KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE. Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma

Transkript

1 KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma

2 Oversikt 2 Kommuner og EØS Rettskildebildet Hva er støtte 6 vilkår Unntakshjemlene

3 Oversikt 3 Prosess Praktisk jus hvordan tildele støtte på en enklest mulig måte Typetilfeller: salg av offentlig eiendom, støtte til idrettsanlegg og kulturbygg

4 4 Hvorfor bør kommuner vurdere om noe er støtte? Offentlig støtte etter artikkel 61(1) er forbudt Offentlig støtte må en ha en unntakshjemmel All støtte må meldes til ESA (med unntak av gruppeunntatt støtte) Feilvurderinger kan medføre tilbakebetaling

5 5

6 6

7 7

8

9

10

11

12 Typiske kommunesaker 12 Støtte til lokal næringsvirksomhet Salg av kommunal eiendom Salg av (konsesjons)kraft Næringsfond/kraftfond Eier av næringsvirksomhet Berging av hjørnesteinsbedriften eller et kommunalt foretak

13 Rettskildebildet 13 EØS-avtalens artikkel 61 Overvåknings- og domstolsavtalen (ODA) protokoll 3, herunder prosedyreforordningen Norske gjennomføringslover Gruppeunntak ESAs retningslinjer Rettspraksis fra EU- og EFTA-domstolen Kommisjonspraksis og praksis fra ESA

14 Hva er støtte? 14 Artikkel 61(1) 6 kumulative vilkår Støtte Gitt av offentlige midler Begunstige enkelte foretak eller varer Til foretak Vri konkurransen Påvirke samhandelen

15 Vilkår 1: Støtte 15 Støtte i enhver form Ikke bare positive tilskudd Også lettelse av byrder Både midlertidige og permanente ordninger

16 Vilkår 2: Offentlige midler 16 Staten Kommunene Fylkeskommunene Andre kommunale organer Kommunalt eide foretak

17 (Vilkår 2) Stat og kommuner 17 Ikke rettslig uklart se blant annet sak 248/84 fra EU-domstolen Alle kommunene og fylkeskommunene er potensielle støttegivere som bør være klar over at deres handlinger må utføres i overensstemmelse med statsstøttereglene i EØS-avtalen

18 (Vilkår 2) Andre organer 18 Spesielt der kommunene eller fylkeskommunene har opprettet organer som skal utøve offentlig myndighet på deres vegne Organer etablert med sikte på å yte støtte, eller med ansvar for å forvalte støtteordninger

19 (Vilkår 2) Andre organer 19 Eksempler: lokale eller regionale kraftfond, inkubatorer, kunnskapsparker, næringshager, investeringsfond, utviklingsfond og næringsfond

20 (Vilkår 2) Offentlige selskaper 20 Etter fast praksis fra EF-domstolen vil tiltak fra offentlige selskaper falle inn under vilkår 2 dersom tiltaket inneholder statsmidler det konkrete tiltaket kan tilregnes staten Se særlig sak C-482/99 Stardust Marine Dette vil også gjelde kommunale selskaper

21 Vilkår 3: Selektivitet 21 Norge kan selv utforme sin generelle økonomiske politikk Skille mellom generelle og selektive tiltak Generelle tiltak: infrastruktur og skatteordninger som behandler alle likt Selektive tiltak: tilskudd til enkeltnæringer/bedrifter Kommunale enkeltvedtak om støtte vil nesten alltid anses som selektive tiltak

22 Vilkår 4: Foretak 22 Vidt begrep omfatter stort sett alle typer foretak, selskaper og enheter som driver økonomisk aktivitet Overføringer til privatpersoner eller kommuner omfattes ikke av statsstøtteforbudet Men husk: når kommunen får penger av staten må kommunen følge reglene når pengene gis videre, f.eks. penger til bredbåndsutbygging

23 Vilkår 5: Vri konkurransen 23 Skal svært lite til Nok at truer med å vri konkurransen på det relevante markedet (mindre grundig markedsavgrensing enn i konkurranseretten forøvrig) Ofte nok at et foretak styrkes økonomisk (EUdomstolen, sak 730/79 Philip Morris avsnitt 10-11)

24 Vilkår 6: Påvirke samhandelen 24 Tolkes meget vidt Støttemottaker, konkurrenter Potensielle aktører på markedet Fremtidig handel Men kan tenkes unntak for enkelte lokale tjenester

25 Oppsummering - Hva er støtte 25 Artikkel 61(1) 6 kumulative vilkår Støtte Gitt av offentlige midler Begunstige enkelte foretak eller varer Til foretak Vri konkurransen Påvirke samhandelen

26 Unntakshjemler 26 EØS artikkel 61 (3) (c) EØS artikkel 59(2) Noen andre særregler

27 Statsstøtteprosess 27 All ny støtte må i utgangspunktet meldes til ESA og godkjennes før den settes i verk Eksisterende støtte overvåkes av ESA, som foreslår endringer for fremtiden dersom ESA mener støtten ikke lenger er forenlig med EØS-avtalen

28 Brudd på meldeplikten 28 Behandling i ESA: Rettslig usikkerhet, tilbakebetaling av støtten med renter ved negativt vedtak fra ESA Behandling i norske domstoler: Midlertidig stansing, tilbakebetaling, samt tilbakebetaling av rentefordelen selv om støtten senere blir godkjent av ESA

29 Forholdet stat kommune 29 Hvem har ansvaret for at melding skjer? Det er staten som har ansvaret utad Støttegiver (f.eks. kommunen) har imidlertid selv ansvar for å melde støtten Støtten meldes til Fornyingsdepartementet Fornyingsdepartementet melder støtten til EFTAs overvåkningsorgan (ESA)

30 Vanlige feil 30 Støttegiver tilpasser ordningen til reglene, men glemmer å melde ordningen til ESA Støttegiver tilpasser ordningen delvis, men ordningen inneholder kriterier som gjør at støtten ikke er forenlig med EØS-avtalen Støttegiver iverksetter ordningen før godkjennelse foreligger

31 Hvordan tildele støtte? 31 Bagatellmessig støtte Gruppeunntatt støtte ESAs retningslinjer

32 Bagatellmessig støtte 32 Bagatellmessig støtte Samlet bagatellmessig støtte som gis til et foretak skal ikke overstige Euro over en treårsperiode Må følges til punkt og prikke, se blant annet EUdomstolens sak C-382/99 om Nederlandske bensinstasjoner

33 Bagatellmessig støtte Euro over hvilken som helst 3-årsperiode Må informere mottaker om at støtten er bagatellmessig Kommunen må innhente informasjon fra mottakeren om tidligere mottak av bagatellmessig støtte Kan kun gi støtte etter å ha sjekket at taket for bagatellmessig støtte ikke er overskredet Noen andre særregler

34 Eksempel 34 Bergen kommune lager en bagatellordning hvor bedrifter kan få inntil i året Bergen kommune utarbeider et skjema som alle søkere må fylle ut på nett I skjemaet står det at tilskuddet er bagatellmessig støtte, og en må oppgi hvor mye bagatellmessig støtte en har fått før Kommunen sjekker og utbetaler

35 Retningslinjer og gruppeunntak 35 Retningslinjer angir hvordan ESA vil anvende skjønnet ved vurdering av støtten Gruppeunntakene avklarer bestemte situasjoner og unntar klart definerte tilfeller

36 Retningslinjer og gruppeunntak 36 Støtte gitt etter retningslinjene må meldes til ESA og godkjennes før støtten kan gis Støtte gitt etter gruppeunntakene kan gis umiddelbart (husk etterhåndsmelding innen 20 dager)

37 37 Hva hvis ingen regler passer?

38 Ingen regler passer 38 Dropp tiltaket Tilpass tiltaket til reglene Eller notifiser til ESA selv om reglene ikke passer

39 SALG AV OFFENTLIG EIENDOM

40 Salg av eiendom 40 Kommunene eier mye eiendom Store verdier Skjulte verdier Ønske om å tiltrekke seg næringsvirksomhet Andre ganger ønsker en ikke å gi støtte, men prosessen skaper tvil om riktig pris

41 Mange kontroversielle saker 41 Oslo kommunes salg av sykehusboliger Fotballstadion Bryne og Sandefjord Oslo - Tjuvholmen Salg av Lista flyplass Salg ved alpinsenter i Oppdal Haslemoen leir LKAB - Narvik Oslo Midtåsen Asker Brygge

42 42

43 Våler kommune 43 Ignorerte råd Både kommunens rådmann og en advokat i kommunenes interesseorganisasjon, KS, anbefalte i sin tid at kommunen fulgte ESA-retningslinjene for salg, nemlig uavhengig takst og/eller offentlig utlysning. Kommunestyret valgte å ignorere rådet. (Aftenposten 16. mars 2012)

44 Fellestrekk eiendomssaker 44 Vanskelig å fastslå riktig pris i ettertid Svært lang saksbehandlingstid Negativ pressedekning

45 ESAs retningslinjer eiendom 45 Oppstiller to prosedyrer for salg av eiendom Presumsjon for at det ikke foreligger støtte dersom en av disse er fulgt ESA vil avvise klager dersom kommunen kan vise at reglene er fulgt

46 ESAs retningslinjer eiendom 46 Salg etter budrunde Salg til takst

47 Hvordan unngå trøbbel 47 Innhent en god takst på forhånd Annonser eiendommen og gjennomfør budrunde Selg til høyeste pris Tips: lag kommunale regler for salg av eiendom

48 Hva hvis reglene ikke passer? 48 Noen ganger er ikke pris alt selger ønsker noe annet enn mest mulig penger Andre løsninger kan passe bedre Noen ganger er salget en del av noe mer Må ikke nødvendigvis følge retningslinjene men må følge statsstøttereglene Husk meldeplikten til ESA (notifisering) hvis en skal gi støtte i form av eiendom!

49 Salg til underpris eksempel 49 En kommune ønsker å selge en tomt til en gründerbedrift. Tomten er verdt 2 millioner. Denne kan selges for og resten av verdien gis som bagatellmessig støtte i samsvar med bagatellreglene.

50 Oppsummering 50 Salg av eiendom må skje i tråd med støttereglene ESAs retningslinjer oppstiller to forskjellige prosedyrer: Budrunde Takst Kan selge på annen måte dersom: Salget er markedsmessig, eller Støtten er lovlig (bagatellstøtte eller godkjent støtte)

51 STØTTE TIL IDRETTSANLEGG OG KULTURBYGG

52 Innledning 52 Rettslig uklart terreng Manglende håndhevelse fra EU-kommisjonen og ESA Sport og kultur er viktige økonomisk sektorer Trolig mer fokus på statsstøttereglene i tiden som kommer

53 Hovedproblemstillinger 53 Det er i hovedsak to problemstillinger: Foreligger det støtte? Hva er lovlig å gi som støtte?

54 Foreligger det støtte? 54 Ved vurderingen av om det foreligger statsstøtte er ofte disse punktene sentrale: (i) Får mottaker en fordel? (ii) Er mottager et foretak? (iii) Påvirker støtten konkurransen eller samhandelen?

55 Foreligger det støtte (i) 55 Får mottaker en fordel? Bygging av stadion etc. Bygging av kulturhus, kinoer, flerbrukshaller etc. Leie av grunn og anlegg Salg av eiendom

56 Foreligger det støtte (ii) 56 Er mottakeren et foretak? Driver mottakeren med økonomisk aktivitet? «enhver virksomhed, der består i at udbyde varer og tjenesteydelser på markedet, er erhvervsmæssig virksomhed»

57 Foreligger det støtte (ii) 57 Sport: Deltakelse i konkurranser, kjøp, salg og utleie av spillere, sponsing, salg av effekter, salg av tvrettigheter, reklame etc. vil ofte anses som markedsaktiviteter Kultur: En rekke kulturaktiviteter vil anses som markedsaktiviteter, f.eks. filmproduksjon, kinodrift, konsertarrangementer, teaterdrift etc. Utleie av næringsarealer etc. i kulturhus vil være næringsvirksomhet

58 Foreligger det støtte (iii) 58 Er det fare for påvirkning av konkurransen og samhandelen? Det skal normalt lite til før konkurransen og samhandelen påvirkes Støtte til profesjonell fotball, profesjonelle band etc. vil være støtte Men hva med 3. divisjonsfotball eller det lokale amatørteateret? Breddeidrett og lokale kulturtiltak vil nok ofte ikke anses å påvirke samhandelen

59 Hva er lovlig støtte? 59 Det foreligger ikke retningslinjer for støtte til sport Foreligger få retningslinjer for kultur foreligger forslag til gruppeunntak for kultur Balansetesten alminnelig statsstøttevurdering Mange støtteordninger til idrett og kultur vil nok anses som lovlig støtte, dvs. forenlig med unntakshjemmelen

60 Aktuelle saker 60 Støtte til sportssektoren i Ungarn «Financial Fair Play» EU-kommisjonens undersøkelse av støtte til flerbrukshaller i Uppsala og København Støtte til fotballstadioner i Norge?

61 Takk for oppmerksomheten