FAVN NYE KOPERVIK KIRKE

Transkript

1

2 Tomt og orientering Den gamle kirkegården utgjør et vakkert parkrom med store trær og en stille kvalitet, avsondret fra byens støy, men samtidig sentralt beliggende og lett tilgjengelig. Det nye kirkebygget er utformet og plassert slik at det underbygger stedets spesielle kvaliteter. Tomten/ kvartalet er tilnærmet rektangulært og orientert i overensstemmelse med de fire himmelretningene. Den gamle kirken lå naturlig plassert med orientering øst-vest på høydedraget langs tomtens søndre side/ kant. Det synes på flere måter riktig å likeledes orientere den nye kirken langs det samme høydedraget, men å forskyve kirkefunksjonene noe østover slik at man også får utnyttet det ledige tomtepotensialet nordover langs Statsråd Vinjes gate. Kirkens form Det nye kirkebygget er løst på en slik måte at det sentrale kirkerommet fremstår med en tydelig og klar form, samtidig som alle bygningsfunksjonene er samlet i en og samme hovedform, med en og samme arkitektoniske identitet. Hele bygningen er utformet med et samlende tak/vegg- skall, som er foldet både over kirkerommets høyreiste diamant-/trekantform og de øvrige funksjonenes mer dempete volum langs Statsråd Vinjes gate. Kirkerommets høyreiste, aksiale silhuettdannelse langs høydedraget øst-vest skaper et ekko av den gamle kirkens plassering og utforming, om enn med et ganske annet arkitektonisk uttrykk av vår egen tid. Den gamle kirkegården heller svakt mot nordvest, og ved å legge den nye kirken som en åpen vinkel i det sydøstre hjørnet av tomten skapes det en naturlig favn, som ikke bare rammer inn den vakre kirkegården, men også naturlig samler og fanger inn de to naturlige ankomstretningene fra hhv vest (parkeringsplassen) og nord (Torfæusgaten/ sentrum) KIRKEN SOM FAVN RELASJON GAMMEL OG NY KIRKE

3 SITUASJONSPLAN 1:500 SITUASJONSFASADE 1:500

4 Øvrige romfunksjoner Generell fleksibilitet Kirketorget og den tilhørende trappens sentrale beliggenhet gir betydelig fleksibilitet mht organiseringen samt plassering av øvrige funksjoner og nøyaktig størrelse/ utforming av ulike rom. Ved at hele kontor- og aktivitetsdelen utgjør en langstrukket fløy mot nord, kan også hele fløyens størrelse enkelt justeres etter behov. Dersom det viser seg i den videre planleggingen av bygget at romprogrammet må utvides eller komprimeres, kan altså dette skje gjennom en trinnløs justering/ optimalisering av denne fløyens utstrekning (og dermed areal), uten å vesentlig påvirke den arkitektoniske utformingen. Arealeffektivitet I all hovedsak er prosjektet løst iht. oppsatt romprogram. Det er kun foretatt en del mindre justeringer av størrelsen på enkeltrom/ funksjoner der det programmerte arealbehovet synes unødvendig høyt. Denne trimmingen av areal innebærer at byggets bruttoareal kun er ca 200 kvm over dets programmerte nettoareal, hvilket altså gir en meget lav brutto-/nettofaktor på ca 1,1. Romprogrammet angir flere likartete, relativt små forsamlingsrom (undervisnings-/gruppe-/ speiderrom). Det synes derfor å være gode muligheter for å eventuelt komprimere prosjektets totalareal (/-kostnad) ytterligere ved at flere av disse rommene kan fylle ulike, men overlappende funksjoner og dermed reduseres i antall. En slik eventuell komprimering er dog mest hensiktsmessig at gjøres i direkte dialog/ samarbeid med byggets brukere. I byggets sokkeletasje er det vist muligheten for en sosial sone (sofagruppe + for eks. bordtennisbord/biljard) sentralt i planen. Et slikt mulig fellesareal kan også benyttes til forskjellige typer møtevirksomhet, og dermed bidra til en eventuell reduksjon i antall (lukkete) møterom. Aktivitetssal / Amfirom Det største, programmerte enkeltrommet innenfor aktivitets- og kontordelen er aktivitetsrommet på 150 kvm. I tillegg er det angitt et amfirom på 60 kvm. Forslaget viser en mulig løsning der disse to arealene kan slås sammen med en fleksibel foldevegg, slik at de enten kan benyttes hver for seg eller samlet. Sammen med et uttrekkbart amfi gir det en hel rekke bruksmuligheter og kombinasjoner, for ulike typer aktiviteter og forestillinger. 1. Slått sammen som ett rom er gulvarealet på 167 kvm. Det uttrekkbare amfiet muliggjør enten et stort publikumsamfi med plass til i overkant av 100 mennesker (i fullt uttrukket posisjon), eller et delvis (halvveis) uttrukket amfi med halvert publikumskapasitet men med større fritt gulvareal. I denne figurasjonen kan like gjerne funksjonssonene byttes om, slik at publikum sitter på den flate delen av rommet mens amfiet for eks benyttes til koroppstilling. 2. Delt i to er rommene på hhv 96 og 70 kvm. Med halvveis uttrukket amfi (de nederste tre trinnene) vil amfirommet fungere som forutsatt i programmet. KIRKEAKSEN = OVERORDNET LANDSKAPSDRAG/-RETNING

5 PERSPEKTIV OVERSIKT FRA VEST

6 ROMAREAL VIST PROGRAM Kirkerommet Kirketorget Møtesal Prestesakristi Dåpssakristi / grupperom / undervisningsrom Inngang Kjøkken Garderobe og toaletter Lager Lys / Lyd / Teknikerrom / Lager Teknisk rom / vaskesentral Til sammen Inngang, gard., toaletter Aktivitetsrom Undervisningsrom Rom med amfi og scene Sosial sone Kjøkken Bønnerom Grupperom Øvingsrom for band Speider med lager Lagerrom Til sammen Inngang, gang Kontorer Pauserom Kopirom, arkiv, lagerrom Toaletter, garderobe Driftsleder Til sammen SUM KIRKEROM INTERIØR FRA ALTER BRUTTOAREAL Plan 1 Plan 2 SUM

7 TVERRSNITT KIRKEROM 1:200 TVERRSNITT KONTOR-/AKTIVITETSDELEN 1:200

8 KIRKEROM UTVIDELSE

9 Kirkerommet Form og lys Det femkantete kirkerommet øker i høyde frem mot alterveggens klare trekantform. De store limtrerammene tegner den romlige bevegelsen som spantene i et skip, og skaper en organisk vifte-figurasjon symmetrisk om rommets midtakse. Inntil hver av limtrerammene er det tatt høyreiste, smale vindusåpninger som gir lys inn i rommet skrått bakfra. Ved at disse vindusslissene ligger på østsiden av rammene, er selve lysåpningene i hovedsak skjult ift rommets henvendelsesretning mot alterområdet, uten forstyrrende blending eller inn-/utsyn. Alterområdet er organisert symmetrisk om alteret, med døpefont til venstre og prekestol til høyre. Selve alterveggen er utformet som diagonalraster i tre som sildrer lyset inn på alterområdet. Ved at selve rasteret er skrådd oppover, fanges himmellyset inn i rommet, samtidig som det ikke vil være mulig å se gjennom rasteret rett frem. På denne måten oppstår det heller ikke noen problematisk blendingseffekt ift de handlingene som skal skje innenfor alterområdet, sett fra benkeradene. Utvidelsesmuligheter Kirkerommet kan fleksibelt utvides i to trinn: 1. Møtesalen er utformet som en forlengelse av den søndre halvdelen av det sentrale, femkantete kirkekrommet. Når foldeveggen i mellom er åpen, vil derfor møtesalen i linjeføring og henvendelse utgjøre en integrert del av det større kirkerommet. Kapasiteten er i denne konfigurasjonen øket fra ca 325 til ca 535 sitteplasser. Samtidig vil kirketorget være uendret og ha full, normal størrelse. 2. For maksimal kapasitet kan kirkerommet også utvides bakover inn i kirketorget, hvilket vil øke kapasiteten ytterligere til ca 640 sitteplasser. I denne konfigurasjonen vil den nordre delen av kirketorget kunne avstenges med en fleksibel sidevegg, og på denne måten opprettholde sin funksjon (om enn i redusert arealstørrelse). Tilstøtende funksjoner Funksjoner som har en direkte relasjon til kirkerommet, er posisjonert langs (på utsiden av) rommets nordre vegg. Dette gjelder først og fremst Prestesakristi og rom for Lys og Bilde, men i tillegg er det vurdert at Bønnerommet naturlig hører hjemme i denne sonen, med en opplevelsesmessig nærhet til kirkerommet og dets sidealter. Materialitet Det er en intensjon at kirken skal fremstå som lys/hvit. Det foldete tak-/veggskallet er vist med en kledning av naturelokserte aluminiumsplater utført i et diagonalt skifermønster. På denne måten relaterer kledningen både til stedets karakteristiske hvitmalte panelfasader og de mange skifertakene. Innsiden av dette tak-/veggskallet er vist med treverk med en varm, naturlig valør; en lun materialitet som skaper intimitet i byggets interiør. Det innvendige treverket bør innsettes med svakt hvitpigmentert olje for å bidra til et i hovedsak lyst interiør (og unngå at flatene mørkner over tid). Innvendige gulv tenkes i hovedsak utført i lys, slipt betong/ terrazzo. Gulv i rom med spesielle funksjonskrav må tilpasses disse. Disposisjon av funksjoner Kirkerommet utgjør i plan en symmetrisk, femkantet figur, men to svakt skråstilte rader av benker på hver side av midtgangen, begge direkte henvendt mot alterveggen i øst. Mot vest ligger møtesalen i forlengelsen av den søndre halvdelen av kirkerommet, mens kirketorget ligger utenfor den nordre halvdelen. Forplassen/ kirkebakken ligger innerst i selve den store favnen som bygget etablerer på tomten. Hovedinngangen til kirkerommet ligger i forlengelsen av rommets midtakse, og utgjør selve knekkpunktet mellom den utvendige favnens to retninger. Dette knekkpunktet danner det naturlige ende-/fokuspunktet for tomtens naturlige ankomstretninger fra hhv vest og nord. Det innvendige kirketorget danner en fortsettelse av kirkebakken utenfor, og utgjør på samme tid et naturlig forrom til kirkerommet og det sentrale fellesrommet som knytter an til kirkebyggets øvrige funksjoner og aktiviteter. Fra hverdagsinngangen sentralt i kirkerommet ledes man naturlig videre til hhv kontoravdelingen rett frem (plassert ut mot gatefasaden mot øst) og ned via den sentrale trappen til aktivitetsavdelingen (som i hovedsak er plassert i byggets sokkeletasje). Nord for aktivitets-/kontorfløyen er det vist muligheten for å etablere en egen parkeringsplass/ laste-/losseplass med direkte innkjøring fra Statsråd Vinjes gate, på nivå med byggets nedre plan.

10 FASADE NORD/ØST FRA STATSRÅD VINJES GATE

11

12 PLAN 1. ETASJE 1:200

13 FASADE ØST 1:200 FASADE VEST 1:200

14 PLAN UTVIDELSE MØTESAL 1:200 PLAN UTVIDELSE MØTESAL OG KIRKETORG 1:200

15 FASADE NORD 1:200 FASADE SØR 1:200

16 PLAN 0 1:200 UTVIDELSE AKTIVITETSROM 1:200 PRINSIPPSNITT AKTIVITETSROM 1:200

17 LANGSNITT 1:200

18 FASADE SØR FRA STATSRÅD VINJES GATE