BESTEMMELSER forslag til endringer etter høring/offentlig ettersyn (kursiv- ny tekst, overstrekk teksten utgår)

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 12/11 vedlegg 4.2 BESTEMMELSER forslag til endringer etter høring/offentlig ettersyn (kursiv- ny tekst, overstrekk teksten utgår) Paragraf Forslag til bestemmelse Forslag til endelig paragraf 1.2 I områder avsatt til utbyggingsformål. Kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan ( 11-9, pkt 1). For følgende områder skal det utarbeides samlet områderegulering før detaljregulering kan vedtas: alle senterområder (jmf 2.3), Vatneli, Vatne, Auestad, Stokkeland, Skaarlia, Norestraen, HA 07 & 08, Vagle, Dale og Gramstad. (endringer i kursiv) I områder avsatt til utbyggingsformål. Kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan ( 11-9, pkt 1). For følgende områder skal det utarbeides samlet områderegulering før detaljregulering kan vedtas: alle senterområder (jf ), Vatneli (Ha12),Vatne (HaN01), Auestad (Ha13), Hana (HA 07 og 08), Stokkeland (Ga18), Vagle (GaN12), Austrått Skaarlia(Au22), Norestraen (TrF4), Li/Høle (Hø05), Lura nord (LuN4), Dale og Gramstad,. Nytt 2. ledd i 1.2 : For områder som omfattes av Masterplan for Sandnes øst skal mål og retningslinjer i den vedtatte utbyggingsstrategien behandles som planpremisser ved regulering. Forslag ved høring/offentlig ettersyn /kommentar Dale og Gramstad tas ut fra planen. Skaarlia (Au22) er endret til Austrått (Au22). Lura Nord (LuN4) tatt inn. RFK og FM: forankring av Masterplan i kom.plan. 1.3 Krav om ROS Det skal utarbeides ROS-analyse for alle planer. I utbygging av områder langs sjø og vassdrag skal hensynet til flomfare ivaretas. Krav om risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Det skal utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for alle planer. I utbygging av områder langs sjø og vassdrag skal hensynet til flomfare ivaretas. ROS-analysen skal også omfatte konsekvenser ved endret havnivå og 200 års flom. Ved planlegging og utbygging langs jernbanen skal ROS-analysen ha sterk fokus på setningsforhold, overvannshåndtering, støy, rystelser/vibrasjoner, strukturlyd, høyspent etc. Før igangsettingstillatelse gis for bygg- og anleggstiltak skal det dokumenteres at byggegrunnen vil bli midlertidig og varig sikret mot ras/utglidning i Innspill fra JBV og NVE innarbeidet. JBV: behov for å ha sterk fokus på setningsforhold, overvannshåndtering, støy, rystelser/- vibrasjoner, strukturlyd, høyspent, etc for tiltak nær jernbanen Innsigelse fra NVE: ROS-analysen skal og omfatte konsekvens ved endret havnivå og 200 års flom. Før igangsettingstillatelse gis for bygg- og anleggstiltak skal det dokumenteres at byggegrunnen vil bli midlertidig og varig sikret mot ras/utglidning i byggeområder og naboområder, krf. Pbl 4-3 og 12-7, pkt Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

2 1.6 Energiløsninger x.x Krav til støy Energibesparende og fleksibel løsninger, fortrinnsvis kollektive, og løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet energibehov skal kartlegges og alternativer for energiforsyning skal utredes, herunder også løsninger med fornybar energi (jfr. Miljøplanen) For bolig- og transformasjonsområder på minimum 450 boliger skal kapasitet i fritidslokaler for ungdom være sikret innenfor det til enhver tid definerte fritidsdistrikt I senterområdene skal det reguleres inn formål til helsestasjon, åpen barnhage og et mindre frivillighetslokale i tilknytning til kafe/møteplass/inngang til senter. byggeområder og naboområder, jf. Pbl 4-3 og 12-7, pkt 2. Energiløsninger Det stilles krav om energieffektive bygg. Energibesparende og fleksibel løsninger, fortrinnsvis kollektive, og løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet energibehov skal kartlegges og alternativer for energiforsyning skal utredes, herunder også løsninger med fornybar energi (jfr. Miljøplanen Handlingsplan for energi og klima Framtidens byer). Miljøplanens kap. 3.8 Energi og utslipp av klimagasser gir retningslinjer for energibruk, utslipp av klimagasser samt klimatilpassinger. For klimatilpassinger vises også til miljøplanens kap. 5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger tillegg Det vises for øvrig til retningslinjene for støy i miljøplanens kap For bolig- og transformasjonsområder på minimum 450 boliger skal kapasitet i fritidslokaler for ungdom være sikret innenfor det til enhver tid definerte fritidsdistrikt. Tas inn som retningslinje I senterområdene jfr. 3.3, skal det reguleres inn formål til helsestasjon, åpen barnhage og et mindre frivillighetslokale i tilknytning til kafe/møteplass/ inngang til senter. De enkelte funksjoner og utformning av disse i et senter skal fastsettes gjennom reguleringsplanen. For å forankre sammenhengen mellom miljøplanen Fra BS tillegg RFK: krav til redusert energibruk i nye byggeprosjekt ift kommunens forpliktelser i Framtidens byer. Minimum: krav til energieffektive bygg.og kommuneplanen Tillegg for å forankre miljøplanen og kommuneplanen Kruse Smith: stiller spørsmål ved kravet om kapasitet til fritidslokaler stiller på linje med krav om barnehager og skolekapasitet som er klare lovpålagte oppgaver. Savne utdyping av hva som er definert som fritidslokale, konkretisering av hvordan en utbygger skal kunne håndtere et ev manglende tilbud, både arealmessig og ift kommunale planer for utbygging og drift av denne type tiltak. Kruse Smith bolig: savner en definisjon av senterområde Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

3 1.8.2 Rekkefølgekrav: Rekkefølge og utbyggingstakt fastsettes i kommunes utbyggingsprogram iht kommunale tjenester og arealforvaltning. Utbyggingstakt- og rekkefølgen som fastsettes i utbyggingsavtalen skal sikre at det skjer utbygging av varierte boliger i hele utbyggingsperioden 1.9 Funksjonskrav I boområder på mer enn 10 boliger kan kommunen benytte utpekingsretten for å sikre at 5-10% av boenhetene er tilpasset variert boligbygging ift standard og behov for spesielle beboere/brukergrupper. Rekkefølgekrav Rekkefølge og utbyggingstakt fastsettes i kommunes utbyggingsprogram iht kommunale tjenester og arealforvaltning. Utbyggingstakt- og rekkefølgen som fastsettes i utbyggingsavtalen skal sikre at det skjer utbygging av varierte boliger i hele utbyggingsperioden Utbyggingsprogrammet fastsettes i samsvar med pbl. krav om medvirkning og offentlig ettersyn. Utbyggingstakt- og rekkefølgen som Funksjonskrav I boområder på mer enn 10 boliger kan kommunen ved oppstart regulering benytte utpekingsretten jfr. pbl for å sikre at 5-10% av boenhetene er tilpasset variert boligbygging ift standard og behov for spesielle beboere/brukergrupper. Antallet fastsettes i reguleringsbestemmelsene. RFK og FM: innsigelse til manglende bestemmelser om rekkefølge av utbygging. Disse skal sikre prioritering av allerede disponerte arealer, transformasjonsområder i sentrum og minimum to etapper av Masterplan SØ før utbygging av Dale og Gramstad. BS bør fastsettes i reguleringsbestemmelsene Forskrifter og standarder Følgende forskrifter og standarder legges til grunn som minstekrav der det stilles krav om universell utforming og tilgjengelighet: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) vedtatt iht plan- og bygningsloven. Norsk standard NS :2009, universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger og del 2: Boliger Norsk standard for uteområder (NS ) er under utarbeidelse. Når denne foreligger vil den legges til grunn for utendørsanlegg, samferdselsanlegg, leke og grøntområder. Forskrifter og standarder Følgende forskrifter og standarder legges til grunn som minstekrav der det stilles krav om universell utforming og tilgjengelighet: - - Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) vedtatt iht plan- og bygningsloven. - - For offentlige veger og gater skal Statens vegvesens håndbok 278- universell utforming av veger og gater, datert februar 2011, legges til grunn. Norsk standard for uteområder (NS ) er under utarbeidelse. Når denne foreligger vil den legges til grunn for en gjennomgang av lokale normer for utendørsanlegg og leke og grøntområder. Norsk standard NS :2009, universell Etter høring er det også gjort mindre tekstmessige justeringer i 1.10 som ikke anses å ha betydning for bestemmelsenes innhold. I byggteknisk forskrift benyttes begrepet tilgjengelig boenhet om boliger. Begrepet tilgjengelighet er derfor innarbeidet i bestemmelsenes Kommunen har anledning til å stille krav om universell utforming av uteområder. Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok om universell utforming av veger og gater. I bestemmelsene er det fastsatt at denne skal legges til grunn for offentlige gater og veger Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

4 Dokumentasjonskrav Boliger I forarbeidene til reguleringsplaner skal det vedlegges dokumentasjon som avklarer hvordan universell utforming ivaretas innenfor planområdet. Avklaringer som bør belyses er plassering av viktige målpunkt som private- og offentlige servicefunksjoner, parkeringsområder, viktige fellesområder og trafikknutepunkt og tilgjengelighet (stigningsforhold) til disse. Andelen universelt utforma boliger og tilgjengelige boliger og plassering av disse skal også avklares. Målet er å tilrettelegge for universell utforming innenfor en stor variasjon av boligtype. 50% av alle nye boliger skal ha kvaliteter som tilrettelegger, og gir brukbarhet for flest mulig. Målsettingen er at 10 % av alle nye boliger skal være universelt utformet iht TEK. I tillegg skal 40% av de nye boligene tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet iht Byggteknisk forskrift, eller kravene til livsløpsboliger eller bolig forberedt for universell utforming i henhold til NS : utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger og del 2: Boliger. Norsk standard for uteområder (NS ) er under utarbeidelse. Når denne foreligger vil den legges til grunn for utendørsanlegg, samferdselsanlegg, leke og grøntområder. Dokumentasjonskrav endret tekst I forbindelse med behandlingen av reguleringsplaner skal følgende forhold dokumenteres og vurderes i forhold til kommunens målsetning om gode og likeverdige livsvilkår for alle: Andel tilgjengelige boliger samt plassering og størrelsesfordeling. Plassering i forhold til viktige omkringliggende målpunkt som private- og offentlige servicefunksjoner, friområder, parkdrag, trafikknutepunkt og lignende samt tilgjengelighet (stigningsforhold og barrierer til disse). I detaljplaner skal det også dokumenteres organiseringen av interne målpunkt som parkering for bil og sykkel, postkassestativ, søppel, betjenende fellesanlegg samt tilgjengeligheten til disse. Boliger endret tekst Målet er å tilrettelegge for tilgjengelige boliger innenfor en stor variasjon av boligtyper. I reguleringsplaner må det sikres at minst 50 % av boligene i feltet skal i tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet iht forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Forskriften kan utløse krav om en høyere andel tilgjengelige boliger. Kruse Smith Bolig regner med at det er ift plannivå til områdeplan og ikke detaljplan. Det bør ev presiseres. Kommunen har ikke hjemmel til å stille strengere krav til bolig enn det som følger av byggteknisk forskrift. Derfor er kravet om universelt utformede boliger og henvisningen til Norsk standard tatt ut. Det er fastsatt en målsetting om å tilrettelegge for tilgjengelige boliger innenfor et vidt spekter av boligtyper. Bestemmelsene er derfor supplert med krav om at en i plansaker må avklare størrelsesfordelingen av tilgjengelige boliger innenfor et planområde Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

5 Utearealene; offentlige, felles og private skal etableres der som forholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol- /skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minimum kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50% av uterommet Ubebygd del av tomta Utearealene; offentlige, felles og private skal etableres der som forholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol- /skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minimum kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50% av uterommet Bestemmelser om uterom, inkl lekeplasser ( 11-9, pkt 5) 1.13 Parkering For særlig prioriterte botilbud for vanskeligstilte boligsøkende kan bestemmelsene om uterom og lekeplasser fravikes når dette er samfunnsnyttig for å løse behovet. Det er et krav at tiltaket kan dokumenteres prioritert i kommunens godkjente boligsosial handlingsplan. Krav til parkering er regulert i Parkeringsvedtekter for Sandnes kommune, 11. Parkeringskravet slår ikke inn der det foreligger godkjent reguleringsplan som inneholder krav til Utearealene; offentlige, felles og private skal etableres der som forholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol-/skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minimum kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50% av uterommet. Ubebygd del av tomta Utearealene; offentlige, felles og private skal etableres der som forholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol-/skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minimum kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50% av uterommet. Reguleringsbestemmelser bør avklare hva som skal planlegges og utføres ifm med opparbeidelse av felt og hva som skal vises ifm opparbeidelse av den enkelte eiendom. Bestemmelser om uterom, inkl lekeplasser ( 11-9, pkt 5) For særlig prioriterte botilbud for vanskeligstilte boligsøkende med kortvarig opphold/gjennomgang og tjenesteyting med tilsyn, kan bestemmelsene 25 om uterom og lekeplasser fravikes når dette er samfunnsnyttig for å løse behovet. Det er et krav at tiltaket kan dokumenteres prioritert i kommunens godkjente boligsosial handlingsplan. Parkering Krav til parkering er regulert i Parkeringsbestemmelser for Sandnes kommune, 11. Parkeringskravet slår ikke inn der det foreligger godkjent reguleringsplan som inneholder krav til BS endret tekst KS Bolig mener 50% gir for lite rom for enkeltvurderinger innenfor det enkelte planområde og at kravet er for detaljert. BS tillegg Park kan det kreves utomhusplan for reguleringsplaner? RFK: faglig råd om å stille krav til minimum felles uteoppholdsareal Innsigelse fra RFK BS henvise til hvor kommunens norm finnes. De stemmer ikke overens. Her bør det framgå at reguleringsplan går foran kommuneplanen. ORG Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

6 parkering Mobile og midlertidige anlegg Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og vassdrag, Sandnesmarkå og regional grønnstruktur. Bestemmelser om kyststi Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen. Kyststien skal søkes plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig inngrep og på en skånsom måte i terrenget. Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og landskap. I alle plan- og byggesaker ved sjøen skal mulighet for opparbeidelse av kyststi sikres gjennomført. NY 2.1 Kulturminner og miljøer Nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes , med retningslinjer for tiltak innenfor spesialområder vist i kulturminneplanen, skal legges til grunn ved regulering. Før reguleringsplaner kan vedtas må kulturminnemyndighetene vurdere hvorvidt foreslått arealdisponering innebærer konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner, jfr utredningsplikten etter kulturminnelovens 9. Dette gjelder alle områder i kommuneplanen som ikke tidligere er frigitt til utvikling av parkering. Bestemmelsene skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. Mobile og midlertidige anlegg Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og spesifiserte vassdrag, i Sandnesmarkå og i regional grønnstruktur. Bestemmelser om kyststi Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen i tråd med plankartet. Kyststien skal søkes plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig inngrep og på en skånsom måte i terrenget. Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og landskap. I alle plan- og byggesaker ved sjøen skal mulighet for opparbeidelse av kyststi sikres gjennomført. Byggegrense mot jernbanen Byggegrense mot jernbanen er 30m, jf. Jernbanelovens 10. Kulturminner og -miljøer erstatter forslaget RFK har ikke sagt seg enig i arealbruken på kommuneplannivå, jf. Lov om kulturminner 8,4. ledd. Automatisk freda kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i utviklingen, krf. Pbl 11-9 pkt 7. Målet for vern er å bevare kulturminne og kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde tilkunnskap, opplevelse og verdiskapning. Gjeldende kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes er premissgivende for arealutviklingen i Sandnes. Kulturminneplanens retningslinjer fungerer retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i nevnte plan. Kulturminnene må ses i Presisering Presisering Innspill fra Jernbaneverket. Ikke endelig avklart med JBV RFK innsigelse til Generell formulering. Forslag til formulering vedlagt. At det ikke framgår av bestemmelsene at RFK ikke har sagt seg enig i arealbruken, jf. Lov om kulturminner 8,4. ledd. Manglende/upresise bestemmelser når det gjelder å sikre automatisk freda kulturminner. Forslaget fra RFK innarbeidet i sin helhet. Dermed bortfaller innsigelsen Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

7 kulturminnemyndighetene. Tilbygg, påbygg og lignende, som er unntatt plankrav må ikke på noe vis komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner i henhold til Kulturminnelovens 3 og Kulturminner i sjø og vassdrag Ved tiltak i sjø skal eventuelle konflikter avklares med kulturminnemyndighetene Garasje/carport/bod og lignende Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt bebygd areal på 45 m2 (BYA), sammenheng med sine omgivelser. I kulturminners og kulturmiljøers nærhet, skal nye bygninger, anlegg og andre tiltak derfor tilpasses iht kulturminneplanens retningslinjer. For hensynssoner som skal ivareta kulturminneinteresser gjelder tilsvarende regler som for spesialområde bevaring. Nyere tids kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen, kfr. Pbl 11-9 pkt. 7. Målet for vern er å bevare kulturminner og kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes er premissgivende for byutviklingen i Sandnes. Kulturminneplanens retningslinjer fungerer retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i nevnte plan. Kulturminnene må ses i sammenheng med sine omgivelser. I kulturminners og kulturmiljøers nærhet skal nye bygninger, anlegg og andre tiltak derfor tilpasses i henhold til kulturminneplanens retningslinjer. For hensynssoner som skal ivareta kulturminneinteresser gjelder tilsvarende regler som for spesialområder for bevaring. 8 Bruk og vern av sjø og vassdrag 8.0 Forholdet til marine kulturminner Alle tiltak i sjø og vassdrag skal avklares med kulturminnemyndighetene iht KML 9 og14 og kdp kulturminner og kulturmiljø 10. Kulturminner i sjø og vassdrag Ved tiltak i sjø skal eventuelle konflikter avklares med kulturminnemyndighetene. Garasje/carport/bod og lignende Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt bebygd areal på 45 m2 (BYA), maksimal Erstatter 2.3 etter innspill fra RFK. Innspill om endret tekst for seksjonerte tomannsboliger og presisering ift terrasser (da Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

8 maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det kan tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 45 m2 (BYA) (pbl ledd, bokstav b). ( 11-10, pkt. 1 el 2). Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan når garasjestørrelsen er mindre enn kommuneplanens begrensninger. Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at natur i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden gjennomsnittlig er mer enn 50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder Mindre tiltak som redskapsboder og lignende fritas fra kravet og reguleringsplan. Bygninger skal harmonisere med eksisterende bygninger/anlegg. Langs eller gjennom nye gravog urnelunder skal det etableres turveier som binder friområdene sammen Vatneli (Ha12) Området skal planlegges for bolig med tilhørende offentlig/privat tjenesteytring med hensynssone støy og restriksjonsplan for flyplassen. Det tillates ikke bygging før tilfredsstillende kollektivtilbud, gang- og sykkelveinett er etablert og Gandsfjord forbindelsen er sikret gjennomført. Støy fra skytebanene på Vatne må være avklart før utbygging kan skje. Overvannshåndtering må gis spesiell oppmerksomhet i den videre gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det kan tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 45 m2 (BYA) (pbl ledd, bokstav b). ( 11-10, pkt. 1 el 2). For seksjonerte tomannsboliger kan det tillates samlet garasje og bodareal på inntil 45 m2 per boenhet. Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan når garasjestørrelsen er mindre enn kommuneplanens begrensninger. Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at natur i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden gjennomsnittlig er mer enn 50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder Mindre tiltak som redskapsboder og lignende fritas fra kravet og reguleringsplan. Bygninger skal harmonisere med eksisterende bygninger/anlegg. Langs eller gjennom nye grav- og urnelunder skal det skal vurderes etableres turveier som binder friområdene sammen. Vatneli (Ha12) Området skal planlegges for bolig med tilhørende offentlig/privat tjenesteytring med hensynssone støy og restriksjonsplan for flyplassen og hensynssone kulturmiljø. Det tillates ikke bygging før det er etablert sammenhengende kollektivfelt til sentrum i Skippergata og området har høyverdig kollektivtilbudtilfredsstillende kollektivtilbud, gangog sykkelveinett er etablert og Gandsfjordforbindelsen er sikret gjennomført. Støy inngår ikke terrassen som bebygd areal) Innspill fra Park. Innsigelser fra RFK ift manglende krav til høyverdig kollektivtilbud før utbygging av 1. etappe av Masterplan Sandnes øst. Innsigelse fra SV til at det ikke er stilt krav om at det skal være etablert sammenhengende kollektivfelt til sentrum i Skippergata. Innsigelse fra FM areal som ligger utenfor østre influensområde til midtre bybanealternativ Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

9 planleggingen. Endelig avgrensning mot Sandnesmarkå gjøres gjennom regulering slik at eikeskogen bevares Stokkeland (Ga 18) Området skal planlegges for bolig med tilhørende offentlig/privat tjenesteyting. Turveiforbindelse mellom Vagleskogen og Stokkelandsvannet skal sikres. Bygging tillates etter at skolekapasitet for Sørbø/Hove er dekket. Hensynet til trafikksikkerhet, særskilt ift skolevei, og flom må ivaretas ved regulering. Ny FV 505 må være opparbeidet og kollektivtilbudet må være tilfredsstillende før utbygging kan tillates. fra skytebanene på Vatne må være avklart før utbygging kan skje. Overvannshåndtering må gis spesiell oppmerksomhet i den videre planleggingen. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KML 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas i hht og retningslinljer i kdp kulturminner og kulturmiljøer. Endelig avgrensning mot Sandnesmarkå gjøres gjennom regulering slik at eikeskogen bevares. Stokkeland (Ga 18) -bestemmelsen flyttes til 3.8.x Området skal planlegges for bolig med tilhørende offentlig/privat tjenesteyting, grav- og urnelund og grønnstruktur med hensynssone fare (høyspent) og kulturmiljø. Turveiforbindelse mellom Vagleskogen og Stokkelandsvannet skal sikres. Det tillates inntil 150 boliger innenfor influensområdet for togstopp Ganddal på Jærbanen i perioden etter at skolekapasitet for Sørbø/Hove er dokumentert dekket. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Hensynet til trafikksikkerhet, særskilt ift skolevei, og flom?? må ivaretas ved regulering. Sambruk av parkeringsanlegg til grav- og urnelunden og turområdet Stokkalandsvatnet skal vurderes. Ny FV 505 må være opparbeidet og kollektivtilbudet må være tilfredsstillende før utbygging kan tillates. Det skal gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyse som konkret retter seg mot LYSEs anlegg. Analysen skal inneholde vinkling som ivaretar risikoen for både 3. person og LYSEs anlegg. (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Forutsetningen om Gandsfjord bro markagrensen FM ber om at det vurderes høyere utnyttelse på Vatneli (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene).fm innsigelse om jordvern å ta ut deler av arealet ikke imøtekommet. FB innsigelse om støy ift at hele arealet skulle tas ut, ikke imøtekommet. Innsigelse fra RFK for manglende rekkefølgebestemmelse som sikrer en begrenset boligutbygging på Stokkeland i kommende KP-periode. En må avvente full utbygging inntil transformasjonsområdene i sentrum og minimum to etapper av SØ er bygd ut. Innsigelse fra FM til foreslått omdisponering (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). ROS er ikke tilstrekkelig grundig ift at boligområdet er lagt tett opp til viktig regional infrastruktur som må ivaretas. FM innsigelse ikke imøtekommet Krav fra RFK tatt inn i bestemmelsene. Etter krav fra LYSE FØR det tas inn som byggeområde!!! Gramstad (Ha11) Utgår Innsigelse fra RFK på manglende rekkefølgebestemmelse som sikrer prioritering av SØ fase 1 og 2 før Dale og Gramstad (utover PIMES) Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

10 3.2.4 Hetland (Ho14) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse. Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er opparbeidet/utbedret. Hetland (Ho14) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse iht FDP-J og hensynssone kulturmiljø. Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er opparbeidet/utbedret. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Innsigelse fra FM fordi omdisponering utover KP-perioden vil svekke kommunens satsing på hovedutviklingsaksen ved å binde et spredt utbyggingsmønster i en så lang tidsperiode (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Innsigelse fra RFK fordi bestemmelsene (og kartet) ikke har avklart forholdet til automatisk freda kulturminner nært opp til/i grensen til boligområdet Hetland. Innsigelse fra FM med krav om lav utnyttelse Malmheim (Ma04) Utgår Innsigelse fra RFK på foreslått omdisponering innenfor kjerneområde landbruk fra LNF til bolig Høle (Hø05) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse. Det tillates ikke bygging før det er etablert tilfredsstillende vann, avløp og adkomst. Hensynet til trafikksikkerhet må ivaretas ved regulering. Det skal utarbeides områdereguleringsplan for tettstedet Høle og Hø05 inngår i denne. Oppstart og tempo i utbyggingen skal avklares i områdereguleringsplanen. Høle (Hø05) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse iht FDP-J og hensynssone kulturminner. Det tillates ikke bygging før det er etablert tilfredsstillende vann, avløp og adkomst. Hensynet til trafikksikkerhet må ivaretas ved regulering. Det skal utarbeides områdereguleringsplan for tettstedet Høle og Hø05 inngår i denne. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas iht bestemmelser og retningslinjer i kfp kulturminner og kulturmiljøer. Oppstart og tempo i utbyggingen skal avklares i områdereguleringsplanen. Innsigelse fra FM fordi omdisponering er i strid med nasjonale jordverninteresser (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Innsigelse fra FM med krav om lav utnyttelse Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

11 3.2.7 Rossåsen (Fi02) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse. Hensynet til trafikksikkerhet / skolevei må ivaretas ved regulering. Utbyggingsstart og tempo i må styres i forhold skolekapasitet som fastsettes i utbyggingsprogrammet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi03 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for sosial infrastruktur. Rossåsen (Fi02) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse iht FDP-J. Hensynet til trafikksikkerhet / skolevei må ivaretas ved regulering. Utbyggingsstart og tempo i må styres i forhold skolekapasitet som fastsettes i utbyggingsprogrammet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi03 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for sosial infrastruktur. Innsigelse fra FM med krav om lav utnyttelse Åslandsbakken (Fi03) Utgår Innsigelse fra RFK Figvedbakken (Fi04) Området skal planlegges for bolig med lav utnyttelse. Hensynet til trafikksikkerhet/skolevei må ivaretas ved regulering. Utbyggingsstart og - tempo i må styres i forhold skolekapasitet som fastsettes i utbyggingsprogrammet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi02 og Fi03 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for sosial infrastruktur Til hoved-, bydels og lokalsentra i Sandnes er det definert en avgrensning på kart og det er definert størrelser på BRA salgsareal. Dette gjelder følgende sentra: Bogafjell, Lura, Hana, Ganddal, Figgjo, Hommersåk, Høle og Sviland Detaljhandel skal lokaliseres i senterområdene. Rammene for handel i områdene defineres ved Figvedbakken (Fi04) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht FDP-J. Hensynet til trafikksikkerhet/ skolevei må ivaretas. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Utbyggingsstart og tempo må fastsettes i utbyggingsprogrammet jfr. styring i forhold skolekapasitet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi02 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for hele den sosiale infrastrukturen i Figgjo. Til hoved-, bydels og lokalsentra i Sandnes er det definert en avgrensning på kartet og det er definert størrelser på BRA salgsareal. Sandnes sentrum er hovedsenter. Lura, Hana, Ganddal og Hommersåk er definert som bydelssentre, Bogafjell, Figgjo, Sørbø- Hove og Sviland er lokalsentre. Dette gjelder følgende sentra: Bogafjell, Lura, Hana, Ganddal, Figgjo, Hommersåk, Høle og Sviland. Detaljhandel skal lokaliseres i senterområdene. Rammene for handel i Sandnes sentrum ikke Innsigelse fra FM med krav om lav utnyttelse. Innsigelse fra RFK fordi bestemmelsene (og kartet) ikke har avklart forholdet til automatisk freda kulturminner nært opp til/i grensen til boligområdet Figvedbakken. Fylkesmannen: Innsigelse til manglende størrelse på handelsareal. RFK: innsigelse til manglende avklaring av bydels- og lokalsenter og manglende angitte størrelse for handelsareal. Sørbø-Hove er regulert som lokalsenter. Innsigelser fra FM og RFK ift omdisponering til plasskrevende varer Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

12 handelsanalyser for det enkelte senterområder Utenfor definerte senterområder kan det etableres nærbutikker/dagligvarer opp til 1000m2 BRA salgsareal. Nærbutikker skal ikke lokaliseres nærmere enn 500m fra senterområdenes ytterkant. Utenfor senterområdene skal det være minst 500m mellom hver nærbutikk. Det vises forøvrig til retningslinjer i rapporten Senteravgrensning i Sandnes kommune Somaheimen (SoA3) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon) med hensynssone for støy og restriksjonsplan for flyplassen. I området skal anlegg for den kommunale rusomsorgen rives og gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509 Sandnesveien og håndtering av overvannet må avklares ved regulering Forsøksgården på Austrått (Au52). Området skal planlegges for offentlig og privat tjenesteyting (høyskole/undervisning kombinert med forskning). Det tillates studenthybler tilknyttet virksomheten. Det skal innarbeides buffersone mot flom mellom byggeområdet og Høylandsåna. Endelig avgrensning mot Sandnesmarkå må avklares gjennom regulering. begrensninger til salgsareal; Bogafjell 4.000m2; Ganddal m2; Figgjo 3.500m2; Hommersåk; innenfor regulert sentrumsområde (plan ) ikke begrensninger til salgsareal. For Hana og Lura bydelssentre områdene defineres rammene for handel ved handelsanalyser for det enkelte senterområde. Utenfor definerte senterområder kan det etableres nærbutikker/dagligvarer opp til 1000m2 BRA salgsareal inkludert lager. Nærbutikker skal ikke lokaliseres nærmere enn 500m fra senterområdenes ytterkant. Utenfor senterområdene skal det være minst 500m mellom hver nærbutikk. Det vises forøvrig til retningslinjer i rapporten Senteravgrensning i Sandnes kommune. Somaheimen (SoA3) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon) med hensynssone for støy, og restriksjonsplan for flyplassen og kulturmiljø. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. I området skal kan Anlegg for den kommunale rusomsorgen rives og gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509 Sandnesveien og håndtering av overvannet må avklares ved regulering. Forsøksgården på Høyland (Au 52) Austrått. Området skal planlegges for offentlig og privat tjenesteyting (høyskole/-undervisning kombinert med forskning) med hensynssone kulturmiljø og flom. Det tillates studenthybler for temporære opphold og forpakterbolig tilknyttet virksomheten. Det skal innarbeides buffersone mot flom mellom byggeområdet og Høylandsåna. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 3,8,9 og Krav om handelsanalyser er i tråd med foreløpige vurderinger i arbeidet med revisjon av FDP-J heretter Regionalplan Jæren. Hana bydel skal iht Masterplanen dekke et større omland enn nærområdene. Områderegulering av Lura bydelssenter er under utarbeidelse. Avklaringen ift handel skjer som del av denne prosessen. Innsigelse fra FM bestemmelsen må sikre at salgsarealet og lager er inkludert i 1000m2 BRA. KS Bolig savner en nærmere definisjon av senterområde. Begrensning på antall m2 BRA salgsareal bør økes fra 1000 til 2000 m2 for å åpne for noe mer enn nærbutikker og for å hindre at folk må til sentrene for å handle. FM innsigelse dersom område tillates brukt til privat tjenesteyting. Administrativ innsigelse fra RFK fordi bestemmelsene (og kartet) ikke har avklart forholdet til automatisk freda kulturminner nært opp til/i grensen til Forsøksgården Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

13 3.4.5 Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med Gamle Ålgårdsvei. Ny bro over Høylandsåna må vurderes. NY NY bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting Austrått (AuN4) Området skal planlegges for næring med hensynssone støy. Det skal vurderes mulig tjenesteyting (BOAS) i nordre del av området. Det skal legges til rette for minimum %-BRA=70 og maksimalt %-BRA=140. Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien. Hensynet til naboene, skolen, støy fra overordnet veinett og trafikksikkerhet skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Det må settes av areal til framtidig utvidelse til 4 felt langs RV13 og utvidelse E39 Sandved Ålgård inkl. nytt Hove kryss. Området kan ikke tas i bruk før grønnstrukturen mot boligområdet er opparbeidet. 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas i hht og retningslinljer i kdp kulturminner og kulturmiljøer. Endelig avgrensning mot Sandnesmarkå må avklares gjennom regulering. Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med Gamle Ålgårdsvei. Ny bro over Høylandsåna må vurderes. 3.4.x Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting Nina Forskningsstasjon, Imsavika Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater Vagleleiren Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater. Utgår. Erstattes med ny bestemmelse for bolig. Austrått (Au15) Området skal planlegges for bolig næring med hensynssone kulturmiljø og -minner og støy. Det skal vurderes mulig tjenesteyting (BOAS) i nordre del av området. Det skal legges til rette for minimum %- BRA=70 og maksimalt %-BRA=140. Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien. Hensynet kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, naboene, skolen, støy fra overordnet veinett og trafikksikkerhet skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Det må settes av areal til framtidig utvidelse til 4 felt langs RV13 og utvidelse E39 Sandved Ålgård inkl. nytt Hove kryss. Området kan ikke tas i bruk før grønnstrukturen mot boligområdet er opparbeidet. Formulering ift kultur? O15 Fiskeridirektoratet Området med akvakultur i Imsabukta legges til i Bruk og vern av sjø og vassdrag med egen hensynssone. Feil formål i høringsforslaget. Ny bestemmelse: Rådmannen foreslår at området sikres videre drift iht dagens bruk. Grunneier: Statsskog. Innsigelse fra FM fordi omdisponering ikke er tilstrekkelig dokumentert. Bevaringsverdig tun kan vanskelig kombineres med næring (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Tilbakeføres til bolig som i gjeldende kommuneplan. Krav om områderegulering i Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

14 3.5.1 Vagle næringsområde (GaN12) Før området bygges ut skal den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør være godkjent slik at blant annet følgende forhold som inngår i langsiktig utviklingsretning i FDP-J er ivareta : - Fastlegging av minstekrav til utnytting som sikrer effektiv arealbruk. - Tilrettelegging for god kollektivbetjening. - Krav til minst mulig parkeringsareal på bakkeplan. - Krav til støytiltak som sikret Vagleskogens kvaliteter som friluftsområde. - Før området kan bygges ut må ny RV 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland være gjennomført eller sikret gjennomført. - Bruk av næringsareal Kvål (nord) og arealer langs dagens RV 505 (Kvernelandsvn) i hovedsak for arbeidsplassintensive virksomheter (ikke forretningsformål). - Arealer i tilknytning til godsterminalen forbeholdes transportrelaterte virksomheter - Vagleskogens kvaliteter skal ivaretas som stille område. - Tilgjengeligheten til/fra Vagleskogen mot Vagle-/Kvål næringsområder og mot Foss Eikeland skal sikres. Planutviklingen av Vagleområdet i Bybåndet sør, skal skje gjennom områderegulering. Områderegulering kan skje parallelt med med den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør, men kan ikke godkjennes før plangodkjenning av kommunedelplanen foreligger. Avgrensningen mot Sandnesmarkå skal avklares i reguleringsplan. Vagle næringsområde (GaN12) Før området bygges ut skal den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør være godkjent slik at blant annet følgende forhold som inngår i langsiktig utviklingsretning i FDP-J er ivareta : - Fastlegging av minstekrav til utnytting som sikrer effektiv arealbruk. - Tilrettelegging for god kollektivbetjening. - Krav til minst mulig parkeringsareal på bakkeplan. - Krav til støytiltak som sikret Vagleskogens kvaliteter som friluftsområde. - Før området kan bygges ut må ny RV 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland være gjennomført eller sikret gjennomført. - Bruk av næringsareal Kvål (nord) og arealer langs dagens RV 505 (Kvernelandsvn) i hovedsak for arbeidsplassintensive virksomheter (ikke forretningsformål). - Arealer i tilknytning til godsterminalen forbeholdes transportrelaterte virksomheter - Vagleskogens kvaliteter skal ivaretas som stille område. - Tilgjengeligheten til/fra Vagleskogen mot Vagle-/Kvål næringsområder og mot Foss Eikeland skal sikres. Planutviklingen av Vagleområdet i Bybåndet sør, skal skje gjennom områderegulering. Områderegulering kan skje parallelt med med den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør, men kan ikke godkjennes før plangodkjenning av kommunedelplanen foreligger. Avgrensningen mot Sandnesmarkå skal avklares i reguleringsplan. Hensynssone for fare (300V høyspent) og kulturminner skal innarbeides i planforslaget. Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt må avklares ved regulering jf KML 3,8,9 og kdp NVE-aktsomhetssoner RFK - kulturminner Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

15 kulturminner og kulturmiljø Skjæveland Cementstøperi (GaN16) Utgår Innsigelse fra FM fordi det er i strid med nasjonale jordverninteresser (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene) Vatne næringsområde (HaN01) Området skal planlegges for næring med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse. Det skal legges til rette minimum %-BRA=70 og maksimalt %-BRA=140. Turveiforbindelse og kanal gjennom området skal sikres ved regulering. Det tillates ikke bygging før tilfredsstillende kollektivtilbud, gang- og sykkelveinett er gjennomført, Gandsfjord forbindelsen er avklart og omlegging av RV 13 er sikret gjennomført. Hensynet til dårlige grunnforhold og forurensning må ivaretas i regulering Bærheim (SoN1) Området skal planlegges for næring med lav arbeidsplass- og besøksintensitet og lav arealutnyttelse; industri og lagervirksomheter med hensynssone for støy, restriksjonsplan for flyplassen og brann og eksplosjonsfare. Det tillates minimum % BRA=50 og maksimum % BRA=100. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) kan tillates til kontor. Handel tillates ikke. Det skal som del av reguleringsplanprosessen vurderes tiltak mot forurenset grunn og støv/støy. Håndtering av trafikksikkerhet må vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Utbygging tillates ikke før Vatne næringsområde (HaN01) Området skal planlegges for næring med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse. Det skal legges til rette minimum %- BRA=70% og maksimalt %-BRA=140%. Turveiforbindelse og kanal gjennom området skal sikres ved regulering. Det tillates ikke bygging før det er etablert sammenhengende kollektivfelt til sentrum i Skippergata og området har høyverdig kollektivtilbudtilfredsstillende kollektivtilbud, gangog sykkelveinett er gjennomført, Gandsfjord forbindelsen er avklart og omlegging av RV 13 er sikret gjennomført. Hensynet til dårlige grunnforhold og forurensning må ivaretas i regulering. Bærheim (SoN1) Området skal planlegges for næring med lav arbeidsplass- og besøksintensitet og lav arealutnyttelse; industri og lagervirksomheter med hensynssone for støy, restriksjonsplan for flyplassen og brann og eksplosjonsfare. Det tillates minimum % BRA=50% og maksimum % BRA=100%. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) kan tillates til kontor. Handel tillates ikke. Det skal som del av reguleringsplanprosessen vurderes tiltak mot forurenset grunn og støv/støy. Håndtering av trafikksikkerhet må vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Forholdet til boligbebyggelsen i Sola skal vies særskilt oppmerksomhet. Buffer mot denne Innsigelser fra RFK ift manglende krav ift høyverdig kollektivtrafikk og SV ift manglende krav om kollektivfelt til sentrum. Innsigelse fra SV til at det ikke er stilt krav om at det skal være etablert sammenhengende kollektivfelt til sentrum i Skippergata. Innsigelse fra FM til areal som ligger utenfor østre influensområde til midtre bybanealternativ (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Forutsetningen om Gandsfjord bro Markagrensen -FM innsigelse om jordvern å ta ut deler av arealet ikke imøtekommet. FB innsigelse om støy ift at hele arealet skulle tas ut, ikke imøtekommet. Innsigelse til foreslått arealdisponering fra RFK som følge av mangler i ROS (det er ikke utredet konflikter ved en kombinasjon av planlagt næring og eksisterende boligbebyggelse). Innsigelse fra FM av hensyn til at regionale begrunnelser for omdisponering er uklar og usikker, området ligger i regional grønnstruktur, har verdier som biologisk mangfold, kultur- og naturlandskap, sentralitet (ift arealkrevende, g/s-tilgjengelighet) (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Innsigelsene ikke tatt til følge Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

16 sprengstofflageret er avviklet og Forusbeen med kryss med Bærheimsveien er opparbeidet iht plan bebyggelsen skal etableres før området tas i bruk. Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jf KML 3, 8 og 9. Utbygging tillates ikke før sprengstofflageret er avviklet og Forusbeen med kryss med Bærheimsveien er opparbeidet iht plan Skjæveland sør (GaN15) Utgår. Innsigelser fra FM (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene) Sviland hestesportanlegg (SvA01) Området skal planlegges for hesteanlegg med hensynssone brann og eksplosjon. Det tillates en leilighet knyttet til driften. Det må iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret Stokka forbrenningsanlegg (LuN13) Området skal planlegges for utvidelse av forbrenningsanlegget. Akutt forurensning og risikofylt industri må utredes ved regulering Auestad (Ha13) Området skal planlegges for bolig og tjenesteyting med hensynssoner for støy, og restriksjonsplan for flyplassen. Det tillates ikke bygging før tilfredsstillende kollektivtilbud, gang- og Sviland hestesportanlegg (SvA01) Området skal planlegges for hesteanlegg med hensynssone brann og eksplosjon og kulturminner (jf kdp Kulturminner og kulturmiljø). Det tillates inntil 3 boenheter (maks 200 m2) knyttet til driften. Det må iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret før området kan tas i bruk. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KML 6 om sikringssoner. Området kan ikke tas i bruk før etter at det er anlagt planskilt kryssing av Fv333. Stokka gjennvinningsanlegg forbrenningsanlegg (LuN13) Området skal planlegges for etablering av sorteringsanlegg for avfall, eventuell utvidelse av gjenvinningsstasjonen, utvidelse av forbrenningsanlegget og eventuell avfallsrelatert virksomhet utvidelse av forbrenningsanlegget. Akutt forurensning og risikofylt industri må utredes ved regulering. Auestad (Ha13) Området skal planlegges for bolig og tjenesteyting med hensynssoner for støy, og restriksjonsplan for flyplassen. Det tillates ikke bygging før det er etablert sammenhengende kollektivfelt til sentrum i SV: det må ikke drives rideaktiviteter på tvers av fylkesveien. Anbefaler rekkefølgekrav om planskilt kryssing. Innsigelse fra RFK fordi bestemmelsene (og kartet) ikke har avklart forholdet til automatisk freda kulturminner nært opp til/i grensen til boligområdet Sviland hestesportanlegg. Innspill og konkretisering av innholdet fra IVAR. Innsigelse fra FM ift omdisponering (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Innsigelser fra RFK ift manglende krav ift høyverdig kollektivtrafikk og SV ift manglende krav om kollektivfelt til sentrum. Innsigelse fra SV til at det ikke er stilt krav om at det skal være etablert sammenhengende Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking

17 sykkelveinett er etablert og Gandsfjordforbindelsen er sikret gjennomført og traseen for omlegging av RV13 må være avklart. Støy fra skytebanene på Vatne må være avklart før utbygging kan skje Priorområdet næring og forretning (TrF2) Området skal planlegges for næring med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse (B-område) og med hensynssone for støy. Det tillates minimum %-BRA=70 og maksimalt %-BRA=140. Forretning med plasskrevende varer tillates. Området tillates ikke bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert Skaarlia (Au22) Området skal planlegges for blandet formål; bolig og tjenesteyting samt menighetsfunksjoner. Alternativ lokalisering av Strutsen barnehage skal vurderes ved regulering. Støy, støv, trafikksikkerhet og flom må utredes ved regulering. Undergang under Gamle Skaravei må være etablert før området kan tas i bruk Åsedalen boligpark (TrF3) bolig, næring, offentlige friområder Området skal planlegges for blandet formål: bolig/næring, og offentlig friområde med hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det skal vurderes barnehage innenfor området. Skippergata og området har høyverdig kollektivtilbud tilfredsstillende kollektivtilbud, gang- og sykkelveinett er etablert og Gandsfjordforbindelsen er sikret gjennomført. og Traseen for omlegging av RV13 må være avklart. Støy fra skytebanene på Vatne må være avklart før utbygging kan skje. Priorområdet næring og forretning (TrF2) Området skal planlegges for næring med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse (B-område) og med hensynssone for støy og kulturminner. Det tillates minimum %- BRA=70% og maksimalt %-BRA=140%. Forretning med plasskrevende varer tillates. Området tillates ikke bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert. Skaarlia Austrått (Au22) Området skal planlegges for blandet formål; bolig og tjenesteyting samt menighetsfunksjoner med hensynssone kulturminner. Alternativ lokalisering av Strutsen barnehage skal vurderes ved regulering. Støy, støv, trafikksikkerhet og flom må utredes ved regulering. Fornminner skal forvaltes etter KML 6,8,9. Nyere tids kulturminner skal forvaltes iht kdp kulturminner og kulturmiljøer. Undergang under Gamle Skaravei må være etablert før området kan tas i bruk. Åsedalen boligpark (TrF3) bolig, næring, offentlige friområder Området skal planlegges for blandet formål: bolig/næring, og offentlig friområde med hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det skal vurderes barnehage innenfor området. kollektivfelt til sentrum i Skippergata. FM ber om at midtre bybanealternativ legges til grunn. FM innsigelse om jordvern å ta ut deler av arealet ikke imøtekommet. FB innsigelse om støy ift at hele arealet skulle tas ut, ikke imøtekommet. Innsigelser fra FM og RFK til foreslått forretning. Innsigelse fra FM fordi omdisponering vil være i strid med FDP-J ift landbruks- og grøntområdeinteressene i området, regional grønnstruktur (gjelder kartet, indirekte bestemmelsene). Korrigert stedsnavn Eierne ønsker ikke at det stilles fast krav til tetthet. Bestemmelsen består av flere kulepunkter. Ett foreslås uendret Bestemmelser og retningslinjer KOMMUNEPLAN KPK 9.mai 2011, original ved trykking