Enebakk kommune Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner

Transkript

1 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Utgave: B Dato:

2 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Utgave/dato: B / Arkivreferanse: - Oppdrag: Byggherrerådgivning ny avløpsløsning Ytre Enebakk Oppdragsbeskrivelse: Byggherrerådgivning i forbindelse med bygging av nytt Sentralrenseanlegg for Kirkebygda og Ytre Enebakk og overføring av avløpsvann fra de to tettstedene til renseanlegget. Forprosjektering av nytt Sentralrenseanlegg med overføringsledninger fra eksisterende renseanlegg til to alternative plasseringer av nytt Sentralrenseanlegg, samt valg av slambehandlingsløsning. Oppdragsleder: Nedland Kjell Terje Fag: VAR Tema Avløp;Ledningsanlegg;Renseanlegg Leveranse: Forprosjekt;Prosessbistand / rådgivning;prosjektadministrasjon Skrevet av: Kvalitetskontroll: Leif Sigvaldsen / Jon Brandt Kjell Terje Nedland

3 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av som byggherrerådgiver for Enebakk Sentralrenseanlegg. I forbindelse med dette prosjektet skal det også utarbeides et forprosjekt for ombygging av eksisterende renseanlegg i Kirkebygda og Ytre Enebakk, samt for ombygging av eksisterende pumpestasjoner mellom Ytre Enebakk og Kopås, og nye pumpestasjoner fra Kopås til Kirkebygda eller Burstad. Kommunalsjef Thorleif Sjølie og avd.ing. Knut Moen har vært s kontaktpersoner for oppdraget. Siv.ing. Kjell Terje Nedland har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Siv.ing. Leif Sigvaldsen har skrevet den delen av rapporten som går på ombygging av eksisterende renseanlegg, mens siv.ing. Jon Brandt har skrevet resten. Sandvika, Kjell Terje Nedland Oppdragsleder Jacob Jacobsen Kvalitetssikrer

4 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Ombygging av Ytre Enebakk og Kirkebygda renseanlegg til pumpestasjoner med utjevning Ombygging av Kirkebygda renseanlegg, teknisk løsning Ombygging av Ytre Enebakk renseanlegg, teknisk løsning Drift under ombygging av anleggene Pumpestasjoner på overføringssystemet Generelt Styring og drift av overføringssystemet Krav til pumpestasjoner Ombygging av eksisterende stasjoner Dimensjonerende data for de enkelte stasjoner...16

5 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 5 1 INNLEDNING På bakgrunn av forprosjektet datert er alternativ 2 med plassering av nytt Kirkebygda Sentralrenseanlegg på Barbøl valgt. Det er også ønske om å overføre spillvann fra Krokeng pumpestasjon via ny Krona pumpestasjon til det nye renseanlegget. Med bakgrunn i disse endringene siden forprosjektet ble laget, er det laget en revidert forprosjektrapport som underlag for videre prosjektering.

6 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 6 2 OMBYGGING AV YTRE ENEBAKK OG KIRKEBYGDA RENSEANLEGG TIL PUMPESTASJONER MED UTJEVNING De to renseanleggene Ytre Enebakk og Kirkebygda legges ned som renseanlegg. Isteden installeres nye pumper, og avløpsvannet overføres til Enebakk Sentralrenseanlegg. Begge anleggene har sandfang som kan bygges om til pumpesump, og det monteres pumper tørroppstilt i kjellerrom ved siden av pumpesumpen. Ved stans i overføringen til Sentralrenseanlegget, eller dersom tilrenning under regnvær blir svært stor, så vil avløpsvann kunne slippes i overløp fra pumpestasjonene. Selv om kommunen har ledningsanlegg bygget som separatsystem, så er det topper i vannføringen til renseanleggene på grunn av innlekking under regnværsperioder. Det bør gjøres en innsats for å begrense dette, men noe innlekking må likevel påregnes i årene som kommer. Utløpet fra Ytre Enebakk renseanlegg går til en sårbar resipient, Mjær og Morsavassdraget, mens utslippet fra Kirkebygda renseanlegg går ut i Preståa, som er en lang, smal bukt i Øyeren der det i perioder er lite vann. For å begrense utslippene fra overløp bør bassengvolumene i renseanleggene utnyttes til utjevning når tilført vannmengde er for stor til at pumpene kan overføre alt avløpsvannet direkte. Ved belastningstopper vil overløpvann fra pumpestasjonene først fylle opp utjevningsbassengene før det eventuelt slippes ut avløpsvann i overløp til resipienten. Samtidig utnyttes rensetrinnene som er i anleggene til mekanisk rensing av avløpsvannet som går i overløp. Skaden ved overløp begrenses når overløpvannet passerer sandfang og utjevningsbasseng der forurensninger (flytestoffer og tyngre partikler) holdes tilbake. Ved Kirkebygda er det mulig å starte opp kjemikaliedosering, og slik få en viss fosforfjerning på overløpet. Ytre Enebakk RA har slamavskilling med flotasjon, der oppstart og inntrimming er mer komplisert. Det legges derfor ikke opp til å starte renseanleggene med kjemisk felling på vann som går til overløp. Biotrinn er ikke aktuelt. En biologisk prosess krever en kultur av mikroorganismer, noe som det tar flere uker å etablere.

7 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Ombygging av Kirkebygda renseanlegg, teknisk løsning Figur 1 Kirkebygda renseanlegg Ut fra de vannføringsdata som foreligger settes kapasiteten, den vannmengde som pumpes videre før man begynner å fylle opp fordrøyningsvolumet, til 3 l/sek, etter at man har startet overføringen av avløpsvannet fra Ekebergdalen direkte fra Krokeng til det nye Sentralrenseanlegget. Det er stor høydeforskjell fra Krikebygda RA til Kirkebygda SRA, og kommunen ønsker ikke en ny pumpestasjon mellom anleggene, pga. dårlige grunnforhold og vanskelig atkomst. På Kirkebygda RA løses dette med to pumpetrinn etter hverandre, der hver av pumpene kan levere den aktuelle avløpsmengden, men der det pumpes gjennom to pumper i serie, for å øke trykket i pumpeledningen Prosess og maskinutstyr Anlegget har selvfallsledning inn på rist. Vannet går så til sandfang og forsedimentering, og det doseres kjemikalier før ettersedimentering. Sandfanget har god utforming og er passende stort til pumpesump, og bygges om til det. Pumpene plasseres i kjellerrom ved siden av. Det benyttes senkbare pumper, og el-skap plasseres i hallen over. Da vil pumpene kunne fungere uten å ta skade selv om det skulle oppstå flom som fyller opp kjelleren i bygget. Vannet ledes som normalt inn gjennom innløpskanalen og til sandfang som blir den nye pumpesumpen. Maskinrenset rist fjernes. Pumpene vil ta grovpartiklene videre i pumpeledning til sentralt renseanlegg, og driftsmessig er det bedre å ta ut slikt stoff der framfor å ha flere steder å håndtere ristgods. Startnivå for pumpene settes lavere enn kanalen videre til forsedimentering. Dersom pumpene ikke tar unna, vil vannet stige, og ved høyt nivå renner det inn i nåværende forsedimentering som blir fordrøyningsmagasin 1. Dersom overløp pågår så lenge at det fylles, begynner man å fylle ettersedimenteringsbassenget også, nå fordrøyningsmagasin 2. Når begge basseng er fylt vil vann begynne å gå i overløp. Bassengene vil fungere som mekanisk renseanlegg, med sedimentering, og det

8 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 8 må monteres skumskjerm slik at ikke flytestoffer kommer med i utløpet. De to bassengene har volum på til sammen ca. 200 m 3. Videreført vannmengde er 3 l/s. Dersom en like stor vannmengde går i overløp fra pumpesumpen vil det ta ca. 18 timer å fylle disse bassengene. Det kan derfor virke som om det er nok å bruke forsedimenteringen til utjevningsvolum, når en stor del av avløpsmengden avskjæres ved Krokeng pst. Innlekking av fremmedvann på ledningsnettet bør begrenses slik at tilført vannmengde blir mindre. Etter at flomtoppen er over kan utjevningsbassengene tømmes med pumper som fører avløpsvannet tilbake til pumpesumpen. De eksisterende slampumpene kan benyttes, men de er gamle og bør trolig erstattes med nye. Ved tømmingen vil også sedimentert stoff bli pumpet med, det blandes ut i avløpsvannet som pumpes til Sentralrenseanlegget. Dette bør kunne fungere uten annen tømming av slam fra bassengene, men man bør legge opp til at man kan bruke slamsugebil dersom det skulle være behov for det. Dersom bassengene er i bruk i lengre perioder, bør man pumpe ut slam etter hvert, så det ikke samler seg så mye slam at pumpene går tett når bassenget skal tømmes. Fordrøyningsbassengene kan tildekkes, eller de kan stå åpne som nå. Ved tildekking er det lettere å begrense lukt i rommet ved å legge et luftavsug under dekket. Men de arbeidsoppgavene man har i rommet vil være knyttet til bassenget. Arbeid og tilsyn med bassenget vil bli vanskeliggjort ved tildekking. Det er bare ved luftede bassenger det er et krav om tildekking for å hindre smittefare ved vanndråper, aerosoler. Det er derfor ikke entydig hva man bør velge. Synspunkt fra driftspersonalet bør avgjøre her. Det kan være aktuelt å bruke bygget til verksted, og da bør bassengene overdekkes. Overflødig maskinutstyr fjernes fra anlegget. Det gjelder sentrifuge, slampumper, kjemikaliesilo med mer. For å unngå dannelse av H 2 S i trykkledninger på overføringssystemet legges det opp til dosering av Nutriox ved Kirkebygda RA. Det monteres en doseringstank på 9 m 3, doseringspumper og doseringscontroller der eksisterende AVR silo står.

9 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 9 Figur 2 Ettersedimenteringsbassenget som kan gjøres om til fordrøyningsmagasin Elektroarbeid Den nåværende tavla i kontrollrommet fjernes. De nye pumpene får ei tavle med betjeningspanel i bassenghallen. Det regnes også med at mye av det elektriske anlegget må fornyes. Den nye tavla vil få PLS som styrer drift av pumpene og som kommuniserer med driftskontroll på Sentralrenseanlegget Bygningsmessig arbeid Anlegget er gammelt, og trenger en bygningsmessig rehabilitering. Bygget er større enn det som trengs for funksjonen som pumpestasjon, men fjerning av deler av det vil medføre mye arbeid og kostnader. Det har rom som kan brukes i driften av kommunens anlegg, og det kan tjene som personalrom i dette området. Det tas derfor sikte på å beholde bygningen og utføre det som trengs av utbedringer. Taket er i dårlig stand, og det må tekkes på nytt. Taknedløp løses ved at renner føres ut og ned, ikke innvendig som i dag. Silo for fellingskjemikalium, AVR-granulat, fjernes. Da fjernes også oppbygget over tak for siloen, slik at man kan legge flatt tak her. ( Dersom det skulle bli aktuelt å tilsette fellingskjemikalier, vil den nye lagertanken for flytende kjemikalie bli brukt.) Utvendig kledning er gammel og matt i malingen, men virker ellers ok. Betongflater innvendig må rehabiliteres og behandles med epoxymaling eller lignende. Det gjelder gulv i 1. etasje og kjeller, og det gjelder i bassenger. Det er bygget noen tilbygg ved slamlager og konteiner for ristgods, med tømmermannskledning. Disse bør rives/fjernes. Garderobe og kontrollrom er nylig oppgradert. Når den gamle el-tavla er borte, blir det bedre

10 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 10 plass. Personaldelen kan benyttes både for betjeningen ved besøk på pumpestasjonen og for andre arbeidere i kommunen som har oppgaver i dette området Ventilasjon Det bør installeres nytt ventilasjonsanlegg i bygningen.

11 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Ombygging av Ytre Enebakk renseanlegg, teknisk løsning Figur 3 Ytre Enebakk renseanlegg Dette anlegget er i vesentlig bedre stand enn Kirkebygda renseanlegg, både bygningsmessig og maskinelt. Avløpsvannet kommer inn med selvfall til kanal med maskinrenset rist, og vannet renner videre til luftet sandfang. Prosessen videre er biologisk rensing i aktivslamanlegg, med luftebasseng og sedimentering. En intern pumpestasjon løfter vannet til neste trinn som er kjemisk felling, med kjemikaliedosering og slamseparasjon i en flotasjonsenhet av typen Musling. I bygget er det også et slamlager, hvor slammet samles opp før det går til avvanning i sentrifuge. Beregnet vannmengde som skal videreføres fra anlegget er 55 l/s Prosess og maskinutstyr Også her vil sandfanget være egnet som pumpesump. Det er liten løftehøyde, og det regnes med to pumper som turtallsreguleres med frekvensomformer. Hver pumpe får kapasitet på opptil 55 l/sek. Da vil man ha en i reserve, slik at stasjonen fungerer som normalt også dersom ei pumpe er ute av drift. Slamsilo/basseng ved siden av sandfanget brukes som pumperom for pumpene, som blir tørroppstilte. Da må det lages ei trapp ned dit, enten i det samme bassenget eller ved å bruke blandebassenget ved siden av som trapperom, og så sage døråpning i bassengveggen mellom disse bassengene. Nåværende luftebasseng og mellomsedimentering kan brukes som fordrøyning i overløpsituasjoner. Mesteparten av det sedimenterbare stoffet vil bli igjen i det første av fordrøyningsbassengene, og det er naturlig nok sedimenteringsbassenget som er best egnet til å håndtere det. Derfor vil det være en fordel om overløp fra sandfang først går til sedimenteringsbassenget som fordrøyningsbasseng 1, og at luftebassenget blir fordrøyningsbasseng 2. Det må da monteres et rør fra sandfang til mellomsedimentering. De nåværende avtrekksrennene fra mellomsedimenteringen, som nå ledes til intern pumpesump, brukes til utløp fra bassenget.

12 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 12 I rørkorridoren lages et sideløp, som et rør til luftebassenget, og med høyder slik at dette bassenget fylles opp før det renner vann til denne pumpekummen og videre til utløp i bekken. Dette kan løses ved å montere et slag så en får et lite høybrekk på røret mot nåværende interne pumpesump. Luftebassenget har et volum på ca 200 m 3 og sedimenteringsbassenget ca. 150 m 3. Dersom hele den beregnede vannmengden på 55 l/s går til fordrøyning, vil bassengene være fulle på snaue to timer. I praksis vil 55 l/s pumpes videre, og overskytende vannmengde som går til fordrøyningsbasseng være mindre. Etter et regnskyll må bassengene tømmes igjen, og det gjøres med en pumpe i rørkorridoren og pumpeledning til sandfanget, som blir bygd om til pumpekum. For å unngå dannelse av H 2 S i trykkledninger på overføringssystemet legges det opp til dosering av Nutriox ved Ytre Enebakk RA. Det monteres en doseringstank på 12 m 3, doseringspumper og doseringscontroller i dagens rom for containere/ristgodshåndtering Øvrige fag Det elektriske anlegget ansees å være i god stand. Sentrifuge og dispergeringspumper vil utgå, så strømforsyning til de to nye pumpene kan tas fra de eksisterende skapene. Bygningsmessig er anlegget i god stand, så det regnes ikke inn andre arbeider enn de som trengs for å etablere trapp og pumperom i tidligere slamsilo. 2.3 Drift under ombygging av anleggene For begge anleggene foreslås å bruke sandfanget som pumpesump, og så plassere pumpene tørroppstilt på kjellerplan ved siden av. Da kan anlegget drives som normalt under det meste av montasjearbeidet. Når innløpsrør til pumpene skal monteres, må sandfanget tømmes. Avløpsvannet ledes da forbi sandfanget til luftebasseng/forsedimentring. Dette vil ikke gå ut over renseffekten, men slammet vil inneholde sand. Når pumpestasjonen er satt i drift, tømmes bassengene i anlegget, og lufte- og sedimenteringsbassengene tilpasses bruken som fordrøyningsmagasin.

13 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 13 3 PUMPESTASJONER PÅ OVERFØRINGSSYSTEMET 3.1 Generelt Fra pumpestasjonene i de to ombygde renseanleggene Ytre Enebakk RA og Kirkebygda RA pumpes avløpsvannet inn på hver sin overføringslinje fram til det nye Sentralrenseanlegget. De to stasjonene får store fordrøyningsvolum og vil i stor grad styre pumpedriften på de øvrige stasjonene. I det etterfølgende betegnes disse stasjonene som hovedstasjoner. Etterfølgende systemskisser viser hvilke stasjoner som vil inngå for de to overføringslinjene for de alternative plasseringene av det nye Sentralrenseanlegget. Figur 4 - Systemskisse ledningsanlegg. De tre stasjonene P01-P03 er allerede bygget og pumper i dag i motsatt retning fram til Ytre Enebakk RA. Stasjonene er utstyrt med sump som er dimensjonert for vannmengdene i framtidig situasjon. 3.2 Styring og drift av overføringssystemet Driftrelaterte forhold Overføringssystemene ledes direkte inn på det nye sentralrensanlegget. For en optimal drift av renseanlegget bør det være en jevn drift på overføringsanlegget, og det benyttes derfor frekvensstyrte pumper i stedet for on-/off drift. Samtidig som man ønsker jevn pumpedrift, må det sikres selvrensing i overføringssystemet. 1 gang per døgn må pumpemengden økes slik at det oppnås tilstrekkelig hastighet som gir nødvendig skjærspenning i pumpe- og dykkerledninger. For å få til dette benyttes fordrøyningsbassengene på oppstrøms side av hvert overføringssystem til å samle opp vann en periode, og dette vannvolumet benyttes deretter til å skape selvrensing.

14 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 14 Samtlige pumpestasjoner ute på overføringssystemet utstyres med en overløpstank på 12 m 3. Ved driftsstans på hovedoverføringene vil overløpstanken samle opp avløpsvann fra husstander som er knyttet direkte til stasjonen Sambandsløsning Pumpestasjonene P01, P02 og P03 har i dag radiokommunikasjon. har god erfaring med driftsstabiliteten for denne sambandsformen. De nye stasjonene bygges ut med radiosambandsløsning, med sender/mottaker i hver enkelt stasjon. Stasjonene kommuniserer med PLS på oppstrøms stasjon, dvs. PS Ytre Enebakk RA og PS Kirkebygda RA. Disse hovedstasjonene kommuniserer igjen med kommunens driftssentral via radio eller fast linje Respons på feil Feil kan enten oppstå som reelle feil i pumpestasjonene eller som sambandsfeil. I hovedsak er blokkering av pumpehjulet den hyppigste årsaken til feil på avløpspumpestasjoner. Ved feilmelding fra en pumpestasjon responderer hovedstasjonen oppstrøms i det aktuelle pumpesystemet med å stanse pumpingen, samtidig som den gir beskjed til alle stasjonene på linja at pumping skal stanses. Dette for å unngå å fylle overløpstankene i de respektive pumpestasjonene. Avløpsvannet samles da opp i fordrøyningsbassenget i de to hovedstasjonene. Samtidig sendes det alarm til kommunens driftssentral og videre ut til vakta. Vakta kan da starte feilsøking og eventuelt aktivere systemet nedstrøms stasjonen som har feil. Når feilen er rettet, startes hovedstasjonen og de øvrige stasjonene igjen. Ved sambandsfeil vil hovedstasjonen respondere på tilsvarende måte, dvs. den stanser og gir beskjed til de øvrige stasjonene om at de også skal stanse. En stasjon som ikke kommuniserer med hovedstasjonen skal følgelig også stanses lokalt. Det genereres alarm til driftssentral og videre til vakta, som starter feilsøk. Dersom systemet er operativt med unntak av sambandet, vurderer driftsoperatør om man skal tillate at systemet kan driftes uten fullt operativt samband. Denne valgmuligheten legges inn i driftskontrollsystemet slik at man raskt kan få gjenopprettet overføringen. Pumping uten fullt operativt samband krever nøye oppfølging av driftspersonell/vakta og skal kun benyttes som en midlertidig løsning. Det kan også legges inn en forrigling som gjør at man i slike tilfeller får blokkering av hovedpumpestasjonen dersom vannmengden inn på Sentralrenseanlegget synker under en minimumsverdi. Dette kan være tegn på brudd på overføringslinja. 3.3 Krav til pumpestasjoner Det foregår en kontinuerlig forbedring av avløpspumper med tanke på å skape mer driftssikre og energivennlige løsninger. En driftssikker pumpe har et stort fritt gjennomløp i pumpehjulet for å unngå blokkering av fremmedlegemer. Et stort fritt gjennomløp vil ofte gå på bekostning av pumpevirkningsgraden, særlig ved pumping av små mengder med store løftehøyder. Samtidig vil innføring av mange stasjoner i serie med små løftehøyder også øke sannsynligheten for feil ved en av stasjonene, noe som gir brudd på hele overføringssystemet. Man må derfor i visse tilfeller akseptere en noe lavere virkningsgrad når driftssikkerheten må prioriteres.

15 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 15 På bakgrunn av overnevnte betraktning foreslås følgende krav til de nye pumpene/motorene: Krav til fritt gjennomløp i pumpehjul: minimum 75 mm. Minimum turtall: Skal kunne pumpe ned til Q min = Q midlere x 0,5. Maks frekvens motor: 50 Hz Omdreininger: maks min -1 Størst mulig virkningsgrad. Videre gjelder følgende krav til pumpestasjonene: 1 reservepumpe i hver stasjon (én for hvert pumpetrinn i Kirkebygda RA) Tørroppstilte pumper Overløpstank på 12 m 3. Mengdemåler på pumpeledning Mulighet for plugginnføring. Kontakt og bryter i elektrotavle for tilkobling av mobil reservekraft. Radiosamband med hovedstasjon på overføringslinje Eventuell trykkstøtdemping. For øvrig gjelder s kravspesifikasjon til pumpestasjoner. Når det gjelder trykkstøtdemping, må de ulike leverandørene teste ut hvor følsomme den tilbudte pumpekombinasjonen er for trykkstøt og dimensjonere nødvendige dempetiltak. Samtlige pumper blir utstyrt med frekvensomformere, og det vil være pumpestans etter strømbrudd som vil være dimensjonerende for trykkstøt. Trykkstøtene kan dempes med svinghjul eller ved hjelp av trykktank. Nye overbygg må dimensjoneres for de aktuelle dempetiltakene, men dersom det er behov for demping i form av trykktank ved P01-P03 kan denne bygges inn i et lite tilbygg til stasjonen. Det velges primært prefabrikkerte avløpspumpestasjoner, med unntak av stasjonene i Kirkebygda og Ytre Enebakk RA. Primært velges en pumpeleverandør for hele overføringssystemet, så fremt de har et produktspekter som dekker samtlige applikasjoner på en hensiktsmessig måte. 3.4 Ombygging av eksisterende stasjoner Eksisterende pumpestasjoner P01, P02 og P03 ble levert av ABS i Stasjonene er i dag utstyrt med mindre pumper som pumper avløpsvann fra Kopås mot Ytre Enebakk RA. I alle stasjonene er pumpesump og pumpeledning dimensjonert i forhold til vannmengden som vil gå ved overføring av avløpsvann fra Ytre Enebakk til et nytt Sentralrenseanlegg. Stasjonene er også utstyrt med nødoverløpstanker på 12 m 3. Stasjonene er gjennomgått med leverandør, og det er funnet nye pumper som kan erstatte de gamle. Ved å velge 2 tørroppstilte pumper, som i dag, vil det være plass i eksisterende overbygg til disse. Internt røropplegg i stasjonene må bygges om, og elektroskapet må skiftes ut. I tillegg må stasjonene utrustes med vannmåler og frekvensomformer. Eksisterende PLS må derfor utvides for å håndtere noen flere signaler. I tillegg må PLS programmeres om i henhold til ny pumpestyring basert på frekvensstyrte pumper mot fast nivå i sump.

16 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Dimensjonerende data for de enkelte stasjoner Etterfølgende oppstilling viser dimensjonerende data for de ulike pumpestasjonene som vil inngå i overføringssystemet. For beregning av løftehøyde er det benyttet en ruhet på k=0,5 på pumpeledningene. Plassering av pumpestasjonene fremgår av kartgrunnlag i revidert forprosjektrapport som beskriver transportsystemet Ytre Enebakk RA Kirkebygda SRA PS Ytre Enebakk RA Dimensjonerende vannmengde (l/s) 55 Midlere vannmengde (l/s) 25 Løftehøyde ved Q dim (m) 5 Løftehøyde ved Q midlere (m) 5 Antall pumper 2-3 Stasjon integrert i eksisterende RA, med 2-3 Kommentar tørroppstilte pumper. Stasjonen pumper inn på skråkum DN400 PE100 SDR17 P01 - Bjerke Dimensjonerende vannmengde (l/s) 55 Midlere vannmengde (l/s) 25 Høyde bunn pumpesump (kt) 107 Høyde utløp pumpeledning (kt) 112 Pumpeledning (eksisterende) DN250 PE50 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) 520 Løftehøyde ved Q dim (m) 11,3 Løftehøyde ved Q midlere (m) 6,3 Antall pumper 2 Kommentar Eksisterende stasjon bygges om med 2 nye tørroppstilte pumper og nytt røropplegg

17 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 17 P02 - Svenskerud Dimensjonerende vannmengde (l/s) 56 Midlere vannmengde (l/s) 25 Høyde bunn pumpesump (kt) 107 Høyde utløp pumpeledning (kt) 129 Pumpeledning (eksisterende) DN250 PE50 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) Løftehøyde ved Q dim (m) 34,6 Løftehøyde ved Q midlere (m) 24,6 Antall pumper 2 Kommentar Eksisterende stasjon bygges om med 2 nye tørroppstilte pumper og nytt røropplegg P03 - Bekkelaget Dimensjonerende vannmengde (l/s) 58 Midlere vannmengde (l/s) 26 Høyde bunn pumpesump (kt) 124 Høyde utløp pumpeledning (kt) 153 Pumpeledning (eksisterende) DN250 PE50 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) 650 Løftehøyde ved Q dim (m) 37,7 Løftehøyde ved Q midlere (m) 30,8 Antall pumper 2 Kommentar Eksisterende stasjon bygges om med 2 nye tørroppstilte pumper og nytt røropplegg

18 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner 18 P04 Kopås Dimensjonerende vannmengde (l/s) 55 Midlere vannmengde (l/s) 26 Høyde bunn pumpesump (kt) 152 Høyde utløp pumpeledning (kt) 183 Pumpeledning DN280 PE100 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) Løftehøyde ved Q dim (m) 40,1 Løftehøyde ved Q midlere (m) 32,9 Antall pumper 2-3 Kommentar Prefabrikkert stasjon med 2-3 tørroppstilte pumper P05 Myra Dimensjonerende vannmengde (l/s) 58 Midlere vannmengde (l/s) 26 Høyde bunn pumpesump (kt) 175 Høyde utløp pumpeledning (kt) 208 Pumpeledning DN280 PE100 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) Løftehøyde ved Q dim (m)? Løftehøyde ved Q midlere (m)? Antall pumper 2-3 Kommentar Prefabrikkert stasjon med 2-3 tørroppstilte pumper Kirkebygda RA Kirkebygda SRA PS Kirkebygda RA Dimensjonerende vannmengde (l/s) Midlere vannmengde (l/s) 1,5 Høyde bunn pumpesump (kt) 105 Høyde utløp pumpeledning (kt) (pumper dimensjoneres for 5,5 l/s) Pumpeledning DN110 PE100 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) Løftehøyde ved Q dim (m) 78,5 Løftehøyde ved Q midlere (m) 66,1 Antall pumper 4 Kommentar Stasjon integrert i Kirkebygda RA med 2 pumpetrinn med 2 tørroppstilte pumper i hvert trinn

19 Enebakk Sentralrenseanlegg- revidert forprosjekt - pumpestasjoner Krokeng Kirkebygda SRA Pumpestasjon Krokeng Dimensjonerende vannmengde (l/s) 8 Midlere vannmengde (l/s) 4 Høyde bunn pumpesump (kt) 144 Høyde utløp pumpeledning (kt) 153 Pumpeledning DN125 PE100 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) 525 Løftehøyde ved Q dim (m) 14,3 Løftehøyde ved Q midlere (m) 10,4 Antall pumper 2 Kommentar Eksisterende stasjon bygges om med 2 nye tørroppstilte pumper og nytt røropplegg Ny pumpestasjon Krona Dimensjonerende vannmengde (l/s) 9 Midlere vannmengde (l/s) 4,5 Høyde bunn pumpesump (kt) 148 Høyde utløp pumpeledning (kt) 170 Pumpeledning DN140 PE100 SDR 17 Lengde pumpeledning (m) Løftehøyde ved Q dim (m) 29,6 Løftehøyde ved Q midlere (m) 24,0 Antall pumper 2 Kommentar Prefabrikkert stasjon med 2 tørroppstilte pumper.