Innspill til Bystyremelding 1/2013: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole

Transkript

1 Til Kultur og Utdanningskomiteen Innspill til Bystyremelding 1/2013: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole Utdanningsforbundet Oslo viser til bystyremeldingen. Byrådet har fremmet saken for bystyret uten at representanter for noen organisasjoner har vært involvert. Dette er ikke i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalen i Oslo kommune. Det har fratatt oss muligheten til aktivt å delta i diskusjoner i forkant av at saken ble behandlet i byrådet og det har medført at de innspill, tanker og forslag vi har, ikke er blitt vurdert av byrådet. Dette beklager vi. Vi ber derfor om at bystyret sender saken tilbake til byrådet for ny behandling der arbeidstakerorganisasjonene involveres i tråd med Hovedavtalen i Oslo kommune. Alternativt ber vi om at en del av forslagene til byrådet avvises, andre sendes tilbake til nærmere vurdering, konkretisering og utredning, og at noen av forslagene til byrådet, samt noen tilleggsforslag, vedtas. Oppsummering og Utdanningsforbundet Oslos forslag til behandling av de tiltakspunktene som foreligger Vi har i hovedsak sammenfallende oppfatning med byrådet når det gjelder de utfordringene som er i skole og barnehage angående elevenes språkutvikling. Vi er også enige i byrådets mål om at foreldrenes bakgrunn ikke skal være utslagsgivende for hvilke ferdigheter og kunnskaper barn og elever skal utvikle og oppnå. Det er viktig at barnehager og skoler bidrar til å kompensere for svake forutsetninger, og gir alle barn et godt barnehagetilbud og gir alle elever et tilpasset tilbud med godt læringsutbytte. På et møte med byrådsavdelingen om innholdet i meldingen kom det fram at forslagene er lite utredet, begrunnet og konkretisert. Noen forslag er det lett å se viktigheten av, disse bør bystyret vedta. Etter vår oppfatning blir det feil å vedta forslag som kan medføre endringer uten at en har bedre oversikt enn det som nå foreligger, disse ber vi derfor bystyret sende tilbake til byrådet for videre behandling. Andre forlag er av en slik karakter at vi ber bystyret avvise dem. Utdanningsforbundet har i tillegg forslag som vi mener det er god dekning for vil ha effekt både erfaringsmessig og gjennom forskning, disse ber vi bystyret vedta i tillegg. Følgende forslag (med noen presiseringer) støttes av Utdanningsforbundet Oslo og bør iverksettes: Adresse Brynsengveien Oslo E-post/Internett oslo@udf.no Tel Fax Organisajonsnummer: Bankkonto

2 - Tilby ledelsesutdanning for styrere i kommunale barnehager innenfor den nasjonale styrerutdanningen - Avsette midler til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene på til sammen 10 millioner - Videreutvikle systemene for tilbakeføring av informasjon mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene barneskole og barnehage, mellomtrinn og barnetrinn, ungdomsskole og barneskole og videregående og undgomskole - Styrke skolehelsetjenesten - Stimulere til økt deltakelse og tidligere barnehagestart i barnehage, herunder utvikling av felles strategi for rekruttering av barn til barnehage - Legge frem et forslag til økt målretting av midlene i gratis kjernetid - Gjennomgå kvalitet og vurdere tiltak for økt bruk av aktivitetsskoletilbudet på skoler hvor tilbudet er minst etterspurt, i lys av igangsatt forsøk på Mortensrud skole - Foreta en gjennomgang av kvalitet, innretning og målretting av leksehjelpstilbudet i Osloskolen - Anmode Kunnskapsdepartementet om å legge til rette for gjennomføring av konteeksamen Følgende forslag vil vi be om at komiteen sender tilbake til nærmere utredning, begrunnelse og konkretisering: - Innføre Intensivert språkprogram på trinn - Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene - Innføre stipend for elever som fullfører eksamenskurs på sommerskolen - Innføre skolebidragsindikatorer/value added som fast rapportering for grunnskoler og videregående skoler - Innføre et kvalitetsvurderingssystem for Oslobarnehagen - Innføre flere standarder og eksempler på god praksis, herunder utarbeide en veileder/oslostandard for skole-hjem samarbeid - Utvikle og spre standarder for god praksis i skolen, blant annet på bakgrunn av erfaringene fra Flerårig skoleutviklingsprosjekt - Utrede behov og mulighet for kopling av individdata som gir bedre grunnlag for oppfølging av enkeltelever - Etterspørre oppfølging av forslag i St.meld. nr. 16 ( ) om hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren Følgende forslag vil vi be om at bystyret avviser: - Utvikle et digitalt verktøy for normert språkkartlegging fra 3 år. De 7 millionene byrådet forslår til dette overføres til språkstimuleringsmateriell. - Ta initiativ til endringer i Barnehageloven slik at det blir mulig å sette opp tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen Følgende tilleggsforslag fra Utdanningsforbundet Oslo ber vi bystyret støtte: - Iverksette offensive tiltak for å rekruttere flere barnehagelærere - Utrede en egen barnehageetat

3 Generelle kommentarer til saken Vi deler den virkelighetsbeskrivelsen saken gir om utfordringene. Videre deler vi målsettingen byrådet legger til grunn for arbeidet med sosial mobilitet: Oslobarnehagen og osloskolen skal virke kompenserende, slik at alle elever gis like muligheter til å lykkes i utdanningsløpet. Vi deler også prinsippene om: 1. Gode skoler er gode for alle 2. Like muligheter gjennom ulik behandling 3. Tidlig, riktig og helhetlig innsats Men ser vi bak disse formuleringene og de tiltak byrådet vil gjennomføre, har vi innsigelser på flere. Tidlig innsats Dette er viktig og blant annet Finland er av flere trukket fram som selve eksempelet til etterfølgelse. Der omfordeles ressursene til fordel for de yngste. Dette er ikke tilfelle i samme grad i Oslo og Norge. Vi tror på at tidlig innsats kan medføre reduserte behov senere. Vi mener derfor en må bruke mer ressurser i barnehagene, og at vi må vri ressursinnsatsen i skolen. Samtidig kan man ikke legge om til tidlig innsats ved å ta fra de eldre det tilbudet de har behov for. Vi mener derfor at en må øke ressursinnsatsen i skolen i en overgangsperiode slik at man gir ekstra støtte til de elevene som ikke fikk god nok tidlig innsats, samtidig som man gir dagens yngste elever tidlig innsats. Det krever økte ressurser for å komme dit vi oppfatter at alle vil, nemlig at vi setter inn støtet tidlig i skoleløpet. Innføring av standarder Standarder brukes om så mangt. Standarder som handler om utveksling av informasjon mellom nivå i utdanningssektoren, hvordan man håndterer mobbing, er viktige for å sikre forutsigbarhet for barn, elever og foreldre, avklare forventninger til oppfølging. Men standarder som griper inn i undervisningssituasjonen ved at de f. eks. dirigerer handlinger hos læreren, sier hvordan han skal tilnærme seg et tema, hvordan elevene skal håndteres hvis de ikke lærer det de skal, hvilken metodikk som skal benyttes, ol, vil vi sterkt advare mot. I mange sammenhenger trekkes det fram at det er store forskjeller på resultater mellom skoler og internt mellom klasser på samme skoler. Noen lykkes bedre enn andre. Da kan det være fristende å tenke at man sikrer alle elevene et likeverdig tilbud hvis lærere gjør jobben likt, bruker samme metodikk og tilnærming. Det mener vi er en feilslutning, og vi baserer det på følgende kjensgjerninger: - Det er en erkjennelse blant de fleste forskere innen utdanningsfeltet at mye kan fungere mange steder, men ingenting fungerer alle steder. - De lærere som gjennomfører sine opplegg og lykkes, har ikke like opplegg. - De fleste lærere med en viss erfaring har opplevd at det som fungerte i en gruppe, slo feil i en annen. Men selvsagt er det slik at ethvert opplegg må ha en plan, et mål og en mening basert på kjennskap til elevene, den tilgjengelige fagkunnskap, lærerens egne erfaringer og felles refleksjon i personalet eller mellom skoler. Det er også en kjensgjerning at man må ha solid kunnskap om

4 barn og elevers utvikling, solid didaktisk og pedagogisk kompetanse, god fagkunnskap, osv. Derfor er det viktig med evaluering, refleksjon, kompetanseutvikling og ideutveksling mellom lærere, i kollegiet og mellom skoler, samt dialog med forskere nasjonalt og internasjonalt, for at lærerne skal være best mulig forberedt og ha flere tilnærmingsmåter når de møter elevene. Ledelsen må være tydelig pedagogisk og følge opp der det butter. Å tro at man gjennom overordnede standardiseringer, pålegg om metodikk og direkte inngripen i lærernes undervisning, sikrer elevene et godt læringsutbytte, finner vi ingen dekning for i forskning eller andre steder. Standarder man kan vurdere å innføre, er f eks: - Alle elever har krav på kvalifisert lærer i de ulike fagene. - Det skal settes inn vikar både i barnehage og skole ved fravær. - Det skal være en styrer i hver barnehage. - Det skal benyttes særlig kompetanse fra fagsentrene når barnehagene er usikre på enkeltbarns utvikling. - Barn og elever med vedtak etter 2.8 i opplæringsloven skal sikres kvalifisert hjelp av fagutdannet. Bruk av kartleggingsverktøy på alle barn Et av forslagene i byrådssaken er å utvikle et digitalt språkkartleggingsverktøy som skal brukes på alle treåringer. Målet er å finne ut hvem som har behov for ekstra hjelp og støtte, og vurdere om noe har behov for ytterligere utredning. Kunnskapsdepartementet fikk i desember 2011 overlevert en ekspertrapport på eksisterende språkkartleggingsverktøy for barnehagen. Den konkluderte med at ingen av de eksisterende verktøyene holdt for alle barn, atde lover mer enn det er hold for, men innenfor begrensede områder er det flere som med fordel kan brukes. I Oslo er det gjennom prosjekt Oslobarnehagen lagt opp til et system der barnehagelæreren, sammen med foreldre og styrer, vurderer hvorvidt et barn har adekvat språkutvikling eller her behov for ytterligere utredning. De som vurderes til å ha behov for utredning, skal kartlegges gjennom bruk av TRAS og eventuelt andre verktøy i tillegg. Utgangspunktet fra Oslo kommune i prosjekt Oslobarnehagen var at alle barn skulle kartlegges. Gjennom omfattende prosesser i prosjektet kom vi fram til dagens løsning, basert på faglige vurderinger, som etter vårt syn er god. Det kan synes forlokkende at man ved bruk av et språkkartleggingsverktøy på alle barn skal kunne finne ut hvem som har en mangelfull språkutvikling, men det har vi liten tro på. Språkkartleggingsverktøyene som er i bruk i dag, baseres på barnehagelærernes skjønn ut fra det man observerer barna gjør og formidler i ulike situasjoner. Vi mener man kan stole på at barnelærerne sammen med styrer og foreldre vil være i stand til å fange opp dem med behov for ekstra utredning eller støtte. Det er selvsagt ingen garanti, men det er det heller ikke om man bruker et verktøy. Faren for feilrapportering og feildiagnostisering er til stede også da. Det alle synes enige om, er at et godt språkmiljø, med kompetente ansatte og bruk av forskjellig språkstimuleringsmateriell, er det som gir barn en god språkutvikling. Hos de fleste barn hvor man avdekker behov for styrket innsats, vil tiltaket være språkstimulering.

5 Det etter vårt syn best for barnas språkutvikling at man bruker tid og ressurser på det man vet virker. Derfor vil vi heller overføre midlene som i byrådssaken er tenkt brukt til utvikling av et digitalt språkkartleggingsverktøy, til språkstimuleringsmateriell og kompetanseutvikling hos personalet. I bystyresak om Oslobarnehagen ba bystyret om at det utvikles digitale pedagogiske verktøy, ref sak 1/2012, vedtakspunkt 18, som er i tråd med det vi mener man skal bruke midler på, noe byrådets forslag, etter vårt syn ikke er. Barns språkutvikling At ca ¼ av barna som hvert år begynner i skolen, har vedtak etter opplæringslovens 2.8, er grunnlag for en alvorlig bekymring i saken. Det kan synes som en god grunn til uro, men vi vil advare mot å gjøre det til et problem av barn har behov for ekstra tiltak og støtte. Å finne disse barna og gi dem et adekvat og godt tilbud er viktig. Derfor bør vi egentlig være fornøyde med at de oppdages tidlig og at det blir fattet vedtak. Det er slik at det å lære seg et språk tar tid. Selv om vedtakene er etter samme i opplæringsloven, har de ikke likt innhold. Elevene kan få omfattende eller mer begrenset vedtak. Å bare se på antall vedtak, kan derfor gi et misvisende bilde av tilstanden. Elevene kan være i en god utvikling, ha stor framgang, men likevel ha behov for noe ekstra oppfølging. I et langsiktig perspektiv er det viktig at man buker den tiden elevene har behov for, slik at de på sikt er godt rustet til å fullføre utdanningen og mestre arbeidslivet. Bruk av forskning i meldingen Byrådssaken redegjør for noe forskning. For oss framstår det som underlig at saken ikke går nærmere inn på den finske tilnærmingen til barnehage og skole. Med de endringene som er varslet for barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningene, vil vi få arbeidstakere med lengre utdanning og vi mener tiden er inne for å vurdere hvilket handlingsrom de bør få. Utplukket av forskning framstår også som litt tilfeldig, og det som trekkes fram redegjør ikke for helheten i forskningen på feltet. Det framstår som man har plukket det som støtter byrådets tilnærming. Erfaringene fra Finland er oversett. Man viser til Ontario, men nevner ikke Alberta hvor man har gode resultater med en annen tilnærming. Flere skoleforskere, bl a Hargraves og Shirley, trekker fram betydningen av at hvis man skal endre skolekulturer og få til utvikling, må de ansatte trekkes med i arbeidet. Tiltak må forstås, forankres og utvikles på skolene tilpasset de elevene og de utfordringene en har. Dette skjer selvsagt ikke i et vakuum, men med forventninger og krav til faglighet, samt begrunnelser for det man velger å gjøre. Igangsatte tiltak i oslobarnehagene Disse tiltakene mener vi i hovedsak er gode og fornuftige. Flere av dem har vi vært involvert i å utvikle, blant annet gjennom prosjekt oslobarnehagen. Tilbudet til foreldre mener vi er særlig viktig og noe skolene også vil profitere på.

6 Vi merker oss imidlertid fraværet av satsing på rekruttering av barnehagelærere. Det er etter vårt syn det enkelttiltaket som vil ha størst effekt. Om lag halvparten av de som har tatt barnehagelærerutdanningen (tidligere førskolelærerutdanningen) jobber i dag i barnehage, ref. stortingsmelding Vi ønsker en offensiv for å rekruttere denne reservestyrken tilbake til barnehagene. Vi er også sterkt bekymret for bydelenes nedbygging av fagsentrene. Fagsentrene besitter viktig og nødvendig kompetanse som barnehagene bruker når de oppdager barn med særskilte utfordringer. At Oslo kommune bygger ned den hjelp og støtte barnehagene kan bruke når de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse, er alarmerende og stikk i strid med de intensjonene om tidlig innsats byrådssaken ellers behandler. Vi ser en økning i antall barn i Oslobarnehagen, men nedgang i barn som får ekstra ressurser. Alle tall fra KOSTRA. Statlig øremerkede midler til minoritetsspråklige barn er ikke medregnet. Mens antall barn i barnehagen vokser i voldsom fart, er det stadig færre barn som får innvilget ekstra ressurser. Dette går ut over de som trenger det mest. Alle tall fra KOSTRA. Statlig øremerkede midler til minoritetsspråklige barn er ikke medregnet. Vi er usikre på om barn med behov får den hjelp og støtte de trenger i barnehagen. Igangsatte tiltak i skole Vi støtter intensjonen bak disse tiltakene og den praktiske gjennomføringen av dem. Kvalitetsutviklingsprosjektene kan gi ny innsikt og ideer til hvordan skolene kan løse oppgavene bedre. Elevsammensetning og forutsetninger varierer i Osloskolen, og tiltakene for å støtte skoler med utfordringer er viktige. Samtidig mener vi at det viktigste tiltaket for å gjøre skolene bedre har vært kompetansehevingstiltakene for lærere og ledere. I negativ retning virker utviklingen med større grupper og flere pålagte oppgaver som tar tid bort fra fokuset på elevenes læring.

7 Tiltakene på rekruttering og kompetanse virker i skolen, og kan med fordel brukes i barnehagene. Vurdering av de konkrete forslagene fra byrådet Vi tar utgangspunkt i den rekkefølgen som gjennomgås først i høringssvaret vårt. Bør vedtas Følgende forslag (med noen presiseringer) støttes av Utdanningsforbundet Oslo og bør iverksettes: - Tilby ledelsesutdanning for styrere i kommunale barnehager innenfor den nasjonale styrerutdanningen Utdanningsforbundet mener styrerutdanning er viktig. Oslo kommune har allerede gitt et tilbud til skoleledere i mange år. Vi ser imidlertid ingen særlig gevinst i at Oslo kommune skal utvikle en egen styrerutdanning. Den nasjonale utdanningen som tilbys av høyskolen i Oslo og BI er etter vårt syn god, og det vil være flere styrere som får denne utdanningen ved å benytte en eksisterende framfor å bruke ressurser på å utvikle en egen. Dette vedtok bystyret i sak 1/2012, vedtakspunkt 17. Samtidig kan det være et poeng å gi noe tilleggskompetanse ut fra Oslos særlige utfordringer. Hvorvidt 15 millioner er riktig bruk eller om fordelingen burde vært annerledes, er vanskelig å vurdere, all den tid det ikke foreligger noen vurdering av omfang og behov. - Avsette midler til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene på til sammen 10 millioner Språkstimuleringsmateriell er sammen med kompetanse hos de ansatte det viktigste tiltaket for bedre språkutvikling i barnehagen. Ved å overføre midlene foreslått brukt til utvikling av et digitalt språkkartleggingsverktøy, vil man kunne foreta et løft på dette området. Hva barnehagene har behov for, bør være et tema i de enkelte bydelene, eventuelt i byrådsavdelingen. - Videreutvikle systemene for tilbakeføring av informasjon mellom barnehage og skole og mellom skoleslag Når barnehagene avgir barn til skolene er det en standard for overføring av informasjon. Ved overgang mellom skoler og internt på skoler mellom ulike trinn er det varierende systemer. Men det er ingen systemer for tilbakeføring av informasjon om hvordan barna fra de ulike barnehagene klarte seg på skole de første årene, eller mellom skolene for hvordan det går med elevene. Nøkkelord i en slik informasjonsoverføring bør være sosiale ferdigheter, trygghet, språk, arbeidsvaner, motivasjon, fagkompetanse, grunnleggende ferdigheter, ol. System og innhold må være tema mellom organisasjonene og arbeidsgiver. - Styrke skolehelsetjenesten Dette er et viktig tiltak for å støtte elever som har ulike utfordringer, og avlaste lærerne. Satsingen ligger i bydelsrammene som er trange. Det er derfor viktig med klare føringer om at dette skal prioriteres, og vi forventer en oversikt over hva som blir gjort. - Stimulere til økt deltakelse i og tidligere barnehagestart i barnehage, herunder utvikling av felles strategi for rekruttering av barn til barnehage

8 Vi er enige med byrådet i at barnehagen er et godt tilbud og deler målsetningene om større deltakelse, men mener det må gjøres en innsats for å få flere til å starte tidligere. Dette vedtok også bystyret i sak 1/2012, vedtakspunkt Legge frem et forslag til økt målretting av midlene i gratis kjernetid Det er viktig at barn går i barnehage, og at vi har sammensatte barnegrupper med et godt norsk språkmiljø. Hvordan man skal målrette midlene til gratis kjernetid, er vi usikre på. Gratis kjernetid er et gode og kan stimulere til økt deltakelse, men det bidrar antakeligvis også til sammensatte barnegrupper. Om tiltaket bør rettes mot enkeltbarnehager for å få en bedre sammensetning av barnegrupper, kan være noe å vurdere, men vi tror ikke at en individretting er veien å gå. Vi forventer at en sak om dette vil vurdere ulike modeller og konsekvenser av disse. - Gjennomgå kvalitet og vurdere tiltak for økt bruk av aktivitetsskoletilbudet på skoler hvor tilbudet er minst etterspurt, i lys av igangsatt forsøk på Mortensrud skole Dette støtter vi og mener det er behov for å se på både innhold og pris. - Foreta en gjennomgang av kvalitet, innretning og målretting av leksehjelpstilbudet i Osloskolen Vi vet at skolene organiserer dette ulikt. God leksehjelp er nyttig for elevene og lærerne. At elevene jobber godt med lekser, er viktig. En slik gjennomgang bør også relatere seg til temaet for denne saken. - Anmode Kunnskapsdepartementet om å legge til rette for gjennomføring av konteeksamen Det tilbudet som Oslo gir gjennom sommerskolen, er viktig for enkelte elever. At man kan ta eksamen raskere enn tilfellet er i dag, synes vi er en god ide. Bør sendes tilbake til byrådet En del forslag vil vi be om at komiteen sender tilbake til nærmere utredning, begrunnelse og konkretisering. Samtlige av disse forslagene er det uklart hva vil inneholde, hva de vil medføre og hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn. Flere av dem kan ha noe for seg, men det avhenger av hva de innebærer. Vi har noen kommentarer til dem og forslag til hva en nærmere utredning av dem vil inneholde. Vi forventer å bli involvert i det videre arbeidet med disse punktene. - Innføre Intensivert språkprogram på trinn Noen skoler har i dag en ordning kalt Ny start, der elever som sliter med f. eks. lesning, får et intensivt lesekurs over en 10-ukersperiode hvor de leser sammen med en lærer ca minutter tre til fire dager i uka. En slik innsats gir resultater for elevenes lesekompetanse. Slike tiltak kan utvikles, men er avhengig av kompetanse. En sak om dette, må ikke resultere i et påtvunget og fastlagt opplegg som skal brukes overalt. Det mange måter å jobbe med språk på, flere er gode og gir gode resultater. Et forslag om å innføre Tidlig innsats early years eller Fagtekst i fokus som metode på alle skoler, vil vi sterkt fraråde da det vil overstyre skolenes mulighet til å bruke det som fungerer ut fra den enkelte skoles elever og deres utfordringer. En redegjørelse for flere muligheter sammen med en veiledning kan være en fornuftig tilnærming.

9 - Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene Fokuset på grunnleggende ferdigheter er sterkt i Osloskolen. Vi er usikre på om et ytterligere økt fokus er formålstjenlig. Det er viktig å huske at grunnleggende ferdigheter ikke er det samme som kunnskap. Det er en grunnleggende ferdighet å lese og forstå en tekst, både en litterær tekst og fagtekst. Om man har forstått kan man sjekke ut ved enkle grep. Kunnskap handler imidlertid om å bruke informasjonen til en refleksjon rundt innhold, kritisk tenkning og tilnærming til forfatterens budskap, eksperimentering for å sjekke om teksten stemmer, om formulering av egne tanker og om å sette innholdet opp mot annen kunnskap og egne erfaringer. Blir fokuset for sterkt på grunnleggende ferdigheter, er faren for at kunnskap ikke utvikles, tilstede. For å oppfylle skolens mandat må man ha fokus på både grunnleggende ferdigheter og kunnskap, ref vedlegg 2, formålsparagrafen i opplæringsloven. Dette perspektivet forventer vi at en nærmere utredning behandler. - Innføre stipend for elever som fullfører eksamenskurs på sommerskolen Her er ikke nivå på stipend og økonomi redegjort for. - Innføre skolebidragsindikatorer/value added som fast rapportering for grunnskoler og videregående skoler Skolebidragsindikatorer vil flytte fokus fra resultater over på hva skolene bidrar til i elevenes kunnskapsutvikling. Vi ser dette som en erkjennelse av at det ensidige fokuset på resulterer ikke er tilstrekkelig for å vurdere skolenes innsats og arbeid. Denne vridningen er vi positive til. Men det avhenger av hva skolebidragsindikatorene tar hensyn til. Både foreldrenes økonomi og utdanningsnivå kan være relevant å se på. Kjønnsforskjeller likeså. - Innføre et kvalitetsvurderingssystem for Oslobarnehagen Barnehageloven og rammeplanen gir føringer for hva barnehagene skal bidra til i barns utvikling. Å måle dette kan være krevende. Vi ser dette i sammenheng med forslaget fra byrådet om tydelige mål for hva barna i barnehagen skal lære. Å lage slike mål vi vi sterkt fraråde. Barn utvikler seg forskjellig, og spekteret for hva som er normal utvikling, er bredt. Læringsmål som dekker hele normalspekteret vil bli en kuriositet, og læringsmål som vil medføre en forsering av læringen, vil medføre en stor bekymring og tiltak overfor barn som har en helt normal utvikling. Vårt svar på kvalitetsheving i barnehagene handler om nok kvalifisert personale med god kunnskap om barns utvikling og oppfølging av de barn som personalet sammen med foreldrene vurderer til å ha særlige utfordringer. I tillegg kommer godt språkstimuleringsmateriell. Et kvalitetsvurderingssystem må derfor baseres på innhold og kvalitet i barnehagetilbudet, ikke på barns resultater i forhold til læringsmål, ref vedlegg 1, formålsparagrafen i barnehageloven. Læringsmål møter elevene fra første dag i skolen, og det er tilstrekkelig. - Innføre flere standarder og eksempler på god praksis, herunder utarbeide en veileder/oslostandard for skole-hjem samarbeid - Utvikle og spre standarder for god praksis i skolen, blant annet på bakgrunn av erfaringene fra Flerårig skoleutviklingsprosjekt

10 Vi er for å spre gode ideer, men å lage standarder for undervisning vil vi sterkt fraråde. Den enkelte lærer, lærerkollegiet og skolelederne er tilsammen ansvarlige for at den enkelte skole gir et godt tilbud. Vi viser videre til vurderingene under kapittelet Innføring av standarder. Standarder for skole-hjemsamarbeid er derimot en god ide. Det vil bidra til avklaringer av gjensidige forventninger mellom skole og hjem. Men også like standarder må ha et visst rom for lokal tilpasning. Dette bør være en oppgave for driftsstyrene å fastsette dette på den enkelte skole ut fra lokale behov tilpasset de ressurser man har. - Utrede behov og mulighet for kopling av individdata som gir bedre grunnlag for oppfølging av enkeltelever Hva som ligger i dette er uklart. Noe av det det her er snakk om, kan være sensitive opplysninger. - Etterspørre oppfølging av forslag i St.meld. nr. 16 ( ) om hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren Vi er usikre på hvilket behov Oslo kommune signaliserer at de har behov for. Bør avvises Følgende forslag vil vi be om at bystyret avviser: - Utvikle et digitalt verktøy for normert språkkartlegging fra 3 år. De 7 millionene byrådet forslår til dette overføres til språkstimuleringsmateriell. Vi vil heller bruke midlene til noe vi vet har positiv effekt for barnas språkutvikling, og foreslår å overføre midlene til innkjøp av språkstimuleringsmateriell. I sak 1/2012, vedtok bystyret at det skulle utvikles digitale pedagogiske verktøy til barnehagene, noe vi oppfatter at denne saken ikke følger opp. - Ta initiativ til endringer i barnehageloven slik at det blir mulig å sette opp tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen Dette vil vi på det sterkeste fraråde og viser til kommentarene under forsalget om kvalitetsvurderingssystem i barnehagene. Vi har også oppfattet at kunnskapsminister Røe Isaksen, ikke støtter innføring av læringsmål i barnehagen. Tilleggsforslag fra Utdanningsforbundet Oslo Følgende tilleggsforslag fra Utdanningsforbundet Oslo ber vi bystyret støtte: - Iverksette offensive tiltak for å rekruttere flere barnehagelærere Dette virker i skolen, og på samme måte som læreren er den viktigste for elevenes læring i skolen, er barnehagelæreren viktigst i barnehagen for barnas utvikling og det pedagogiske tilbudet. - Utrede en egen barnehageetat Vi har en osloskole. Selv om skolene er forskjellige, er det flere gjennomgående trekk. Skolene trekker veksler på hverandre, og ressursene brukes i all hovedsak effektivt. Vi har ikke en oslobarnehage, selv om vi etter hvert har noen standarder. Bydelene har ulik kompetanse og kunnskap om barnehagene. Vi tror en etatsorganisering vil sikre en bedre utnytting av de ressursene kommunen bruker i barnehagene, det vil kunne sikre en mer koordinert innsats overfor

11 byens barn og en mer faglig tilnærming til barnehagene. Bydelene er kanskje ikke store nok til å kunne utvikle og vedlikeholde den kompetansen fagsentrene besitter og barnehagene er avhengige av. Samtidig er nærheten til barnehagene som dagens fagsentre har, viktig å beholde. Det er også en konstitusjonell utfordring at ansvaret for barnehagene er delt mellom to byråder og byrådsavdelinger. En etat plassert under byråden for kunnskap og utdanning vil klargjøre ansvaret for sektoren. Vi mener tiden er inne for å ta en runde på dette sett opp mot dagens organisering, og se hva som vil tjene oslobarna best. Vi ønsker å delta i et utredningsarbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er viktig at det følger penger med nye tiltak, men vi ønsker at pengene disponeres annerledes, slik vi har redegjort for tidligere. Videre står det at byrådet vil vurdere kostnader til tiltak i forbindelse med de årlige budsjettene. Samtidig er det slik at bydelsrammene gir stadig trangere kår for barnehagedriften i bydelene. Dette går særlig utover styrerressursen i den enkelte barnehagen, vikarer, innkjøp av utstyr og fagsentrene. Budsjettet for driften av osloskolene er det laveste siden alle elever fikk rett til videregående opplæring i 1994 og siden seksåringene begynte i grunnskolen i Med et slikt budsjett er det viktig å prioritere og bruke ressursene best mulig. Det er barnehagene og skolene som best vet hvor skoen trykker og vi ønsker at de får et størst mulig handlingsrom innenfor de rammene som finnes. Derfor vil vi be om at bystyret ikke innfører ressurskrevende pålegg om tiltak eller aktivitet, uten dekning. Særlig i skolen er det mange må -oppgaver både skoleledere og lærere ikke ser den store nytten av når de går på bekostning av forberedelser, etterarbeid og pedagogisk utvikling. Det er viktig at de ansatte i barnehage og skole får tid og rom til å bruke tiden på det som har mest å si for barn og elever. Vi er glade for at komiteen skal ha en minihøring om saken og ser fram til videre samarbeid. Med hilsen For Utdanningsforbundet Oslo Terje Vilno Hanne Brunvoll Leder 2. nestleder M: M: Mail: tervil@udf.no mail: hanbru@udf.no Vedlegg: Formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven.

12

13 Vedlegg 1: Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

14 Vedlegg 2: Barnehageloven 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.