BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

Transkript

1 BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

2 Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling Regjeringen har bevilget 129 mill. kroner for 2011 Over én milliard siden 2006 EØS-avtalens statsstøtteregler setter rammer for det offentliges adgang til å støtte utbygging Støttede utbyggingsprosjekter skal normalt meldes til og godkjennes av ESA Utfordringer ved brudd: Konkurrenter av utbyggere kan klage eller utbyggere unnlater å inngi tilbud av redsel for krav om tilbakebetaling

3

4

5

6 Hvem vi er og overordnet om dagens tema Kort presentasjon av oss Oversikt over dagens temaer Kort oversikt over statsstøtteretten Hovedregler Unntak Prosess notifikasjon/melding til ESA Konsekvenser av brudd på reglene Hoveddel mer spesifikt om støtte til bredbåndsutbygging ESAs bredbåndsretningslinjer Avslutning

7 DEL 1 Oversikt over statsstøtteretten

8 Hovedregelen forbud mot støtte EØS artikkel 61(1) inneholder et forbud mot støttetiltak som oppfyller følgende vilkår: Tildeling av økonomisk fordel (pengeoverføringer, salg av eiendom til underpris, kjøp til overpris, skatte- og avgiftsfritak, offentlige garantier mv.) Fordel gitt av offentlige midler (stat, fylkeskommuner, kommuner, offentlige organer og offentlig eide foretak) Begunstigelse av enkelte foretak eller produksjonen av bestemte varer eller tjenester (foretaksstøtte, sektorstøtte, distriktsstøtte) Støtten må vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS-området

9 Unntakshjemler EØS artikkel 61 (3) (c) En rekke retningslinjer som beskriver unntakene Sentralt her: ESAs retningslinjer for støtte til hurtig utbygging av bredbånd bredbåndsretningslinjene EØS artikkel 59(2) Noen andre særregler

10 Statsstøtteprosess All ny støtte må i utgangspunktet meldes til ESA og godkjennes før den settes i verk ESA undersøker på eget initiativ, eller på bakgrunn av klager, om reglene er fulgt

11 Brudd på meldeplikten Behandling i ESA: Rettslig usikkerhet, tilbakebetaling av støtten med renter ved negativt vedtak fra ESA Behandling i norske domstoler: Midlertidig stansing, tilbakebetaling, samt tilbakebetaling av rentefordelen selv om støtten senere blir godkjent av ESA Felles: langvarige og kostbare prosesser, fare for negativ omtale

12 Del 2 bredbåndsstøtte

13 Bredbåndsretningslinjene ESA har gitt retningslinjer for bredbåndsstøtte ESA ser positivt på offentlig støtte til bredbåndsutbygging Retningslinjene oppstiller hvilke vilkår som må være oppfylt for at ESA skal godkjenne bredbåndsprosjekter

14 Meldepliktig støtte eller ikke Når det offentlige bidrar til bredbåndsutbygging, kan det tenkes at det ikke er tale om støtte: Markedsinvestorprinsippet (det offentlige investerer i infrastruktur for å få avkastning på investeringen) Altmarkdommen EU-domstolen sak 280/00 (bør vurderes nøye, men EU-kommisjonen har lagt seg på en streng linje) Støtte til bredbåndsutbygging vil ofte være statsstøtte Tromsø kommune har stått for den eneste norske bredbåndsnotifikasjon til ESA. EU-kommisjonen har derimot behandlet omkring 80 bredbåndssaker, hvorav så godt som alle er behandlet som meldepliktig støtte

15 Vilkår for ESA-godkjenning 1 Støtte til bredbåndutbygging kan skje der det ikke er kommersielt utbyggbart Hvite bredbåndsområder: Områder der det ikke er bredbånd og der det ikke planlegges kommersiell utbygging innen tre år. Støtte er normalt ok Grå områder: Kun én bredbåndsoperatør innen tre år. Vanskeligere, men ikke umulig å få godkjent Sorte områder: To eller flere bredbåndsoperatører innen tre år. ESA vil normalt ikke godkjenne

16 Vilkår for ESA-godkjenning 2 Prosjektet bør innrettes som følger: Det skal foreligge en deknings- og konkurranseanalyse for utbyggingsområdet Utbygger/investorer i det subsidierte prosjektet skal velges ved konkurranse (fortrinnsvis utlysning på DOFFIN/TED) Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet skal velges Infrastrukturen bør være teknologinøytral

17 Vilkår for ESA-godkjenning 3 Bruk av eksisterende infrastruktur for å unngå unødvendig duplikasjon kan bli ansett positivt Det skal være tredjeparts-/engrostilgang til nettet på ikke-diskriminerende vilkår i minst syv år Det skal etableres en tilbakebetalingsmekanisme for å hindre overkompensasjon til valgt tilbyder

18 Egne regler for NGA Nye tjenester, økt bruk og krav til hastighet medfører økt satsning på høyhastighetsbredbånd/next generation access networks (normalt fiberbredbånd) i stedet for basic broadband (normalt kobberbredbånd) Egne regler for NGA-støtte, men også for NGAnettverk er skillet mellom hvite, grå og sorte NGAområder relevant Hvis det eksisterer kobberbredbånd i det området man skal støtte en NGA-utbygging, må visse vilkår være oppfylt, herunder må man vise at det eksisterende bredbåndet ikke er tilstrekkelig til å ivareta kundenes behov

19 Tromsø kommune ordningen Støtte til NGA-utbygging i distrikts-tromsø Utbygger skal bygge, eie, drifte og levere innhold Tromsø kommune bidrar med støtte Støtteordningen ble utformet i samsvar med ESAs retningslinjer, notifisert 19. april og godkjent 13. juli Konkurransen om bygging har tilbudsfrist 21. november Bygges ut i tre faser

20 Tromsø kommune noen erfaringer fra notifikasjonsprosessen Manglende ESA-godkjennelse kan føre til manglende tilbud og forsinkelser Nyttig med god kontakt med ESA og evt. pre-notifikasjon Markedsundersøkelse/dekningsanalyse er viktig ESA er opptatt av å hindre overkompensasjon Tredjepartsadgang, og riktig pris for denne, er komplisert Sørg for å beskrive ordningen godt, ESA leser notifikasjonen grundig Balanse mellom å tilpasse ordningen til retningslinjene og samtidig gjøre ordningen interessant for tilbydere

21 Tips Man bør så tidlig som mulig klargjøre om prosjektet må godkjennes av ESA Hvis ESA-godkjennelse er nødvendig, bør notifikasjonsprosessen starte raskt Prosjektet bør, så langt det er mulig, tilpasses bredbåndsretningslinjene For å unngå mange spørsmålsrunder fra ESA, bør prosjektet beskrives i detalj

22 Nyttige lenker ESAs bredbåndsretningslinjer: ESAs avgjørelse for Tromsø kommune: COL.pdf EU-kommisjonens avgjørelser: broadband_decisions.pdf ALT advokatfirmas innspill til EU-kommisjonen vedr. nye retningslinjer: nd_guidelines/alt_law_en.pdf

23 Takk for oppmerksomheten