Grøtte skole Funksjonsprogram

Transkript

1 Grøtte skole Funksjonsprogram

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELT MÅL GENERELLE FORHOLD... 3 Estetikk... 3 Lydforhold... 3 Fleksibilitet og sambruk... 3 Universell utforming... 3 FDV DIMENSJONERENDE FAKTORER LÆRINGSAREALER GENERELT BASEAREAL... 4 Læringsareal... 4 Garderobeforhold... 4 Eget SFO-areal, trinn... 5 Fellesareal for trinn FELLESAREALER OG SPESIALROM, TRINN... 5 Amfi/aktivitetsrom... 5 Musikkrom... 5 Bibliotek/folkebibliotek... 6 Øvrige spesialrom og fagarealer... 6 Utstyrslager AREALER FOR LÆRERNE... 6 Trinnkontorer... 6 Støttearealer FELLESAREALER PERSONALAREALER... 7 Personalrom... 7 Personalgarderober DRIFTSAREALER... 7 Renhold og drift... 7 Avfallshåndtering... 7 Varmesentral UTEAREALER ATKOMST OG TRAFIKKSIKKERHET LEKE- OG OPPHOLDSAREALER/SKOLEGÅRD ROMLISTE MED FORELØPIGE NETTOAREALER... 9 Side 2 av 9

3 1. GENERELT 1.1. Mål Barneskolen har i dag lokaler som framstår som nedslitte og lite hensiktsmessige, både i forhold til praktisk og teknisk standard. Målet for den nye barneskolen er å få arealer som tilfredsstiller dagens og framtidas krav til læringsmiljø. Skolen skal være funksjonell og skal bidra til å virkeliggjøre intensjonene i læreplanene. Arealene skal være utformet slik at de utnytter og støtter opp under skolens pedagogiske plattform, bruk av stasjonsundervisning, undervisning av større og mindre grupper etter behov, stort fokus på tilpassa opplæring. Arealene skal gi de beste fysiske rammene for dette arbeidet. Grøtte skole tar med dette mål av seg til å bli en mønsterskole som kan vise at også en mindre åpen modell kan ha samme fleksibilitet som det oppfattes at de åpne skolene har. I dette er blant annet muligheten for å innrede arbeidsstasjoner som læringsareal og tilgangen til og plasseringen av grupperom sentral. Det er et mål at skolen som helhet (barneskolen + ungdomsskolen) skal tilby gode arealer, og at det i begrenset grad er overlapp mellom funksjonene. Funksjonsprogrammet forutsetter derfor at barneskolen skal benytte arealer i ungdomsskolen og barnehagen, slik som ungdomsskolen også skal benytte arealer i barneskolen. Det er derfor ønskelig at arealer organiseres slik at det blir best mulig nærhet mellom de aktuelle funksjonene, og at utomhusanleggene ivaretar behovene for naturlige ganglinjer. I funksjonsprogrammet er det lagt vekt på å beskrive aktiviteter som skal foregå i bygget, framfor eksakte rom- og arealbehov. Dette er fordi en ønsker å få belyst ulike måter å tenke samspill mellom funksjoner og arealer, og ulike former for sambruk av arealer Generelle forhold Estetikk Arkitekturen skal gi et fysisk uttrykk for det læringsmiljøet man vil skape ved skolen. Bygget skal være estetisk, framtidsrettet og funksjonelt. Godt lys, godt innemiljø, god akustikk, gode romlige sammenhenger, tilhørighet og oversiktlighet er sentrale punkter. Lydforhold Bygget skal ha gode lydforhold. Materialer og overflater skal være slik at de skarpeste lydene blir dempet. Også skolens planløsning og organisering av arealer vil ha stor betydning for å oppnå gode lydforhold. Det vil også kunne bli stilt særskilte krav til lydlekkasje fra enkelte rom. Fleksibilitet og sambruk Det er viktig å søke fleksible, brukervennlige løsninger der arealene enkelt kan tilpasses ulik bruk av rommene og ulike aktiviteter. Det vil være behov for endringer i bruk og møblering over dagen og over uka, og det vil være endringer over et tidsperspektiv på mange år. Samtidig som rommene skal være generelle og fleksible, skal bygget ha karakter, og arkitekturen skal gi brukeren gode opplevelser. I utviklingen av konseptet må disse forholdene dyrkes og balanseres. Universell utforming Generelt gjelder at skoleanlegget skal utformes etter prinsippet universell utforming. Anlegget skal kunne benyttes av alle, dvs. elever, ansatte, foresatte og besøkende uten behov for spesialtilpassinger. Dette gjelder både bygning og utearealer. Det kan imidlertid åpnes for at basearealene kan ha ulik grad eller type av tilrettelegging. Det vises til veiledningsmateriell fra Miljøverndepartementet. FDV I valg av materialer og kvaliteter skal levetid og drift vektlegges. Bygget skal være energieffektivt, og all oppvarming skal være vannbåren. Side 3 av 9

4 1.3. Dimensjonerende faktorer Barneskolen dekker klasse samt SFO. Hvert årstrinn skal dimensjoneres for 56 elever. Erfaringsmessig er det om lag 90 barn som har plass på SFO. Lærer- og administrasjonsarealene skal dimensjoneres for 24 lærere, 5 assistenter, SFO-leder og 2 inspektører. Rektor og øvrig administrativt personell har kontor på ungdomsskolen. I tillegg er et renholdspersonale på 6 og 1 vaktmester tilknyttet barneskolen. 2. LÆRINGSAREALER 2.1. Generelt Inndelingen i barneskolens 2 hovedtrinn (1.-4. og 5.-7.) skal gjenspeiles i bygget, samtidig som at det skal være muligheter til fleksibel bruk av arealene. Hvert årstrinn skal ha sine definerte arealer, dette vil være med på å gi elever og ansatte en trygghet og tilhørighet til skoleanlegget, mens andre arealer skal kunne brukes av alle elevene på trinn trinn jobber i dag etter en pedagogikk som kalles Nylundmodellen etter Nylund skole i Stavanger som har vært utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole blant annet innenfor området tilpasset opplæring i lese- og skriveopplæringen. I deler av dagen deles klasserommet inn i ulike arbeidsstasjoner der elevene får aktiviteter, opplæring og veiledning som er tilpasset det nivået hver enkelt er på akkurat nå. Det jobbes i små grupper med få elever, og øktene med lærer er korte og intense, tilpasset den tid elevene greier å være konsentrert. Også på trinn jobbes det i fleksible grupper tilpasset den undervisningssituasjonen man til en hver tid har. Rommene til må være dimensjonert slik at det er plass til minimum 28 elever i hvert klasseareal, og at rommene er lette å ommøblere når det er behov for det. Skolen legger stor vekt på tilpasset opplæring Baseareal Læringsareal Hvert trinn skal disponere 2 tradisjonelle klasserom og 2 grupperom. Klasserommene skal ligge vegg-ivegg med lydtett skyvedør (foldevegg) mellom seg, evt bare for en del av veggen, slik at det er mulig å åpne opp og bruke rommene som ett. Dette gir mulighet til å samle hele trinnet ved særskilte aktiviteter og arrangementer, samt en robusthet og fleksibilitet når elevene har selvstendig arbeid og arbeidsplantimer. Grupperommene for de enkelte årstrinnene skal ligge slik at ett har inngang fra klasserom, dette kan ha glassvegg mot klasserommet for best mulig kontakt og gode dagslysforhold. Det vil variere hvor stort behov det enkelte trinn har for grupperom. Derfor skal det andre grupperommet kunne benyttes av elever som ikke nødvendigvis hører til det aktuelle trinnet og atkomsten bør derfor være fra fellesareal. Det skal også være ett grupperom for hvert hovedtrinn. Grupperommet som hører til trinn skal også benyttes av helsesøster, og bør derfor ha atkomst fra fellesareal, kanskje med mulighet for et skjermet, lite venteareal utenfor. Grupperommet tilknyttet skal også kunne brukes av elever som trenger et rolig sted, skjermet for inntrykk og innsyn, og bør derfor ha atkomst fra skjermet område. Hvert årstrinn har et fast areal slik at utstyret som er i rommet, er spesielt tilpasset det bestemte årstrinnet. I tillegg skal det være et lagerrom/materialrom for hvert trinn, evt kan dette løses ved rikelig med skapplass. I tilknytning til læringsarealet eller fellesareal/sfo-areal skal hvert årstrinn ha en vaskerenne eller tilsvarende som gjør det enkelt i det daglige å innarbeide god håndhygiene, samt for bruk i formingsaktiviteter, etc. Garderobeforhold Hvert årstrinn skal ha sin egen inngang med egen grovgarderobe, fingarderobe og toaletter. Det skal være tilgang til toaletter både fra areal for utesko og fra areal for innesko. I grovgarderoben skal hver elev Side 4 av 9

5 ha plass for sine utesko, hos småtrinnet også regntøy/utebukse. Hos småtrinnet må det være mulighet for å spyle både gulvet og ungene, og det må være mulighet for å tørke klær. I fingarderoben skal hver elev ha sin egen plass for innesko, skolesekk og yttertøy. Denne bør være litt romsligere på småtrinnet, da det er behov for mer uteklær og skifteklær her. I tilknytning til grovgarderoben på 1. og 2. trinn skal det være egen garderobe for lærere og SFO-ansatte. Garderoben skal være et lukket rom, men bør være plassert slik at de voksne likevel kan ha kontakt med ungene i garderoben. Eget SFO-areal, trinn SFO skal disponere et eget oppholdsareal, men vil i tillegg benytte klasserommene nå disse ikke er i bruk for undervisning. Det er derfor ønskelig at SFO-arealet ligger som en integrert del av småtrinnet. SFOarealet skal være tilrettelagt for ulike typer lek og aktiviteter, blant annet forming. Oppholdsarealet må derfor kunne deles opp i flere kroker og soner, evt med små flyttbare vegger. SFO-arealet må ha atkomst fra fellesareal, slik at det kan nås også når det foregår undervisning i klasserommene. I tillegg vil SFO benytte musikkrommet, amfi/aktivitetsrommet og gymsalen i barnehagen. Det skal ikke være egne garderober for SFO, elevene vil benytte de faste garderobeplassene sine i tilknytning til læringsarealet. I planleggingen av skolen tar vi høyde for at vi skal kunne tilby middag på SFO, da mange elever er på skole/sfo i mange timer hver dag og må ha flere ordentlige måltid i løpet av dagen. Det skal derfor være et ordentlig kjøkken for egen produksjon av varm mat i tilknytning til SFO-arealet. Det settes ikke av eget areal for spising. En ser for seg at maten kan fraktes fra kjøkkenet på traller, og at elevene kan bruke enten klasserommet, SFO-arealet eller amfiet/aktivitetsrommet til spising. Det er ønskelig at arealene organiseres slik at kjøkkenet også kan betjene amfiet/aktivitetsarealet ved arrangementer her. Kjøkkenet må ha tilstrekkelige lager- og kjølerom med direkte/lett atkomst utenfra for vareleveranser etc. Kjøkkenet vil også organisere melk- og fruktordningen for skolen. Fellesareal for trinn 5.-7 trinn skal disponere ett fellesareal for hele hovedtrinnet, tilrettelagt primært for sosialt opphold og med tilgang til et enkelt kjøkken Fellesarealer og spesialrom, trinn Amfi/aktivitetsrom Sentralt i bygget skal det være ett større rom som kan benyttes til ulike typer aktivitet og opphold. Visjonen er et allaktivitetsrom, som innbyr til undervisning for hele trinn, forestillinger, elevkvelder, foreldremøter, kulturskolen, musikkøvinger etc. Rommet skal også benyttes av ungdomstrinnet i deres undervisning. Rommets utforming må balansere behovet for støymessig avskjerming med ønsket om å være åpent og tilgjengelig, som en del av byggets sirkulasjonsareal. Deler av rommet må ha et amfi som kan benyttes som sitteareal ved undervisning og arrangementer. I tillegg ønskes det mulighet for at noen langbord kan stå fast framme i det daglige. Et lager i nærheten eller under amfiet kan gi mulighet for enkel oppbevaring av stoler og bord som ikke er i daglig bruk. Det bør ha nær tilknytning til toaletter. Rommet bør ha egen tydelig inngang utenfra, en slags hovedinngang til bygget, da det vil være et sentralt rom for ettermiddagsarrangementer. Musikkrom I tilknytning til amfiet/aktivitetsrommet ønskes det et lydisolert rom for musikkundervisning. Det stilles også særskilte krav til de akustiske forhold i rommet. Lager for instrumenter etc skal ligge i umiddelbar tilknytning til musikkrommet. Av hensyn til undervisning i dans er det behov for noen vegger med speil. Side 5 av 9

6 Bibliotek/folkebibliotek Det nye skolebiblioteket skal ligge sentralt i bygget, og med skolens vektlegging av leseferdighet vil biblioteket utgjøre hjertet i skolen. Arealet skal være innbydende og friste til opphold. Det skal være et skjermet rom som gir mulighet for både høytlesning for en gruppe og individuell lesning. Innenfor det avsatte arealet skal det være 1 arbeidsplass for bibliotekar, fortrinnsvis som eget kontor. Biblioteket skal også fungere som den lokale filialen av folkebiblioteket, men vil bare være åpent for publikum i skoletida. Boksamlingen vil spisses mot et tilbud til barn og unge, og vil også betjene ungdomstrinnet med skjønnlitteratur. Øvrige spesialrom og fagarealer Det skal ikke etableres egen gymsal på barneskolen trinn skal bruke eksisterende gymsal på barnehagen, og trinn skal bruke ungdomsskolens gymsal. Likeledes skal trinn benytte heimkunnskapsareal, naturfagrom og formingssaler som ligger i ungdomsskolen. Barneskolens arealer bør organiseres slik at disse forholdene ivaretas på en naturlig måte. Ettersom særling trinn vil benytte ungdomsskolens arealer til en vesentlig andel av undervisningen, er det et ønske å få belyst muligheten for å etablere en klimabeskyttet forbindelse mellom byggene. Dette er ikke et krav i programmet, men vi oppfordrer arkitektene til å vurdere muligheten. Utstyrslager Skolen har mye utstyr, som kano, lavvoer, etc, og det er behov for godt med lagerplass. Dette kan med fordel plasseres i kjeller eller i mørke arealer i sokkel, men må ha grei atkomst opp og ut. Det er i programmet estimert et areal på 50m2, men dette kan til en viss grad tilpasses etter prosjektets utforming. Arealet kan også deles opp i 2 mindre rom. 3. AREALER FOR LÆRERNE Trinnkontorer Lærerne til hvert årstrinn disponerer sammen ett trinnkontor. Kontoret skal ha 4 arbeidsplasser samt et møtebord (stolene tas med fra arbeidsplass til møtebord). Det skal altså være 7 slike trinnkontorer. Det vektlegges at trinnkontorene skal ligge samlet, evt gruppert sammen for hvert hovedtrinn, med nær tilknytning til personalrommet framfor å ligge i tilknytning til elevarealene. Dette fordi man ønsker å styrke nærheten og samarbeidet med skolens øvrige lærere. I tillegg til lærerne skal 2 inspektører og leder for SFO ha kontorer i nybygget, mens rektor og øvrig administrasjon vil bli sittende i ungdomsskolens bygg. Inspektørene skal ha sine kontorer i tilknytning til trinnkontorene for 1-4. og trinn. SFO-leder bør ha sitt kontor i tilknytning til SFO-arealet. Det er ønskelig at lærerarealene/inspektør skal ha egen inngang, evt atkomst fra et nøytralt område. Støttearealer I tilknytning til trinnkontorene skal det være nær tilgang til kopimaskin, fagbibliotek og lager/rekvisita. Kopi/rekvisita kan organiseres som 1 stort eller 2 mindre rom. Det må vektlegges at det er enkel atkomst utenfra med hensyn til oppfylling av lager/rekvisita. Fagbibliotek kan være eget rom eller bokhyller og åpne lommer i korridor. Det skal også være 3 møterom/grupperom i området. Side 6 av 9

7 4. FELLESAREALER 4.1. Personalarealer Personalrom Personalrommet skal fungere som både spiserom/pauseareal og som møterom når hele personalet er samlet. Det vektlegges at rommet er innbydende med godt dagslys og utsyn. Rommet bør gi rom for personer når det er møblert med spiseplasser ved bord (ikke sofagrupper). Det skal være tilgang til minikjøkken. Da de ulike gruppene av personale har pause til forskjellige tider, må det påregnes at rommet vil bli brukt store deler av dagen. Dersom ett av møterommene ligger vegg-i-vegg med personalrommet kan det være aktuelt å ha en lydtett skyvedør/foldedør mellom rommene, slik at man åpne opp og få et større areal. Dette kan være et ønske, men er ikke noe krav i programmet. Personalgarderober Personalgarderobene skal innredes slik at hver ansatt har tilgang til eget låsbart skap, og det skal være god tilgang til toalett og dusj. Skolen ønsker å stimulere de ansatte til å gå eller sykle til jobb, og fasilitetene må innby til dette Driftsarealer Renhold og drift Det må settes av tilstrekkelig areal for utstyr til renhold, og arealene må plasseres hensiktsmessig rundt i bygget. Det er også behov for en stor vaskesentral med plass til maskiner og utstyr for renholderne. Her må det være god lagerkapasitet. Vaktmester har kontor i ungdomsskolen, og trenger begrenset lagerplass /driftsrom på barneskolebygget. I romlista er dette arealet satt opp sammen med utstyrslager for øvrig. Avfallshåndtering Innvendig skal det være stasjoner for papir slik at elevene kan gå dit og tømme avfall fra klasserommene. Utvendig er containerne nå plassert mellom ungdomsskolen og nybygget. Felles containere for hele skolen. En for papir og en for papp og en for glass/metall og en for restavfall. Vi må ta høyde for at vi kan bli pålagt å ha flere, da vi er en miljøfyrtårn-bedrift. Varmesentral Fyrrommet skal kunne forsyne hele skoleanlegget og barnehagen med vannbåren varme. Energiform er ikke valgt, men både bioenergi, varmepumpe og pellets kan være aktuelle. Dersom pellets velges, må det være kjørbar tilgang til pelletssiloen. Eksakt arealbehov for varmesentralen vil bli avklart sammen med energiløsning i den videre prosjekteringen, men det må påregnes at rommet trenger ha økt takhøyde. Det kan også være aktuelt å legge varmesentralen som et eget volum på platået. 5. UTEAREALER 5.1. Atkomst og trafikksikkerhet I forbindelse med atkomstområde skal trafikksikkerhet vektlegges. Dette gjelder for både gående og syklende, samt elever som kommer med buss eller blir kjørt. Det er ønskelig å få et forslag til total disponering av arealet på Grøtte-platået. Det bør vurderes å etablere et gjerde eller tilsvarende mot vegen, både for å hindre uønsket biltrafikk inn på skolegården, og for å kanalisere elevenes atkomst til trafikksikkert og oversiktlig område. Det må sikres grei atkomst fra bussholdeplass og parkeringsplass til Side 7 av 9

8 skolebyggene. Det må også tas hensyn til at tilkjøring av melk, frukt og materiell, evt biobrensel, samt renovasjon kan foregå på en måte som ikke kommer i konflikt med barnas sikkerhet. Dagens snuplass for buss fungerer godt for bussene, og ønskes i utgangspunktet beholdt slik den er. Snuplassen var også tenkt benyttet av foreldre som kjører elevene til skolen, men her fungerer den ikke like godt. Det er derfor etablert en mindre utvidelse av vegen for å kunne stoppe et øyeblikk. Dagens plassering av denne betinger imidlertid en kryssing av vegen, og det er ikke optimalt. Det bør derfor legges til rette for en ny og tryggere løsning for dette. Da skolen ligger i ytterkanten av Fannrem er det stort behov for parkering for ansatte, og dagens kapasitet på om lag 40 plasser må opprettholdes eller helst økes noe. Dagens parkeringsplass fungerer godt og kan beholdes, evt kombineres med foreldrekjøring. Det bør også være parkeringsplasser i tilknytning til samfunnshuset/svømmehallen. Skolen ønsker å stimulere til økt bruk av sykkel, og det bør tilrettelegges for ca 100 sykkelparkeringsplasser ved hele skoleanlegget Leke- og oppholdsarealer/skolegård Hvert hovedtrinn skal ha sitt eget definerte område av skolegården, og det skal være en ballbinge på hvert hovedområde. Områdene skal for øvrig utstyres med apparater og tilbud tilpasset elevgruppens alder. Det bør legges vekt på å skape et spennende uterom for elevene slik at det er rom for ulike aktiviteter. Det bør også være sitteplasser, amfi, slik at et årstrinn kan samles ute. Bord og benker under tak, eller uværsskur er ønskelig. Eksisterende vegetasjon er en ressurs som det kan være aktuelt å utnytte. På arealet for småskolen er det aktuelt med store sandkasser, sklier, husker og klatrevegger. Sandkassene bør plasseres lengst unna inngangspartiene med tanke på renhold. En hinderløype med utfordringer for alle årstrinnene kan også være en ressurs i utegym en. På arealet for ungdomsskolen er det aktuelt med flere ballbaner (fotball, håndball, basket, volleyball). Utearealet bør disponeres slik at det er mulig å nå ett hovedtrinns arealer uten å gå igjennom ett annet trinns arealer, og det bør ikke være nødvendig å gå gjennom ungdomsskolen. For de minste elevene kan de store oppfattes som skumle, og dette kan være ett bidrag for å føle trygghet på skoleveien. På småtrinnets uteareal er det behov for en romslig utebod for oppbevaring av større leker, trehjulsykler, akebrett, etc. Denne bør være på 10-15m2, og kan gjerne utformes slik at det er gjennomgangsmulighet. Side 8 av 9

9 6. ROMLISTE MED FORELØPIGE NETTOAREALER Nedenfor følger et oppsett på romnivå med anbefalte arealstørrelser. Disse må oppfattes som indikative, da en tilpasning av funksjonskravene kan ha flere løsninger. Arealbehovene er definert som netto rombehov, dvs målt i forhold til innvendig vegg i hvert rom. Brutto/nettofaktoren angir det totale arealbehovet inkl korridor, trapp, vegger, etc. Ved estimering av arealbehov ved ombygging av eksisterende bygg er det tatt utgangspunkt i en brutto/nettofaktor på 1,4. Rom Størrelse Antall Areal SUM Årstrinn 1-4 Klasserom Grupperom til hvert årstrinn Grupperom hovedtrinn Garderober (grov+fin) inkl toalett Garderobe SFO-ansatte Lager SFO Kontor SFO-leder Kjøkken inkl lager/kjøl Sum årstrinn Årstrinn 5-7 Klasserom Grupperom til hvert årstrinn Grupperom hovedtrinn Garderober (grov+fin) inkl toalett Fellesareal med tekjøkken Lager Sum årstrinn Nye fellesarealer/spesialrom trinn Amfi/aktivitetsrom Lager stoler/bord Musikkrom Lager musikk Bibliotek/folkebibliotek Lager vaktmester/utstyr Sum fellesarealer/spesialrom Administrasjon og lærerarealer Kontor inspektører Trinnkontor lærerne Møterom Kopi/rekvisita Fagbibliotek Personalrom Personalgarderober m/dusj/wc Renhold Varmesentral Sum administrasjon og lærerarealer Sum nettoarealer Sum bruttoarealer, B/N=1, Side 9 av 9