Sandnes - i sentrum for framtiden

Transkript

1 MODIG ROMSLIG SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Kommuneplan for Sandnes kommune Arealdel - bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av bystyret 6. september 2011

2 1 Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl 11-9) Bestemmelsenes avgrensning Krav om reguleringsplan (pbl 11-9 pkt 1) Krav om risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl 11-9 pkt 2 og 17-2) Håndtering av overflatevann (pbl 11-9 pkt 3) Energiløsninger Krav om utforming av samfunnstjenester (pbl 11-9 pkt 4) Rekkefølgekrav (pbl 11-9 pkt 4) Krav om rekkefølge av utbygging (pbl 11-9 pkt 4) Funksjonskrav (pbl 11-9 pkt 5) Universell utforming (pbl 11-9 pkt 5) Bestemmelser for den ubebygde delen av tomten (pbl 11-9, pkt 5) Bestemmelser om uterom, inkl lekeplasser (pbl 11-9 pkt 5) Parkering (pbl 11-9 pkt 5) Mobile og midlertidige anlegg (pbl 11-9 pkt 6) Bestemmelser om estetikk, identitet og landskapstilpasning (pbl 11-9 pkt 6) Bestemmelser om kyststi Bestemmelser om natur- og kulturlandskap (pbl 11-9 pkt 6) Råstoffutvinning ( 11-9, pkt 1) Byggegrense mot jernbane (pbl 11-9, pkt X) Kulturminner og miljøer (pbl 11-9, pkt 7) Automatisk freda kulturminner Nyere tids kulturminner Istandsetting av bygninger og objekter BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL Bebyggelse og anlegg Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl 11-10, pkt 1 og 2) Boligbebyggelse (pbl 11-9, pkt 4) Sentrumsformål og handel (pbl 11-10, pkt 2) Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl 11-10, pkt 2) Næringsbebyggelse (pbl pkt 2) Idrettsanlegg

3 3.2. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål Områder for fritidsbebyggelse Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl 11-9, pkt 3) Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl 11-10, pkt 1) Plassering og utforming av bygg (pbl 11-9, pkt 5 og 6) Utforming av fritidsboliger (pbl 11-11, pkt 1) Utforming av terrasser (pbl 11-10, pkt 1) Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag (pbl 11-9) Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller spesifiserte vassdrag Fritidsbebyggelse - kolonihager (Vårli kolonihager) unntatt pga innsigelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 11-7 ledd 2) Rammeplan for avkjørsler (pbl 11-10, pkt 4) Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl 11-10, pkt 4) Sykkel (pbl 11-10, pkt 4) Sandnes havn Grønnstruktur (pbl 11-9, pkt 4) Bestemmelser om grønnstrukturen Bestemmelser om turveier Naturområder LNF-områder (pbl 11-7, nr. 5) Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø (pbl 11-11, nr. 4) Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl 11-11, nr. 5) Bestemmelser om eksisterende spredt bolig- og fritidsbebyggelse (pbl nr. 2) Langsiktig grense landbruk og kjerneområde landbruk Framtidig område for universitet/offentlig tjenesteyting (AU24) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone pbl 11-7, nr Farleder Ferdsel Fiske Akvakultur Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Forholdet til marine kulturminner

4 9 Hensynssoner med bestemmelser Hensynssone sikringssone Hensynssone støy Hensynssone fare (pbl 11-8a) Sone med særlige krav til infrastruktur sårbare områder (pbl 11-8 b og 11-9 nr 3) Soner med båndlegging (pbl 11-8d) Soner med krav om felles planlegging (pbl 11-8 e) Skilt og reklamebestemmelser Parkeringsbestemmelser Krav om biloppstillingsplasser Krav om oppstillingsplasser for bevegelseshemmede gjeldende i alle soner Krav om sykkeloppstillingsplasser Krav om ladestasjoner for elbil Andre parkeringskrav Frikjøpsordningen Generelle retningslinjer (jf 1) Retningslinjer for arealformål Hensynssoner med retningslinjer (jf. pbl 11-8c)

5 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl 11-9) 1.1. Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle områder i kommunen med unntak av areal som omfattes av kommunedelplan for sentrum, der egne bestemmelser gjelder Krav om reguleringsplan (pbl 11-9 pkt 1) I områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan ( 11-9, pkt 1). For følgende områder skal det utarbeides samlet områderegulering før detaljregulering kan vedtas: alle senterområder (jf 3.3), Hana (HA 07 og 08), Vagle (GaN12), Austrått (Au22), Norestraen (TrF4), Li/Høle (Hø05), Lura nord (LuN4) Krav om risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Det skal utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for alle områder der arealformålet foreslås endret. I utbyggingen av områder langs sjø og vassdrag, skal hensynet til flomfare ivaretas. ROS-analysen skal også omfatte konsekvenser ved endret havnivå og 200 års flom. Før igangsettingstillatelse gis for bygg- og anleggstiltak skal det dokumenteres at byggegrunnen vil bli midlertidig og varig sikret mot ras/utglidning i byggeområder og naboområder, jf. Pbl 4-3 og 12-7, pkt Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl 11-9 pkt 2 og 17-2) a. igangsettingstillatelse kan gis for områder avsatt til utbyggingsformål, skal det være inngått utbyggingsavtale for omsøkt område. For kravene til utbyggingsrekkefølge gitt i utbyggingsprogrammet og bruk av utbyggingsavtale gjelder egne vedtekter (kap. 17, jfr pbl. 11-9, pkt. 1 og 4). b. Utbyggingsavtalen skal sikre gjennomføring av rekkefølgetiltak i vedtatt plan og gjennomføring av utbygging i samsvar med at samfunnsservice og teknisk infrastruktur er tilstrekkelig etablert. Samfunnsservice slik som for eksempel skolekapasitet og barnehageplasser er styrende for når gjennomføring kan skje og for utbyggingstempoet av planområdet som skal fastsettes i utbyggingsavtalen. d. I samsvar med planen skal utbyggingsavtalen fastsette endelig boligandel for bolig-sosialt formål, herunder boligantall, boligenes minste/største størrelse og bruk av utpekingsrett. e. Det kan inngås en samlet utbyggingsavtale ved utarbeidelse av kommunedelplaner og områderegulering for et større område, når denne gir bedre gjennomføring av planområdet samlet og for delområdene. Det skal inngås tilleggsavtaler etter hvert som delområdene detaljreguleres. 4

6 1.5. Håndtering av overflatevann (pbl 11-9 pkt 3) a. Overvann skal håndteres ved kilden med lokal infiltrasjon og fordrøyning. Ny utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Et aktuelt virkemiddel for å unngå flomproblemer er lokal infiltrasjon eller lokal fordrøyningsanlegg. Separate system for avløp og overvann kreves. Åpne løsninger skal benyttes så vidt mulig. b. Håndtering av overvann skal være et utredningstema ved alle planer for utbygging. Ny utbygging skal ikke medføre økt utslipp til vassdraget i form av forurensete stoffer, herunder også partikler og næringssalter, som kan medføre negativ påvirkning av vannkvaliteten og biologien i hele eller deler av vassdraget (jf. Norsk Vanns rapport 162/2008) Energiløsninger Det stilles krav om energieffektive bygg. Energibesparende og fleksible løsninger, fortrinnsvis kollektive, og løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet energibehov for det enkelte byggeområdet skal kartlegges og alternativer for energiforsyning skal utredes, herunder også løsninger med fornybar energi (jfr. Miljøplanen Handlingsplan for energi og klima Framtidens byer). Miljøplanens kap. 3.8 Energi og utslipp av klimagasser gir retningslinjer for energibruk, utslipp av klimagasser samt klimatilpassinger. For klimatilpassinger vises også til miljøplanens kap. 5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger Krav om utforming av samfunnstjenester (pbl 11-9 pkt 4) a. I områderegulering/detaljregulering skal rekkefølgebestemmelser sikre at skolekapasitet med beregnet økning i elevantall er løst på nærmeste eller nest nærmeste skole og i samsvar med Opplæringslova sine krav om trygg skolevei, når det søkes bygningsmyndigheten om igangsettingstillatelse. Tidlige avklaringer gis i oppstartsmøtet. b. Før utbygging kan starte må det være sikret at full barnehagedekning i kommunen samlet er tilfredsstillende løst i samsvar med Lov om barnehager og kommunens godkjente plan for barnehageutbygging. Enten gjennom regulering av tomt til formålet eller at behovet er løst med eksisterende /planlagte barnehager. Avklaringer gjøres i oppstartsmøtet og dokumenteres i tjenestesjekklisten. c. Lekeplasser skal reguleres i samsvar med den til enhver tid gjeldende norm for lekeplasser og sikres opparbeidet i takt med utbyggingstempoet. d. For nye og transformerte boligområder skal det innenfor en avstand på 500 meter være tilgjengelighet til et sammenhengende turområde på minst 20 daa. e. For bolig- og transformasjonsområder på 10 boenheter eller mer skal boenhetene sikres en variert størrelse og standard. f. I bolig og transformasjonsområder på minimum 450 bolig skal det reguleres et areal på minimum 5 daa til offentlig formål, fortrinnsvis omsorgsboliger og eller barnehage. g. I senterområdene skal det reguleres inn formål til helsestasjon, åpen barnhage og et mindre frivillighetslokale i tilknytning til kafe/møteplass/inngang til senter. 5

7 Lokalisering av samfunnstjenester skal løses gjennom samlokalisering av funksjoner. Samlokalisering betyr felles adkomst, uteområder og hovedinngang. Offentlige samfunnstjenester som skole, idretts- og svømmeanlegg, åpne dagaktivitetstilbud for barn, unge og eldre, åpne møteplasser, helsestasjonstjenester og servicetjenester innenfor levekårstjenester og kommunal forvaltning skal løses gjennom samlokalisering av bygg og lokaler. Der planen kan legge til rette for samlokalisering også med virksomhet av kirken og/eller livssynsorganisasjoner sin regi kan dette tillates når de offentlige funksjonene sikres livssynsnøytral utforming og uttrykk. Nye servicebygg skal prosjekteres multifunksjonelle og fleksible som muliggjør endret bruk over tid og/eller som er tilrettelagt for sambruk. I senterområdene jf. 3.3, skal det reguleres inn formål til helsestasjon, åpen barnhage og et mindre frivillighetslokale i tilknytning til kafe/møteplass/ inngang til senter. De enkelte funksjoner og utforming av disse i et senter skal fastsettes gjennom reguleringsplanen Rekkefølgekrav (pbl 11-9 pkt 4) a. Utbygging kan ikke finne sted før teknisk infrastruktur, grønnstruktur og samfunnstjenester som bla vei, vann, avløp, trafikksikker skolevei er etablert, og det er kapasitetsdekning i grunnskolen og barnehager. Dette skal følges opp i reguleringsplan. b. Rekkefølge og utbyggingstakt fastsettes i kommunens utbyggingsprogram iht. kommunale tjenester og arealforvaltning. Utbyggingstakt- og rekkefølgen som fastsettes i utbyggingsavtalen skal sikre at det skjer utbygging av varierte boliger i hele utbyggingsperioden. c. Ved regulering av følgende områder skal det stilles rekkefølgekrav knyttet til gjennomføring av tiltak for økt framkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende. Akse nord a: Stavanger grense Sandnes sentrum via Smeaheia og Oalsgata. Akse nord b: Forussletta v/kvadrat Stavangerveien Roald Amundsens gt Akse øst: Sentrum Vatnekrossen via Skippergata. Akse sør via Hoveveien: Sentrum-Ganddal. Akse sør via Jærveien: sentrum Ganddal Krav om rekkefølge av utbygging (pbl 11-9 pkt 4) Rekkefølge i utbygging av boliger, næringsområder og transformasjon skal prioriteres helhetlig og ut fra kriteriene samordnet areal- og transportplanlegging, redusert energiforbruk og klimagassutslipp samt hensynet til økonomisk forsvarlige løsninger for berørte samfunnstjenester og likeverdige livsvilkår. Detaljert plan for styring av utbyggingstempo i enkeltprosjektene for 4-6 år om gangen av planperioden skal konkretiseres i utbyggingsprogrammet jf Det gjelder utbyggingsarealer som har arealformål; bolig, næring, kombinert formål og offentlig/privat tjenesteyting og omfatter både kommuneplan og kommunedelplan for sentrum. For hele planperioden gjelder følgende overordnede krav om rekkefølge av utbygging i Sandnes: 6

8 Lura nord og grunnstrukturen for kollektivaksen Sandnes - Stavanger Langs grunnstrukturen til bybanen på strekningen Sandnes sentrum Stavanger grense prioriteres i samarbeid med Stavanger kommune, å få gjennomført en analyse av mulighetene for transformasjon, fortetting og areal til næringsformål i løpet av de to første årene. Analyseresultatene skal foreligge tidsnok til å kunne brukes ved kommende revisjon av kommuneplan for Sandnes. Parallelt prioriteres fullføring av planarbeidet for Lura bydelssenter, slik at opparbeidelse og utbygging av transformasjonsområdet fullføres i planperioden. Tilsvarende forventes at prosjektet Tre tårn ferdigstilles i denne planperioden. Togstopp på Norestraen nord, sør for brua skal sammen med områderegulering av Norestraen nord og sør, gis planmessig prioritet i første del av perioden, og slik at arealdisponeringene kan detaljeres tilstrekkelig for innarbeidelse i neste revisjon av kommuneplanen. Innenfor kommunedelplan for Sandnes sentrum I gjennomføring av kommunedelplan for sentrum brukes gjennomføringsstrategien som styrende redskap, i tillegg til kommunens eget engasjement i enkeltprosjekter/områder for å oppnå en jevn årlig tilførsel av nye nærings-/forretnings- og handelsarealer samt varierte boliger i sentrum. Gjennomføring av transformasjonsområdet A Sandnes indre havn og transformasjonsområdet B Vågen skal sidestilles med allerede godkjente planer når det gjelder prioritering i rekkefølge av utbygging. Godkjente planer, bl.a. Slakthuskvartalet, Vågsgt , Øglændskvartalet som ikke er påbegynt rommer vel 470 boliger, arealer til hotell, handel og kontorarbeidsplasser. Fokus på sentrum som regionalt senter med betydelig arbeidsplasskonsentrasjon skal følges opp i samsvar med kommunedelplanen og FDP-J. Relokalisering av Sandnes indre havn på Somaneset fullføres i planperioden. Større sentrale utbyggingsområder i gjeldende plan der planlegging/utbygging pågår Større sentralt beliggende utbyggingsområder som videreføres fra forrige kommuneplan, og som ligger i sykkelavstand fra sentrum og eller har mulighet for fremtidig kollektivløsning (influensområde for buss/tog) skal gis prioritet mht. planlegging og gjennomføring i planperioden. Dette gjelder bl.a. utbyggingsområder som Sørbø Hove og Åse gård i Ganddal, Åsedalen og Sa7 på Sandved, ferdigstillelse av påbegynte områder på Stangeland, Skaarlia, Brattabø, Kleivane i Austrått og Havanna og Frøyerveien i Hana bydel. Planutvikling og utbyggingsstart av strategisk regionalt næringsområde på Vagle prioriteres i denne perioden. Aktiv deltakelse i plansamarbeidet om Bybåndet sør og tverrforbindelsen Rv 505 Skjæveland Foss Eikeland fortsetter slik at prosjektene kan plangodkjennes i Mindre utbyggingsfelt i gjeldende plan der planlegging/utbygging pågår Utbyggingsområder som videreføres fra forrige kommuneplan i Figgjo, Sviland, Malmheim og Riska skal sikres en jevn årlig produksjon i samsvar med eksisterende kapasitet i den sosiale infrastrukturen og/eller ved utvidelser i den grad kommuneøkonomien tillater det. Utvikling av lokalt næringsområde på Hesthammar prioriteres i denne perioden. For Høle prioriteres gjennomføring av områdereguleringsplan for tettstedet i løpet av kommende bystyreperiode. Områdeplanen må avklare behov for kommunalteknisk og sosial infrastruktur 7

9 samt løsninger som bygger opp under bedre kollektivtilgjengelighet. Mål for planen er å kunne realisere en jevn årlig utbygging gjennom hele siste halvdel av planperioden Funksjonskrav (pbl 11-9 pkt 5) I boområder på mer enn 10 boliger kan kommunen ved oppstart regulering benytte utpekingsretten jfr. pbl for å sikre at 5-10% av boenhetene er tilpasset variert boligbygging ift standard og behov for spesielle beboere/brukergrupper. Antallet fastsettes i reguleringsbestemmelsene Universell utforming (pbl 11-9 pkt 5) a. Forskrifter og standarder Følgende forskrifter og standarder legges til grunn som minstekrav der det stilles krav om universell utforming og tilgjengelighet: - Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) vedtatt iht. plan- og bygningsloven. - For offentlige veger og gater skal Statens vegvesens håndbok 278- universell utforming av veger og gater, datert februar 2011, legges til grunn. Norsk standard for uteområder (NS ) er under utarbeidelse. Når denne foreligger vil den legges til grunn for en gjennomgang av lokale normer for utendørsanlegg og leke og grøntområder. b. Dokumentasjonskrav I forbindelse med behandlingen av reguleringsplaner skal følgende forhold dokumenteres og vurderes i forhold til kommunens målsetning om gode og likeverdige livsvilkår for alle: Andel tilgjengelige boliger samt plassering og størrelsesfordeling. Plassering i forhold til viktige omkringliggende målpunkt som private og offentlige servicefunksjoner, friområder, parkdrag, trafikknutepunkt og lignende samt tilgjengelighet (stigningsforhold og barrierer til disse). I detaljplaner skal det også dokumenteres organiseringen av interne målpunkt som parkering for bil og sykkel, postkassestativ, søppel, betjenende fellesanlegg samt tilgjengeligheten til disse. c. Boliger Målet er å tilrettelegge for tilgjengelige boliger innenfor en stor variasjon av boligtyper. I reguleringsplaner må det sikres at minst 50 % av boligene i feltet skal tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet iht. forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Forskriften kan utløse krav om en høyere andel tilgjengelige boliger. 8

10 1.12. Bestemmelser for den ubebygde delen av tomten (pbl 11-9, pkt 5) a. Utearealene; offentlige, felles og private skal etableres der som forholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges ved sol-/skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for kl 1500 ved vårjevndøgn og kl 1800 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50% av uterommet. Reguleringsbestemmelser bør avklare hva som skal planlegges og utføres i fm med opparbeidelse av felt og hva som skal vises i fm opparbeidelse av den enkelte eiendom. b. I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse, skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i I den grad behovet er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. c. I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det ligge ved en utomhusplan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal. Den skal vise utforming av forstøtningsmurer, sikringsgjerder, terrassering, planering, beplantning, søppeloppbevaring, kjøre- og gangveier og avkjørsler til offentlig vei, samt oppstillingsplasser for biler og sykler. d. Etter teknisk plan er godkjent, plikter eieren/festeren å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen. Opparbeidingen av utomhusanlegget skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første vekstsesong etter ferdigstilling Bestemmelser om uterom, inkl lekeplasser (pbl 11-9 pkt 5) Med uterom menes arealer som kommunen har vurdert som egnet uteoppholdsareal på bakken for alle aldersgrupper og oppfyller kommunens norm til arealstørrelser og avstander. Arealene kan være både offentlige friområder og private fellesarealer for et enkelt boligfelt. Opparbeidelse skal være iht. kommunale normer for utomhusanlegg og lekeplasser. Det stilles krav til universell utforming i alle anlegg Parkering (pbl 11-9 pkt 5) Krav til parkering er regulert i Parkeringsbestemmelser for Sandnes kommune, 11. Parkeringskravet slår ikke inn der det foreligger godkjent reguleringsplan som inneholder krav til parkering. Bestemmelsene skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring Mobile og midlertidige anlegg (pbl 11-9 pkt 6) Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og spesifiserte vassdrag, Sandnesmarkå og regional grønnstruktur. 9

11 1.16. Bestemmelser om estetikk, identitet og landskapstilpasning (pbl 11-9 pkt 6) Bebyggelsen skal ha en helhetlig form- og volumoppbygning og fremme gode gate- og uterom. Bebyggelsen skal ikke sperre for viktige siktlinjer og skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygg, viktige landskapstrekk som høydedrag og kulturlandskap. Fjernvirkninger sett fra sjø og sentrale standpunkt på land skal dokumenteres. Tiltak som for eksempel nybygg og tilbygg, skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for de naturgitte og bygde omgivelser. Parkeringsareal skal differensieres gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon Bestemmelser om kyststi Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen i tråd med plankartet. Kyststien skal søkes plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig inngrep og på en skånsom måte i terrenget. Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og landskap. I alle plan- og byggesaker ved sjøen skal mulighet for opparbeidelse av kyststi sikres gjennomført Bestemmelser om natur- og kulturlandskap (pbl 11-9 pkt 6) Natur- og kulturlandskapet skal utvikles etter retningslinjer og mål angitt i Kulturminneplanen og Miljøplanen for Sandnes Råstoffutvinning ( 11-9, pkt 1) I områder avsatt for råstoffutvinning (herunder masseuttak) og massefylling (deponi), kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplanen skal avklare mengden masse som kan tas ut, uttaksperiode og krav til terrengbearbeiding når anlegget avsluttes (jfr. Miljøplanens kap. 2.3). Det skal utarbeides reguleringsplan for alle nye uttak og fyllinger større enn husbehov. Dette gjelder også for eksisterende tiltak ved utvidelse av disse Byggegrense mot jernbane (pbl 11-9, pkt. 5)) Byggegrense mot jernbanen er 30 m, jf. Jernbanelovens

12 2 Kulturminner og miljøer (pbl 11-9, pkt 7) RFK har ikke sagt seg enig i arealbruken på kommuneplannivå, jf. Lov om kulturminner 8,4. ledd Automatisk freda kulturminner Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt må kulturminnemyndighetene vurdere om foreslått arealdisponering vil føre til konflikt i forhold til automatisk freda kulturminner, jf. Kulturminnelova 3, 8 og 9. Dette gjelder alle områder i kommuneplanen som ikke tidligere er frigitt av kulturminnemyndighetene. Tiltak unntatt det generelle plankravet (mindre utbyggingstiltak, idrettsanlegg, område for fritidsbebyggelse mm) skal sendes kulturminnemyndighetene for vurdering i hht. Lov om kulturminner 3,8 og 9. Dette gjelder også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNF Nyere tids kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen, jf. Pbl 11-9 pkt. 7. Målet for vern er å bevare kulturminner og kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes er premissgivende for byutviklingen i Sandnes. Kulturminneplanens retningslinjer fungerer retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i nevnte plan. Kulturminnene må ses i sammenheng med sine omgivelser. I kulturminners og kulturmiljøers nærhet skal nye bygninger, anlegg og andre tiltak derfor tilpasses i henhold til kulturminneplanens retningslinjer. For hensynssoner som skal ivareta kulturminneinteresser gjelder tilsvarende regler som for spesialområder for bevaring Istandsetting av bygninger og objekter Verneverdige bygninger skal bevares og settes i stand i samsvar med gjeldende antikvariske retningslinjer slik at bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet utbedres og/ellers bevares. 11

13 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL 3 Bebyggelse og anlegg 3.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl 11-10, pkt 1 og 2) a. Garasje/carport/bod og lignende Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt bebygd areal på 45 m2 (BYA), maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 45 m2 BYA (pbl ledd, bokstav b). ( 11-10, pkt. 1 el 2). For seksjonerte tomannsboliger tillates samlet garasje og bodareal på inntil 45 m2 BYA for hver boenhet. Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan når garasjestørrelsen er mindre enn kommuneplanens begrensninger. Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at natur i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden er mer enn 50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse. b. Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg Mindre anlegg knyttet til den totale bruken av idrettsanlegget (nærmiljøanlegg som for eksempel ballbinger, sandvolleyballbaner samt redskapsboder, mindre klubb/servicefunksjoner og turveger) fritas for kravet om reguleringsplan. Det gjelder også bytte av underlag på aktivitetsflater. Dette gjelder ikke anlegg der det er behov for parkering, klubbhus, større tribuneanlegg, idrettshaller og større idrettsanlegg. Langs eller gjennom nye idrettsområder skal det etableres turveger som binder friområdene sammen. c. Gjennomføring av disposisjonsplan Sandnes idrettspark Giskehallen 2 i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten krav om regulering, når tiltaket gjennomføres i samsvar med vedtatt disposisjonsplan for Sandnes idrettspark (vedtatt i bystyret 14/ ). En eventuell fremtidig fotballhall i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten regulering, men på bakgrunn av en revisjon av disposisjonsplan for Sandnes idrettspark. d. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder Mindre tiltak som redskapsboder og lignende fritas fra kravet om reguleringsplan. Bygninger skal harmonisere med eksisterende bygninger/anlegg. Langs eller gjennom nye grav- og urnelunder skal det vurderes etablert turveier som binder friområdene sammen. 12

14 3.2. Boligbebyggelse (pbl 11-9, pkt 4) a. Hetland (Ho14) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J og hensynssone kulturmiljø. Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er opparbeidet/utbedret. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. b. Høle (Hø05) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J og hensynssone kulturminner. Det tillates ikke bygging før det er etablert tilfredsstillende vann, avløp og adkomst. Hensynet til trafikksikkerhet må ivaretas ved regulering. Det skal utarbeides områdereguleringsplan for tettstedet Høle, og Hø05 inngår i denne. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas iht. bestemmelser og retningslinjer i kdp kulturminner og kulturmiljøer. Oppstart og tempo i utbyggingen skal avklares i områdereguleringsplanen. c. Rossåsen (Fi02) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J. Hensynet til trafikksikkerhet / skolevei må ivaretas ved regulering. Utbyggingsstart og tempo i må styres i forhold til skolekapasitet som fastsettes i utbyggingsprogrammet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi03 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for sosial infrastruktur. d. Figvedbakken (Fi04) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J. Hensynet til trafikksikkerhet/ skolevei må ivaretas. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Utbyggingsstart og tempo må fastsettes i utbyggingsprogrammet jfr. styring i forhold skolekapasitet. Utviklingen av området skal sees i sammenheng med Fi02 og gis en samlet styring mht. konsekvenser for hele den sosiale infrastrukturen på Figgjo. e. Austrått (Au15) Området skal planlegges for bolig med hensynssone kulturmiljø og -minner og støy. Det skal vurderes mulig tjenesteyting (BOAS) i nordre del av området. Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien. Hensynet kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, støy fra overordnet veinett og trafikksikkerhet skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Det må settes av areal til framtidig utvidelse til 4 felt langs RV13 og utvidelse E39 Sandved Ålgård inkl. nytt Hove kryss. Området kan ikke tas i bruk før grønnstrukturen mot boligområdet er opparbeidet. f. Bogafjell (Au02) Området skal planlegges for boliger med utnyttelse iht. FDP-J. Eksisterende tursti skal bestå. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. 13

15 g. Vedafjell (Au04) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J og med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner, gjennomføringssone, støy, restriksjonsplan for flyplassen.forholdet til automatisk freda kulturminner skal avklares ved regulering jf. KLM 3, 8 og 9. h. Vedafjell (Au11) Området skal planlegges for bolig med utnyttelse iht. FDP-J og med hensynssone gjennomføringssone Sentrumsformål og handel (pbl 11-10, pkt 2) a. Til hoved- bydels- og lokalsentra i Sandnes er det definert en avgrensning på kartet. Sandnes sentrum er hovedsenter, Lura, Hana, Ganddal og Hommersåk er definert som bydelssentre, Bogafjell, Figgjo, Sørbø-Hove og Sviland er lokalsentre. b. Detaljhandel skal lokaliseres i senterområdene. Rammene for handel er i Sandnes sentrum ikke begrensninger til salgsareal; Bogafjell 4.000m2; Ganddal m2; Figgjo 3.500m2; Hommersåk; innenfor regulert sentrumsområde (plan ) ikke begrensninger til salgsareal. For Hana og Lura bydelssentre defineres rammene for handel ved handelsanalyser for det enkelte senterområde. Handelsanalysen må begrunne senterets handelsomland, virkninger av handelsetablering for nærliggende sentre og påvise at ny handelsetablering ikke utkonkurrerer kundegrunnlaget for nærliggende sentra. c. Innenfor senterområdene skal det tilrettelegges for flere funksjoner; offentlig og privat tjenesteyting, handel, bolig, næring, kultur, interne gater og plasser, anlegg for lek, grønnstruktur med mer. Første etasje skal i hovedsak forbeholdes handel og publikumsrettet service. Sentrene skal ha oversiktlige adkomstforhold. Parkeringen skal fortrinnsvis løses i innendørs fellesanlegg. d. Utenfor definerte senterområder kan det etableres nærbutikker/dagligvarer opp til 1000m2 BRA salgsareal inkludert lager. Nærbutikker skal ikke lokaliseres nærmere enn 500m fra senterområdenes ytterkant. Utenfor senterområdene skal det være minst 500m mellom hver nærbutikk. Det vises forøvrig til retningslinjer i rapporten Senteravgrensning i Sandnes kommune. e. Familiens hus Med Familiens hus menes samlokalisering av flere offentlige funksjoner i en felles enhet, bla. helsestasjon, lege-/fysio-/ergotjenester, bolig- og veiledningstjenester, offentlig service, frivillighetssenter/møteplass. Familiens hus skal primært lokalisering integrert i senterområdene og eller store utbyggingsområder som Stokkeland og Sandnes øst. Nærhet til andre servicefunksjoner og kollektivknutepunkt skal vektlegges planutformingen. 14

16 f. Ganddal bydelssenter og stasjonsområde Området skal tilrettelegges for blandet formål med kombinert bebyggelse og anlegg, fortrinnsvis tjenesteyting på lokalt nivå. Utnyttelsen skal være iht. FDP-J. Ganddal holdeplass kan bli en del av senterutviklingen. Det skal legges vekt på fleksibel utforming som bygger opp om knutepunktet og som kan tjene forskjellige formål over tid. Det skal tilpasses offentlig tilgjengelig langtids parkeringsanlegg for park & ride og sykkel samt god tilgjengelighet for myke trafikanter til Ganddal holdeplass. Planen skal sikre overordnet gangforbindelse mellom Stokkalandsvatnet og Sandvedparken samt langsgående turvei sør for Kvernelandsveien Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl 11-10, pkt 2) a. Somaheimen (SoA3) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon) med hensynssone for støy, restriksjonsplan for flyplassen og kulturmiljø. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 6 om sikringssone. Anlegg for den kommunale rusomsorgen rives og gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509 Sandnesveien og håndtering av overvannet må avklares ved regulering. b. Forsøksgården på Høyland (Au52) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (høyskole/-undervisning kombinert med forskning) med hensynssone kulturmiljø og flom. Det tillates studenthybler for temporært opphold og forpakterbolig tilknyttet virksomheten. Det skal innarbeides buffersone mot flom mellom byggeområdet og Høylandsåna. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KLM 3,8,9 og 6 om sikringssone. Nyere tids kulturminner skal ivaretas iht. og retningslinjer i kdp kulturminner og kulturmiljøer. Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med Gamle Ålgårdsvei. Ny bro over Høylandsåna må vurderes. c. Skogsbakken (SaA2) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting, med samlokalisering og effektiv arealutnyttelse. Primærformål er grunnskoletilbud og fritidslokaler for ungdom. Det tillates bygging av bo- og aktivitetssenter i området. Det må utarbeides en trafikkfaglig vurdering av alternativ adkomstvei før regulering. d. Skaarlia område nord (Au06) og sør (Au07) Området Au07 sør i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting med samlokalisering av barnehage og skole og eller bo- og aktivitetssenter. Det tillates utbygging av liten idrettshall i tilknyting til skolen. Området Au06 nord i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting (grunnskole/omsorg/ kirkelokaler/idrettsanlegg). Formålsavklaring av de to områdene skal skje gjennom et felles forprosjekt. Lokalisering av idrettsfunksjoner til et av områdene skal avklares i forprosjekt, utfra egnethet og krav om sambruksfunksjoner (jf ). Det skal ved regulering vurderes alternativ lokalisering av Strutsen barnehage innenfor disse områdene. Det tillates ikke igangsetting av planarbeid for utbygging før forprosjektet er gjennomført. 15

17 e. Nina Forsøksstasjon, Imsavika Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur med hensynssone flom og vernet vassdrag. f. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater, Vagleleiren (GaA1) Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater og med hensynssone vernet vassdrag. Forholdet til flom må avklares ved regulering. g. Stokka gjenvinningsanlegg (LuN13) Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting - etablering av sorteringsanlegg for avfall, eventuell utvidelse av gjenvinningsstasjonen, utvidelse av forbrenningsanlegget og eventuell avfallsrelatert virksomhet. Akutt forurensning og risikofylt industri må utredes ved regulering. Ved ev opphøring av virksomheten, skal området tilbakeføres til LNFområde Næringsbebyggelse (pbl pkt 2) a. Vagle næringsområde (GaN12) Før området bygges ut skal den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør være godkjent slik at blant annet følgende forhold som inngår i langsiktig utviklingsretning i FDP-J er ivareta : Fastlegging av minstekrav til utnytting som sikrer effektiv arealbruk. Tilrettelegging for god kollektivbetjening. Krav til minst mulig parkeringsareal på bakkeplan. Krav til støytiltak som sikret Vagleskogens kvaliteter som friluftsområde. Før området kan bygges ut må ny RV 505 mellom Skjæveland og Foss-Eikeland være gjennomført eller sikret gjennomført. Bruk av næringsareal Kvål (nord) og arealer langs dagens RV 505 (Kvernelandsvn) i hovedsak for arbeidsplassintensive virksomheter (ikke forretningsformål). Arealer i tilknytning til godsterminalen forbeholdes transportrelaterte virksomheter Vagleskogens kvaliteter skal ivaretas som stille område. Tilgjengeligheten til/fra Vagleskogen mot Vagle-/Kvål næringsområder og mot Foss Eikeland skal sikres. 16

18 Planutviklingen av Vagleområdet i Bybåndet sør, skal skje gjennom områderegulering. Områderegulering kan skje parallelt med med den interkommunale kommunedelplanen for Bybåndet sør, men kan ikke godkjennes før plangodkjenning av kommunedelplanen foreligger. Avgrensningen mot Sandnesmarkå skal avklares i reguleringsplan. Hensynssone for fare (300V høyspent) og kulturminner skal innarbeides i planforslaget. Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt må avklares ved regulering jf KML 3,8,9 og kdp kulturminner og kulturmiljø. b. Bærheim (SoN1) unntatt pga innsigelse Bystyret har vedtatt ikke å imøtekomme innsigelsen og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. c. Hommersåk næringsområde Hesthammeren (HoN3) Området skal planlegges for næring med tilgrensende grønnstruktur mot Hestå og mot øst. Området skal tilrettelegges for middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse. Det tillates minimum %-BRA=70 og maksimalt %-BRA=140. Handel tillates ikke. Støy og støvproblematikken må håndteres ved regulering. d. Skjæveland sør (GaN15) unntatt pga innsigelse Bystyret har vedtatt ikke å imøtekomme innsigelsen og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. e. Prior (TrF2) Området skal planlegges for næring med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse (B-område) og med hensynssone for støy og kulturminner. Det tillates minimum % - BRA=70% og maksimalt % - BRA=140%. Området tillates ikke bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert Idrettsanlegg a. Sviland hestesportanlegg (SvA01) Området skal planlegges for hesteanlegg med hensynssone brann og eksplosjon og kulturminner (jf kdp Kulturminner og kulturmiljø). Det tillates inntil 3 boenheter (maks 200 m2) knyttet til driften. Det må iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret før området kan tas i bruk. Forholdet til nærliggende automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering. Automatisk freda kulturminner skal forvaltes etter KML 6 om sikringssoner. Området kan ikke tas i bruk før etter at det er anlagt planskilt kryssing av Fv

19 3.7. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål a. Austrått bolig og tjenesteyting (Au22) unntatt pga innsigelse Bystyret har vedtatt ikke å imøtekomme innsigelsen og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. b. Åsedalen boligpark bolig, næring, offentlige friområder (TrF3) Området skal planlegges for blandet formål; bolig/næring og offentlig friområde med hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det skal vurderes barnehage innenfor området. Området skal utnyttes iht. FDP-J krav til tetthet. Naturpreget søkes sikret for friområdet/grøntdraget med minimum bredde på 40 meter ved at boligene søkes trukket bort fra og trappes av mot parkdraget. Behovet for lekeplasser dekkes innenfor byggeområdene. Det gis anledning til å gå direkte fra kommuneplan til detaljregulering. c. Austrått Solheim næring og offentlig/privat tjenesteyting (AuN5) Området skal planlegges for bebyggelse og anlegg og med hensynssone for støy, flom og kulturminner (jf kdp for kulturminner og kulturmiljø). Alternativ bruk av området til næring, bolig og/eller offentlig tjenesteyting (universitetet) fastsettes ved regulering. Handel tillates ikke. Flom, trafikksikkerhet og grunnforhold må utredes ved regulering. Endelig avgrensning av Sandnesmarkå avklares ved regulering. Adkomsten skal skje fra FV 334 Ålgårdsvei. Nytt kryss må være opparbeidet før området kan tas i bruk. d. Norestraen (TrF4) Området skal planlegges for blandet formål; bolig, næring og tjenesteyting med hensynssone med viktig kulturmiljø, støy og restriksjonsplan for flyplassen. Ved områderegulering skal det settes av et offentlig friområde (Altona park) på minimum størrelse 10 daa. BOAS med plasser inkl parkering skal innpasses i området. Fornminner skal forvaltes etter KML 6,8,9. Nyere tids kulturminner skal forvaltes iht. kdp kulturminner og kulturmiljøer. Rekkefølgebestemmelser etter pbl 11-9, pkt 4 og utbyggingsavtale etter kap. 17 skal i form av kostnadsbidrag sikre opparbeidelse av fellesområder og anlegg i hele området og skal pålegges alle utbyggingsprosjekt. e. Dale (Ha10) Området skal planlegges for blandet formål; bolig og tilhørende offentlige funksjoner, tjenesteyting, næring med mer med hensynssone for automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner, hensynssone båndlagt etter lov om naturvern, skred og flom. Det tillates utbygging av inntil 150 boliger (PIMES-prosjektet (Concerto)). 18

20 Før de 150 boligene tillates bygd ut, skal g/s-vei langs Daleveien, VA-anlegg, miljøprioritert gjennomkjøring på Gramstad være etablert. Det skal gjennomføres geotekniske undersøkelser for å avklare faren for ras. Det må utarbeides egen beredskapsplan som en del av videre planlegging. Områdereguleringsplan og reguleringsplan kan ikke godkjennes før det foreligger dokumentert analyse med plan for bevaring (DIVE-analyse) av bygg og landskap og denne er integrert i planforslaget. Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med stille område, landskap og naturopplevelser i Sandnesmarkå. Endelig avgrensning mot edellauvskog skal avklares ved regulering. Elva skal inngå som del av grønnstrukturen. Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jf KML 3.8,9). 4 Områder for fritidsbebyggelse Bestemmelsene i 4 gjelder ikke for områder som er regulert Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl 11-9, pkt 3) I alle områder hvor offentlig vann- og avløp er eller blir gjort tilgjengelig, er det i henhold til 27-1 og 27-1, 2. og 4. ledd, tilknytningsplikt for både eksisterende og nye fritidsboliger. Ved tilknytning av fritidsboliger til offentlig vann og avløp stilles det krav om spesielle løsninger i henhold til Retningslinjer for vann og avløp i Sandnes kommune. Tilsvarende krav til løsninger og anleggsutførelse som for hytter skal også gjelde for anlegg til bolighus og kommunale anlegg ved tiltak i sårbar natur Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl 11-10, pkt 1) Plankravet i 1.2 gjelder ikke for erstatning av bygg/tiltak som er lovlig oppført, og heller ikke tilbygg/påbygg til disse, samt bod, forutsatt at disse ligger innenfor de rammer som fremkommer av reglene i 4.3, 4.4, 4.5, 4.6 og Plassering og utforming av bygg (pbl 11-9, pkt 5 og 6) Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, liten synlighet i landskapet, og at natur i området ikke blir skadelidende. Bygg og tiltak skal ha god arkitektonisk kvalitet, og innordne seg landskapet på en mest mulig dempet måte. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Eventuell endring av terreng skal fremkomme ved søknad om byggetillatelse. Tiltak skal tilpasses terrenget og ikke plasseres på markerte terrengformasjoner. Ved valg av farge skal det nyttes farger som ikke fremhever tiltaket i forhold til omgivelsene. Det skal ikke benyttes reflekterende overflater. Bygg skal utformes med takfall på tvers av lengste fasadelengde, og parallelt med kotene i terrenget Hensynet til tilgjengelighet for allmennheten, samt tilgangen til og langs 100 meters beltet i sjø og vassdrag må sikres med 19

21 regulering til friluftsområder. Innhegning er ikke tillatt ( 11-9, pkt. 6). Alle høyder regnes i hht sentralt regelverk (jfr MD-veileder T-1459) Utforming av fritidsboliger (pbl 11-11, pkt 1) Høydeangivelse fritidsboliger med bod: Tak Saltak: Maksimal mønehøyde på fritidsboliger: 5.2 meter, takfall minst 23 grader. Maksimal gesimshøyde er 3,5 meter. Pulttak: Største gesimshøyde fritidsboliger maksimalt 4,5 meter, og minste gesimshøyde maksimalt 3,5 meter. Flatt tak: Største gesimshøyde fritidsboliger maksimalt 3,5 meter. Andre takformer kan tillates innenfor tilsvarende rammer. Takutstikk mer enn 1 meter regnes med i tillatt areal. Bod tillates med maksimal mønehøyde 3 meter, og gesimshøyde 2,5 meter. Der bod sammenbygges med fritidsbolig, gjelder høyder angitt for fritidsboliger. Kjeller, underetasje: Kjeller tillates ikke i 100 meters beltet til sjø, vann og vassdrag; utenfor 100 meters beltet tillates kjeller dersom dette kan tilpasses terrenget på en god måte. Rom for varig opphold i kjeller tillates ikke. Dersom det tillates kjeller kan det ikke oppføres bod Utforming av terrasser (pbl 11-10, pkt 1) Terrasser skal tilpasses opprinnelig terreng. Det skal ikke tillates terrasser høyere enn gjennomsnittlig 0,5 meter over planert terreng og ikke større enn 30 m 2. Terrasser skal knyttes til fritidsbolig (ikke frittliggende). Plassering skal ikke hindre allmenn ferdsel. Inntil 12 m2 av terrasse ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse regnes ikke med i bruksarealet angitt for hytte/bod Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag (pbl 11-9). a. Fritidsboliger og bod Lovlig oppførte fritidsboliger nærmere sjøen eller spesifiserte vassdrag enn 100 meter inngår i byggeområdet. Nye fritidsboliger krever reguleringsplan. Allemannsretten og hensynet til naturkvaliteter /kulturlandskapet skal være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger tillates med samlet bruksareal på opptil 60 m 2 BRA. Bod på opptil 14 m 2 BRA tillates. Boden skal fortrinnsvis bygges sammen med fritidsboligen, men ikke lengre borte fra fritidsboligen enn 6 meter, og ikke mellom fritidsboligen og sjøen/vassdrag. Det tillates kun en boenhet per fritidsbolig. b. Brygger, og lagringsboder for båtutstyr 20

22 Lagringsboder og båtplasser samles fortrinnsvis i fellesanlegg. Nye enkeltstående brygger tillates ikke. Lagringsboder i fellesanlegg kan oppføres med BRA inntil 5 m 2, mønehøyde inntil 3,5 m og takfall minst 23 grader. Lagringsboder skal plasseres med tanke på minst mulig eksponering mot sjøen, og skal ikke oppføres i lengre sammenhengende rekker. Minimum tillatte avstand fra sjøen er 10 meter. Terrengform og avstand fra sjøen skal benyttes for å oppnå en landskapsmessig god tilpassing og prinsippet om plassering langs adkomstakse skal velges i stedet for parallell plassering langs strandlinja. Nye brygger som fellesanlegg kan tillates med inntil 2 m bredde. Lengde og lokalisering fastsettes gjennom reguleringsplan. Plankravet i 1.1 gjelder for disse tiltakene. c. Naust Eksisterende lovlig oppførte naust inngår i planen. Nye naust tillates ikke, unntatt i områder med reguleringsplan vedtatt før Erstatning for lovlig oppført naust tillates der eksisterende bygg ikke er bevarings- eller verneverdig. Nye allerede godkjente naust/erstatningsnaust kan oppføres med BRA inntil 35 m 2, mønehøyde inntil 4,5 meter og takfall minst 23 grader. Naustet skal ikke inneholde rom til varig opphold. Vindusflate på naust skal ikke være større enn 1m 2. Ved oppføring av naust skal det sikres fri ferdsel for gående langs sjøen, primært i framkant av bygget Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller spesifiserte vassdrag Fritidsboliger kan oppføres med BRA inntil 80 m 2. I tillegg kan det oppføres bod med BRA inntil 18 m 2. Boden skal fortrinnsvis bygges sammen med fritidsboligen, men ikke lengre borte fra fritidsboligen enn 6 meter. For øvrig vises til bestemmelsene i 4.2, 4.3 og Fritidsbebyggelse - kolonihager (Vårli kolonihager) unntatt pga innsigelse Bystyret har vedtatt ikke å imøtekomme innsigelsen og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 11-7 ledd 2) 5.1. Rammeplan for avkjørsler (pbl 11-10, pkt 4) 21

23 Hovedveier skal gi tilstrekkelig framkommelighet for kjøretrafikken. Dette skal sikres gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler, og vektlegging av planskilt kryssing for andre trafikantgrupper (jf. "Rammeplan for avkjørsler") Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl 11-10, pkt 4) a. Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss/bybane sikres god framkommelighet gjennom egne felt eller andre prioriteringstiltak. b. Det skal legges til rette for separate kollektivfelt i Hanaveien, Skippergata, Gravarsveien, Julie Eges gate mellom Gravarsveien og Holbergsgate, Hoveveien mellom sentrum og Kvelluren næringspark, Oalsgata mellom motorveien og sentrum, Jærveien sør til Sandvedhagen, Stavangerveien og Forussletta. St. Olavs gate skal prioriteres for kollektivtrafikken. c. Kollektivknutepunkt og stoppesteder for buss/bybane skal utformes iht. krav om universell utforming. Det skal sikres gode gang- og sykkelforbindelse fram til holdeplassene / kollektivknutepunktene. d. Ved videreutvikling av knutepunkt som er markert på kommuneplankartet, skal krav til universell utforming legges til og det skal lages korte og effektive omstigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal legges til rette for ulike typer sykkelparkering (åpne/lukkede) Sykkel (pbl 11-10, pkt 4) a. Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for en sykkelstamvei langs E39 fra Stavanger grense til Stangeland v/sandnesveien/oalsgata. b. Sykkelveinettet skal planlegges ut fra to standarder; hovedrutenett og bydelsnett. Det skal etableres sykkelparkering ved alle trafikk-knutepunkt og sentrale møteplasser. Hovedrutenettet skal ivareta transportsyklistenes behov for framkommelighet og sikkerhet. Bydelsrutenettet skal ivareta lokale transportbehov internt i bydelene, samt gode forbindelser til hovedrutenettet. Trygge skoleveier og forbindelser til lokaler og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i Sykkelhåndboka (håndbok 233). c. Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelforbindelser til bla skole, idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon og bydelssenter. 22