Å rsplan Blomsterenga barnehage

Transkript

1 Å rsplan Blomsterenga barnehage

2 Innholdsfortegnelse 1. Presentasjon av Blomsterenga barnehage Barnehagens samfunnsmandat Informasjon Fysisk miljø i Lundebyveien Vollene Overgang barnehage - skole Plandager Sommerstengt Faglig plattform Miljø - Trygghet og vennskap Lek Selvfølelse Danning Omsorg Medvirkning Læring Humor og glede Språklig og kulturelt mangfold Digitale verktøy Sosial kompetanse Blomsterenga en miljøfyrtårnbarnehage Fagområdene i rammeplanen Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst

3 6.2 Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Fagområdet: Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet: Etikk, religion og filosofi Fagområdet: Antall, rom og form Fagområdet: Natur, miljø og teknikk Fagområdet: Nærmiljø og samfunn Utvikling/vurdering av arbeidet vi gjør PUB pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Innertiern Veiledning av nyutdannede Veiledningsstudiet Veiledere for barne- og ungdomsarbeidere Veiledere for barnehagelærere og førskolelærerutdanningen Arrangementer med og uten foreldre Våre samarbeidspartnere Familiesamarbeid Eksterne samarbeidspartnere Foreldreråd og samarbeidsutvalg Brukerråd Serviceerklæring Årshjul i Blomsterenga barnehage

4 1. Presentasjon av Blomsterenga barnehage Blomsterenga barnehage eies av Spydeberg kommune. Barnehagen er lokalisert i Lundebyveien 2 og på Vollene. Bygget i Lundebyveien er bygd over ett plan og har seks avdelinger. Vi har valgt å dele barna i så aldershomogene grupper som mulig. På hver avdeling er det 4 voksne i grunnbemanning og 14 og 26 barn avhengig av alder. I tillegg har vi en faglig ansvarlig og en styrer/virksomhetsleder. Vi har også skoleelever utplassert fra videregående, fra Nav og lærlinger. På Vollene i naturbarnehagen har vi plass til 18 barn over 3 år med 3 voksne som jobber med denne barnegruppen. Vi har flere pedagoger med videreutdanning og vi har en stor prosentandel fagarbeidere. Vi er opptatt av kvalitet og utviklingsarbeid. Åpningstiden er fra kl til Telefon: Blomsterenga barnehage Virksomhetsleder og Faglig ansvarlig og Avd. Gullstjerna og Avd. Firkløveren og Avd. Smørblomsten og Avd. Fiolen og Avd. Vollene og Spydeberg kommune E-post: blomsterenga.barnehage@spydeberg.kommune.no Internettside: 2. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 3

5 samspill med barn og i samarbeid med de foresatte. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1). Dette stiller høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og rammeplan for barnehager Informasjon Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne komme med innspill til innholdet i barnehagen grunnlag for kommunenes tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. 4

6 3.1 Fysisk miljø i Lundebyveien Sammen med barna skaper vi et miljø som utfordrer og inspirerer både store og små. Vårt miljø er stadig under utvikling nettopp fordi barnas behov og interesser forandres. Vi voksne observerer barna hele tiden, og tilrettelegger for de forandringene som barna har behov for. Rundt omkring i barnehagen ønsker vi å synliggjøre barnas arbeid i form av utstillinger, foto, dokumentasjoner og dekorering. Barnehagen er opptatt av å ivareta det fysiske miljøet og er innredet med bord og stoler i forhold til barnas høyde. Det er lagt vekt på fleksibilitet. I det ligger det at stoler og bord lett kan flyttes på og brukes på ulike måter. Barna bruker møblene som en del av leken i løpet av dagen. I tillegg til å spise ved dem, brukes de til for eksempel hus, tuneller, hinderløype osv. Møblene gir oss en unik mulighet til å endre miljøet etter barnegrupper og behov. I barnehagen bor også «Lille Grå». Dette er en liten og kanskje litt puslete og småredd fyr som bor hos oss i Lundebyveien 2. Om en vandrer litt rundt i fellesarealene vil en se at Lille Grå også går igjen på noen av de kunstneriske uttrykkene i barnehagen. For øyeblikket bor han inne på et av spesialrommene våre, men han kommer ut på besøk til barna på fellessamlinger og andre ganger han har lyst til å hilse på. «Tusenfryd» heter det store og flotte kjøkkenet vårt. Her kan store og små utforske og lage mat. «Tusenbeinet» er formingsrommet vårt, og her kan barna boltre seg med mye forskjellig formingsmateriell, både nytt og gjenbruksmateriale. De kreative ideene kan settes ut i live. Det er utrolig koselig å ta med seg en liten gruppe barn å utfolde seg fritt. «Larven» er biblioteket vårt, og her er det selvfølgelig bøker som har den viktigste plassen. Hit kan vi gå med noen barn om gangen for å lese, uten å bli forstyrret av alt det andre som skjer i barnehagen. Det er også veldig stas å gå på biblioteket for å låne bøker med seg til avdelingen, eller for å finne ut av noe vi lurer på. 5

7 «Marihøna» er rommet der musikk/drama har fokus. Her har vi samlet alle musikkinstrumentene våre, samt «eventyrbokser» med rekvisitter til ulike eventyr som barna kan være med å dramatisere. I tillegg ligger dette rommet så nærme kjøkkenet at det også kan brukes til å bake eller lage mat med noen barn. «Stubben» er navnet på IKT rommet vårt. Det vil si at rommet vil ha utstyr der barna kan utforske og bruke diverse tekniske hjelpemidler. «Humlen og Bia» er de to spesialpedagogiske rommene i barnehagen. Disse rommene er lydisolerte og brukes til arbeid i små grupper eller til trening i forhold til barn som har behov for det. Hvis rommene er ledige, kan også en voksen ta med seg noen få barn å spille spill, leke eller bare prate sammen i fred og ro. 3.2 Vollene Vollene naturbarnehage er en av avdelingene som tilhører Blomsterenga barnehage. Vi holder til på Vollene gård, som er en liten gård rett ved Vollene boligfelt. Vollene gård eies av Spydeberg kommune. I tillegg til barnehage er det mange andre aktiviteter på gården, blant annet arbeidstrening for voksne og skoletilbud for en liten gruppe barn i barneskolealder. På gården er det noen dyr, som vi får hilse på med jevne mellomrom. Det er den brannete katten som er så kjælen, han koser seg ofte i sola på trappa vår. Det finnes noen kaniner også, som er fine å se på og klappe litt. Hønene har inngjerdingene sine rett ved gjerdet vårt, så de følger vi godt med på. Har vi noen brødskorper til overs blir hønene veldig glad for å få dem. Barnegruppa vår består av 18 barn i alderen fra 3 år og til skolestart. Vi har ansatte i tre faste stillinger, det er en pedagogisk leder og to fagarbeidere/assistenter. I tillegg har vi fra tid til annen lærling, og elever 6

8 utplassert fra Askim vgs. Åpningstiden vår er som resten av Blomsterenga, fra til Dagene våre på Vollene starter alltid inne i det røde lille huset. Der er det tid for lek, spill, tegning, samlinger og mye annet. I 1. etasje har vi garderobehyller til alle barna, bad, kjøkken og et oppholdsrom med to store bord. I 2. etasje har vi forskjellig lekeutstyr, bl.a. dukkekrok, lego, duplo og togbane. Dukkekroken blir ofte brukt til forskjellige typer lek, den transformeres til fly, brannbil, tog, skole eller hva man ellers måtte behøve i leken. Kl.8.30 dekker vi frokostbordet, da sitter vi ved de to bordene i 1. etg og spiser. Vi bruker den tiden som behøves, barna får øve seg på å smøre sin egen mat, de ber om å få sendt det de trenger og koser seg veldig med egensmurte brødskiver. Vi baker det meste av brødet selv, hjemmebakt brød gir en egen lukt i huset, og smaker veldig godt. Ved 10-tiden er det enten samlinger eller tilrettelagte aktiviteter før vi går ut. Når vi går ut forbereder vi oss på å være ute resten av dagen. Vi legger stor vekt på å bruke god tid i påkledning, slik at alle har på seg riktige klær for dagens vær. Det er viktig med riktige klær for å trives ute. Alle barna har med seg en liten sekk til skogen, den inneholder et skift, og ekstra votter ol. Etter hver som barna er ferdig kledt, går de ut. Alle leker i «hagen» utenfor huset vårt til alle er klare. Da samles vi ved «hullet» i gjerdet mot det hvite huset. Vi har en symbolsk grind inn mot denne hagen, ingen går gjennom den før vi har tellet og «åpnet» grinda. Vi går i samlet flokk til skogen. Om høsten tar vi oss gjerne et eple fra hagen på vei til skogen, eller vi smaker på rips og solbær. De voksne har med en tralle, der vi har matboksene, drikke, kopper og alt som trengs for en dag i skogen. Til skogen har vi bare et par hundre meter å gå. Vi har ikke gjerde som avgrenser området vårt, men vi går opp grensene med barna når de begynner her og de overholder dem. 7

9 Vi spiser lunsj i skogen hver dag, ute eller inne i lavvo, alt etter vær og årstid. I vinterhalvåret tenner vi bål daglig, enten bare for kos eller for å steke pinnebrød, poppe popcorn eller for å lage annen mat. Om vinteren har vi gode muligheter for å gå på ski. Mange går på ski til skogen og har forskjellig skilek i skogen. Ellers kan vi gå i løype på jordet utenfor skogen vår. Vi har flere akesteder som vi veksler på alt etter om det kommer lite eller mye snø. Barna som går på Vollene har en unik mulighet til å følge årstidene og skiftene i naturen på nært hold. De blir glad i naturen, og lærer å benytte seg av den og kose seg med å være ute. De lærer også at det er lurt å ha på varme klær når det er kaldt ute. Naturlekeplassen gir barna en helt spesiell frihet, de bruker fantasien og kreativiteten sin på en egen måte. Når det ikke er så mange ferdige leker, må de bruke fantasien sin selv. Vi ser at leken har gode kår, en treklynge brukes til hytte, de lager vegger med kvister, gamle tepper og tau. Trerøtter kan brukes til brannbil, buss eller tog. Store flate steiner kan bli sjørøverskip. I skogen har vi klatretau, balansestokker og husker. Her bruker barna motorikken sin, de oppøver balanse, styrker musklene og smidigheten. Når de husker på «Tarzan- huska» får de kjenne det deilige suget i magen, og det gir mestringsfølelse når de greier å komme seg på den selv. Barna får også lære seg å spikke og sage, men vi har spesielle sikkerhetsregler når det gjelder verktøybruk. Ingen får spikke uten at det er en voksen tilstede. Vi har god plass i skogen, og god tid. Vi lærer tradisjonelle barneleker som: alle mine duer, sisten, gjemsel, hoppe slengtau, hoppe paradis. Det er populært med leker der også de voksne er med. 8

10 Kl. 15 rydder vi skogen, og alle barna setter seg på gapahuken. Vi teller at alle er på plass, og så går vi tilbake til gården der dagen avsluttes, ute eller inne, avhengig av årstid og vær. Vi serverer frukt, og de som er sultne tar resten av matpakka si. 3.3 Overgang barnehage - skole Det siste året i barnehagen er alltid litt spesielt, førskolebarna er eldst i barnehagen og de begynner så smått å forberede seg til å begynne på skolen. Noen gleder seg, noen gruer seg, alle er spente på hva som venter dem når skoleklokka slår. Vi har ulike aktiviteter som skal forberede barna litt på det de vil møte på skolen, både med hensyn til rene skoleaktiviteter, men også i forhold til at de skal bli selvstendige. Eksempler på dette kan være å kle på seg selv, selvstendige i forhold til hygiene, kan fortelle hva de heter og hvor de bor, samt klare å si ifra om egne behov og ønsker. I løpet av barnehagetiden skal barna ha fått med seg mange forskjellige opplevelser, erfaringer og kunnskap, som gjør de rustet til en trygg og god skolestart. Se for øvrig egen plan for førskoleopplegget ved å følge denne linken. De pedagogiske lederne på hver avdeling har et møte med de kommende lærerne for å utveksle informasjon som det er viktig at skolen får med seg når de skal ta imot de nye førsteklassingene. All informasjon skal godkjennes av foreldrene. Som en avslutning på tiden i barnehagen arrangeres det en sommertur/avslutningsfest. 9

11 3.4 Plandager Barnehagen vil så langt vi klarer, forsøke å legge plandager på samme datoer som skolen. For barnehageåret 2015/16 vil våre plandager bli: Mandag 3. august 2015 Onsdag 11. november 2015 Mandag 4. januar 2016 Fredag 6. mai 2016 Mandag 20. juni Sommerstengt Barnehagen holder stengt de 3 siste ukene i juli måned. I 2016 faller dette på uke 28, 29 og 30. Nytt barnehageår starter således opp igjen tirsdag 2. august 2016, mandag 1. august er plandag. 4. Faglig plattform Blomsterenga barnehages visjon er: «Barna i sentrum». Den er symbolisert ved hjelp av en blomst med 7 kronblader. Kronbladene skal hjelpe oss med å nå vår visjon. Humor og glede danner basis for alt vi gjør. 10

12 Læring Miljø trygghet og vennskap Lek Medvirkning Barna i sentrum Selvfølelse Omsorg Danning Humor og glede Våre mål og hvordan vi skal jobbe for å nå målene i forhold til visjonsblomsten: 11

13 4.1 Miljø - Trygghet og vennskap I barnehagen vår ønsker vi at barna skal utvikle trygghet på seg selv og sin egen identitet. Barna skal få mestringsopplevelser som gir dem en indre trygghet og en følelse av at «jeg kan» og «jeg er god nok». Samtidig er det viktig med respekt og toleranse for andre. Barna skal oppleve/erfare at vi alle er forskjellige, har ulike meninger og kan ulike ting, og at alle er like mye verd/er like viktige. Sammen kan vi få til mye og vi har mye å lære av hverandre. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner og opplevelse av glede og mestring i barnehagen er en forutsetning for god læring. I barnehagen legges grunnlaget for vennskap gjennom lek og samhandling med jevnaldrende, og det er viktig at alle barn får muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med andre barn. Målet er at alle barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og som en viktig aktør i det sosiale felleskapet, slik at alle opplever et godt miljø i barnehagen. For oss i personalet betyr det at vi må: Sette av nok tid til barnas lek La planer og rutiner vike, når barna er i en god lek Tilrettelegge og ta utgangspunkt i barnas interesser, slik at barna får gode mestringsopplevelser. Være gode rollemodeller i møte med både barn og voksne Vi må være tilstede sammen med barna, gi trygge rammer og legge til rette for at barnas lek kan skape gode relasjoner og vennskap Ta barnas innspill og ideer på alvor Vi tar barnas perspektiv og er på «lysglimtjakt» og fokuserer på det positive 12

14 4.2 Lek Lek er en av barnas viktigste uttrykksformer, og den skal få mye plass i barnehagen. Det som kjennetegner leken er at den er lystbetont, spontan og frivillig. Det er barnehagens ansvar å skape et klima og et miljø der barnas lek får optimalt spillerom. Barnehagens fysiske miljø må gi rom for spenning og utfordringer. I Blomsterenga er leken en dominerende aktivitet i hverdagen. Den hjelper barna til å bli aktive, glade og sosiale mennesker. Gjennom lek utvikler de: bevegelse, tanker, språk og sosial kompetanse. I lek er det rom for både å prøve og å feile. Barna i Blomsterenga skal få oppleve at de voksne tar leken på alvor. Vi ønsker å inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. For å oppnå dette skal vi: Gi rikelig med tid og rom for lek Vi skal stimulere til lek ved formidling av historier, sanger, eventyr mm. Barna skal møte lekne voksne som går inn i leken på barnas premisser Vi skal vise kreativitet, fantasi, humor, selvuhøytidelighet, og evne til å tro på en fiksjon Evne til å se og høre alle barna, og respondere på alles lekesignaler. (Dvs. som voksen: Ivareta alle barn som deltakere i leken.) 4.3 Selvfølelse Vi forstår selvfølelse som en følelse/viten av hvem vi er. Hvilke styrker og svakheter vi har. Selvfølelsen vil være med på å avgjøre de valg vi gjør og måtene vi velger å løse oppgaver og utfordringer på. Selvfølelsen vil kunne bygges opp i møte med andre og dannes gjerne i et samspill mellom de andre og en selv. Hvordan en blir møtt vil være med på å danne selvfølelsen. Hvordan vil vi jobbe med å danne barnas selvfølelse? Vi vil la barn få medvirke i de praktiske gjøremål i hverdagen. For på denne måten å få en forståelse av at det å være der og 13

15 å medvirke har betydning for andre. Vi vil sørge for å gi barnet mestringsopplevelser, og også å gi positiv respons på egenverdien til barnet, i tillegg gi bekreftelser på det barnet oppnår/får til. Vi vil støtte barnet i de opplevelser de får av å være stolte over eget bidrag/egne oppnåelser. «Du blir det du hører du er.». 4.4 Danning Mennesker formes ut fra hva de opplever, både direkte og indirekte. Alt som påvirker livet til et menneske er med på å gjøre det til hva det er. Det handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Dannelse er noe som skjer for eksempel mellom barn i vennskapsrelasjoner, det er derfor viktig for oss å legge til rette for relasjoner mellom barn. Danning er en løpende prosess, som varer livet ut. En prosess som er under konstant utvikling. Gjennom danningen overføres verdier, normer, tanker og handlings- og uttrykksmåter. Barna regnes som en aktiv deltaker i eget liv. I Blomsterenga ønsker vi å møte barnas nysgjerrighet til omverdenen ved å sette barna i sentrum. Et eksempel er gjennom små og store prosjektarbeid. Vi ønsker å undre oss sammen med barna og å finne løsninger sammen. Det er de voksne som skal veilede barna, men samtidig respektere deres egenverdi og selvstendighet. Det er viktig å kunne se ting i sammenheng for å kunne reflektere og veilede. Danningen skjer der det er trygghet og gjensidig respekt fra alle parter. Den skjer ut fra barnehagens verdigrunnlag, den voksnes erfaringer og i nært samarbeid med hjemmet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større felleskap. 14

16 4.5 Omsorg Personalet ser at omsorg består av både fysiske og psykiske komponenter og at vår omsorg består av begge typer. For oss er det viktig at alle skal oppleve å bli sett og møtt med respekt. Vi ønsker å vise empati (evne til å føle med andre/sette seg inn i den andres situasjon), og også gjøre det mulig for barna å vise empati overfor hverandre. Vi ønsker å opptre med raushet og er klar over at omsorg er å ville den andre vel. Hvordan vil vi gi omsorg? Vi vil være lydhøre for de signalene barna gir, og handle ut fra dette. Vi vil hjelpe hverandre med å bygge gode relasjoner. Det krever også at vi er glad i dem vi er sammen med, gir øyekontakt og oppmerksomhet til hver enkelt. Vi vil bry oss om hverandre og gi rom for at alle kan få være seg selv, og at dette er positivt. Vi ser at omsorg er noe som må gis individuelt. Dette innbefatter også å gi hjelp og støtte. 4.6 Medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3). Barns medvirkning krever kompetente voksne som har respekt for barn og tar barns følelser på alvor. I Blomsterenga barnehage skal barna bli sett og hørt både gjennom verbale og kroppslige uttrykksformer. Medvirkning er derfor ikke en metode, men handler om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis. Det er møtene med de voksne og barnehagens organisering som blir avgjørende for om det blir medvirkning eller ikke. Reell medvirkning, som inkluderer både medbestemmelse og selvbestemmelse, gir rom for barnas stemmer. Vi ser at mulighetene skapes i de situasjonene der vi møter barnas initiativ og tar tak i deres interesser på en aktiv måte. 15

17 Vi skal la oss inspirere av barna like mye som vi inspirerer og utfordrer dem. Som voksne kan vi ikke ha moraliserende holdninger i forhold til barna. I barnehagen er vi opptatt av å få innsikt i barnas perspektiver og se hva barn er og kan her og nå, mer enn tanken på hva de engang skal bli. For å få til dette må de voksne: Ta barn på alvor og møte de der de er Tenke igjennom våre «NEI» til barna Ta barnas perspektiv Være aktive og tilstedeværende voksne Følge opp barnas innspill Møte barna med «blanke ark» hver dag 4.7 Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2) Læring skjer i det daglige samspillet med andre og med miljøet rundt oss. Barn lærer gjennom alt det de opplever og erfarer. Barns nysgjerrighet og vitebegjær danner grunnlag for læring i de hverdagslige møtene. I Blomsterenga barnehage ønsker vi at læringen skal være lystbetont. For oss er det viktig å skape et godt læringsmiljø der barnas interesser og engasjement skal være spiren til nysgjerrighet, utforsking og lærelyst. Vi voksne skal ikke være levende fasiter, men forske med barna ved å inspirere og legge til rette for ny lærdom. Vi ønsker å synliggjøre barnas ulike kompetanser for dem selv og andre slik at de kan bruke hverandres kunnskaper. På denne måten lærer de å samarbeide samtidig som de lærer noe nytt om det aktuelle innholdet. Vår viktigste rolle blir derfor å legge til rette for slike muligheter, stille 16

18 spørsmål, undre oss og filosofere om hvordan ting kan henge sammen. For å oppnå dette skal vi: Oppmuntre barna til samarbeid om ulike problemstillinger og utfordringer Gi barna mulighet til å tenke og handle kreativt Legge til rette for ny lærdom med undring og nysgjerrighet Gi barna tid og rom til å utvikle sine interesseområder Observere barnas lek som inspirasjon til lystbetont læring 4.8 Humor og glede Humor og glede er en av de viktigste sidene ved livet. Ved å utvikle og stimulere barns humor vil vi være med på å gi glede, men også å gi barna et mer solid fundament for å takle livets vanskeligheter. Vi vet også at vi tar med oss vår barndom opp gjennom hele livet og helt fram til vår død. Vi ser det derfor som vesentlig at barndommen skal oppleves og huskes som noe gledelig og verd å ta vare på. Humor er både individuell og også i forskjellige utviklingsnivåer. Det er derfor også her, viktig å ta hensyn til hvert barns sans for humor, og å tilpasse humoren til det nivået barnet befinner seg på i vår barnehagehverdag. Humor kan brukes både positivt, men dessverre også negativt. Ved positiv humor forstår vi humor som gir moro og glede for alle. Med negativt vinklet humor, kan den oppleves som sårende og undertrykkende for de som ikke er inkludert i humoren. Vi vil lære barna positiv humor, og støtte opp under denne. Forskning viser også at humor og glede faktisk gir oss bedre helse, og dermed er kanskje det gamle ordtaket riktig? "En god latter forlenger livet." 17

19 4.9 Språklig og kulturelt mangfold Barnehagelovens 2 sier at barnehagen skal ta hensyn til barnas sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Videre er verdigrunnlaget i rammeplanen tydelig på at vi skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og bygge opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. I Blomsterenga barnehage har vi barn og ansatte fra ulike land, kulturer og religioner og med ulikt morsmål. Vi ser på dette mangfoldet som en stor ressurs for barn og voksne. I et flerkulturelt samfunn trenger vi forståelse for og kjennskap til ulike kulturer og språk for å skape respekt og toleranse for hverandre. I Blomsterenga barnehage ønsker vi å skape interesse og nysgjerrighet for ulike språk og kulturer. I tillegg ønsker vi at barna skal oppleve mestring, stolthet og glede over eget språk og egen kultur. Dette ivaretas bl.a. gjennom. Forut sin barneasksjon Markerer ulike høytider som er representert i barnehagen Vi har mulighet til å lage matretter fra ulike kulturer 4.10 Digitale verktøy I rammeplan står det at barna må oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Vi ønsker at digitale verktøy skal være en del av hverdagen vår, gjennom å forske og undersøke ulike digitale verktøy sammen med barna. Vi har derfor utviklet et plan for bruk av IKT i barnehagen med barna. I denne planen sier vi noe om hva vi tenker og hvordan vi ønsker at barna skal få oppleve IKT i barnehagen. Denne planen forutsetter dog at vi har det tekniske utstyret som trengs for å kunne få til dette, slik at innholdet i planen vil kun kunne settes i verk. Planen finner du 18

20 ved å klikke på denne linken: Planen legger vekt på å gi barna erfaring i bruk av vanlige digitale verktøy, så som fotoapparat, kopimaskin, PC og IPAD. Den sier også noe om hvordan en kan bruke disse på en fornuftig måte til å kommunisere med hverandre og for å formidle informasjon. Det vil bli lagt opp til progresjon ut fra barnas utvikling og interesse. For å få til en god bruk av IKT med barna, forutsetter vi også at de ansatte får god opplæring som gjør dem trygge og kompetente i bruken av IKT i barnehagen. Vi har en hjemmeside for hver avdeling, hvor refleksjonsnotat og bilder legges ut. Disse finner du her Sosial kompetanse «Mitt valg» har i flere år vært kjent i norsk skole. Det er nå utviklet et eget opplegg for barna i barnehagen, slik at man kan tenke helhet og sammenheng fra barnehage til ungdomsskole. Dette er et opplegg som er utarbeidet av stiftelsen «Det er mitt valg» med støtte fra Helsedirektoratet. I Spydeberg er det Lions som er ansvarlig materiell og for kursing av barnehagepersonell. «Mitt valg» er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. En ønsker å utvikle gode og trygge miljøer. Programmet fungerer også som et nyttig anti-mobbe-program, og legger vekt på at barn skal lære seg til å ta gode selvstendige valg til beste for seg selv og andre. Opplegget bygger på "Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver" og er basert på fortellinger og aktiviteter som utgangspunkt for samtale med barna. Barn møter «Teddy» en bamse som en kan snakke med og igjennom. Det er fem ulike temaer i boken, som alle blir belyst i løpet av året. 19

21 Temaene er: Vi vil ha et godt miljø Vi arbeider sammen Vi tar beslutninger Vi tar vare på kroppen vår Vi tar vare på hverandre Om dere er interessert i å lese mer om «Mitt valg», kan dere gå inn på 5. Blomsterenga en miljøfyrtårnbarnehage Miljøfyrtårn er en stiftelse for både private og offentlige virksomheter, hvor en må tilfredsstille en del krav i forhold til mest mulig miljøriktig drift med tanke på bærekraftig drift/utvikling. Hvert år må det leveres en miljørapport. Virksomheten må resertifiseres hvert 3. år for å få lov til å beholde sitt sertifikat. Dette sertifikatet ble utstedt den dagen barnehagen ble sertifisert som miljøfyrtårnbarnehage. Miljøfyrtårnvirksomheter må planlegge og tenke på sine innkjøp utfra miljømessige hensyn. Blomsterenga barnehage er sertifisert som Miljøfyrtårnbarnehage. For å oppfylle sertifiseringskravene må vi blant annet: Følge de forskrifter som gjelder innenfor Miljørettet helsevern 20

22 Jobbe med kildesortering og vite hvordan en håndterer ulikt avfall Velge varer og tjenester som gir så lav miljøbelastning som mulig. Velge mindre støyende, naturvennlige og energisparende maskiner og utstyr til barnehagen Registrere energiforbruket Eksempler på ting vi gjennomfører: Kildesorterer søppel sammen med barna Vektlegger turer og uteaktiviteter i nærområdet Kjøper leker og utstyr av god kvalitet Bruker miljømerkede produkter Inspirerer til bruk av gjenbruksmateriale i kreative aktiviteter og lek Prioriterer innkjøp av økologisk mat der dette er mulig Noe trenger vi hjelp til av foreldre og andre som besøker barnehagen: Ta av utesko eller bruk skoposer i barnehagen Slå av motoren på bilen når du går inn i barnehagen for å levere eller hente barnet ditt 6. Fagområdene i rammeplanen Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. I barnehagen arbeider vi tverrfaglig og helhetlig i forhold til rammeplanens syv fagområder. Vi er ofte innom flere av områdene i løpet av en vanlig dag i barnehagen, for eksempel i forhold til hverdagsaktiviteter, lek og sosialt samspill. Vi 21

23 trekker også inn fagområdene i ulike prosjektarbeid og i forbindelse med turer i nærmiljøet. Personalet gir barna utfordringer tilpasset barns ulike behov og utviklingsnivå, og sørger for at det blir progresjon i barnas opplevelser. Det gjennomføres også barnesamtaler med barna. Fagområdene blir representert gjennom en «sol» med tekst og bilder, på veggen på fellesrommet. I tillegg vil vi vise til hvilke fagområder en har vært innom i løpet av måneden i refleksjonsnotatet/rapport/brev, som utkommer i begynnelsen av hver måned. Vi har satt oss noen mål for hvert fagområde, med tilhørende tanker om hvordan vi kan nå disse målene: 22

24 6.1 Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Lytte til lyder og rytmer i språket, å bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver Videreutvikle begrepsforståelsen gjennom bøker, bilder, sanger og media mm. Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser, kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping Hvordan nå målene? Fortelle rim og regler og å klappe rytmer i for eksempel navnet sitt Bruke bilder, tall, siffer og symboler tilpasset alder og barnegruppe Bruke biblioteket aktivt, internt og eksternt Bruke sang, dans og rytmer i hverdagen - gjøre barna oppmerksomme på forskjellige lyder Vi voksne skal benevne gjenstander med dets navn/begrep Bruke språkkofferter, snakkepakken, eventyr, sanger, dramatisering Bli kjent med kunstneriske uttrykk 23

25 6.2 Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Mål: Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Lære om kroppen og viktigheten av gode vaner og sundt kosthold Hvordan nå målene: Tilrettelegge det fysiske miljøet for barnet/barnegruppen Lære barna om god hygiene La barna delta i tilberedning og servering av sunn og variert kost Utvikle empati gjennom å snakke om og vise følelser og konsekvenser av handlinger 24

26 6.3 Fagområdet: Kunst, kultur og kreativitet Mål: Barna skal få mulighet til å uttrykke seg gjennom sang, musikk, dans og drama Barna skal ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede. Vi vektlegger prosessen fremfor resultatet. Hvordan nå målene: Ha/arrangere felles sang- og musikksamlinger med bruk av ulike verktøy, for eksempel: KorArti, dramatisering Introdusere barna for ulike instrumenter, formingsmateraler, eventyr/historier Ta utgangspunkt i barnas interesser og støtte deres nysgjerrighet Finne nye måter å bruke det vi allerede har for eksempel. ulik emballasje 25

27 6.4 Fagområdet: Etikk, religion og filosofi Mål: Vi vil være inkluderende i forhold til andre kulturer, tradisjoner og livssyn Vi vil at alle barn og voksne skal føle seg likeverdige og oppleve å være en del av et felleskap Vi vil skape rom for opplevelser, undring og ettertanke Hvordan nå målene: Ha et tett samarbeid med foreldrene i det daglige, samt foreldresamtaler etter behov Personalet er forpliktet til å tilegne seg kunnskap om den aktuelle kultur/religion Markere høytider for de ulike religionene som er representert i barnehagen Bruke «mitt valg» La barna være deltagere i det daglige arbeidet (rydde, lage mat, dekke bord osv.) Ha aktiviteter med barn i grupper på tvers av avdelingene Ha felles samlinger(sang, musikk, bevegelser, temafester, felles bevertninger, besøksdager fra og til Vollene) Møte barnas undring og spørsmål med åpenhet og interesse Være sammen med barna og finne svar på vanskelige spørsmål, bruke oppslagsverk og internett eller andre barn og voksne Prosjektarbeid med utgangspunkt i barnas interesser 26

28 6.5 Fagområdet: Antall, rom og form Mål: Bruke matematiske begreper i hverdagen La barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikle sin matematiske kompetanse Gjøre barn kjent med geometriske figurer Hvordan nå målene: Bruke rim, regler og sanger med tall og antall Spille spill med terning, telling, pc-spill, legge puslespill, bygge leker Være bevisst på å bruke matematiske begreper i hverdagsaktiviteter (for eksempel: preposisjoner, plassering) La barna få prøve å finne ut hvordan ting henger sammen på egenhånd Ha tilgjengelig materiell for eksperimentering: for eksempel bokser, bøtter, flasker i ulike størrelser m.m. Finne geometriske figurer i sine nære omgivelser og sortere og leke med geometriske former/materiell Forme geometriske figurer i ulike materialer 27

29 6.6 Fagområdet: Natur, miljø og teknikk Mål: Barna skal bli kjent med planter, dyr, årstider og vær Barna skal lære seg hvordan vi tar vare på naturen Barna skal oppleve gleden ved å ferdes i naturen For å få til dette må personalet: Ta barna med på ukentlige turer Undre seg sammen med barna over det som skjer ute i naturen Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv Introdusere barna for litteratur og aktiviteter som øker barnas kunnskap om og interesse for naturen 28

30 6.7 Fagområdet: Nærmiljø og samfunn Mål: La barna bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet La barna utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett Barna skal få forståelse for at selv om vi er forskjellige så er alle like viktige For å få til dette må personalet: Arbeide for at alle barn skal få erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet Bruke nærmiljøets ressurser til gode læringsmuligheter og opplevelser Sørge for at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller, og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing 29

31 7. Utvikling/vurdering av arbeidet vi gjør Vi arbeider kontinuerlig med vårt barne- og læringssyn. Hele personalet setter seg halvårlige personlige mål. Vi arbeider for å få frem og bruke ressurser/taus kunnskap hos hele personalgruppen. Pedagogisk dokumentasjon brukes for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet og i personalgruppa for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. Vi våger å reflektere over og endre egen praksis. Ukentlig har vi avdelingsmøter/refleksjonsmøter hvor vi reflekterer, vurderer og planlegger. I begynnelsen av hver måned sendes det ut et refleksjonsnotat/månedsbrev fra hver avdeling, som inneholder refleksjoner barn og voksne gjør seg i løpet av en måned og noe om tanker for måneden som kommer. Virksomhetsleder og faglig ansvarlig har møter med ledergruppen hver 14. dag. I tillegg benytter vi plandager og personalmøter til refleksjon og faglige diskusjoner. Det drives med veiledning i personalet fast flere ganger pr måned som et viktig virkemiddel for utvikling av barnehagen. Virksomhetsleder har også jevnlige møter med leder av FAU hvor arrangementer, møter, barnehagens pedagogiske arbeid og ressursdisponering drøftes og evalueres. Ved å ta bilder av barna i lek og aktivitet, vise fram barnas arbeider og ved muntlig å fortelle om våre opplevelser ved bringing og henting, kan vi gi foreldre og andre muligheter til å få større innsikt i det pedagogiske arbeidet. Dette kan samtidig gi økt mulighet for medvirkning i den videre planleggingen. På denne måten kan vi arbeide mot et mål om å bli en bedre barnehage med barnet i sentrum. 30

32 7.1 PUB pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Flere pedagoger i barnehagen har videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid medvirkning de minste barna og pedagogisk veiledning. Vi vil videreføre utviklingsarbeidet i barnehagen, hvor personalet sammen, skal skape ny kunnskap om det pedagogiske arbeidet. Hovedfokuset i dette arbeidet vil være å se barnas uttrykk og å innlemme disse i alle pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. 7.2 Innertiern Vi ønsker også i år å benytte oss av Innertiern, som er et samarbeid mellom 10 Indre Østfoldkommuner og Høyskolen i Halden. De 10 Indre Østfoldkommunene har over flere år samarbeidet om kompetanseutvikling i barnehagene gjennom Innertiern. Samarbeidet er driftet av Smaalenene barnehageforum. Smaalenene barnehageforum ønsker å satse videre på Innertiernsamarbeidet og har i samarbeid med Høgskolen i Østfold utviklet en ny, spennende og svært aktuell etterutdanning som tilbys pedagoger og styrere. Etterutdanningen dette året gir økt kompetanse innenfor to fagområder; veiledning og barns språk og språkmiljø i barnehagen. Deltakerne skal bedre sin kompetanse som veiledere innenfor barns språk og det å danne gode språkmiljøer i barnehagen. 7.3 Veiledning av nyutdannede Det er et tilbud om veiledning til alle nyutdannede førskolelærere. Veiledningen foregår i grupper som møtes ca. 1 gang pr. mnd. Veiledningen foregår i Askim og driftes av Innertiern. 7.4 Veiledningsstudiet Vi har pedagoger som har videreutdannelse i veiledning. Som pedagogisk veileder er en kvalifisert til å være veileder for nyutdannede lærere og for studenter eller veileder i andre sammenhenger også overfor andre grupper. 31

33 7.5 Veiledere for barne- og ungdomsarbeidere Vi har dette barnehageåret to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget som veiledes av fagarbeider. En skal være på Vollene og en i Lundebyveien. 7.6 Veiledere for barnehagelærere og førskolelærerutdanningen Blomsterenga barnehage har søkt og er blitt valgt ut, som samarbeidspartner i forhold til barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Dette samarbeidsforholdet gjelder fra til Det betyr at vi skal ta imot studenter i denne perioden. 8. Arrangementer med og uten foreldre Vi har også noen arrangementer både med og uten foreldre/foresatte. Disse arrangementene er foreldrene invitert til: Bli-kjent-suppe FN dagen Lucia Jule- og Påskearrangementer Foreldremøter og foreldrekaffe Avdelingsvis arrangementer Sommeravslutning FAU ansvarlig 32

34 Arrangement for og med barn Julebord Nissefest Vinteraktivitetsdag Samefolkets dag Karneval 17.mai markeres også 16.mai Sommeraktivitetsdag ID 9 Våre samarbeidspartnere Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste av alt er samarbeidet med hjemmet. For å få til dette på best mulig måte er vi avhengig av dere foreldre. Vi ønsker til enhver tid å gi det absolutt beste tilbudet vi kan til hvert enkelt barn i barnehagefelleskapet. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har som oppgave å samarbeide med barnehagen, komme med innspill og organisere diverse arrangement. To av FAU-medlemmene sitter også i Samarbeidsutvalget sammen med to personalrepresentanter, to representanter fra eier. Styrer er fast sekretær. 33

35 9.1 Familiesamarbeid Hjem og barnehage skal sammen gi barnet de beste forutsetningene for læring og utvikling. Foreldre og personale skal kunne gi hverandre råd og støtte. Vi ønsker at dere gir oss tilbakemeldinger, slik at vi kan utvikle oss. o Oppstart i barnehagen vi har utarbeidet forslag til tilvenning i barnehagen. Dette finner du ved å følge denne lenken: o Foreldremøter to ganger i året. o Foreldresamtale høst og vår (en obligatorisk) Her kan vi utveksle gjensidig informasjon om barnet og hvordan vi arbeider. Det settes av 30 minutter til samtalen, skulle det være behov for mer avtaler vi nytt tidspunkt. o Daglig samarbeid ved bringing og henting av barnet utveksles noen ord. Skulle det være noe dere lurer på er det bare å spørre. o Sosiale arrangementer - for eksempel. Lucia, ulike foreldresammenkomster. Noen arrangement står barnehagen for - andre er det FAU som arrangerer. Vi samarbeider tett med FAU. o Garderobe, tørkerom/tørkeskap og klær. Vi ønsker at barna skal bli selvstendige også i forhold til å finne frem klær og sko. Det er derfor viktig at det er passe med skiftetøy i hyllene, som passer til årstiden. Det er viktig at klærne er merket, hvis vi skal ha mulighet til å finne frem til rett eier. Uteklær må sjekkes og vaskes jevnlig husk også å sjekke tørkerom/tørkeskap der dette finnes. o Det gjøres oppmerksom på at alt utstyr dere har med til barnehagen, det være seg vogner, klær eller annet utstyr, er med hit på eget ansvar det kan ikke kreves erstatning dersom det får skader eller blir ødelagt. 34

36 9.2 Eksterne samarbeidspartnere Eksterne samarbeidspartnere er barnevern, PPT, helsestasjon og skole. Vi har tverrfaglige møter mellom barnevern, PPT og helsestasjon noen ganger i året. I tillegg har vi temamøter hvor vi kan ønske tema. 9.3 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Lov om barnehager sier følgende om foreldremedvirkning i kapittel 2, 4 i forbindelse med barns og foreldres medvirkning: 4. Foreldreråd For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. I forskriftene til lov om barnehager, står det i kapittel 2 4: 4. Samarbeidsutvalg foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges 35

37 I den kommunale barnehagen har både foresatte, ansatte og eier to representanter hver i samarbeidsutvalget. Foreldrerepresentantene velges på det første foreldrerådsmøtet på høsten. Ved valg bør en søke å ivareta at så mange av avdelingene som mulig blir representert. Ansatte i barnehagen bør vanligvis ikke velges til foreldrerepresentanter. Virksomhetsleder er sekretær - og innkaller og skriver referat fra møtene. Både foreldre- og ansattes representanter velges for ett år om gangen, men kan velges igjen. Det er en fordel at i alle fall en representant sitter over slik at kontinuiteten er sikret. Eier oppnevner sine representanter etter faste regler og hos oss hvor kommunen er eier, følger representantene kommunevalgperioden. De velges da for fire år om gangen. Representantene velges av kommunestyret og skal ivareta eiers interesser. 9.4 Brukerråd Kommunestyret gjorde våren 2002 vedtak om at det skal opprettes Brukerråd for brukermedvirkning ved alle virksomheter i kommunen. Brukerrådet skal normalt bestå av 5 medlemmer og virksomhetsleder er sekretær for rådet. Brukerrådet skal konstituere seg selv ved å velge leder og nestleder. Brukerrådet skal være et rådgivende organ med reell innflytelse, men kan imidlertid ikke fatte bestemmelser som griper inn i den administrative strukturen og rådmannens myndighet til å instruere virksomhetslederne, - jfr. vedtektene for barnehagen. Sentrale oppgaver for Brukerrådet vil være: Behandle virksomhetsplan og rammebudsjett for virksomheten Uttale seg om intern organisering av virksomheten, gjennomføring av tjenesten 36

38 og forhold knyttet til driften som kvalitet, service, åpningstider, m. m Avholde dialogmøte med kommunestyrerepresentanter minst en gang pr. år De foresatte velger representanter til Brukerrådet på barnehageårets første foreldremøte, som vanligvis gjennomføres i perioden august/september hvert år. 9.5 Serviceerklæring Serviceerklæringen kan tjene flere hensikter. Her får virksomhetene gitt brukerne sentral informasjon om barnehagetilbudet - samtidig som de foresatte opplyses om hvilke forventninger man kan få oppfylt og personalet får informert de foresatte om sine forventninger. (Link til dokumentet under). 37

39 10 Årshjul i Blomsterenga barnehage Måned Dag Aktivitet August September Uke 38 Uke 40 Plandag barnehagen er stengt, oppstart 4. aug. Bli kjent suppe Fotografering Foreldremøte Høstferie Oktober 24. FN dagen November 11. Plandag barnehagen er stengt Desember 13. Uke 50 Uke 51 Uke 52 Lucia, markeres i bhg den 14. des. Julevandring Julebord Nissefest Januar 4. Plandag barnehagen er stengt Februar 6. Uke 7 Uke 8 Mars April Uke 14 Uke 15 Mai Uke 20 & 21 Juni Juli 5. Uke 28,29 og 30 Samefolkets dag Karneval Vinterferie Påskearrangement Påske, onsdag 23. stenger bhg kl 12:00 2.påskedag, bhg stengt Foreldremøte, FAU er ansvarlige for tema Vårspretten (aktivitetsdag i bhg) Offentlig høytidsdag, bhg stengt Kristi himmelfartsdag, bhg stengt Plandag barnehagen er stengt 2. Pinsedag, bhg stengt Norges Nasjonaldag, vi deltar i toget Miljøuka Ramadan starter Plandag barnehagen er stengt Ramadan avsluttes med Id Sommerstengt 38