Møteinnkalling. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 06/2013 t.o.m. nr. 10/2013 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, 13.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: Rådhuset, 3300 Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelle forfall meldes til sekretær i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakene er utlagt til alm. gjennomsyn i Servicesenteret, Rådhuset, hver dag i kontortiden. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 06/2013 t.o.m. nr. 10/2013 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, 13. mars 2013 Øyvind Hvidsten. Torunn Ruud Olsen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 6/13 Referatsaker RS 7/13 Orientering om ny fastlegeforskrift RS 8/13 Oppfølging av temaer fra landskonferansen for fylkeskommunale eldreråd 2012 RS 9/13 Møteprotokoll fra fylkeseldrerådets møte 24. januar 2013 RS 10/13 Møteprotokoll fra fylkeseldrerådets møte 1. mars PS 7/13 Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 8/13 Mulig overdragelse av vaskeri til Eiker Vekst PS 9/13 Utbygging av Eikertun PS 10/13 Eventuelt 15. mars 2013 X

3

4 PS6/13Referatsaker RS7/13Orienteringomnyfastlegeforskrift RS8/13Oppfølgingavtemaerfralandskonferansenforfylkeskommunale eldreråd2012 RS9/13Møteprotokollfrafylkeseldrerådetsmøte24.januar2013 RS10/13Møteprotokollfrafylkeseldrerådetsmøte1.mars

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lidia Ivanova Myhre Saksmappe: 2011/ /2013 Arkiv: C56 Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/13 Formannskapet /13 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Historikk Opprinnelsen til det som nå er Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, var en utstilling som ble vist ved Drammens Museum i forbindelse med jubileet i Denne besto dels av innlånte gjenstander fra Forsvarets Museer og andre museer, dels av gjenstander som var utlånt fra Hjemmefrontveteraner og andre. Det var et sterkt ønske om å gjøre utstillingen permanent, og en mulighet for dette åpnet seg da Fossesholm Herregård stilte lokaler til disposisjon i 2.etasje på Steinfjøset. Veteraner fra Hjemmefronten bidro til istandsetting av lokalene og montering av utstillingen, som ble åpnet den 25.mai 1991 av fylkesmann Leif Haraldset. Utstillingen har siden vært åpen for publikum som en del av tilbudet ved Fossesholm Herregård, men hele tiden med frivillig bistand fra veteraner og andre interesserte. Fra og med 2006 har dette vært formalisert gjennom foreningen Hjemmefrontmuseets Venner. Hjemmefrontutstillingen på Fossesholm har helt siden starten vært godt besøkt både av allmenn publikum, skoleklasser og andre grupper. Det har også dannet ramme rundt ulike arrangementer, som for eksempel den årlige minnemarkeringen 8.mai. Besøket av grupper omfatter ulike alderstrinn både i og utenfor Øvre Eiker kommune. Det er Hjemmefrontmuseets Venner som har stått for omvisningene i forbindelse med slike besøk. Fossesholm Herregård yter et økonomisk tilskudd per gruppe, og dette bruker venneforeningen til drift, vedlikehold og opprustning av utstillingen. Fossesholm Herregård har altså i flere år hatt utgifter og ekstraarbeid i forbindelse med Hjemmefrontutstillingen, samtidig som utstillingen opptar lokaler som potensielt kan gi inntekter. Samtidig har de museene som låner ut gjenstander forlangt en avklaring når det gjelder eierskapet. Den aktuelle prosessen På bakgrunn av dette ble det i 2011 satt i gang en prosess som sikte på å avklare lokalisering, eierskap, økonomi og visjoner for Hjemmefrontmuseets videreutvikling. Deltakere i denne prosessen: Øvre Eiker kommune Fossesholm Herregård, Hjemmefrontmuseets Venner, Buskerud 1

6 fylkeskommune og de seks øvrige kommunene som omfattes av dette hjemmefrontdistriktet, nemlig Sigdal, Modum, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Hurum. I løpet av prosessen har det blitt avklart at tre av kommunene - Sigdal, Modum og Nedre Eiker - ønsker å delta i et videre samarbeid om drift og videreutvikling av museet. Det er konkludert med at Fossesholm Herregård er det beste lokaliseringsalternativet pr i dag, og Fossesholm er innstilt på dette dersom kommunene dekker husleie. Sigdal, Modum og Nedre Eiker ønsker ikke å gå inn som eier av samlingene, men de har vedtatt å yte bidrag til husleie, i første omgang for perioden En forutsetning for videre deltakelse er at det arbeides med å videreutvikle Hjemmefrontmuseets tilbud til publikum og spesielt til skolene. På bakgrunn av dette er det nedsatt ei arbeidsgruppe som skal se på hvordan museet kan videreutvikles på best mulig måte. Det er enighet om at en slik videreutvikling må innebære at museet i enda større grad enn hittil ses i sammenheng med arrangementer som Holtefjellmarsjen og markering av Frigjøringsdagen 8.mai, samt forvaltningen av viktige krigsminner som blant annet cellene på Holtefjell og Jungerkollen. Det vil bli også utarbeidet et utvidet undervisningsopplegg som tilbys skolene gjennom Den kulturelle skolesekken og/eller andre ordninger. Øvre Eiker kommunes rolle Den pågående prosessen har gjort det klart at Øvre Eiker kommunes viktigste bidrag til å sikre fortsatt drift av Hjemmefrontmuseet, vil være at kommunen overtar eierskapet av gjenstandssamling og arkiv. Det vil innebære at kommunen påtar seg ansvaret for en forsvarlig oppbevaring både av gjenstander som er kommet inn til museet som gave og gjenstander som er lånt inn fra andre musser og samlinger. Eiker Arkiv vil sammen med Hjemmefrontmuseets Venner utføre arbeidet med registrering av gjenstander og arkiv. Øvre Eiker, i fellesskap med de tre andre kommunene, må inngå en avtale med Fossesholm om leie av lokalene. Økonomi Det er foreløpig inngått en avtale med Fossesholm Herregård om et årlig tilskudd på kr ,- som dekker husleie. Av dette beløpet dekkes halvparten av Øvre Eiker kommune, altså kr ,-. Resterende beløp dekkes av de andre tre kommunene Modum, Sigdal og Nedre Eiker. I tillegg beregnes det utgifter på inntil kr ,- til å dekke registreringsarbeid samt videreutvikling av museet, inkludert arrangementer knyttet til markering av krigs- og okkupasjonshistorien, som Holtefjellmarsjen og markering av 8. mai. Midlene fra Øvre Eiker kommune knyttet til Hjemmefrontmuseet er innenfor kulturbudsjettets ramme og styres derfra. Vurdering Øvre Eiker kommune bør påta seg eierskapet til gjenstandssamling og arkivmateriale, inkludert ansvaret for innlånte gjenstander, med de forpliktelsene dette medfører. Kommunen bør også følge opp dette med å stille midler til disposisjon som kan sikre framtidig drift og videreutvikling av museet. Med sitt engasjement bør Øvre Eiker videreutvikles som et forbilde i arbeidet knyttet til 2

7 krigs- og okkupasjonshistorien, både når det gjelder 2. verdens krig og operasjoner Norge har vært involvert i gjennom NATO og FN. Vedlegg 1 Informasjon om museet fra Hjemmefrontmuseets venner 2 Notat til kultursjefen fra Hjemmefrotmuseets venner 3 Vedtak om tilskudd fra Nedre Eiker til Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum 4 Regionale utviklingsmidler Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune påtar seg eierskapet til samlingene og arkivmaterialet ved Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, med de forpliktelser dette medfører når det gjelder innlånte gjenstander. 2. Arbeidet med å videreutvikle museet videreføres sammen med og Hjemmefrontmuseets Venner, Fossesholm Herregård og de tre øvrige kommuner Modum, Sigdal og Nedre Eiker. 3. Øvre Eiker kommune sin andel til husleie på kr ,- samt utgifter på inntil kr ,- til registreringsarbeid og arrangementer knyttet til krigs- og okkupasjonshistorien, dekkes innenfor kulturbudsjettets ramme. Begrunnelse En videreutvikling av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum er i samsvar med kommunens ønske om å sette krigs- og okkupasjonshistorien inn i en videre sammenheng og sikre at arrangementer som minnemarkeringen 8.mai og Holtefjellmarsjen fortsatt vil være aktuelle for samtiden. 3

8 Hjemmefrontmuseet på Fossesholm (Nedre Buskerud hjemmefrontmuseum) Informas'on om museet fra Fremme rontmuseets venner Dette museet ligger i 2. etasje i "Steinfjøset" (selskaps- og møtelokale) på Fossesholm Herregård. Arbeidet med å ta seg av hjemmefrontmuseet stjal tid fra de egentlige oppgavene til herregårdsledelsen. I 2004 ble derfor "Hjemmefrontmuseets venner " stiftet. Formålet var å hjelpe til med en del praktiske gjøremål. Ett slikt gjøremål er å drive guiding i museet. Vi har en gjeng med erfarne folk som siden 2005 har tatt imot elever fra ungdomsskoler og fra Eiker videregående skole. Vårt ønske er å få flere til å komme til hjemmefrontmuseet. Elever er ikke den eneste målgruppen. Vi tar gjerne imot pensjonistforeninger og andre typer foreninger (f.eks. Rotary, Lions, Kiwanis.) Fossesholm bør kunne være et velegnet mål for en utflukt vår, sommer eller høst, og Hjemmefrontmuseets venner vil alltid stå til tjeneste med guiding - forutsatt at vi får noen timers varseli Vi tror at man e er uvitende om museets s ennvidde. Hva vises å museet? Utstillingen er systematisk og til en viss grad pedagogisk anlagt. Det begynner med noen inntrykk fra aprildagene i Her vises det noen våpen brukt av den tyske hær og av de mer eller mindre uorganiserte norske styrkene. Videre får vi innblikk i den politiske situasjon i Norge med Reichskommisar Terboven og Vidkun Quisling, NS og hirden. Det fortsetter med illustrasjoner av hverdagslivet i det okkuperte og isolerte Norge med rasjoneringskort, surrogater, hjemavla produkter, osv. Ettersom meningsfriheten var blokkert gjennom sensur, var illegale aviser et viktig kampmiddel. Dette blir anskueliggjort Livet til "gutta på skauen" - i vårt tilfelle på Holtefjell - opptar den største "scenen" i museet. Deretter vises det eksempler på livet i konsentrasjonsleire. Lærernes og prestenes kamp mot ensretting og propaganda blir viet plass. Sabotasjehandlinger (som sprengningen av tog ved Ryggkollen) er med. Rassiaaksjoner fra tyskerne side likeså. Litt om kommunikasjonsutstyret på den tid er med. Den siste utstillings-scenen tar for seg fredsdagen 8. mai 1945 og de følgende dager/uker. Kronprins Olav kom tilbake allerede den 13. mai. Kong Haakon kom til Oslo på vår andre store rtasjonaldag, 7. juni. Krigsseilerne blir æret ved en modell av et skip fra handelsflåten + opplysninger om tap av menneskeliv. Mange sjømenn var hjemmefra i fem-seks år. Deres innsats var av avgjørende betydning for utfallet av krigen, men de fikk ikke den støtte og takk de fortjente i årene etter krigen. Hva vises ikke? Dette er ikke en framstilling av kamper og blod; det er ikke en forherligelse av krigen; det er ikke snakk om å gjøre noen til helter. Mange mener vi bør bli ferdige som skjedde i Hitler-epoken. Vi nevner: med krigen, men faktum er at vi stadig blir minnet om det

9 Holocaust-markeringer. Så sent som i januar 2012 ble Jahn Otto Johansen og et tidsvitne fra konsentrasjonsleirene, Herman Kahan, intervjuet på NRK 1. I Kristiansand ble i 2011 en båt (Hestmanden) innviet som krigsminne for krigsseilerne. I 1995 hadde vi nazi-festen her på Eiker med anti-nazi-marsj som svar. Dessuten har vi hatt 22. juli 2011 OBS! Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum dekker følgende 8 kommuner: Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, øvre Eiker, Modum og Sigdal. Dessverre føler ikke alle disse et ansvar for museet. Imidlertid har kultursjefen i øvre Eiker kommune, Lidia Ivanova Myhre, nedlagt et stort arbeid for å sikre hjemmefrontmuseets eksistens. Hun har sørget for at vår kommune tar på seg hovedansvaret for museet. Tre andre kommuner - Nedre Eiker, Modum og Sigdal - har også forstått at museet er der for å fortelle om en viktig epoke i Norges og demokratiets historie. Ved økonomiske bidrag sørger disse fire kommunene for fortsatt drift av hjemmefrontmuseet. Hjemmefronmuseets venner ønsker å gi disse kommunene vår honnør og takk. Vi ønsker velkommen til Hjemmefrontmuseet. Henvendelse til Fossesholm Herregård, tlf Med hilsen Hjemmefrontmuseets venner. (Vårt motto er: Vi lar ikke vår tidsnære historie - og geografisk nære historie - gå ut på dato. Historien er med oss.)

10 Wemme rontmuseets venner Til kultursjef Lidia Ivanova Myhre, øvre Eiker kommune. Vi viser til notat fra møtet på Fossesholm Sak: Videreutvikling av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum Onsdag 30. januar var styret i Hjemmefrontmuseets venner samlet hos Kari Bergan Røren for å behandle innholdet i Bent Eks notat fra møtet på Fossesholm. Vi håper at våre synspunkter oppfattes som grunnlag for videre drøfting på møtet som er berammet til 18. februar. Til stede var: Ronny Steen, Anders Fossesholm, Kari Bergan Røren, Jan Henrik Eriksen, Kjell Amundsen. Ellen Pauline Steen var med fra kl. 19 til kl. 20. Kari Ween hadde sykdomsforfall. Vi legger fram vårt syn punktvis slik som Bent har lagt opp til i sitt notat. 0 summerin av status Vi er lettet over at driften av museet er sikret fram til 2014 ved at Nedre Eiker, Modum og Sigdal yter bidrag til husleie. Vi ser fram til at Øvre Eiker overtar eierskapet av samlingen. Dette er saker som ligger utenfor vårt mandat. Når det gjelder videreutvikling av museet, spesielt med hensyn til et godt pedagogisk tilbud for barn og unge, står vi klare til å bidra med vår kompetanse og erfaring. Tanker rundt videreutviklin I et senere punkt kommer vi inn på aktiviteter som vil kreve flere guider. For tiden har vi fire aktive guider. Ettersom alle er pensjonister, har vi kunnet stille opp når skoler har sendt elever til museet. Vi har fått til en rimelig fordeling av oppdragene, og vi har aldri måttet si nei til noen. Med større aktivitet vil det være helt nødvendig med opplæring av flere guider. Blant våre egne medlemmer har vi flere som er aktuelle kandidater. Vi har imidlertid hatt noen få oppdrag for pensjonistforeninger. Da har vi ofte møtt folk med store kunnskaper om det vi har å vise fram. Her ser vi for oss en vervingskampanje. Særlig viktig vil det være å trekke til oss folk fra de tre andre kommunene slik at det oppstår en "medeierfølelse". Våre fire guider vil med glede bidra i arbeidet med å få et større mannskap. Vedlagt følger et utkast til en presentasjon av museet. Det ble skrevet i Den foreliggende versjonen er til en viss grad oppdatert. (Mail-vedlegg) Eiker videregående skole har allerede hatt elevgrupper på ekskursjon til Jungercellene. Dette tilbudet er altså utprøvd, og vi har tatt det med i vår orientering om museet selv om Jungercellene ikke sorterer under oss. (Egen venneforening) Krigens betydning for utviklingen av det moderne Europa og FN-styrkenes innsats i moderne tid ligger også litt på siden av museets ramme, men Ronny har gode kontakter som vår forening kan ty til.

11 Servering av typisk "krigsmat" ser vi for oss som innslag på en "militærhistorisk dag". (Jfr. siste punkt i Bents notat.) En slik dag mener vi bør holdes på sommeren - i ferien! Det er nemlig ikke slik at "alle" er bortreist om sommeren. I styret luftet vi også ideen om å få Garden til en oppvisning, men tidsaspektet gjør det uaktuelt for Besøk/overnatting på Foss-setra er et spennende opplegg, men det vil kreve omfattende planlegging og markedsføring. Styret vil komme tilbake til saken - kanskje neste år. De elevbesøkene har vi hatt helt på slutten av skoleåret - nærmest for " å fylle opp" skoleåret. Da kommer elevene uten å være særlig forberedt. Vi mener at et museumsbesøk må innarbeides i den kulturelle skolesekken. Det må stilles penger til rådighet for planlagte, forberedte museumsbesøk. Guidene og eventuelt andre medspillere vil anse innsatsen på museet som dugnadsarbeid. Profesjonelle krefter må i tilfelle lønnes av kommunen. Skolesektoren vil være den viktigste målgruppe, men vi bør avgjort rette vår markedsføring mot pensjonistforeninger og klubber også. (Rotary, Lions, Kiwanis?) Dette vil kreve et større guide-mannskap. For å kunne arrangere en "militærhistorisk dag" vil vi trekke veksler på våre mange samarbeidskontakter: NVIO Drammen, NROF, forsvarsforeningene, Forsvarsmuseet, Celleforening (Junger), øvre Eiker militærforening, samt Telemark, Buskerud og Vestfold heimeverndistrikt. Samarbeidsavtale Den skriftlige avtalen som nevnes, gjelder - slik vi ser det - forholdet mellom Fossesholm og øvre Eiker kommune. Kommunen vil også sørge for leie på et framtidig museumsmagasin. Venneforeningen vil kunne bidra med reinhold og andre praktiske oppgaver. Vi har allerede et pedagogisk konsept.1fr. vedlegg i papirversjon. Videre o f I in Vi håper å bli informert om kultursjefens samarbeidsavtale. Vi har herved lagt fram våre tanker om videreutviklingen av museet.

12 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Elin Kjærvik Skomsøy L.nr.: 28079/2012 Arkivnr.: C56 Saksnr.: 2012/3842 Utvalgssak Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for Oppvekst og kultur /12 GRUNNLAG Nedre Eiker kommune ble kontaktet av Øvre Eiker kommune angående ønske om økonomisk støtte og samarbeid rundt videreføringen av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. VEDLEGG 1 Oppsummerer et samarbeid om drift av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum 2 Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum OPPLYSNINGER "Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum" er i utgangspunktet en videreføring av en utstilling på Drammens Museum i forbindelse med jubileet i Det ble den gang lånt inn gjenstander fra Forsvarets Museer og andre museer. Det var et sterkt ønske om å gjøre utstillingen permanent og da Fossesholm Herregård stilte lokaler til disposisjon i 2.etasje på Steinfjøset ble samlingen utstilt der. Veteraner fra Hjemmefronten bidro til istandsetting av utstillingen som åpnet i Utstillingen har siden vært åpen for publikum som en del av tilbudet ved Fossesholm Herregård, basert på frivillig bistand fra veteraner og andre interesserte. Fra og med 2006 har dette vært formalisert gjennom foreningen "Hjemmefrontmuseets Venner". Hjemmefrontutstillingen på Fossesholm har helt siden starten vært godt besøkt av mange grupper lokalt og eksternt. Det har også dannet ramme rundt ulike arrangementer som for eksempel den årlige minnemarkeringen 8.mai. Det er Hjemmefrontmuseets Venner som har stått for omvisningene i forbindelse med slike besøk. Det ble av Øvre Eiker i 2011 innkalt til møte med Fossesholm Herregård, Hjemmefrontmuseets Venner, Buskerud fylkeskommune og de sju kommunene som omfattes av dette hjemmefrontdistriktet, nemlig Sigdal, Modum, Nedre Eiker. Drammen, Lier, Røyken Side 1

13 og Hurum for å avklare eierskapet og den økonomiske siden av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. Fossesholm Herregård har ekstra utgifter og arbeid i forbindelse med Hjemmefrontutstillingen og har ikke fått kompensasjon for dette. Samlingen har heller ikke et formelt eierskap. På bakgrunn av dette møtet foreslås det at de aktuelle kommunene forplikter seg til et samarbeid på følgende betingelser: Øvre Eiker kommune påtar seg eierskapet til samlingen med de forpliktelser dette medfører når det gjelder innlånte gjenstander. Utstillingen blir inntil videre værende i Steinfjøset på Fossesholm og drives på samme måte som hittil, med samme tilbud til skoler og andre besøkende. Det inngås en treårig avtale som sikrer Fossesholm Herregård et årlig tilskudd på kr ,-, som dekker husleie og andre utgifter i forbindelse med utstillingen. Av dette yter Øvre Eiker, som vertskommune, inntil halvparten av beløpet, mens de øvrige kommunene gir et tilskudd på kr ,- pr.år. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal se på muligheter for en videreutvikling av dagens utstilling og eventuell integrering i et "Toleransesenter". Det tas sikte på en avklaring på dette i løpet av en treårsperiode. VURDERING Det er store økonomiske og kompetansemessige krav og utfordringer med tanke på oppgaver innen museumsdrift /utstillingsvirksomhet og formidling. Dette arbeidet må håndteres gjennom et samarbeid med representanter fra frivillig og/eller administrativt plan i tillegg til representanter med kompetanse innen museumsdrift og konservering. KONKLUSJON Nedre Eiker kommune er positive til betingelsene rundt videreføringen av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. Dette forutsetter Øver Eiker kommunes eierskap til samlingen og utstillingens nåværende plassering. Et tilskudd på kr ,- for 2012 forutsetter evaluering av samarbeidet og utarbeidelse av en plan for det videre arbeidet mot et Toleransesenter. Rådmannens innstilling: Det ytes et tilskudd fra Nedre Eiker kommune på kr ,- for Dette forutsetter Øvre Eiker kommunes eierskap til samlingen og utstillingens nåværende plassering, samt en evaluering av prosjektet innen utgangen av perioden. Tilskuddet tas fra konto Behandling i Utvalg for Oppvekst og kultur : Saken ble drøftet i møtet. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for Oppvekst og kultur : Side 2

14 Det ytes et tilskudd fra Nedre Eiker kommune på kr ,- for Dette forutsetter Øvre Eiker kommunes eierskap til samlingen og utstillingens nåværende plassering, samt en evaluering av prosjektet innen utgangen av perioden. Tilskuddet tas fra konto Side 3

15 MODUM KOMMUNE Buskerud fylkeskommune Postboks JAN701? Vikersund, DRAMMEN Arkivsnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Tlf. etat Deres ref. Deres dato 12/ RDM/RDM/AMJ REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER MIDT-BUSKERUD - UTBETALING NEDRE BUSKERUD HJEMMESFRONTMUSEUM Regionrådet for Midt-Buskerud vedtok i møte tildeling av kr i regionale utviklingsmidler til utvikling av Nedre Buskerud hjemmefrontmuseum. Fylkesutvalget godkjente tildelingen i møte Utvikling av Nedre Buskerud hjemmefrontmuseum er et samarbeidsprosjekt som ledes av Øvre Eiker kommune ved Bent Ek. Modum kommune anmoder om utbetaling av midlene på vegne av prosjektet. Kr skal utbetales for 2012 og Restbeløpet vil bli krevd utbetalt for Beløpet utbetales til Øvre Eiker kommune, nytt kontonr Innbetalingen merkes med "konto 175Wansvar350/tjeneste 3851". Prosjektet skal dokumentere utgiftene og anmode om utbetaling av resterende sum for 2014 i henhold til tildelingskriteriene. nnli hi en Audun Mjø rådgiver Postadresse: Telefon: Bankgiro Org.nr: Posthoks postimodum.kornmune.no N-337I Vikersund

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Terje Bjerkehagen Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: B-sak. Mulig overdragelse av vaskeri til Eiker Vekst Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 23/13 Formannskapet /13 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen har fått i oppdrag å utrede muligheten for å overdra vaskeridriften ved Eikertun til Eiker Vekst. Bakgrunnen for dette er henvendelse fra Eiker Vekst som ønsker Eiker-kommunene med på et samarbeid om å bygge nytt vaskeri. Eiker Vekst sitt ønske om samarbeid begrunnes i flere forhold: 1. Dagens vaskerier fyller ikke helt kravene til vask av tøy fra helseinstitusjoner. Et nytt vaskeri vil etterleve alle krav og være fremtidsrettet 2. Vil skape tiltaksplasser for personer i tillegg til 8 ordinære årsverk 3. Vil sikre driften av Eiker Vekst Med denne henvendelsen som utgangspunkt ber formannskapet om at før videre utbyggingsplaner for Eikertun legges frem, skal vaskerivirksomheten ved Eikertun vurderes overdratt Eiker Vekst. Ønsket om å få vurdert virksomhetsoverdragelse begrunnes i behovet for flere tiltaksplasser. Rådmannens innspill til drøfting Investering: I Eiker Vekst sitt forslag forutsettes det at Øvre Eiker kommune skyter inn kapital tilsvarende 3 mill. kroner i bygging av nytt vaskeri. Dette vil etter all sannsynlighet bryte med gjeldende lover og regler for offentlig støtte. På Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets sider står å lese: «Det er på det rene at det offentlige kan investere og opptre som aktør på kommersielle markeder, hvilket blant annet innebærer at staten og kommunene kan eie og drive næringsvirksomhet. Det at det offentlige eier kommersielle foretak er altså ikke i seg selv i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. På den annen side er det klart at også offentlige foretak, i likhet med private foretak, ikke kan motta statsstøtte som er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. For å avgjøre hvorvidt en tilførsel av offentlige midler til et foretak er en lovlig investering eller tildeling av offentlig støtte, har EF-domstolen, Kommisjonen og EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) utviklet den såkalte markedsinvestortesten. Enkelt forklart medfører testen en vurdering av om investering foretatt av det offentlige er gjort på markedsmessige vilkår og dermed ikke innebærer statsstøtte. Dette vil si at det er utsikter til normal avkastning på den aktuelle kapitalen». Øvre Eiker kommune henter pr. i dag ikke ut avkastning fra Eiker Vekst og det legges heller ikke opp til dette i det forslaget som nå foreligger. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at en investering i Eiker Vekst vil bryte med reglene for offentlig støtte. Vaskeritjenester: Vaskeriet på Eikertun sysselsetter i dag 2,25 årsverk og produserer ukentlig rundt 3 tonn rent tøy, 1

17 derav 400 kg bygdetøy og 500 kg gangtøy, resten er institusjonstøy og uniformer. I tillegg utføres vask av gardiner ved rundvask og mors, samt duker til alle avdelinger ved høytider og arrangementer. Vaskeriet har en relativt ny maskinpark og vil med små investeringer og organisatoriske endringer, være godt rustet for å møte behovet for kapasitetsøkning i forbindelse med utbygging av Eikertun. Dagens driftsform gir også en veldig stor grad av fleksibilitet da vaskeriet kan tilpasse ønskene fra avdelingene på kort varsel. Det opplyses også fra leverandør av tøy at slitasjen på tøy og tekstiler er mindre på små institusjonsvaskerier enn på store vaskerier. Når det gjelder krav til barrierevaskeri, er dette ennå ikke innført. Om kravet blir innført vil det ifølge vår utstyrsleverandør kun bli gjort gjeldende for nyetableringer. Det er også verdt å nevne at vaskeritjenesten i dag allerede tilbyr tiltaksplasser, både i egen regi og i samarbeid med NAV. Vaskeriet ved Eikertun har tidligere blitt kartlagt og analysert av eksterne konsulenter. Konklusjonene den gang var at vaskeriet ble drevet på en kostnadseffektiv måte. Det er ingen ting som tyder på at dette er endret. Utgifter 2012 Lønnskostnader 2,25 årsverk: kr ,- + sosiale utgifter Kjemikalier ca ,- Innkjøp arbeidstøy kr ,- Innkjøp Tekstiler kr ,- Strøm, vann og vedlikehold er ikke stipulert Inntekter ved vask av gangtøy var kr for 2012 Netto utgifter for vaskeritjenesten for 2012 er kr ,- (ekskl strøm, vann, vedlikehold). Eiker Vekst opplyser at de pr. i dag tar en gjennomsnittspris på kr. 32,- pr.kg. Dette inkluderer da alt. Med dagens produksjonsvolum i eget vaskeri vil dette gi en årlig kostnad på min. kr ,-. Dersom Øvre Eiker kommune avvikler egen vaskerivirksomhet må disse tjenestene kjøpes. Når kostnaden på kjøp av tjenesten overstiger kr ,- innebærer det krav til at kommunen følger lov om offentlig anskaffelse og legger det hele ut på anbud. Da det er mange tilbydere av vaskeritjenester i distriktet vil dette i praksis bety at kommunen ikke kan være sikre på at vi kan kjøpe tilbake vaskeritjenester fra Eiker Vekst. Behov for tiltaksplasser: Kommunen har stort behov for flere tiltaksplasser. Behovet er økende og i tillegg til flere plasser, er det også behov for et mer differensiert utvalg av tiltaksplasser. Alt fra lavterskeltilbud i form av enkle dagaktiviteter til varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Førstnevnte tiltaksplasser finansieres nå av kommunen alene, mens for VTA-plasser har vi avtaler med NAV om medfinansiering (minimum 25 % kommunal andel). Videre oppfølgning A.sak til kommunestyret Begrunnelse Rådmannen ønsker innspill til videre håndtering av saken. 2

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: F00 B-sak. Utbygging av Eikertun Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet /13 Fagkomite 4: Omsorg /13 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Utvidelse av Eikertun er tidligere behandlet i KS-sak 154/12 i november Sammen med saken er det vedlagt et notat fra Prosjektleder OEC-consulting, romprogram for nybygg Eikertun samt budsjett som sammenstiller arbeidet så langt. Arbeidet i brukergruppene har hatt fokus på forhold for brukere og besøkende samt egen arbeidshverdag. På bakgrunn av dette ble det satt opp følgende tre punkter som har blitt vektlagt i forbindelse med romprogrammet. 1) Effektiv logistikk med god person- og vareflyt. 2) Nærhet til fellesfunksjoner. 3) Eikertun som samlingspunkt internt og eksternt. På bakgrunn av arbeidet i brukergrupper og arbeid med tilsvarende prosjekter anbefaler prosjektledelse og arkitekt at det sees på et alternativ til utbyggingsmønster foreslått i mulighetsstudiet. En konsekvens av dette vil være at «gulbygget» rives. Skisser på dette vil være klart i slutten av mars. Kostnadsforskjellen på disse to alternativene vil være riving av «gulbygget» samt kompensasjon for restverdi av dette bygget. (Bygget ble kjøpt av Eiker Eiendomsutvikling i 2003). Det anbefales at mulighetsstudiet og ny løsning vurderes opp mot hverandre for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet. Riving av gulbygget (boliger til personer innen psykisk helse) vil medføre at disse boligene må erstattes. Konsekvensen av dette må utredes. I mulighetsstudiet var anslått areal i byggetrinn 1 på m2. Romprogrammet som nå fremlegges er på m2. Kostnader i mulighetsstudiet for byggetrinn 1 inkludert sansehage var på 80,4 mill inkl. mva.(2011 priser) Dette var ekskl. parkering, utomhusarbeid, ny infrastruktur m.v. Kostnad for byggetrinn 1 i henhold til romprogram er kr. 153,6 mill inkl. mva. Summen inkluderer kr. 18,8 mill for tomtekostnad til midlertidig parkering, forhold vedr gulbygget, fremlegg av nytt VAanlegg pga manglende kapasitet og kr. 8,4 mill for parkering under nybygg. I tillegg inkluderer summen 32,1 mill i forventet tillegg og usikkerhet. Tilskudd fra Husbanken er kalkulert til kr. 44,8 mill etter nye retningslinjer. Saken om forvaltning av kommunale bygg inneholder en registrering om tilstand av kommunens bygninger. I rapporten om tilstand er Eikertun gitt karakteren grønn (nest best) ihht NS 3424 registreringsnivå 1. Kalkulert vedlikeholdsetterslep er ihht rapporten 6,3 mill. Det er noen tiltak som må/bør gjennomføres samtidig med arbeidene om utvidelse av Eikertun. Det anbefales at det lages en oversikt over må og bør tiltak på eksisterende Eikertun. I forbindelse om utflytting av fjernarkiv og behov for endrede lokaler for hjelpemiddelsentralen bør dette også utredes nærmere. Fremdrift. 1

19 Prosjektledelsen mener at disse vurderingene som nå gjøres ikke vil påvirke endelig ferdigstillelse i vedtatt framdriftsplan. En konsekvens vil være at byggestart utsettes til vår 2014, men at ferdigstillelsestidspunkt opprettholdes. Vedlegg 1 Notat budsjett og romprogram 2 Budsjett Eikertun 3 Romprogram Rådmannens innspill til drøfting - Skal det legges frem mulighetsstudien og et alternativt skisseprosjekt slik at disse kan vurderes opp mot hverandre før endelig alternativ velges. - I notatet er det diskutert ulike parkeringsløsninger. Skal alle alternativer utredes videre før endelig beslutning. - Er det innspill til utredning ved en evt. riving av gulbygget og konsekvensene av dette. - Ønskes det en oversikt over må/bør tiltak på eksisterende Eikertun. Videre oppfølgning Endelig sak fremlegges i neste møte med justert fremdriftsplan. Begrunnelse En utvidelse av Eikertun er en forutsetning for å ivareta fremtidens omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune. Det er viktig med ett beslutningsgrunnlag som legger et godt fundament for fremtidens Eikertun og som legger grunnlag for en optimal drift. 2

20 NOTAT EIKERTUN 07. mars 2013

21 Side 2 av 8 Innhold 1.0 Hensikt Anskaffelser Arbeid med byggherre og brukergrupper Mulighetsstudiet «Gulbygget» og hovedadkomst Romprogram Parkering Eksisterende Eikertun, tilpasning/ombygging/rehab Teknisk infrastruktur Budsjett... 7 OEC Consulting AS

22 Side 3 av Hensikt Dette notatet er laget til hensikt å informere Øvre Eiker kommune om status i prosjektet «Utbygging av Eikertun». Notatet vil omhandle arbeidet som er gjort til nå og hvilke fokusområder prosjektgruppen vil ha fremover. Dette notatet vil spesielt fremlegge romprogram og foreløpig budsjett for det nye sykehjemmet på Eikertun. Notatet vil også ta opp diskusjonsmomenter om strategiske valg mtp prosjektets rent fysiske omfang og økonomiske rammer. 2.0 Anskaffelser Prosjektledelsen, fra OEC Consulting AS, har på vegne av Øvre Eiker kommune ila januar og februar engasjert en komplett prosjekteringsgruppe, inklusiv arkitekt og landskapsarkitekt. Vinnere av arkitektkonkurransen ble Planforum Arkitekter AS. Videre består prosjekteringsgruppen av tekniske rådgivere fra følgende firmaer: Reinertsen AS, VSO Consulting AS, SWECO og Landskaperiet AS. Både i arkitektkonkurransene og rådgiverkonkurransen var det god deltagelse, og med mange gode og anerkjente selskaper som ga gode konkurranser. 3.0 Arbeid med byggherre og brukergrupper Brukergruppene startet opp sitt arbeid med romprogram høsten Brukergruppen har vært delt opp i mindre arbeidsgrupper som har jobbet med de ulike funksjonene (kortid, rehabilitering, legevakt demens, lindrende, osv.). I tillegg er det gjennomført felles brukergruppemøte med arbeidsgruppene for å samkjøre de ulike behovene. Brukergruppene jobbet med basis i sin arbeidshverdag for å komme med de optimale funksjonene og suksesskriteriene som burde vektlegges for å oppnå et best mulig bygg for fremtiden. Brukergruppene reflekterte da både over de ansattes ønsker og behov, samt på optimale forhold for pasientene og pårørende/besøkende. Dette resulterte blant annet i følgende stikkord som prosjektledelsen har vektlagt i det videre arbeidet: - Effektiv logistikk med god person- og vareflyt - Nærhet til fellesfunksjoner - Eikertun som et samlingspunkt internt og eksternt Det ble også påpekt hvordan man kan utnytte bruken av sansehager dersom man planlegger flere enn én sansehage. Det planlegges derfor for å etablere flere noe mindre sansehager, kontra én stor. Det er videre jobbet mye med de ulike brukergruppene for og få en forståelse av hvordan de arbeider, og hvordan et nytt sykehjems bygg vil optimalisere driften for Eikertun, både direkte i nybygget, men også indirekte optimalisere deler av driften for det eksisterende sykehjemmet. Blant annet vil det også fremover evalueres hvordan man kan ha samdrift av personell mellom avdelingene. Det kan være lønnsomt å investere i god logistikk, fremfor å bemanne opp en stilling. Et eksempel på dette vil være en stilling over 20år og 0,5 MNOK i årslønn. Denne stillingen kan ved effektiv og god samdrift bespare OEC Consulting AS

23 Side 4 av 8 driftskostnadene med 10 MNOK. Denne tankegangen er derfor med i prosjektet for at man skal ha høyt fokus på logistikk og effektivitet i det nye bygget. Arbeidet med de ulike brukergruppene har vært en positiv prosess hvor både Prosjektledelsen og arkitekten har fått gode innspill til romprogram og de arealene som avdelingene har behov for. 4.0 Mulighetsstudiet Et mulighetsstudie lå til grunn i forkant av prosjektets oppstart. Dette ble laget mars Mulighetsstudiet viste et forslag til arealutnyttelse på Eikertuns eget område. Mulighetsstudiet viste også at det er fullt mulig med en plassering av et nybygg på dagens parkeringsplass. Engasjert arkitekt har så sammen med brukergrupper, byggherre og prosjektledelse vurdert hvorvidt Mulighetsstudies plassering av nybygget er den beste for Eikertun, og for områdets videre utnyttelse. Dette også sett i sammenheng med kommunens og brukernes mål og suksesskriterier for prosjektet. I prosjektledelsens styringsdokument, godkjent av styringsgruppen, er følgende effektmål for prosjektet nedfelt; Et moderne kompetansesenter for å ivareta den nye kommunerollen i henhold til Samhandlingsreformen. Økt kapasitet for sykehjemsplasser i distriktet i henhold til vedtatt kapasitetsøkning. Effektivisering av drift blant annet med tanke på intern logistikk. Utbedret og ny legevakt. Mindre biltrafikk inne på området. Flere og bedre tilbud på Eikertun. Utbedrede rekreasjonsmuligheter. Utbedret hovedadkomst for bedre tilgjengelighet og synlighet (dersom dette vedtas i Øvre Eiker kommune). Mulighetsstudiet benyttes derfor som et underlag i den pågående arbeidsprosessen, men er ikke særskilt førende for arkitektens vurderinger av den beste plasseringen av nybygget iht målene for prosjektet. Arkitekten vil ila midten av mars 2013 komme med de første skissene for utforming og plassering av foreslått nybygg. 5.0 «Gulbygget» og hovedadkomst En mulighet for å optimalisere utnyttelsen av Eikertun, både i dette byggetrinnet, og de(t) neste, er å rive «Gulbygget» for å etablere en ny sykehjemsfløy med hovedadkomst i dette området. Området som Gulbygget er plassert på, kan danne et «hjerte» på selve Eikertun og vil kunne være et sentralt område både for god utnyttelse av arealet og samtidig være optimalt mtp logistikk og brukervennlighet for området. Ny hovedadkomst med resepsjon og fellesarealer, som ikke er vedtatt gjennomført p.t., anses som vesentlig for å binde eksisterende og ny bebyggelse sammen. Den anbefales derfor å etablere dette i første byggetrinn da den skal være et sentralt knute- og adkomstpunkt for hele anlegget. OEC Consulting AS

24 Side 5 av 8 Dersom ny hovedadkomst ikke etableres i første byggetrinn, må sannsynligvis en alternativ/midlertidig adkomst etableres i påvente av ny hovedadkomst som per nå er planlagt for fase 2. Dette kan derfor bli, totalt sett, et fordyrende ledd for kommunen, enn hvis man etablerer hovedadkomst i dette prosjektet og dermed slipper en ekstra/midlertidig adkomst bygget i fase 1. Husbanken var også positive til å «løse» logistikk, samt arbeids- og personflyt ved etablering av ny hovedadkomst i denne fasen. Plasseringen av adkomst og nybygg blir spesielt viktig. Det mest sentrale stedet man ser for seg på Eikertun er ved beliggenheten til dagens «gulbygg». Det må sannsynlig gjøres et gjennomslag i eksisterende bygningsmasse på et strategisk punkt der ny bygningsmasse kobles på. Det vil måtte gjøres omdisponeringer i området der gjennomslaget tas på samtlige plan for optimal funksjon. Det er forutsatt at all bygningsmasse for sykehjemsdelen bygges sammen til ett bygg med innendørs kommunikasjon. Denne omdisponeringen, samt hovedadkomsten, er angitt under «utvidet prosjektomfang» i budsjettet. Totalkost for disse elementene er foreløpig vurdert til ca 19 MNOK eks mva. 6.0 Romprogram Det er etablert et romprogram for prosjektet som tar for seg behov og ønsker som kommunen og brukerne har uttrykt for prosjektet. Det foreløpige romprogrammet ble ferdigstilt av arkitekt 1.mars Romprogrammet er satt opp med 40 sykehjemsplasser hvorav 6 plasser hører til kommunens øyeblikkelige hjelp-funksjon som en del av nybygget. Av sykehjemsplassene er 8 plasser tiltenkt enhet for rehabilitering, 8 plasser for lindrende enhet og 18 rom til korttidsfunksjoner som «enkelttiltak», «rullerende» og «trygghetsplasser». Summert er dette 4 plasser færre enn tidligere anslått som behov. Men etter grundig arbeid med de ulike brukergruppene, er dette behovet som fremkommer. Leder av styringsgruppen, har derfor rådet prosjektledelsen til å gå videre med etablering av 40 sykehjemsplasser, inklusiv de som tilhører kommunens øyeblikkelige hjelp-funksjon. Bruttoarealet for romprogrammet er summert til ca 3591 m 2 inklusiv legevakten. Det er da benyttet en brutto/netto faktor på 1,45 i tillegg til av 400 m 2 til tekniske rom er medtatt. I praksis innebærer dette en brutto/netto faktor på ca 1,6 for hele bygget. Parkeringsareal er ikke medtatt i dette arealet. Det foreløpige romprogrammet ligger vedlagt med en kort oppsummering her: Avdeling Antall rom/plasser tildelt Areal, netto m 2 Rehab Lindrende Korttid (enkelttiltak, rullerende, trygghetsplsser) Øyeblikkelig hjelps-funksjon Fellesrom; trening, møterom, osv. 285 Tekniske rom 400 SUM 2601 m 2 OEC Consulting AS

25 Side 6 av Parkering I prosjektet vurderes det flere alternativer for parkering. Det vil være behov for et midlertidig parkeringsareal på utsiden av tomten «Eikertun». Her er dagens grunneiere kontaktet og avtaler om leie og kjøp av disse arealene er delvis gjennomført. Det samme arealet vurderes også som et alternativ til permanent parkeringsplass for Eikertuns brukere. Området ligger ca 200 meter fra dagens hovedinngang, men kan fungere som en fjernparkering for besøkende på permanent basis. I budsjettet er arealet foreløpig vurdert bygget som en midlertidig parkeringsplass, med en lavere kostnad enn hvis en permanent parkering skal etableres. I tillegg vurderes flere alternativ for plassering av nedgravd parkeringskjeller. Dette kan plasseres enten under nybygget som skal oppføres og/eller et annet sted på Eikertun. En av plasseringene som nå vurderes, kom opprinnelig som et innspill fra «Eikertuns venner». Fra denne gruppen ble det fremlagt et forslag om plassering av et parkeringsanlegg inne mellom fløyene på eksisterende Eikertun. Arkitekt jobber nå med utredning blant annet av dette alternativet. Arkitekt anslår at det vil være plass til ca 27 parkeringsplasser på dette området. Ettersom behovet for parkering ikke dekkes opp av dette arealet er det i budsjettet lagt inn en parkeringskjeller under nybygget som skissert i Mulighetsstudiet og i den politiske saken. Parkeringsalternativet mellom fløyene på eksisterende Eikertun, er vurdert i budsjettposten «Utvidet prosjektomfang». For diskusjon er det blant annet satt opp følgende fordeler og ulemper vedrørende plassering av parkeringsanlegg mellom fløyene på eksisterende Eikertun: Plassering av et parkeringsanlegg her kan ha følgende fordeler: - Utnyttelse av et areal som ikke utnyttes optimalt slik det er i dag. - Arealet mellom fløyene i dag, behøver en heving og mulig delvis omdisponering slik at en sansehage vil være tilgjengelig på dette området for demensavdeling på plan 1. Dette må gjøres uavhengig av bestemmelsen vedrørende parkeringskjeller på dette stedet. - Parkeringskjelleren kan derfor samtidig bygges slik at en evt sansehage kan bygges oppå, noe som vil heve kvaliteten på dette arealet betraktelig kontra dagens situasjon. - Plassering av parkering på dette området, vil også være meget godt egnet mtp intern logistikk og avstander fra parkering til garderober, fellesareal, m.m. - Sett sammen med en foreslått overliggende sansehage for demensavdelingene som er plassert på første etasje plan, vil denne sambruken kunne vise seg å være økonomisk forsvarlig, da utendørsnivået uansett må heves opp betraktelig for å imøtekomme kravene til universell adkomst fra rommene på første etasje nivå. Plassering av p-kjeller her kan ha følgende ulemper: - Det totale antall nye parkeringsplasser som må etableres, vil ikke bli tilfredsstilt på dette området. - Pga begrensning av antall plasser, blir kostnaden per plass noe høyere enn en «normal» p- kjeller. - Dersom det i tillegg bygges en p-kjeller under nybygget, kommer kostnaden for denne p- kjelleren som et tillegg til prosjektet, noe som ikke er tatt høyde for på nåværende tidspunkt. Anslått kostnad for dette parkeringsalternativet er satt til ca 8 MNOK eks mva. Tilleggskostnader knyttet til å etablere parkeringskjeller under nybygget er satt til kun 6,7 MNOK eks mva. Årsaken er at mye av kostnadene allerede er en del av nybygget. I tillegg til at det her kun er OEC Consulting AS

26 Side 7 av 8 snakk om en merkostnad knyttet til den allerede prisede fundamenteringen, økte veggarealer og dekke i nybygget. Dette er i størrelsesorden den samme kvadratmeterprisen som benyttet i Mulighetsstudie, justert ift prisstigning fra Usikkerheten i denne posten ligger i fundamenteringsmetode. Det anslås at dette arealet gir ca 48 p-plasser. En slik underjordisk parkering under ny bygningsmasse er fullt mulig, men krever dog at bygningen over er minimum 18 meter bred dersom rasjonell parkering skal oppnås, uten at membranløsning på eventuelt utstikkende garasjedekke skal unngås. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig og si noe om dette blir en utfordring for prosjektet. 8.0 Eksisterende Eikertun, tilpasning/ombygging/rehab For at kommunens mål om optimal drift og høyt fokus på logistikk skal bli nådd i prosjektet, er man avhengig av en tett tilknytning mellom nybygg og eksisterende bygg. Det kan bety at nybygget bør kobles på det eksisterende bygget rent fysisk, og helst knyttes sammen i form av en ny hovedadkomst. Den prosessen kan kreve stedvis ombygning av eksisterende Eikertun. Det er foreslått av styringsgruppe og kommunen at deler av Eikertun skal rehabiliteres/ombygges. Omfanget av dette er noe uklart ettersom man ikke kjenner til ringvirkningen av nybygg, parkering, samt flytting av de ulike avdelingene på nåværende tidspunkt. Det er derfor knyttet relativ høy usikkerhet på dette punktet. I budsjettet er derfor denne posten foreløpig beskrevet som «utvidet prosjektomfang» med en rundsum (R.S.) på 5,0 MNOK eks mva. 9.0 Teknisk infrastruktur Det er i dette budsjettet medtatt en rundsum kostnader for etablering av ekstra kapasiteter med tanke på vann og avløp. Dagens ledningsnett på Eikertun har ikke kapasitet på vann og avløp for denne eller fremtidig utvidelse. Dette er derfor tatt med som et foreløpig anslag noe som ikke var omtalt i Mulighetsstudiet. Det er også noe usikkerhet knyttet tilknytning av fjernvarme på Eikertun, noe som det er lagt opp til. Dersom fjernvarmesentral ikke blir tilgjengelig er det nødvendig med etablering av en midlertidig løsning mtp oppvarming inntil fjernvarmen er på plass. Kostnader på dette er ikke medtatt i budsjettet Budsjett Total prosjektkostnad, inkl mva Inkluderer: Sykehjem, Legevakt, Sansehage, To parkeringskjellere, Midlertidig parkering, Riving av «gulbygget», Restverdi av «gulbygget», Tomkostnad midlertidig parkering, Tekniske infrastruktur Mva Tilskudd fra Husbanken, inkl mva Investeringskostnad, inkl mva 153,6 MNOK 30,7 MNOK 44,8 MNOK 108,8 MNOK Det foreløpige prosjektbudsjettet er kalkulert til ca 153,6 MNOK, inkl mva. I dette tallet er det foreløpig stipulert 10 % forventet tillegg, og 15 % usikkerhet. OEC Consulting AS

27 Side 8 av 8 I usikkerhetsfaktoren som ligger til grunn er blant annet følgende forhold vurdert som usikkert: Grunnforhold, markedssituasjon, omfang av ombygging av eksisterende bygningsmasse, presisering av ønsket kvalitet i bygget, løsning av parkeringssituasjon, kapasitet av tekniske infrastruktur og miljøstrategi. I dette prosjektbudsjettet er det medtatt en forventet kostnad for midlertidig parkering, som er nødvendig ved gjennomføring av prosjektet. Dersom denne parkeringen skal gjøres permanent vil det kunne påløpe høyere kostnader på denne posten. Det er også medtatt en rivekostnad, samt tap av restverdi på «Gulbygget», på til sammen ca 6,1 MNOK eks mva. Det antas at dette bygget må rives for å optimalisere utnyttelsen av område i et kost/nytte perspektiv. Det er også medtatt kostand både for et parkeringsalternativ inne i «hesteskoen» av Eikertun, samt en parkeringskjeller under nybygget. Dette utgjør ca p-plasser. Parkeringsanlegg i hesteskoen ligger som en del av «Utvidet prosjektomfang». Detaljer ved budsjettet er vedlagt dette notatet. Statlig tilskudd Maksimal støtte fra Husbanken per 2013 er 1,12 MNOK inkl mva per sykehjemsplass, noe som er realistisk. Den totale investeringen vil bli på ca 108,8 MNOK inkl mva, ifølge det foreløpige budsjettet. 153,6 MNOK (40 x 1,12 MNOK) = 108,8 MNOK inkl mva Dersom anleggskostnaden blir lavere enn 2,8 MNOK inkl mva per plass, vil statlig støtte reduseres noe per plass. Dette virker ikke sannsynlig på nåværende tidspunkt. OEC Consulting AS

28 Budsjett Utbygging Eikertun Antall plasser Kostnad per m2, inkl mva Kostnad per plass, inkl mva Brutto areal, m2 Total kostnad, inkl mva Totalkostnad, ekskl mva Prosjektkostnad Sykehjemsplasser 34 kr ,90 kr kr kr Legevakt 6 kr ,00 kr kr kr Parkeringskjeller under nybygg 48 kr 7 000,00 kr kr kr Sansehage kr 2 000, kr kr Opparbeidelse av midlertidig parkering kr 1 200, kr kr Tomtekostnad midlertidig parkering kr kr Rivekostnad av "Gulbygget" kr 1 200, kr kr Restverdi "Gulbygget" kr - R.S. kr kr Teknisk infrastruktur, VA og varme kr kr Brutto Total 3591 kr kr MVA 25 % kr Budsjett for utvidet prosjektomfang Hovedadkomst kr , kr kr Tilpasning til eksisterende bygningsmasse, samt stedvis rehabiltering R.S. kr kr Parkeringskjeller under sansehage "i hestesko" 28 kr ,00 kr kr kr Prosjektsum, utvidet kr kr Tilskudd De maksimale tilskuddssatsene for 2013 er følgende: For omsorgsboliger kroner, og kroner for sykehjemsplasser og døgnomsorgsplasser for øyeblikkelig hjelp innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,800 mill. kroner Dette betyr at man får tilskudd på 40% av anleggskostnad/prosjektkostnad, opptil max 1,12MNOK per plass. Det beregnes kostnader inkl mva. Budsjettert prosjektkostnad kr Prosjektkostnad for maksimal utnyttelse av tilskudd, 2,8 MNOK per plass kr % av Budsjettert prosjektkostnad kr Totalt tilskudd ved 1,12MNOK per plass, 40 plasser kr denne blir derfor gjeldende, ettersom 40% av prosjektkost er mer enn 1,12MNOK per plass Faktisk tilskudd fra Husbanken v/40 plasser og full støtte kr Investeringskostnad kr