Tiltak for personer med rusmiddelavhengighet i Vestfold rapport fra kartlegging 8. mai 2013

Transkript

1 1 Tiltak for personer med rusmiddelavhengighet i Vestfold rapport fra kartlegging 8. mai Innledning Fylkesmannen i Vestfold har kartlagt ventetid på tjenester og hjelpetiltak for personer med rusmiddelavhengighet. Lignende undersøkelse har blitt gjennomført hvert år siden Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over rusmiddelarbeidet i fylket og vurdere utviklingstendenser. Kartleggingen i år skjedde ved at informantene beskrev situasjonen i rusfeltet den 8. mai Per 1. januar 2013 var det registrert ca innbyggere i Vestfold fordelt på 14 kommuner. Til kartleggingen i år er det mottatt svar fra alle kommunene. 2. Sammendrag Kommunene i Vestfold har to eller flere ganger per måned, kontakt med 823 personer med rusmiddelavhengighet. Tilsvarende tall i fjor (svar fra 13 kommuner) var 780 personer. Kommunene oppgir at 329 (40 %) av 823 personer har en diagnostisert psykisk lidelse. På kartleggingstidspunktet var det i kommunene i Vestfold registrert at: 343 personer er i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 107 personer er i Tverrfaglig Spesialisert Behandling utenfor LAR. Flere kommuner, og Tverrfaglig Spesialisert Behandling (heretter TSB), oppgir mangel på tilrettelagt bolig som en viktig hindring i arbeidet ovenfor personer med rusmiddelavhengighet. Av 823 personer oppgir kommunene at 153 personer har et definert behov, men at de ikke har tilpasset bolig med oppfølging. 190 personer med rusmiddelavhengighet har utarbeidet en Individuell Plan (IP). Dette er 5 færre enn ved kartleggingen i Ventetiden fra klienten ber om hjelp til iverksetting av helse- og omsorgstjenester i kommunene, er uendret de siste tre årene. Det samme gjelder ventetid for oppstart til behandling/rehabilitering i TSB. Deler av TSB mener at et oppstykket behandlingsapparat byr på utfordringer. Det er rimelig godt dokumentert at personer med rus- og psykisk lidelse (ROP-lidelser), har god nytte av en integrert behandlingsmodell. TSB peker på store mangler i henvisninger til spesialisthelsetjenesten særlig fra leger. En henvisning skal inneholde alle de opplysninger som er sentrale for å kunne vurdere en pasients tilstand. 3. Bakgrunn for undersøkelsen Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 12-3, har Fylkesmannen myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 2.

2 2 Fylkesmannen har ansvar for å følge utviklingen innen helse- og omsorgstjenesten i fylket. Oppmerksomheten skal rettes mot områder med spesielle utfordringer og hvor det kan være fare for svikt i tjenesten. For å kunne tilpasse hjelpetiltak og tjenester til rusmiddelavhengige, er det fremdeles en stor utfordring å få til bedre samarbeid og samordning mellom kommunenes helse- og omsorgstjeneste, og spesialisthelsetjenesten. 4. Metode Undersøkelsen er gjennomført som en dagsmåling. Dette skjedde ved telling av antall personer med rusmiddelavhengighet, og hvor disse personene befant seg i hjelpeapparatet den 8. mai Kommunene i Vestfold (inkludert Lavterskel helsetiltak i de kommuner denne tjenesten er etablert), TSB i Vestfold og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold, fikk tilsendt hvert sitt spørreskjema. Det er kommet inn svar fra rustjenesten i alle kommunene i Vestfold, fra TSB i Vestfold v/avdeling for rusbehandling, og fra de Distrikts psykiatriske sentrene (heretter DPS). Funnene fra undersøkelsen ble den 5. juni 2013 presentert i et møte med informantene. 5. Funn i den kommunale rustjenesten 5.1 Antall personer som har vært i kontakt med rustjenesten i kommunen Rustjenesten i kommunene ble spurt om hvor mange personer med rusmiddelavhengighet de har kontakt med to eller flere ganger per måned. Spørsmålet omfatter alle aldre. Figur 1: Antall personer rustjenesten i kommunen har kontakt med to eller flere ganger per måned Figur 1 viser at kommunene i Vestfold, i mai 2013, har kontakt med 823 personer med rusmiddelavhengighet to eller flere ganger per måned. Det er 43 flere enn ved kartleggingen i fjor, og 164 flere enn ved kartleggingen i Sandefjord er den kommunen i Vestfold som de to siste årene har hatt kontakt med flest rusmiddelavhengige. Av det totale antall (823) rusmiddelavhengige kommunene har kontakt med i år, utgjør dette 3,5 personer per 1000 innbygger i Vestfold. Det største antallet har Stokke med 4,5 per 1000 innbygger. Det er viktig å tolke forholdstallene med forsiktighet, både fordi flere av kommunene er små og har lave tall for antall rusmiddelavhengige, og liten befolkning. Et annet forhold er at det er korte avstander i Vestfold, og at rusmiddelavhengige har en tendens til å samle seg i byene.

3 3 Kommunene oppgir at 40 % av personene de har kontakt med, har en diagnostisert psykisk lidelse og 18 % (153 av 823 personer) mangler tilrettelagt bolig med oppfølging. 5.2 Ventetid fra ny henvendelse eller tydelig bestilling, til vurderingssamtale for behandling/rehabilitering Figur 2: Gjennomsnittlig ventetid i uker fra henvendelse/bestilling, til vurderingssamtale for behandling utenfor LAR Figur 2 viser at rustjenesten i Hof, Holmestrand, Stokke og Tjøme har på kartleggingstidspunktet i år, noe lenger ventetid fra en ny klient henvender seg med ønske om behandling utenfor LAR, og til han/hun får en vurderingssamtale. Det er ikke holdepunkter for å si at ventetiden er uakseptabel lang. Ventetiden er kortere eller uendret for de andre kommunene. 5.3 Viktigste hindringer for framdrift i søknadsprosessen frem mot behandling og rehabilitering Kommunene i Vestfold ble spurt om hva som er viktigste hindring for framdrift i søknadsprosessen frem til behandling i og utenfor LAR. I årets kartlegging peker svarene særlig i retning av: kapasitet-/ressursmangel i kommunene, ventetid på differensierte behandlingstilbud i TSB, manglende-/ustabilt fremmøte fra bruker, mangel på tilrettelagte boliger, utfordrende oppgaver med personer med ROP-lidelse, samhandling og fleksibilitet i TSB, og tilgjengelighet til samarbeidspartnere særlig Nav og fastleger. 5.4 Individuell plan (IP) Forskrift om IP er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Forskriften pålegger offentlige instanser å utarbeide IP. Personer med rusmiddelavhengighet vil ofte ha krav på utarbeidelse av en IP. I tillegg til å sikre en forutsigbar tjenesteyting for mottaker, vil IP være et hjelpemiddel i det tverrfaglige samarbeidet. Planen skal inneholde en oversikt på hvem som deltar i arbeidet, hvem som er ansvarlig for samordning og framdrift av aktuelle tiltak, og omfang på disse. I rapportering for kommunalt rusarbeid (gjennomført av Rambøll Management mars 2013), har kommunene i Vestfold anslått at 190 personer med rusmiddelavhengighet har fått utarbeidet IP. Dette er fem færre i forhold til samme rapportering i fjor. Flere virksomheter og tjenester opplever det som vanskelig å få utarbeidet IP til personer med

4 4 rusmiddelavhengighet. Årsakene til dette oppgis blant annet å være at flere rusmiddelavhengige ikke ønsker IP, og at det er vanskelig å komme i «posisjon» for å få utarbeidet IP. 5.5 Andre funn i den kommunale rustjenesten 7 kommuner oppgir at de har kontakt med totalt 14 personer som har vært inne til avgiftning/avrusing, og som er utskrevet i påvente av behandling. I forhold til kartleggingen i fjor, er dette en reduksjon på seks personer. 5 kommuner oppgir at totalt 7 personer får substitusjonsbehandling utenfor LAR. Dette er tilsvarende antall som ved kartleggingen i fjor. Kommunene har beskrevet følgende utviklingstrekk i forhold til rusmiddelsituasjonen siste år: Mangel på differensierte botiltak Lang ventetid og mangel på behandlingstiltak, også til akuttplassering Økning i antall gravide med rusproblematikk Økende vold i miljøet (også gjengproblematikk), og en opplevelse av at voldsproblematikk ikke passer inn i behandlingstilbudene Det ser ut som det er et stort hasjmisbruk blant unge med frafall i skole Mange nye unge med hasjavhengighet Flere unge bruker LSD Flere med alkoholproblemer ber om hjelp Økning i rusmisbruk hos LAR-pasienter Mer bruk og bekymring rundt GHB Kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy og Horten har alle et lavterskel helsetiltak (LAV). Personer med rusmiddelavhengighet tilbys grunnleggende helsehjelp uten henvisning. Kommunenes LAV tiltak har beskrevet følgende utviklingstrekk i forhold til rusmiddelsituasjonen siste år: Færre besøk som en konsekvens av økt utbredelse av LAR Personer med ROP- lidelse har størst hjelpebehov, og det oppfattes som at det kommer flere til i denne gruppen Økning i alkoholbruk blant brukerne Yngre rusmiddelavhengige søker inntak i LAR Flere yngre som vil prøve alt flere av disse har ingen sperre for utprøving av rusmidler 6. Funn i tverrfaglig spesialisert behandling Pasient- og brukerrettighetsloven hjemler retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten dersom «pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt». Retten inntrer når: 1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til levetid eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom hjelpen utsettes 2. pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen 3. de forventede kostnadene står rimelig forhold til tiltakets effekt Alle tre vilkår må være oppfylt for at en pasient skal ha rett til nødvendig helsehjelp (IS-2043 «Prioriteringsveileder Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling»). Målsettingen med behandling/rehabilitering er ulikt fra person til person fra skadereduksjon og bedret livskvalitet på den ene side, til symptom og rusfrihet på den andre. Målsettingen vil

5 5 ofte endres i behandlingsforløpet. Det er dokumentert at personer med rus- og psykiske lidelser, har effekt av en integrert behandlingsmodell (IS-1948 «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser»). Spesialisthelsetjenesten avgjør, etter individuell vurdering, om en person med rusmiddelavhengighet har rett til nødvendig helsehjelp og hvilken hjelp/tiltak som kan være aktuelt. 6.1 Ventetid ved Avdeling for rusbehandling Figur 3: Gjennomsnittlig ventetid i uker fra vedtak er fattet til oppstart skjer ved: Enhet 1: Enhet 2: Vivestad: Enhet for avrusning og utredning for stoffmisbrukere Enhet for alkohol og medikamentavhengige Behandlingsenhet for stoffmisbrukere Figur 3 viser at Avdeling for rusbehandling og Enhet 1, Enhet 2, Vivestad og LAR, har alle kortere vente tid enn i 2012, fra vedtak er gjort til inntak/oppstart skjer i enhetene. Størst reduksjon i ventetid har LAR - fra 13 uker i fjor, til to uker ved kartleggingstidspunktet i år. 6.2 Ventetid ved Distrikts psykiatriske sentra I fylkets to DPS var 672 personer i poliklinisk rusbehandling på kartleggingstidspunktet. Dette er en nedgang på 265 personer sett i forhold til kartleggingstidspunktet i fjor. Gjennomsnittlig ventetid for behandling er oppgitt å være 7,9 uker ved Søndre Vestfold DPS, og 5 uker ved Nordre Vestfold DPS. For begge er tallene omtrentlig tilsvarende som ved fjorårets kartlegging. 6.3 Andre funn i spesialisthelsetjenesten Avdeling for rusbehandling har beskrevet utviklingstrekk av rusmiddelsituasjonen siste år. Beskrivelsen kan sammenfattes på følgende måte: Mange henvisninger av pasienter med rus-/ og psykisk lidelse flere med volds- /aggresjonsproblematikk En klar økning av pasienter med lavt funksjonsnivå Økning i henvisninger av pasienter i alder 18 til 25 med alkoholmisbruk Kokain hyppigere brukt enn tidligere registrert Økning av pasienter med lange dommer Økning av pasienter i LAR Økning i henvisninger fra lege, uten at kommunen er involvert

6 6 Fortsatt økning av antall pasienter med avhengighetsproblematikk etter legeforskrevet opiater Lang ventetid for videre behandling utover egne tiltak Tilrettelagte boliger Store mangler i henvisninger til LAR. Lengre saksbehandlingstid utfordrer vurderingsfristen Nye LAR pasienter har omfattende problemer. Mange i LAR har psykiske lidelser Mange pasienter har impulsstyrt adferd (ambivalens, ruspåvirket) DPSene sin beskrivelse av utviklingstrekk siste år kan sammenfattes på følgende måte: Mange pasienter har impulsstyrt adferd (ambivalens, ruspåvirket) Alkoholmisbruk utgjør hovedgruppen, dernest cannabis og amfetamin Yngre pasienter henvises til behandling Mer syntetisk hasj enn tidligere Økt forekomst av metamfetamin Mangel på tilgang på avrusningsplasser i krisesituasjoner Et oppstykket behandlingsapparat Fastlegers manglende vurdering i forhold til førerkort til pasientgruppen Frafall i oppmøte til poliklinisk behandling Mer sammensatt og alvorlig problematikk Økte krav knyttet til pasientsikkerhet Mangelfulle opplysninger i mange henvisninger særlig fra leger 7. Vurdering og oppsummering Talldelen i kartleggingen innebærer stor usikkerhet fordi tilfeldige variasjoner kan forekomme, selv om vi har gjennomført kartleggingen på samme tidspunkt de seks siste årene. Om vi tar hensyn til dette, har vi likevel erfart at vårt data- og tallmateriale er et godt utgangspunkt for diskusjon med ledere og fagpersoner i rusfeltet. Etter årets kartlegging vil vi særlig vektlegge bolig som tema. Mennesker med rusmiddelavhengighet er blant de gruppene i Norge som opplever de klart største boligproblemene. Rusavhengige opplever store barrierer mot innpass i det private leiemarkedet («Ryktet forteller hvor du bor» NIBR-rapport 2013:5). Antall bostedsløse i Norge 2012 er 6259 personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn små («Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging» NIBR-rapport 2013:5). Boligen fyller viktige funksjoner i menneskenes liv. Et hjem representerer trygghet, frihet, tilhørighet og verdighet. Mennesker i rusmiddelavhengighet er blant de gruppene i Norge som opplever de klart største boligproblemene. Kartlegginger viser at blant landets over 6000 bostedsløse, har seks av ti rusproblemer (Rapport IRIS 2012/316) «Ryktet forteller hvor du bor»). Personer i institusjon eller fengsel defineres som bostedsløse dersom de skal skrives ut/løslates innen to måneder og ikke har bolig («Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging» NIBR-rapport 2013:5). Oppfølging i bolig, herunder meningsfull aktivitet og fritid, er særlig viktig for god rehabilitering. Et godt bo- og oppfølgingstilbud kan bety starten på et bedre liv for mange personer med rusmiddelavhengighet. Vår kartlegging i år viser at 153 av 823 personer med rusmiddelavhengighet, mangler tilrettelagt bolig med oppfølging.

7 7 I Meld. St. 30 ( ) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk», fremgår blant annet at egnet bolig gir den enkelte trygghet og vil ofte være en forutsetning for at andre tjenester vil være virksomme. Videre sier meldingen blant annet at regjeringens mål er at alle skal kunne bo godt og trygt fortrinnsvis i egen bolig. De som trenger hjelp til å skaffe bolig og til å bli boende i boligen, skal få det. Også i år har vår kartlegging fremhevet viktigheten og nødvendigheten av et variert og tilpasset boligtilbud for personer med rusmiddelavhengighet. Det er svært urovekkende at kommuner og spesialisthelsetjenesten, fortsatt erfarer at mangel på bolig er en vesentlig hindring i framdrift mot behandling og rehabilitering for personer med rusmiddelavhengighet. Kommunene i Vestfold må vurdere om gjeldende botiltak er faglig forsvarlig. Kommunene har siste år erfart lang ventetid og mangel på behandlingstiltak, også ved akuttplasseringer. De Distriktspsykiatriske sentra i Vestfold har siste år erfart en mangel på tilgang til avrusningsplasser i krisesituasjoner. Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, må vurdere om det er tilstrekkelig kapasitet til alle de som er aktuelle for slik behandling. Erfaring viser et oppstykket behandlingsapparat for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse. De Distriktspsykiatriske sentra i Vestfold påpeker at det må etableres gode tilbud og samhandlingsordninger for ROP-pasientene. Integrert behandling viser en behandlingstradisjon som favner alle tiltak og prosesser hvor behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme behandlingsrelasjon eller -sted. Integrert behandling kan derfor være at ulike og selvstendige enheter samordner sine tjenester overfor pasientene på en oversiktlig måte, slik at man tar hensyn til at pasienten har samtidige lidelser. Det viktigste er at pasienten opplever behandlingen som helhetlig, enten den er utført av et enkelt team eller av ulike enheter. Felles beslutningstaking mellom alle berørte parter er helt sentralt i den integrerte behandlingen. Behandling av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan (IS-1948 «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser»). Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenester som omfattes av fritt sykehusvalg, har rett til å få en vurdering av sin helsetilstand, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-2. En slik henvisning skal inneholde aktuelle opplysninger for å kunne vurdere pasientens tilstand. Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, har erfart store mangler i opplysningene i slike henvisninger særlig fra leger. En henvisning bør inneholde tydelig beskrivelse av pasientens problem, god anamnese som redegjør for aktuelle problemer/lidelser, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, hva som er prøvd av behandling tidligere, uttalelse fra andre relevante instanser, status om individuell plan, forslag til og/eller ønske om type tiltak (IS-2043 «Prioriteringsveileder Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling»).