Konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel som helhet

Transkript

1 Konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel som helhet Konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel som helhet er en overordnet beskrivelse av planforslagets konsekvenser for miljø og samfunn når det gjelder arealformål og utredningstema. Samlede virkninger av planforslaget kan beskrives som det totale «fotavtrykket» som forslagene til endret arealbruk i planforslaget etterlater seg for relevante miljø- og samfunnsforhold. 1. Arealformål og konsekvenser 1.1 Boligbebyggelse Det har i planprosessen vært prioritert områder som ligger i tettstedene Harestua og Grua. I nordre del av kommunen er det store planreserver når det gjelder tettstedsnære boligtomter gjennom tidligere vedtatte reguleringsplaner, men en har prioritert å legge inn enkelttomter og mindre utbyggingsområder her. Summen av planforslagets boligområder legger opp til en stor vekst i antallet innbyggere i tråd med ønsket om befolkningsvekst. Totalt sett vil denne utbyggingen av boliger medføre behov for kapasitetsøkning når det gjelder skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil det med en betydelig befolkningsvekst på kort tid, være behov for å ha sterkt fokus på å etablere gode og trygge nærmiljøer. Antallet boliger innenfor gul støysone vil øke noe, men i de utbyggingsområdene det er aktuelt, vil det kreves støyskjermingstiltak ved utbygging. Innenfor tettstedene vil antallet boliger i nærheten av vassdrag øke noe, men det kreves ved en utbygging at det tas hensyn til vassdragene ved bl.a god overvannshåndtering og etablering av grøntstruktur innenfor boligområdene. Når det gjelder naturmangfold, vassdrag (utenfor tettstedene) og jordvern, så har foreslåtte utbyggingsområder som er i konflikt med disse temaene blitt silt ut gjennom en egen silingsprosess. Den totale virkningen av planforslaget på de nevnte temaer vil derfor ikke være stor. Det er benyttet kjente data når det gjelder naturmangfold fra Naturbase og Artsdatabanken og hovedsakelig er dette data fra kartleggingen av naturtyper som ble ferdigstilt i 2005 og viltrapport fra I de utbyggingsområder som en er i tvil om datagrunnlaget er godt nok, kreves en kartlegging av naturmangfold før en utbygging. Når det gjelder leveområder for elg, så er det flere av utbyggingsområdene for boliger som kommer i konflikt med disse områdene. Spesielt gjelder dette Harestuaområdet. Å legge opp til tettstedsnær utbygging er i tråd med kravene om samordnet areal- og transportplanlegging og dette kan også gi en klimagevinst ved at en legger opp til utbygging som gir mindre bilkjøring. 1

2 1.2 Fritidsbebyggelse Det har i planprosessen ikke vært prioritert ytterligere utbygging av områder der det er store planreserver for hytter (Ohren-Snålen, Lindstad). Det har vært prioritert mindre hytteområder der en har muligheter for å få til felles infrastruktur (veg, vann, avløp), det betyr området omkring Myllakollen og området ved Beltern. Planforslaget legger ikke opp til noen omfattende utbygging av hytter. Fritidsbebyggelsen i planen som helhet ligger i stor grad i områder hvor det er marginalt med løsmasser, noe som gjør det vanskelig å etablere tilfredstillende separate løsninger for avløp. Et alternativ til separate avløpsløsninger er å tilrettelegge for påkobling til offentlig avløpsnett, men dette er krevende og kostbart og gir også utfordringer når det gjelder kapasiteten på de kommunale renseanleggene. Påkobling av fritidsbebyggelse bør ikke gå på bekostning av påkobling av boliger hvis det er begrenset kapasitet på det aktuelle renseanlegget. En for stor utbygging av hytter i Myllaområdet vil bidra til å redusere de positive særtrekkene ved området, noe en bør være varsom med. En konsekvens av planforslaget er utfordringer ift utrykningstid og framkommelighet når det gjelder brann og redning da det er forholdsvis langt til basene for utrykningskjøretøyer og at hytteområder ofte ligger i mer uoversiktlige områder enn boligbebyggelse. Det er gjort den samme silingsprosessen på innspill når det gjelder fritidsbebyggelse som for boliger (se over) og konsekvensene for temaene naturmangfold, vassdrag og jordvern vil derfor ikke være store da de mest de mest konfliktfylte områdene er silt ut. Når det gjelder kulturminner, så er det kjent at det kan være nyere tids kulturminner fra finnebosettinger spesielt i områdene omkring Mylla. Det er ikke gjort noen fullstendig kartlegging av dette tidligere og det er satt krav om kartlegging må gjøres før evt utbygging slik at det kan tas hensyn til denne typen kulturminner også. 1.3 Næringsformål Det er lagt opp til næringsarealer ved rv 4 ved innkjøring til Harestua da dette vil være gunstig i forhold til nærheten til rv 4 som transportåre for hensiktsmessig innog uttransport og at disse arealene ikke egner seg så godt til boliger da de er støyutsatt. I tillegg legges det opp til turistrelatert næringsvirksomhet ved Nordstrandkrysset som er vurdert til å kunne gi et positivt tilskudd til et allerede populært frilufts- og hytteområde. Det er behov for næringsarealer slik at en har muligheter for å utvikle flere lokale arbeidsplasser i tråd med ønsket om befolkningsvekst. Det er i tidligere kommuneplan avsatt næringsarealer som ikke er realisert og disse arealene 2

3 videreføres i ny plan bortsett fra areal nord for rv 35 ved Rådhuset på Roa som er tatt ut av planen i forbindelse med planlegging av ny rv Utredningstemaer: 2.1 Naturmangfold Utbyggingsområder er lagt til arealer hvor det ikke er registrert viktige naturtyper eller arter. Gjennom silingsprosessen av innspillene ble innspill som var på områder med kjente verdifulle naturtyper eller arter, silt ut. I de tilfeller hvor en har vært i tvil om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, enten pga at en vet at deler av kommunen ikke er tilstrekkelig kartlagt eller at det er større utbyggingsområder, er det satt krav om kartlegging av naturmangfoldet før en utbygging slik at en kan ta hensyn til eventuelle verdier under en utbygging. Med dette som bakgrunn for vurderingene på enkeltinnspill, resulterer det i at en som helhet søker å bevare det verdifulle naturmangfoldet ved at en ikke tillater utbygging i disse områdene. Viltet er også en del av naturmangfoldet og dette er tatt med i vurderingene av enkeltinnspill. Det er en del utbyggingsområder som ligger i leveområder for elgen, spesielt gjelder dette Harestuaområdet. Her er det også tidligere valgt å bygge ut områder på bekostning av elgens leveområde. Det vil ved en utbygging på arealer som elgen også bruker, være viktig å utføre avbøtende tiltak som f.eks å tilrettelegge for passasjer gjennom/forbi områdene hvis en ikke velger å ta byggeområdene ut av planen. I Lunner finnes de utvalgte naturtypene kalksjø, slåttemark og hule eiker. Det er ikke lagt opp til utbygging på eller ved kjente lokaliteter av slåttemark og heller ikke hule eiker. Planen har noen nye utbyggingsområder (ved Svea) innenfor nedbørfelt til kalksjøer og for disse områdene er det satt vilkår i forhold til avløpsløsninger for å forhindre at totalbelastningen for kalksjøen blir for stor. Ved regulering av nye utbyggingsområder innenfor nedbørfelt til utvalgt naturtype kalksjø, vil det kreves at det gjøres en utredning ift samlet belastning på kalksjøen som følge av utbyggingen. Oversikt over utvalgte naturtyper i Lunner kommune: Naturtype: Slåttemark A-verdi Slåttemark B-verdi Kalksjø Navn på område: Amundrud Solbakken Elgsjøen 3 Høibytjern Øiskogtjern

4 Korsrudtjern Orentjern Sverigetjern Bråtatjern Velotjern Vassjø Vestre Galtedalstjern Østre Galtedalstjern Markatjernet Høltjern Nyborgtjern (Fiskumtjern) Karussputten (Valborgtjern) Kalvsjø Omdalsvatn Kalven Øvre Småtjern Nedre Småtjern Hule eiker A-verdi Svartberget Med de vurderingene som er gjort på grunnlag av oppslag i databaser om naturmangfold og lokalkunnskap vurderes det slik at kravene i naturmangfoldloven 8-12 om kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, samlet belastning og kostnader ved miljøforringelse er oppfylt. Totalt sett legges det ikke opp til utbygging i Lunner som går ut over naturmangfoldet og gir en for stor samlet belastning, og konsekvensen av arealplanen på naturmangfoldet vil være relativt begrenset totalt sett. 2.2 Jord- og skogbruksinteresser Jordvernet er sterkt og det er ikke lagt opp til at overflatedyrka mark eller dyrkbar mark skal bebygges. Gjennom siling av innspill er de innspillene som i sin helhet lå på dyrka mark, silt ut. I vurderingene av enkeltinnspill har en redusert byggeområdene der deler av innspillet har vært på dyrka mark. Det er en del innspill som ligger i områder med produktiv skog og gjennom verdivurdering og konsekvensutredning av enkeltinnspillene har en søkt å ivareta de mest verdifulle 4

5 arealene. Utbyggingsområde i planen som helhet vil i større grad gå ut over skogsmark enn dyrka mark. Dette er ikke heldig i et klimaperspektiv da skog bl.a bidrar til opptak av CO 2. Skogen er også viktig i grøntstrukturen og i friluftslivsperspektiv. En beregning etter at en har vurdert bl.a framtidige boligområder i gjeldende/gammel arealdel i konsekvensutredningen, viser at ca 250 da dyrka mark er tatt ut av planen og tilbakeført til LNF-formål. 2.3 Landskap For utbyggingsområder som ligger eksponert i lisider kreves det bestemmelser i forhold til bl.a terrengtilpasning, utforming og farge- og materialbruk. I deler av kommunen er terrenget kupert og det vil være vanskelig å tilrettelegge for utbygging som ikke er eksponert for omgivelsene. I vurderingene av enkeltinnspill har et viktig kriterium vært at nye utbyggingsområder skal ligge inntil eksisterende bebygde arealer med de fordeler det gir landskapsmessig og i forhold til andre temaer. En har gjennom vurderingene også søkt å unngå utbygging på høydedrag og topper. Utbygging i et område vil uansett endre landskapet i noen grad, men det er muligheter for å regulere bebyggelsen slik at en unngår for mye påvirkning på landskapet og dette må vektlegges i en deltaljregulering. 2.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er lagt vekt på at kjente kulturminner og kulturmiljøer ikke skal berøres av utbyggingsområder. I områder hvor en vet at det kan være nyere tids kulturminner, som f.eks fra finnekulturen i Myllaområdet, har en krevd at områdene kartlegges for dette før utbygging slik at det kan tas hensyn ved utbygging. Av kulturmiljøer kan området ved Lunner kirke nevnes, men i dette området har det ikke vært noen arealinnspill og det er relativt langt til nærmeste innspill. En rekke kulturminner i forbindelse med gruvevirksomheten i kommunen er sikret ved at de inngår i ulike verneområder. Beskyttelse av kulturminner vurderes til å være godt ivaretatt i arealplanen. 2.5 Vassdrag Innspill innenfor byggeforbudsone på 100 meter til vassdrag ble silt ut gjennom silingsprosessen, med unntak av tettstednære arealer. Etter dette er det ikke arealinnspill innenfor byggeforbudsonene til vassdrag. Det er lagt opp til utbyggingsområder innenfor nedbørfeltene til utvalgt naturtype kalksjøer og for disse arealene er det lagt inn en forutsetning om at de kun kan realiseres hvis det er mulig å få til en tilfredstillende løsning for avløp. Med disse begrensningene om byggeforbud til vassdrag og krav om avløpsløsning, vurderer en det slik at en begrenser forurensningstilførselen til vassdragene tilstrekkelig slik at en kan nå målet om en god økologisk tilstand på vannforekomstene i tråd med kravene i 5

6 vannforskriften og at samlet belastning ikke blir for stor. Arealplanen vurderes til å ivareta hensynet til vassdragene på en tilfredstillende måte. 2.6 Klima og energi Vurderingene i forhold til klima og energi er kompliserte og sammensatte. Hvis en utbygging beslaglegger arealer der det i dag er produktiv skog eller dyrka mark, vil dette medføre at det blir færre trær og planter for øvrig som kan ta opp CO 2 og en får et negativt klimaregnskap. Velger en å ikke bygge ut slike områder, men lar det forbli LNF, så vil en få et positivt klimaregnskap i og med at planter og trær tar opp CO 2. Samtidig kan en argumentere med at det er gunstig klimamessig å bygge på arealer som er tettstedsnært i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging selv om dette beslaglegger skog/dyrka mark. Å avsette arealer til hyttebygging på produktiv skogsmark i Lunner kan gjøre at folk legger opp til mer kortreist ferie ved å dra på hytta i Lunner i stedet for på fjellet og på den måten sparer en CO 2 -utslipp ved at en reduserer transporten. 2.7 Tettstedsutvikling Planen legger opp til å styrke tettstedene ved å ha som første prioritet at nye utbyggingsområder skal ligge tettstedsnært. Det er også lagt opp til at næringsarealer skal ligge relativt sentrumsnært og i tilknytning til større transportårer. Boligreserven på vedtatte reguleringsplaner i tettstedene er stor og tilsvarer ca 1020 boenheter (se vedlagt arealregnskap) i tillegg til at det er et betydelig fortettingspotensiale i tettstedene. Tettere tettsteder med flere sentrumsfunksjoner, vil redusere behovet for bil, og det blir lettere å nå gjøremål til fots eller med sykkel. Harestua skal være et tettsted med sentrumsfasiliteter og Roa skal være administrasjonssentrum. I forbindelse med den pågående tettstedutviklinga på Harestua, er målet at de som bosetter seg der skal ha kort veg til kollektivtilbud og sosial infrastruktur som skole, barnehage, helsetilbud samt nærhet til fritidstilbud og friluftsområder og andre velferdstilbud. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig og med lavest mulig behov for biltransport og det er derfor viktig å tilrettelegge for boligbygging i og nær tettstedene. 2.8 Sosial infrastruktur En betydelig befolkningsøkning i Lunner kommune slik planen legger opp til, vil kreve store investeringer i utvidelse av sosial infrastruktur som bl.a barnehage, skole, helse- og omsorgstjenester. Planen tar ikke fullt ut opp i seg behovet for arealer til disse behovene, men det er «ledige» arealer i tilknytning til eksisterende sosial infrastruktur i tettstedene. Der behovet ikke er fullt ut dekket, må dette tas inn i neste revisjon av kommuneplanen om 4 år. 6

7 Utredningen om kapasitet på sosial infrastruktur som er utarbeidet i forbindelse med kommuneplanprosessen viser bl.a at skolene må utvides for å kunne ta imot elevtallsveksten. For barnehager vil det som foreligger av planer for utvidelser/nybygg av barnehager pr i dag sannsynligvis kunne ta i mot veksten som kommer. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelser for Grua og Harestua når det gjelder barnehager innenfor boligområdene. På øvrige helse- og omsorgstjenester som helsestasjon, barnevern, PPT vil presset på tjenestene øke som følge av befolkningsøkningen. Når det gjelder omsorg i institusjon vil det være behov for bl.a bemannede omsorgsboliger innenfor demens og somatikk samt økt tilbud innenfor dagplasser. Det er kommet innspill til arealdelen i forhold til utbygging når det gjelder behovene i forhold til omsorg i institusjon og innspillet går ut på å bygge på dyrka mark (ca 6 da) i nær tilknytning til Lunner omsorgssenter (LOS). 2.9 Teknisk infrastruktur Planen legger opp til utbygging av boliger i områder der det er offentlig vann/kloakkledninger eller at det er i rimelig nærhet. Det er også vurdert vegtilknytning til de ulike områdene. Det er tre kloakkrenseanlegg i Lunner kommune og disse har begrenset kapasitet. Harestua renseanlegg har kapasitet på 6000PE (dvs personer). I dag er det ca som er koblet til dette renseanlegget og det vil si at en har en «ledig» kapasitet på ca 2300 personer. Volla renseanlegg har kapasitet på 4000PE. I dag er det ca 2200 personer koblet til og det vil si at en her har en ledig kapasitet på ca 1800 personer. Grindvoll renseanlegg har kapasitet på 400PE og ca 310 personer er koblet på i dag. Det vil si at en her har en ledig kapasitet på ca 90 personer. Tallene er noe usikre, men de gir en pekepinn om total kapasitet og «ledig» kapasitet. Arealregnskapet når det gjelder utbyggingsområder i de ulike delene av bygda, viser at boligområder som er lagt inn i ny kommuneplan (medregnet tidligere regulerte arealer) og som hører til Harestua renseanlegg, er i underkant av 4200 personer og det vil si at en overstiger kapasiteten på Harestua renseanlegg betraktelig. I denne beregningen ligger det ikke inne eventuell hyttebebyggelse eller andre bygg som vil koble seg på offentlig avløp. Innenfor planperioden ligger det inne en vekst på 3000 nye innbyggere totalt i kommunen og veksten på 4200 personer som skal knyttes til Harestua renseanlegg vil derfor ha et perspektiv utover planperioden. Allikevel vil det være viktig å skape forutsigbarhet og kunne legge til rette for å planlegge helhetlig og for ytterligere framtidig vekst i tråd med at kommunene nå er bedt om å legge til rette for nok boliger (jmf brev fra MD om tilstrekkelig boligutbygging datert ). Et spørsmål en da må stille seg på sikt er om det vil være aktuelt med en utvidelse av 7

8 Harestua renseanlegg eller om en må finne andre løsninger. Om Harestuvannet har kapasitet til å ta imot renset avløpsvann fra mer enn 6000PE er også et relevant spørsmål. Videre viser arealregnskapet over utbyggingsområder i nordre del av Lunner at det her dreier seg om ca 630 personer og her vil det derfor være noe kapasitet igjen på renseanlegget når nye boligområder er koblet på. Hytteområdene som ligger inne i planforslaget ligger i marginale områder når det gjelder muligheter for å etablere separate avløpsløsninger og det vil derfor være aktuelt å vurdere tilkobling til offentlig nett for de nye hytteområdene i tillegg til de eksisterende. Dette vil medføre en økt belastning på renseanleggene i tillegg til påkobling av boliger. Påkobling av boliger bør prioriteres framfor påkobling av hytter. Når det gjelder vannforsyning, så er det her god kapasitet, men det må evt gjøres utbedringer/tilpasninger etter hvert som flere kobler seg på Barn og unges interesser I planen er det lagt vekt på barn og unges interesser ved at det er utarbeidet et eget temakart med barnetråkkregistreringer og det er på enkeltinnspillvurderingene tatt hensyn til disse. I tillegg er det lagt vekt på utbyggingsområdenes nærhet til barnehage, skole, idrettsanlegg og fritidstilbud. Siden de fleste av boligområdene i planen er lagt til tettstedene eller i tilknytning til disse har en oppnådd nærhet til de viktige funksjonene for barn og unge. Planen som helhet har ikke betydelige negative konsekvenser for barn og unge. Det er gjort vurderinger av hvorvidt det er riktig å offentliggjøre barnetråkkregistreringer Risiko og sårbarhet Temaene som kommer opp i enkeltinnspillvurderingene når det gjelder risiko og sårbarhet er radon, framkommelighet og utrykningstid for brann og redning, utfordringer i forhold til bratt terreng og oversvømmelser av mindre vassdrag. Det er lagd en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for arealplanen som helhet. Temakart som viser fare- og risikosoner og hensynssoner er utarbeidet og supplerer ROS-vurderingene i KU for enkeltinnspill og ROS-analyse for kommuneplanen som helhet. Det er ikke lagt inn nye byggeområder der det er fare- eller risiko. Der det bratt terreng er det satt krav om geotekniske undersøkelser før en evt utbygging. Der en er usikker på om det kan være flomutsatte områder (f.eks ved Sveselva og Klemma på Harestua og Muttabekken på Grua), er det et krav om at dette må utredes før en eventuell utbygging. Det er lagt inn byggeforbudsone på 100 meter langs verna vassdrag og kalksjøer og 50 meter byggeforbudsone langs andre vassdrag og helårsvannførende bekker og elver. Hensikten med byggeforbudsonene er å begrense forurensning og sikre fri ferdsel i strandsona, men i tillegg vil denne sonen være viktig i forhold til eventuell oversvømmelse av vassdraget. Temakartene 8

9 er viktige også i eksisterende boligområder og LNF-områder der det i planperioden kan være aktuelt med fortetting eller dispensasjonssøknader for bygging i LNF Trafikksikkerhet I forbindelse med de større utbyggingsområdene vil det være krav om at det tilrettelegges/etableres tilfredstillende løsninger for trafikksikkerhet, bl.a g/sveger/fortau. Bl.a gjelder dette utbyggingsområdet 2D på Grua. Trafikken som utbyggingsområdet i seg selv genererer, vil bidra til å øke trafikken lokalt betraktelig og da må det også være løsninger for myke trafikanter som takler trafikkøkningen både internt i utbyggingsområdet og i nærområdet. Det er ikke lagt opp til boligutbygging der en har skoleveg som er definert som ikke trafikksikker eller at det ikke er en sikker løsning i forhold til busstransport. Ved å prioritere boligutbygging tettstedsnært vil en i mange tilfeller kunne benytte de eksisterende trafikksikre løsningene for mye trafikanter. Det er utarbeidet temakart for trafikksikkerhet som bl.a viser ulykker og særlig trafikkfarlig skoleveg Friluftsliv og rekreasjon En del av utbyggingsområdene ligger på skogsmark og noen av områdene ligger i typiske nærturområder som område 2D på Grua og 7H på Harestua. Noen tilpasninger kan gjøres innenfor utbyggingsområdene slik at enkelte av stiene kan bevares, men områdene vil i stor grad utgå som attraktive nærturområder. I slike tilfeller må en vurdere om en kan finne tilsvarende områder i nærheten som kan erstatte de nærturområdene som utgår. På utbyggingsområdene som ligger på skogsmark er det hovedsakelig områder som ikke er kjent at er mye brukt og det er ikke registrert større stier der. Der det er registrert større stier vil det settes krav om at disse skal bevares i størst mulig grad ved en utbygging eller at det legges en sti i ytterkant av området slik at en kommer forbi. Totalt sett legger ikke planen opp til at en beslaglegger store og viktige friluftsområder Støy Enkelte utbyggingsområder vil bli liggende innenfor gul støysone til veger og det er i de tilfellene satt krav om at det må gjøres tiltak ved utbygging for å begrense støyen. Det er ikke lagt inn utbyggingsområder i planen som vil være innenfor støysoner til skytebaner (Kjevlingen, Nysetra). Enkelte områder ligger nær jernbanelinja og kan påvirkes av støy derfra når tog passerer og i de tilfellene er dette kommentert. 9

10 Det er lagt inn i planen en utvidelse av Lunner pukkverk og dette er en virksomhet som genererer støy men som også har krav i bl.a Forurensningsforskriften i forhold til støymåling og skjerming slik at dette vil ivaretas i forhold til omgivelsene. Totalt sett legger ikke planen i stor grad opp til virksomhet som generer støy. Det kan være næringsvirksomhet som genererer støy, men dette vil ivaretas av særskilt regelverk. Det er heller ikke lagt opp til betydelig utbygging av boliger innenfor gul støysone. Det er utarbeidet temakart med støysoner Forurensning Det er enkelte områder i kommunen som har grunnforurensning bl.a den gamle avfallsfyllinga på Harestua og forurensa masser fra bergverksdrift på Grua og slike områder ivaretas i planen med hensynsoner og dette er vist på temakart. Forurensningsforskriften kap 2 ivaretar krav til undersøkelser og evt tiltak på utbyggingsområder der en har grunn til å tro at det er grunnforurensning. Utbyggingsområder og økt trafikk i visse områder kan bidra til forurensning i form av overflateavrenning til vassdrag. Det vil være viktig å påse ved utarbeidelse av detaljplaner at en sikrer en forsvarlig overvannshåndtering og at en ikke legger opp til for store tette flater. Enkelte utbyggingsområder er lagt innenfor nedbørfelt til utvalgt naturtype kalksjø og det er der påpekt spesielt at en utbygging forutsetter tilfredstillende avløpsløsning. Når det gjelder næringsarealer som er lagt inne i planen så vil det være lover og forskrifter som ivaretar hensynet til forurensning ved en detaljregulering, utbygging og drift. En kan ikke se at planen bidrar til å øke forurensningstilførslene i noen betydelig grad og det er lagt inn forutsetninger der det kan være fare for økte tilførsler Næringsliv og sysselsetting Ved realisering av utbyggingsområdene kan lokale foretak ha en positiv gevinst i en viss grad ved at de forestår selve utbygginga. Næringsområdene som ligger i planen vil være viktig å få realisert bl.a for å kunne skape flere lokale arbeidsplasser. I forrige kommuneplan lå det inne en del næringsområder som ikke er realisert og disse er videreført i denne planen (unntatt areal nord for rv 35 ved Roa). 10

11 2.17 Økonomiske konsekvenser for kommunen De økonomiske konsekvensene for kommunen som følge av planen vil hovedsakelig knytte seg til behov for kapasitetsøkning på sosial infrastruktur som utvidelse av skolene og økt bemanningsbehov for de ulike tjenestene. I tillegg vil det for kommunen bli et større behov for økonomiske midler til drift og vedlikehold av bygg og anlegg. I tillegg vil det være behov for å avsette økonomiske midler for å skape trygge og trivelige oppvekstmiljøer og opprettelse, drift og vedlikehold av det offentlige rom som grøntanlegg, møteplasser, lekeplasser og idrettsanlegg vil kreve betydelige økonomiske ressurser Boligreserve Det er lagd en oversikt over boligreserve i vedtatte reguleringsplaner som viser at det er en reserve på ca 1023 boenheter. I tillegg er det i kommuneplanen lagt inn ca 670 da til framtidig boligformål som tilsvarer ca 980 boenheter. Hvis en legger til grunn et gjennomsnittstall på 2,4 personer pr boenhet, så vil en totalt ha dekket boligbehov for ca 4800 innbyggere innenfor planperioden. Dette kan sies å være noe høyt i forhold til en målsetning om en befolkningsøkning på 3000 innbyggere i løpet av planperioden. Det er imidlertid ønskelig å legge inn et så stort areal for boligutbygging slik at en ikke er avhengig av en enkelt utbygger for å realisere ønsket befolkningsvekst. Det skaper også gode muligheter for en langsiktig planlegging av utviklingen i Lunner-samfunnet og bidrar til å skape en variasjon i botilbud. Det vises til at Lunner kommune har vedtatt å ta sin del av befolkningsveksten i Oslo-regionen. Selv med et så stort areal avsatt til framtidig boligutbygging, er områdene avsatt i tråd med vedtatte målsettinger om jordvern, vern av verdifullt kulturlandskap, verdifulle naturområder og god areal- og transportplanlegging. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel i løpet av de neste 12 årene vil det ikke være stort behov for nye arealer uten at dette medfører at andre arealer endrer status tilbake til LNF. Det er også gjort en opptelling av ubebygde tomter som hovedsakelig ligger i LNFområder. Det er antagelig en stor del av disse tomtene som ikke er byggbare fordi de kan ligge i byggeforbudssone, på dyrka mark eller av andre grunner ikke kan bebygges. Et visst fortettingspotensiale vil det også være i eksisterende boligområder. Arealer avsatt til boligformål i arealplanen vil dekke boligbehovet i planperioden. Vedlegg: Arealregnskap Kilder: Veileder Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel. MD