Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 29. Fra Ruth Grung (A):

Transkript

1 Skriftlige spørsmål til møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : 29. Fra Ruth Grung (A): "Fremdrift og status for utvikling av Paradis som et levende senterområde Onsdag, 24. mars var Eivind Hermansen og Ruth Grung i møte med representanter fra flere velforeninger på Paradis. Alle stilte seg positiv til revitalisering av Paradis, men de var bekymret for den videre prosessen og om deres innspill vil bli vektlagt. Vi ser av byrådets strategiprogram at målsettingene for Paradis er å forsterke senterområdet ved fortetting i form av høyere utnyttelse, urbane bygningsstrukturer og klart definerte byrom. Det fremheves at fortetting skal tilføre Paradis nye kvaliteter og at transformasjonen skal legge til rette for et levende bymiljø med gode overganger mellom eksisterende og ny bebyggelse, samt mot byrommene. Planen skal også ha god gjennomføringsøkonomi. Planen har store utfordringer med å få på plass en tjenlig infrastruktur, så som veiløsning, tverrforbindelse, adkomst, gang/sykkelveier, grøntstrukturer mm., Dette er helt avgjørende for at området blir funksjonelt og attraktivt som oppholdssted. Det er ca 1300 elever i området, og en stor andel av disse passerer Paradiskrysset hver dag. Det skal gjennomføres barnetråkkregistrering i samarbeid med skole og nærmiljø. Byråden er også tydelig på at planen må utvikles i dialog med innbyggere, private utbyggerne, m.fl., slik at en oppnår størst mulig grad av forutsigbarhet for de løsninger som velges. To større private planer for utvikling av området er også under utarbeidelse, og byråden mener at de kan legges ut til offentlig ettersyn parallelt med prosessen rundt strategiprogrammet. Den 7.januar ble det gjennomført et medvirkningsseminar som resulterte i mange gode og konkrete innspill. I møte ble det presentert 4 mulige hovedgrep for fremtidig veiløsning. Alle arbeidsgruppene samlet seg om forslag til 3 - som er en videreutvikling av dagens veiløsning. Velforeningene har også levert inn et eget felles forslag for videreutvikling av Paradis som lokalsenter. Forslaget er beskrevet med bistand fra siv.ark. Jostein Molden. 1. Vil byråden gå videre og bruke mer ressurser på å utrede de andre vei-alternativene, når innbyggerne så klart mener at disse forslagene verken vil gi Paradis nye positive kvaliteter eller er realistiske økonomisk jmf. strategiprogrammets prinsipp om at planen skal ha god gjennomføringsøkonomi. Eller har byråden lagt til grunn at de private skal få en så stor utnyttelsesgrad på at de kan betale for en omfattende veiutløsning? 2. For å få på plass en fremtidsrettet byutvikling, er det avgjørende at det offentlige er i forkant av utviklingen og bestemmer hovedgrepene gjennom en juridisk bindende områdeplan. Vi ser det derfor som uheldig at byråden legger opp en fremdrift der de private planene går parallelt med områdeplanen. I strategiprogrammet er det vist til at områdeplanen skulle foreligge 1.kvartal Når får vi planen til politisk behandling? 1

2 3. Det er stor trafikk gjennom Paradiskrysset. Vil byråden se områdeplanen i en større sammenheng når det gjelder trafikk mønster, slik at miljøgate, struping av trafikk på tvers og vurdering av innfartsparkering vil bli drøftet og lagt til grunn for områdeplanen?" 1. Arbeidet med områdeplanen for Paradis er godt i gang. For tiden er man i sluttfasen med å tegne ut og vurdere 3 ulike alternativer for utviklingen av det sentrale Paradis. Disse tre alternativ er tilpasset innspill fra innbyggere og utbyggere som innkom i forbindelse med kommunens medvirkningsseminar ( ) og utbyggerseminar ( ). Når dette arbeidet er ferdig i midten av mai, skal kommunen velge det ene alternativ som det skal utarbeides et planforslag over. Strategiprogrammet for Paradis har et høyt ambisjonsnivå for mange deltema innenfor senterutviklingen. Byråden er opptatt av å ferdigstille de pågående utredninger for å få et godt grunnlag å beslutte hvilket alternativ planforslaget skal omhandle. 2. Parallell framdrift av offentlig og private planforslag gir mulighet for tidsnok å avdekke og håndtere potensielle konfliktpunkt slik at fremdrift kan sikres. Det er likevel viktig at de plansaker som har stor grad av konflikt med hovedløsning i den offentlige planen ikke blir fremmet til sluttbehandling før den offentlige planen. Forslaget til områdereguleringsplan for Paradis vil bli sendt på høring i 3. kvartal Byråden erkjenner at det er stor trafikk gjennom Paradiskrysset, og at dette også vil fortsette siden undersøkelser viser at det meste av trafikken er lokal og derfor må innom krysset på Paradis. I denne sitasjonen har struping av trafikk ikke vært anbefalt. Det er stor sannsynlighet for at det kommende planforslaget vil inneholde tilretteleggelse for miljøgate på Paradis. Innfartsparkering vil vurderes som en del av arbeidet med områdereguleringen for Paradis. 30. Fra Ruth Grung (A): "Byrådets oppfølging av flertallsmerknad vedr Statens Vegvesen ansvar for støysikring Viser til bystyresak Bergenhus, gnr. 168, Reguleringsplan for oppgradering av Sandviken bomstasjon, inklusive vegutvidelse og følgende flertallsmerknad: Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling : Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: "Komiteen ber byrådet ta opp med departementet det prinsipielle vedrørende Statens Vegvesen sitt ansvar for å sikre beboerne mot støyproblemer, slik det fremgår av vedlagte 2

3 sak. Statens vegvesen hevder i sin innsigelse at støyforskriften med tilhørende veileder T ikke hjemler grunnlag for tiltak mot støy på eiendommen. Innsigelsen begrunnes dels med at eiendommen ble støyskjermet på midten av 80-tallet, og dels med at tiltaket som nå reguleres ikke fører til en forverring av støysituasjonen på eiendommen. Komiteen legger til grunn at reguleringsplanen utløser krav om at det skal vurderes tiltak mot støy på de berørte eiendommenr. Støyforskriften og veileder T-1442 gir ikke et entydig svar på om støytiltak skal gjennomføres eller ikke, i tilfeller som er beskrevet i denne saken. Etter komiteens oppfatning er det vanskelig på grunnlag av dagens regelverk å tolke seg fram til hva som er formelt riktig. Det avgjørende i denne saken er at støy er et økende samfunnsproblem. Dette er særlig understreket i St.meld. nr 21 ( ), der det blant annet heter:.. støyproblemer skal forebygges og reduseres, slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Det er et nasjonalt mål at støyplager skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til Har byråden fulgt opp denne merknaden overfor departementet, i så fall ber vi om kopi av henvendelsen slik at den kan følges opp politisk." Komiteens merknad er oversendt Samferdselsdepartementet ved brev datert 14. april d.å. Kopi av brevet følger vedlagt ( ). Byråden vil for øvrig vise til dokument Intern korrespondanse, fra byråden til Bystyrets kontor. Av dette notatet framgår blant annet følgende: "Reguleringsplanen har også vært forelagt SFT og fylkesmannen, og begge disse instansene påpeker at miljø og sikkerhetstiltak som ikke endrer støysituasjonen merkbart, kan gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. SFT peker i sin uttalelse på at det kan gjøres vurderinger om det likevel er rimelig å gjennomføre støyreduserende tiltak, selv om vegtiltaket er et miljø og sikkerhetstiltak, og selv om støysituasjonen ikke forverres. I så fall må støynivået ligge over anbefalte verdier og det må være et rimelig forhold mellom tiltaket i reguleringsplanen og det støyreduserende tiltaket. Statens vegvesen har vurdert disse spørsmålene, og har kommet fram til at betingelsene for å gjennomføre støytiltak på de to aktuelle eiendommene, ikke er til stede." Siden spørsmålet om støyisolering på den aktuelle eiendommen allerede har vært forelagt sentrale myndigheter, vil det være høyst usikkert om Staten ved denne henvendelsen kommer fram til en annen konklusjon. 31. Fra Lillian Blom (SV): "Ny plan- og bygningslov stiller sterkere krav I ny plandel av plan- og bygningsloven iverksatt 1. juli 2009 er krav til og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser, skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. 3

4 Loven stiller krav til private så vel som offentlige forslagsstillere, om å sikre medvirkning fra barn og unge. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer og private. Medvirkningen skal beskrives i planprogram og planbeskrivelse, og planers virkninger og konsekvenser for barn og unge skal beskrives. Det er nye bestemmelser av betydning for barn og unge, blant annet regulering av grønnstruktur. Barn og unge er et tema som skal vurderes i konsekvensanalyser. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Hvordan har Byrådet lagt til rette for at lovens krav om å sikre medvirkning fra barn og unge i planprosesser etter iverksettelse av ny plandel av plan og bygningsloven iverksatt 1.juli 2009? Hvordan har Byrådet sikret at medvirkningen fra barn og unge skal beskrives i planprogram og at planers virkning og konsekvenser for barn og unge i forhold til at det er lagt til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår, er beskrevet?" I forhold til den forrige planloven tydeliggjør den nye planloven kravene til kommunen og forslagstillere om ivaretakelse av barn- og unges. Temaet er imidlertid ikke nytt. På den formelle siden har byrådet gjennom forslag til delegasjonsfullmakter og organisering av kommunens arbeid etter ny plan- og bygningslov (plandelen) tilrettelagt for at kommunen viderefører ordningen med barn og unges representant i komité for miljø og byutvikling. På overordnet nivå er planers virkning og konsekvenser for barn og unge ivaretatt gjennom kommuneplanens bestemmelser 10 Barns interesser, 11 Utendørs oppholdsarealer for bolig og 12 Grønnstruktur. I forrige kommuneplan ble det vedtatt at det skal legges inn barnetråkk-søk ved oppstart av nye reguleringsplaner. Dette kravet vil bli vurdert innarbeidet i bestemmelsene til kommune-planen ved pågående rullering. Barnetråkkregistreringer skjer i samarbeid med skoler ved at barn og unge lager kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Arbeidet blir registrert på kart og i en rapport, og gjort digitalt tilgjengelig for de som utarbeider offentlige og private planer. Invitasjon til å gjennomføre barne-tråkkregistreringer er sendt til 17 skoler og 9 av disse er til nå gjennomført. Barnetråkk reflekterer barn og unges erfaringer og meninger og er den mest direkte og konkrete form for medvirkning av barn og unge. Etat for byggesak og private planer har utarbeidet rutinebeskrivelser som blant annet skal sikre at barn- og unges interesser følges opp i alle ledd i planprosessen. Det er utarbeidet maler for rutinemessig gjennomføring av såkalte oppstartsmøter, underveismøter og oppsummeringsmøter (møter før innsendelse av et planforslag), hvor det framgår at barnog unges interesser skal være tema i nevnte møter. Videre har Etat for byggesak og private planer utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon med tilhørende veileder for de temaene som skal inngå i innsendt planmateriell. Her er det grundig beskrevet at planforslagets konsekvenser for barn- og unge skal registreres, omtales og vurderes. Forslagstiller plikter 4

5 å sette seg inn i dette materiellet. Kravspesifikasjonen tjener også som sjekkliste for etatens saksbehandling. Barns medvirkning i planprosesser tas opp tidlig i prosessen. Ved innsendelse av private forslag til planprogram m / konsekvensutredning skal omtale av planlagte medvirkningsprosesser inngå. Det kan være aktuelt å tilrettelegge særskilt for enkeltgruppers medvirkning. I private planforslag hvor det er relevant skal barn og unges interesser utredes som eget tema i konsekvensutredningen. Fastsettelse av planprogrammet er en del av planprosessen, og kravene til planprogrammet inngår derfor i kravspesifikasjonen. Deler av nevnte kravspesifikasjon gjennomgår for tiden en revisjon, blant annet for tilpassinger til den nye planloven. Både kravspesifikasjonen og tilhørende veileder er lagt ut på Etat for byggesak og private planers hjemmeside og forslagsstillere blir orientert om dette i oppstartmøtet. På tilsvarende måte er barn og unges interesser eget utredningstema i offentlige regulerings-planers planprogram. Resultatet av utredningen blir tatt hensyn til i det videre planarbeidet og ved utforming av forslag til reguleringsbestemmelser. I fagnotat til 1. og 2. gangs behandling blir temaet omtalt i egne avsnitt. Ved offentlig ettersyn av alle plansaker varsles nærliggende skoler, FAU-er, bydelsstyrene og ungdommens bystyre. 32. Fra Haakon L. Aarø (Sp): "Etterdrift av Rådalen avfallsdeponi I vedlegget til klima- og energihandlingsplanen for Bergen kommune som byrådet handsama , vert tilstanden til deponiet i Rådalen oppsummert på følgjande måte: Store delar av fyllmassane ligg under vatn som følgje av øydelagde og tette dreneringsrøyr Arealavrenning som forureinar området ikring av same grunn Uttaksbrønnane for gass er utsett for setningar og andre driftsproblem Avfaklinga av metangassen som vert produsert fungerer ikkje, noko som fører til at den farlege drivhusgassen slepp ut i atmosfæren Anlegget har gammaldags automatikk, styring og logging Summen av desse feila gjer anlegget i Rådalen til ei tikkande miljøbombe. Klima- og energihandlingsplanen føreslår å nytta 6 mill kroner til å utbetra deponeringsanlegget, 2,5 mill til toppdekke på deponiet og 3 mill til å få i gang biogassproduksjonen att. Alle desse investeringane skal gjerast i tidsromet 2009 til

6 Med tanke på at 2009 er forbi og at me er godt inne i 2010, er Senterpartiet ottesame for at dei planlagde miljøtiltaka ved deponiet er utsett eller avlyst. Senterpartiet bed byrådet om at den viktige etterdrifta i Rådalen vert høgt prioritert i tida som kjem. 1. Kan byråden legga fram ei oversikt over korleis pengane som er nemnde i klimaog energihandlingsplanen vert nytta? 2. Kva er status for å nå dei måla som planen set? Kva er gjort og kva står att? 3. Kva vert gjort for å dokumentera effekten av dei planlagde tiltaka og for å sikra at dagens forureining tek slutt?" Representanten har tatt utgangspunkt i utkast til klima og energihandlingsplan for Bergen, som byrådet i høst sendte på høring. Denne planen vil byrådet legge fram for bystyret, trolig før sommeren. I den saken vil konkret oppfølging med rapportering av blant annet status og mål bli beskrevet. Når det gjelder etterdrift av Rådalen avfallsdeponi så er det gjennomført en helhetlig miljørisikovurdering av deponiet, og saken/rapporten ligger nå hos Fylkesmannen i Hordaland til vurdering. 6