SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen SØKNAD OM MIDLER TIL BREDBÅND. Planlagt behandling: Formannskapet

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/ Arkiv: L64 Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: SØKNAD OM MIDLER TIL BREDBÅND Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet ber rådmannen søke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) (tidligere Post- og teletilsynet) om midler til bredbåndsutbygging i Øvre Alta/Gargiaområdet og Østre Alta. Alta kommune går inn med en medfinansiering på 10 % av det som blir de reelle netto kostnader som ikke dekkes av anbyder etter anbudsrunde, beløpet finansieres over investeringsbudsjettet. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Nkom sine nettsider Bakgrunn Alta kommune har over mange år hatt fokus på utbygging av mobilnett og fiber og søkt å få kommersielle aktører til å foreta utbygging i takt med samfunnsutviklingen og behovet for digital kommunikasjon, noe vi har lykkes med i sentral Alta og i hoveddelen av vestre Alta. Utfordringen er de områder av kommunen som har relativt få innbyggere bla Øvre Alta/Gargiaområdet og i Østre Alta. Om Nkom: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er en etat under Samferdselsdepartementet med ansvar for viktige tilsynsoppgaver innen postmarkedene og telemarkedene. Tilsynsoppgavene omfatter blant annet kontroll av kvaliteten på tjenestene og sikring av konkurransen i deler av markedet.

2 Noen av de viktigste oppgaver: føre kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår blir etterlevd føre register over og ha tilsyn med aktørene på post- og teleområdet ha tilsyn med utstederne av kvalifiserte elektroniske sertifikat ha tilsyn med registerenheter som fordeler domenenavn under norske toppdomener utarbeide forskrifter forvalte autorisasjonsordninger ha ansvaret for typegodkjenning foreta markedskontroll av teleutstyr ha ansvaret for telestandardisering ha ansvaret for radiofrekvensforvaltning ha ansvaret for nummerforvaltning bidra til økt teleberedskap og sikkerhet ta del i internasjonalt arbeid gi Samferdselsdepartementet råd (Navneendring 1. januar fra Post- og teletilsynet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) Bredbåndstøtteordningen er ment å være en hjelper inntil alle husstander i Norge får et bredbåndstilbud av god kvalitet. Men det er også mulig å søke om midler til å øke kapasiteten på bredbånd i områder der kapasiteten er lav, tilbudet er avgrenset og der det ikke er ventet at en får kommersiell utbygging i de kommende år. Det innebærer at den offentlige stønadsordningen skal finansiere bredbåndsutbygging i områder der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge ut bredbånd. Tilskuddsordningen blir forvalta av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samspill med fylkeskommunene. Ordningen er godkjent av EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) basert på retningslinjene til EU-kommisjonen for statlig stønad til bredbåndsutbygging. Av nettsiden til Nkom fremgår:

3 «Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) holdt 5. februar et møte om bredbåndstøtteordningen Sammen med representanter for fylkeskommunene var også politisk rådgiver Reynir Jóhannesson fra Samferdselsdepartementet. Nkom fordelte i millioner kroner til bredbåndsprosjekter der det ikke er lønnsomt for tilbyderne å bygge ut. Ordningen videreføres i 2015 med 110 millioner kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. Reynir Jóhannesson understreket at regjeringen legger til rette for et høyt investeringsnivå i ekombransjen, blant annet for å få til gode digitale velferdsløsninger. Han oppfordret fylkene til å tenke sikkerhet og beredskap når statens midler investeres i bredbåndsutbygging, og minnet om at regjeringen også har bevilget 75 millioner til sikkerhet og beredskap i ekomnettene. Jóhannesson fortalte også om arbeidet med den nasjonale planen for elektronisk kommunikasjon. Denne bygger på Den digitale agenda, og ambisjonen er at planen skal bli enda tydeligere med tidsfrister og milepæler. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med de kriteriene som er nedfelt i dagens støtteordning for bredbåndsutbygging, ha fokus på kostnadseffektivitet og finne de prosjektene som har mest bruk for midlene. Amund Kvalbein fra Nexia presenterte bredbåndsdekningsundersøkelsen for Denne viser at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder dekningsdata på bygningsnivå. Fiber vokser hurtig, mens bruken av kobbernettet synker. LTE-dekningen er på full vei opp etter at 800 Mhz-båndet har blitt tilgjengelig for mobilt bredbånd. Det er fortsatt bedre dekning i tettsteder enn i grisgrendte strøk. Videre viser undersøkelsen at det som driver bredbåndsutbyggingen er etterspørsel, og at utbyggerne tjener penger. Noen kraftselskaper tjener nå mer penger på fiber enn på kraft.» Søknadsprosess: Støtteordningen til bredbånd er en offentlig stønadsordning finansiert over statsbudsjettet med fastsatte kriterier for tildeling av stønad. Regjeringen har avsatt 110 millioner kroner over statsbudsjettet for 2015 til bredbåndstilskudd. Midlene inngår i budsjettet til Samferdselsdepartementet (SD). Midlene blir tildelte gjennom søknader og det blir lagt opp til en utlysing i Søknaden om tilskudd til bredbånd må komme fra en kommune eller en fylkeskommune ikke private selskap eller privatpersoner. Etter det skal prosjektet ut på offentlig anbud. Fristen for å søke tilskudd for 2015 er 15. mai 2015.

4 Det er derimot ikke noe i veien for at flere offentlige eller private partnere kan samarbeide med en kommune eller fylkeskommune om lokale forundersøkelser og prosjektplanlegging, som grunnlag for søknaden. Lokale dekningskart som er leverandørnøytrale leveres av Nkom til kommunen, men disse kan ikke offentliggjøres, da de er å betrakte som forretningssensitiv informasjon. For å søke om bredbåndstilskudd må det fylles ut et elektronisk skjema til Kommuner som ønsker å søke må offentliggjøre informasjon om hvilket geografisk område den planlagte utbyggingen omfatter, med høringsfrist på minst en måned. Interesserte parter skal få mulighet til å gi innspill til kommunen før søknaden leveres. Offentliggjøringen kan skje på kommunens hjemmeside. Lenke til informasjon skal i tillegg sendes Nkom, som vil publisere en nasjonal oversikt over planlagte prosjekter. Organisering av ordninga: Fylkeskommunen skal vurdere og rangere søknader fra eget fylke, mens Nkom skal gjøre en endelig avgjørelse opp mot evalueringskriterier og den totale budsjettrammen. Kriterier Det er seks evalueringskriterium for tildeling av bredbåndstilskudd: 1. Tallet på nye husstander som får et bredbåndstilbud 2. Kostnadseffektivitet 3. Lokal med finansiering 4. Plan for bærekraftig drift 5. Bedring av eksisterende bredbånd 6. Hva har dette å si for lokal samfunnsutvikling Vektlegging av kriterier Nr Evalueringskriter ium Vurderingsele menter Vekting Referanse til søknadsskjema 1 Antall husstander som får et tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet2 - Antall nye aksesser og relativ økning av dekning 25% Kapittel 2.1

5 2 Kostnadseffektiv nettutbygging i det enkelte prosjekt 3 Lokal medfinansiering 4 Plan for bærekraftig drift etter at utbyggingen er gjennomført 5 Bedring av eksisterende bredbåndstilbud - Best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler - Investeringsk ostnad per aksess - Tilgang til eksisterende infrastruktur som grøfter, stolper, punkt etc. - Lokal medfinansieri ng, sett ift. antall aktuelle brukere/kund er - Grad av egeninnsats - Sannsynlighet for at bredbåndstilb udet kan opprettholdes og videreutvikles - Antall aksesser som får økt kapasitet og hvor stor kapasitetsøkn ingen er 20% Kapittel % Kapittel % Kapittel % Kapittel 2.5

6 6 Betydning for lokal samfunnsutvikli ng, verdiskaping og attraktivitet for innbyggere, næringsliv og besøkende - Samfunnsgevi nsten som utløses av bredbåndsutb yggingen - Konkrete eksempler på betydning for lokalt næringsliv etc. - Bedring i mobildekning en 15% Kapittel 2.6 Økonomi Rådmannen har forsøkt å kartlegge kostnaden til bredbåndsutbygging for Øvre Alta/Gargiaområde og Østre Alta, noe som er en utfordring. Ut fra de opplysninger som er innhentet er anslaget ca 7 millioner. Rådmannen forutsetter at aktuelle tilbydere på bredbånd har egeninteresse i utbygging av områdene, og dermed vil gå inn med en relativt stor %andel av utbyggings kostnadene. Dette vil imidlertid først bli avklart etter en anbudsrunde, som kommunen vil gå ut med dersom vi får midler fra Nkom. Videre er rådmannen kjent med at det er kommersielle aktører som vurderer bredbåndsutbygging i noen få punktvise områder ytterst i Østre Alta. Kostander til denne utbyggingen er ikke medtatt i de 7 millionene. Av søknaden fremgår at det må oppgis lokal medfinansiering, denne er vektet til 10% i kriteriene. Rådmannen tilrår at kommunen går inn med en medfinansiering på 10 % av det som blir de reelle netto kostnader som ikke dekkes av anbyder etter anbudsrunde, beløpet finansieres over investeringsbudsjettet. Vurdering Digitalisering spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på digital infrastruktur er viktig for god og bærekraftig utvikling av Alta kommune. Digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor, og skal forenkle tilgangen til informasjon og tjenester for innbyggere og næringsliv. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Videre står det at egnede tjenester tilbys digitalt og skal være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Digitalisering

7 av tjenester, krever at det er tilgjengelig og pålitelig bredbånds infrastruktur i hele kommune. Alta kommune er en vidstrakt kommune med et totalareal på km2. Per 1. januar 2015 teller Altas befolkning innbyggere mennesker bor innenfor bygrensa definert i kommuneplanen delplan Alta by mennesker bor i «sentral Alta» dersom vi i tillegg definerer inn Rafsbotn, TV dalen, ØvreAlta/Eiby, Raipas og Kåfjord. Rådmannen ser behovet for minimum grunnleggende bredbånd, dvs 4 Mbit/s bredbåndsutbygging, i hele kommunen. Fokuset er innbyggernes og næringslivets behov. Kommunen skal gi forsvarlige H/S tjenester og gode oppvekstvilkår i distriktene, og sist men ikke minst, er bredbånd svært viktig i forhold til sikkerhet og beredskap. Havbruk er et nasjonalt satsingsområde og det er tildelt 10 grønne konsesjoner til Finnmark. I over 30 år har næringen vært etablert i Alta, og den betyr mye for verdiskapning i kommunen og aktivitet i distriktene. Med vekstpotensial, utviklingsmuligheter og ringvirkninger er det svært viktig for Alta at denne næringen også gis mulighet til å ta del i den nasjonale veksten, og da er infrastruktur som bredbånd viktig. Alta som destinasjon for reiseliv og gode opplevelser vinner stadig nye markeder. Vintercruise ble etablert i Norge første gang i Alta og er nå befestet med stadig økende popularitet. Vi ser også nye trender, der havfiske øker stort, med 5-6 nye etableringer i Altafjorden. For reiselivsbedriften er bredbånd en viktig infrastruktur. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått større og større fokus i global sammenheng. Ikke bare pga. politiske og religiøse konflikter og økonomisk uro, men også endringer i klima. Lokalt er det først og fremst behovet for større robusthet i forhold til ekstremvær som flom, stormer og skred. Spesielt utsatt for naturkreftene er områdene i Østre Alta. Altas hovedmål er at kommunen skal ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på en best mulig måte for innbyggerne og besøkende i kommunen. Dette gjelder både offentlig og privat sektor, som forvaltningsorganer og som tiltakseiere. Med det som bakgrunn ønsker rådmannen å søke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om midler til bredbåndsutbygging i Øvre Alta/Gargiaområdet og Østre Alta. Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann