Kommuneplankomiteen sak 12/11 vedlegg 2a INNSIGELSER FYLKESMANNEN OG ROGALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 12/11 vedlegg 2a INNSIGELSER FYLKESMANNEN OG ROGALAND FYLKESKOMMUNE O12 FYLKESMANNEN I ROGALAND 1. KOMMUNEPLANEN - omdisponering til boligformål: a. Vatneli (Ha12) og Vatne (HaN01) i. Områdene som ligger på utsiden av nedslagsfeltet til midtre trasé for bybane. Rådmannens vurderinger og innstilling til KPK Fylkesmannen er svært opptatt av at utbygging i Masterplanområdet på Vatne og videre mot Skjørestad og Sviland prioriteres høyt i kommuneplan for Sandnes. Samtidig ønskes det meste av boligområdet Vatneli og en firedel av næringsområdet på Vatne tatt ut av planen av hensyn til jordvern. Begge områdene er i FDP-J vist som byggeområder, og i revidert fylkesdelplan (RPJ) blir disse byggeområdene ikke endret, noe som tolkes slik at områdedisponeringen står ved lag sett i en større regional sammenheng. Fylkesmannens sterke engasjement for realisering av Masterplan Sandnes øst tolkes også som positiv signal for at planens første etappe legges inn i kommuneplanen. Utredningen Alternativer til Vatneli viser klart at Vatneli med bybane alt. øst gir beste løsning alle samfunnskonsekvenser tatt i betraktning. Rogaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har ikke innvendinger mot disponering av Vatneli og Vatne til byggeområde i samsvar med FDP-J og rådmannens forslag. Rådmannen er av den oppfatning at fjerning av byggeområdene på Vatneli og Vatne fra første etappe i Masterplanen, vil i vesentlig grad svekke muligheten for etablering av en bybane i området og anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Innsigelsen til Markagrensen i samme område er en følge av forslag til endring av byggeområdet. Skytebanevirksomheten på Vatne og Svartemyr er allerede i dag et betydelig ii. Hele eller deler av Vatneli/Vatne miljøproblem for eksisterende boligbebyggelse. Med bakgrunn i utallige avhengig av støykonsekvenser fra henvendelser fra privatpersoner og etter vedtak i KPK og bystyre har rådmannen Forsvarets skytebaner og mulighet sendt formelt brev til fylkeskommunen med tanke på en løsning av dagens konflikt for avbøtende tiltak. men også med tanke på konflikt mellom skytebanevirksomheten og fylkesdelplanens fremtidige boligområder på Vatneli, beliggende innenfor rødt område i støyberegninger nylig foretatt av Forsvaret. Konflikten ligger her mellom en statlig virksomhet og en regional plan vedtatt i statsråd, og alt tyder på at en eventuell løsning av konflikten bør skje på statlig nivå. I uttalelsen til kommuneplanforslaget sier Rogaland fylkeskommune at de ønsker å bidra i en prosess som søker avklaring S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

2 med hensyn til påvist støyproblematikk for første etappe av Sandnes øst. Rådmannen vil derfor anbefale at denne saken føres videre til mekling og eventuelt til en avgjørelse i departementet. iii. Rekkefølgekrav med forutsetning om Gandsfjord bro. b. Dale innsigelse mot å legge området inn i KP av hensyn til friluftsinteresser, naturverdier, strandsonen, jordbruket/landbruket, kollektivtrafikk, områdets mulighet til å svekke utvikling av SØ, trafikksikkerhet, skredfare, infrastruktur generelt, flom v/dambrudd Bygging av Gandsfjord bru har, sammen med bybane til Sandnes sentrum, stått som en forutsetning for utbygging øst helt ifra godkjenning i statsråd av FDP-J i Også i revidert fylkesdelplan (RPJ) vil bru over Gandsfjorden bli vist på arealkartet. Rådmannen er av den oppfatning at bygging av bru over Gandsfjorden er en forutsetning for utbygging av Masterplanområdet, av Dale og Gramstad. Satsing utelukkende på en opprustning av Rv13 vil innebære miljømessig dårligere løsninger og en større belastning av sentrumsgatenettet med gjennomgangstrafikk. Konsekvensene av en utbygging øst i Sandnes uten bruforbindelse er blitt vurdert, og det er fattet flere politiske vedtak om dette. I plankartet er utvidelse av Rv13 fra Hove til krysset øst for Vatne foreslått lagt inn etter innsigelse fra Statens vegvesen. Begge alternativene som blir vurdert i kdp for Gandsfjordforbindelsen er dermed med i planforslaget. Rådmannen anbefaler derfor at innsigelsen ikke tas til følge. Dale er del av Sandnes øst og er disponert som byggeområde både i FDP-J fra 2001 og i revidert fylkesdelplan (RPJ). Før utlegging drøftet kommunen med Fylkesmannen og fylkeskommunen, muligheten av å legge områdene Dale og Gramstad inn i kommuneplanen. Konklusjonen ble at områdene kunne legges inn mot at det ble formulert klare rekkefølgekrav om at utbyggingen ikke skulle settes i gang før 2025, før opprustning av Daleveien med gang-/sykkelvei, før opprustning av kloakk/vann og før bygging av Gandsfjord bru og at utbyggingen av Sandnes Øst var godt i gang (etappe 1 og 2). Fylkesmannen har trukket dette tilbake og viser til at det i revidert fylkesdelplan som er under arbeid, er Daleområdet ikke gitt prioritet som utbyggingsområde i denne planperioden, at en del forhold fortsatt er uavklart og at området derfor ikke kan legges ut nå. Rådmannen har utarbeidet et notat som viser at utbygging i Masterplanområdet alene ikke vil kunne dekke kommunens utbyggingsbehov og at andre områder må bygges ut parallelt. Utbygging på Dale og Gramstad sammen foreslått boligområde Stokkeland, vil være et nødvendig supplement til Masterplanområdet i perioden S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

3 c. Gramstad innsigelse mot å legge inn området i KP av hensyn til kollektivtrafikk, områdets mulighet til å svekke utvikling av SØ,, skredfare, flom v/dambrudd d. Stokkeland i. omdisponering vil være konfliktfylt ift realisering av SØ. Området inngår i Bybåndet Sør, dette arbeidet er ikke ferdig. Høyverdig kollektivtilbud er ikke regionalt planlagt før etter ii. Manglende avklaringer i ROS ift viktig regional infrastruktur Av hensyn til nødvendig planlegging og byggemodning bør Dale og Gramstad bli lagt inn i neste kommuneplanperiode. En del uavklarte forhold i ROS -analysen når det gjelder kulturminner, rasfare og fare for dambrudd tilsier imidlertid at området bør tas ut slik at nødvendige ekstrautredninger kan gjennomføres. Det tas sikte på at området blir lagt inn i kommuneplanen ved neste revisjon. Innsigelsen om Dale tas til følge. Boligområdet Gramstad er del av Sandnes øst og er disponert som byggeområde både i FDP-J fra 2001 og i revidert fylkesdelplan (RPJ). Området vurderes som et nødvendig supplement til utbygging av Masterplan-området i perioden Området er i en annen kategori enn Dale mht. nødvendig infrastruktur (vei, gang- og sykkelvei, VA, skole m.m.) og bør kunne ses på uavhengig av utbygging av Dale. Bygging av Gandsfjord bru er en forutsetning. Se for øvrig pkt. b over. Innsigelsen om Gramstad anbefales tatt til følge, markagrensen opprettholdes iht planforslaget med en justering i nord, for å signalisere framtidig utviklingsområde. Det tas sikte på at området blir lagt inn i kommuneplanen ved neste revisjon. Boligområdet Stokkeland er del av Sandnes sør og er disponert som byggeområde både i FDP-J fra 2001 (en av to langsiktige utviklingsretninger i fylkesdelplanen) og i revidert fylkesdelplan (RPJ). I pågående arbeid med interkommunal kommunedelplan for Bybåndet Sør er området lagt inn som boligområde. Området vurderes som et viktig og nødvendig supplement til utbygging av Masterplan-området i perioden For ca. halvparten av området er høyverdig kollektivtilbud allerede på plass idet denne delen ligger innenfor influensområdet til Jærbanestopp på Ganddal. Forholdet til grav- og urnelunden ansees som uavklart og søkes løst gjennom regulering. Området foreslås omdisponert til bebyggelse og anlegg; bolig, nødvendig tjenesteyting, grav- og urnelund og gjennomgående grøntdrag langs høyspentlinja. Det sørges for en avklaring i ROS ang. viktig regional infrastruktur, hensynssone ift 320V linjen legges inn i plankartet. Rådmannen foreslår at innsigelsen ikke tas til følge, men at det knyttes rekkefølgekrav ift utvikling av den delen av området som ligger utenfor influensområdet for Jærbanestopp. Rekkefølgebestemmelsen fastsetter at utbygging ikke kan skje før høyverdig kollektivtrafikk er etablert i kvernelandsveien S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

4 e. Austrått (tidl. Skaarlia) (Au22) viser til FDPs pkt 5e Dei mest verdifulle landbruksområdene på Austrått sør og aust i Sandnes, bør tas med som grøntareal ved kommuneplanbehandlingen. Hensyn til landbruks- og grøntområdeinteressene som eksisterer i området og fordi omdisponering vil være i strid med intensjonene i FDP-J. I gjeldende KP er områdene del av LNF. f. Malmheim(Ma04) fordi det er i strid med nasjonale jordverninteresser g. Figgjo (Fi03 Åslandsbakken) av hensyn til naturlandskap, husdyrbeite, tilgjengelighet g/s og kollektiv, Framtidens byer 2. KOMMUNEPLAN omdisponering til næringsformål og kombinerte formål : h. Bærheim (SoN1) i. av hensyn til at regionale begrunnelse for omdisponering er uklar og usikker, området ligger i regional Området er lagt inn i kommuneplanen som en mindre utfylling av dagens tettsted på Austrått med bl.a. målet om å avsette nødvendige arealer til offentlig tjenesteyting i tillegg til bolig (bl.a. erstatning for Strutsen barnehage). Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Rådmannen aksepterer at hensynet til landbruket settes høyt i dette området, men er av den oppfatning at de mindre tettstedene må få en naturlig utvikling av hensyn til det lokale bomiljøet. Gode og harmoniske bomiljøer på landsbygda anses også som en nasjonal interesse. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge i denne omgangen, men at fremtidig utvikling av Malmheim vurderes gjennom en samlet plan for området. RFK har fremmet administrativ innsigelse til omdisponering av området med bakgrunn i et større område med automatisk freda kulturminner. Området tas ut av kart, bestemmelser og arealforvaltning. Området ligger utenfor langsiktig grense for landbruket i FDP-J. Fylkesmannen mener at det kan stilles spørsmål ved om et slikt sentralt areal i regionen skal brukes til arealkrevende næring og viser samtidig til at det er omdisponert store arealer til arealkrevende næring nordvest på Forus. Sandnes kommune legger til grunn at det er S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

5 grønnstruktur, har verdier som biologisk mangfold, kultur og naturlandskap, sentralitet (ift arealkrevende, gs-tilgjengelighet ii. ufullstendig ROS-analyse. Ikke behov i denne revisjonen. områdenes lokalisering ift til overordna transportsystem og ikke sentraliteten i regionen som kvalifiserer til arealkrevende virksomheter eller ikke. Rapporten om regionale næringsområder utarbeidet av Greater Stavanger, konkluderer bla med at det er stor mangel særlig på områder til arealkrevende virksomheter i regionen. Sandnes kommune har per dags dato ingen slike områder, bortsett fra eventuelle logistikk-områder knyttet til godsterminalen på Skjæveland (Vagle /Kvål). Ufullstendig ROS-analyse pga. nærhet til boligbebyggelse på Skadberg kan selvsagt rettes på. Det vil være en kurant sak å skjerme boligbebyggelsen fra næringsområdet med bakgrunn i de lokale topografiske forholdene og i eksisterende frodig vegetasjon. Det pekes på at det ikke er utført en fullstendig ROS-analyse pga nærhetene til boligbebyggelsen på Skadberg. Ut fra rådmannens vurdering vil det være mulig å forene de to forholdene dersom det etableres avbøtende tiltak mellom næringsområdet og eksisterende og nye boligområder i nordvest. Dette begrunnes ut fra de topografiske forholdene, at adkomstene til de to områdene er løst uavhengig fra hverandre og derfor ikke belaster naboområdet unødvendig. Videre angis at eksisterende vegetasjon supplert med en grønn buffer mellom næringsområdet og eksisterende/planlagte boligområder nordvest for foreslått næringsområde, vil begrense konfliktene. Området ligger ikke i regional grøntstruktur i FDP-J. Det er derimot avsatt et bredt grøntdrag i samsvar med fylkesdelplanen og med avsatt område til samme formål i gjeldende kommuneplan. Dette ble godkjent av overordnete myndigheter ved behandlingen av gjeldende kommuneplan. Disponering til boliger på Bærheim under henvisning til nærheten til Skadberg eller Sola sentrum, anses ikke å være et realistisk alternativ dersom ikke dette begrunnes nærmere. Det vil kreve et samarbeid mellom Sola og Sandnes kommuner ift skole. Per i dag går barna i dette området på Soma skole. Statens vegvesen holder for øvrig på å planlegge gang- og sykkelvei og nytt kryssområde for langs veien. Innsigelsen om Bærheim anbefales ikke tatt til følge. IVAR s argumenter for utvidelsen av Stokka miljøstasjon er at: i. Stokka Forbrenningsanlegg av hensyn til nasjonale føringer og langsiktig grense Det er behov for etablering av avfalls-sorteringsanlegg og papirsorteringsanlegg landbruk. Erkjenner at anlegget dekker et Kapasiteten på Stokka gjenvinnings-stasjon er sprengt om lørdager og i sesongen viktig regionalt behov for om våren. Dette gir kaotiske tilstander på stasjonen og tilstøtende veier S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

6 avfallshåndtering, men forutsetter at behovet kan løses gjennom bedre arealutnyttelse innenfor godkjent byggeområde. j. Skjæveland GaN15 fordi det er i strid med LNF, nasjonale jordvernsinteresser og FDP- J. k. Vagleskogen (GaN16) er i strid med overordnet regional grønnstruktur. l. Austrått AuN4 omdisponering fra bolig til næring er ikke tilstrekkelig dokumentert. Bevaringsverdig tun kan bli en kvalitet og ressurs i boligområde, vanskelig å kombinere med næring. m. Solheim 2 Au24 området ligger innenfor framtidig utviklingsretning, ikke basisområde. Høy risikoklasse for byggegrunn, overvann og flom. Det er ikke vurdert om utbygging vil øke flomproblematikken i Høylandsåna. n. Austrått/Solheim AuN5 Faglig råd om at området tas ut og forblir LNF-område. IVAR har ved hjelp av konsulent vurdert flere alternativer til den foreslåtte utvidelsen, inkl. utvidelse ved fortetting, men ikke funnet bedre løsninger enn utvidelse. Stokka miljøstasjon er et viktig regionalt anlegg som etter rådmannens vurdering må få en rimelig utviklingsmulighet i takt med regionens utvikling. Utvidelsen legger til rette for håndtering av søppel innenfor distriktet i stedet for å kjøre det til andre deler av landet. Utvidelse iht IVARS planer har en stor miljømessig profil. Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Rådmannen anbefaler at området tas ut av kommuneplanen og at langsiktig grense landbruk og grense for regional grønnstruktur trekkes inn til eksisterende nærings- / boligområde. Rådmannen tar signalene fra overordnete myndigheter og anbefaler at området utvikles til boliger med muligheter for offentlig tjenesteyting i nord. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge. Arealdisponeringen føres tilbake fra næring til bolig. I bestemmelsene settes krav til utnyttelse iht FDP-J og at hensynet til det befaringsverdiger tunet ivaretas ved regulering. Rådmannen anbefaler at området tas ut, men at grensen for Sandnesmarkå forblir som ved høring. På den måten signaliseres at dette og naboområdet ligger som reserve for framtidig utvidelse av universitetsområdet. Hensynssone for flom ift Høylandsåna er innarbeidet i kartet. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas delvis til følge. Området er disponert i FDP-J som byggeområde. God tilknytting til overordnet veisystem gjør området egnet som næringsområde. Det er på kartet tatt hensyn til Høylandskanalen som renner på sørsiden av området, med et bredt grøntdrag. Området foreslås disponert til byggeområde og grønt. Forut for regulering må S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

7 3. KOMMUNEPLANEN omdisponering andre arealformål: 3. Omdisponering til reiselivsformål (utleiehytter) Lutsi: Hensynet til overordnet grønnstruktur, naturmiljø. Ut fra størrelsen legges til grunn at det er snakk om flere bygg. alternativ bruk av området, både til næring, bolig og tjenesteyting (utvidelse av universitetsområdet) avklares. Rådmannen peker på at området ligger innenfor vernet vassdrag samt i et område med viktige naturverdier, og anbefaler at området tas ut. 4. Omdisponering til plasskrevende varer Priorområdet: Åpning for handel vil være i direkte konkurranse med handelsetablering i sentrumsområdet. Det vil svekke sentrumsutviklingen i strid med rikspolitiske bestemmelser for kjøpesenter. 5. Omdisponering til offentlig formål Høyland Forsøksgård:Innsigelse til privat tjenesteyting og grønnstruktur langs elva. Denne må vises som hensynssone grønnstruktur. Under utarbeidelsen av regionalplan for Jæren (RPJ) er det i kapittel om senterstruktur og handelslokalisering drøftet ulike alternative løsninger for lokalisering av handel som ikke finner plass i sentrum. Ett av alternativene er lokalisering i nylagte handelsområder i utkanten av sentrum. Aktuelle for Sandnes sentrum er Nordre Lura i nord og Kvelluren/Priortomt i sør. Forslag om Priortomta er aktuelt dersom dette alternativet velges i regionalplanen. Bestemmelsen om handel kan tas ut under forutsetning av at den kan gjenopprettes hvis alternativet om sentrumsnære handelsområder blir valgt i regionalplanen. Rådmannen er enig i at området skal settes av til offentlig tjenesteyting. Grønnstrukturen er regulert. Arealbruken er dermed avklart forut for kommuneplanrevisjonen gjennom en mer detaljert planprosess. Grønnstrukturen foreslås derfor beholdt som ved høring. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas delvis til følge. Etter rådmannens syn bør denne typen anlegg legges i områder nær tettbebyggelsen 6. Omdisponering til fritidsbebyggelse og med god tilgjengelighet for alle. I det ligger at området bør ha god kollektivdekning (kolonihage) Vårli; Ut fra hensynet til og ligge i sykkelavstand fra tette boligområder. Kolonihager etablert i storbyer, biologisk mangfold, konsekvenser for kultur- og oppleves gjerne som en del av grønnstrukturen. Etablering av kolonihage på Vårli naturlandskap, friluftsinteresser. ligger midt i et stort og viktig friluftsområde med et vakkert kultur- og naturlandskap. Fragmentering vil kunne bidra til å fortrenge Naturopplevelsen man får i dette området vil bli sterkt svekket dersom tiltaket dyre- og fuglearter. tillates. Det er en av årsakene til at regionale myndigheter har fremmet innsigelse til forslaget. Rådmannen foreslår at det før neste revisjon av kommuneplanen vurderes S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

8 alternativ lokalisering av kolonihage ev med hytter etter nevnte kriterier. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge. 7. BESTEMMELSENE TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL: a. 1.8 rekkefølgekrav bruk av utbyggingsprogram. Rekkefølge er offentlig anliggende som bør planavklares. b Nærbutikker Bestemmelsen må sikre at salgsarealet og lager er inkludert i 1000m2 BRA. c. Bestemmelser med krav om lav utnyttelse (for eksempel 3.2.4, 3.2.6, 3.2.7) Hetland, Høle, Åslandsbakken d. 7.2 Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet Bestemmelsen kan få utilsiktet negative konsekvenser for ønsket aktiv landbruksdrift. Bygging av landbruksveier og nydyrking er søknadspliktige etter nasjonale forskrifter, Utbyggingsprogrammet er en konkretisering av de 4-6 første årene av ny kommuneplanperiode og skal sikre sammenhengen mellom utbygging og offentlig/privat tjenesteyting og service jfr. pbl. 11-2, Rev. utbyggingsprogram utarbeides i forlengelsen av egengodkjenning av rev.kom.plan jfr. pbl pkt 4, og utformes ihht. pbl. om krav til medvirkning og offentlig ettersyn. Det følger av KL 44 at kommunen skal utarbeide økonomiplan for 4 år om gang, kun årsbudsjettet er bindende, følgelig rulleres øko.plan årlig. Utbyggingsprogrammet revideres årlig, slik at det er samsvar mellom konkretisert rekkefølge av utbygging og økonomiske ressurser jfr. KL 44, pbl Planstrategi som iverksettes fom ny valgperiode vil være et sentralt bidrag i dette arbeidet, herunder å skape økt forutsigbarhet i prioriteringene. Bruken av utbyggingsprogrammet vil inngå som del av planstrategien. Rådmannen tilrår følgende tilføyelse 1. setning i 1.8.2; Utbyggingsprogrammet fastsettes i samsvar med pbl. krav om medvirkning og offentlig ettersyn. Innspillet er i tråd med Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesenter. Bestemmelsen presiserer at 1000m2 BRA skal inkludere salgsareal og funksjoner som støtter opp om driften. Rådmannen foreslår at innsigelsen tas til følge. Hensikten med formuleringen var å legge til rette for arealbruk ut fra tilgjengelighet. Forslaget gir ingen håndfaste krav. Rådmannen foreslår at innsigelsen tas til følge gjennom å vise til tetthetskrav i FDP-J i bestemmelsene for de nevnte områdene. Dette ble avklart i møte med Fylkesmannen 4. april d.å. Rådmannen tilrår at innsigelsen tas til følge ved endringene i bestemmelse S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

9 der natur- og miljøhensyn ivaretas. Masseuttak til eget bruk er i tråd med LNFformålet. e Fritidsbebyggelse - Åpning for etablering av boder på inntil 16m2 i eksisterende hytter i LNF-området. Bestemmelse foreslås strøket. 8. KOMMUNEPLANEN - arealkartet: a. Deler av Markagrensa ved Austrått- Høyland (Høyland Forsøksgård, Vatneli og Vatne) b. At bybanetrasé og trasé tilknyttet Gandsfjord bro vises på kartet. Videre at framtidige veianlegg uten rettsvirkning kan vises som hensynssone. c. Hensynssone Faresone må vises i risikoutsatte områder. Markagrensen opprettholdes som ved høring på Vatne og Vatneli. Ved Høyland Forsøksgård foreslås grensen mot Sandnesmarkå lagt i formålsgrensen, noe forskjøvet mot øst. Rådmannen foreslår at innsigelsen dels tas til følge. Av hensyn til lesbarheten av kommuneplan- kartet anbefaler rådmannen at bybanetrasé og Gandsfjord bru vises på kartet, gjerne med en note om at traséen er en illustrasjon og ikke rettslig bindende element. Rådmannen foreslår at innsigelsen ikke tas til følge. Her er krav til framstilling av soner for brann og eksplosjon, flomsoner og rassoner. I plankartet er angitt hensynssoner ift sprengstofflagre, sone for skytebaner med tilhørende bestemmelser. Kommunalteknikk har vært i dialog med NVE angående flomsonevurdering for Figgjovassdraget. Dette er vurderinger som strekker seg langt utover kommunegrensen. Endringer oppstrøms vil kunne føre til endringer i vår del av vassdraget. Det er derfor naturlig at NVE som myndighet gjennomfører disse vurderingene. NVE har bistått Gjesdal kommune ved revisjonen av kommuneplanen. Flomsone for Figgjovassdraget bør avklares før planen legges fram for endelig behandling. Som et minimum bør flomsonen på Figgjo som ligger tett på vassdraget, avklares som del av denne revisjonen. I plankartet er flomsone for Høylandsåna og Storåna innarbeidet iht SINTEF-rapport S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

10 200-års Flomberegninger for Høylandsåna og Storånavassdraget i Sandnes kommune, mars Dette gjelder også KDP sentrum. Videre er det ut fra lokal kjennskap lagt inn en sone langs bekken i Gramstaddalen og generell 3m hensynssone for flom langs kysten. NVE har kartbaser for skred (snøskred, steinsprang, ras). Flere av områdene som er utsatte for skred, er foreslått tatt ut av plankartet i påvente av nye utredninger av flere tema. Det gjelder bla Dale og Gramstad. En del rasutsatte områder er markert på kartet. Nuten er foreslått redusert i omfang ift nærliggende rassone. Endringen legges ut på begrenset høring. I forslag til begrenset høring av KDP sentrum er tilgrensende skredsoner lagt inn i kart. Rådmannen anbefaler at innsigelsene tas til følge S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

11 Fylkesmannens innsigelser - Kommedelplan for Sandnes sentrum 1. Manglende ROS-analyse og konsekvensutredning for nytt utbyggingsområde i sjø ved Sandnes Indre Havn. Det er utført områdeplanlegging og konsekvensutredning for hele transformasjonsområde A, inklusive nytt område som stikker ut i sjøen. Konsekvensutredningen er bakt inn i planbeskrivelsen for områdeplanen. For nytt område ut i sjøen er det utført ROS analyse. I tillegg foreligger det en SINTEF-rapport om muligheter for forbedring av vannkvaliteten i havnebassenget (ROS og SINTEF-rapport følger vedlagt). 2. Innsigelse til pkt. 5.2 i bestemmelsene, som går utover rammene for det bestemmelsen kan inneholde. Siden område A har vært gjenstand for omfattende planlegging og utredning på en grundigere måte enn det en kan forvente i en kommunedelplan, ansees arbeidet fra områdereg.planen som utfyllende grunnlag for kommunedelplan for sentrum. Det vises for øvrig til kommentar til fylkeskommunens krav om konsekvensutredning og ROS-analyse for hele havneområdet. Rådmannen mener foreliggende redegjørelse, med henvisning til kommunens kommentar til fylkeskommunens innsigelse om samme tema for hele havneområdet, bør kunne gi grunnlag for å oppnå forståelse for at innsigelsen til manglende ROS-analyse og KU for nytt utbyggingsområde ved Sandnes indre havn, kan oppheves. Rådmannen anbefaler at innsigelsen imøtekommes ved at føringene for det enkelte transformasjonsområde A-H flyttes fra bestemmelser til retningslinjer. Bestemmelse 5.2 vil etter dette kun inneholde krav om konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse ved gjennomføring av områderegulering for områdene A-H. 3. Manglende maksimumsnormer for parkering Tiden er for knapp til å sette i gang nødvendig utredningsarbeid for å lage en ny parkeringsnorm med maksimumskrav. I stedet foreslås det at eksisterende norm med minimumskrav gjøres om til fastnorm, slik at frikjøpsmuligheten ivaretas i sentrum. I tillegg foreslås noen tekstlige justeringer ift personer med nedsatt bevegelsesevne og tilgjengelige boliger samt utdypende bestemmelser knyttet til ladepunkt for elbiler. Det foreslås også å justere krav til sykkelparkering (endres fra 1-3 til 1-4 plasser). Endringen er innarbeidet i parkeringsbestemmelsene. Rådmannen mener det bør være grunnlag for å kunne oppnå forståelse for at innsigelsen til manglende maksimumsnormer bare delvis blir imøtekommet S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

12 O11 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Kommuneplanen : Fylkesutvalgets vedtak av : Rådmannens vurderinger og innstilling til KPK Manglende bestemmelser om rekkefølge av utbygging i kommuneplanens bestemmelser. Disse skal sikre prioritering av allerede disponerte arealer, transformasjonsområder i sentrum og minimum to etapper av Masterplan Sandnes øst (SØ) og av Dale og Gramstad områder etter PIMES. Dale og Gramstad er del av Sandnes øst og er disponert som byggeområder både i FDP-J fra 2001 og i revidert fylkesdelplan (RPJ). Før utlegging av kommuneplanen drøftet kommunen med Fylkesmannen og fylkeskommunen, muligheten av å legge områdene Dale og Gramstad inn i kommuneplanen. Konklusjonen ble at områdene kunne legges inn mot at det ble formulert klare rekkefølgekrav om at utbyggingen ikke skulle settes i gang før 2025, før opprustning av Daleveien med gang-/ sykkelvei, før opprustning av kloakk/vann og før bygging av Gandsfjord bru. Fylkesmannen har trukket dette tilbake og viser til at det i fylkesdelplan som er under arbeid er Dale og Gramstad ikke gitt prioritet som utbyggingsområder i denne planperioden. Rådmannen har utarbeidet et notat som viser at utbygging i Masterplanområdet alene ikke vil kunne dekke kommunens utbyggingsbehov og at andre områder må bygges ut parallelt. Utbygging på Dale og Gramstad sammen med førstedel av foreslått boligområde Stokkeland, vil være et nødvendig supplement til Masterplanområdet i perioden Av hensyn til nødvendig planlegging og byggemodning anbefales disse områdene lagt inn i denne kommuneplanen. Bestemmelse om prioritering av allerede disponerte arealer utarbeides i samsvar med Fylkesutvalgets krav. Rådmannen er betenkt når det gjelder prioritering av transformasjoner i sentrum før Dale og Gramstad, fordi transformasjoner i sentrum kan ha meget lange modningstider der kommunen har liten styringsmulighet. To etapper av Sandnes øst vil dessuten innebære at det bygges 5000 boliger i området før starten på Dale og Gramstad. Dette anses for ikke å være realistisk med bakgrunn i kommunens årlige boligbyggebehov. Til sammenligning har bygging av ca boliger i Bogafjell tatt ca.20 år. Planleggingen startet i begynnelsen av 1980-årene, og det er ennå en reserve på 600 boliger i området S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

13 Med utgangspunkt at det er en del uavklarte forhold i ROS -analysen når det gjelder kulturminner, rasfare og fare for dambrudd, anbefaler rådmannen at områdene Gramstad og Dale tas ut av planen slik at nødvendige ekstrautredninger kan gjennomføres. Det tas sikte på at områdene blir lagt inn i kommuneplanen ved neste revisjon. Det vises for øvrig til uttalelsen fra FM. 2. Manglende krav om et høyverdig kollektivtilbud før utbygging av første etappe av Sandnes Øst. RFK mener at Gandsfjord bru er en del av denne løsningen. Bestemmelsen endres i kommuneplanen. 3. Manglende rekkefølgebestemmelser som sikrer en begrenset boligutbygging av arealene nærmest Ganddal stasjon på Stokkeland i kommende planperiode. En må avvente full utbygging inntil transformasjonsområdene i sentrum, og minimum to etapper av SØ er bygd ut. 4. Foreslått omdisponering innenfor kjerneområde landbruk fra LNF til boligområde Ma04 på Malmheim. 5. Foreslått næringsområde GaN15 på Skjæveland innenfor kjerneområde landbruk. Rekkefølgebestemmelser som sikrer en begrenset utbygging av arealene nærmest Ganddal stasjon, innarbeides i bestemmelsene. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas delvis til følge. Hele området opprettholdes som byggeområde, der området som ligger i nedslagsfeltet til Ganddal stasjon kan starte utbygging i perioden Videre settes krav i bestemmelsene om å tilpasse et egnet området til gravlundsareal på minimum 20daa. Det legges inn grønnstruktur og hensynssone (fare) ift høyspenttraseen på 320V som forutsettes lagt under bakken. Krav om ROS ift bolig/strømførende ledninger innarbeides i bestemmelsene. Det vises for øvrig til uttalelsen fra FM. Rådmannen aksepterer at hensynet til landbruket settes høyt i dette området, men er av den oppfatning at de mindre tettstedene må få en naturlig utvikling av hensyn til det lokale bomiljøet. Gode og harmoniske bomiljøer på landsbygda anses også som en nasjonal interesse. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge i denne omgangen, men at fremtidig utvikling av Malmheim vurderes gjennom en samlet plan for området. Det vises for øvrig til uttalelsen fra FM. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge og at langsiktig grense for landbruket og regional grønnstruktur legges i overgangen mellom bebygd areal og LNF S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

14 6. Omdisponering fra LNF til næringsområde SoN15 Bærheim grunnet jordvernhensyn og mangler i ROS-analyse (ikke utredet konflikter ved en kombinasjon av planlagt næring og eksisterende boligbebyggelse). 7. Kombinert formål Au22 Austrått (tidl. Skaarlia) av jordvernhensyn, landskapshensyn, prioritering av utbygging i sentrum og valgt utbyggingsretning SØ. 8. Område for utleiehytter knyttet til landbruket ved Ims-Lutsivatnet. Dette av hensyn til regionalt grønnstruktur, kulturlandskap og friluftsområde, hensynet til allmenn ferdsel. 9. Foreslått forretning i Priorområdet TrF2. All handel skal lokaliseres i senterstrukturen. Området ligger utenfor langsiktig grense for landbruket i FDP-J. Rapporten om regionale næringsområder utarbeidet av Greater Stavanger, konkluderer bl.a. med at det er stor mangel særlig på områder til arealkrevende virksomheter i regionen. Sandnes kommune har per dags dato ingen, bortsett fra eventuelle logistikk-områder knyttet til godsterminalen på Vagle. Ufullstendig ROS-analyse pga. nærhet til boligbebyggelse på Skadberg rettes på: Det vil være mulig å skjerme boligbebyggelsen fra næringsområdet med bakgrunn i de lokale topografiske forholdene og i eksisterende frodig vegetasjon. Se for øvrig rådmannens kommentar til innsigelse om samme sak fra Fylkesmannen. Innsigelsen om Bærheim anbefales ikke tatt til følge. Området er lagt inn i kommuneplanen som en mindre utfylling av dagens tettsted på Austrått med bl.a. målet om å avsette nødvendige arealer til offentlig tjenesteyting i tillegg til bolig (bl.a. erstatning for Strutsen barnehage). Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Se for øvrig rådmannens kommentar til innsigelse om samme sak fra Fylkesmannen. Se for øvrig rådmannens kommentar til innsigelse om samme sak fra Fylkesmannen. Under utarbeidelsen av regionalplan for Jæren (RPJ) er det i kapittel om senterstruktur og handelslokalisering drøftet ulike alternative løsninger for lokalisering av handel som ikke finner plass i sentrum. Ett av alternativene er lokalisering i nylagte handelsområder i utkanten av sentrum. Aktuelle for Sandnes sentrum er Nordre Lura i nord og Kvelluren/Priortomt i sør. Rådmannens forslag om Priortomta er aktuelt dersom dette alternativet velges i regionalplanen. Bestemmelsen om handel kan tas ut under forutsetning av at den kan gjenopprettes hvis alternativet om sentrumsnære handelsområder blir valgt i regionalplanen. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas delvis til følge. Det henvises til rådmannens S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

15 10. Det fremmes innsigelse til følgende formulering i bestemmelsene: For særlig prioriterte botilbud for vanskeligstilte boligsøkende kan bestemmelsene om uterom og lekeplasser fravikes når dette er samfunnsnyttig for å løse behovet. 11. Manglende maksimumsgrenser for bilparkering. Bestemmelser 12. Manglende dimensjonering av handel i bydels- og lokalsentra, og manglende klargjøring av hvilke sentra som skal ha funksjon som hhv bydels- og lokalsentra. kommentar til uttalelsen fra Fylkesmannen. I arbeidet med boligsosial handlingsplan er det et mål å få frem flere og ulike botilbud for vanskeligstilte grupper. Botilbud som er kortere varighet, og hvor det ytes tjenester, for eksempel behandlingsstart eller trening før overgang til egen bolig er det behov for å løse uteoppholds-/fellesarealer på ulike måter for å oppnå kvalitet i bomiljøet. Løsningene avhenger av type behandlingstilbud som ytes. Formålet med bestemmelsens formulering er å legge til rette for kvalitativt gode botilbud, gjennom å tilpasse ift. de behovene som ulike grupper av vanskeligstilte har. Rådmannen tilrår at 1.12 justeres slik; For særlig prioriterte botilbud for vanskeligstilte boligsøkende med kortvarig opphold/gjennomgang og tjenesteyting med tilsyn, kan bestemmelsene om uterom og lekeplasser fravikes når dette er samfunnsnyttig for å løse behovet. Det er et krav at tiltaket kan dokumenteres prioritert i kommunens godkjente boligsosial handlingsplan. Vi har ikke klart for oss hva konsekvensene av å ta inn Stavangers norm vil bli. Gjeldende parkeringsvedtekt er vurdert ut fra stedlige forhold, tilgjengelighet, kollektivtilbud i perioden med mer da normen ble utarbeidet. Tilsvarende er det tatt inn en del ekstra forhold som var viktige for kommunen på det tidspunktet. Bl.a er det lagt til rette for frikjøp innenfor sentrumssonen. Innføring av maksnorm vil ikke fungere ift frikjøp. Det kan føre til utilsiktete negative konsekvenser på sikt dersom noen prosjekt tillater forholdsvis lav parkeringsdekning. Rådmannen foreslår at gjeldende normtall gjøres om til fastkrav i påvente av en regional avklaring. Rådmannen forslår at innsigelsen tas delvis til følge. Rådmannen anbefaler at følgende områder angis som bydelssenter: Lura, Hana, Ganddal og Hommersåk. Øvrige områder får funksjon som lokalsentre. I forslaget var det lagt opp til at handelsanalyser skulle avklare behovet for handelsareal. Administrasjonen har, i tråd med revisjonen av regionalplan for Jæren, lagt dette inn som en forutsetning. Det anbefales opprettholdt for to områder, hhv Lura bydelssenter der det pågår områderegulering og Hana bydelssenter som vil, jf Masterplanen, få en utvidet funksjon for å betjene et større omland for enkelte funksjoner i Sandnes øst. Endringene innarbeides i bestemmelsene. Det innebærer at deler av innsigelsene følges opp, kravet om handelsanalyse for Lura og Hana er i strid med uttalelsene fra regionale myndigheter. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

16 delvis til følge. 1. Manglende markering av nyere tids kulturminner av nasjonal og regional interesse som hensynssone i arealdelen og mot manglende henvisning til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Hensynssonen på Norestraens TrF4 utstrekning. Frafalles dersom dette blir iht kulturminneplanen. 3. Strukturering og formulering av de generelle bestemmelser 2. Forslag til formulering følger av uttalelsen. 4. Manglende henvisning til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Plankartet er supplert med hensynssoner for alle automatisk freda kulturminner, SEFRAK-registrert klasse A og B, FINK (2005) og Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes (Kategori 1 og 2), alle spesialområder for bevaring og hensynssoner som inngår i eksisterende reguleringsplaner samt freda objekter og listeførte kirke. Henvisningene er innarbeidet i tegnforklaringen. Hensynssonens utstrekning endres iht kulturminneplanen. Bestemmelse endres. Forslag til formulering for automatisk freda og nyere tids kulturminner legges inn i sin helhet. Tegnforklaringen er supplert med henvisning til kulturminneplanen. Kommuneplanen - Administrative innsigelser, kulturminnevern: 1. Fylkesrådmannen har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt den foreslåtte arealbruken innebærer konflikt ift ikkekjente automatisk freda kulturminner og kulturmiljø i sjø og vassdrag. Det må presiseres at RFK ikke har sagt seg enig i arealbruken, jf. Lov om kulturminner 8, 4. ledd 2. Manglende kartmarkering av automatisk freda kulturminner. Presiseringen er innarbeidet i bestemmelsenes 2. Alle automatisk freda kulturminner er markert i plankartet som hensynssone jf Pbl 11-8 d. Automatisk freda kulturminnefelt er vist med SOSI-kode H730 og enkeltminner S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

17 3. Manglende og upresise bestemmelser når det gjelder automatisk freda kulturminner. 4. Automatisk freda kulturminner nært opp til/i grensen til boligområdet Hetland (Ho14), Hestesportanlegget på Sviland (SvA01), Figvedbakken (Fi04)og Høyland (Au24.) Forholdet til disse jf Kml 6 om sikringssone, vil bli avklart ifm fremtidige reguleringsplaner. 5. Administrativ innsigelse til Åslandsbakken (Fi03) grunnet større automatisk freda kulturminnefelt. Bevaring kan vanskelig la seg kombinere med formålet bolig. 6. Administrativ innsigelse til Høyland forsøksgård (Au52). Deler av området er i direkte konflikt med automatisk freda kulturminner. 7. Bærheim (SoN1) er i direkte konflikt med automatisk freda kulturminner. 8. Store deler av Skjæveland (GaN15) er i direkte konflikt med automatisk freda kulturminner. Innsigelsen frafalles dersom de automatisk freda kulturminnene vises som rune-r. I tegnforklaringen framgår at rune-r anses som båndleggingssone H730. I tegnforklaringen er disse hensynssonene vist til Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven). Dette iht innspill fra RFK. Forslag til bestemmelse knyttet til automatisk freda kulturminner er innarbeidet. Bestemmelsene er endret med følgende ; Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Automatisk freda kulturminner er vist som hensynssone d) jf Pbl 11-8 på kartet med henvisning til bestemmelse der det framgår at det ikke er lov å foreta inngrep iht Kml 3 med mer, samt bestemmelse som omtaler forholdet til automatisk freda kulturminner jf Kml 3,8 og 9 og 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas i hht og retningslinjer i kdp kulturminner og kulturmiljøer. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge. Automatisk freda kulturminner er vist på kartet som hensynssone d) jf Pbl 11-8 på kartet med henvisning til bestemmelse der det framgår at det ikke er lov å foreta inngrep iht Kml 3 med mer, samt bestemmelse som omtaler forholdet til automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering jf KML 3,8 og 9. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge og hele området tas ut av planen med tilsvarende justering av regional grønnstruktur S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

18 som et sammenhengende grøntdrag i kombinasjon med hensynssone d), jf Pbl 11-8 på kartet, med henvisning til bestemmelse der det framgår at det ikke er lov å foreta inngrep iht Kml 3 med mer, samt bestemmelse som omtaler forholdet til automatisk freda kulturminner jf Kml 3,8 og Administrativ innsigelse mot viste utbyggingsområde på Dale (Ha10) fordi store deler av området er i direkte konflikt med freda kulturminner. Innsigelsen frafalles dersom de automatisk freda kulturminnene vises som et sammenhengende grøntdrag i kombinasjon med hensynssone d), jf Pbl 11-8 på kartet, med henvisning til bestemmelse der det framgår at det ikke er lov å foreta inngrep iht Kml 3 med mer, samt bestemmelse som omtaler forholdet til automatisk freda kulturminner jf Kml 3,8 og 9. Fylkesrådmannen varsler og innsigelse til pågående områderegulering dersom kulturminneinteressene med omkringliggende kulturlandskap ikke får et tilstrekkelig vern i framtidig reguleringsplan. 10. Deler av Vagle (GaN12) er i direkte konflikt med automatisk freda kulturminner. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge og hele området tas ut fra planen. Grensen mot Sandnesmarkå opprettholdes som i planforslaget. Automatisk freda kulturminner er vist på kartet som hensynssone d) jf Pbl 11-8 på kartet med henvisning til bestemmelse der det framgår at forholdet til automatisk freda kulturminner må avklares ved regulering jf Kml 3,8 og 9 og kdp kulturminner og kulturmiljø S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

19 11. Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til om samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kommer indirekte eller direkte i konflikt med automatisk freda kulturminner. Det varsles innsigelse til fremtidige kommunedelplaner/regulerings-planer dersom disse tiltakene kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Det er lagt inn en bestemmelse som ivaretar fylkesrådmannens innspill. Kommunedelplan for Sandnes sentrum : Fylkesutvalgets vedtak av : Rådmannens vurderinger og innstilling til KPK Manglende krav til konsekvensutredning og ROS-analyse ved fremtidig områderegulering av transformasjonsområdene A-H 2. Manglende konsekvensutredning og ROSanalyse for forslagene om utvidelse i sjø for hele havneområdet samlet Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge ved at det legges inn en formulering i bestemmelse 5.2, med krav om konsekvensutredning og ROS-analyse ved områderegulering av transformasjons-områdene A-H. Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for den eneste konkrete utbyggingen ut i fjorden som så langt er planlagt, nemlig forslaget om å legge nytt svømmeanlegg utenfor eksisterende kaikant, på toppen av et undersjøisk parkeringsanlegg. Analysen markerer risiko i forhold til havnivå-stigning, ekstremvær, flom, grunnforhold, geotekniske utfordringer, forurensing, trafikkulykker, sabotasje, pårenning av skip og brann i p-anlegg. Ved tilsvarende utbygging ut i sjøen andre steder i det indre havnebasseng vil de samme former for risiko kunne gjenta seg, men sannsynligvis med lavere risiko når det gjelder pårenning av skip. Videre vil eventuelt valg av utfylling i stedet for undersjøisk p-anlegg påvirke risikoen for mulig sabotasje og brann i p-anlegg. Mest kritisk i forhold til utbygging langs sjøen, eller ut i sjøen, synes forurensingen å S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

20 3. Manglende konsekvensutredning og ROSanalyse for forslag om endring i parkeringssituasjonen i sentrumsområdet jfr. forskrift om KU 2. være. Av denne grunn har kommunen fått utarbeidet en rapport av SINTEF, for å utrede mulige tiltak for å forbedre vannkvalitet i Gjestehavna. Den konkluderer med at det primært er tekniske anlegg på land som vil være viktigste bidragsyter for å forbedre vannkvaliteten i havnebassenget. Strømforholdene innerst i Gandsfjorden er dårlige med liten vannutskifting. Utskiftingen domineres av strøm på grunn av vind og bølger, og i liten grad av tidevann. Ferskvannstilførsel fra de to elvene Stangelandsåna og Storåna gir også en viss strøm både i Vågen og ut av fjorden. Det er ikke noen forhold nevnt i rapporten som tyder på at en viss utbygging ut i havne-bassenget vil medføre en redusert vannutskifting. Til bestemmelse 5.2 foreslås tilføyd en formulering med krav om konsekvensutredning og ROS-analyse for alle planlagte områdereguleringer. Potensielle områder for bygging ut i sjøen ligger i direkte tilknytning til to av områdene der det kreves områderegulering. For å kunne vurdere eventuell utbygging ut i sjøen må planområdet utvides ut i sjøen og få fastsatt ny plangrense. Plangrensen vil synliggjøres ved høring og fastsettelse av planprogram. Den samlede vurdering av konkrete prosjekt ut i sjøen vil imidlertid gå langt ut over en normal konsekvensvurdering og ROS-analyse. Detaljerte krav til videre undersøkelser bør derfor knyttes til senere detaljregulering. Under henvisning til bestemmelsenes krav om konsekvensvurdering og ROS-analyse, til utført ROS-analyse for felt T1 innenfor områderegulering for område A, til SINTEFrapport for forbedring av vannkvalitet i havnebassenget, mener rådmannen at det bør være grunnlag for å kunne oppnå forståelse for at innsigelsen til manglende konsekvens-utredning og ROS-analyse av forslagene om utvidelse i sjø for hele havneområdet samlet, kan oppheves. Etter høringen har kommunen utarbeidet KU når det gjelder parkeringssituasjon. Utredningen oppsummerer også konsekvenser og mål for den samlede trafikksituasjon i et utbygd sentrum, inkl. hensyn til og prioritering av kollektivtransport, sykkel og fotgjengere. Rådmannen mener dokumentasjon i vedlagte KU gir grunnlag for at innsigelsen kan frafalles S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking

21 4. Manglende maksimumsgrense for bilparkering i revidert kommunedelplan. 5. Innsigelse til formuleringen i 1.9 i generelle bestemmelser knyttet til kulturminner. Det fremgår endringsforslag av formuleringen i uttalelsen. Dersom forslaget tas inn, bortfaller grunnlaget for innsigelsen. 6. Manglende markering av regionale og nasjonale kulturminner i plankartet og manglende henvisning til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, med illustrasjonskart i planens tegnforklaring. Vi har ikke klart for oss hva konsekvensene av å ta inn Stavangers norm vil bli. Gjeldende parkeringsvedtekt er vurdert ut fra stedlige forhold, tilgjengelighet, kollektivtilbud i perioden med mer da normen ble utarbeidet. Tilsvarende er det tatt inn en del ekstra forhold som var viktige for kommunen på det tidspunktet. Bl.a er det lagt til rette for frikjøp innenfor sentrumssonen. Innføring av maksnorm vil ikke fungere ift frikjøp. Det kan føre til utilsiktete negative konsekvenser på sikt dersom noen prosjekt tillater forholdsvis lav parkeringsdekning. Rådmannen foreslår at gjeldende normtall gjøres om til fastkrav i påvente av en regional avklaring. Det bidrar også til at frikjøpsmuligheten ivaretas i sentrum.tiden er for knapp til å sette i gang nødvendig utredningsarbeid for å lage en ny parkeringsnorm med maksimumskrav. Endringen er innarbeidet i parkeringsbestemmelsene. Rådmannen foreslår at innsigelsen tas delvis til følge. Rådmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge ved at fylkeskommunens endringsforslag av formuleringen legges inn i bestemmelse 1.9. Plankartet er supplert med hensynssoner for alle automatisk freda kulturminner, SEFRAK-registeret klasse A og B, FINK (2005) og Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes (kategori 1 og 2), alle spesialområder for bevaring og hensynssoner som inngår i eksisterende reguleringsplaner samt freda objekter og listeførte kirker. Henvisningene er innarbeidet i tegnforklaringen S:\samfutv\plan\komplan \fase4\høringsuttalelser KPK sak 9 mai INNSIGELSER fra FM/RFK original til trykking