V P Skårer avfallshåndtering - Konseptvalgutredning (BP1)

Transkript

1 Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FE /8583/9 Gunnar Fredrik Aasgaard Prosjekt Utvalg Saksnummer Møtedato Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 006/ Teknisk utvalg 020/ Formannskapets behandling av kommunestyresaker 012/ Kommunestyret 012/ Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 012/ V P Skårer avfallshåndtering - Konseptvalgutredning (BP1) Vedlegg: Usikkerhetsanalyse Skårer Avfallsbehandling (dokumentet er offentlig) KS1 rapport - V Skårer Avfallsbehandling KVU-dokument Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Tidligere behandlinger Orientering om mulige fremtidige løsninger for avfallshåndtering i Skårerområdet, sak TK- 066/14 i møte og sak KS-060/14 i møte Sammendrag: Ved innsamling av husholdningsavfall i byer og tettbygde strøk benyttes i økende grad avfallssug; stasjonært eller mobilt. Avfallssug vurderes som mer trafikk- og miljøvennlig enn bruk av tradisjonelle avfallsbeholdere. Lørenskog kommune etablerte sitt første stasjonære avfallssug i 2010, lokalisert øst for Ishallen. Anlegget kan dekke et område innen en avstand på 1 km og har restkapasitet til mottak av husholdningsavfall fra ca. 800 personer. Kommuneplan angir at det i Lørenskog sentralområde skal planlegges for avfallssug. I utbyggingsavtalen for Skårer syd er dette ivaretatt. På dette grunnlag er det utarbeidet en alternativanalyse (konseptvalgutredning) for å undersøke om et stasjonært avfallssug vil være hensiktsmessig for et stort område i Lørenskog. Analysen dekker området Skårer syd Rolvsrud, inkludert Løken og Skårertoppen. Konseptvalgutredningen legger til grunn 3850 nye boenheter i planområdet frem til år Dessuten kommer avfall fra næring og eksisterende boenheter potensielt i tillegg. I tråd med kommunens vedtatte prosedyre for investeringsprosjekter har rådmannen i denne utredningen evaluert alle tilgjengelige avfallsløsninger i dagens marked. Konklusjonen er imidlertid at det kun er alternativene med stasjonært og/eller mobilt avfallssug som imøtekommer alle krav og føringer for avfallshåndtering i planområdet. Av disse to 1

2 alternativene er det stasjonært avfallssug som viser seg som det beste alternativ. Rådmannen anbefaler at det i første omgang igangsettes videre utredning og prosjektering av stasjonært avfallssug for området Skårer syd Rolvsrud, med sugesentral på parkeringsplass vest for Lørenskog sykehjem i Gamleveien 104. Felles avfallsløsning for områdene Løken og Skårertoppen vurderes eventuelt senere. Saksopplysninger: Bakgrunn Oppsamling og innsamling av husholdningsavfall kan forbindes med lukt, tilsøpling og branntilløp i og ved avfallsbeholdere samt store søppelbiler i boligområdene. Moderne nedgravde beholdere kan redusere noen av disse ulempene. Mobilt avfallssug og i enda større grad stasjonært avfallssug vil imidlertid fremstå som bedre alternativ, både med hensyn til miljø og trafikksikkerhet. Stasjonært avfallssug benyttes i økende grad ved innsamling av husholdningsavfall i byer og tettbygde strøk i dag. Lørenskog kommune etablerte sitt første stasjonære anlegg i Anlegget er plassert inne i fjellet ved Ishallen og har kapasitet til å motta husholdningsavfall fra 2000 personer. Det er ca. 800 personer tilknyttet anlegget i dag. Bruk av stasjonært avfallssug i Lørenskog har vært tema ved planlegging av større utbyggingsprosjekter. I forbindelse med utbyggingen av området Skårer syd fattet kommunestyret i 2014 følgende vedtak, i sak KS-060/14: «I forbindelse med utbyggingen av Skårer syd skal oppsamling av husholdningsavfall baseres på stasjonært avfallssug med tilknytning til ny, kommunal sentral på Skårer. Lørenskog kommune finansierer avfallssugsentralen med tilhørende hovedledning frem til grensen for utbyggingsområdet på Skårer syd. Kostnader for prosjektering og bygging av stasjonært avfallssug må utredes nærmere og vil bli fremlagt for kommunestyret som forslag til investeringsprosjekt etter ordinær prosedyre for slike prosjekter.» Lørenskog kommuneplan ble vedtatt 11. februar I del 3 Planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, punkt 5.2: Renovasjon fremkommer følgende: «I Lørenskog sentralområde skal det planlegges for avfallssug.» Definisjon av planområdet Basert på kommuneplan og ovennevnte vedtak har Lørenskog kommune utredet alternative renovasjonskonsepter (avfallsløsninger) for de nye boligene i Skårerområdet og nærliggende områder ved Lørenskog sentrum. En slik «konseptvalgutredning» (KVU) skal, i henhold til kommunens metodikk for investeringsprosjekter, gjennomføres før beslutning om prosjektering kan fattes. I figuren under er det vist et kartutsnitt over planområdet, som er grovt avgrenset med gul strek. Anbefalt plassering av eventuell avfallssugsentral, Gamleveien 104, er anvist med oransje pil. Se vedlagte KVU for ytterligere informasjon. 2

3 I dette området er det forventet bygging av 3850 nye boenheter frem til I tillegg er det ca eksisterende boligenheter, som representerer et potensial for økt utnyttelse av en felles avfallsløsning i området boenheter genererer over 4000 tonn avfall per år, hvorav ca. 55 tonn skal transporteres til Romerike Avfallsselskap (ROAF) hver uke. Resten, eksempelvis glass/metall og elektriske artikler, skal leveres av innbyggerne selv til returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Mål og krav til avfallsløsning Kommuneplanen legger vekt på at Lørenskog skal være en grønn kommune, som samordner planlegging for miljø og folkehelse. Prosjektets mål er at valgt avfallsløsning skal bidra til å møte dette målet. I utredningen er det lagt til grunn flere absolutte krav («skal-krav»), som må tilfredsstilles for å kunne bli vurdert videre. Skal-kravene er at avfallsløsningen skal være: Robust: Tiltaket skal gi robust avfallshåndtering, fortrinnsvis til nye boligområder i planområdet, men potensielt også for eksisterende boligenheter og næring. Tilrettelagt for kildesortering Brannsikker: Avfallsløsningen skal imøtekomme føringer fra brannvesen og forsikringsselskap for å minimere risiko for brann i boligområdet Hygienisk: Løsningen skal ha god hygienisk standard med minimal risiko for skadedyr i boligområdet Arealeffektiv og tilgjengelig (plassering) Ikke begrensende for stedsutvikling: Valgt alternativ skal ikke legge begrensninger på utvikling av Lørenskog sentrum, herunder begge sider av Skårersletta Trafikksikker: Løsningen skal minimere bruk av renovasjonsbiler inne i boligområdet I tillegg er det satt opp bør-krav som det er ønskelig at alternativene tilfredsstiller, men dette 3

4 er ikke krav som ekskluderer alternativene. Vi henviser til vedlagt KVU, kapittel 7.2. Alternative avfallsløsninger (konsepter) De ulike konseptene som er blitt utredet, er: Alternativ 0: Tradisjonelle avfallsbeholdere/containere Alternativ 1: Stasjonært avfallssug Alternativ 2: Mobilt avfallssug Alternativ 3: Avfallsbrønner Alternativ 4: Kombinasjon av avfallsbrønner og stasjonært avfallssug Alternativ 5: Kombinasjon av mobilt og stasjonært avfallssug Alternativene 0, 3 og 4 ble utelukket underveis i prosessen fordi disse ikke innfridde skalkravene. Alternativene 1,2 og 5 er utredet videre og vurdert. Alternativ 1: Stasjonært avfallssug I dette alternativet kastes avfallet i nedkast på bakkeplan, og suges via rør under bakken til en sentral avfallssugsentral. Avfallet blir automatisk sortert og containere hentes av renovasjonsbiler når nivåmålere angir at de er fulle. Se nærmere beskrivelse i kapittel 8.3 i KVU-rapporten. Stasjonært avfallssug imøtekommer alle skal-krav og bør-krav. Løsningen forutsetter omfattende planprosess og relativt høye investeringskostnader. Løsningen er lite fleksibel med hensyn på plassering av nedkast og avfallssugsentralen, men har fleksibel kapasitet ettersom containerne tømmes ved behov identifisert ved nivåmåling. Det er vurdert frem alternative lokaliseringer av avfallssugsentralen, se kapittel 9.6 i KVUrapporten. Alternativ 2: Mobilt anlegg som behandler alle områdene Avfallet kastes i nedkast over bakkeplan og havner i lagringstanker, og presses videre til transportrør. Herfra suges avfallet via «dockingpunkt» (koblingspunkt for sugebil) inn i sugebilen ved hjelp av en kompressor. Tømming utføres ved behov indikert av nivåmålere. Se nærmere beskrivelse i kapittel 8.5 i KVU-rapporten. Innbyggerne vil i hovedsak oppleve de samme bruksmessige fordelene ved et mobilt avfallssug som ved stasjonært anlegg. Det mobile anlegget vil imidlertid medføre trafikk og støy fra sugebilene, som må inn i eller i utkanten av boligområdene. Antall tømminger vil også bli betydelig flere enn fra et stasjonært anlegg. Mobilt avfallssug vil kreve flere og plasskrevende installasjoner. Men konseptet har fleksibel kapasitet ettersom tankene tømmes ved behov, som identifiseres ved nivåmåling. Alternativ 5: Kombinasjon av mobilt anlegg og stasjonært anlegg Alternativet består av mobilt avfallssug på Skårertoppen og stasjonert avfallssug til øvrige områder. Fordeler og ulemper er omtrent som for alternativ 4, men antall koblingspunkter for sugebil vil sannsynligvis være noe mindre enn antall avfallsbrønner. Investeringskostnad, årskostnader og kostnadsdeling Kostnadene som er lagt til grunn i utredningen, er basert på komplette løsninger helt frem til der beboerne leverer avfallet sitt (beholdere, brønner eller nedkast). Bruk av totalkostnaden for alternativene er valgt for å finne den totalt beste løsningen. På den måten ivaretar vi alle 4

5 parters interesse for å holde kostnadene nede. Grunnkalkylen for alternativene er summen av sannsynlig kostnad for alle spesifiserte, konkrete kostnadsposter (kalkyleelementer) på analysetidspunktet. Det er gjennomført usikkerhetsvurdering av kostnadsoverslaget, med følgende resultater, prisnivå 2014: Alternativ 1, stasjonært anlegg (mill. Alternativ 2, mobilt anlegg (mill. kroner) kroner) Grunnkalkyle = 85,3 mill. kr Median (P50 %) Høy (P85 %) Grunnkalkyle = 75,5 mill. kr Median (P50 %) Høy (P85 %) Investerings- 93,0 109,9 Investerings- 84,1 104,7 kostnad kostnad Årskostnad 7,5 9,0 Årskostnad 8,3 10,2 Av tabellen leser vi at det er høyere investeringskostnad for stasjonært avfallssug enn for mobilt avfallssug. På den annen side er det motsatt for årskostnaden. Årskostnaden omfatter kapitalkostnader (renter og avskrivning av investeringer) og driftskostnader og utgjør beregningsgrunnlaget for årsgebyrene. I og med at alle kostnader skal fullfinansieres av årsgebyrer bør årskostnaden tillegges størst vekt. Den er estimert til 7,5 mill. kroner per år (P50) for stasjonært avfallssug. KVU-rapporten anbefaler at kostnadsdelingen blir slik praksis er for investering og drift av vann- og avløpsanlegg. Det innebærer at kommunen bekoster bygging og drift av sugesentralen og hovedsugeledninger frem til tomtegrense. Nedkast og tilknytninger til hovedsugeledningen er utbyggers (grunneiers) kostnad. I henhold til forurensningsloven skal alle kommunens kostnader for renovasjonstjenester dekkes av brukerne av tjenestene. Det innebærer at kommunens kostnader over tid skal dekkes gjennom renovasjonsgebyrer. Effekten for gebyrene er behandlet senere i saksfremlegget. KVU-rapportens anbefaling av konsept Hovedforskjellene mellom stasjonært og mobilt avfallssug er kort omtalt under: Trafikk: I et stasjonært avfallssuganlegg samles alt avfallet i én sentral, som lokaliseres utenfor boligområdet og nær hovedvei. Man unngår derved trafikk av store biler i boligområdene. Mobile sug kan ikke ha så lange sugestrekninger som et stasjonært avfallssug. Det må derfor etableres flere dockingpunkter nær boligene i området. Sugebilene har mindre kapasitet enn containerne i stasjonære systemer. Det blir altså både flere tømmepunkter og oftere tømming med et mobilt avfallssuganlegg enn med et stasjonært anlegg. Støy: Begge anleggstypene genererer støy ved tømming. Stasjonært sug kan bygges inn i bygninger som støydempes. Ved mobilt anlegg står sugebilen utendørs og genererer støy. Arealbehov: Det kreves mindre areal ved et stasjonært avfallssug enn ved mobilt avfallssug. Hvis dockingpunkter for mobilt avfallssug etablereres slik at renovasjonsbilen står i veibanen, kreves mindre areal, men dette vil stoppe øvrig trafikk. Som følge av dette, er mobilt avfallssug mer arealkrevende for vårt tilfelle enn hva et stasjonært anlegg vil være. For det stasjonære anlegget begrenses arealbehovet til selve sentralen. Lukt: Restavfall og matavfall lukter etter kort tids lagring. I stasjonært sug blir nedkastene tømt flere ganger pr. dag og avfallet suges fram til lukket container. Det kan oppleves mer lukt fra mobile sugeanlegg. Kostnader: I et livsløpsperspektiv vil et stasjonært anlegg være noe rimeligere som følge av lavere årskostnad enn mobilt anlegg. 5

6 KVU-rapporten konkluderer på dette grunnlaget med å anbefale at stasjonært avfallssug velges for videre planlegging og prosjektering. Det anbefales lokalisering av sentralen på parkeringsplassen nedenfor Lørenskog sykehjem, Gamleveien 104, forslag 5. Det forutsettes at arealet er tilstrekkelig og at anlegget senkes ned i terrenget for å sikre fleksibilitet i forhold til eventuell utnyttelse av takarealet til andre formål (parkering eller utvidelse av sykehjemmet). Foreslått plassering gir gode logistikkforhold, fordi området har en gunstig trasé for inn- og uttransport av containere, og relativt kort rørstrekk til hovedtrasé for avfalssugerør i Skåresletta. Med en slik plassering unngår man samtidig å komme i konflikt med videreutvikling av områdene langs Skårersletta. Se for øvrig kapittel 9.6 i KVUrapporten. Det er usikkert i hvilken grad renovering av næringsavfall skal håndteres av det stasjonære avfallssuget. Flere kommuner har vedtatt reguleringsbestemmelser som lokal hjemmel for tilknytningsplikt. I Miljødirektoratet er det imidlertid usikkerhet om kommunene har juridisk grunnlag for dette, siden eksisterende nasjonal lov/forskrift om fritt valg av avfallsentreprenør sannsynligvis vil gå foran en lokal reguleringsbestemmelse. En hensiktsmessig strategi for Lørenskog kan være at stasjonært avfallssug prosjekteres, utbygges og finansieres gjennom renovasjonsgebyret, men at anlegget planlegges slik at det i fremtiden også vil kunne betjene næringsvirksomheter. Hvor mye må renovasjonsgebyrene økes? Avfallssug er positivt for lokalmiljøet og genererer mindre trafikk i og rundt boligområdene i Lørenskog, spesielt gjelder dette for stasjonært avfallssug. På den annen side er disse løsningene kostbare på grunn av store investeringer. Dette gjelder spesielt de første årene etter etablering, før anlegget blir fullt utnyttet. I utgangspunktet er det to måter å dekke inn kommunens kostnader på: a. Merkostnadene ved stasjonært avfallssug fordeles på de som er tilknyttet anlegget. b. Merkostnadene fordeles på alle renovasjonsabonnentene i kommunen. Alternativ a) kan synes å være mest «rettferdig» i og med at det er brukerne av anlegget som vil få de største fordelene ved et sentralt avfallssug. På den annen side legger kommunen, gjennom kommuneplanen, føringer på hvilken avfallsløsning som skal benyttes i nye boligområder. Bakgrunnen for disse føringene er igjen basert på en ønsket utvikling i kommunen totalt sett. Det kan også være relevant å sammenligne situasjonen med vann- og avløpstjenester, der gebyrene beregnes likt for alle, uavhengig av hvor man bor i kommunen. En slik «solidarisk» tilnærming gjelder alternativ b). Prosjektkostnader må revideres når omfang av investeringer blir avklart og kostnadsfordeling fastlagt. En grov vurdering vil gi økt renovasjonsgebyr på ca. 240 kr per år ved fordeling av merkostnadene for avfallssug på alle abonnentene i kommunen. Gjennomføringsstrategi Valg av strategi for gjennomføring er ikke tillagt vesentlig fokus i KVU-fasen. Dette vil være en viktig oppgave i neste fase, med fokus på fire områder: Endelig avgrensning av nedslagsfelt for eksisterende og nytt avfallssuganlegg. Hensiktsmessig utnyttelse (geografisk område) av restkapasitet i eksisterende anlegg vil bli vurdert i denne sammenheng. Mulighet for trinnvis utbygging av hovedsugeledninger og eventuelt avfallssugsentralen Overordnet avfallsstrategi med vekt på håndtering av eksisterende boliger og næringsvirksomhet Entreprisestrategi 6

7 En naturlig og viktig første etappe er utbygging av sentralen og hovedledning til Skårer syd. De første boligene på Skårer syd er planlagt innflyttingsklare i mai Det er derfor nødvendig med midlertidig avfallshåndtering med overflatecontainere i perioden fra innflytting skjer, frem til stasjonært avfallssug settes i drift. For å kunne plassere permanente rørledninger for avfallssug på rett sted for disse boligene, er vi avhengig av at hovedtrasé for disse er bestemt innen april I prosjekt «V1408 Skårersletta» utredes muligheten for å etablere rørtrasé for et sentralt avfallssug langs Skårersletta. Det er sannsynlig at det er stort tidsspenn mellom utførelsen av Skårersletta, og utførelsen av eventuelt avfallssug og annet teknisk anlegg under bakken. Det er derfor etablert et grensesnitt i prosjektet, som vil gjøre det mulig å bygge anlegg under bakken uavhengig av fremdrift på anlegg over bakken. I tillegg til hovedledning for avfallssug vil dette gjelde vannforsyning, avløp (spillvann) og overvann. Kvalitetssikring og vurdering av usikkerheter i prosjektet Det er foretatt ekstern kvalitetssikring og usikkerhetsanalyse av prosjektet, se vedlegg. Den eksterne kvalitetssikringen konkluderer i KS1-rapport med at KVU-rapporten var et godt nok beslutningsgrunnlag for valg av alternativ. Det konkluderes med at KVU ikke var et godt nok beslutningsgrunnlag for valg av plassering for sentralen, og heller ikke for valg av gjennomføringsstrategi. Etter at KS1-rapport ble levert, har vi arbeidet med plassering av sentralen og KVUrapporten er oppgradert. Vi har da avskrevet forslag nr. 4, og gjort vurderinger av forslag nr. 5 (Gamleveien 104), se kapittel 9.6 i KVU-rapporten. ROAF er positive til denne lokaliseringen. COWI har foretatt en kortfattet utredning av mulighet for å plassere sentralen i Gamleveien 104. I utredningen drøftet COWI forhold rundt areal, topografi, lukt, støy, trafikk og erfaringer fra andre anlegg i Norge. Utredningen forteller at dette er en godt egnet tomt for plassering av sentralen. Merk at det på dette tidspunkt kun er gjort en overordnet vurdering av tomten. Denne er i dag regulert til «Offentlig formål pleiehjem» og det vil derfor være nødvendig med en omregulering eller at det blir gitt en dispensasjon. Kostnader til grunnerverv og grunnforhold er usikre, og det må derfor utføres utredinger/undersøkelser av dette i neste fase. Tilknytning til avfallssug for næringsvirksomheter innebærer i praksis at næringen blir kunde av ROAF. Fordelingen av investeringskostnadene for anlegget kan fordeles på kommunen og næringsvirksomheten i form av en fremforhandlet løsning mellom kommunen og ROAF. Med mange næringsvirksomheter vil også renovasjonsgebyret bli redusert som følge av flere abonnenter som kostnaden blir fordelt på. Videre Foreløpig fremdriftsplan og milepæler basert på BP1 beslutning i februar 2016: Forprosjekt ferdig: mai 2016 BP2 beslutning og ferdig reguleringsarbeid: september 2016 Detaljprosjektering og konkurransegrunnlag ferdig: desember 2016 Kontrakt med entreprenør(er): mars 2017 Oppstart byggearbeider: april 2017 Sentral ferdig bygget, uten tekniske installasjoner: august 2017 Ledningsanlegg Skårer Syd ferdig: mars 2018 Tekniske installasjoner ferdig: mars 2018 Vurdering: 7

8 Lørenskog kommune skal i følge kommuneplanen være en sunn, grønn og mangfoldig kommune, som tilrettelegger for vekst og som samordner planlegging for klima, miljø og folkehelse. Gode ordninger for håndtering av husholdningsavfall er en av mange oppgaver som må løses for å nå våre visjoner for Lørenskog kommune. Spesielt for sentralområdet fra Skårer syd til Rolvsrud er det viktig å etablere miljøvennlige og trafikksikre løsninger for avfallshåndtering. Rådmannen anbefaler at kommunen går videre til forprosjektering med alternativ 1; stasjonært avfallssug. Dette er den renovasjonsløsningen som best imøtekommer de definerte kravene for avfallshåndteringen. Analysen av årskostnader (driftskostnader + kapitalkostnader) indikerer også at stasjonært avfallssug kommer best ut i et livsløpsperspektiv, med årskostnader på 7,3 mill. kroner (P50). Investeringskostnaden for et stasjonært avfallssug er høy, med et estimat på 93 mill. kroner (P50, prisnivå 2014) ved full utbygging. Den initielle kostnaden vil kunne reduseres ved trinnvis utbygging. I det videre arbeid vil det være viktig å finne frem til en optimal utvikling av avfallssuget, basert på forventet utbygging og gjennom synergi med andre infrastrukturprosjekter i Lørenskog. Rådmannen støtter lokalisering i Gamleveien 104, men vil tidlig i forprosjektet få avklart om denne lokaliseringen er teknisk og reguleringsmessig egnet, herunder at brukerhensyn i forhold til Lørenskog sykehjem kan bli ivaretatt på en god måte. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Anbefalt konsept stasjonært avfallssug velges. 2. Det startes opp arbeid med forprosjekt. 3. Avfallssuganlegget skal dekke området langs aksen Skårer syd Skårersletta Rolvsrud. 4. Avfallssuganlegget kan utvides til andre nærliggende områder, dersom rådmannen vurderer at tilstrekkelig mange boenheter forplikter seg til å koble seg til anlegget. Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann Knut Edvard Helland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 8

9 Forslag fremsatt i møte: Kari Rønningen (LIV) fremmet følgende motforslag: "Saken tas til orientering. Rådet forventer at avfallsanleggene vil ha universell utforming." Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig forkastet. Motforslag fremmet av Kari Rønningen ble enstemmig vedtatt. RF-006/16 Vedtak: Saken tas til orientering. Rådet forventer at avfallsanleggene vil ha universell utforming Klima-, økologi- og samferdselsutvalget Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. KØS-012/16 Vedtak: 1. Anbefalt konsept stasjonært avfallssug velges. 2. Det startes opp arbeid med forprosjekt. 3. Avfallssuganlegget skal dekke området langs aksen Skårer syd Skårersletta Rolvsrud. 4. Avfallssuganlegget kan utvides til andre nærliggende områder, dersom rådmannen vurderer at tilstrekkelig mange boenheter forplikter seg til å koble seg til anlegget Teknisk utvalg Forslag fremsatt i møte: Ingen. 9

10 Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. TK-020/16 Vedtak: 1. Anbefalt konsept stasjonært avfallssug velges. 2. Det startes opp arbeid med forprosjekt. 3. Avfallssuganlegget skal dekke området langs aksen Skårer syd Skårersletta Rolvsrud. 4. Avfallssuganlegget kan utvides til andre nærliggende områder, dersom rådmannen vurderer at tilstrekkelig mange boenheter forplikter seg til å koble seg til anlegget Formannskapets behandling av kommunestyresaker Forslag fremsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. FSBKS-012/16 Vedtak: 1. Anbefalt konsept - stasjonært avfallssug - velges. 2. Det startes opp arbeid med forprosjekt. 3. Avfallssuganlegget skal dekke området langs aksen Skårer syd - Skårersletta - Rolvsrud. 4. Avfallssuganlegget kan utvides til andre nærliggende områder, dersom rådmannen vurderer at tilstrekkelig mange boenheter forplikter seg til å koble seg til anlegget Kommunestyret Forslag fremsatt i møte: Ingen. 10

11 Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KS-012/16 Vedtak: 1. Anbefalt konsept - stasjonært avfallssug - velges. 2. Det startes opp arbeid med forprosjekt. 3. Avfallssuganlegget skal dekke området langs aksen Skårer syd - Skårersletta - Rolvsrud. 4. Avfallssuganlegget kan utvides til andre nærliggende områder, dersom rådmannen vurderer at tilstrekkelig mange boenheter forplikter seg til å koble seg til anlegget. Cao Phi Tran (H) fremmet følgende protokolltilførsel: "I tidligere behandling av denne saken ønsket Høyre at avfallsanlegget skulle bekostes av utbyggerne. Høyre er derfor ikke enig i premissene om finansiering som ligger til grunn i denne saken, men realitetsbehandler saken som en følge av de vedtak som flertallet tidligere har fattet." Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann Knut Edvard Helland kommunaldirektør 11