Trafikklærer, høgskolekandidatstudium

Transkript

1 NO EN Trafikklærer, høgskolekandidatstudium Trafikklæreryrket passer for deg som vil arbeide med mennesker og er interessert i trafikksikkerhet. For å gi profesjonell kjøreopplæring lærer du om samspillet i trafikken og utvikler egen kjøredyktighet i studiet. Studiet er unikt i Norge, og har studenter fra hele landet. HØGSKOLEKANDIDATSTUDIUM TRAFIKKLÆRER Studiepoeng 120,0 Type studium Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Stjørdal Søknadsfrist STÅLE LØDEMEL Studieprogramansvarlig Studieleder Tlf: E-post: stale.lodemel@nord.no ANNE KRISTIN MIKKELBORG Studieveileder Førstekonsulent Tlf: E-post: anne.k.mikkelborg@nord.no YRKESMULIGHETER Som trafikklærer er du kvalifisert for opplæring av personbilførere - førerkort klasse B. Du kan også bli førerprøvesensor og arbeide med trafikksikkerhet i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter. Det finnes svæ...rt gode jobbmuligheter over hele landet for trafikklærere.etter trafikklærerstudiet kan du ta videreutdanning som kvalifiserer deg til å drive opplæring i de andre førerkortklassene og til å være faglig leder ved en trafikkskole. VIDERE UTDANNING Trafikklærer høgskolekandidat vil kunne gi grunnlag for videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad eller mastergrad.studiet kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. For å kunne undervise i de øvrige fører...kortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Vår avdeling for trafikklærerutdanning tilbyr blant annet spesialutdanninger innen MC og tungbil. I tillegg kan en etter fullført og bestått trafikklærer, høgskolekandidatstudium ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole eller påbygning til bachelor i trafikkpedagogikk. Side 1 av 24

2 OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Minst tre år førerrett for klasse B før 1.august i opptaksåret. Som dokumentasjon forlanges det kopi av førerkortet (begge sider). Side 2 av 24

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Teknologi TLB SP Trafikk og jus (1/2) TLB SP IKT i undervisningen (1/2) TLB130 5 SP Trafikk og psykologi (1/2) TLB SP Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år (1/2) TLB SP Veiledet undervisningspraksis 1. år (1/2) TLB SP Vår 2018 Trafikk og jus (2/2) TLB SP IKT i undervisningen (2/2) TLB130 5 SP Trafikk og psykologi (2/2) TLB SP Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år (2/2) TLB SP Veiledet undervisningspraksis 1. år (2/2) TLB SP Side 3 av 24

4 2. STUDIEÅR Høst 2018 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 2. år (1/2) TLB SP Veiledet undervisningspraksis 2. år (1/2) TLB SP Trafikken i samfunnet (1/2) TLB SP Kandidatoppgave (1/2) TLB SP Vår 2019 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 2. år (2/2) TLB SP Veiledet undervisningspraksis 2. år (2/2) TLB SP Trafikken i samfunnet (2/2) TLB SP Kandidatoppgave (2/2) TLB SP Side 4 av 24

5 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Trafikklærerstudiet er en yrkesutdanning som tar sikte på å dekke behovet for trafikklærere i Norge. Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikklærerens primære oppgave er å bidra til å sikre en nasjonal standard på bilføreropplæringen for å styrke bilførernes kompetanse. Bilføreropplæringen skal sette mennesket i sentrum og samtidig tilgodese samfunnets behov. Å ha ansvar for sikkerhetsopplæring av de unge som ønsker førerkort er i seg selv en stor utfordring og en krevende oppgave. Studieplanen bygger på en integrasjon av teori i praksisopplæringen. Mye av opplæringen foregår ute i trafikken, som er en unik men risikofylt læringsarena. Overordnede mål for studiet er å utdanne trafikklærere for opplæring til førerkort klasse B. Studiet skal bidra til å videreutvikle en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null drepte og alvorlig skadde i trafikken (Nullvisjonen). Utdanningen skal legge til rette for at studentene skal tilegne seg perspektiv på forholdet mellom menneske, samfunn og miljø og moderne vegtrafikk både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen skal gi studentene et perspektiv på forholdet mellom menneske, samfunn, miljø og moderne vegtrafikk både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av studiet skal studentene gis mulighet til å tilegne seg relevant yrkeskompetanse. Det skal skapes bevissthet om trafikklærerens særlige ansvar i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Dette involverer trafikklærerens personlige egenskaper. Trafikklærerutdanningen vil derfor legge vekt på å øve opp evne til kritisk selvvurdering og god selvinnsikt. En referanseramme for undervisning og læring er at studiet skal kvalifisere for fremtidig yrkesvirksomhet i tråd med myndighetenes strategi for bedre trafikksikkerhet på veg. Med sikte på det skal utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse skje gjennom følgende kompetanseområder: Faglig kompetanse: Studenten skal kunne reflektere over sammenhengen mellom teori, yrkesfag og moderne teknologi og over den betydningen dette har i samfunnet. Utvikling av trafikantadferd er en prioritert oppgave, faglig kompetanse omfatter også kjøredyktighet på høyt nivå. Pedagogisk kompetanse: Slik kan studenten planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring som er tilpasset studentenes forutsetninger i samsvar med moderne pedagogiske teorier, læreplaner og lovverk. Pedagogisk kompetanse omfatter også analyse, forståelse og refleksjon over forskriftenes og læreplanenes innhold og arbeidsmåter, samt evne til å utvikle studentenes læringsstrategier og å skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Sosial kompetanse: Studentene skal utvikle sosial kompetanse slik at de kan samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og andre aktører i det nasjonale trafikkfaglige miljøet. Yrkesetisk kompetanse: I samsvar med de grunnverdier som opplæring og arbeidsliv bygger på skal studenten utvikle akademisk og yrkesetisk kompetanse som grunnlag for arbeid som trafikklærer, både i trafikkopplæringen, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Endrings- og utviklingskompetanse: Dette forutsetter at studenten er godt orientert om myndighetens visjoner, mål, planer og føringer for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Studenten skal ta hensyn til at innhold, organisering og læringsformer i trafikkopplæringen er i stadig endring både nasjonalt og internasjonalt. For å kunne utvikle sin lærerrolle også etter fullført studium må trafikklæreren ha kjennskap til og være med på å gjennomføre relevant forsknings- og utviklingsarbeid. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført studiet forventes det at studenten: Kunnskap: har oppdatert og relevant kunnskap innen det trafikkfaglige fagfeltet kjenner til nyere forsknings- og utviklingsarbeid innenfor trafikkfaget Ferdigheter: kan anvende, begrunne og gjøre kunnskapsbaserte valg av ulike undervisningsmetoder og -former kan anvende og utvikle faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse: kan delta i samfunnsdebatten og realisere trafikklærerens samfunnsansvar knyttet til visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken kan vurdere kritisk og anvende relevant kunnskap, etikk samt legge endringsvilje til grunn i undervisning og annet fremtidsrettet trafikksikkerhetsarbeid kan presentere sentralt fagstoff, løsninger og planer både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer har evne til omstilling og nyskaping som kan bidra til videreutvikling av god yrkespraksis Side 5 av 24

6 OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Minst tre år førerrett for klasse B før 1.august i opptaksåret. Som dokumentasjon forlanges det kopi av førerkortet (begge sider). VIDERE UTDANNING Trafikklærer høgskolekandidat vil kunne gi grunnlag for videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad eller mastergrad. Studiet kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Vår avdeling for trafikklærerutdanning tilbyr blant annet spesialutdanninger innen MC og tungbil. I tillegg kan en etter fullført og bestått trafikklærer, høgskolekandidatstudium ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole eller påbygning til bachelor i trafikkpedagogikk. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Særkravene til realkompetansesøkere fastsatt av Nord universitet: Realkompetansesøker skal kunne dokumentere utdanning etter grunnskole som også omfatter allmennfag. Slik dokumentasjon må sannsynliggjøre at søkeren har kunnskaper og ferdigheter i norsk og matematikk som tilsvarer studiekompetanse i disse fagene. Realkompetansesøker skal kunne dokumentere minimum 3 års praksis som er relevant i forhold til 2-årig grunnutdanning for trafikklærere. Mest relevant er det om du har vært yrksesjåfør på tunge kjøretøy. Relevant er også jobb med ansvar for lærlinger, instruksjon eller undervisningsoppgaver. Søknadsfrist for realkompetansesøkere er 1.mars. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studiet er tverrfaglig organisert og dekker et omfattende fagområde. Studentene skal ta betydelig ansvar for egen læring gjennom deltakelse og selvstendig arbeid. Læringsarbeidet vil veksle mellom forelesninger, individuelle studier, arbeid i grupper, praktiske øvinger og veiledning. Studiet vil ha innslag av læringsarbeid knyttet til så vel ordinær undervisning som studiebesøk ved ulike trafikkinstitusjoner og -miljø. Deltakelse i forelesninger, praktiske øvinger, veiledning og klasse- og gruppetimer er obligatorisk gjennom hele studiet. Dette begrunnes ut fra studiets organisering og prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring. Dette innebærer at studentene skal delta på all obligatorisk timeplanfestet undervisning. For høyt fravær i et emne kan medføre at studenten ikke blir meldt opp til avsluttende vurdering i emnet det aktuelle semesteret. Obligatorisk oppmøte er ikke tilstrekkelig garanti for ønsket læring. Vurderingsformene som brukes i studiet er løpende vurdering, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, skriftlige arbeider som en del av obligatorikk og skriftlige arbeid som gir individuelle karakterer. I tillegg skal studenten utarbeide en kandidatoppgave. Under hver enkelt emnebeskrivelse vil arbeidskrav og vurderingsform defineres. Alle skriftlige innleveringer av arbeidskrav og eksamener vil skje ved bruk av Fronter. PROGRAMEVALUERING Det vil gjennomføres evalueringer på ulikt nivå gjennom studietiden, i henhold til vårt Kvalitetssystem. Dette vil gi: evaluering av undervisning på emnenivå evaluering av studieprogram evaluering av det helhetlige læringsmiljøet (Studiekvalitetsundersøkelsen) Evalueringene skal brukes aktivt som en strategi for å optimalisere studietilbudet ved trafikklærerstudiet i forhold til samfunnskrav og de til enhver tid gjeldende lover/forskrifter. Dette medfører at eksterne som interne aktører skal være endringsagenter i evalueringsarbeidet. Side 6 av 24

7 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 7 av 24

8 Emnebeskrivelser (10) Teknologi TLB110 Bilteknikk: Bilens historikk og dagens moderne bilers konstruksjon og virkemåte. Moderne kjøretøyers systemer for bedret miljø og sikkerhet. Fysikk: De fysiske lover som gjelder for trafikk og bilkjøring. Miljømessige aspekt og de fysiske lover. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. TEKNOLOGI TLB110 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Bilteknikk: Studentene skal dokumentere kunnskaper om prinsippene for kjøretøyets konstruksjon, virkemåte og bruk slik at de blant annet kan avgjøre hvorvidt kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, kan begrunne nødvendigheten av kontroll og vedlikehold og gjøre rede for hvordan kjøretøyet påvirker miljøet. Fysikk: Studentene skal kunne dokumentere kunnskaper om sentrale begreper og størrelser i fysikken for å kunne begreunne sikker og miljøvennlig kjøring og sikring av last på kjøretøy UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator Side 8 av 24

9 Trafikk og jus TLB120 Trafikk og Jus skal faglig sett ligge på nivå med andre spesialfag ved universitet og høgskoler og skal gi en grunnleggende innføring i trafikklovgivningen og den juridiske tenkning og metode som ligger bak. I tillegg skal studentene lære å finne frem i lovstoffet og ha evne til kritisk tenkning. Tema: Allminnelig rettslære, Vegtrafikklovgivningen, Trafikkopplæringsforskriftene, Spesielle lover, regler og forskrifter, Forsikring og erstatningsrett. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. TRAFIKK OG JUS TLB120 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal tilegne seg kunnskaper om det juridiske regelverk som gjelder for vegtrafikken. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan rettsreglene i samfunnet fungerer rettssosiologisk. På dette grunnlaget skal studentene kunne opparbeide seg innsikt i sammenhenger i samfunnspolitiske ønsker og rettsreglenes utforming.studentene skal få grunnleggende kjennskap til eksisterende regler innenfor trafikk og danne grunnlag for at studentene selv skal kunne fortolke nye rettsregler som blir vedtatt. Studentene skal også kunne se sammenhengen mellom forskjellige rettsregler for trafikk innenfor ulike særområder, samt ha forståelse av bakgrunnen for de forskjellige regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. PENSUM Pensumlitteratur Ravlo, Gunnar. Kopioriginaler i Fronter. Norge (2016). Vegtrafikklovgivningen 2016 : vegtrafikkloven med trafikkregler og forskrifter : ajourført per 1. april (56. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN Ravlo, Gunnar (2016). Lov og rett i vegtrafikken : rettslige emner fra vegtrafikkens virkefelt. Trondheim: Arlo. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Olsen, Leif N. et al. (2015). Vegtrafikkrett. (14. utg.). Oslo: Autoriserte trafikkskolers landsforbund. ISBN Side 9 av 24

10 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Norges Lover Vegtrafikklovgivningen Cappelen samt Nord universitets særutskrift av straffeloven. Side 10 av 24

11 IKT i undervisningen TLB130 Med grunnleggende digitale ferdighet menes å kunne skrive, redigere, kommunisere og publisere ulike typer informasjons- og lærestoff. Undervisningen omhandler grunnleggende ferdighet og kunnskap om aktuelle program så som: Grunnleggende anvendelse og bruk av digitale ressurser, bruk av tekstbehandler for å skrive, redigere og lagre dokumenter, bruk av presentasjonsprogram for digitale lysark, bruk av bilderedigeringsprogram for digitale bilder, bruk av høgskolens e-læringsplattform, kunne kommunisere via e-post og forum. Digital yrkeskompetanse omhandler videre å kunne anvende IKT for å informere og bygge relasjoner i sammenheng med undervisning. Dette innebærer å bruke IKT i undervisningen og å velge egnet presentasjonsmedie i forhold til undervisningsoppgaver og deltakere. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. IKT I UNDERVISNINGEN TLB130 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal gjennom å anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) utvikle egen digital kompetanse for å dekke yrkesmessige behov i trafikk- og kjøreopplæringen. Digital yrkeskompetanse innebærer ferdighet, kunnskap og kompetanse til å anvende digitale verktøy på en kreativ og innovativ måte innen følgende arbeids- og kompetanseområder. Informasjonskompetanse. Studenten skal kunne benytte digitale verktøy for å spre informasjon om trafikkskolens eller trafikkstasjonens opplærings- eller veiledningstilbud Oppdateringskompetanse. Studenten skal kunne anvende digitale verktøy i egen læring og oppdatering. Undervisningskompetanse. Studenten skal kunne anvende digitale verktøy på en egnet måte i undervisningen. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. Side 11 av 24

12 PENSUM Pensumlitteratur Bårnes, Vibeke Bårdsdatter et al. (2015). Informasjonskompetanse : håndbok i kildebruk og referanseteknikker. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN Dalland, Olav (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter. (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 4 og 5 ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Høgskolen i Telemark, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger (2015). Kildekritikk. Vannebo, Berit Irene et al. (2013). Veiledning til akademisk skriving ved HiNT. Side 12 av 24

13 Trafikk og psykologi TLB1410 Emneinnholdet er tilpasset de utfordringer trafikklæreren står overfor på det individuelle, gruppe- og samfunnsmessige plan. Studenten skal utvikle et faglig syn på sammenhengene mellom sikkerhet, effektivitet og miljø. Sentrale momenter i faget er: Nullvisjonen, ingen drepte eller hardt skadde. Kjøreprosessen og kjøredyktighet. Læring og utvikling av ferdigheter. Mennesket, risiko, spenning, mestring og læring. Evolusjon, biologi, psykologi og kjøreatferd. Trafikkulykkenes konsekvenser. Trafikklærer, kompetanse og fremtidens bilfører Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. TRAFIKK OG PSYKOLOGI TLB1410 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal tilegne seg forståelse for menneskets tenkning, de emosjonelle og følelsesmessige tilstander og kapasiteten til å utføre handlinger forankret i kjøreprosessen. Emnet er basert på flere faglige disipliner som omfatter neuroscience, utviklings-, kognitiv- og sosialpsykologi. Videre skal studenten utvikle en forståelse for risiko generelt og spesielt i transportsystemet med hensyn til hvordan mennesket oppfatter og vurderer risiko. Han skal vite hvordan rusmidler, behovet for søvn og stress påvirker oppmerksomheten og kjøredyktigheten. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. Side 13 av 24

14 PENSUM Ilstad, Steinar (2007). Generell psykologi. (7. utg.). Trondheim: Tapir. ISBN Studentene kan selv velge en annen bok i generell psykologi. Moe, Dagfinn (2016). Kjøreprosessen : en modell for analyse og forklaring av kjøreatferd basert på forskning innen nevrobiologi og psykologi. Trondheim: Demoe. ISBN Kompendium Moe, Dagfinn (2016). Menneske, risiko og kjøreatferd. ISBN ny utgave kommer i løpet av høsten 2015 Moe, Dagfinn (2016/17). Forelesninger : powerpoint slides fra forelesninger i psykologi. Legges ut på fronter Kallevik, Svein Arthur et al. (2012). Transportpsykologi. Bergen: Fagbokforl.. ISBN Bongard, Terje et al. (2010). Det biologiske mennesket : individer og samfunn i lys av evolusjon. Trondheim: Tapir akademisk. ISBN Bjørnskau, Torkel (2015). Risiko i trafikken. Oslo: TØI. (TØI rapport ; 1448/2015) ISBN , ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Forskningsrapporter og vitenskapelige artikler. Blir lagt ut på Fronter i løpet av semesteret Side 14 av 24

15 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år TLB211 Emnet vil ha hovedvekt på sentrale didaktiske problemstillinger nært knyttet til studentenes praktiske erfaringer. Yrkesdidaktiske og voksenpedagogiske problemstillinger vil være gjennomløpende i hele studiet. Generell didaktikk og yrkesdidaktikk, instruksjon og veiledning, observasjon i læringssituasjonen, motivasjon, kommunikasjon. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. PEDAGOGIKK OG YRKESDIDAKTIKK 1. ÅR TLB211 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal skape sammenheng mellom de ulike deler av grunnutdanningen for trafikklærere, og gjøre studentene bevisst på hvordan teori og praksis må virke sammen for å utvikle praksisfeltet. Studentene skal utvikle pedagogiske kvalifikasjoner for å kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og utvikle trafikkfaglig opplæring i ulike sammenhenger. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. Side 15 av 24

16 PENSUM Bø, Inge (2011). Aspirasjoner hos barn: Begrepet som forsvant. Engh, Knut Roar et al. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforl.. ISBN Førland, Tor Egil (1996). Drøft : lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad notam Gyldendal. ISBN , ISBN Glein, Jarl Ove et al. (2007). Trafikkdidaktikk. Bekkestua: NKI forl.. ISBN Halland, Geir (2004). Læring gjennom stimulerende samspill : veiledning, vurdering og ledelse. Bergen: Fagbokforl.. ISBN Kompendium i pedagogikk. Kompendium Loeng, Svein (2001). Voksenpedagogikk i kompetansesamfunnet. Stjørdal: Læringsforl.. ISBN , ISBN Lyngsnes, Kitt Margaret et al. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Lysne, Anders (1972). Aspirasjon og prestasjon: Et teoretisk og eksperimentelt studium. Manger, Terje et al. (2012). Motivasjon og mestring. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Peräaho, M., E. Keskinen og M. Hatakka (2004). Førerkompetanse i et hierarkisk perspektiv : konsekvenser for føreropplæringen. Pettersen, Roar C. et al. (2004). Veiledning i praksis : grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforl.. ISBN , ISBN Samferdselsdepartementet (2004). Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.. Sigmundsson, Hermundur (2008). Læring og ferdighetsutvikling. Trondheim: Tapir akademisk forl.. ISBN Statens vegvesen (2004). Ny føreropplæring Faglig grunnlag for forskrifts- og læreplanrevisjon. (Håndbok 260). Statens vegvesen et al. (2013). Læreplan : førerkort klasse B, B kode 96 og BE : [håndbok 252]. Oslo: Statens vegvesen. ISBN Steiro, Trygve (2006). Bedre kommunikasjon! : praktiske teknikker og konkrete eksempler for effektiv kommunikasjon. Stjørdal: Læringsforl.. ISBN , ISBN Sylte, Ann Lisa (2013). Profesjonspedagogikk : profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Thurén, Torsten et al. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Woolfolk, Anita E. et al. (2004). Pedagogisk psykologi. (Educational psychology). Trondheim: Tapir akademisk forl.. ISBN , ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Bylund, Pia et al. (1993). Samspill : arbeidslivets psykologi i transaksjonsanalytisk perspektiv. Namsos: Pedagogisk psykologisk forl.. ISBN Rand, Per (1991). Motivasjon: En teoristudie. Side 16 av 24

17 HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Side 17 av 24

18 Veiledet undervisningspraksis 1. år TLB221 Emnet omfatter grunnleggende kjøre- og lærerdyktighet, som er forutsetninger for at studentene skal kunne ivareta sine oppgaver og sitt ansvar for kjøreopplæring i samsvar med gjeldende opplæringsforskrifter og læreplaner. Her vil den teoretiske kunnskap som studenten har tilegnet seg gjennom de andre emnene på studiet anvendes i reelle lærer- og læringssituasjoner. Studenten skal ha ansvaret for en eller flere kjøreelever og gi nødvendig kjøreopplæring for at eleven skal avlegge førerprøven for klasse B. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. VEILEDET UNDERVISNINGSPRAKSIS 1. ÅR TLB221 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Kjøredyktighet: Egen kjøredyktighet må utvikles til et høyt kompetansenivå for å gjøre studentene i stand til å analysere og vurdere samspillet mellom bilfører, kjøretøy, vei og miljø i forhold til individuelle og samfunnsmessige transportbehov. Studentene skal tilegne seg grunnleggende trafikale kunnskaper, perseptuelle og kjøretekniske ferdigheter, og kunne reflektere over egne prestasjoner som bilfører i erkjennelse av at trafikken er en sosial arena som krever samhandling. Ved sine kommentarer skal studentene dokumentere selvinnsikt og forståelse for det kognitive grunnlaget for kjøringen og demonstrere at bilførerhandlingene er et resultat av bevisste og selvstendige valg av hensyn til trafikkavikling, regelverk, helse, miljø og sikkerhet i trafikken. Lærerdyktighet: Lærerdyktighet skal legge grunnlaget for og utvikle studentens dyktighet som lærer. Lærerdyktighet omfatter evne til å skape forutsetninger for læring og tilrettelegge gode læringssituasjoner med tanke på tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktiske og teoretiske sammenhenger. Studentene skal bli i stand til å planlegge, gjennomføre, evaluere og forbedre teoretisk og praktisk opplæring av bilførere på grunnlag av forskningsbaserte pedagogiske og yrkesdidaktiske prinsipper. Studentene skal også dyktiggjøres i å arbeide med videreutvikling av innhold og metoder i opplæringen og å tilby rådgivning i forbindelse med privat øvingskjøring. Studentene skal tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger for at opplæringen skal bli så meningsfull og målrettet som mulig. UNDERVISNINGSFORM Den praktiske opplæringen i veiledet undervisningspraksis gjennomføres som øvingsopplæring i lærevogn, i klasserom og på øvingsbane og foregår fra prøven i kjøredyktighet (Passeringstest) er avlagt og ut fjerde semester. Side 18 av 24

19 PENSUM Praksisdagbok for kjøredyktighet. Praksisdagbok for lærerdyktighet. Glein, Jarl Ove og Ståle Lødemel (2007). Trafikkdidaktikk. ISBN Lyngsnes, Kitt Margaret et al. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Moe, Dagfinn (2016). Kjøreprosessen : en modell for analyse og forklaring av kjøreatferd basert på forskning innen nevrobiologi og psykologi. Trondheim: Demoe. ISBN Kompendium Peräaho, M., E. Keskinen og M. Hatakka (2004). Førerkortkompetanse i et hierarkisk perspektiv : konsekvenser for føreropplæringen. Statens vegvesen et al. (2013). Læreplan førerkortklasse B, B kode 96 og BE : [håndbok 252]. ([2. utg.]). Oslo: Statens vegvesen. ISBN fast_title=h%c3%a5ndbok+252+l%c3%a6replan+f%c3%b8rerkortklasse+b%2c+b+kode+96+og+be.pdf Samferdselsdepartementet (2009). Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.. Glein, Jarl Ove. Lødemel, Ståle (2012). Førerkortboka Personbil PDF. ISBN Glein, Jarl Ove. Lødemel, Ståle (2012). Førerkortboka Ledsagerveiledning Personbil. Glein, Jarl Ove. Lødemel, Ståle (2012). Førerkortboka Lærerveiledning personbil. ISBN Statens vegvesen (2004). Ny føreropplæring 2005 : faglig grunnlag for forskrifts- og læreplanrevisjonen. Ravlo, Gunnar (2016). Lov og rett i vegtrafikken : rettslige emner fra vegtrafikkens virkefelt. Trondheim: Eget forlag. Anbefalt tilleggslitteratur Glein, Jarl Ove et al. (2005). Førerkortboka : arbeidsbok : klasse B. (2. utg.). Bekkestua: NKI forl.. ISBN Moe, Dagfinn et al. (2013). Veien til førerkortet : lærebok klasse B. Oslo: Autoriserte trafikkskolers landsforb.. ISBN Moe, Dagfinn et al. (2013). Veien til førerkortet : arbeidsbok klasse B. Oslo: Autoriserte trafikkskolers landsforbund. ISBN Side 19 av 24

20 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 2. år TLB212 Emnet vil legge vekt på didaktiske problemstillinger og mer generelle, overordnede temaer. Yrkesdidaktiske og voksenpedagogiske problemstillinger vil være gjennomløpende i hele studiet: Generell didaktikk og yrkesdidaktikk, instruksjon og veiledning, læringsteori, motivasjon,tverrkulturelle perspektiv. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. PEDAGOGIKK OG YRKESDIDAKTIKK 2. ÅR TLB212 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal skape sammenheng mellom de ulike deler av grunnutdanningen for trafikklærere, og gjøre studentene bevisst på hvordan teori og praksis må virke sammen for å utvikle praksisfeltet. Studentene skal utvikle pedagogiske kvalifikasjoner for å kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og utvikle trafikkfaglig opplæring i ulike sammenhenger. FORKUNNSKAPSKRAV Førerrett klasse B, gjennomført og bestått TLB211 Pedagogikk og yrkesdidaktikk 1. år UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. Side 20 av 24

21 Veiledet undervisningspraksis 2. år TLB222 Emnet omfatter videreutvikling av kjøre- og lærerdyktighet, som er forutsetninger for at studentene skal kunne ivareta sine oppgaver og sitt ansvar for kjøreopplæring i samsvar med gjeldende opplæringsforskrifter og læreplaner. Her vil den teoretiske kunnskap som studenten har tilegnet seg gjennom de andre emnene på studiet anvendes i reelle lærer- og læringssituasjoner. Studenten skal ha ansvaret for en eller flere kjøreelever og gi nødvendig kjøreopplæring for at eleven skal avlegge førerprøven for klasse B. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. VEILEDET UNDERVISNINGSPRAKSIS 2. ÅR TLB222 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur LÆRINGSUTBYTTE 1. Kjøredyktighet: Egen kjøredyktighet må videreutvikles til et høyt kompetansenivå for å gjøre studentene i stand til å analysere og vurdere samspillet mellom bilfører, kjøretøy, vei og miljø i forhold til individuelle og samfunnsmessige transportbehov. Studentene skal ha god trafikal kunnskap og kjøreteknisk ferdighet og skal kunne reflektere på en kompetent måte over egne prestasjoner som bilfører. 2. Lærerdyktighet: Lærerdyktighet skal legge grunnlaget for og utvikle studentens dyktighet som lærer. Lærerdyktighet omfatter evne til å skape forutsetninger for læring og tilrettelegge gode læringssituasjoner med tanke på tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktiske og teoretiske sammenhenger. Studentene skal bli i stand til å planlegge, gjennomføre, evaluere og forbedre teoretisk og praktisk opplæring av bilførere på grunnlag av forskningsbaserte pedagogiske og yrkesdidaktiske prinsipper. Studentene skal også dyktiggjøres i å arbeide med videreutvikling av innhold og metoder i opplæringen og å tilby rådgivning i forbindelse med privat øvingskjøring. Studentene skal tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger for at opplæringen skal bli så meningsfull og målrettet som mulig. FORKUNNSKAPSKRAV Førerrett klasse B UNDERVISNINGSFORM Den praktiske opplæringen i veiledet undervisningspraksis gjennomføres som øvingsopplæring i lærevogn, i klasserom og på øvingsbane Side 21 av 24

22 Trafikken i samfunnet TLB230 Trafikken i samfunnet omhandler forholdet mellom trafikkutvikling og allmenn samfunnsutvikling. Gjennom forelesninger og gruppearbeid ønsker en å tydeliggjøre hvordan trafikken reguleres av styringstiltak på ulike nivå og beskrive hvordan ulike trafikkordninger har innvirkninger på samfunnet. Trafikken i samfunnet består av 2 deler: 1. Trafikk og miljø :Veiutbygging og arealbruk- Trafikkstøy som belastningsproblem og ulike løsninger -Miljøkonsekvenser av ulike drivstoffløsninger for kjøretøy -Bilkjøring som helseutfordring- Energiregnskap ved ulike valg av transportløsninger. 2. Trafikkregulering og veiutforming og samfunnsutvikling :Trafikkregulering som bypolitisk virkemiddel- Trafikksikkerhet, utforming og regulering -Tilrettelegging for persontransport og nyttetransport -Adferdspåvirkning gjennom utforming av veier og kryss - Signalregulering og områdekontrollrioritering av kollektivtrafikk -Regulering og utforming for fotgjengere og syklister -Bruk av transportinformatikk- Trafikk og samfunnsutvikling- Samferdselen i Norge over tid- Samferdsel i et ulykkesperspektiv- Biltrafikantene og de ulike interessegruppene (bilindustrien, interesseorganisasjonene etc)- Nasjonale styringsdokument (Nasjonal Transportplan). Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. TRAFIKKEN I SAMFUNNET TLB230 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur Side 22 av 24

23 LÆRINGSUTBYTTE 1. Trafikk og miljø: Studentene skal bli kjent med hvordan ulike trafikkløsninger har virket inn og virker inn på vårt samlede livsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Studentene skal ha høy bevissthet om miljøkonsekvenser knyttet til trafikale valg, både som trafikklære og samfunnsaktører. 2. Trafikkregulering, veiutforming og samfunnsutvikling: Studentene skal bli kjent med prinsippene bak de tiltak som i dag brukes for å regulere og styre trafikken. Dette omfatter måten veinettet og elementene i veinettet er utformet, hvordan ulike tiltak virker inn på fremkommelighet, trafikksikkerhet, adferd og samspill mellom ulike trafikantgrupper. Undervisningen skal gi større innsikt i og forståelse for de tiltak som trafikantene daglig møter i trafikken. Dermed kan det skapes en mer positiv holdning til slike tiltak, selv om de i utgangspunktet kan virke restriktive. Det er viktig for trafikklærere og veiledere å utøve holdningsskapende arbeid overfor sine elever på dette området. Studentene skal også bli kjent med sammenhenger mellom samfunnsutvikling og utvikling av ulike transportformer. Det er viktig å vise hvordan de valg som er gjort på forskjellige trinn i historien har ført til endringer i trafikken og i samfunnet omkring. Det må skapes bevissthet og forståelse for de trafikkløsninger på ulike beslutningsnivå som gjøres i samtiden med følger for fremtiden. I denne sammenhenger er langtidsplanlegging på politisk nivå viktig gjennom Nasjonal Transportplan. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid med nettstøtte. Undervises i tredje og fjerde semester i studiet. Side 23 av 24

24 Kandidatoppgave TLB251 I løpet av andre studieår skal studenten levere et selvstendig faglig arbeid. Tema for kandidatoppgaven skal ligge innenfor de fagområder som blir behandlet i den toårige trafikklærerutdanningen. Problemstillingen kan omfatte ett emne eller være av tverrfaglig natur. Kandidatoppgaven skal skrives som en vitenskapelig rapport eller en utredning. Oppgaven kan skrives på enten engelsk eller norsk. Den skal ha sammendrag på både engelsk og norsk. I tredje semester gis informasjon om mulige oppgaver. Eventuell hospitering legges til rette i samarbeid mellom studenten og faglærer. Det legges vekt på at oppgaven kan knyttes til studentens praksis eller andre fagområder som har nytteverdi for fremtidig yrkesutøvelse. Tema og problemstilling skal godkjennes av ei faglærergruppe ved avdelingen. Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. KANDIDATOPPGAVE TLB251 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Stjørdal Avdeling for næring, samfunn og natur LÆRINGSUTBYTTE Gi en innføring i prosjektarbeid. Gi øvelse i å formulere og avgrense en problemstilling, utvikle hypoteser innen et spesifikt fagområde og velge en metode for å arbeide med problemet. I kandidatoppgaven skal studentene ved hjelp av litteratur, teori og/eller empirisk materiale belyse denne problemstillingen og få øvelse i å bruke en vitenskapelig metode og utforme en skriftlig rapport. FORKUNNSKAPSKRAV Førerrett klasse B UNDERVISNINGSFORM Dette er i hovedsak et selvstendig arbeid der studentene får veiledning av oppnevnt faglærer. Undervisningen i prosjektarbeid og i metodikk gis som ordinære forelesninger. Studenten får faglig veiledning. Denne veiledningen kan også brukes etter endelig vurdering av oppgaven. Side 24 av 24