MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det orientering om papirløs møter ved Eivind Jahren. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/197 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 2/12 12/169 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 3/12 12/135 DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJONEN 4/12 12/141 HAUGALANDSLØFTET - REGIONALT KOMPETANSEHEVINGS- PROSJEKT MED FOKUS PÅ BARN OG UNGE SIN RETT TIL TILPASSET OPPLÆRING 5/12 12/198 SØKNAD OM FORLENGELSE AV KOMMUNAL GARANTI 6/12 12/50 GJENVINNING AV ALUMINIUM OG ALUMINIUMOKSID FRA SALTSLAGGDEPONI PÅ STORØY - MERKNADER TIL HØRING

2 7/12 12/199 NY SKOLETOMT - SONE 2 8/12 12/188 REFERATLISTA 9/12 12/202 EVENTUELT Karmøy rådhus, Aase Simonsen (s) ordfører. Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 1/12 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/197 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/12 Formannskapet Forslag 1 - Mersalg av alkoholfritt øl - Sandslett (KrF) Forslag 2 Nasjonalt senter for kultur og industrihistorien i Visnesområdet - Skeie (Sp) Forslag 3 Styrking av allmennhetens bruk av arealer i strandsonen - Hagland (FrP)

4 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 - Mersalg av alkoholfritt øl - Sandslett (KrF) Forslag for å fremme mersalg av alkoholfritt øl i Karmøy Kommunestyret henstilles til å oppfordre til og om mulig legge føringer på at utsalgsstedene må ha minimum et kjøleskap med alkoholfritt øl, som en prøveordning. Forslag 2 Nasjonalt senter for kultur og industrihistorien i Visnesområdet - Skeie (Sp) Karmøy kommune ønsker å sikre de lokale, nasjonale og internasjonale kulturhistoriske verdiene i Visnesområdet. Rådmannen skal ta initiativ til å etablere et bredest mulig samarbeid mellom det offentlige, fagbevegelsen, næringslivet og eventuelt frivillige organisasjoner om dette. Målet må være at det på sikt blir etablert et nasjonalt senter for kultur og industrihistorie i Visnesområdet. Skeies forslag oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. Forslag 3 Styrking av allmennhetens bruk av arealer i strandsonen - Hagland (FrP) Karmøy kommunestyre ber om at det igangsettes en kartlegging av arealer, fortrinnsvis i strandsonen, som er egnet for offentlig oppkjøp. Hensikten med et slikt oppkjøp er å styrke allmennhetens bruk av områdene til friluftsliv. Hvis egnede arealer finnes og oppkjøp blir aktuelt, søkes Miljøverndepartementet om midler til tiltaket. Side 4 av 29

5 Sak 2/12 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/169 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/12 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar forslaget til nytt finansreglement for Karmøy kommune i tråd med vedlegget til denne saken.

6 SAKSFRAMSTILLING I henhold til LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 om finansforvaltning og FOR nr 635: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal kommunestyret gjøre vedtak om nytt finansreglement i hver kommunestyreperiode. Formålet med finansreglementet er å sikre at kommunen forvalter sine finansielle midler på en slik måte at tilfredsstillende avkastning oppnås uten å ta vesentlig finansiell risiko. Videre skal reglementet sørge for at det oppnås betryggende betingelser for gjeldsporteføljen. Rådmannens kommentarer Vedlagte utkast til nytt finansreglement for Karmøy kommune vil erstatte gjeldende reglement datert , som ble vedtatt av kommunestyret i sak 41/08. Det er gjort noen redaksjonelle endringer i inndeling og tekst, men mye av innholdet er ellers likt fra finansreglementet fra Nytt finansreglement er gjort mer leservennlig og det er tatt ut enkelte plasseringsmuligheter i finansmarkedet som ikke benyttes. Som tillegg er det tatt inn følgende nye punkter: - vektet risiko vedrørende plassering av midler (pkt 13) - hovedbankavtale (pkt 15) - bruk av avkastningsreferanser (pkt 17) - kommentar om langsiktig finansiell aktiva (pkt 18) - Kontrollrutiner for finansforvaltningen (pkt 22) Disse tilleggene er gjort for å sikre løpende kontroll og god rapportering til kommunestyret hvert tertial. Viktige nøkkeltall i finansreglementet er følgende: Under pkt 13: Plasseringer i finansmarkedet skal ha en vektet risiko på maksimalt 4,0 på en skala fra 1 til 10 hvor 1 er lavest mulig risiko og 10 er høyeste risiko. Under pkt 14 B: Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlet låneportefølje. Under pkt 14 C: Lån med forfall inntil ett år fram i tid skal maksimalt utgjøre 40 % av den samlede låneporteføljen. Under pkt 14 D: Lån med flytende rente skal maksimalt utgjøre 70 % av låneporteføljen. Under pkt 16: Inntil 25 % av overskuddlikviditeten kan plasseres i aksjefond. Under pkt 22: Ved sviktende avkastning under 50 % av periodisert forventning i tre påfølgende måneder skal det gis ekstraordinær melding til kommunestyret. Rådmannens konklusjon Rådmannen anser vedlagte utkast til nytt finansreglement for Karmøy kommune som et godt styringsdokument for å sikre kommunens finansielle verdier og låneportefølje. Samtidig vil tertialvise rapporter med bakgrunn i reglementet gi kommunestyret god finansiell informasjon om den løpende utviklingen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 6 av 29

7 Sak 3/12 DETALJERT BUDSJETT SENTRALADMINISTRASJONEN Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/135 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/12 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar rådmannens vedlagte forslag til detaljert budsjett 2012 for sentraladministrasjonen.

8 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I tråd med etablert prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy kommune, skal formannskapet vedta en nærmere detaljering av budsjettet for sentraladministrasjonens budsjettområde. Det detaljerte budsjettet omfatter kun driftsbudsjettet, da investeringsbudsjettet er vedtatt på detaljert nivå i kommunestyret. Kommunestyret vedtok 17. desember budsjett- og økonomiplan Endringene der er innarbeidet i rådmannens forslag til detaljert budsjett. Ett av tiltakene var Innsparingskrav formannskapet, på kroner. Det ble spesifisert at innsparingen skulle skje i sektor 1 administrasjon, og formannskapet er gitt fullmakt til å fordele innsparingskravet innenfor sine områder, jf. punkt 27 og 28 i budsjettvedtaket. Rådmannens kommentar I det vedlagte dokumentet er det gitt en beskrivelse av budsjett 2011 for sentraladministrasjonen, samt en ren talldel med det formelle forslaget til budsjettvedtak for sentraladministrasjonen. Dokumentet er sortert etter budsjettansvar/avdeling, deretter på funksjon/tjeneste. I talldelen er det også spesifisert på gruppeart (type utgifter/inntekter). I utgangspunktet er budsjettet videreført på samme aktivitetsnivå som i 2010, justert for pris- og lønnsvekst. Det lå imidlertid noe innstramming inne i rådmannens budsjettforslag, ved at det mange steder ikke er gitt kompensasjon for prisstigning, samt reduksjon i kontorutgiftene på rådhuset. Rådmannen vil vise til at det i rådmannens forslag var satt av midler til en konkret stilling, til sammen kroner, inkl. sosiale utgifter. I kommunestyrets vedtak ble disse midlene overført til formannskapets disposisjonspost. Rådmannen anser at det ikke lenger er behov for disse midlene, da det er funnet andre måter å ivareta denne saken på. På denne bakgrunn foreslås det at innsparingskravet på sektor 1 tas fra de frigjorte midlene knyttet til formannskapets disposisjonspost. Rådmannens konklusjon: Karmøy formannskap vedtar rådmannens vedlagte forslag til detaljert budsjett 2012 for sentraladministrasjonen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 29

9 Sak 4/12 HAUGALANDSLØFTET - REGIONALT KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKT MED FOKUS PÅ BARN OG UNGE SIN RETT TIL TILPASSET OPPLÆRING Saksbehandler: Gyda Auestad Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 12/141 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/12 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at Karmøy kommune deltar i det regionale kompetansehevingsprosjektet Haugalandsløftet, slik det er skissert i foreliggende planer.

10 Saksutredning 1. Bakgrunn I de siste årene har antallet elever som får spesialundervisning i skolen steget kraftig. I fikk 8.9 % av elevene i Karmøy spesialundervisning. For 5 år siden var tilsvarende tall rundt 5 %. Denne utviklingen er ikke enestående for Karmøy. Alle kommunene på Haugalandet har en felles utfordring med en høy andel barn og unge som trenger spesialundervisning for å sikre retten til tilpasset opplæring. Den samme tendensen er også gjeldende på nasjonalt nivå, men prosentdelen for Haugalandskommunene er høyere enn landsgjennomsnittet. I praksis betyr dette at spesialundervisningen nå binder opp vesentlige mengder ressurser både i barnehage og skole, og PPT må på sin side bruke store deler av sin kapasitet til sakkyndig utredning fremfor proaktivt arbeid sammen med barnehager og skoler. Oppvekst- og kultursjefen i Karmøy opprettet høsten 2010 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å se nærmere på tiltak som kunne iverksettes for å redusere behovet for spesialundervisning for elevene i Karmøy. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter fra administrasjonen i oppvekst- og kulturetaten, PPT og fra skole. Målet med arbeidet var å finne gode tiltak som kan medvirke til at flere av elevene får et forsvarlig opplæringstilbud innenfor den ordinære undervisningen. Arbeidsgruppen har lagt fram forslag til tiltak på ulike nivå, og har utarbeidet nye prosedyrer og rutiner knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. De nye prosedyrene er nå tatt i bruk ved alle skolene. Dette arbeidet som allerede er i gang i vår kommune vil passe fint inn i Haugalandsløftet, og kan på mange måter ses på som et viktig grunnlag for det videre arbeidet for å nå prosjektets målsetninger. Tysvær kommune er initiativtaker til Haugalandsløftet. De ønsket å sette fokus på økningen i spesialundervisning og inviterte det statlige pedagogiske støttesystemet (Statped Vest) til å bidra i et prosjekt. Statped Vest representerer høy kompetanse på denne type utviklingsarbeid. De var positive til prosjekttankene, men stilte krav om at prosjektet måtte forankres i regionen. Ideen ble dermed presentert for nabokommunene og interessen for prosjektet var stor. I januar 2011 ble det etablert en interkommunal arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gjennomføre et forarbeid til prosjektet. 2. Prosjektet Haugalandsløftet er planlagt som et regionalt kompetansehevingsprosjekt med fokus på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring i barnehage og skole. Deltakerkommunene er Utsira, Haugesund, Bokn, Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Suldal, Sauda og Karmøy. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Statped Vest og Høgskolen Stord/Haugesund. Fonnamodellen til Helse Fonna er også involvert i prosjektet og har øremerket en 50 % stilling til arbeid knyttet til Haugalandsløftet. Høsten 2011 ble det opprettet et samarbeid mellom Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), Høgskolen i Hedmark og Haugalandsløftet. SePU har gjennom flere år fulgt en rekke barnehager og skoler i Danmark, og har dermed erfaring og kompetanse på barns utvikling i utdanningsløpet. SePU er i gang med et forsknings- og utviklingsprosjekt som blant annet har som målsetning å videreutvikle lærerens autoritet gjennom å øke kompetansen i å lede klasser og undervisningsforløp. Forskning viser at læreren er en viktig faktor for å øke elevenes læringsutbytte. Side 10 av 29

11 Det gjelder spesielt lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp, lærerens relasjoner til elevene og faglige kompetanse. Og det er i første rekke på dette feltet at Haugalandsløftet ønsker å benytte den kompetansen som SePU representerer. I tillegg kan SePU bistå med følgeforskning, slik at det gis tilbakemeldinger på utviklingen i prosjektet., både underveis og i etterkant. Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er ansvarlig for SePU sitt arbeid. Et av hovedmålene med Haugalandsløftet er å øke graden av tilpasning, slik at flere barn kan få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen. Det er et mål å binde sammen spesialpedagogikk og allmennpedagogikk på en slik måte at opplæringen blir preget av mangfold og toleranse, slik at andelen av barn og unge med enkeltvedtak om spesialundervisning reduseres. Dette krever en flerfaglig og tverrfaglig helhetstenkning. En viktig faktor i dette arbeidet er prosjektets fokus på barnehagen. Ved å øke kompetansen og iverksette tiltak allerede i barnehagen, tar en tidlig innsats og tidlig hjelp på alvor, og kan på et tidligere stadium gi et barn den støtten som kan være tilstrekkelig for at det bedre skal kunne mestre utfordringer i skolen. For å nå de målene som er satt i prosjektet, er det sentralt å ha samarbeid med høyskolen. Det er viktig at de som jobber i barnehager og skoler får etter- og videreutdanning som er tilpasset regionens behov. Ulike regioner har ulik kompetanse, og det er derfor viktig for prosjektet å få til en best mulig samhandling med Statped Vest og utdanningsinstitusjonene i regionen. Statped Vest og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) ble kontaktet tidlig i prosessen. HSH har også vært representert i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa la i juni 2011 fram et forprosjekt for rådmennene i de 10 aktuelle kommunene, og rådmennene har gått sammen om å ta prosessen videre. Planen videre er at det skal tilsettes en prosjektleder som vil få ansvar for å drifte prosjektet interkommunalt. Kommunene på Haugalandet har god erfaring i interkommunalt samarbeid, og har blant annet hatt flere store kompetansehevingsprosjekt sammen innen oppvekstsektoren. Lederne for barnehage, skole og PPT har etablert nettverksgrupper som har et offensivt samarbeid for å bedre praksis, og en ser på problematikken vedrørende stigningen i spesialundervisningen som et systemproblem, ikke et problem knytt til enkeltbarn. 3. Målsettinger for prosjektet Det er sett opp følgende mål for prosjektet: Bedring av læringsmiljø og læringsutbytte gjennom o Rett kompetanse o Rett organisering o Evne til å legge til rette et læringsmiljø som er tilpasset det enkelte barn sitt behov Utvikling av barnehagen, skolen og hjelpeapparatet som en helhet Strategisk bruk av kompetanse som organisasjonen allerede har Kompetansebehov og planlegging for skoler og barnehager Utviklingsarbeidet skal vise igjen i barnehagen og i skolen Målet er å arbeide mer proaktivt og å frigjøre ressurser som i dag er bundet opp med enkeltvedtak til å styrke grunnopplæringen i skoler og barnehager. Side 11 av 29

12 4. Framdriftsplan Fase 1 (2011) Fase 1 er gjennomført våren Arbeidsgruppa med representanter frå Statped Vest og Høgskulen Stord/Haugesund har utarbeidet ei prosjektskisse. I tillegg har alle barnehagene gjennomført en felles ståstedsanalyse, og alle skolene har kartlagt kompetansen innenfor spesialundervisning, både hvor stor del av undervisninga som skjer av lærere med spesialutdanning, og hvor stor del av lærerne som har slik utdanning. Fase 2 ( ) I denne fasen vil etablering av prosjektledelse og endelig fastsetting av mål stå sentralt. Tysvær kommune blir arbeidsgiver for prosjektleder, og kontoret blir i Aksdal. I tillegg må alle kommuner, HSH og Statped Vest forpliktes. En vil sette fokus på endring og forbedring av praksis ved erfaringsutveksling, veiledning og forelesninger. Ved oppstart av denne fasen skal prosjektleder være tilsatt, det skal lages endelig framdriftsplan og en må sikre nødvendig økonomi. Fase 3 ( ) Dette er den operative fasen i prosjektet. Den vil foregå fra 2012 til Kompetanseheving gjennom tilbud om videreutdanning og etterutdanning, samhandlingsrutiner mellom skole, barnehage og PPT og forbedringstiltak vil være sentrale moment og virkemiddel i dette arbeidet. Resultat av kartleggingen (ståsted og kompetanse i barnehage og skole) i første fase vil være styrende for innholdet i denne perioden. Fase 4 (2017) Denne fasen vil i all hovedsak dreie seg om evaluering og sluttrapportering. 5. Organisering Styringsgruppe for prosjektet vil være rådmennene i kommunene sammen med 1-2 representanter fra Statped Vest, samt samhandlingssjefen ved Helse Fonna. Styringsgruppa vil ha et arbeidsutvalg bestående av rådmennene i Tysvær, Karmøy og Haugesund, samt én representant fra Statped Vest. Det er oppnevnt ei interkommunal prosjektgruppe som får ansvar for å drifte selve prosjektet. Prosjektgruppa vil bli ledet av prosjektleder i 100 % stilling. Det vil bli etablert kontor for prosjektleder i Tysvær rådhus. Tysvær kommune påtar seg arbeidsgiveransvar for prosjektleder i prosjektperioden. I hver deltakerkommune vil det være ei prosjektgruppe med representanter frå HSH og Statped Vest. Videre vil sentrale personer i den administrative ledelsen i kommunen delta i den lokale prosjektgruppa. Arbeidsgruppa har vært i kontakt med aktuelle foreldreorganisasjoner. Foreldreutvalget for grunnopplæringa (FUG) har fulgt arbeidet i fase 1. I tillegg er ADHD-foreningen og Dysleksiforbundet koplet på i prosjektet. FUG vil representere foreldrene i den interkommunale Side 12 av 29

13 prosjektgruppa, mens representanter fra kommunalt FAU vil sitte i de kommunale prosjektgruppene. Tilsatte vil være representert via Utdanningsforbundet, både interkommunalt og kommunalt. 6. Økonomi Budsjett for prosjektet er som følger: Lønn og sosiale utgifter prosjektleder kr ,- Kontor hold kr ,- Kurs/konferanse kr ,- Reiser/skyss kr ,- Merkantil hjelp kr ,- IKT/telefoni kr ,- Andel felleskostnader kr ,- Sum kr ,- Totalsummen gjelder for et helt kalenderår, og må lønns- og prisreguleres. Statped Vest vil finansiere deler av prosjektlederstillingen med kr i 2012 og inntil kr i 2013, og vil etter evalueringer i slutten av 2013 vurdere å forlenge delfinansieringen i to nye år. Fylkesmannen har bevilget kr ,- til prosjektet for 2011, og det vil bli søkt om videre tilskudd Tabell: Stipulerte felleskostnader gjennom hele prosjektperioden Lønn Kurs/konferanse Reiseutgifter Kontorkostnader IKT/telefoni Merkantil hjelp Andel felleskostnader Sum Bidrag Statped Vest Bidrag FMR Deltakarkommunene I tabellen er det kun tatt med sikker ekstern finansiering i 2011 med kr ,- fra Statped Vest og kr ,- fra Fylkesmannen i Rogaland. Videre er det tatt med sikker medfinansiering fra Statped Vest med kr ,- i 2012 og kr ,- i Fra 2014 er det foreløpig ikke på plass sikker ekstern finansiering, men det blir arbeidet videre med dette. Tabellen viser at deltakerkommunene må garantere for en netto felleskostnad på kr ,- i 2011 og kr ,- i 2012, med mulig økning til ,- i 2013 og kr ,- fra Side 13 av 29

14 Deltakerkommunene sine netto felleskostnader blir, etter ei samla vurdering, 30 % foreslått fordelt likt mellom kommunene og 70 % etter innbyggertall. Tabellen nedenfor viser foreslått kostnadsfordeling mellom deltakerkommunene i 2012: Tabell: Fordeling av felleskostnader på deltakerkommunene (maks. totalkostnad 2012: kr ,-) Kommune: Antall innbyggere: 30 % av utgiftene likt fordelt 70 % fordelt etter innbyggertall Betaling for 2012 Bokn Etne Haugesund Karmøy Sauda Suldal Sveio Tysvær Utsira Vindafjord Til sammen Kostnadene for Karmøy kommune for 2012 tas innenfor oppvekst- og kuturetatens budsjett. Perioden ses i budsjettsammenheng. Andre utgifter til prosjektet blir fordelt mellom kommunene etter fordelingsnøkkel. Eventuelle utgifter som ikke er budsjettert blir tatt opp i møte med styringsgruppa. Inntekter fra arrangementer, tilskudd fra Statped Vest og andre tatt inn i regnskapet og evt. overskudd etter prosjektperiode blir fordelt til kommunene etter fordelingsnøkkel. 7. Rådmannens vurdering Rådmannen ser Haugalandsløftet som et svært viktig prosjekt, da en i de senere årene har registrert en betydelig økning i tallet på elever som får vedtak om spesialundervisning. Dette binder opp store ressurser i kommunene samtidig som PPT må bruke mye tid på sakkyndig arbeid, i stedet for å arbeide proaktivt i barnehage og skole. Karmøy var allerede i gang med å utarbeide og iverksette tiltak knyttet til problemstillingen da Haugalandsløftet ble etablert som prosjekt. Målsettingen for kommunens påbegynte arbeid og Haugalandsløftet er sammenfallende. Gjennom et interkommunalt samarbeid hvor både HSH og Statped Vest er sentrale, kan en iverksette og skreddersy tiltak på ulike nivå for å nå målsettingen om å gjøre barnehage og skole bedre i stand til å løse utfordringene de står ovenfor. Gjennom dette Side 14 av 29

15 prosjektet, hvor mange instanser arbeider mot en felles målsetning, må en kunne forvente et bedre læringsutbytte for mange elever og en reduksjon i antall elever som har behov for spesialundervisning for å ha et forsvarlig utbytte opplæringen. Det er spesielt positivt at høyskolemiljøet og Statped Vest involverer seg så tydelig i Haugalandsløftet. Den sterke involveringen vil også øke sannsynligheten for gode etterutdanningstilbud som er målrettet mot kommunenes behov. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 29

16 Sak 5/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV KOMMUNAL GARANTI Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 12/198 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/12 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune garanterer ved simpel kausjon for lån på opptil kr ,- til Karmøy golfklubb. Garantien erstatter tidligere garantier gitt i kommunestyrevedtak 79/01, 20/02 og 105/03. Garantien gjelder lånets hovedstol maksimum kr ,- og kommunens maksimale garantiansvar kan således ikke overstige kr ,- Nedbetalingstiden for lånet er på maksimum 15 år. Garantien nedtrappes i takt med nedbetalingsplanen for lånet.

17 SAKSFRAMSTILLING Karmøy golfklubb har fremmet søknad om å forlenge løpetid for kommunal garanti på gjeldende lån til 15 år, i tillegg til at klubben ønsker å refinansiere sine tre eksisterende lån til et lån. Søknaden fra styret støttes av et enstemmig ekstraordinært årsmøte Karmøy kommune har tidligere gitt tre garantier ovenfor Karmøy golfklubb i kommunestyrevedtak 79/01, 20/02 og 105/03 med et garantiansvar begrenset til kr ,- med maksimal løpetid 15 år. Karmøy golfklubb har i tråd med forutsetningene gitt i garantiene prioritert nedbetaling av gjeld. Per er den resterende gjelden redusert til ca. kr ,- Den kraftige nedbetalingen av gjeld har medført at klubben ikke har kunne satse tilstrekkelig på drift og vedlikehold av anlegget. Det vesentlige av disponible midler i klubben har gått til dekning av renter og avdrag. Dette har vært nødvendig for å få kontroll på gjeldsbelastingen og for å følge de krevende betingelse gitt for kommunal garanti. Det kraftige fokuset på reduksjon av gjeld har medført at driften og vedlikehold av anlegg har blitt utført på dugnad eller av innleid personell uten nødvendig kompetanse på drift av golfanlegg. Med den gode tilbudet det er på golfanlegg i vårt distrikt står klubben i fare for å ikke være attraktiv nok for medlemmene og heller ikke kunne klare å tiltrekke seg nye medlemmer. Klubben ser det derfor som nødvendig for å sikre klubbens videre fremtid at en større del av klubbens ressurser brukes på å skape et godt anlegg. Dette vil på sikt både sikre inntekter fra klubbens nåværende medlemmer og også kunne gjøre klubben attraktiv for nye medlemmer. For å få dette til ønsker Karmøy golfklubben å samle dagens tre eksisterende lån i et lån. Dette gjennom å oppta et nytt lån på kr ,- med løpetid på 15 år. En forutsetning er at det gis kommunal garanti. Da den siste kommunale garanti ble gitt i 2003 var Karmøy golfklubb i en prekær økonomisk situasjon med dårlig likviditet. Klubben sto i en reel fare for å bli nedlagt. Det var klart at klubben måtte gjennom en omlegging der harde økonomiske prioriteringen måtte gjennomføres. Klubben har de siste 8 årene gjennomført disse etter planen. 36 % av alle inntekter har i perioden gått til betaling av renter og avdrag. Karmøy golfklubb har selv sett at dette har vært nødvendig, men det har gått utover kvaliteten på anlegget. For at klubben skal være tilstrekkelig attraktiv for sine medlemmer ser de det som helt avgjørende at det nå må satses i større grad på anlegg. Uten inntektene fra medlemmene kan heller ikke den resterende gjelden betjenes. Ved en forlengelse av løpetiden fra de gjenstående 7 årene til 15 år vil andelen av de årlige totalkostnadene brukt til renter og avdrag reduseres til ca 14 % forutsatt en stabil omsetning. Dette vil frigjøre totalt kr ,- til mer satsing på vedlikehold av anlegg. Side 17 av 29

18 Rådmannens kommentarer og konklusjon: Karmøy golfklubb har de siste årene vært gjennom en økonomisk hestekur. Klubben viser at de har tatt ansvar for den økonomiske situasjonen de var havnet opp i. Gjennom en sterk dugnadsinnsats fra medlemmer og ikke minst styrene har det fått redusert klubbens gjeld til et håndterlig nivå. Rådmannen ser behovet for at klubben nå må ha et sterkere fokus på å gi et attraktivt tilbud til sine medlemmer for å sikre nødvendige inntekter. Det er positivt at klubbens styre tar disse grepene før eventuelle likviditetsmessige problemer oppstår. Kommunens risiko vil ikke bli større med hensyn til størrelsen på den økonomiske garantien. Løpetiden vil bli lenger, men et kvalitetsmessig bedre anlegg vil i større grad sikre inntektene til klubben. Rådmannen støtter de vurderingene styret her har gjort og mener at dette er gunstige grep for å sikre klubben en langsiktig god utvikling. Det anbefales på den bakgrunn at løpetid på kommunal garanti forlenges. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 18 av 29

19 Sak 6/12 GJENVINNING AV ALUMINIUM OG ALUMINIUMOKSID FRA SALTSLAGGDEPONI PÅ STORØY MERKNADER TIL HØRING Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 12/50 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/12 Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet viser til henvendelse fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) datert og kan med dette opplyse følgende: 1. I henhold til kommuneplanen er området hvor deponiet ligger avsatt til industri, lager og kontor. Området inngår i stadfestet reguleringsplan, plan 459 Reguleringsplan for Storøy, der deponiet er regulert til område for saltkakedeponi/ byggeområde for industri. Et planforslag for etablering av to stk vindmøller er under behandling. Grunnet innsigelse ligger planforslaget for tiden hos Miljøverndepartementet for avgjørelse. 2. Formannskapet stiller seg positiv til at HAB Construction AS får tillatelse til gjenvinning av saltslagget på Storøy, samt mellomlagring av aluminiumoksid i henhold til søknad. Formannskapet viser til sin forrige uttalelse, i møte den , til tilnærmet samme utslippstillatelse. I forhold til deponering vurderes gjenvinning til å være det beste alternativet både for natur og nærmiljø. 3. Formannskapet legger til grunn at berørte myndigheter bidrar til at eventuelle støy-, lukt- og støvproblemer grunnet virksomheten blir til minst mulig ulempe for natur og beboere i nærområdet. Når det gjelder utslipp til sjø bør krav til strømningsanalyse vurderes med hensyn til skjellsandforekomstene i området.

20 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: HAB Construction AS har søkt klima- og forurensningsdirektoratet om tillatelse til gjenvinning av aluminium og aluminiumsoksid fra saltslaggdeponiet på Storøy. Søknaden omfatter hele deponiet. Deponiet på Storøy består pr i dag av tonn slagg. Antatt prosessert mengde vil være ca tonn saltslagg og filterstøv hvert år, der gjenvinningsanlegget skal driftes over en 5 års periode. Det søkes videre om å mellomlagre tonn ferdig gjenvunnet aluminiumsoksid, før utskiping til kunde. Gjenvinningsanlegget vil bli prosjektert til å ta imot mer enn tonn pr år. Dette vil åpne for å ta imot nyprodusert saltslagg i fremtiden. Bedriften presiserer at de pr i dag ikke har planer om å ta imot nyprodusert saltslagg til Storøyanlegget. Dersom dette blir aktuelt i fremtiden, forutsettes ny søknad til Klif om mellomlagring av masser. Areal for gjenvinningsanlegget er tenkt ryddet på den nordre enden av deponiområdet. Klima - og forurensingstilsynet (Klif) har bedt Karmøy kommune om uttalelse til søknaden, hvor blant annet opplysninger om kommuneplan, reguleringsplan, naboforhold, helse og miljø, resipientforhold, luftkvalitet, forekomst av sårbare dyre og plantearter, andre planlagte aktiviteter i området, og annet som kommunen måtte finne interessant for saken. Videre bes kommunen vurdere krav til påslipp på offentlig nett, dersom slikt påslipp er aktuelt. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Harsco Metals Norway AS (Harsco) har tidligere søkt Klif om tillatelse til gjenvinning av aluminium og aluminiumoksid fra deponiet, samt mellomlagring av nytt saltslagg. Klif gav tillatelse etter forurensingsloven til gjenvinning av saltslagg og lagring av nyprodusert saltslagg den Da Harsco ikke tok i bruk tillatelsen, fattet Klif vedtak om å trekke tillatelsen tilbake i brev av Området består i dag som et rent massedeponi, da gjenvinningsprosessen enda ikke er kommet i gang. HAB Construction AS ønsker nå å kjøpe deponiet av nåværende eier Harsco, og starte opp med gjenvinning av saltslagget. Gjenvinningsprosessen vil i all hovedsak foregå etter de samme prinsipper som Harsco søkte om i Den viktigste endringen er at all masse nå skal vaskes i et vaskeanlegg utendørs etter nedknusing og fjerning av stor aluminiumsklump. Ved å vaske all masse oppnås en mer effektiv produksjon og et bedre sluttresultat. Gjenvunnet aluminiumoksid vil bli skipet ut på båt eller lekter via kai på Storøy. Dermed vil belastningen på det lokale vegnettet ut til Storøy begrenses. Saltslaggdeponiet inneholder 3-5 % aluminium, og resten en blanding av aluminiumsoksid og salt. Side 20 av 29

21 Saltslagget vil bli knust og aluminium vil bli fraskilt i en tørr renseprosess. Deretter vil salt bli utskilt fra aluminiumsoksidet ved utvasking av sjøvann. Vannet vil bli renset og deretter ledet til sjøen via et sedimenteringsbasseng. Konsulentutredninger konkluderer med at utslippet ikke vil medføre skade på det marine liv. Ved uttak av deponerte masser vil det bli frigitt ammoniakk og mindre mengder av fosfin og arsin, men risikoen for luktsjenanse i nabolaget antas å være meget lav. I følge søknaden er det heller ikke forventet støyproblemer. Saksbehandling: Det har tidligere vært gitt utslippstillatelse til gjenvinning av det nå omsøkte saltslagget. Formannskapet fattet i møte den følgende uttalelse i saken: Karmøy kommune sender følgende merknader til søknaden: 1. Formannskapet stiller seg positiv til at MultiServ Norway AS får tillatelse til gjenvinning av saltslagg samt mellomlagring av nyprodusert saltslagg i henhold til søknad. 2 Gjenvinning i forhold til deponering, vil i henhold til rapporter og analyser fra AnalyCen/Bioforsk miljømessig være det beste alternativet. Gjenvinningsgraden er høy og utslipp av ammoniakk både til luft og vann reduseres betydelig. Det vil imidlertid føre til en forhøyet utslippsmengde av tungmetallet kobber under selve gjenvinningsprosessen. Den totale utslippsmengden sett over tid vil likevel være større ved deponering. Rapporten fra AnalyCen konkluderer med at utslippet av tungmetaller under gjenvinning ikke kan skade det marine liv, eller gi konsentrasjoner i sjøen som overskrider SFT`s normverdier for god vannkvalitet. 3. I henhold til kommuneplanen er området hvor bedriften og deponiet ligger avsatt til industri, lager og kontor. Området er regulert. Oppstart av planlagt gjenvinning vil ikke være konfliktfylt i forhold til gjeldene planbestemmelser. En ny reguleringsplan for opprettelse av en vindmøllepark i samme område er under utarbeiding. Omsøkt tiltak vil ikke komme i konflikt med reguleringsplanen som er under utarbeidelse. Det vil ikke bli endringer i bygningsmasse som følge av gjenvinningen. 4. Med hensyn på naboforhold og nærmiljø: Støy: I henhold til Det Norske Veritas sin rapport er nærmeste nabo så langt vekke fra området at støy ikke vil være forstyrrende. Støv: Prosessen med gjenvinning vil foregå innendørs og dermed ikke være til sjenanse for det ytre miljø. Luktplager: Med utgangspunkt i Det Norske Veritas sin rapport, som vurderer utslippskonsentrasjoner og avstand til naboer, er det lite sansynlig at det vil oppstå luktplager for naboer til anlegget. Side 21 av 29

22 Trafikk: Transporten med innkommende slagg vil pågå som før. Transporten i forbindelse med bygging av gjenvinningsanlegg vil skje sjøveien via egen kai, det samme gjelder transporten av ferdige produkter. Gjenvinning vil ikke øke trafikkbelastningen i nærområdet. 5. Fremtidige og nåværende interesser knyttet til området eller resipienten: Karmøy kommune vurderer gjenvinning som en betydelig bedre løsning både for nærmiljø og miljøverninteresser generelt, i forhold til alternativt å deponere avfallet. I henhold til de overvåkingsrutiner som er beskrevet i søknaden vurderer Karmøy kommune det slik at både miljøverninteresser og nærmiljøinteresser er ivaretatt. Vurdering: Planstatus: Kommuneplanen viser arealet til industri. Reguleringsplan: Plan 459 Storøy. Regulert til blandet formål industri/deponi(saltkake). Planforslag Reguleringsendring vindkraftverk på Storøy. Planen ligger for tiden hos Miljøverndepartementet for stadfesting (innsigelse fra Haugesund kommune). Støv / Lukt / Støy: Tidligere utslippstillatelse var basert på at gjenvinningsprosessen skulle skje innendørs. Foreliggende søknad er basert på at hele gjenvinningsprosessen skal skje utendørs. Da det dannes gasser i form av ammoniakk, fosfin og arsin ved graving i massene (og i kontakt med vann), vil tiltaket generere lukt og støv. Videre vil knusing av massene generere støy og støv. Massene på Storøy er imidlertid mykere enn stein, i tillegg opplyses det anvendelse av støysvake maskiner i knuseprosessen. Når det gjelder støv består massene av % salt. Da det er salt som anvendes som støvdempende middel, vil støvdannelsen være mindre sammenlignet med ordinær steinknusing. Avstand til nabobebyggelse på Osnes er ca 1 km. Vibrandsøy er et viktig friluftsområde i Haugesund, og ligger i en avstand på ca 600 m på østsiden av deponiet. Rådmannen legger med dette til grunn at berørte myndigheter bidrar til at eventuelle støy-, lukt- og støvproblemer grunnet virksomheten ved HAB Construction AS blir til minst mulig ulempe for natur og beboere i nærområdet. Dette på bakgrunn av aktiviteten skal skje utendørs. Spesielt antas dette å være mest fremtredende etter nedbørsperioder og vindstille dager. Bedriften oppgir at det er utarbeidet et forslag til måle - og kontrollprogram som beskriver hvordan utslipp til sjø og luft vil bli målt. Kommunen har vært i kontakt med bedriften som opplyser at det tidligere var klager på utslipp fra området, men at dette var relatert til prosessrøyk fra smelteverket på Storøy. Smelteverket som tidligere produserte tonn slagg i året ble imidlertid nedlagt i januar Det har ikke vært klager på selve deponiet og i følge bedriften skal gjenvinningen ikke generere mer lukt enn det som kommer fra deponiet pr i dag. Trafikk: Bedriften opplyser at de ikke foreløpig har planer om å ta imot nyprodusert saltslagg. Tiltaket vil dermed foreløpig ikke generere tungtrafikk på Storasundsvegen ut til Storøy. Side 22 av 29

23 Biologisk mangfold: Det er ikke registrert spesielle sårbare planter eller arter i området som kommunen kjenner til. Registrering av skjellsandforekomster i området er vist i vedlegg. Det ble gjennomført en resipientundersøkelse Denne konkluderer med at den miljømessige påvirkningsgraden samlet sett er tydelig, men avgrenset til områdene rett utenfor avløpsrørene. Rådmannen ber Klif vurdere behov for strømningsanalyser basert på størrelse og bestand av utslippet spesielt med tanke på avstand til skjellsandlokalitetene i området. Kommunen har ikke kommunale avløpsledninger i området, slik at påslipp til offentlig nett ikke er aktuelt. Rådmannens kommentarer: Etter rådmannens vurdering vil omsøkt tiltak ikke være i strid med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan da området er vist / regulert til industri/deponi. Rådmannen legger til grunn at det er et eksisterende deponi som det tidligere er gitt utslippstillatelse til fra Klif. Hensikten med å etablere deponiet var å gjenvinne aluminiumet og saltet i slagget. Foreliggende søknad er i tråd med etablert tiltak og gjeldende arealplaner. Gjenvinningen av det deponerte avfallet vil føre til at et deponi med farlig avfall blir fjernet, og viktige naturressurser blir utnyttet. Gjenvinningen av saltslagget vil også redusere de miljømessige konsekvensene over tid. Rådmannens konklusjon: Rådmannen har ingen vesentlige motforestillinger til at søknaden imøtekommes og innstiller til vedtak som vist på side 1. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 23 av 29

24 Sak 7/12 NY SKOLETOMT - SONE 2 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 611 A20 Arkivsaksnr.: 12/199 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/12 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre finner på bakgrunn av kommunens økonomi at realisering av ny barneskole i Åkrehamn er et langsiktig prosjekt der det i dagens situasjon ikke er rasjonelt å ta initiativ til erverv av eiendom til formålet. Vedtak 1k i sak 66/10 blir på denne bakgrunn opphevet. 2. Lokalisering og etterfølgende erverv av eventuell ny skoletomt i sone 2, vurderes i kommende kommuneplanrevisjoner. 3. Karmøy kommunestyre ser ikke behov for å nytte plan- og bygningslovens bestemmelser for å sikre ytterligere arealer til offentlig formål ved det areal som i gjeldende kommuneplan tenkt til skoleformål. (Vist på kart datert ).

25 NY SKOLETOMT - SONE 2 Bakgrunn: I møte den sak 66/10 - behandlet kommunestyret i Karmøy sak om Framtidig driftsstruktur i oppvekst- og kulturetaten. I pkt. 1k i vedtaket heter det følgende: Karmøy kommune må snarest starte arbeidet med å erverve ny sentrumsnær skoletomt i sone 2. Det en her konkret peker på, er ny skoletomt i Åkrehamn sentrum der en framtidig skoleutbygging skal ses i forhold til den eksisterende Åkra barneskole. Om skolesituasjonen i sone 2 sies det blant annet følgende i saksutredningen: Sone 2 er den sonen der utfordringene blir klart størst når det gjelder skolekapasitet på lengre sikt. Rådmannen vurderer det slik at sonen foreløpig forblir som den er, og at en har tid til å vurdere situasjonen som vil oppstå på sikt. En kan imidlertid tenke seg at med den ekspansjon som forventes i Åkra-området, kan det bli behov for mer areal til sentrumsfunksjoner. En løsning kan være å legge ned Åkra skole, frigjøre arealene til sentrumsfunksjoner og bygge en ny 3-parallell skole der også Ådland skole inngår. En ser allerede i dag at det kan bli en utfordring å finne passende tomt, dekar. Om en slik løsning skulle være aktuell, bør tomtespørsmålet vurderes raskt. Om Åkra barneskole sies det: Til tross for utvidelse med to klasserom er skolen i dag på grensen av hva den kan ta imot av elever. I tillegg er de fleste klasserommene små. De siste årene har mange unge familier etablert seg i gamle Åkra. Tendensen ser ut til å fortsette. Skolen har 207 elever fordelt på 11 klasser. I 2003 hadde skolen 7 klasser med 136 elever. I gjeldende kommuneplan, godkjent i 2008, er det avsatt et areal vest for idrettsanlegget som er tenkt som tomt for ny barneskole. Det viste arealet er i underkant av 17 da. Det er ikke tatt initiativ til å utarbeide reguleringsplan for området. Se vedlegg. I forhold til en ny barneskole er det viste arealet for lite i forhold til statlige anbefalinger. Dette gjelder både en 2- og 3-parallell skole. Anbefalt areal er da for en 2-parallell barneskole. Vest for det offentlige arealet er det et ubebygd areal vist til boligformål. Her har grunneier tatt opp med administrasjonen spørsmålet om å starte reguleringsarbeid med formål å realisere boligutbygging i samsvar med kommuneplanen. I samråd med administrasjonen har han avventet oppstart av reguleringsarbeid for å avvente en vurdering av om det offentlige arealet skal utvides for at en skal få en skoletomt som i størrelse er mer i samsvar statlige anbefalinger. Side 25 av 29

26 Dette må eventuelt gjøres formelt ved at hovedutvalg teknisk legger ned et bygge- og deleforbud i medhold av plan- og bygningslovens 13-1, og sørger for at det blir utarbeidet et reguleringsforslag som viser området til offentlig formål. Vurdering: Karmøy kommune står de nærmeste årene overfor store økonomiske utfordringer. Dette gjelder både kommunen generelt, og om en ser isolert på skolesektoren. I forhold til de investeringer som gjøres må det utvises nøkternhet og varsomhet for at kommunen skal beholde den ønskelige grad av framtidig handlingsrom. I denne sammenheng finner rådmannen det nødvendig å reise spørsmålet om det i den foreliggende økonomiske situasjon er grunnlag for å starte erverv av tomteareal slik kommunestyret vedtok i Nå skal en være ytterst forsiktig med å antyde hva som blir den endelig pris i forbindelse med arealerverv; her er det mange forhold som spiller inn, men det er nylig gjennomført skjønn i området som har endt opp med svært høye arealpriser. Arealerverv utgjør som kjent en liten del av de samlede investeringer som kreves for et nytt skolebygg. Den samlede utbygging er krevende økonomisk, og en realistisk og nøktern vurdering av mulighetene for realisering av ny barneskole på Åkra, tilsier at dette er et svært langsiktig prosjekt. Med dette langsiktige perspektivet som bakteppe, vil rådmannen peke på at rammene for både skoleutbygging, sentrumsutvikling og boligbygging kan endre seg. Spørsmålet om godkjenning av kommunedelplanen for omkjøringsvegen øst for Åkrehamn er til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet. Dersom den blir godkjent, vil mange spørsmål om arealbruk i Åkrehamnområdet komme på dagsorden. En naturlig problemstilling i denne sammenheng vil være lokalisering av framtidig offentlig infrastruktur, herunder framtidige skolebygg. Blir ikke kommundedelplanen godkjent, er ny skole likevel et så langsiktig prosjekt at de øvrige samfunnsmessige rammebetingelsene med stor sannsynlighet vil være endret i forhold til dagens situasjon. Og da vil det være uheldig å ha gjort store investeringer i arealer for skoleutbygging som kanskje ligger feil lokalisert, og som i forhold til ideelle målsetninger i hvert fall vil være for knappe. Alle de problemstillinger som reises over, vil en dessuten få anledning til å vurdere i en større sammenheng i forbindelse med neste revisjon av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. Rådmannens konklusjon: På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at det ikke tas initiativ for å erverve areal til ny skoletomt nå. Spørsmålet både om lokalisering og erverv utsettes til en ser at realisering av ny skole i området er mer aktuelt. Side 26 av 29

27 Rådmannen ser heller ikke behov for å sikre ytterligere arealer til offentlig formål i tilknytning til det arealet som er avsatt i gjeldende kommuneplan. Spørsmålet må vurderes i sin helhet i forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 27 av 29

28 Sak 8/12 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/188 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/12 Formannskapet Møteprotokoll fra eldrerådet Møteprotokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Søknad om støtte fra foreningen for muskelsyke i Rogaland

29 Sak 9/12 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/202 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/12 Formannskapet