Kommunedelplan for seterområder i Folldal Høring

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Magne Kvam Kjetil Skare Kommunedelplan for seterområder i Folldal Høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin tilslutning til hovedmålet i den foreliggende kommunedelplanen om at kulturlandskapsverdiene i seterområdene skal bevares gjennom aktiv bruk tilpasset nye tiders krav og rammebetingelser, samt til delmålene som følges opp med retningslinjer og konkrete tiltak. 2. Det er viktig at man i forbindelse med videreutviklingen av seterområdene tar hensyn til det mangfoldet av kulturminner som er med på å gi kulturlandskapet stor tidsdybde og variasjon. 3. Kommunen bør vurdere om seterområdene skal inndeles i kategorier med bestemmelser i henhold til type område og bevaringsverdi. 4. Seterområdene bør identifiseres og fremgå på et eget kart og lag i kommuneplanen. Vedlegg: - Kommunedelplan for seterområder i Folldal kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Kommunedelplan for seterområder i Folldal Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Kommunestyret i Folldal vedtok oppstart av arbeidet med utarbeidelse av en kommunedelplan for seterområder. Det ble deretter utarbeidet en prosjektbeskrivelse og det ble søkt fylkesmannens BU-fond om finansiering av deler av planarbeidet. I august 2013 bevilget fylkesmannen kr i BU-tilskudd til planarbeidet. Høring på et planprogram ble gjennomført våren Styringsgruppe for planarbeidet har vært: Tor Borkhus, representant fra kommunestyret. Torleif Borkhus, representant fra kommunestyret. Jorunn H. Støen, representant fra Folldal Bonde- og Småbrukarlag. Torgeir Dalen, representant fra bondelaga i Folldal. Solveig Elgevasslien, representant fra Folldal Fjellstyre. Jordbrukssjef Bjørn Gussgard har hatt sekretariatet for planarbeidet. Per Hvamstad ble innleid til å skrive kapitlet om byggeskikk. Odd Roar Hovde og Ole Håkon Flatøy fra administrasjonen har også deltatt i møtene med styringsgruppa. Planprosessen har bestått av: -Første møte i styringsgruppa ble avvikla i mars Styringsgruppa har i alt hatt 5 møter i løpet av planprosessen. -Styringsgruppa gjennomførte en befaringsrunde i en del utvalgte seterområder i Folldal i september november 2014 ble avvikla åpent møte om seterområdene i Folldal med mulighet for å komme med innspill til planarbeidet. Innledere på møtet var Ellen Anne Bergseng fra Grimsdalsprosjektet, Ole Sylte Heggseth fra samt at planutkastet så langt ble presentert. -Foreliggende planforslag er lagt ut til høring i perioden Saksopplysninger fakta Oppbygging av plandokumentet Plandokumentet består av en faktadel, mål, tiltak og retningslinjer for seterområdene i Folldal kommune. Avgrensning av planområdet Folldal er en fjellkommune der gardene og den øvrige faste bebyggelsen ligger nært fjellet. Setre har blitt etablert i alle deler av kommunen, fra bare noen få kilometer unna garden, til de mere

3 fjerntliggende områdene som for eksempel innerst i Setaldalen og Gløta. Noen områder har større tetthet av setre enn andre, men hovedbildet er likevel at både forekomsten av setre og den aktive setringa finnes spredd over hele kommunen. En kommunedelplan for seterområder vil derfor omfatte store deler av Folldal kommune sitt areal. Mål med planen Hovedmålet med planen er at kulturlandskapsverdiene i seterområdene i Folldal kommune skal bevares gjennom aktiv bruk tilpasset nye tiders krav og rammebetingelser. Delmål for planen er følgende: Det skal stimuleres til videreføring av aktiv setring og nye etableringer av aktiv setring med mjølkeproduksjon. Det skal gis rom for tilpassing av seterfjøs, sankeanlegg og andre bygninger og tekniske installasjoner for setring og landbruksdrift til nye tider og nye driftsmetoder. Det skal stimuleres til allsidig beitebruk i utmarka med alle dyreslag. Det skal stimuleres til høsting med slått og beite av setervoller og annen dyrka mark i seterområdene Det skal stimuleres til vedlikehold og restaurering av den gamle seterbebyggelsen. Gjennom praktisering av kommunens myndighet etter plan- og bygningsloven, forvaltning av SMIL midler og andre tilskuddsordninger og gjennom motivering skal restatureringsprosjekter og nye bygg i seterområdene i størst mulig grad tilpasses områdenes opprinnelige byggeskikk. Det skal stimuleres til utvikling av seterturisme og utvikling av reiseliv i seterområdene, så lenge dette ikke går på bekostning av seterlandskapenes kulturlandskap eller naturverdier. Tiltak i planen I planen utpekes følgende tiltak: Tiltak 1. Utvikling av setre for setring med mjølkeproduksjon Tiltak 2. Allsidig beitebruk i seterområdene Tiltak 3. Hund i seterområdene Tiltak 4. Gjerdehold Tiltak 5. Legge til rette for hensiktsmessige drift og vedlikehold av seterveiene Tiltak 6. Restaurering av bygninger i seterområdene og byggeskikk Tiltak 7. Skilting, informasjon og formidling av kulturlandskapet i seterområdene Tiltak 8. Stimulere til videreutvikling av seterturisme Retningslinjer Planen sier følgende generelt om retningslinjer: Retningslinjer er ikke juridisk bindende og kan derfor ikke benyttes som selvstendig avslagshjemmel. Formålet med retningslinjer er å utfylle lovbestemmelser og kommuneplanens bestemmelser der kommunen har et handlingsrom for skjønn. Retningslinjer kan ikke være motstridende med planbestemmelser eller annet overordnet regelverk. Seterområdene er LNF områder med særlige hensyn til landbruk, friluftsliv, landskap og bevaring av natur- og kulturmiljø

4 etter plan- og bygningslovens 11-8c. Innenfor denne sonen er det ikke ønskelig med utvidelse av bolig eller fritidsbebyggelse eller næringsbebyggelse utenom landbruk, og søknader om dispensasjon skal behandles strengt. I LNF områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drift av næring er nødvendig å plassere på stedet. En del tiltak vil klart ligge innenfor LNF formålet, andre tiltak vil ligge klart utenfor, mens enkelte tiltak vil utgjøre grensetilfeller. Dersom bruken av bygning eller anlegg er knytta til tradisjonell seterdrift, sauesanking, gjeting eller ettersyn av dyr på utmarksbeite, inngår tiltaket i LNF formålet. I følge veileder til Landbruk Pluss utgitt i 2005 av Landbruksdepartementet inngår også anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knytta til gards- og seterdrift og gardskafe eller gardsbutikk der omsetningen i hovedsak er basert på gardens produksjon i LNF formålet. Også bruk til en del andre formål, herunder utleie i begrensede deler av året faller innenfor LNF formålet. Hvis bygning eller anlegg derimot i hovedsak brukes til fritidsbolig eller annen virksomhet uten næringsmessig tilknytning til garden, vil det ikke være innenfor LNF formålet. Planen foreslår følgende konkrete retningslinjer: Retningslinjer for seterhus i LNF-områdene Disse retningslinjene for bygninger gjelder for setrene innenfor LNF områdene i Folldal kommune. Driftsstatus på de enkelte landbrukseiendommer vil kunne endres over tid og landbrukseiendommer som ved et tidspunkt ikke har egen landbruksdrift, vil kunne gjenoppstarte landbruksdrift ved seinere tidspunkt. Alle tiltak på seterbygninger som omfattes av plan- og bygningsloven skal planlegges og utføres slik at bygningene tilpasses lokal byggeskikk i seterområdene, og slik at bygningene passer inn i kulturlandskapet med hensyn til plassering, størrelse, form, materialbruk og farger. Rundbuehaller og platshaller er ikke lokal byggeskikk i seterområdene i Folldal. For seter tilhørende landbrukseiendom kan etter søknad med hjemmel i LNF formålet normalt tillates bygging av maksimalt ei seterstue. For setre som har setring med mjølkeproduksjon med mjølkeleveranse, kan i tillegg med hjemmel i LNF formålet tillates ei ekstra seterstue nummer to, som losji for røkter. Seterstuenes bygningsareal skal ikke overstige hva som er et normalt behov for landbruksformålet. Hver enkelt seterstue som gis tillatelse etter LNF formålet skal ikke ha bygningsareal som overstiger 80m2 BRA. Ved nyoppføring eller ombygginger av seterstue, tillates bare en etasje for alle nye bygningselementer. Der det innvilges seterstue nr. 2 for seter med mjølkeleveranse, skal bygningsareal ikke overstige 45 m2. Tilleggsnæringer på landbrukseiendommer er et satsningsområde i landbrukspolitikken. Søknader om dispensasjon for oppføring eller ombygginger av seterbygninger og anlegg til seterturisme eller annen seterbasert næring skal vurderes på en positiv måte. Næringsvirksomhet på den enkelte seter som formidler og bygger opp under kulturlandskapsverdiene i seterlandskapet skal normalt tillates, mens virksomhet som svekker kulturlandskapsverdiene ikke skal tillates. Det vises for øvrig til Landbruk Pluss (veileder T ) der det utdypes hvilke typer tiltak og omfang av tiltak

5 innenfor tilleggsnæringer til landbruket, som kan tillates med hjemmel i LNF formålet uten dispensasjonsbehandling. Retningslinjer for utmarksbuer i seterområdene Vedlikehold, restaurering eller ombygging på eksisterende utmarksbuer tilhørende landbrukseiendommer kan tillates innenfor eksisterende bygningsareal med hjemmel i LNF formålet, så lenge tiltaket passer inn i kulturlandskapet med hensyn til materialbruk, form og farger. Utedo til eksisterende utmarksbu kan tillates etter LNF formålet, så lenge tiltaket passer inn i kulturlandskapet med hensyn til plassering, størrelse, materialbruk, form og farge. Frittstående utedo tilhørende utmarksbu skal ikke overstige 2 m2 BRA. Retningslinjer for nydyrking i seterområdene Det vil kunne være behov for mere beite med innmarksbeite, overflatedyrka jord eller fulldyrka jord tilknytta setre med aktiv landbruksdrift. Ved behandling av søknader om godkjenning av plan for nydyrking vil kunne forutsettes at nydyrking med formål å skaffe mere beite til aktiv setring vil kunne gi en god driftsmessig løsning. Slik nydyrking fremmer setring og beitebruk og gir derfor en positiv virkning på verdiene i seterlandskapet. Det er ikke ønskelig å godkjenne planer for nydyrking som gir for store transportavstander av for ene veien og husdyrgjødsel andre veien. Når formålet med nydyrking i seterområdene er produksjon av vinterfôr skal vektlegges avstand mellom hovedbølet og dyrkingsfelt, når det skal vurderes om nydyrkingstiltaket legger til rette for en driftsmessig god løsning. Det skal også vektlegges om det enkelte nydyrkingstiltaket med formål forproduksjon, vil kunne påvirke kulturlandskapet i seterområdene i negativ retning. Vurderinger Generelt Det er positivt at Folldal kommune har utarbeidet en samlet plan for seterområdene sine. Fylkesrådet gir sin tilslutning til hovedmålet om at kulturlandskapsverdiene i seterområdene skal bevares gjennom aktiv bruk tilpasset nye tiders krav og rammebetingelser, samt til delmålene, som følges opp med retningslinjer og konkrete tiltak. Fylkesrådet konstaterer at planen forholder seg til overordnede planer og føringer, bl.a. er de regionale planene for villreinområdene (Rondane Sølnkletten/Dovrefjellområdet). Angående automatisk fredete kulturminner De sparsommelige arkeologiske undersøkelsene vi har fra setre lenger sør i fylket, viser at setringen er langt eldre enn det de skriftlige kildene har antydet. I og med den seine etableringen av fast bosetning basert på jordbruk i Folldal, er det likevel liten grunn til å tro at setrene i dette området går tilbake til middelalder.

6 Det er ikke foretatt noen systematisk registrering av automatisk freda kulturminner i seterområdene i Folldal, og det er begrenset med kjente automatisk fredete kulturminner. De som finnes kan ikke knyttes til setringa. Likevel er det viktig å ha i mente at landskapet ble brukt av folk også før setringa. Eksempelvis er det funnet spor etter jegere fra steinalder på Borkhussætra og et gravfunn fra jernalder på Døllisætran. Det er derfor viktig at man i forbindelse med videreutviklingen av seterområdene tar hensyn til det mangfoldet av kulturminner som er med på å gi kulturlandskapet stor tidsdybde og variasjon. Dette kan, i tillegg til de automatisk fredete kulturminnene, være gamle ferdselsruter, spor etter samisk bruk av landskapet og jakt- og fangstminner. Angående nyere tids kulturminner Fylkeskommunen oppfatter det slik at forslaget til kommunedelplan for seterområder skal være en plan for løpende forvaltning med sikte på fortsatt aktiv bruk av setrene i kommunen, uten at verneverdier i kulturmiljøet skal gå tapt. Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen følges opp og videreføres. Ny hyttebebyggelse i seterområder er i følge kommuneplanen ikke tillatt, og det har i perioden heller ikke blitt gitt dispensasjon fra kommuneplanen til slikt formål. For nyere tids kulturminner er det meget positivt at Folldal utarbeider en plan for seterområdene i kommunen. Fylkeskommunen ser at dette vil gi mulighet for en planmessig og god forvaltning på lang sikt, og en slik plan vil også virke konfliktdempende. Kommunen bør vurdere om seterområdene kan inndeles i tre forskjellige kategorier, der utvalgte områder gis en høy grad av vern og med tilhørende bestemmelser. Disse setrene kan tilgodeses i forbindelse med tilskudd, slik det også er ment og satt opp som et av kommunedelplanens delmål. Setrer i aktiv drift, eller der det er mulighet for det, må gis anledning til dette, men det bør ikke medføre uønsket endring av bestående kulturmiljø. Næringsutvikling som kan komme i konflikt med setringsinteressene bør ikke tillates i spesielt utvalgte områder. Videre kan vurderes to nivåer av transformasjon for de øvrige setrene: - En viss grad av endring og utvikling i fbm. utleie til jakt, fiske, friluftsliv, bør ikke fradeles bruket, bestemmelser og retningslinjer for tilbygg mht. størrelse, form, materialbruk og detaljer. Evt krav om reguleringsplan. Retningslinjene er tilfredsstillende, men bestemmelser bør utarbeides som kan gi hjemmel for avslag på søknad om tiltak uten å gå veien om kommuneplanen. - Ingen begrensning i fbm. endring til fritidsboliger, bruksendring til fritidsbolig uten utbygging kan gjennomføres i samsvar med kommunedelplanen, men ved vesentlig endring og utbygging bør det lages en bestemmelse om krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Samlede konsekvenser for hele setermiljøet fullt utviklet bør komme frem. Annen næringsutvikling som ikke knyttet til landbruket kan vurderes tillatt i disse områdene.

7 Utmarksbuer og «måssåbuer» er i dag kulturminner som forteller om hvordan utmarksressursene tidligere ble utnyttet. I følge planforslaget skal bygningene fortsatt være landbruksbygninger og de kan ikke fradeles landbrukseiendommen. Bygningene skal tas vare på og vil kunne ha en bruk i forbindelse med jakt, fiske, nødbuer osv. Det bør knyttes en bestemmelse også til dette. Det er positivt at planen legger opp til at seterveiene er åpne for alle. For å sikre tilgjengelighet på lang sikt bør seterveiene fremgå av plankartet, og bestemmelser kan utformes mht. bruksrettigheter, vedlikehold, utvidelse osv. Der hvor det er beskrevet tiltak og retningslinjer side 36 kan det i stedet også lages bestemmelser. Da vil en sikre en lik behandling i forbindelse med endringer eller tiltak som utfordrer selve planen eller intensjonene bak planen. Utarbeides bestemmelser vil kommunedelplan for seterområder kunne stå på egne bein, og en slipper i saksbehandlingen å måtte gå gjennom tolkning og skjønnsvurdering av selve kommuneplanen. Byggeskikken er grundig beskrevet, men for å trekke en konklusjon ut av beskrivelsen, og sikre en sammenheng, bør det utformes bestemmelser som sikrer hensyn og mål som planen er ment å ivareta. Seterområdene bør identifiseres og fremgå på et eget kart og lag i kommuneplanen med tittelfelt osv. i henhold til forskrifter. Konklusjon Fylkesrådet gir sin tilslutning til hovedmålet i den foreliggende kommunedelplanen om at kulturlandskapsverdiene i seterområdene skal bevares gjennom aktiv bruk tilpasset nye tiders krav og rammebetingelser, samt til delmålene som følges opp med retningslinjer og konkrete tiltak. Fylkesrådet mener planforslaget vil gi mulighet for en planmessig og god forvaltning på lang sikt, noe som også vil virke konfliktdempende. Kommunen bør vurdere å inndele seterområdene i kategorier med tilhørende bestemmelser både i forhold til vern og transformasjon. Ved å supplere planens tiltak og retningslinjer med bestemmelser vil styrke planen, og en slipper i saksbehandlingen å måtte gå gjennom tolkning og skjønnsvurdering av selve kommuneplanen. Slike bestemmelser kan knyttes til bruk og bevaring av utmarksbuer og «måssåbuer», som fortsatt skal være landbruksbygninger og som ikke kan fradeles landbrukseiendommen. I tillegg bør det vurderes å knytte bestemmelser til bruk, vedlikehold oa. av seterveiene for å sikre tilgjengelighet på sikt, samt til byggeskikken, for å bidra til å sikre de hensyn som planen skal ivareta. For øvrig bør seterområdene identifiseres og fremgå på et eget kart og lag i kommuneplanen med tittelfelt osv. i hht. forskrifter. Når det gjelder automatisk fredete kulturminner er det begrenset med kjente objekter i seterområdene i Folldal, og de som finnes kan ikke knyttes til setringa. Likevel er det viktig å ha i

8 mente at landskapet ble brukt av folk også før setringa. Det er derfor viktig at man i forbindelse med videreutviklingen av seterområdene tar hensyn til det mangfoldet av kulturminner som er med på å gi kulturlandskapet stor tidsdybde og variasjon.