Utvikling av digital infrastruktur for Agder

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/69-9 Saksbehandler Kjell Pedersen-Rise Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen Fylkestinget Utvikling av digital infrastruktur for Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune vedtar felles «Retningslinjer for fylkeskommunale støtte til utbygging av bredbånd». 2. Styringsgruppa for Det Digitale Agder gjør vedtak om bidrag til enkeltprosjekter innenfor total ramme, som i 2018 er 8 mill. kroner i Aust-Agder fylkeskommune og 2,5 mill. kroner i Vest-Agder fylkeskommune. Ubrukte midler overføres til neste års budsjetter. 3. I tillegg til stimulering av utbygging av bredbånd til husstander og bedrifter, skal det også stimuleres til prosjekter som gir større robusthet i ekomnettene i landsdelen. 4. Fylkeskommunale oppgaver og ansvar for statlig støtteordning forvaltes av styringsgruppa for Det Digitale Agder. Dokumentnr.: 16/69-9 side 1 av 5

2 2. SAMMENDRAG Det er forventet sterk økning i digitalisering innenfor de fleste områder i samfunnet. God digital infrastruktur vil være et viktig fundament for å delta aktivt i denne utviklingen. Begge fylkeskommunene har satt av midler til utbygging av bredbånd. Statlig støtteordning blir lagt om fra 2018, og fylkeskommunene får en mer sentral og forutsigbar rolle. Det legges opp til å ha felles retningslinjer for fylkeskommunal støtte til bredbåndsutbygging i Agder, og det foreslås at daglig forvaltning legges til Det Digitale Agder, som følger opp aktuelle oppgaver i samsvar med egne retningslinjer for ordningen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget i Aust-Agder behandlet 12. desember 2017 «Forslag til handlingsprogram i forbindelse med avvikling av bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter». Det ble da satt av 8 mill. kroner til «Utbygging av fremtidsrettet bredbånd». I forbindelse med fylkestinget i Vest- Agder sin behandlingen av budsjettet for 2018, ble det lagt inn en bevilgning på 2,5 mill. kroner til bredbåndsutbygging. Videre ble det lagt inn 5 mill. kroner i 2019 i økonomiplanen. Det blir nå lagt frem felles sak i begge fylkestingene, for å vedta felles retningslinjer for forvaltning av rammene til bredbåndsutbygging. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet. Digitaliseringen stod for 30% av veksten i BNP i EU , og Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» understreker at IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig vekst og velferd i Norge. Vi er på vei inn i en datadrevet økonomi og EU-kommisjonen omtaler dette som en ny industriell revolusjon. Vi ser kraftig økning i digitalisering innenfor flere områder i samfunnet, som økt automasjon, skytjenester/grønne datasentre, velferdsteknologi m.m. Teknologien gir kraftig utvikling av mulighetsrommet innenfor offentlig og privat sektor, og vi ser en eksponensiell vekst i kapasitetsuttak fra den digitale infrastrukturen. Det som for noen få år siden var gode hastigheter og kapasiteter for bedrifter, offentlig sektor og husholdninger, er i ferd med å bli klare hindre for videre utvikling. Det Digitale Agder har i mange år arbeidet for å gi husholdninger og bedrifter i Agder tilgang til bredbånd. Når flere viktige samfunnssektorer er avhengige av digital kommunikasjon, er også kravene til robuste nett sterkt økende. Ved flere anledninger har kraftig uvær satt mobilnett og bredbånd ut av funksjon. Det er en økning både i tilsiktede og utilsiktede alvorlige hendelser, som har lammet sentrale digitale funksjoner i samfunnet. For å sikre viktige funksjoner bedre, trengs det bedre nettverk, både på fysisk og logisk nivå. Nkom har i sin rapport «Robuste og sikre nasjonale transportnett Målbilder og sårbarhetsreduserende tiltak (ROBIN)» kommet med konkrete forslag til mål og tiltak. Eksisterende og nye næringer vil fremover ha økende behov for «lavere lags tjenester» (Dette kan gjelde kjøp/leie av mørk fiber som vil være eksklusiv tilgang til et fysisk fiberpar i kabelen, og som kjøper/leietaker selv må sette endeutstyr og lys på. Lavere lags tjeneste kan også gjelde bølgelengde, der leietaker får en egen optisk kanal mellom to endepunkter i en fiberkabel). God redundans (flere kabler med ulike ruter mellom punktene, slik at noen Dokumentnr.: 16/69-9 side 2 av 5

3 kan overta, dersom en faller ut) vil bli helt nødvendig for å sikre strenge krav til oppetider. Prosjektet DDA transportnett arbeider for å skaffe oversikt og bedre robustheten i ekomnettene (elektronisk kommunikasjonsnett) i og ut av Agder. Det Digitale Agder har i mange år arbeidet for god mobildekning og bredbånd til husholdninger i landsdelen. Etter det siste store utbyggingsprosjektet for mobildekning, der Telenor har etablert ca. 160 nye basestasjoner, ligger landsdelen helt i tet blant landets fylker når det gjelder dekning. Dette er en klar styrke, fordi mobilnettet vil være en viktig bærer for mye av den digitale kommunikasjonen fremover. Når det gjelder kablet bredbånd, plasserer ikke fylkene seg like høyt i nasjonal statistikk. Sammenligner vi fylkene ut fra tilgang på hastigheter på 30/5 Mbit/s (min. VDSL, går på kobberlinje), så kommer Vest-Agder på en 7.plass (83 %) og Aust-Agder på en 12. plass (79 %) blant landets fylker. Ser vi på tilgang til 100/10 Mbit/s (vanligvis koakskabel/kabel TV nett), så ligger Vest-Agder på en 9. plass (78 %) blant landets fylker og Aust-Agder på en 12. plass (74 %). Begge fylkene plasserer seg bedre om en sammenligner tilbud om fiberkabel og høye symmetriske hastigheter (lik hastighet for ned lasting og utsending av data). Da kommer Vest-Agder på en delt 3.plass (67 %) og Aust-Agder på en 6.plass (61 %) blant landets fylker. Når det gjelder transportnettet i og ut av regionen, så har Nexia i 2016 uttalt at Agder stiller svakere enn området rundt Oslo, men relativt likt andre regioner. Agder er langt unna målbildene som er skissert i ROBIN rapporten fra Nkom. Behovene for «lavere lags tjenester» er forventet å øke, og kontakt med de store fiberaktørene viser at det er nærmest umulig å få tilgang til slike tjenester. Mangel på fiberoptiske utenlandskabler er en velkjent utfordring i datasenterbransjen. Men også aksesser med lave krav til kapasitet, blir avhengige av robuste, redundante nett, og det er viktig å se aksessnett og transportnett i en sammenheng. Frem til 2014 var det i flere år en ordning med statlige overføringer til fylkeskommunene over statsbudsjettets kap. 551, post 61, som skulle brukes til utbygging av bredbånd og mobildekning. Ordningen ga grunnlag for å samle opp midler og inngå spleiselag til gjennomføring av større prosjekter. Fylkeskommunene og kommunene i Agder har gjennomført flere store prosjekter, som har fått nasjonal oppmerksomhet. Fra 2014 ble statlig støtteordning lagt om, og forvaltningsansvaret ble gitt til Nkom. I de årene Nkom har hatt ansvar for forvaltning av statlig støtteordning, har Agder fått tilsagn om 12,9 mill. kroner. Fylkeskommunene har i tillegg gitt tilsagn om 7,7 mill. kroner, som utgjør restmidler fra mobildekningsprosjektet. Til sammen utløser dette ca nye aksesser til husholdninger i landsdelen. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder engasjement i forhold til utbygging av bredbånd. Ordningen som ble innført i 2014 er oppfattet som byråkratiserende og lite forutsigbar. Nasjonalt Bredbåndsråd, som er en felles organisasjon for de fleste fylkeskommunene, har arbeidet for å endre ordningen slik at fylkeskommunene får tilbake forvaltningsansvaret, og fra 2018 får fylkeskommunene igjen en mer sentral rolle. Fylkeskommunene blir tildelt andeler av statlig bevilgning ut fra nasjonal statistikk, og får større forutsigbarhet og styring med ordningen. I 2018 får Aust-Agder fylkeskommune en ramme på kr og Vest-Agder fylkeskommune får en ramme på kr Dokumentnr.: 16/69-9 side 3 av 5

4 4. VURDERINGER Det er ikke gitt politiske føringer for bruk av midlene som begge fylkeskommunene har satt av til utbygging av bredbånd. Denne saken legger opp til det. I forbindelse med forvaltningen bør det legges opp til at det kan utøves noe skjønn i vurdering av prosjekter. Den enkelte kommunes engasjement er viktig for å oppnå god bredbåndsdekning. Nasjonal støtteordning har krav til egenfinansiering, og flere kommuner i Agder har gått inn med store beløp for å sikre god bredbåndsdekning. Noen kommuner har kompensert svak egenfinansiering med dugnadsinnsats fra innbyggerne og forhøyet påkoblingsavgift. Flere fylkeskommuner som har satt av midler til stimulering av bredbåndsutbygging, har krav om kommunale bidrag på minst samme nivå som fylkeskommunalt bidrag. Dette bør også gjelde for Agder sin støtteordning. Det er også viktig at kommunene utvikler egen rolle med tilrettelegging, som f.eks. egne planer, legging av trekkerør og bruk av egne stolper. Vi opplever svak konkurranse blant utbyggere av bredbånd i Agder. Flere utlyste prosjekter har bare fått ett tilbud. Noen av utbyggerne har uttrykt at det er lettere å ta et større engasjement, dersom det blir lyst ut store prosjekter. Man bør derfor i større grad få frem større utbyggingsprosjekter, og kanskje prioritere noen områder/kommuner hvert år. Det betyr at noen må vente på støtte, men det vil gi mindre byråkrati enn om alle skal konkurrere mot alle hele tiden. Ryddig og god dialog med utbyggere kan også hjelpe til med å få frem fornuftige utbyggingsprosjekter. Det er helt nødvendig at kommunene tar et aktivt engasjement og skaffer de opplysningene det er behov for. Alle kommuner har fått tilsendt en mal for kommunal bredbåndsplan, men få har satt i gang planarbeid for dette området. Sentrale myndigheter har drøftet om dette skal være et krav for å få statlig støtte. Nasjonalt Bredbåndsråd er oppfordret til å oppdatere gjeldende planmal. Statlig støtteordning blir fra 2018 ikke lenger en notifisert ordning. Mottakere av støtte må derfor rapportere i samsvar med EU sitt gruppeunntak (GBER) for støtte til utbygging i områder som ikke har NGA aksess (Next generation access, som er definert som bredbånd over 30 Mbit/s). Dette vil også gjelde for økonomisk støtte fra fylkeskommunene og kommunene. Det er naturlig at fylkeskommunene bistår kommunene i forbindelse med tilrettelegging og rapportering. Flere kommuner har også tidligere fått hjelp av Det Digitale Agder til slik rapportering. Statlig støtteordning kommer fremdeles til å prioritere områder som har svakest bredbåndstilbud (under 10 Mbit/s), og har krav om at minst 50 % av midlene må brukes til utbygging i slike områder. I tillegg er det krav om at lokale bidrag skal utgjøre minst 25 % av de totale prosjektkostnadene. Det er også krav om teknologinøytralitet og vektlegging av kostnadseffektiv utbygging. I samsvar med EU sitt gruppeunntak, kan det ikke gis støtte til områder som har NGA. Dette vil også gjelde for fylkeskommunale og kommunale bidrag. En av årsakene til Nkom overtok forvaltningsansvaret for statlig støtteordning fra 2014, var mangelfull handtering av anskaffelser i flere fylker. Fylkeskommunene i Agder har lang praksis med å organisere felles anskaffelser, og DDA har tilbudt organisering og gjennomføring av anskaffelser der kommunene har fått statlig støtte de siste årene. Alle kommunene har ønsket en slik hjelp, og det er naturlig at fylkeskommunene bidrar på tilsvarende måte fremover. I forbindelse med tilsagn bør fylkeskommunene stille krav om Dokumentnr.: 16/69-9 side 4 av 5

5 fylkeskommunal gjennomføring av anskaffelse eller dokumentasjon på at anskaffelse blir gjennomført i samsvar med Lov om offentlige anskaffelser. Ekomnettene i Agder er langt unna de målbildene som Nkom har anbefalt i ROBINrapporten. Det trengs både økt tilgang på kapasitet og bedre redundans i nettene. Selv om de økonomiske bidragene fra fylkeskommunene primært skal gå til aksessnett for husholdninger og bedrifter, så er det viktig å vurdere om en utbygging kan ha utløsende effekt for bygging og koblinger som gir større robusthet i nettene. Prosjekter som har slike kvaliteter bør prioriteres høyer enn andre prosjekter. De fleste bredbåndsprosjektene som er gjennomført de siste årene, har bygget fiberoptiske kabler som aksessnett. Dette gir et fremtidsrettet høyhastighetsnett, og det er naturlig at dette gis prioritet i evalueringskriterier. Men det er også slik at i noen områder, så blir fiberutbygging svært kostbar. Mobilt bredbånd har noen klare begrensninger, men det er en utvikling i retning av bedre kundeopplevelser og prismekanismer. Både ut fra teknologinøytralitet og kostnadsvurderinger bør andre teknologier enn fiberoptiske kabler kunne støttes. Fylkeskommunene har i flere år brukt Det Digitale Agder i arbeid med bredbåndsutbygging. Det er etablert egen styringsgruppe, der IT leder i Vest-Agder fylkeskommune og fylkesrådmannen i Aust-Agder deltar. Det ulike samarbeidsregionene i Agder deltar med en rådmann fra hver region. Fylkesrådmannen i Aust-Agder er leder for styringsgruppa. Det er naturlig å legge forvaltningsansvaret for fylkeskommunale bidrag og oppgaver knyttet til statlig støtteordning til Det Digitale Agder, med rapportering til fylkesutvalgene. Styringsgruppa for Det Digitale Agder drøftet fylkeskommunal støtte på et møte Rådmennene i styringsgruppa støttet utkastet til retningslinjer for ordningen. Vedlegg Retningslinjer for fylkeskommunal støtte til bredbåndsutbygging Retningslinjer for statlig støtte til bredbåndsutbygging Dokumentnr.: 16/69-9 side 5 av 5