Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø

Transkript

1 Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø Tom Johnstad VRI-prosjektledersamling 19. mars 2013, Bergen

2 Tema VRI-forskningen Faglige perspektiv VRI2-Innlandet forskerprosjekt

3 VRI-forskningen Evalueringen til Oxford Research Relevans og kvalitet Synergi-spørsmålet NIFU-rapporten Faglig «lock-in» Hvordan drive VRI-forskning og publisering?

4 Skjematisk fremstilling av VRI-programmet Forskningsprosjektene: - Relevans og kvalitet - Synergi mellom samhandlingsog forskningsprosjektene

5 Kvalitet og relevans Kvalitet Lav Høy Relevans Høy Lav - + Bruker- og/eller samfunns-nytte Faglighet/vitenskapelighet (internasjonal kollegavurdering)

6 Kvalitet og relevans Kvalitet Lav Høy Relevans Høy Utviklingsarbeid Anvendt forskning Lav (Trivialisme) Grunnforskning Bruker- og/eller samfunns-nytte Faglighet/vitenskapelighet (internasjonal kollegavurdering) «det [er]et viktig poeng at det i VRI er mulig å være både regionalt relevant og publisere internasjonalt. Dette er to forskjellige dimensjoner, men de er ikke gjensidig utelukkende og noen av de beste forskerne klarer begge deler» (Oxford Research 2012)

7 VRI og forskningen Det unike med VRI er praksisnærheten i samhandlingsprosjektet og muligheten til systematisk forskning på denne Det er viktig med kombinasjonen høy kvalitet (internasjonal forskerfront) høy relevans (for regionale og nasjonale brukere) > «prakademisk» forskning Dette er krevende Løsningen er ikke et skille forskning og praksis, men å utnytte og utvikle det unike i VRI

8 Oxford Research og NIFU Legger ensidig vekt på kvalitet i form av publisering i internasjonale tidsskrift på nivå 2 Dette kan bidra til en for sterk «akademisering» og faglig spissing at relevansen og brukernytten forsvinner Et skille mellom samhandlings- og forskerprosjektene vil forsterke dette

9 NIFU sin vurdering av VRI-forskningen - meget ensidig i sitt fokus Tar kun for seg kvalitetskriteriet og i liten grad relevans Har fokus kun på ett av temaene i VRI-forskningen nemlig «forutsetninger for innovasjonsfremmende regional samhandling», og berører knapt temaet «den norske samarbeidsmodellen» Former også forslag til fremtidige forskningstema som kun en videreutvikling av det første tema Stor fare for faglig «lock-in» da det legges ensidig vekt på tradisjonelle systemiske tema i innovasjonsforskning har ikke rom for det som nå ansees som meget viktig i utvikling av system/klynger/nettverk det relasjonelle og atferdsmessig (ledelse og organisering) jfr egenkritikk fra Lundvall (2007) Temaet her innovasjon i fragmenterte næringsmiljø er ikke nevnt

10 VRI publiseringsstrategi Samhandlingsprosjektet empirisk basis for innovasjonsforskningen Synergi-utfordringen Nasjonal publisering gjennom tidsskrifter og antologier En viktig praksisnær publisering og følgelig relevant for ulike brukere En plattform for å spisse enkelte deler for internasjonal publisering Viktig for å utvikle kvalitet og forskningsfronten Åpen for flerfaglige og nye perspektiv

11 Faglige perspektiv RIS-forskningen Samhandlingsforskning Flerfaglige perspektiv

12 Kunnskapsflyt via nasjonaleog internasjonale kunnskapsmiljø Nasjonale- og globale innovasjonssystem Regionalt innovasjonssystem (RIS) Kunnskapsinfrastruktur - universitet/høgskoler - FoU-institusjoner - teknologibedrifter Kunnskapsflyt og læring Det industrielle system - gründere - bedrifter - klynger Kunnskapsflyt via nasjonale og internasjonale verdikjeder Regionale myndigheter og virkemidler Annen infrastruktur - bank/risikokapital - konsulenter/service - informasjon/formidling Sosial kapital og kultur Nasjonale- og internasjonale rammevilkår

13 Nobelprisen i økonomi 2009 Governance-problematikk Nettverk og samarbeid som organisasjonsform Professor Elinor Ostrom, Indiana University, Bloomington Professor Oliver E. Williamson, University of California, Berkeley

14 Sosial kapital og kollektiv handling (Ostrom 1998) Nettverk Liten gruppe + Ansikt til ansikt kommunikasjon - Kostnadene ved å oppnå enighet - Symmetriske interesser og informasjon Informasjon om tidligere handlinger Tillit Pålitelighet + Omdømme Gjensidighet + Utvikle felles normer Normer, regler og institusjoner Nivå av samarbeid + Lang tidshorisont Netto fordeler + Lavkost produksjonsfunksjon

15 Verdiskaping gjennom samarbeid Sivilt entreprenørskap (samfunnsmessige ildsjeler) (Mikro) - Visjoner - Initiativ - Lederskap Fasilitering Sosial kapital (Meso) Tillit Omdømme Sivilt Entreprenørskap Gjensidighet Nivå av samarbeid Kollektiv handling/ samarbeid Konkurranseforhold Klynger (Makro) Faktorforhold Sosial kapital Kundeforhold Konkurranseevne Relatert virksomhet

16 Professor Bart Nooteboom Emeritus professor Professor of innovation policy, Tilburg University til 2012 Integrasjon av Økonomi: verdiskaping/prosesser Sosiologi: nettverk/interaksjon Kognitiv psykologi: læring

17 «Godfotfilosofien» er relevant

18 VRI1-forskningen NIVÅ: Makro/ system RISforskning Ut- Viklingskoalisjon Meso/ nettverk Mikro/ aktør Sosial kapital Sosialt entreprenørskap Samhandlingsforskning Bedriftsnettverk Arbeidslivsforskning Programmer: Arena/ VRI 1/2 BU2000 NCE VS2010 VRI 1/2 VRI 1

19 NIVÅ: VRI3-forskningen tørker inn? Makro/ system RISforskning Meso/ nettverk Sosial kapital Mikro/ aktør Programmer: Arena/ NCE VRI 3?

20 VRI2-Innlandet - Forskerprosjekt Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø (teori og komparasjon) Tom Johnstad, ØF (leder) Peter de Souza, HiHm Bjørnar Sæther, UiO/ØF Martin Rønningen, HiL Innovasjonsprosesser i trehusindustrien Tom Johnstad, HiG Bjørnar Sæther, UiO/ØF Svein Erik Hagen & Tor Arnesen, ØF Innovasjonsprosesser i reiseliv- og opplevelsesnær. Martin Rønningen, HiL Svein Erik Hagen & Kjell Overvåg, ØF

21 Hva er fragmenterte næringsmiljø? Mange aktører (SMB-er) Spredte aktører (geografisk) Typisk her er reiseliv og treindustri Antatte kjennetegn Lite FoU og produkt-innovasjon I hovedsak inkrementell-/prosess-innovasjon Finnes innovasjonssystem? mv

22 Teoretiske perspektiv Innovasjonsteori og periferien Tynne institusjonelle strukturer (Tödtling & Trippl 2005) Grasrotbaserte innovasjonssystem (Cook 2001) Marginale- og grenseregioner (Danson & de Souza 2012) Tradisjonell bygdeforskning Diffusjonsteori (Rogers 1962/1983) Ildsjeler (Broch & Førde 2010)

23 Forskerprosjektet Hovedmålet med forskerprosjektet er å bygge ny kunnskap om innovasjon i fragmenterte næringsmiljø, og gjennom det bidra til å forbedre politikken overfor og innovasjonsprosessene i slike miljø.

24 Innovasjon i fragmenterte næringsmiljø Problemstillinger: Hva kjennetegner systemiske trekk og eventuelle ansatser til innovasjonssystem samt innovasjonsprosesser i fragmenterte næringsmiljø generelt og i Innlandet spesielt? Hva er de spesifikke forutsetninger for innovasjon og utvikling i fragmenterte næringsmiljø? Hvordan utvikles kunnskap og kompetanse, deres strukturer, og hvordan kommuniseres og anvendes disse som basis for innovasjon? Hvordan utvikle samspillet og samarbeidet for å fremme innovasjon mellom ulike aktører i fragmenterte næringsmiljøet?

25 Innovasjonsprosesser i tre- og trehusindustrien Problemstillinger: Hvordan er innovasjonsrater og -mønstre i treindustrien i forhold til andre bransjer, og hvordan er den i Innlandet i forhold til bransjen i andre regioner? Hvordan skapes og formidles kunnskap i tre- og trehusbransjen? Hva kjennetegner, og hvilken rolle spiller, det nasjonale og eventuelt regionale innovasjonssystem i bransjen? Hvordan er samarbeidet og relasjonene i bransjen ikke minst knyttet til arbeidet med BIM og Lean? Hvilken rolle spiller viktige aktører i disse relasjoner og systemene ikke minst gjelder det de ansatte?

26 Den treindustrielle verdikjede

27 Innovasjonsprosesser i reiseliv og opplevelsesnæringene Problemstillinger: Hvilke innovasjonsrater/-baner har Innlandets reiselivsbedrifter sammenliknet med de nasjonale rater, og hvilke faktorer bidrar til å forklare variasjonen i aktiviteten? Hvilke relasjoner er det mellom bedrifter, og mellom bedrifter og andre aktører i klyngen, og hva karakteriserer relasjonsmønstre som støtter bedriftenes innovasjonsarbeid? Hvilken kunnskapsbase, og typer kunnskaper trekker reiselivs- og opplevelsesbedrifter på i sine innovasjonsprosesser, og gjennom hvilke kanaler henter de kunnskapen? Hva er betingelsene for at mediatorer kan påvirke/forsterke kunnskapsbasen i nettverkene? Hvordan kan benchmarking bidra til så styrke bedriftenes konkurranseevne? Hva er forutsetningene for at bedrifter skal komme over i faser preget av benchlearning og -action? Hvordan bidrar ansatte til innovasjonsprosessen, og hvordan kan deres bidrag forsterkes?

28 Faglige perspektiver Om innovasjon i reiselivsnæringen kan forstås som samme fenomen som innovasjon i teknologiintensive vareproduksjoner? Assimilation approach Innovasjonprosesser er samme fenomen uavhengig av næring Demarcation approach Serviceproduksjonen har særtrekk som Tett interaksjon mellom kunde og leverandør, vanskelig å skille prosess og produkt Lav FoU-aktivitet i serviceproduksjonen, erfaringsbasert kunnskap spiller en vesentlig rolle Forskning på serviceinnovasjon krever derfor en annen teoretisk inngang, en annen forståelse, andre begreper og andre målemetoder Synthesis approach Det er mulig å bruke samme teori og målemetoder på alle næringer, men forskning på serviceinnovasjon har avdekket nye sider ved innovasjonsprosesser som også har relevans for vareproduksjon

29 Bedriftsinterne drivkrefter Ledelse og strategi Interne kunnskapsprosesser, inkludert kompetansehevende tiltak for ansatte og markedsinformasjon Involvering av ansatte i utviklingsprosessene Ansatte i førstelinja er i direkte kontakt med kunder, og høster erfaringer som kan trekkes inn i bedriftens utviklingsarbeid. Ansatte kan dermed være kunnskapskilde og ressurs for bedriftens innovasjonsarbeid

30 Eksterne drivkrefter Samarbeid, nettverk og systemisk trekk Tilgang til ressurser, kunnskap og kapasitet Innovasjonssystemer forstått som stabile og institusjonaliserte system som inkluderer sentrale servicenæringer (og reiseliv) er ikke påvist Derimot viser forskningen at samarbeid og nettverk er systemiske trekk som kan ha betydelig effekt på bedriftenes innovasjonsevne Analyser viser også hvordan eksterne relasjoner påvirker interne egenskaper og kvaliteter ved bedriften som i sin tur øker innovasjonsevnen

31 Tilnærming Faglig opplegg og analyse Teori/litteraturgjennomgang CIS-analyse Intervjuer med bedrifter Komparasjon Formidling/publikasjoner Foredrag og populærfaglig artikler (relevans og kvalitet) Paper/notater Artikler i antologi (kvalitet og relevans) Internasjonal publisering (kvalitet på høyt nivå)

32 Komparasjon Reiseliv Store og integrerte («industrielle») systemer (Color Line/Skistar) Mange, SMB og spredte service miljøer (Gudbrandsdalen) Treindustrien Store og integrerte (industrielle) systemer (Moelven/Gausdal Landhandel) Mange, SMB og spredte håndverksbedrifter Trehusprodusenter/-entreprenører

33 Workshop title The New Peripherality : Scaled, Contested, and Relational Date: October 2013 Venue: Aalborg University, Denmark Abstract submission and registration deadline: August 15, 2013 Paper submission deadline: September 15,

34 OECD-projekt kring gränsregional innovation

35 En monografi om periferi & distrikt Fokus Utviklingstrekk Faglig oppmerksomhet Rådende teorier Måten vi måler utviklingstrekk Teoretisk og metodologisk beredskap Hypotesen som driver arbeidet er vi har en systematisk nedvurdering av periferiens positive forutsetninger, faktiske resultat og potensiale

36 Takk for oppmerksomheten!