Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Ronny Vaagen Saksframlegg Bredbåndsutbygging til private - strategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunen ønsker å stimulere til utbygging av moderne og framtidsrettede høykapasitets bredbåndsnett til private. Kommunen vil prioritere støtte til prosjekter som realiserer denne type infrastruktur eksempelvis fiberbaserte nett. 2. Private sammenslutninger skal motiveres til å initiere utbyggingsprosjekter gjennom å synliggjøre behov og interesse ovenfor utbyggere. Kommunen kan tilby å være koordinator mellom tilbydere og ulike lokale initiativtakere, eksempelvis gjennom samordning av eventuelle overlappende delprosjekter. 3. Kommunen kan bidra til delfinansiering gjennom kommunale tilskudd. Prosjekter som i betydelig grad oppnår finansiering gjennom utbyggere og privat dugnadsinnsats prioriteres. 4. Kommunale tilskudd tildeles innenfor en ramme på 3,1 millioner kroner. Herav tre millioner tildelt av Nord-Trøndelag fylkeskommune og hundre tusen tidligere bevilget til bredbåndsformål av kommunestyret - med forbehold om fylkeskommunal godkjenning av disponeringen. Eventuelle ytterlige finansieringsbehov må vurderes i budsjett- og økonomiplanprosesser. 5. Formannskapet gis fullmakt til å prioritere prosjekter og til å tildele tilskudd innenfor rammen på 3,1 millioner.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Gevinster av høykapasitets bredbåndsnett i distrikts-norge Saksopplysninger I 2008/09 ble det kjørt en prosess med som hadde som formål å bedre bredbåndsdekningen til private i kommunen. Det ble gjennomført en kartlegging av dekning og interesse. Med bakgrunn i dette ble det innbudt til en tilbudskonkurranse der eventuelle tilbydere skulle skissere løsning og behov for offentlig tilskudd for at prosjektet skulle bli kommersielt lønnsomt. Det ble levert kun ett tilbud. Dette hadde en kostnadsramme som gjorde at det ikke kunne antas ut i fra valgt konkurranseform. Det ble vurdert å forankre innkjøpet i en eksisterende avtale med NTE, men nærmere innkjøpsmessige vurderinger førte til at det ikke ble aktuelt. I løpet av prosessen ble kommunen innvilget et tilskudd fra NTFK på tre millioner til restutbygging av bredbånd. Disse midlene er fortsatt bundet til formålet om full bredbåndsdekning i kommunen. I tillegg bevilget Kommunestyret ,- Med ny viten om kostnadsomfanget ble det planlagt gjennomføring av ny innkjøpsprosses. Imidlertid kom det fram momenter underveis som medførte at det var nødvendig og fornuftig å vurdere andre tekniske og gjennomføringsmessige alternativer enn i førte runde. Opprinnelig ble det skissert et trådløst radiobasert utbyggingsalternativ. Dette er en rask og relativt rimelig måte å bygge ut bredbånd på. Imidlertid er ikke dette sett på som en særlig framtidsrettet teknologi. Det er derimot fiberbasert teknologi, der det legges en fiberkabel fram til hver husstand - omtalt som både superbredbånd og høykapasitets bredbåndsnett. For de områdene som var aktuelle i 2009 ble denne teknologien vurdert uaktuell på grunn av kostnadsnivå og reelle muligheter for gjennomføring innenfor rimelig tid. Uansett kom det signaler om at husstander i Korsen-området ønsket fiber-basert bredbånd framfor et radiobasert alternativ. Dette, i likhet med andre områder i kommunen, er ikke utbyggbart på et rent kommersielt grunnlag, og det er behov offentlig del-finansiering for å oppnå lønnsomhet for tilbydere. Høsten 2009 begynte det å komme signaler om at NTE hadde planer om økt satsing på utbygging i områder som ikke er lønnsomme i forretningsmessig sammenheng. Dette materialiserte seg på et møte den med NTE der alle kommuner i fylket var invitert. Der ble prosjektet Bygdefiber Modernisering av Nord-Trøndelag presentert. Prosjektet faller inn under NTE s samfunnsrolle og er tenkt som et samarbeid mellom NTE, NTFK, kommuner og lokale lag. Dugnadsbegrepet var sentralt i presentasjonen. NTE s økonomiske ramme for 2010 er på 25 millioner kroner, og nivået er tenkt videreført de nærmeste årene. De minst ulønnsomme områdene prioriteres først. I tillegg tar NTE rollene som planlegger, koordinator, utbygger og tjenestetilbyder. Fylkeskommunen kan bidra med direkte økonomisk støtte gjennom forvaltning av statlige stimuli for bredbåndsutbygging. I tillegg bidrar de ved å legge rør for framføring av fiber ved asfaltering av fylkeskommunale veier. Det satses offensivt på asfaltering av grusveier, og strekningen som er relevant for Namdalseid sin del er Korsen Fallet. Dette er et vesentlig bidrag, da de største kostnadene knyttet til fiber-utbygging er graving. Kommunen kan ha flere roller i et slikt prosjekt. Hvilke avhenger av hvilken modell som velges for gjennomføring. Det vil bl.a. være behov for koordinering av delprosjekter for å bidra til en rasjonell helhet. Legging av rør ved annen graving i kommunal regi kan også være et

3 viktig bidrag i visse områder. Kommunen vil nok også bli vurdert som en finansiell partner i et eller annet omfang. Lokale lag og foreninger, typisk velforeninger, bør fungere som drivkraft i sitt område. Det er viktig å samle inn informasjon om lokal interesse og synliggjøre denne som grunnlag for konkrete prosjekter. Organisering av frivillig innsats og gravelag vil også være vesentlig for å redusere anleggskostnadene betydelig, som igjen kan bidra til realisering av ellers pressede prosjekter. Fiberbasert bredbånd ses på som en teknologi med lang levetid og er svært skalerbart. Når infrastrukturen først er på plass er det få begrensninger kapasitetsmessig. Det kan være behov for å skifte utstyr/elektronikk i endene, men selve kabelen har kun teoretiske begrensninger. Det er stor enighet om at dette er framtidens infrastruktur, og mange aktører bruker store ressurser på utbygging. Kompetansesenteret for disktriksutvikling (Distriktssenteret, etablert av regjeringen som et kompetansesenter for disktriksutvikling) har fått utarbeidet rapporten Gevinster av høyhastighets bredbåndsnett i distriks-norge. Studien tar utgangspunkt i seks disktriksområder hvor høyhastighets bredbåndsinfrastruktur har blitt etablert de senere årene. De har sett på effekter for næringsliv, sysselsetting, bosetting/bolyst og offentlig sektor. Det vises til konkrete funn på alle områder som tilsier at tilgang til høykapasitets bredbåndsinfrastruktur er en viktig forutsetning for å nå de politiske målene om å ta hele Norge i bruk, sikre at kompetansearbeidsplasser spres utover hele landet og motvirke digitale klasseskiller. Etablering av et moderne høykapasitets bredbåndsnett vil være vesentlig dyrere enn den tidligere skisserte radiobaserte utbyggingen. Sistnevnte prosjekt hadde en kostnadsramme på ca. 4 millioner, inkludert et behov på 3 millioner i offentlig støtte for å være lønnsomt. En fiberbasert utbygging stipuleres til å koste 30 millioner kroner - med feilmargin 20 % - ut i fra det en har av informasjon om lignende prosjekter per i dag. Behovet for offentlig bidrag stipuleres til 8 millioner med samme feilmargin. Konkrete tall må framkomme gjennom planlegging av enkeltprosjekter, der en bl.a. vil kunne tallfeste effekten av privat dugnad presist. Det er i hovedsak to modeller for etablering av denne typen infrastruktur. Den ene går på at kommunen tar et totalansvar for planlegging, innkjøp og gjennomføring på vegne av private. Den andre er at lokale foreninger med forankring i avgrensede geografiske områder driver fram utbyggingen. Namdalseid og Sjøåsen sentrum er allerede utbygd med fiber av NTE. I Sjøåsen jobbet den lokale velforeningen fram utbyggingen uten behov for offentlig støtte. Dette lot seg gjøre fordi utbygger hadde hovedinfrastruktur i umiddelbar nærhet. Namdalseid sentrum ble også bygget ut uten tilskudd. Dette lot seg gjennomføre delvis på bakgrunn av kommunens etterspørsel etter kommunikasjonsløsninger til egne enheter. Totalt sett har ca. 140 husstander i kommunen tilgang til fiber per i dag, og ca. 550 gjenstår. Selv om det til nå er kun NTE som har visst vilje og evne til å bygge ut moderne infrastruktur i ulønnsomme områder må man være oppmerksom på at det kan komme andre aktører på banen. Vurdering Det er viktig at kommunen engasjerer seg i utbygging av bredbåndsinfrastruktur i kommunen, og at man har en formening om hvilken dekning og kvalitet som ønskes etablert. Når det gjelder dekning er det tidligere sagt at man skal nærme seg 100 % så lang det er praktisk og økonomisk mulig. Dette er det ingen grunn til å revidere. Derimot er forutsetningene delvis endret i forhold

4 til hvilken infrastruktur som bør bygges ut. NTE har som en sentral aktør flagget et de vil bruke betydelige ressurser i ikke-kommersielle områder over tid, og potensielle kunder er i økende grad bevisst hvilket produkt de foretrekker. For å sikre en langsiktig løsning vil det være fornuftig at offentlige ressurser, inkludert kommunale, i størst mulig grad legges inn prosjekter som har til hensikt å etablere moderne høykapasitets bredbåndsnett. Dette vil føre til langt høyere kostnader totalt sett, og sannsynligvis for kommunen isolert sett. Men man kan merke seg at dette er investeringer som vil komme store delere av befolkningen i Namdalseid til gode. Det er vanskelig å peke på andre tiltak som har potensial til å treffe like bredt. En annen konsekvens vil være at utbyggingen vil ta betydelig lengre tid. Det kan være naturlig å se for seg delprosjekter i et perspektiv på dem år. Eksempelvis er ikke asfaltering av fylkesveien rundt Fjellbygda planlagt i gjeldende fylkesveiplan, men kommer først i neste plan som starter i Legging av rør til fiberframføring vil først skje da. For Statland-området vil det sannsynligvis være naturlig å se for seg en koordinering opp i mot prosjekter i Flatanger. Finansiering og utbyggernes kapasitet i forhold til gjennomføring er også faktorer som spiller inn i framdriften. Som en følge ev dette vil en del husstander som ikke har andre alternativer enn mobile bredbåndsløsninger per i dag (eks. Netcom, Telenor, ICE) måtte vente lengre på et bedre bredbåndstilbud enn om man gikk for en radiobasert løsning. Dette er uheldig, men det er grunn til å tro at de mobile løsningene også vil utvikle seg og tilby bedre hastigheter i løpet perioden og således bli et bedre alternativ enn det er i dag. Kommunen har som nevnt to mulige hovedtilnærminger for å få på plass ønsket infrastruktur. Den ene går på at planlegging, innkjøp/anbud og gjennomføring i sin helhet gjøres i kommunal regi. Dette kan være med på å sikre en helhet i utbyggingen. På den annen side vil dette kreve relativt store dedikerte interne ressurser over en lengre periode. Innkjøpsmessig kan det også virke noe unaturlig å investere i en slik grad på vegne av private. Kommunen vil ikke sitte igjen med konkrete materielle verdier, men sikre infrastruktur til private. Tilskuddsprisippet virker mer relevant i denne sammenhengen. I den andre tilnærmingen inntar kommunen en koordinator- og motivasjonsrolle. Lokale foreninger gjennomfører egne delprosjekter. Fordelen med en slik tilnærming er at man kan basere utbyggingen på et reelt kundegrunnlag i et gitt geografisk område, og at framdrift og dugnadsinnsats sikres gjennom genuin interesse for prosjektet. Finansiering søkes hos utbygger, fylkeskommune og kommune. Denne modellen har vært benyttet med hell tidligere både i Namdalseid og andre kommer. Kommunen vil måtte bruke en del interne ressurser ved denne tilnærmingen også, men ikke i samme grad som i et totalprosjekt i kommunal regi. Totalt sett virker denne tilnærmingen som mest hensiktsmessig. Man kan se for seg at det finnes geografiske områder som ikke faller inn under noen lokale foreningers naturlige geografiske avgresning. I slike tilfeller bør det oppfordres til å tenke litt bredere enn tradisjonelt. Selv da vil det kanskje være områder som faller utenfor og trenger en annen tilnærming. Men dette bør framkomme som resultat av andre gjennomførte delprosjekt. Den totale finansieringen må være et resultat av tilbyderes andel - både kommersielle og ikkekommersielle bidrag, tilskudd fra fylkeskommune/kommune og privat dugnadsinnsats. Det er sannsynlig at potten på 3,1 millioner som er tilgjengelig som offentlige tilskuddsmidler per i dag ikke er tilstrekkelig for en fullskala utbygging. Selv om en ikke kan kalkulere med det per i dag, er det tenkelig at staten i løpet av perioden vil komme med ytterligere stimuli i forhold til bredbåndsutbygging. I hvilken grad man får ta del bl.a. NTE s avsatte midler vil også påvirke behovet for offentlig støtte. Dette vil i stor grad avgjøres av at det bringes fram gode prosjekter og at det finnes dedikerte og engasjerte lokalkrefter. Den konkrete verdien av dugnadsinnsats vil også være medvirkende. Men det vil nok uansett bli behov for å gjøre prioriteringer i kommunal regi også.

5 For å komme i posisjon i forhold til avsatte midler er viktig å komme på banen tidlig, og det faktum at de minst ulønnsomme områdene skal bygges ut først tilsier at en bør komme et godt stykke på vei med det offentlige bidraget som ligger til grunn per i dag.