ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Byggekomitèen

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Byggekomitèen Møtested: Dato: Tid: 17:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 5/10 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 6/10 YTRE ENEBAKK SKOLE, ELEVTOALETTER - PROSJEKTREGNSKAP PS 7/10 PS 8/10 NYTT SENTRALRENSEANLEGG AVLØP - PLASSERING NY BARNESKOLE EVENTUELT Enebakk, 24. februar 2010 Terje Taraldset leder Side 2

3 Side 3

4 PS 5/10 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/1097 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Arnt Waaler Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/10 Byggekomitèen Ytre Enebakk skole, elevtoaletter - Prosjektregnskap Vedlegg: Prosjektregnskap RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det bevilges kr ,25 (inkl. MVA) til dekning av merkostnadene ved renovering av elevtoalettene ved Ytre Enebakk skole. Beløpet dekkes ved øket låneopptak. 2. Sluttregnskapet godkjennes. SAKSUTREDNING: Bakgrunn I møte KST /Økonomiplan ble det bevilget kr ,- til renovering av elevtoalettene ved Ytre Enebakk skole. Den bevilgede summen var basert på en tilstandsvurdering med kostnadsberegning. SAKSOPPLYSNINGER Det ble ved oppstart av arbeidene antatt at den bevilgede sum skulle være tilstrekkelig. Under gjennomføringen av arbeidene viste det seg imidlertid at det var nødvendig med mer omfattende utskifting av råtnende bindingsverk i veggene. Videre var det nødvendig med utskifting av større deler av sanitærutstyret enn antatt. Endelig kostnad for arbeidene ble kr ,25 (inkl. MVA), dvs et merforbruk på kr ,25. VURDERINGER OG BEGRUNNELSE Da det under arbeidenes gang ble klarlagt at større råteskader ville medføre økonomisk merforbruk, ble det også vurdert som ugunstig å stoppe de pågående arbeidene. Arbeidene ble så fullført. Merkostnadene foreslås dekket ved øket låneopptak. Side 5

6 Side 6

7 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/39 Arkivkode: M41 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/10 Byggekomitèen /10 Byggekomitèen Kommunestyret Nytt sentralrenseanlegg avløp - plassering Dokumenter som ikke er vedlagt: 1. K-sak 47/09 vurdering av alternativer til ny avløpsløsning og vurdering av plassering av nytt sentralrenseanlegg for avløp, behandlet Notat datert fra rådmannen til kommunestyret, konsekvenser av vedtak i kommunestyret i forbindelse med vurderinger av alternativer til plassering av nytt sentralrenseanlegg for avløp. 3. Sentralrenseanlegg Enebakk forprosjekt transportsystem, Enebakk sentralrenseanlegg forprosjekt pumpestasjoner, Dokumenter som er vedlagt: Enebakk sentralrenseanlegg sammendrag av forprosjekt, RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Nytt sentralrenseanlegg avløp plasseres på Barbøl. 2. Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å forhandle og inngå avtale om erverv av tomt til det nye sentralrenseanlegget med grunneieren. 3. Det engasjeres konsulentbistand for oppstart og gjennomføring av reguleringsarbeidet for tomt nytt sentralrenseanlegg og for gang-/sykkelveg langs Fv Administrasjonen engasjerer nødvendig konsulentbistand for gjennomføring av detaljprosjektering av sentralrenseanlegget og overføringsledninger for avløp fra tidligere renseanlegg i Ytre Enebakk og Kirkebygda til det nye sentralrenseanlegget. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk Kommune har fått utredet investeringskostnader og årskostnader for to alternative plasseringer av nytt sentralrenseanlegg, og alternativet med plassering på Barbøl er etter en totalvurdering mest fordelaktig og denne plasseringen anbefales. Administrasjonen starter opp og fullfører forhandlinger med grunneieren om erverv av tomt og reguleringsarbeidet for tomt sentralrenseanlegg startes opp snarest mulig, og parallelt Side 7

8 gjennomføres detaljprosjektering av sentralrenseanlegget, ombygging av renseanleggene i Ytre Enebakk og Kirkebygda samt overføringsledninger for avløp fra disse og utløpsledning for sentralrenseanlegget ut i Øyeren. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 47/09 at det skulle utarbeides forprosjekt for begge de to alternative plasseringene av nytt sentralrenseanlegg avløp (Burstad og Kirkebygda) der det ble utarbeidet et kostnadsestimat av både investering og drift i et langsiktig perspektiv for de to alternativene. Det ble vedtatt at byggekomiteen skulle behandle forslag til endelig valg av plassering av sentralrenseanlegget og trase for avløpsledningen og legge fram for kommunestyret for avgjørelse. SAKSOPPLYSNINGER Det er utarbeidet forprosjekt for ledningsnett fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg til et nytt sentralrenseanlegg plassert enten på Burstad eller Barbøl. Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg bygges om til pumpestasjoner med utjevningsvolumer. Fra Ytre Enebakk renseanlegg bores det med styrt boring under fv. 155 og gjennom åsen på andre siden til utenfor Sparbutikken (150 m). Videre blokkes eksisterende ledning ut fra 200 mm til 250 mm fram til eksisterende pumpestasjon ved Mjær. Fra denne pumpestasjonen opp til Kopås ligger det eksisterende ledninger i samme trase som dagens ledningsnett, som fører avløpsvann fra Kopås til Ytre Enebakk. Denne strekningen ble planlagt med tanke på at det senere skulle kunne snu retningen på ledningsnettet, og overføre alt avløpsvannet fra Ytre Enebakk til Kopås i denne ledningen. Det som må gjøres for å få til dette, er å sette inn større pumper i pumpestasjonene og pumpe avløpsvannet i de parallelle ledningen som er lagt på strekningen. Det bygges en ny pumpestasjon ved Kopås. Ved Kopås sykehjem må det bores med hammerboring under fv På strekningen herfra til Tømmerbråten (eller til Barbøl i Barbølalternativet) legges også ny hovedvannledning i grøften. Ved Tømmerbråten bygges Myra pumpestasjon. Over myra ved Tømmerbråten velges styrt boring, om det ikke er fjell i traseen. BURSTAD ALT.: Fra Tømmerbråten går man i Burstad-alternativet langs Meieriskauveien til Heier og videre til renseanlegget på Lundegård. Det benyttes styrt boring i fjell på ca. 170 m av traseen, og på siste del av traseen mot Heier pumpestasjon må ledningen legges dypt for å få selvfall til pumpestasjonen. Herfra pumpes avløpsvannet videre til renseanlegget. Fra renseanlegget legges det en utslippsledning ut i Øyeren på 30 meters dyp i Vennevollsvika. Fra Kirkebygda legges en pumpeledning i Preståa og opp til ny pumpestasjon Mysen ved Hammerenveien. Herfra følger Hammerenveien til Heier. BARBØL ALT.: I Barbøl-alternativet fortsetter pumpeledningen langs den gamle ferdselsåren på østsiden av Holttjern og over jordene mot Barbøl og renseanlegget. Etter høybrekket er det først selvfallsledning og deretter ca meter dykkerledning fram til renseanlegget. Fra renseanlegget legges utslippsledningen i samme grøft som pumpeledningen fra Kirkebygda renseanlegg ned til Saltvetåa og i denne og Preståa til Kirkebygda renseanlegg. Utslippsledningen fortsetter ut Preståa og ut på ca. 50 m dyp i Øyeren. Pumpeledning fra Kirkebygda renseanlegg til Barbøl renseanlegg har også en pumpestasjon ved Sørlie. Side 8

9 ØKONOMI: Totalt vil kostnadene ved bygging av ledningsnett og pumpestasjoner i de to alternativene bli som vist i tabell nedenfor, og i tillegg kommer kostnader for bygging av sentralrenseanlegget som vil være tilnærmet like stor for de to alternativene. Kostnader for utgraving av kulturminner er i tillegg stipulert til kr ,- for Burstadalternativet og ca. kr ,- for Barbølalternativet. Årskostnader for de to alternativene er vist i tabell nedenfor og det er brukt 5% kalkulasjonsrente. Anlegg Investeringskostnad (mill. kr) Burstad Investeringskostnad (mill. kr) Barbøl Årskostnad (mill kr/år) Burstad Årskostnad (mill. kr/år) Barbøl Ledningsnett* 46,5 39,7 2,7 2,3 Pumpestasjoner** 17,1 15,0 2,1 1,9 Sentralrenseanlegg 63,1 61,3 7,3 7,2 Totalt 126,7 116,0 12,1 11,5 * Inklusive forventede kostnader for kulturminneregistrering. ** Inklusive ombygging av gamle renseanlegg og forventet kostnader for framføring av høyspentforsyning. MILJØMESSIGE HENSYN: Ved plassering av det nye sentralrenseanlegget for avløp på Burstad vil ca. 45 personer kunne tilknyttes. Etter en totalvurdering av miljøgevinsten ved å legge anlegget på Burstad, er ikke denne tilstrekkelig til å forsvare den beregnede økningen i investeringer og årlige driftskostnader. Vurderinger og begrunnelse På grunnlag av beregnede investeringskostnader og årskostnader (driftskostnader) anbefaler rådmannen at nytt sentralrenseanlegg plasseres på Barbøl. Når plassering av sentralrenseanlegget er bestemt, må det lages en reguleringsplan for tomta og for gang-/sykkelveg langs fv. 120 fra Kopås til Krona. Kommunen må gjennomføre et møte med fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) om økonomisk støtte til prosjektet, videre må det gjennomføres møter med Statens vegvesen og Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk for avklare deres interesser i forbindelse med bygging av overføringsledning og gang-/sykkelveg. Det må også søkes FMOA om utslippstillatelse for det nye sentralrenseanlegg. Side 9

10 Enebakk kommune Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt Utgave: B Dato: Side 10

11 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Enebakk kommune Rapportnavn: Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt Utgave/dato: B / Arkivreferanse: - Oppdrag: Byggherrerådgivning ny avløpsløsning Ytre Enebakk Oppdragsbeskrivelse: Byggherrerådgivning i forbindelse med bygging av nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk og overføring av avløpsvann fra de to tettstedene til renseanlegget. Forprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra eksisterende renseanlegg til to alternative plasseringer av nytt sentralrenseanlegg, samt valg av slambehandlingsløsning. Oppdragsleder: Nedland Kjell Terje Fag: VAR Tema Avløp;Ledningsanlegg;Renseanlegg Leveranse: Forprosjekt;Prosessbistand / rådgivning;prosjektadministrasjon Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Kjell Terje Nedland Jacob Jacobsen Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 11

12 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Enebakk kommune som byggherrerådgiver for Enebakk sentralrenseanlegg. I forbindelse med dette prosjektet skal det også utarbeides et forprosjekt der to alternative plasseringer av renseanlegget vurderes. Kommunalsjef Thorleif Sjølie og avd.ing. Knut Moen har vært Enebakk kommunes kontaktpersoner for oppdraget. Siv.ing. Kjell Terje Nedland har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Kjell Terje Nedland Oppdragsleder Jacob Jacobsen Kvalitetssikrer Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 12

13 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Sammendrag Omfang Ombygging av eksisterende renseanlegg til pumpestasjoner System for pumping av avløpsvannet til sentralrenseanlegget Ledningsanlegg Overføring av avløpsvannet fra Flateby renseanlegg til Enebakk sentralrenseanlegg Nytt sentralrenseanlegg Bilder av anlegget Kostnader Videre fremdrift i prosjektet...16 Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 13

14 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 5 1 INNLEDNING Ytre Enebakk er i kommuneplanen for Enebakk utpekt som et vekstområde i årene som kommer. Det er planer om utstrakt boligbygging og utbygging av industriområder. Ytre Enebakk avløpsrenseanlegg er allerede i dag overbelastet og vil derfor måtte utvides. Kommunen ønsker i denne omgang å utvide renseanlegget til en kapasitet på pe. Ytre Enebakk renseanlegg har utslipp til Hobølvassdraget (Morsa). Hobølvassdraget er drikkevannskilde for mennesker i Mosseområdet via Vansjø. MOVAR, Moss kommune og Fylkesmannen i Østfold påpeker i en høringsuttalelse til Hovedplan avløp for Enebakk kommune at utslippet bør overføres til Glommavassdraget, for å hindre at forurensningssituasjonen i Vansjø blir ytterligere forverret. NIVA, UiO og Jordforsk gjorde i 2005 grundige undersøkelser av tilstanden i Vansjø (NIVArapport LNR ). Rapporten konkluderer med at tilstanden i Storefjorden har blitt bedre år for år, mens tilstanden i Vanemfjorden blir stadig dårligere. Ca. 2/5 av tilførslene til Vanemfjorden er lokale, mens ca. 3/5 kommer fra Storefjorden. Utslipp fra lokalt jordbruk til Vanemfjorden er ca. dobbelt så store som tidligere antatt i tiltaksanalysen fra 2001, og det bør igangsettes målrettede tiltak for å redusere fosfortilførslene fra det lokale nedbørfeltet betraktelig... Det er også av avgjørende betydning at arbeidene med tiltakene i Vansjøs totale nedbørfelt fortsetter i tråd med intensjonene i tiltaksanalysen fra Dette er også nødvendig for å beskytte Storefjorden som råvannskilde i fremtiden. Enebakk kommune har gjennomført tiltakene i tiltaksanalysen fra 2001 og Handlingsplan for Morsa Fosforutslippene fra Ytre Enebakk renseanlegg er for eksempel redusert fra ca. 740 kg/år i 1996 til ca. 330 kg/år i 2006, som følge av en opprydding i spredt bebyggelse i området. Det vil være mulig å bygge ut renseanlegget til pe uten at utslippene til Morsa blir større enn i dag. Imidlertid vil Fylkesmannen i Østfold mest sannsynlig protestere kraftig mot en økt tilknytning til Ytre Enebakk renseanlegg, fordi man ønsker at utslippene til Morsa skal reduseres betydelig for å bedre forholdene i Vansjø og i Mjær. Sist Enebakk kommune søkte om utvidet utslippstillatelse for Ytre Enebakk renseanlegg i 1996, fikk man kun utslippstillatelse for pe istedenfor pe fordi Fylkesmannen i Østfold ikke ville godta en større tilknytning. Dagens utslippstillatelse er knyttet til antall tilknyttede pe, renseeffekt og utløpskonsentrasjoner for renseanlegget, og ikke til utslippsmengde. Det vil derfor være vanskeligere å argumentere overfor fylkesmennene om at det totale utslippet fra området vil gå ned selv om man tilknytter pe til renseanlegget. Siden 1996 er det kommet to nye forskrifter som vil kunne gjøre det enda vanskeligere å få økt utslippet til Mjær: Forurensningsforskriftens avløpsdel og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vanndirektivet). Spesielt den siste forskriften stiller strenge krav til ikke å øke utslipp til vassdrag som har mindre god vannkvalitet. Det vil derfor være langt vanskeligere i dag å få tillatelse til økt utslipp til Morsa. Vanndirektivet legger opp til at det ikke skal innføres nye aktiviteter i et område dersom dette kan føre til at vannkvaliteten i en vannforekomst blir mindre god. Limno-consult har vurdert forholdene i Mjær. Pr. i dag er vannkvaliteten i innsjøen mindre god, og de årlige fosforutslipp må reduseres fra ca. 2 tonn 0,8 tonn fosfor pr. år til ca. 1,2 tonn pr. år om man skal kunne Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 14

15 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 6 oppnå en god vannkvalitet i innsjøen. Det må altså fjernes i størrelsesorden 0,8 tonn fosfor pr. år for å få god vannkvalitet. For å oppnå dette må både utslippene fra jordbruk og spredt bebyggelse reduseres kraftig, og det vil da være vanskelig å få aksept for at det skal tilknyttes inntil pe til avløpsrenseanlegget. Det er mulig å få redusert utslippene fra spredt bebyggelse og jordbruk, men tiltakene overfor jordbruket vil da bli strengere enn det som er vanlig i Norge i dag (for eksempel gjødsling i tråd med plantenes behov, overgang til økologisk jordbruk eller nedleggelse av bruk). Dette kan være vanskelig å få gjennomført i praksis. Mjær er i tillegg en grunn innsjø med begrenset oppholdstid. Retensjonen i innsjøen (delen av fosfortilførselen som blir forbrukt i innsjøen) er anslått til kun 25 %, slik at 75 % av det som tilføres innsjøen vil bli ført videre nedover i vassdraget. Dette tilsier at det vil bli svært vanskelig å få argumentert for at man skal kunne tilknytte ca pe utover dagens tillatelse til et renseanlegg med utslipp til Morsa. Denne situasjonen krever at Enebakk kommune tar stilling til om man skal fortsette prosessen med å få utvidet utslippstillatelsen for Ytre Enebakk renseanlegg til pe, med forventet sterk protest fra Fylkesmannen i Østfold, eller om man skal bygge et nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk sentralt i Enebakk med utslipp til Øyeren (i Glommavassdraget). Glommavassdraget er Norges største, med betydelig bedre evne enn Morsa til å tåle fosforutslippet fra Ytre Enebakk. Det er flere momenter som taler for at man bør satse på et sentralrenseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda allerede nå. Ytre Enebakk renseanlegg ligger på en trang tomt ned mot Tangenelva, med lite plass for utvidelse. Det vil antakelig være mulig å bygge ut anlegget til en kapasitet på pe innenfor dagens tomteareal ved bruk av arealgjerrige rensemetoder. Hvis man senere skal utvide renseanlegget ytterligere, kan tomten imidlertid bli for liten. Kirkebygda renseanlegg er i dag helt utslitt og må rehabiliteres for i størrelsesorden 10 mill. kr dersom anlegget skal drives videre. Utslippet fra dette renseanlegget går ut i Preståa, som danner en lang, smal bukt i Øyeren. Det er ikke alltid så god vannutskifting i dette området, så det hadde vært mye bedre å føre utslippet ut i Øyerens hovedstrøm. Ved å bygge et nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk kan man enkelt føre utløpsvannet ut i Øyerens hovedstrøm. I 2008 laget Asplan Viak AS et skisseprosjekt der utvidelse av Ytre Enebakk renseanlegg og rehabilitering av Kirkebygda renseanlegg ble vurdert opp mot bygging av nytt sentralrenseanlegg med utslipp til Øyeren. I skisseprosjektet ble det anbefalt at man bygde et nytt sentralrenseanlegg på Burstad eller Barbøl med utslipp til Øyeren. På bakgrunn av skisseprosjektet vedtok kommunestyret i Enebakk følgende i sak 2007/493: 1. Enebakk kommune gjennomfører overføring av avløp fra Ytre Enebakk til ny resipient Øyeren for å oppnå videre utvikling i de sørlige delene av kommunen. 2. Det utvikles et sentralrenseanlegg for avløp i Kirkebygda- eller Burstadområdet der avløp fra Ytre Enebakk og Kirkebygda blir behandlet. Anlegget bør dimensjoneres slik at hele Enebakk kan tilknyttes. 3. Enebakk kommune iverksetter prosessen med detaljprosjektering av nytt sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg. Prosjekteringen finansieres ved bruk av avløpsfondet. Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 15

16 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 7 4. Det utarbeides forprosjekt som vurderer mulige alternativer til ny avløpsløsning. Asplan Viak AS har også laget en rapport av Alternative avløpsløsninger Ytre Enebakk som vurderer mulige alternativer til nytt sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk. Rapporten viser at andre alternativer blir vesentlig dyrere enn å bygge nytt sentralrenseanlegg for avløpsvannet fra Ytre Enebakk og Kirkebygda med utslipp til Øyeren. I et senere notat fra Asplan Viak av Valg av tomt for nytt sentralrenseanlegg ble det funnet at en anleggsplassering på Barbøl med utslippsledning ut Preståa til Øyeren ville bli billigere enn å legge renseanlegget på Burstad. På bakgrunn av kommunestyrevedtaket er likevel begge disse alternativene vurdert i forprosjektet. Det er også vurdert om det nye renseanlegget skal dimensjoneres for avløpsvannet fra hele Enebakk, eller om man fortsatt bør ha eget renseanlegg på Flateby. Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 16

17 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 8 2 SAMMENDRAG 2.1 Omfang Arbeidet med bygging av et nytt sentralrenseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda omfatter følgende prosjekter: ombygging av Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg til pumpestasjoner med utjevningsvolumer, ombygging av eksisterende pumpestasjoner mellom Ytre Enebakk og Kopås, slik at avløpet kan pumpes fra Ytre Enebakk til nytt sentralrenseanlegg legging av nytt ledningsnett fra Ytre Enebakk renseanlegg til eksisterende pumpestasjon ved Mjær legging av nytt ledningsnett med pumpestasjoner fra Kopås til sentralrenseanlegget på Barbøl eller Burstad legging av nytt ledningsnett fra Kirkebygda renseanlegg til sentralrenseanlegget på Barbøl eller Burstad bygging av nytt sentralrenseanlegg på Barbøl eller Burstad legging av utløpsledning til Øyeren fra sentralrenseanlegget på Barbøl eller Burstad Det er laget tre forprosjektrapporter for oppdraget utenom denne sammendragsrapporten: Enebakk sentralrenseanlegg forprosjekt Ledningsanlegg Enebakk forprosjekt Pumpestasjoner Enebakk - forprosjekt 2.2 Ombygging av eksisterende renseanlegg til pumpestasjoner Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg bygges om til pumpestasjoner med utjevningsbassenger. På Ytre Enebakk renseanlegg bygges sandfanget om til pumpesump, mens det tidligere mellomsedimenteringsbassenget og luftebassenget bygges om til utjevningsbasseng. Kommer det inn mer avløpsvann enn det som kan pumpes videre, fylles disse bassengene opp før avløpsvannet eventuelt går i overløp. Når det igjen blir kapasitet på overføringsledningen, pumpes avløpsvannet gradvis fra utjevningen til sentralrenseanlegget. Gammel slamsilo på renseanlegget bygges om til trapp og pumperom. På Kirkebygda renseanlegg brukes forsedimenterings- og ettersedimenteringsbassenget til utjevning, mens sandfanget også der bygges om til pumpestasjon. Utjevningen fungerer på samme måte her som på Ytre Enebakk renseanlegg. På Kirkebygda renseanlegg må det utføres en del bygningsmessige arbeider og settes inn nytt varme- og ventilasjonsanlegg for at bygningen fremdeles skal kunne brukes. 2.3 System for pumping av avløpsvannet til sentralrenseanlegget Overføringssystemene ledes direkte inn på det nye sentralrensanlegget. For en optimal drift av renseanlegget bør det være en jevn drift på overføringsanlegget, og det benyttes derfor frekvensstyrte pumper i stedet for on-/off drift. Samtidig som man ønsker jevn pumpedrift, må det sikres selvrensing i overføringssystemet. En gang per døgn må pumpemengden økes slik at det oppnås tilstrekkelig hastighet som gir Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 17

18 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 9 nødvendig skjærspenning i pumpe- og dykkerledninger. For å få til dette benyttes fordrøyningsbassengene på de ombygde renseanleggene i Ytre Enebakk og Kirkebygda til å samle opp avløpsvann en periode, og dette vannvolumet benyttes deretter til å skape selvrensing i ledningsnettet til sentralrenseanlegget. Samtlige pumpestasjoner ute på overføringssystemet utstyres med en overløpstank på 12 m 3. Ved driftsstans på hovedoverføringene vil overløpstanken samle opp avløpsvann fra husstander som er knyttet direkte til stasjonen. 2.4 Ledningsanlegg Ledningsanleggene er planlagt som følger. Se vedlegg 1. Fra Ytre Enebakk renseanlegg bores det med styrt boring under Rv 120 og gjennom åsen på andre siden til utenfor Sparbutikken (150 m). Videre blokkes eksisterende ledning ut fra 200 til 250 mm frem til eksisterende pumpestasjon med Mjær. Fra denne pumpestasjonen til Kopås ligger det parallelle ledninger i samme trasé som ledningene som i dag fører avløpsvann fra Kopås til Ytre Enebakk. Denne strekningen ble planlagt med tanke på at man skulle kunne snu retningen på ledningsnettet, og overføre alt avløpsvannet fra Ytre Enebakk til Kopås i denne ledningen. Det som må gjøres for å få til dette, er å sette inn større pumper i pumpestasjonene og pumpe avløpsvannet i de parallelle ledningene som er lagt på strekningen. Det bygges en ny pumpestasjon ved Kopås. Ved Kopås sykehjem må det bores med hammerboring under Rv 120. På strekningen herfra til Tømmerbråten (eller til Barbøl i Barbølalternativet) legges også ny hovedvannledning i grøften. Ved Tømmerbråten bygges Myra pumpestasjon. Over myra ved Tømmerbråten velges styrt boring, om det ikke er fjell i traseén. Fra Tømmerbråten går man i Burstad-alternativet langs Meieriskauveien til Heier og videre til renseanlegget på Lundegård. Det benyttes styrt boring i fjell på ca. 170 meter av traséen, og på siste del av traséen mot Heier pumpestasjon må ledningen legges dypt for å få selvfall til pumpestasjonen. Herfra pumpes avløpsvannet videre til renseanlegget. Fra renseanlegget legges det en utslippsledning ut i Øyeren på ca. 30 meters dyp i Vennevollsvika. Fra Kirkebygda renseanlegg legges en pumpeledning inn Preståa og opp til ny Mysen pumpestasjon ved Hammerenveien. Herfra følges Hammerenveien til Heier. I Barbøl-alternativet fortsetter pumpeledningen langs den gamle ferdselsåren på østsiden av Holttjern og over jordene mot Barbøl og renseanlegget. Etter høybrekket er det først selvfallsledning og deretter ca meter dykkerledning frem til renseanlegget. Fra renseanlegget legges utslippsledning i samme grøft som pumpeledningen fra Kirkebygda renseanlegg ned til Saltvetåa, og i denne og Preståa til Kirkebygda renseanlegg. Utslippsledningen fortsetter ut Preståa og ut på ca. 50 meters dyp i Øyeren. Pumpeledningen fra Kirkebygda renseanlegg til Barbøl renseanlegg har også en pumpestasjon ved Sørlie. 2.5 Overføring av avløpsvannet fra Flateby renseanlegg til Enebakk sentralrenseanlegg I forprosjektet er også vurdert overføring av avløpsvannet fra Flateby renseanlegg til det nye sentralrenseanlegget. Det er sett på en løsning med ombygging av Flateby renseanlegg til Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 18

19 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 10 pumpestasjon med utjevningsvolumer, og legging av en sjøledning i Øyeren fra Flateby renseanlegg til Kirkebygda renseanlegg, med en pumpestasjon på bredden av Øyeren mellom de to anleggene. Se figur 1. Figur 1. Overføring av avløpsvann fra Flateby og Ytre Enebakk til nytt sentralrenseanlegg (Barbølalternativet). Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 19

20 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 11 Investeringskostnadene for denne overføringen vil kunne bli i størrelsesorden 26 mill. kr. Totalt vil de årlige kostnadene ved overføringen komme på minst 2,2 mill. kr, tilsvarende et ekstra avløpsgebyr på ca. kr 410 per abonnent per år. Klimaregnskapet for et alternativ med ett renseanlegg vil også bli høyere enn for to renseanlegg, da mye avløpsvann skal pumpes gjennom en 12 km lang ledning i Øyeren og derfra meter opp til sentralrenseanlegget. Flateby renseanlegg er nylig rehabilitert, og vil kunne ha en levetid på ca. 15 nye år. Det må gjøres tiltak på anlegget før dette, men utstyr som er skiftet vil ha en slik levetid. Pavatec har laget en kapasitetsutredning for anlegget (Paulsboe, 2009), der det konkluderes med at man ved å ta i bruk ledige bassenger i det gamle renseanlegget kan betjene en befolkning på pe på dette anlegget, med biologisk-kjemisk rensing og slambehandling. Utvidelsen er kostnadsberegnet til ca. kr 10 mill. Anlegget vil dermed kunne tjene som renseanlegg for den nordlige delen av kommunen i overskuelig fremtid. Et annet alternativ til å overføre avløpsvannet til sentralrenseanlegget, er i stedet å overføre det mot Rælingens ledningsnett. Det vil etter vårt syn være feil å bygge et nytt sentralrenseanlegg med kapasitet til å ta imot avløpsvannet fra Flateby om 15 år. Vi vil derfor fraråde kommunen å dimensjonere det nye renseanlegget for avløpsvannet fra hele Enebakk kommune. Kommunen kan eventuelt om 15 år, når utstyret i Flateby renseanlegg er utslitt, vurdere om avløpet skal overføres til en ekstra linje på det nye sentralrenseanlegget. 2.6 Nytt sentralrenseanlegg Prosess Dimensjonerende vannmengde for renseanlegget blir 225 m³/time, tilsvarende personenheter. For sentralrenseanlegget velges en løsning med følgende hovedkomponenter (se flytskjema i figur 2): Forbehandling: Biologisk trinn: Slamseparasjon Slambehandling Rist og sandfang uten fettfang Løsning med biofilm velges Tradisjonell sedimentering velges bort. Aktuelle løsninger er flotasjon, lamellflotasjon eller Actiflo turbo Anaerobe slamlagre, slamavvanning og slamkonteinere Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 20

21 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 12 Flytskjema for Enebakk sentralrenseanlegg Omløp Utløp Kjemikalietanker Vannmåler Utløpsprøvetaker Fellingskjemikalium Polymertilsetting Innløpsprøvetaker MBBR MBBR Flokkulering Vannmåler Innløp 2 rister Luftet sandfang Sandpumpe Flotasjon Slampumpe Luftet sandfang MBBR MBBR Flokkulering Flotasjon Vannmåler Intern pumpestasjon for sanitærvann fra anlegget Ristgodsvasker m. presse til konteiner Ristgodskonteiner Vaskevann Sandkonteiner Polymertilsetting Rejektvannsbasseng Sandpumpe Blåsemaskiner Vaskevann Rejektvann Skruetransportør Blåsemaskiner Dispergeringspumper Avvanningsmaskin Sandvasker Slamlager med strømsetter Slampumpe Slampumpe Avvanningsmaskin Slamlager med strømsetter Slampumpe Slamkonteiner Slamkonteiner Figur 2. Forenklet flytskjema for prosessen i sentralrenseanlegget. Alt avløpsvannet pumpes inn på forbehandlingen fra de eksterne pumpestasjonene. I Barbølalternativet bygges en dykket ledning frem til anlegget fra Ytre Enebakk. Avløpsvannet renner med selvfall gjennom hele anlegget, og renner med selvfall videre til utslipp i Øyeren. Ved planlegging og opptegning av anlegget i forprosjektet velges flotasjon som separasjonsløsning i form av rektangulære flotasjonsbassenger. Det kan åpnes for andre løsninger (lamellflotasjon eller actiflo turbo) ved innhenting av tilbud. Slambehandling Det nye sentralrenseanlegget blir for lite til at det vil lønne seg å bygge biogassanlegg med utnyttelse av gassen til energiformål. Det er heller ikke aktuelt å utnytte gassen lokalt til oppvarming av offentlige bygg eller boligområder i nærheten av anlegget. Et biogassanlegg må ha en størrelse på ca pe før det lønner seg å anskaffe gassgenerator med dagens rammebetingelser. Når man i tillegg har avvannet slam fra Flateby renseanlegg som også skal behandles i anlegget, blir regnestykket enda dårligere for denne metoden, fordi man vil måtte ha et mottaksanlegg for avvannet slam på sentralrenseanlegget med utstyr for utspeding av slammet igjen før det tilføres biogassanlegget. Det mest aktuelle for kommunen blir da å fortsette å kjøre bort avvannet slam for behandling på eksternt anlegg, eller bygge et kalkbehandlingsanlegg på Enebakk renseanlegg. I skisseprosjektet ble det beregnet at det ville kunne bli billigere for kommunen å bygge et slikt anlegg og selv ta hånd om slamhåndteringen. Dette vil imidlertid kreve større ressurser på teknisk etat. Mattilsynet er i ferd med å revidere gjødselvareforskriften, og det kan tenkes at det ikke lenger vil bli tillatt å spre slam i store mengder på jordbruksarealer når forskriften blir revidert. Det er derfor ikke det rette tidspunktet å bestemme seg for om man vil bygge slambehandlingsanlegg selv, fordi vi ikke kjenner fremtiden for slamdisponering akkurat nå. Vi vil derfor Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 21

22 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 13 anbefale kommunen å forhandle med Søndre Follo Renseanlegg om mottak av slammet til bedre betingelser enn Lindum Ressurs og Gjenvinning gir. Det er mulig å bygge første byggetrinn av renseanlegget uten annen slambehandling enn slamlagring og avvanning, men legge til rette for at man i et senere byggetrinn kan sette inn en kalksilo og et mottak for avvannet slam, samt en tørrslampumpe og isolering rundt slamkonteinerne VVS-anlegg VVS-anleggene i Enebakk sentralrenseanlegg omfatter: Sanitæranlegg Varmeanlegg med varmepumpe Ventilasjonsanlegg for klimatisering av prosessrom og personalrom Prosessavtrekk med luktbehandlingsanlegg Elektro/automasjon Det benyttes i stor grad kabelstiger i galvanisert utførelse for fremføring av kabelanlegg i prosessarealer. Videre benyttes det syrefaste kabelrør mellom kabelstige og prosess- /instrumenteringsutstyr for fremføring/beskyttelse av kabelanlegg. I mindre grad benyttes det også installasjonskanaler montert på vegg med integrerte uttak for elkraft og tele. Alle de tekniske installasjonene, både for prosess og VVS, skal styres og overvåkes av et felles driftskontrollanlegg. Det bygges et PC-basert anlegg med programvare for driftskontroll. Anlegget bør ha tilkomst via internett direkte eventuelt via kommunens datanettverk. Slik tilkomst benyttes av driftspersonale som har vakt utenom arbeidstid. I renseanlegget opprettes en server og et internt nettverk. Via spredenett i bygget kan en få tilgang til driftskontroll fra stasjonære eller bærbare PCer i anlegget. Nødstrømsaggregat Det skal ikke være nødstrømsaggregat på renseanlegget. Grunnen til at vi ikke behøver dette, er at alt avløpsvannet pumpes frem til renseanlegget, og hvis strømmen går, vil også de nærmeste pumpestasjonene stoppe. Da vil det ikke komme noe avløpsvann frem til renseanlegget, og vi trenger ikke noe nødstrømsaggregat Bygningsmessige forhold Det er ikke foretatt noen grunnundersøkelser for tomten, men det er, ut i fra en generell vurdering av forholdene på stedet, ikke forutsatt spesielle tiltak (peling, masseutskifting, e.l.). Tomtekostnader er ikke tatt med, men det er regnet med betydelig fjellsprengning i byggegropene. I forprosjektet har vi tatt utgangspunkt i at alle vegger under terreng og alle bassengvegger plasstøpes. Bassengvegger støpes i 30 cm vanntett betong. Yttervegger i første etasje er Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 22

23 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 14 tenkt utført som bærende lecavegger (isoblokk), alternativt kan det benyttes betongvegger som fores ut og isoleres utvendig. Kontordelen fundamenteres på en ringmur med veggbanketter. Ytterveggene utføres i bindingsverk og gjøres bærende. Innervegger i prosessdelen utføres i hovedsak i mur, alternativt betong. Innerdører i prosessdelen vil bli ståldører, alternativt kan det benyttes aluminiumsdører. Yttervegger i personaldelen utføres i bindingsverk med utvendig trepanel. Ytterdører og vinduer blir i aluminium, alternativt kan vinduene utføres i tre kledd med aluminium. Alle dører og vinduer leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Innervegger i personaldelen utføres i bindingsverk, alternativt kan det bli benyttet stålstendere. Alle innervegger isoleres. Innerdører i personaldelen utføres som kompaktdører med laminert dørblad. Det benyttes klassifiserte dører der det stilles branneller lydkrav. Takkonstruksjonen utføres med selvbærende takstoler i tre som spenner mellom ytterveggene. Taket over prosessdelen er tenkt utført med selvbærende takstoler i tre og tekket med stålplater, alternativt båndtekking i Zink eller tilsvarende. Taket isoleres med 300 mm mineralullplater. 2.7 Bilder av anlegget I figur 3. er anlegget vist plassert på Burstad, og i figur 4 er det vist plassert på Barbøl. Figur 3. Enebakk sentralrenseanlegg plassert på Burstad. Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 23

24 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 15 Figur 4. Enebakk sentralrenseanlegg plassert på Barbøl. 2.8 Kostnader I tabell 1 er oppstilt investerings- og årskostnader (sum av investeringskostnader fordelt over anleggenes levetid med 5 % kalkulasjonsrente, drifts- og vedlikeholdskostnader) for de enkelte delene i anlegget ved de to anleggsplasseringene. Tabell 1. Investerings- og årskostnader for ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg ved de to alternative anleggsplasseringene. Anlegg Investeringskostnad (mill. kr) Årskostnad (mill. kr/år) Burstad Barbøl Burstad Barbøl Ledningsnett* 46,5 39,7 2,7 2,3 Pumpestasjoner** 17,1 15,0 2,1 1,9 Sentralrenseanlegg 63,1 61,3 7,3 7,2 Totalt 126,7 116,0 12,1 11,5 * Inklusive forventede kostnader for kulturminneregistrering **Inklusive ombygging av gamle renseanlegg og forventede kostnader for fremføring av høyspentforsyning. Hvis kostnadene fordeles på dagens abonnenter (5 366 i Enebakk, 50 ekstra ved tilknytning av Burstad), og vi også tar hensyn til reduserte driftskostnader på dagens renseanlegg og pumpestasjoner mellom Ytre Enebakk og Kopås, vil vi få i størrelsesorden følgende kostnadsøkning per abonnent per år for de to alternativene: Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 24

25 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 16 Burstad: kr Barbøl: kr På dette grunnlaget anbefaler vi kommunen å velge å plassere renseanlegget på Barbøl. 2.9 Videre fremdrift i prosjektet Det er utarbeidet en foreløpig fremdriftsplan for bygging av nytt sentralrenseanlegg med overføringsanlegg. Fremdriftsplanen er vedlagt i renseanleggsrapporten. Det første som må gjøres i dette prosjektet er å beslutte hvor renseanlegget skal ligge. Dernest må det lages en reguleringsplan for tomten, og for gang-sykkelvei langs Rv 120 fra Kopås til Krona. Reguleringsplanene må settes ut på anbud så snart kommunestyret har vedtatt plasseringen av sentralrenseanlegget. Reguleringsplanarbeidet vil ta i størrelsesorden sju måneder. Sommeren 2010 bør man også få registrert kulturminner i ledningstraséene. Kommunen må ha et møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus om økonomisk støtte til prosjektet, og møter med Vegvesenet og Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk for å avklare deres interesser i forbindelse med bygging av overføringsledning og gang-sykkelvei. Det må også søkes Fylkesmannen i Oslo og Akershus om utslippstillatelse for det nye sentralrenseanlegget. I løpet av neste halvår må det bestemmes om anlegget skal lyses ut på totalentreprise eller delte entrepriser. I utgangspunktet ville vi anbefale kommunen å bruke totalentreprise på et slikt prosjekt, dersom det hadde vært flere firmaer/konstellasjoner som kunne levere et slikt anlegg. Imidlertid er det slik i Norge i dag at det er liten konkurranse på maskinleveranser til renseanlegg, og de fleste firmaene som kan levere utstyr, kan ikke ta på seg så store totalentrepriser. For å få nok konkurranse er vi derfor avhengig av å få tilbydere også fra utlandet. Dette er det svært usikkert om vi får, så derfor kan det være mer fornuftig å ha delte entrepriser likevel. Da må vi først kontrahere en konsulent til detaljprosjektering av anlegget. Kontrahering og detaljplanlegging vil kunne foregå fra høsten 2010 til høsten Det må dernest også kontraheres en byggeleder og en geotekniker. Samtidig må også ledningsnett og pumpestasjoner detaljplanlegges, og disse oppgavene må også settes ut på anbud og utføres i den samme perioden. Velges delte entrepriser for renseanlegget, må vi kontrahere leverandører for bygg og grunnarbeider, maskin, elektro, automasjon og VVS. Likeledes må det kontraheres leverandører av pumpestasjoner og ombygging av eksisterende renseanlegg, og hovedentreprenør for ledningsarbeidene. Byggingen av de forskjellige anleggene kan foregå fra 2012 til Til slutt blir det en stor utfordring å få bygd om eksisterende pumpestasjoner mellom Ytre Enebakk og Kopås mens Ytre Enebakk renseanlegg fremdeles tar imot avløpsvannet, og få tatt i bruk det nye ledningsnettet, de nye pumpestasjonene og det nye sentralrenseanlegget samtidig uten at for mye avløpsvann går i overløp under omkoblingen. Her vil vi foreslå at man først kjører inn sentralrenseanlegget med avløpsvann kun fra Kirkebygda, og at man Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 25

26 Enebakk sentralrenseanlegg - sammendrag av forprosjekt 17 først noe senere, når sentralrenseanlegget fungerer som det skal, kobler til avløpet fra Ytre Enebakk. Følges den foreløpige fremdriftsplanen, kan dette skje i løpet av Enebakk kommune Asplan Viak AS Side 26

27 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/616 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/10 Byggekomitèen /10 Formannskapet /10 Byggekomitèen Formannskapet Kommunestyret Ny barneskole i Ytre Enebakk Kvernstua. Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Ny 2 parallell skole på Kvernstua bygges når det foreligger et reelt elevgrunnlag for dette. Beregnet tidspunkt Det må foretas en ny tilstandsvurdering av Ytre Enebakk skole på bakgrunn av følgende: a. Videre drift av 3 parallell skole inntil ny skole på Kvernstua er fullført b. Videre drift av 2 parallell skole etter ny skole på Kvernstua er fullført SAKSUTREDNING: Sammendrag Etter at prosjektet er bearbeidet med de bestillingene som er lagt til grunn gjennom kommunestyrevedtak, vil det ikke la seg gjøre å bygge Kvernstua skole med valgte konsept Berget det blå innenfor en økonomisk ramme på 120 mill. kroner. Det er utarbeidet kostnadsoversikt for 4 alternative løsninger for bygging av ny skole på Kvernstua. Alternativene inneholder løsninger med 2 paralleller og 1 parallell, og med baseareal på henholdsvis 60 kvm og 80 kvm. Alle løsningene ivaretar flerbrukshall og er hensyntatt i forhold til pris med- og uten justeringer av utearealer. Uansett løsning som velges, vil bygging av skolen i to faser medføre en merkostnad på ca 5 %. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i 2003 å bygge ny grendeskole i Ytre Enebakk, lokalisert til eiendommen Kvernstua. Saken er behandlet ved flere anledninger, senest i KST sak 124/09 Kvernstua skole, under prosjektering utredes for å dekke baseareal for hver klasse som innbefatter 60 kvm og 80 kvm. Utearealene omarbeides med henblikk på å redusere kostnader Side 27

28 Prosjektet bearbeides videre med henblikk på å redusere utbyggingskostnadene ned til vedtatt ramme. Saksopplysninger Etter siste møte med arkitektene, ble det klart at endelig detaljprosjekt er forsinket og først kan legges fram i uke 16. Forsinkelsen skyldes blant annet endringer i vestfløyen på grunn av veiløsning for Vanglistubben, økte arealer i tekniske rom samt omarbeiding av planer fra 160 kvm til 120 kvm. I tillegg medfører nye byggeforskrifter noe større økning i ytterveggarealene enn antatt. I uke 16 vil detaljprosjektet være ferdig og klart for anbudsinnbydelse. Administrasjonen har, i samarbeid med arkitektene imidlertid fått fram tilstrekkelig opplysninger til å legge fram saken slik den nå foreligger og legger til grunn at det ikke medfører endringer i kostnadsmatrisen som er lagt til grunn fram til uke 16. Reguleringsplan Regulering av område må gjennomføres før byggearbeidene kan starte opp. Forsinkelse i arbeidet med reguleringsplanen gir tid til å vurdere alternative løsninger for prosjektet. Årsaken til at arbeidet med reguleringsplanen har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt er følgende: Nødvendig endring av linjeføring ved framføring av vei forbi skolen og opp i feltet, fordi veien skulle være i henhold til kommunal vedtatt standard. I forbindelse med prosessen med varsling av igangsettelse av reguleringsarbeidet har det kommet krav fra fylkesmannen ved miljøvernavdelingen om utredninger opp mot biologisk mangfold, vannmiljø og friluftsliv. Landbruksavdelingen har bedt om at biologiske verdier knyttet til kulturlandskapet/kulturmark kartlegges, samt at det søkes å bevare viktige kvaliteter gjennom skjøtsel. Statens vegvesen har i sin uttalelse bedt om at det vurderes behov for etablering av et fullkanalisert kryss. De har også bedt om at avkjøringen til badeplassen ses på i denne sammenhengen. Akershus fylkeskommune har stilt krav til planarbeidet og bedt om at planprogrammet utvides. De har varslet om at dersom det ikke tas hensyn til de punkter som framkommer i deres uttalelse, kan det bli aktuelt å fremme innsigelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Mulig ferdigstillelse av skolen vil tidligst være årsskiftet 2011/2012 avhengig av arbeidet med reguleringsplanen. Berget det blå Berget det blå er resultat av en designkonkurranse der oppdragsgiver hadde fordelen av å kunne vurdere prosjektet før arkitekt ble kontrahert. Generelle forutsetninger for utforming av prosjektet: Skolen skal oppfylle Enebakk kommunes behov. Skolen skal oppfylle Enebakk kommunes ambisjoner om en skole for fremtiden. Skolen skal oppfylle Enebakk kommunes ambisjoner om lave vedlikeholdskostnader. Skolen skal oppføres i samsvar med alle lover og forskrifter. Skolen skal kunne oppføres i to byggetrinn. Side 28 2

29 Tomten har en spesiell topografi, med nord/sørgående bergrygger, og en bratt skråning mot vest. Tomtens spesielle egenskaper legger en del føringer på utforming av bygget. Uansett hvor på tomten bygget legges medfører det sprengningsarbeider. På en enkel flat tomt kunne det sannsynligvis vært bygget en skole på samme størrelse med samme tekniske kvaliteter for en lavere kostnad. Redegjørelse av ulike løsninger for bygging av Kvernstua: Nedenfor følger en kort redegjørelse i forhold til de alternativene som er utarbeidet gjennom detaljprosjekteringen. Alle alternativene er i henhold til KST vedtak 39/07 og er basert på konseptet Berget det blå. Alle alternativene inkluderer bygging av flerbrukshall (398 m²). Alternativer 1. Berget det blå 80 m² 2 parallell: 2. Berget det blå 80 m² 1 parallell: Beskrivelse 1 7, 2 paralleller, 2 x 80 m² baseareal. Bruttoareal: m². Det vinnende prosjekt i designkonkurransen. Dette prosjekt ble ført fram til forprosjekt. Prosjektet ble kostnadsberegnet til ca. kr 182 mill. ved bruk av erfaringspriser fra Prosjektet ble senere kostnadsberegnet til ca. 158 mill. kr med grunnlag i priser fra nye anbud våren Det vinnende prosjekt har flere gode kvaliteter som ble påpekt av juryen: - Skolebygget er godt tilpasset det krevende terrenget. - Skolebygget er plassert nord på tomten og orientert øst/vest med lekearealene mot syd. - Klassebasene ligger mot nord. Dette er gunstig mht soloppvarming. - Prosjektet har god separering av kjøre- og gangarealer. Av kostnadsdrivende elementer nevnes: - Det planlegges teglfasade mot Vanglistubben. Denne fasaden antas å bli påkjent pga trafikkbelastning og vær, dette er derfor en kostnad som vil betale seg i form av reduserte vedlikeholdsutgifter. - Prosjektet planlegges med varmesentral med el.kjele og varmepumpe med borebrønner i fjell. Dette beregnes å være den gunstigste energiløsningen, og vil betale seg, i form av nedsatt el.forbruk, over relativt få år 1-7, 1 parallell, 1 x 80 m² baseareal. Bruttoareal fase 1: m². Alternativ 1 redusert til 1 parallell, med mulighet for senere utbygging til 2 paralleller. Senere utbygging innebærer en kostnadsøkning: - Det må bygges en foreløpig avsluttende konstruksjon der bygget senere skal utvides i neste fase. - Oppstart av byggearbeidene i en fase 2 innebærer nye riggutgifter ved etablering av byggeplass for fase 2. Side 29 3

30 Alternativer 3. Berget det blå - 60 m² - 2 parallell: 4. Berget det blå - 60 m² - 1 parallell: Beskrivelse - Byggeplassen må drives ved en skole i drift. Tilpassninger mellom byggeplassen og en skole i drift vil være kostnadsdrivende. 1 7, 2 paralleller, 2 x 60 m² baseareal. Bruttoareal: m². Bearbeidet utgave av det vinnende prosjekt i designkonkurransen. Prosjektet er en variant av 1). De omtalte kvaliteter er bevart. De kostnadsdrivende elementer er de samme. 1-7, 1 parallell, 1 x 60 m² baseareal. Bruttoareal fase 1: m². Alternativ 2 redusert til 1 parallell, med mulighet for senere utbygging til 2 paralleller. Senere utbygging innebærer en kostnadsøkning: - Det må bygges en foreløpig avsluttende konstruksjon der bygget senere skal utvides i neste fase. - Oppstart av byggearbeidene i en fase 2 innebærer nye riggutgifter ved etablering av byggeplass for fase 2. - Byggeplassen må drives ved en skole i drift. Tilpassninger mellom byggeplassen og en skole i drift vil være kostnadsdrivende. Økonomi: Tabell med anslåtte kostnader for de ulike alternativene: P=parallell K=Kvernstua *Viser tilleggskostnader for å bygge på 1 parallell på et senere tidspunkt. Prosjekt Areal (m²) Anslått kostnad inkl. oppr. uteareal Kvernstua 1 1-7, 2 p, (K1) 160 kvm Kvernstua , 1 p, (K2) 80 kvm Anslått kostnad red. uteareal Arealkostnad Oppr.uteareal/ red. uteareal , , ,/ , , ,-/ Kvernstua 2-2 *. + 1 p , ,- Kvernstua 3 1-7, 2 p, , , ,-/ (K3) 120 kvm Kvernstua , 1 p, , , ,-/ (K4) 60 kvm Kvernstua 4-2. * + 1 p , ,- Arealene for K3 og K4 er regnet fra ajourførte plantegninger, de øvrige alternativene (K1, K2) baserer seg på de opprinnelige tegningene fra arkitekten. I tillegg til oppgitte kostnadsramme må det i prosjekter av denne størrelse beregnes en usikkerhetsfaktor +/- 10%. Oppføring i to byggetrinn vil medføre en tilleggskostnad på ca. 5 %. Dette skyldes midlertidige tiltak i byggetrinn 1 som må rives i byggetrinn 2, samt at entreprenørene må etablere og drifte rigg to ganger. Oppføring av byggetrinn 2 mens skolen er i drift vil også Side 30 4

31 medføre begrensninger på entreprenørens handlefrihet i byggefasen. Byggetrinn 1 vil bli dyrere pr. kvm enn byggetrinn 2, fordi alle tekniske anlegg og alle spesialrom må bygges i byggetrinn 1. Kostnadsoverslagene i tabellens kolonne 4 er estimert med alle kostnader med oppføring av bygg og anlegg, alle entreprenørarbeider, tekniske anlegg, fast innredning, løst inventar, prosjektering, kopiering, forsikringer, avgifter etc. inkl. uteanlegg. Kostnadene i tabellens kolonne 5 inneholder det samme som kolonne 4, men med en reduksjon i forhold til utearealer stipulert til 5 mill. kroner. Skoletomt og kommunale veier: I KST sak 31/09 ble saken om makeskifte behandlet. Vedtatt avtale innebærer at arealet makeskiftes kvm mot kvm, mot at Enebakk kommune betaler 35% av kostnadene til reguleringsplanen. Av avtalen framgår også at Block Watne AS opparbeider adkomstvei fra FV 155 opp forbi skolen mot at kommunen dekker 30% av opparbeidelseskostnadene. I tillegg har Statens vegvesen i sin uttalelse bedt om at det vurderes behov for etablering av et fullkanalisert kryss samt at avkjøringen til badeplassen ses på i denne sammenhengen. Disse kostnadene er ikke kjent på nåværende tidspunkt og vil komme i tillegg til utbyggingskostnadene. Flerbrukshall Flerbrukshallen er kostnadsberegnet til ca. 7 mill. kroner (kr ,- eks.mva pr. kvm). Ved å etablere en flerbrukshall i stedet for vanlig gymsal, vil kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet gi tilskudd tilsvarende 1/3 av godkjent kostnad dvs. ca. 2,3 mill. kr. Dette vil gi en kostnad for kommunen på ca. 4,7 mill. kroner. Ved å erstatte flerbrukshall med gymsal, anslås kostnaden for kommunen å bli ca 1-2 mill. kroner lavere. Økonomiske konsekvenser ved å avslutte prosjektet: Anslaget på kostnader i forbindelse med å avslutte prosjektet vil tilsvare de kostnadene som har påløpt når detaljprosjekteringen er ferdig, dvs. ca kr 13.1 mill. kroner. Kontrakten med arkitekt/prosjekteringsgruppen inneholder en bestemmelse om at arbeidet kan avsluttes etter hver fase. Det vil derfor ikke innebære ytterligere økonomiske konsekvenser dersom kommunen velger å avslutte prosjektet når detaljprosjekteringen er fullført. Beløpet inneholder kostnader til arkitekt og prosjekteringsgruppen, kostnader til prosjektleder til dags dato, premie ved arkitektkonkurransen og kostnader til juryen. Kommunen har i tillegg hatt kostnader til prøveboring brønn for varmepumpe og geologiske undersøkelser av fjellgrunn på kr ,- Disse kostnadene er nødvendige uansett når en skole på Kvernstua skal bygges. Vurderinger og begrunnelse Bygging av skole på Kvernstua innebærer økte driftsmessige kostnader i tillegg til finansieringskostnadene ved låneopptak til bygging av skolen. Driftskostnadene er beregnet til ca. 8,6 mill. kroner. Dette tilsvarer full drift med 2 parallell skole. Finansieringskostnadene er beregnet til ca. 8,4 mill. kroner. Til sammen vil drift og kapitalkostnader ved ny 2 parallell skole på Kvernstua belaste driftsbudsjettet for Enebakk kommune med ca. 17 mill. kroner pr. år. I forbindelse med økonomiplan ble det gjort tilsvarende beregninger for en 1 parallell skole. Det er realistisk å redusere kostnadene til lærerressurser med 5 mill. kroner fra 8,6 mill. kroner til 3,6 mill. kroner når antall klasser halveres. I kommunestyrets vedtak i Side 31 5