Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Snillfjord kommune, Høringsforslag i hht. FSK-sak 55/15,

2 1. Formål 1.1 Om kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en plan for forvaltning av kommunens arealer. Den omfatter alt areal, både land- og vannareal. Kommuneplanens arealdel gjelder hele kommunen og erstatter tidligere arealdel, vedtatt i Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse, bestemmelse med retningslinjer. Plankart viser den arealbruken som planen fastlegger og som sammen med bestemmelsene, fastsetter den juridisk bindende arealbruken. Planbestemmelsene fastsetter den juridiske bruken av arealene, mens retningslinjene gir utfyllende veiledning om planens faglige intensjoner og føringer for hvordan plan med bestemmelser kan påregnes praktisert. Planbeskrivelsen inklusive vedlegg forteller om mål og forutsetninger som ligger til grunn for arealdisponeringen i plankartet og bestemmelsene. 2.2 Dagens arealplanstatus Snillfjord kommune vedtok i K-sak 31/09 kommuneplanens arealdel for perioden Planen besto av en planbestemmelse, oversiktskart, samt kommunedelplaner for Vennastranda, Sunde/Hemnskjela og Krokstadøra. I kommunestyresak 71/09 ble det så vedtatt en kommunedelplan for småbåthavner, hvor det er avsatt områder for utvikling av eksisterende og nye småbåthavner. De småbåthavnene som ble tatt med i denne planen, og som i dag ikke omfattes av egen reguleringsplan, er vist med eget arealformål i arealplankartet, og det er gitt nye bestemmelser til disse områdene. Videre har Snillfjord kommune i 2007 vedtatt en kommunedelplan for ny Fv714 gjennom kommunen. Pr. i dag foreligger det i alt 76 godkjente reguleringsplaner i kommunen. 2.3 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen beskriver forutsetninger og grep som er tatt i planforslaget. Planbeskrivelsen forklarer hva som ligger til grunn for planforslaget og må sees i sammenheng med vedleggene som er utarbeidet i tilknytning til planen. Vedleggene til arealdelen er: Oversikt over innspill konsekvensvurdering. Sektorovergripende ROS-analyse Planbeskrivelsen må ses i sammenheng med vedleggene. I tillegg til vedleggene er nasjonale kartbaser, som f.eks. naturbase, artsdatabanken, gårdskart, skred og ras, grus og pukk, fisk- og akvakultur blitt aktivt brukt i planarbeidet.

3 For Krokstadøra vil det bli utarbeidet en egen kommunedelplan for arealbruken, som følge av at en er inne i en prosess med en mulighetsstudie som vil definere ende behov som en pr. i dag ikke er kjent med. Det vil derfor også bli vurdert utarbeidet egne bestemmelser for dette områder. 2.4 Om planarbeidet: Planprogram for kommuneplanens samfunns- og arealdel ble fastsatt av kommunestyret i sak 63/12. Planprogrammet var tatt inn som del av kommunens planstrategi. Planprogrammet trakk opp følgende fokusområder for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Strandsonekartlegging og innføring av differensierte utbyggingsregler i strandsonen. Legge til rette for attraktive boligtomter, både i felt og som spredt bebyggelse. Gi åpning for å kunne tillate ny bebyggelse/tilbygg på eksisterende eiendommer i LNFområder. Innarbeide kommunens småbåthavnplan i arealdelen. Vurdere behovet for utarbeidelse av områdereguleringsplaner Oppheving av eldre reguleringsplaner som er utgått (PBL 1967 og 85) Avsette hensynssoner i forhold til viktige naturmiljø, biologi og fareområder Avklare arealbruk i sjø mht. fiske, oppdrett og friluftsliv. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i oktober 2012, og det ble i den forbindelse avholdt folkemøter på Hemnskjela, Krokstadøra og Vennastranda. Formålet med møtene var blant annet å informere om status og det arbeidet som ville pågå, og å få innspill til planarbeidet. Som følge av planlagt omlegging av Fv714, vindkraftutbygging og utbygging av vannkraft ved Krokstadøra, ble det våren 2014 i gangsatt arbeide med en mulighetsstudie for Krokstadøra. Med grunnlag i denne vil det bli utarbeidet en egen kommunedelplan for Krokstadøra. Det er videre avholdt arbeidsmøter og befaring av innspillsområder sammen med formannskapet. Regionalt planforum ble orientert om planarbeidet samfunns- og arealdel høsten Mål for arealpolitikken: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon av Her defineres de statlige forventningene og hensyn som skal tas i arealpolitikken, blant annet innenfor klimautfordringer, transportplanlegging, landbruks-, natur- og friluftsområder, næringsutvikling, samt befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Ytterligere informasjon om nasjonale mål for arealpolitikken kan finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider og under Gjennom kommuneplanens samfunnsdel er det definert knyttet til arealforvaltningen, hovedsakelig innenfor hovedmål 3 «Bo og leve»: «Det skal være fokus på en langsiktig arealforvaltning, som legger til rette for at dagens brukere og framtidige generasjoner har mulighet til å oppleve de kvaliteter som kommune har å by på.» For å oppnå disse målene er det definert 4 delmål som følges opp gjennom kommuneplanens arealdel: Delmål 3.1. Langsiktig arealbruk:

4 Snillfjord kommune skal sikre en langsiktig forvaltning av de kvaliteter kommunen har å by på mht. bruk av land og sjøområder slik at en opprettholder de kvaliteter som ligger i kommunen i forhold til en variert natur med gode muligheter for friluftslivet, jakt og fiske: Snillfjord kommune skal ivareta landbrukets produksjonsgrunnlag gjennom aktivt jordvern. Ivareta biologisk mangfold og verdifulle kulturlandskaper. Delmål 3.2 Bolig og næring: Snillfjord kommune skal ha fokus på å etablere og utvikle gode områder for boligbebyggelse i grendesenterene Krokstadøra, Vennastranda og Sundan/Hemnskjela. Kommunen skal videre bidra til at boligbygging kan skje i øvrige deler av kommunen der dette er ønskelig. Snillfjord kommune skal arbeide aktivt for etablering av næring i de regulerte områdene langs Fv714, Snildalssætra, serviceområde ved Krokstadøra og ved Slåttavika på Sundan. Kommunen skal videre bidra til at næringsvirksomhet kan skje i de øvrige deler av kommunen der dette er ønskelig. Delmål 3.3 Fritid og turisme Snillfjord kommune skal stimulere til fortetting av eksisterende områder for fritidsbebyggelse for å utnytte eksisterende infrastruktur. Ved utlegging av nye områder skal behov vurderes, og mulighet for infrastruktur, natur- og friluftsliv vektlegges. Snillfjord kommune skal videreutvikles som destinasjon for turisme og fritidsopphold. Delmål 3.4 Klima og energi Snillfjord kommune skal bidra til å oppfylle nasjonale forpliktelser innenfor fornybar energi, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Snillfjord kommune skal bidra til økt bevissthet og kunnskap omkring energi- og miljøspørsmål. Grep vi tar for måloppnåelse: Det er i 2012 gitt konsesjon for utbygging av Geitfjellet, Svarthammaren/Pållifjellet og Remmafjellet vindkraftanlegg. Dette medfører betydelige utbygginger, som vil påvirke natur, miljø og landskapsopplevelsene i kommunen. Muligheten for friluftsliv i uberørte områder vil reduseres, men samtidig vil nye grupper kunne komme til å ta i bruk områdene når disse blir lettere tilgjengelig. Det er derfor viktig at Snillfjord kommune gjennom sin arealforvaltning tar vare på de gjenstående fjellarealene omkring i kommunen som bærer preg av liten påvirkning, spesielt på kystheiene ut mot Trondheimsleia fra Hemnfjorden mot Verrafjorden og kommunegrensen mot Agdenes via Herdalen, og i de indre delene av kommunen mot Orkdal og Hemne. Disse områdene avsettes derfor til LNFområder uten bestemmelser om utbygging. Videre er sjøen og de nære sjøområdene viktige områder for friluftsliv i kommunen. En har derfor gjennom planen lagt opp til å videreføre de de intensjonene som ble lagt gjennom kommunedelplan for småbåthavner fra 2009, og utarbeidelsen av en interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag i 2013, og som Snillfjord kommune tilsluttet seg til gjennom høringsuttalelse i sak 72/13. Kommunestyret har bestilt en egen landbruksplan for Snillfjord, hvor det forventes utarbeidet et temakart hvor viktige landbruks- og skogsarealer framgår. Det er gjennom arealdelen ikke foreslått utbygging eller nedbygging av dyrka- eller dyrkbar jord, ut over de arealene som ny Fv714 gjennom

5 kommunen vil berøre. Ved eventuelle omdisponeringer vil det være viktig for kommunen at det søkes å finne erstatningsarealer for arealer som er aktuelle å nedbygge. Bolig og næring: Det er pr. i dag godkjent ca. 120 boligtomter i kommunen som er ubebygd, hvor hoveddelen ligger i de 3 sentraene Sundan/Hemnskjela, Krokstadøra og Vennsatranda, samt i Vingvågen. Imidlertid er det kun ca. 30 av disse tomtene som pr. i dag er klargjort for utbygging. Som følge av en del tomters beliggenhet i forhold til utsikt, avstander til arbeidsplasser, skole- og barnehagetilbud etc. kan en del av de godkjente tomtene ikke forventes utbygd. Det pågår, eller skal i nær framtid igangsettes store utbygginger i kommunen og nærområdene som medfører at det kan være behov for tilflytting og utvikling av attraktive boområder. Utbygging av containerhavn og industriområder på Jøssenøya på Hitra og vindkraft i områdene ved Krokstadøra er utbygginger som kan medføre etterspørsel etter attraktive boligtomter. På Sundan/Hemnskjela har en i dag ca. 10 tomter som er klare for utbygging med veg, vann og avløp framlagt. Det er videre regulert et område med ca. 45 tomter, og det vil bli vurdert om deler av et regulert område for fritidsbebyggelse i tilknytning til boligfelt skal omdisponeres til boligbebyggelse. For kommunesenteret Krokstadøra har en fra 1980 tallet et regulert område på ca. 20 tomter som pr. i dag ikke er tilrettelagt for utbygging. Tomtene har for en stor del en beliggenhet som gjør mange av tomtene mindre attraktive. Gjennom en mulighetsstudie har en vurdert ulike alternativer, og kommet til at en bør søke å utvikle et område sør for dagens boligfelt. Vennastranda har en beliggenhet nært Kyrksæterøra. Kommunen har i de senere årene tilrettelagt 8 nye boligtomter i området, og er i gang med utvikling av et boligprosjekt for utvikling av leiligheter/småhus. En utbygging av slik bebyggelse kan medføre behov for å utvide boligområde i østlig retning. I Vingvågen ble det i 1997 utarbeidet en reguleringsplan bl.a. for utvikling av et område for boligbebyggelse. Tomtene er i stor grad plassert slik at de ikke har utsikt mot sjøen, og ikke vært attraktive for de som har ønsket å etablere seg i området. Det har derfor vært søkt og behandlet flere søknader om dispensasjon utenfor det regulerte området. En antar at også ny bebyggelse i området vil bli søkt til dette området, og det bør derfor nå utarbeides en reguleringsplan som nærmere avklarer hvordan området skal framstå etter utbygging. En har ikke definert områder for spredt boligbebyggelse i LNF-områder i kommuneplanen. Erfaringsmessig ser en at mange har et ønske om å bygge i grenda eller på gården en har sine røtter fra, men dette er ikke mulig å definere hvor det bli aktuelt i planperioden. Dersom slik spredt bebyggelse blir aktuelt, må det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om slik utbygging skal tillates. Det er i kommuneplanen ikke lagt inn nye arealer for utbygging av næringsarealer, ut over at de konsesjonsgitte vindkraftanleggene er vist som annen type bebyggelse vindkraft. For Snillfjord kommune vil det være viktig å utvikle og få etableringer av de regulerte industriområdene ved Slåttavika og Snilldalssætra, samt å bidra til å kunne utvikle et område for trafikkrealatert næring ved den nye avkjørselen til Krokstadøra etter omlegging av Fv714. Fritid- og turisme: Snillfjord kommune har gjennom eksisterende reguleringsplaner godkjent ca. 400 tomter til fritidsbebyggelse som pr. dag er ubebygd. En del av disse tomtene ligger i områder hvor det ikke er

6 gjort initiativ for å bygge ut områdene. Behovet for nye tomter i planperioen synes derfor å være dekket. Det har imidlertid kommet en del innspill med forslag om nye utbyggingsområder, eller fortetting og videreutvikling av eksisterende. Etter konsekvensvurdering har en således lagt inn 67 nye tomter i planforslaget, hvorav kun ett område på Lian er nytt. Det har over tid vært en utvikling hvor grunneiere har etablert virksomhet knyttet til fisketurisme i som tilleggsnæringer. Dette er en utvikling som kommunen ønsker skal kunne videreutvikles i planperioden, både mht. utvidelse av eksisterende og etablering av ny. En har fått innspill om etablering av virksomhet i 4 områder, Lian, Rotnes, Djupå og Vingvågen. Klima og energi: Å bidra til en rask realisering av ny Fv714 gjennom kommunen er det viktigste klimatiltaket Snillfjord kommune kan gjøre. Biltrafikk, utgjør ca. 2/3 av de totale klimautslippene i kommunen, og å redusere kjørelengde og stigningsforhold, vil utslippene kunne reduseres. For øvrig er det utslipp fra landbruket som utgjør den andre store utslippskilden i kommunen. Utslipp fra stasjonær forbrenning, herunder husholdninger og næring utgjør en svært begrenset del av utslippene i kommunen. For at denne andelen ikke skal øke vesentlig, er det viktig at utbygge og kommunen har fokus på at valg av energikilder, krav til energi i tekniske forskrifter i sin planlegging og saksbehandling. Alternative energikilder, som f.eks. utnyttelse av sjø- og jordvarme bør eksempelvis være fokusområder. Kommunen har videre et stort potensial i forhold til produksjon av fornybar energi. Utbygging av vindkraft er regnet som et positivt tiltak som er tatt inn i arealdelen, videre er det de senere årene bygd ut vannkraftanlegg på Kvernstad og Vennastranda, samt at det foreligger planer for utbygging av flere, hvorav Snillfjord kraftverk med utnyttelse av vann fra Våvatnet er det største. 4. Endringer i plankartet Det etterfølgende er ikke en fullstendig oversikt over endringene i arealplankartet som er gjort fra forrige plan, men viser noen av de større grepene som er gjort. 4.1 Endring i plan- og bygningsloven og tegneregler for plankart Det er foretatt en rekke endringer i plankart og tegnforklaring i forhold til tidligere arealplan, blant annet som følge av endring av plan og bygningslovens, hvor det ble definert nye arealformål og arealkategorier. Dette har blant annet gitt seg utslag mht. fargebruk, skravur etc. 4.2 Reguleringsplaner: Godkjente reguleringsplaner som skal videreføres er tatt inn i plankartet og vist som hensynssone. Reguleringsplaner skal fortrinnsvis gjelde foran kommuneplanen, og er derfor ikke gitt eget formål på kommuneplankartet. 4.3 Byggeområder En del eldre utbyggingsområder (eksempelvis godkjent med strandsplan/disposisjonsplan) som ikke er erstattet med reguleringsplan i ettertid er vist som framtidige byggeområder. Innenfor disse områdene er det åpnet for å kunne tillate tiltak på eksisterende eiendommer. 4.4 Vindkraftutbygging og kraftledninger I kommuneplanen fra 2007 ble fjellområdene på Geitfjellet, Remmafjellet og Tannvikhalvøya vist som mulige område for framtidig vindkraftutbygging. Det ble i 2013 gitt konsesjon for utbygging av deler

7 av disse områdene, og en viser derfor disse områdene som annet område for bebyggelse og anlegg vindkraft framtidig. Plankart fra 2007 viste ikke eksisterende og planlagte høyspentlinjer. Utbygging av vindkraft og ny 420 kv- linje fra Roan til Trollheim medfører betydelig endringer i forhold til tidligere, og er derfor tatt inn og vist i plankartet. 4.5 Hensynssoner: Hensynssoner brukes for å signaliseres at spesielle hensyn skal veie tungt ved vurdering av tiltak. Områder vist som viktige områder mht. natur og friluftsliv og kulturminner i plan fra 2007 er videreført som hensynssoner i den nye planen. Det er videre lagt inn en rekke nye områder som hensynssoner, som følgende: - hensynssone drikkevann nye etableringer av vannverk har medført endring av klausuleringsområder for Vennastranda, Vingvågen og Krokstadøra vannverk. Hydrogeologis vurdering har anbefalt område for framtidig grunnvannsanlegg ved Valslag. - hensynssone friluftsliv kartlegging av friluftsområder medførte at 6 områder er avsatt til viktige områder for friluftsliv. - høyspentlinjer eksiterende og planlagte høyspentlinjer i kommunen er vist som hensynssone. - naturvern spesielt viktige naturtyper registrert i naturbase er vist i plankartet. 4.6 LNF-formål En har ikke definert områder for spredt bolig- ervervs og fritidsbebyggelse bebyggelse i LNF-områder i kommuneplanen. Erfaringsmessig ser en at mange har et ønske om å bygge i grenda eller på gården en har sine røtter fra, men dette er ikke mulig å definere hvor det bli aktuelt i planperioden. Dersom slik spredt bebyggelse blir aktuelt, må det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om slik utbygging skal tillates. Kommunen har mye bebyggelse som ligger i LNF-områder, og ofte vil tiltak på disse eiendommene medføre søknad om dispensasjon. For behandling av dispensasjonssøknader viser en til dispensasjonsveileder utgitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 4.7 Sjøområdene Det ble i 2012/13 gjort et omfattende arbeid mht. å lage en interkommunal kystsoneplan i Sør- Trøndelag, som Snillfjord kommune tilsluttet seg til i sak 72/13, og dette har medført en del endringer i forhold til kommunens vannarealer i forhold til tidligere plan metersbelte langs sjø Gjennom plan- og bygningslovens 1-8 er det definert et generelt forbud mot tiltak i 100- metersbeltet langs sjø. Denne grensa gjelder hele kommunen, med unntak av regulerte områder. Eventuelle søknader om tiltak, herunder nybygg og tilbygg mm, håndteres i hht. plan- og bygningsloven. 4.9 Råstoffutvinning Planforslaget åpner for utvidelse av eksisterende masseuttak ved Slørdal, samt etablering av nytt uttak ved Rottem. Kommunen har i tillegg 2 regulerte områder for uttak av masser, Sætergård skiferbrudd og mellom Skårilla og Vuttudal. Stokkafjellet har tidligere vært utredet og funnet egnet som mulig område for et såkalt «gigantpukkverk» med utskiping av masser til Europa. Det har tidligere vært interesse for å starte slik virksomhet, uten at dette da kom til en realisering. I forhold til ressursbehov kan det være aktuelt å

8 videreføre planene i planperioden, og området er derfor i kommuneplanen båndlagt i påvente nærmere utredning/vedtak Innspill som er imøtekommet med endring i plan På side 3 i vedlagte rapport om innspill og konsekvensvurdering framkommer oversikt over innspill som er imøtekommet med endring i plan.