EIT GODT PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ FOR ALLE

Transkript

1 EIT GODT PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ FOR ALLE

2 Presentasjon av fagøkta Kvifor treng eleven eit godt psykososialt læringsmiljø? - Litt om lovverket - Litt frå forskinga - Blikk frå skulehelsetenesta - Tverrfagleg samarbeid og program i vg. opplæring - Drømmeskulen - Nærværsteam - Spørsmål og tilbakemeldingar.om der vert tid

3 Kven er vi? - Karoline Hovland, elevmentor og elev Vg2 Mo og Øyrane vgs. - Steffen Fjellestad, elevmentor og elev Vg2 Mo og Øyrane vgs. - Ane Birkeland, Miljøkoordinator Hafstad vgs. - Tove Nedrebø, Miljøkoordinator Mo og Øyrane vgs. - Jan W. Midtbø, koordinator Nærværsteam, Mo og Øyrane vgs.

4 Å prøve og feile Psykologisk førstehjelp

5 Lovverk (noko av ) Helse og omsorg tenesta lov Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmande og førebyggande arbeid i helsestasjon og skulehelsetenesta (IS -1154) ( kjem sannsynleg ny 2017) Opplæringslova 9A: Skulen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø

6 Forsking Kunnskapsenteret for utdanning v/ Terje Manger 14 Det psykososiale læringsmiljøet består av ein rekke faktorar knytt til skulearbeid, skuleklasse og skulen. Det innbefatter samspell mellom lærarane og elevar og samspill mellom elevar. - Psykososiale faktorar påverkar elevanes sjøvbilde, sosiale liv og den totale psykiske og fysiske helsa. - Ein negativ vinkling på psykososialt læringsmiljø tyder at ein betrakter miljøet utifrå belastningar som elevane opplever. Ein retter oppmerksomheten mot dei forhald som gir risiko for svekka trivsel, lite læring og dårlig helse. - Alternativt kan ein velje ein positiv vinkling, retta mot korleis det psykososiale læringsmiljøet skapar utvikling og økte moglegheiter for den einskilde elev. Elevar som byrjar i vgs; S&Fj. 98,2% - Noreg 98% Gjennomføring; S&Fj. 77 % - Noreg 73 (kull 2010) innan 5 år Sluttarar: 2,5% -kull 2014/ 2015 (stor nedgang på få år) Sfj.

7 Frå skulehelsetenesta Alle kommunar som har vidaregåande skule har plikt til å ha skulehelseteneste. Det er alltid helsesøster og skulelege i skulehelsetenesta. Nokon helsestasjonar har og psykolog. Førde Kommune har det. Elevar får time til lege og psykolog via helsesøster som er på skulen. «For det psykososiale miljøet til eleven, så er skulehelsetenesta viktig!! Me er eit låg terskel tilbod som blir mykje brukt. Elevane treng ikkje bestille time til helsesøster, dei kan berre banke på døra» Det er og viktig med bra samarbeid på skulen, m.a. med elevtenesta, god kontakt med rådgivarar, miljøkoordinator og lærarar. Elles folkehelsegruppa, SLT, helseopplysing i alle klassar t.d. VIP, anabole steroider, seksuell helse, smitteførbygging. Me vaksinerar mot smittsam hjernehinnebetennelse og har klamydiadagar kvart år.

8 Samarbeid og program i vgs. TVERRETATLEG: skule, kommune, PPT, NAV, politi, barnevern, psykiatri. PROSJEKT: NAV i skulen, Drømmeskulen, Nærværsteam (ulike 3 årige prosjekt) VIP: (står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse) - Samarbeid skule og helsetenesta - Utøving ved helsesøster og skulepsykolog - Vg1 Tilbakemelding lærar: (Nasjonalt) Har for liten kompetanse/ kunnskap om tema- ønsker å lære meir Tilbakemelding elevar: (Moy) 77% :Klassebesøka gav meg svar på mine uavklart spørsmål om psykiske problem og lidingar (12,3 % hadde ikkje uavklarte spørsmål )

9 94,8%: Viktig at der kjem fagpersonar utanfrå som har kunnskap om PSY. 87,7%: Tykkjer det er bra at lærarane gjennomførar det innleiande arbeid med VIP 39,2%: har bidratt /bidrar til at eg no har lettare for å snakke om psykiske problem (36,2% har ikkje hatt problem 24,6% i liten grad/ ikkje i det heile) 63% : Bidratt/ lettare til å setje ord på følelsane (37% liten grad/ ikkje i det heile) 81,2%: Kunnskap som eg kan ha nytte av i framtida 60,8%: Kunnskap kor eg kan søkje hjelp. Opne svar: Kor eg kan gå vist eg treng å snakke med nokon Normalt å ha blanda følelsar- alle har ein eller anna form for psy.helse Dersom du slit med noko, snakke med nokon i staden for å halde det tilbake Enklare for å be om hjelp- kjenner seg igjen - opplegget var veldig bra

10 Drømmeskulen og Nærværsteam Hensikt: legge til rette for bedre gjennomføring og nærvær i videregående skole gjennom utprøving av to tiltak; Drømmeskolen og Nærværsteam. Begge tiltak er prøvd ut og har vist lovende resultater. Tiltakene er forankret i praksis, og i skolenes utfordringer og behov. Psykiske helseproblemer er en av de viktigste årsakene til at unge dropper ut av videregående skole, blir uføretrygdet som ung, og blir stående utenfor arbeidslivet permanent (Brage og Thune 2015, Berg og Thorbjørnsrud 2009). Skolen er en sentral institusjon i ungdoms liv, og viktig for å skape gode betingelser for en positiv utvikling. Forskning, både nasjonalt og internasjonalt, viser at et godt læringsmiljø bidrar til å fremme deltagelse på skolen, helse, trivsel og sosial utvikling (Durlak et al., 2011).

11 SAMARBEIDSPARTNERE HEMIL-senteret

12 Avdeling / enhet HVEM BIDRAR?

13

14 o o o o o

15

16 Drømmeskulen Sitat / tilbakemelding frå elevar: «Det er godt å høyre om korleis dei andre i klassen har det» «Eg har det bra og har kanskje tenkt litt lite på korleis dei andre har det. Etter denne økta har eg blitt betre kjent med klassen og blitt meir bevist på korleis andre har det.» «Eg er blitt meir observant på andre ute i skulemiljøet, om andre sit aleine og korleis ein kan sjå dei» «Arbeidet er sett i system, eg som kontaktlærar er blitt tryggare i rolla som «miljøskapar» og mentorane si rolle inn i klassen har vore heilt topp.»

17

18 Drømmeskulen Pilotevaluering II av Drømmeskulen , Hemil-senteret, Universitetet i Bergen. Ingrid Holsen, Torill Larsen, Elisabeth Årdal

19 Nærværsteam - Jan W. Midtbø Nærværsteamet rettar seg spesielt mot dei utsatte elevane Gode psykososiale læringsmiljø reduserer fråfall i vidaregande skule. Program for betre gjennomføring i vidaregåande skule. Tiltak og effektevaluering. Tverretatleg samarbeid Nærværsteamet skal fokusere spesielt på: 1. Overgangsarbeid 2. Tidlig intervensjon 3. Være tett på eleven

20 Målsetning Auka fokus og betre rutinar for psykososialt arbeid Skape gode overgangar (til vidaregåande skule) Sikre kritiske overgangar Få ned elevfråværet (fått god hjelp av nytt fråværsreglement) Auka gjennomstrøyming i vg.skule Gje tidleg og god (og koordinert, der det er behov for det), helseoppfølging, og.

21 Endringer fra Relativt enkle omgrep: Omorganisere elevtjenesta (kven er god på hva?) Dele yrkes- og utdanningsrådgivning og sos.ped. rådgivning Møterutinar (kor ofte, kven må vite kva?) Overgangsarbeid (starte tidleg) Informasjon til elevar, føresatte og lærarar Avklare situasjonen for dei som ikkje vil klare seg i vgs. Fra brannslokking til førebyggende arbeid: Auka fokus på elevar psykiske helse Fråværsrutinar: Avklare kven som har ansvar for kva, og når melde inn til førebyggande team «Tett på» Avklare kven som følger opp elevar som slit (Eksemplar på at elevar hadde bedt om hjelp, men blei gløymt)

22 Overgangsarbeid Tiltak: Møter med ungdomsskulane (9./10. trinn): Elevar, føresatte og lærrarar Orientere om videregåande skule vekke dei opp Orientere om alternativer til ordinær videregåande skole Innby til kontakt med elevar føresatte Selektive og indikative tiltak: Overgangsmøter om gråsone-elevar Legge ein konkret plan for desse Samarbeid med skulehelsetjenesta i grunnskulen om elevar som mottar helseoppfølging Obs: Fravær og skuleresultater Ta ut lister over nye elever i høve grunnskolepoeng før skulestart (Vigo) Kva skal / kan vi gjere med denne informasjonen? Dette har vært viktig for å identifisere potensielle fråfallskandidater, og redusere feilval

23 Informasjon til i klassene ved oppstart Nærværsteamet presenterar seg for elevane (Vg1) Gjennomføre dette tidleg gå rundt i klassane Informere om teieplikt Oppfordre elevar (og lærarar) til å ta kontakt Presentere teamet for skulens tilsatte Presentere hva vi vil, og kvifor er det viktig Være synleg Dette har vært særs viktig for redusere terskelen for å ta kontakt

24 KIDSCREEN (helsesøstertjenesta) Kidscreen i alle Vg1-klassane Være til stades under innfylling av skjemaet Summere og kalle inn til samtaler Avklare lkor «kritisk» grense settast Kven gjennomfører samtalane? avklare videre oppfølgingsbehov Dette har vært særs viktig for å identifisere elever som slit med psykiske helseproblem (har avdekka alvorlege tilfelle)

25 Sammenfatning Kidscreen Oversikt over VG1 (trivsel og helsetilstand) Fanger opp dem som aldri har snakket med noen om sin situasjon Kommer tidlig inn Helsesøstersamtale blir ufarliggjort Bidrar til økt bruk av helsesøstertjenesten Bidrar til økt gjennomføring?

26 Oppsummering Viktig med tverrfagleg samarbeid Bruke elevane som ressurs Forankring i leiing på skulen Samarbeid sett i system.. Utfyllande informasjon og aktivitet finn ein på heimesidene til skulane: Mo og Øyrane vgs. Hafstad vgs.

27 R-elev = ressurselev / den beste utgåva av seg sjølv Spørsmål og tilbakemeldingar.