JM Norge AS med L2; L2 Individuell kritikk

Transkript

1 1 JM Norge AS med L2; L2 Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Kulturhuset er lagt i skråningen mellom dagens sentrum og eksisterende rådhus samt administrasjonsbygg. Bebyggelsen er lagt på tvers av landskapet i øst/vest retning og følger terrengets fall. Framskutt bygningsvolum med bibliotek i øst, bidrar til å signalisere bygget mot RV4. Plassering av bebyggelsen i L2 sitt forslag, skaper en tydelig sekvens av 3 ulike uterom godt universelt tilgjengelig. Den største av disse plassene er kulturtorget høyt plassert på tomten med fin orientering mot syd og vest. Evalueringsgruppen mener etablering av en slik stor samlende plass for området med god solretning og skjermet for trafikk fra RV4, er et særlig godt grep. Plassen vil kunne fungere godt for området, både etter utbygging av etappe 1 og ved evt. senere utbygging i området. Adkomst til plassen fra sentrum i nord, bør vurderes i et videre prosjektforløp. Rådhusplassen underbygger eksisterende plass ved rådhuset, og kirkebakken med adkomstplass til kirken er gitt en god utforming og skjerming for parallelle aktiviteter. Heving av terrenget fra rådhuset og nordover gir bedre kommunikasjon i nord /syd retning, øst for ny bebyggelse. Kulturhuset har hovedinngang fra kulturtorget i vest, men også adkomstmulighet i øst for mer lokale aktiviteter knyttet til kulturskolen og ungdom. Adkomstmuligheten i øst vil også inneha et potensial ved en evt. fremtidig situasjon dersom RV4 endres. Kirken har en verdig og separat adkomst fra vest. Evalueringsgruppen mener L2 på denne måten tydeliggjør adskilt adkomstsituasjon for kulturhuset og kirken på en god måte. Etappevis utbygging med kun kirke og kulturhus i etappe 1 er forutsatt. Evalueringsgruppen mener L2 viser hvordan kirke og kulturhus etablerer et grep som vil fungere godt i forhold til omkringliggende bebyggelse i etappe 1, og ved senere utvikling av området. Flere egnede muligheter for ytterligere utvidelse av eksisterende volum og etablering av nye volumer er vist som alternativ på en god måte. Utvikling av sentrum er forventet. Ved å knytte kulturhuset funksjonelt mot nord, vil dette samlet bidra til å øke aktivitetsnivået i sentrum som ønsket i konkurransegrunnlaget. Forslagstiller L2 har vist 70 nye parkeringsplasser løst sydøst i området. Erstatningsplasser for de parkeringsplassene som fjernes på grunn av ny bebyggelse, er i imidlertid ikke i tilstrekkelig grad vist erstattet. Området har imidlertid generelt potensial for innpassing av ytterligere parkering. Plassering av bebyggelse gir generelt behov for omlegging av hovedvannledning. Overvannshåndtering vil implementeres i områdets utomhus.

2 2 2. Arkitektonisk samspill med omgivelsene, som symbolbygg og samlingspunkt L2 foreslår enkle volum satt sammen slik at ny bebyggelsen nedskaleres og tilpasser seg landskapet og eksisterende bygninger godt. Bygningene er samlet gitt et enkelt uttrykk, men med en komposisjon av volum som gir variasjon og karakter. Kulturhuset og kirken er gitt et enhetlig formspråk. Evalueringsgruppen mener med dette bygningene samlet sett får et godt arkitektonisk grep i forhold til stedlige utfordringer og funksjon. Kirkerommet er gitt et markant uttrykk som understreker dette rommets betydning for kirken på en god måte. Klokketårnet er tilsvarende gitt en høyreist og markant utforming som etterspurt i konkurranseprogrammet. Bebyggelsen er samlet sett vurdert å kunne tilpasses en nøktern standard med robuste drifts- og vedlikeholdsløsninger. L2 viser i sitt forslag mulighet for adderinger av nye volum i en langsiktig utvikling, på en svært god måte. Evalueringsgruppen mener dette prosjektet har særlig stor grad av fleksibilitet for endring av volum i en videre prosjektutviklingsfase, og ved senere utvidelser og endringer.

3 3 3. Arealeffektivitet og fleksibilitet Kulturhusets hovedinngang og foajé er i forslag fra L2 i byggets 2. etasje mot områdets samlende kulturtorg i vest. Dette gir en fin trinnfri adkomst til huset og svært god sammenheng mellom avskjermede uteoppholdsareal og husets sentrale funksjoner. Evalueringsgruppen mener denne adkomstsituasjonen er den best egnede, i forhold til god interaksjon mellom innvendige og utvendige areal. Fra foajé er bygget direkte koblet til den store kultursalen og biblioteket som er husets mest sentrale funksjoner. Denne umiddelbare koblingen fra romslige mingleareal til disse funksjonene er vurdert av evalueringsgruppen som et svært godt grep. Fra foajé er bygget videre åpent ned til kulturskolen og ungdomsareal, som gir en åpen og god oversikt til alle husets aktiviteter over to plan. Kulturhusets kultursal er definert som husets sentrale rom. Adkomssituasjonen fra romslig foajé og vestibyle i to plan er vurdert som svært god. Egen inngang for verksted og lager er videre godt løst med direkte adkomst mot nord. Det er i programmet bedt om 350 til 400 plasser i teleskopamfi i hovedsal. Forslaget fra L2 viser 375 svært nøkternt dimensjonerte plasser. Konkurranseforslagene viser generelt at det vil være behov for å se nøyere på krav til antall plasser i kultursalen i forhold til programareal. Plassering av kulturskolen og ungdomsareal samlet i byggets underetasje i sydøstre fløy gir god fleksibilitet for intern sambruk av disse arealene. Egen inngang og mulighet for stenge av dette arealet uten at huset forøvrig er tilgjengelig, bidrar videre til muligheten for effektiv separat bruk av disse arealene. Ved plassering av egne toalett innenfor avgrenset areal til kulturskolen og ungdomsareal, vil bruk av dette arealet ytterligere kunne optimaliseres for avgrenset bruk. Biblioteket er gitt et samlet areal på et plan fra hovedinngang i 2. etasje. For best mulig fleksibilitet og sambruk er lokalisering av biblioteket over et plan nær hovedadkomst etter evalueringsgruppens mening, den klart beste løsning. Godt med dagslys fra flere retninger og utsikt er sikret for biblioteket i forslaget fra L2.

4 4

5 5 L2 har adkomst til kirken fra syd med hovedinngang i vest og alter i øst. Kirkebakken og areal ved hovedadkomst med klokketårn er vesentlig som del av kirkeopplevelsen, og etter evalueringsgruppens vurdering implementert som del av dette på en god måte. Innvendig kirketorg er godt koblet sammen med utearealene, slik at adkomstforhold samlet sett gir en god introduksjon til kirken. Som etterspurt i konkurransegrunnlaget er kirkerommet gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom, godt sikret med dagslys og variasjon av takhøyder. Kirketorg og sal for barn- og unge kan effektivt kobles til kirkerommet på en god måte. Det lille kirkerommet til 270 personer er forutsatt å kunne utvides til det store for 500. Utelukkende kobling av ungdomssal til det store kirkerommet ivaretar ikke dette behovet, men prosjektet har også mulighet for kobling av kirketorget mot det store kirkerommet for økt kapasitet. Ungdomssalens østre del har ikke god nok siktlinje mot alteret i kirkesalen. L2 sitt prosjektforslag er vurdert å ha et stort potensial for at parallelle aktiviteter kan pågå i huset samtidig på en god måte. Arealene er videre også vurdert som godt egnet for endring i et videre prosjektforløp. Stue og møtesal er vurdert til å kunne ha potensial for bedre sammenkobling ved en forskyvning av kjøkkenet mellom disse arealene. Ungdomssal mangler lager koblet direkte mot disse arealene. Generelt er avsatt areal for lager i for liten grad spredt i bygget, for maksimal fleksibilitet. Ytterligere generelle arealutvidelser er foreslått både som adderinger til foreslått bebyggelse og/eller som nye volum på en svært god måte. Både kulturhus og kirke er videre vurdert som særlig egnet for arealjusteringer, noe som er relevant ved behov for arealøkning eller reduksjon.

6 6 4. Gjennomføringsmulighet i forhold til investeringsramme Lite fotavtrykk og enkle volum gir en god besvarelse på etterspurte krav til en stram kostnadsramme og kostnadseffektivt prosjekt for kommunen. Evalueringsgruppen har derfor sett som særlig positivt at L2 har etablert et enkelt hovedgrep, med mulighet for en lavest mulig b/n faktor. Videre er netto programareal organisert på en slik måte at de effektivt kan endres og reduseres innenfor valgt hovedkonsept. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra L2 som det konkurranseprosjektet med størst mulighet og fleksibilitet for gjennomføring innenfor en stram investeringsramme. Konklusjon Evalueringsgruppen mener etablering av en stor samlende plass som kulturtorg for området med god solretning og skjermet for RV4 trafikk, er et særlig godt grep som foreslått av L2. Plassen vil kunne fungere godt for området som helhet, både etter utbygging av kulturhus og kirke og ved eventuell senere utbygging i området. Mulighetene for utvikling av egnede adkomst og oppholdsareal mot øst, vil være et potensial i en fremtidig situasjon. Bedre adkomst til kulturtorget fra sentrum i nordvest vil måtte vurderes i et videre prosjektforløp. Evalueringsgruppen mener L2 viser hvordan kirke og kulturhus etablerer et grep som vil fungere godt i forhold til omkringliggende bebyggelse i etappe 1, og ved senere utvikling av området. Flere egnede muligheter for ytterligere utvidelse av eksisterende volum og etablering av nye volumer er vist som alternativ for senere utbygging, på en god måte. L2 foreslår enkle volum satt sammen slik at ny bebyggelsen nedskaleres og tilpasser seg landskapet og eksisterende bygninger godt. Bygningene er samlet gitt et enkelt uttrykk, men med en komposisjon av volum som gir variasjon og karakter. Kulturhuset og kirken er gitt et enhetlig formspråk. Evalueringsgruppen mener bygningene med dette samlet sett får et godt arkitektonisk grep i forhold til funksjon og stedlige utfordringer. Svært god sammenheng mellom kulturtorget som godt avskjermet uteoppholdsareal og kulturhusets innvendige funksjoner er sikret. Evalueringsgruppen mener denne adkomstsituasjon er den best egnede, i forhold til interaksjon mellom innvendige og utvendige areal. Kulturhusets kultursal er definert som husets mest sentrale rom. Adkomstsituasjonen til denne fra romslig foajé og vestibyle i to plan er vurdert som svært god. For best mulig fleksibilitet er lokalisering av biblioteket over et plan nær hovedadkomst etter evalueringsgruppens mening, den klart beste løsning. Samlet avgrenset areal til kulturskolen og areal for ungdom gir mulighet for effektiv sambruk og mulighet for separat bruk av disse arealene uavhengig av om huset forøvrig er åpent. Som etterspurt i konkurransegrunnlaget er kirkerommet gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom, godt sikret med dagslys og variasjon av høyder i kirkerommet. Kirketorget er helhetlig koblet sammen med utvendig kirkebakke og innvendig kirkerom. Kirkebyggets planløsning er vurdert å ha et stort potensial for at parallelle aktiviteter kan pågå samtidig. Ytterligere arealutvidelser er foreslått både som adderinger til foreslått bebyggelse og som nye volum på en svært god måte. Prosjektet er videre vurdert som særlig egnet for arealjusteringer, noe som er generelt relevant ved behov for arealøkning eller reduksjon. Enkelt hovedgrep, med mulighet for lavest mulig b/n faktor og potensial for reduksjon av netto programareal, er vurdert som et særlig godt utgangspunkt for gjennomføring innenfor stramme budsjett. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra L2 som det konkurranseprosjektet med størst fleksibilitet og mulighet for gjennomføring innenfor en stram investeringsramme.

7 7 Syljuåsen AS med JAF Arkitekter AS; JAF Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Kulturhuset er lagt i skråningen mellom dagens sentrum og eksisterende rådhus, som integrert del av landskapet. Bygget henvender seg mot det kommersielle sentrum. Byggets rygg er utformet som et amfi mot rådhuset. Amfi og kulturplass danner sammen områdets nye sentrale møteplass, høyt plassert på tomten med god orientering mot syd og vest. Evalueringsgruppen mener etablering av en stor samlende plass for området med god solretning og skjermet for trafikk fra RV4, er et godt grep. Kulturplassen som foreslått av JAF, er imidlertid vurdert å være i for liten grad i dialog med kulturhusets innvendige areal. Evalueringsgruppen mener slik adskilt kulturplass fra innvendige aktiviteter i byggene, ikke vil fungere tilfredsstillende nok som en samlende plass for Nittedal. Kulturhuset har hovedinngang fra forplass i nord. Dette gir en god kobling mot dagens sentrumsareal, men som oppholdsareal er plassen vurdert av evalueringsgruppen som sekundær med bakgrunn i solretning og avstand til kulturplassen. Kirken har en verdig og separat adkomst fra syd som avsluttes i en mindre plass foran hovedinngangen til kirken. Evalueringsgruppen mener dette gir en god oppholds og adkomstsituasjon for kirken. Etappevis utbygging med kun kirke og kulturhus i etappe 1 er forutsatt. Evalueringsgruppen mener JAF viser hvordan kirke og kulturhus kan utbygges som separate enheter på en god måte. Byggene er imidlertid utformet som komplette bygg, i mindre grad egnet for senere utvidelser og endringer. Særlig kulturhuset er etter evalueringsgruppen mening derfor ikke fleksibelt nok for justeringer og tilbygg. Videre utbygging i etappe 2 er ikke berørt som tema i prosjektforslaget fra JAF. Evalueringsgruppen har vurdert det som mangel i besvarelsen. I forslaget fra JAF er det vist 70 nye parkeringsplasser plassert sydøst i området, samt ytterligere godt med parkeringsplasser utover dette. Erstatningsplasser for de parkeringsplassene som fjernes på grunn av ny bebyggelse, blir på denne måten ivaretatt. Plassering av bebyggelsen kan muligens gjøres uten omlegging av hovedvannledning, som et kostnadsbesparende element. Overvannshåndtering vil bli ivaretatt i områdets utomhusarealer.

8 8 2. Arkitektonisk samspill med omgivelsene, som symbolbygg og samlingspunkt I forslaget til JAF er det foreslått to adskilte bygg, med tydelig ulik karakter. Kulturhuset er gitt en kompakt markant kubisk form lagt inn i landskapet. Byggets tak er gitt en aktiv rolle som amfi mot sydvest. Hovedadkomst mot nordøst er utformet med tydelig markering i fasaden som hovedadkomst. Kirke med klokketårn er lagt på tomtens høyeste del med hensikt å trone over rådhuset og kulturhuset. Både form og materialbruk i kirkebygget er valgt med ønske om utforming av dette bygget som et særlig markant bygg for Nittedal. Både kulturhuset og kirken er i JAF sitt forslag to formsterke bygg som underbygger deres viktighet for Nittedal på en god måte. Evalueringsgruppen mener imidlertid at med dette grepet er det for lite samspill disse byggene imellom, og i forhold til rådhusbebyggelsen forøvrig. Hvordan foreslått ny kirke og nytt kulturhus som form skal tilpasses senere utvidelse og bygging av ytterligere areal, er ikke tatt opp som tema i JAF sitt forslag. Evalueringsgruppen mener besvarelsen dermed ikke tilfredsstiller konkurransegrunnlagets krav om å vise senere utvidelse og vekst i området.

9 9 3. Arealeffektivitet og fleksibilitet Kulturhusets hovedinngang og foajé er lagt til 2. etasje og dagens sentrum i nord. Dette gir en fin adkomst til kulturhuset fra den kommersielle delen av Nittedal. Samlende uteoppholdsareal er vendt mot rådhuset uten direkte kobling til tilsvarende innvendige areal. Evalueringsgruppen mener denne tosidige situasjonen med kulturplass adskilt fra innvendige areal og hovedinngang, ikke entydig nok gir en god introduksjon til kulturhuset. Fra foajé er bygget direkte koblet til den store kultursalen og fleksisalen, samt bibliotekets ekspedisjon. Denne umiddelbare koblingen til disse funksjonene fra hovedinngang er vurdert av evalueringsgruppen som et godt grep. Fra foajé er bygget åpent over 4 plan som gir fin oversikt til husets aktiviteter. Kultursalen er kulturhusets sentrale rom lett tilgjengelig fra foajé i JAF sitt forslag. Gangareal mellom kultursal og fleksisal er for trang som adkomstsone til salene, og gir for lite rom for mingling i forbindelse med forestillinger. Egen inngang i syd for verksted og lager er løst, men kommunikasjon via lager for inntransportering til storsal gjør disse lagerarealene mindre effektive som lager. Det er i programmet bedt om 350 til 400 plasser i teleskopamfi i hovedsal. Forslaget fra JAF viser 345 svært nøkternt dimensjonerte plasser. Konkurranseforslagene viser generelt at det vil være behov for å se nøyere på krav til antall plasser i kultursalen i forhold til netto programareal.

10 10 Plassering av kulturskolen og ungdomsareal over 3 plan i bygget, gir mindre fleksibilitet for sambruk av disse arealene. Kulturskolens areal kan vanskelig avstenges fra husets øvrige aktiviteter når disse arealene er spredt over 2 plan. Egen inngang og mulighet for å stenge av ungdomsareal er godt løst. Biblioteket er fordelt over 3 plan. God med dagslys og utsikt er sikret mot RV4. For best mulig fleksibel bruk, arealflyt, innredning og effektiv bemanning er lokalisering av biblioteket over flere plan, på denne måten vurdert som mindre heldig av evalueringsgruppen.

11 11 Adkomst og hovedinngang til kirken er fra syd. Kirkebakken og areal ved hovedadkomst med klokketårn er vesentlig som del av kirkeopplevelsen, og vektlagt på en god måte i konkurranseforslaget til JAF. Likeså er overbygde areal ved inngangen til kirken brukervennlig. Innvendige kirketorg er i konkurranseprogrammet beskrevet som foajé og samlingssted, hvor møtesal er inkludert. I konkurranseforslaget til JAF har kirketorg kun funksjon som gang adskilt fra møtesal. Etter evalueringsgruppen mening løser dette ikke samlet sett konkurransegrunnlagets ønsker for dette arealet, som sentralt samlings- og møtested for kirkerommet. Iht. konkurransegrunnlaget er kirkerommet gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom, godt sikret med dagslys og variasjon av høyder i kirkerommet. Sal for barn- og unge kan effektivt kobles til kirkerommet på en god måte. Det lille kirkerommet til 270 personer er forutsatt å kunne utvides til det store for 500. Kobling av både ungdomssal og møtesal til det store kirkerommet ivaretar dette på en god måte. Kobling av ytterligere areal som senere utvidelse til foreslått bebyggelse, eller ny bebyggelse, er ikke foreslått som etterspurt i konkurransegrunnlaget. Evalueringsgruppen mener generelt at foreslått løsning fra JAF for kulturhus og kirke legger opp til arealeffektive løsninger, men flere korridorer har en trangere og mørkere situasjon som mingleareal enn ønskelig. Forslaget fra JAF har ikke et entydig grep fleksibelt for arealøkning eller reduksjon.

12 12 4. Gjennomføringsmulighet i forhold til investeringsramme Lite fotavtrykk og enkle volum gir en god besvarelse på etterspurte krav til et kostnadseffektivt prosjekt for kommunen. Kostnadsramme for gjennomføring av kirke og kulturhus for Nittedal er stram. Forslaget fra JAF har etablert et tydelig kompakt hovedgrep, med mulighet for en lav b/n faktor. Netto programareal er organisert på en slik måte at de kan endres og til en viss grad reduseres innenfor valgt hovedkonsept. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra JAF som et konkurranseprosjekt med mulighet og fleksibilitet til videreføring innenfor en stram investeringsramme. Konklusjon Evalueringsgruppen mener etablering av en stor samlende kulturplass for området med god solretning og skjermet for trafikk fra RV4, er et godt grep. Plassen som foreslått av JAF er imidlertid vurdert å være i for lite i dialog med kulturhusets innvendige areal, og i for stor avstand til hovedinngang. Både kulturhuset og kirken er i JAF sitt konkurranseforslag to formsterke bygg som underbygger deres betydning for Nittedal på en god måte. Evalueringsgruppen mener imidlertid at med dette grepet, er det for lite samspill disse byggene imellom og i forhold til eksisterende bebyggelse. Prosjektet mangler også redegjørelse for hvordan disse byggene kan fungere i en senere utvidet situasjon. Kultursalen er kulturhusets sentrale rom lett tilgjengelig fra åpen foajé, men med trange ganger rundt og til sceneutstyr via lager i forslaget fra JAF. Biblioteket er fordelt over 3 plan, som etter evalueringsgruppens mening gir mindre god fleksibilitet i bruk og er mindre effektivt når det skal bemannes. Kulturskolens areal er ikke planlagt for effektiv separat bruk eller som egnede sambruksareal med areal for ungdom. Iht. konkurransegrunnlaget er kirkerommet gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom, godt sikret med dagslys og variasjon av høyder i kirkerommet. Kobling av både ungdomssal og møtesal til det store kirkerommet er ivaretatt på en god måte, slik at parallelle aktiviteter i kirken kan fungere godt. I konkurranseforslaget til JAF har kirketorg kun funksjon som gang adskilt fra møtesal. Etter evalueringsgruppen mening løser dette ikke samlet sett konkurransegrunnlagets ønsker for dette arealet, som sentralt samlings- og møtested for kirkerommet. Kobling av ytterligere areal som senere utvidelse til kulturhus eller kirke, eller ny separat bebyggelse, er ikke foreslått som etterspurt i konkurransegrunnlaget. Forslaget fra JAF har etablert et kompakt hovedgrep, med mulighet for en lav b/n faktor. Netto programareal er organisert på en slik måte at det kan endres og til en viss grad reduseres innenfor valgt hovedkonsept. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra JAF som et konkurranseprosjekt med mulighet og fleksibilitet til videreføring innenfor en stram investeringsramme.

13 13 Agathon Borgen AS med Dyrvik; Dyrvik Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Kulturhuset fra forslagstiller Dyrvik åpner seg mot landskapet i alle fire retninger med utadrettede funksjoner på bakkeplan. Kirken åpner seg tilsvarende mot flere sider uten bakside. Bebyggelsen flyter på denne måten ut i landskapet som del av det, men skaper etter evalueringsgruppens vurdering i for liten grad entydige avgrensede byrom. Særlig gjelder dette etappe 1, uten ytterligere utbygging og omlegging av RV4. Kulturhuset har hovedinngang fra hovedplass i øst og kirken fra kirketorg i vest. Arealene mellom kirke og kulturhus er definert som ungdomskilen, og kulturtrappen syd for kulturhuset er definert som vesentlig oppholdsareal. Evalueringsgruppen mener Dyrvik med dette grepet foreslår for mange ulike funksjonsbaserte oppholdsareal i forhold til folkemengde som kan forventes å benytte disse arealene. Kostnader for opparbeidelse og drifting av mange kvalitetsplasser, er også vurdert av evalueringsgruppen som unødig kostnadsdrivende. Etappevis utbygging med kun kirke og kulturhus i etappe 1 er forutsatt. Det foreligger ikke endelige planer for flytting av RV4, slik at foreslått sentral plass ved kulturhusets inngang fra øst kan etableres som vesentlig byrom. Videre utbygging av kirken mot nord, slik at langstrakt byrom mellom kirken og kulturhuset etableres, vil heller ikke være gjeldende i første byggetrinn. Evalueringsgruppen mener Dyrvik i for liten grad viser hvordan kirke og kulturhus vil frestå i forhold til omkringliggende bebyggelse i etappe 1. Kirkebakken som separat uteoppholdsareal og adkomstareal for kirken er godt ivaretatt i Dyrvik sitt forslag. Utvikling av dagens sentrum i nord er forventet. Ved å knytte kulturhuset mot nord vektes denne koblingen. Forbindelseslinjer i nord /syd retning og på tvers av terrengfallet er spesielt ivaretatt. Bevegelsene i øst /vest retning er vektlagt særlig og da via trapp, som ikke er optimalt i forhold til universell tilgjengelighet. Dyrvik har ikke vist hvordan 70 parkeringsplasser og erstatning for parkeringsplasser som fjernes skal løses. Evalueringsgruppen mener situasjonsplanen til forslagstiller med dette ikke er komplett iht. konkurransegrunnlaget. Plassering av bebyggelse kan gi behov for omlegging av hovedvannledning. Foreslått sedum på taket bidrar til god overvannshåndtering for området.

14 14 2. Arkitektonisk samspill med omgivelsene, som symbolbygg og samlingspunkt Frodige og vide skogsområder, Nitelva, kulturlandskap og en bebyggelse som ulike steder danner tette klynger danner grunnlaget for Nittedals identitet iht. forslagsstillers beskrivelse. I prosjektforslaget består ny kirke og kulturhus av lavere bygningsdeler som tar opp i seg de horisontale og langstrakte linjene i landskapet. Hele anlegget legger til rette for fri ferdsel på alle sider, ut i landskapet. Evalueringsgruppen mener Dyrvik på denne måten tilrettelegger for ny bebyggelse godt integrert i landskapet, men i for stor grad vektlegger en fremtidig og mer usikker situasjon i sitt hovedgrep. Kulturhus og kirke er separate enheter, men har et funksjonelt og arkitektonisk samspill som gjenspeiler virksomhetene godt. Vertikale bygningsdeler som kultursal, fleksisal og kirkerom samt tårn, gir markering av byggene i høyden på en god måte. Enkle hovedvolum med vertikale spiler som tema, gir bebyggelsen identitet egnet på stedet og iht. funksjon. Kulturhuset er inviterende i sitt uttrykk, som sentralt samlingspunkt for Nittedal. Kirkerommet er gitt et markant uttrykk som understreker dette rommets betydning for kirken på en god måte. Klokketårnet er etter evalueringsgruppens mening gitt et for lite markant uttrykk iht. det som er etterspurt i konkurransegrunnlaget. Kirke og eksisterende rådhusbebyggelse er vist med ytterligere volum som utvidelse, men ikke kulturhuset som har begrensninger for addering av ytterligere volum. Dyrvik viser et helhetlig grep i et mulig fremtidig scenario. Ved utbygging av kirke og kulturhus uten ytterligere utbygging eller omlegging av RV4, vil imidlertid prosjektet etter evalueringsgruppens vurdering i mindre grad oppfattes som komplett. Evalueringsgruppen mener denne hovedutfordringen i for liten grad er berørt som tema i Dyrvik sitt forslag.

15 15 3. Arealeffektivitet og fleksibilitet Kulturhusets foajé er i forslag fra Dyrvik i byggets 2. etasje. Med hovedadkomst via bibliotek og heis i 1. etasje, eller trapp via terreng, er universell tilgjengelighet ikke optimal løst etter evalueringsgruppens vurdering. Fra foajé er bygget åpent ned til biblioteket i underetasjen og opp til kulturskolens areal i 3. etasje. Dette gir en svært åpen og god oversikt til husets aktiviteter over 3 plan. Innvendig sentraltrapp er på en god måte koblet til tilsvarende utvendig kulturtrapp. Dyrvik har imidlertid for å oppnå en mer storslagen introduksjon til kulturhuset, selv lagt til nesten 180 kvm nettoareal foajé utover programareal på 300 kvm. Arealøkningen er kostnadsdrivende for prosjektet og vurdert av evalueringsgruppen som en uakseptabel løsning, når arealeffektivitet er beskrevet som vesentlig i konkurransegrunnlaget. Kulturhusets kultursal er definert som husets sentrale rom. Prosjektforslaget fra Dyrvik viser god adkomst fra foajé og hovedadkomst til denne samt fleksisal. Fells korridor mellom kultursal og fleksisal synes imidlertid noe trang som adkomstareal mellom to slike saler. Egen inngang for verksted og lager er godt løst, med direkte adkomst mot nord. Det er i programmet bedt om 350 til 400 plasser i teleskopamfi i hovedsal. Forslaget fra Dyrvik viser 321 nøkternt dimensjonerte plasser. Konkurranseforslagene viser generelt at det vil være behov for å se nøyere på krav til antall plasser i kultursalen i forhold til netto programareal. Plassering av ungdomsareal mot nord med egen inngang i 2. etasje er godt løst. Likeså Kulturskolens areal mot vest i 3. etasje som eget avgrenset areal. Kulturskolens areal henvender seg imidlertid ut mot en lang korridor mindre egnet som mingleareal. Biblioteket er gitt et samlet areal på et plan fra hovedinngang i 1. etasje. For best mulig fleksibilitet er lokalisering av biblioteket over et plan en god løsning. Dyrvik foreslår imidlertid et fleksirom som del av biblioteksarealet. Dette arealet stenger etter evalueringsgruppens vurdering for en fleksibel nok bruk av biblioteksarealene som etterspurt i konkurransens grunnlag, og er derfor ikke vurdert som en aktuell løsning. Dagslys i biblioteket er mot RV4 som primært gir ensidig belysning. Når bibliotek er stengt er foajé i 1. etasje ved bibliotek vurdert som mindre fleksible som adskilte oppholdsareal.

16 16

17 17 Dyrvik sitt forslag har adkomst til kirken fra syd, med hovedinngang i vest og alter i øst. Kirkebakken og areal ved hovedadkomst med klokketårn er vesentlig som del av kirkeopplevelsen. Innvendige kirketorg er i godt koblet sammen med disse utearealene, slik at inngangsforhold samlet sett gir en god introduksjon til kirken i dett prosjektforslaget. Kirkerommet er gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom godt sikret med dagslys og variasjon av høyder i kirkerommet. Både kirketorg med møterom og sal for barn- og unge kan effektivt kobles på kirkerommet. Det lille kirkerommet til 270 personer utvides til det store for 500. Ved maks belastning vil imidlertid arealet oppleves som svært trangt og ha begrenset sikt for alle til alteret. Dyrvik foreslår å benytte programmert lager som utvidet kirkerom, slik at plass til 500 personer sikres på en bedre måte. Evalueringsgruppen kan se at dette vil sikre kapasiteten på en bedre måte, men kombinasjonsbruken lager og kirkerom er ikke vurdert som egnet av evalueringsgruppen. En mer oppdelt lagersituasjon, ville også være bedre egnet for å dekke brukernes lagerbehov. Stue og aktivitetsrom for barn og unge har egen adkomst fra nordøst eller via sal for barn og unge. Dette gir en for stor avstand til disse rommene fra øvrige kirkerom hvor parallell aktivitet skal pågå og sambruk kan være aktuelt. Kapell og kontorareal er godt plasser i forslaget fra Dyrvik. Ytterligere arealutvidelser er foreslått for kirken og i forbindelse med rådhusbebyggelsen. Nye volumer er ikke vist for mulig utvidelse av kulturhuset. Kulturhuset er videre generelt vurdert som mindre egnet for arealjusteringer, noe som er vesentlig ved behov for arealreduksjon eller økning i en fremtidig situasjon.

18 18 4. Gjennomføringsmulighet i forhold til investeringsramme Kostnadsramme for gjennomføring av ny kirke og kulturhus for Nittedal er stram. Dyrvik har etablert et sammensatt hovedgrep. Prosjektet er vurdert som det forslaget med høyest b/n faktor og høyest bruttoareal. Videre er arealene organisert på en slik måte at ved behov for en betydelig reduksjon av netto programareal, vil valgt hovedkonsept miste mange av sine foreslåtte kvalitative grep. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra Dyrvik å ha begrenset mulighet og fleksibilitet for gjennomføring innenfor en stram investeringsramme. Konklusjon Bebyggelsen åpner seg på en god måte ut i landskapet med utadrettede funksjoner uten bakside, men skaper etter evalueringsgruppens vurdering i for liten grad entydige avgrensede byrom når ikke utvidelse av kirke eller ytterligere næringsareal er inkludert. Evalueringsgruppen mener Dyrvik foreslår for mange ulike funksjonsbaserte plasser i forhold til folkemengde som kan forventes å benytte disse. Kostnader for opparbeidelse og drifting av mange kvalitetsplasser, er vurdert som unødig kostnadsdrivende for dette prosjektet. Det foreligger ikke endelige planer for flytting av RV4, slik at foreslått sentral plass ved kulturhusets inngang fra øst kan etableres som vesentlig byrom. Videre utbygging av kirken mot nord, slik at langstrakt byrom mellom kirken og kulturhuset etableres vil heller ikke være gjeldende i første byggetrinn. Evalueringsgruppen mener Dyrvik i for liten grad viser hvordan kirke og kulturhus etableres i forhold til omkringliggende bebyggelse uten mer utbygging. I prosjektforslaget består ny kirke og kulturhus av lavere bygningsdeler som tar opp i seg de horisontale og langstrakte linjene i landskapet. Evalueringsgruppen mener Dyrvik på denne måten tilrettelegger for ny bebyggelse godt integrert i landskapet. Prosjektet viser et helhetlig grep i et mulig fremtidig scenario. Ved utbygging av kirke og kulturhus uten ytterligere utbygging eller omlegging av RV4, vil imidlertid prosjektet i mindre grad oppfattes som komplett i sammenheng med omgivelsene. Evalueringsgruppen mener denne hovedutfordringen i for liten grad er berørt som tema i Dyrvik sitt forslag. Kirkerommet er gitt et markant uttrykk som tydelig sakralt rom, godt sikret med dagslys og variasjon av høyder. Både kirketorg med møterom og sal for barn- og unge kan effektivt kobles på kirkerommet. Lager er vurdert som lite egnet areal i et utvidet kirkerom. Stue for for barn og unge og aktivitetsrom i underetasjen har for lang avstand til øvrige kirkerom. Dyrvik har for å oppnå en mer storslagen introduksjon til kulturhuset, ytterligere lagt til nesten 180 kvm nettoareal utover programareal på 300 kvm. Dette er kostnadsdrivende for prosjektet og vurdert av evalueringsgruppen som en uakseptabel løsning, når arealeffektivitet er beskrevet som vesentlig i konkurransegrunnlaget. Biblioteket er gitt et samlet areal på et plan fra hovedinngang som et godt utgangspunkt for et effektivt bibliotek. Fleksirom som del av biblioteksarealet stenger imidlertid etter evalueringsgruppens vurdering for en fleksibel nok bruk av biblioteksarealene som etterspurt i konkurransegrunnlaget, og er derfor ikke konkludert med som en aktuell løsning. Ytterligere arealutvidelser er foreslått for kirken og i forbindelse med rådhusbebyggelsen. Nye volumer er ikke vist for mulig utvidelse av kulturhuset. Kulturhuset er videre generelt vurdert som mindre egnet for arealjusteringer, ved behov for arealøkning eller reduksjon. Evalueringsgruppen har vurdert forslaget fra Dyrvik til å ha begrenset mulighet og fleksibilitet for gjennomføring innenfor en stram ramme, grunnet et sammensatt hovedgrep, høy b/n faktor og høyt bruttoareal.

19 19 Hent AS med Nordic Office of Architecture; Nordic Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Kulturhuset i forslaget fra Nordic underordner seg terrenget ved å legge funksjonene under bakken som integrert del av landskapet. Kirken er lagt som et landemerke i landskapsrommet på toppen av kulturhuset. Evalueringsgruppen mener Nordic vektlegger landskapsmessige kvaliteter i området, men at kulturhuset blir gitt en unødig underordnet posisjon i forhold til kirken. Det etableres også i for liten grad entydige avgrensede byrom, når ny bebyggelse tilpasser seg eksisterende landskap i et slikt omfang. Kulturhuset har definert hovedinngang fra 2. etasje via terrassert terreng. Det er også innganger og oppholdsareal til huset fra terrasse i 1. etasje og 3. etasje. Via terrassene er det videre også forbindelseslinjer i nord/syd retning, fra rådhusplassen til dagens sentrum. Samlet sett sikres kommunikasjonslinjer, men kulturhuset får ikke en entydig markert hovedinngang. Evalueringsgruppen mener videre at prosjektforslaget fra Nordic heller ikke definerer godt nok hvordan en tydelig samlende plass for kulturhuset kan etableres. Terrasser som oppholdsareal for kulturhuset vender mot RV4 som er sterkt trafikkert med dertil støv og støy. Opphold på terrassene får dermed redusert kvalitet fremfor mer avskjermede areal i avstand fra riksveien. Kirken med kirkebakken er gitt en god avskjermet utforming. Kulturpark vest for denne er ikke gitt en avskjermet situasjon fra kirkebakken og har for stor avstand til øvrige aktiviteter i kulturhuset for interaksjon med disse. Etappevis utbygging med kun kirke og kulturhus i etappe 1 er forutsatt. Videre utbygging av kulturhuset i terrasser og ved kirken med ytterligere volum er vist. Evalueringsgruppen mener særlig senere utbygging i terrenget inntil kulturhuset gir unødige utfordringer byggteknisk og med å etablere funksjonelle areal når muligheten for dagslys er begrenset under bakkeplan. I forslaget fra Nordic er 114 nye parkeringsplasser plassert sydøst i området vist. Dette gir samlet sett mulighet for erstatningsplasser for de parkeringsplassene som fjernes på grunn av ny bebyggelse, samt 70 nye som beskrevet i konkurransegrunnlaget. Plassering av bebyggelse vil forutsette omlegging av hovedvannledning. Foreslått landskapsmessig tilpasning vil kunne bidra til overvannshåndtering for området.

20 20 2. Arkitektonisk samspill med omgivelsene, som symbolbygg og samlingspunkt Kulturhuset i Nordic sitt forslag er utformet som en landskapskomposisjon hvor terrasserte takflater benyttes til bevegelse og opphold. Bygget blir på denne måten delvis skjult i terrenget for ikke å forstyrrer den visuelle landskapsprofilen. Evalueringsgruppen mener Nordic vektlegger en landskapsmessig utforming av kulturhuset til hinder for en tydeligere bymessig utvikling av området. Forslagstiller viser heller ikke mulighet for en bymessig fortetting ved senere utbygging i området. Kulturhuset har kun østvendte fasader med tilhørende uteoppholdsareal mot RV4. Evalueringsgruppen mener bebyggelsen for ensidig vekter henvendelse kun mot øst og dertil sterkt trafikkert riksveien som både er støv og støyutsatt. Kirken med klokketårn er utformet som områdets mest markerte volum, høyt plassert over kulturhuset med et uttrykk, som understreker byggets særlige betydning. Evalueringsgruppen mener dette grepet gir kirken en for fremtredende posisjon på bekostning av kulturhuset. Kulturhuset og kirken er adskilt viktige funksjoner for Nittedal, men i forslaget til Nordic gitt en særlig funksjonell og arkitektonisk sammenkobling. Denne tette koblingen mellom kirken som religiøst symbolbygg og kulturhuset kan være konfliktfylt for enkelte brukergrupper. Evalueringsgruppen mener derfor Nordic sitt forslag med å integrere disse så tett, ikke gir en godt nok svar på oppgaven om utforming av to vesentlige enheter for kommunen.

21 21 3. Arealeffektivitet og fleksibilitet Kulturhusets hovedinngang og foajé er i forslag fra Nordic fra byggets 2. etasje. Servicepunkt for biblioteket og kafé som del av foajé bidrar her som god introduksjon til huset. Fra foajé er bygget åpent opp til biblioteket i 3. etasje og ned til ungdomsareal og kulturskolen i 1. etasje. Innrykk i byggets terrasserte etasjer gir dagslys til sentralt trapperom. Dette gir samlet sett en åpen og god kommunikasjon til husets aktiviteter over 3 plan. Kulturhusets kultursal er definert som husets sentrale rom. Prosjektforslaget fra Nordic viser god adkomst fra foajé og hovedadkomst til denne. Egen inngang for verksted og lager er vist, men vurdert som lite effektiv og kronglete. Når lager både skal benyttes transportareal til utstyr og samtidig som lager, gir dette også for lite effektiv arealbruk. God høyde ved hovedport til lager er ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. Det er i programmet bedt om 350 til 400 plasser i teleskopamfi i hovedsal. Forslaget fra Nordic viser 374 nøkternt dimensjonerte plasser og med beinplass foran stolene på 25 cm som er vurdert som trangt. Konkurranseforslagene viser generelt at det vil være behov for å se nøyere på krav til antall plasser i kultursalen i forhold til netto programareal. Plassering av ungdomsareal og kulturskolen samlet i 1. etasje med egen inngang gir mulighet for separat bruk og effektiv sambruk av disse arealene. De fleste av disse arealene mangler imidlertid dagslys, noe evalueringsgruppen mener begrenser kvaliteten på disse arealene betydelig. Biblioteket er gitt et samlet areal på et plan i 3. etasje. For best mulig fleksibilitet er lokalisering av biblioteket over primært et plan en god løsning. Etter evalueringsgruppens vurdering av bibliotekets effektive nettoareal mangler det imidlertid ca 250 kvm bokareal. Konkurranseforslaget svarer derfor svært dårlig på hvordan tilfredsstillende bokareal for biblioteket skal løses. Dagslys til biblioteket er kun østvendt, som er vurdert å gi for ensidig belysning. Bibliotekets arealer lengst fra ytterfasaden, vil også etter evalueringsgruppens mening få for lite godt dagslys.

22 22

23 23 Konkurranseforslaget til Nordic har adkomst og hovedinngang til kirken fra syd. Kirkebakken og plass ved hovedadkomst med klokketårn er vesentlig som del av kirkeopplevelsen og implementert helhetlig på en god måte. Kirketorg og møtesal er lagt som åpent introduksjonsareal til kirkerommet, godt koblet sammen med utvendige mingleareal. Utforming av møtesal som avgrenset rom, tilfredsstilles imidlertid ikke når dette arealet samtidig skal fungere som kommunikasjonsareal til kirkerom og sal. Kirkerommet er gitt god høyde som kirkerom. Perspektiv fra Nordic viser imidlertid et mer nøkternt utformet rom enn det konkurransegrunnlaget beskriver som ønskelig. Evalueringsgruppen mener derfor kirkerommet som foreslått av Nordic, ikke svarer helt til konkurransens forventninger om et høytidsstemt kirkerom. Sal for barn- og unge kan kobles på kirkerommet som etterspurt i konkurransegrunnlaget, men har en så langstrakt form at det er vurdert som mindre egnet som separat rom. Det lille kirkerommet til 270 personer utvides til det store for 500 når saler inkluderes. Kapasitet til de store samlingene sikres på denne måten godt, men funksjonaliteten til disse arealene er ikke god nok når eget kommunikasjonsareal til disse ikke er vist. Forslag til senere utvidelse av areal tilknyttet kulturhus og kirke, viser mulighet for arealøkning innenfor valgt hovedgrep for disse byggene. Evalueringsgruppen mener imidlertid at Nordic ikke tydeliggjør funksjonaliteten til areal i en utvidet situasjon. Evalueringsgruppen mener generelt at foreslått løsning fra Nordic med kulturhus og kirke integrert kan gi effektiv arealbruk, men forslaget viser ikke entydig hvordan dette potensialet konkret utløses.

24 24 4. Gjennomføringsmulighet i forhold til investeringsramme Kostnadsramme for gjennomføring av prosjektene i Nittedal er stram. Nordic har etablert et integrert hovedgrep for kulturhus og kirke, men forslaget oppnår likevel kun en ordinær b/n faktor. Tross et høyt bruttoareal, mangler forslaget et betydelig programmert nettoareal i biblioteket. Netto programareal er organisert på en slik måte at det har begrensninger for effektivisering under bakkeplan. Med bakgrunn i dette, er forslaget fra Nordic samlet sett ikke vurdert av evalueringsgruppe som et særlig kostnadseffektivt prosjekt. Evalueringsgruppen har vurdert at det er muligheter for økning eller reduksjon av programareal i Nordic sitt prosjektforslag. Dyp bygningskropp under bakkeplan uten dagslys, gir imidlertid begrensninger. Konklusjon Kulturhusets funksjoner legges under bakken som integrert del av landskapet med kirken som et landemerke på toppen av dette, i Nordic sitt forslag. Evalueringsgruppen mener at kulturhuset på denne måten blir gitt en unødig underordnet posisjon i forhold til kirken. Denne tette koblingen mellom kirken som religiøst symbolbygg og kulturhuset kan være konfliktfylt for enkelte brukergrupper. Evalueringsgruppen mener derfor Nordic sitt forslag med å integrere disse så tett, ikke gir et godt nok svar på oppgaven om utforming av to slike vesentlige bygg for kommunen. Samlet sett sikres kommunikasjonslinjer for området via ulike terrasser, men kulturhuset får ikke en tydelig nok markert hovedinngang. Evalueringsgruppen mener videre at prosjektforslaget fra Nordic ikke definerer godt nok hvordan en samlende og egnet plass for kulturhuset kan etableres. Terrasser som oppholdsareal for kulturhuset har ikke god nok kvalitet som uteoppholdsareal mot RV4, som er sterkt trafikkert med dertil støv og støy. Ytterligere utbygging av kulturhuset i terrasser og et separat volum ved kirken er foreslått. Evalueringsgruppen mener særlig senere utbygging i terrenget inntil kulturhuset gir unødige utfordringer byggteknisk, og med etablering av funksjonelle areal når mulig dagslys er begrenset til under bakkeplan. Evalueringsgruppen mener generelt at foreslått løsning fra Nordic med kulturhus og kirke gir integrert arealbruk, men unødige utfordringer med intern kommunikasjon og ensidig dagslysinnfall i dype bygningskropper under bakkeplan. For best mulig fleksibilitet er lokalisering av biblioteket over primært et plan en god løsning som foreslått av Nordic. Etter evalueringsgruppens vurdering av bibliotekets effektive nettoareal, mangler det imidlertid ca 250 kvm bokareal. Dette konkurranseforslaget svarer derfor ikke godt nok på hvordan tilfredsstillende bokareal skal sikres. Kirkerommet er gitt god høyde som kirkerom, men er mer nøkternt utformet enn det evalueringsgruppen mener programmet etterspør. Sal for barn og unge har en langstrakt form, lite egnet for primærfunksjonen som separat rom avgrenset fra kirkerommet. Forslag til senere utvidelse av areal tilknyttet kulturhus og kirke viser mulighet for arealøkning innenfor valgt hovedgrep for disse byggene. Evalueringsgruppen har videre vurdert at det er muligheter for økning eller reduksjon av programareal i Nordic sitt prosjektforslag. Areal under bakkeplan, gir imidlertid begrensninger for fleksibilitet. Foreløpig kostnadsramme for gjennomføring av prosjektene i Nittedal er stram. Nordic har netto bokareal i manko, et høyt bruttoareal og en ordinær b/n faktor. Samlet sett gir dette ikke et særlig kostnadseffektivt prosjekt.