MFT. Miljø- og Fluidteknikk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MFT. Miljø- og Fluidteknikk"

Truls Finstad
10 år siden
Visninger:

1 Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere forurensningsutslipp Side 1

produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge

2 Etablering 1992 AS/eierinteresser Lars Aaby og UFT Samarbeider med UFT, WAPRO, Berschenhoek B.V. og VPI Side 2

3 Vårt leveringsprogram Hovedprodukter: regnvannsoverløp komb. overløp/pumpestasjon mengderegulatorer overvannsmagasin tilbakeslagsventiler luker Nye produkter: ulike terskelsystemer/nødoverløp måleprofil montert på terskel høyt belastet sil for overløp Besøk UFTs nettsider! ( Side 3

luker Nye produkter: ulike terskelsystemer/nødoverløp måleprofil montert på

4 Program (dag1 + dag 2) Produkter knyttet til håndtering av regnpåvirket avløpsvann; nedbør, ekstremnedbør, springflo og flom krav til produkter regnvannsoverløp mengderegulering tilbakeslagsventiler/høyvannsventiler nødoverløp Side 4

flom krav til produkter regnvannsoverløp mengderegulering

5 Sterkere, mer langvarig nedbør og høyere grad av arealutnyttelse gjør det nødvendig ut fra forurensningsmessige og økonomiske hensyn å skjerpe kravene til produktene Side 5

6 Den nye avløpsforskriften ( ) innebærer strengere krav til produktene! Avløpsnettet; bygging, drift og vedlikehold skal baseres på best tilgjengelig teknologi spesielt med hensyn til; avløpsvannets mengde og sammensetning forebygging av lekkasjer begrensning av forurensninger fra overløp Side 6

teknologi spesielt med hensyn til; avløpsvannets mengde og sammensetning

7 og; oversikt over alle overløp skal utarbeides registrere/beregne overløputslipp ( ) Side 7

8 Nr. 1; Hydraulisk kontroll Side 8

9 Dette betyr at kartlegging av hydraulisk funksjon (eks. trykktap!) i hydr. lab er nødvendig! Side 9

10 og at eks. trykktapskurver er tilgjengelig under planlegging Side 10

11 Hvilke krav bør vi stille til produktene? 1) Dokumentasjon av produktets funksjon (eks. hydraulisk karakteristikk, tetthetsgr.). Siktemålet bør være at alle nye produkter skal være testet av en uavhengig institusjon (min. leverandørens egen dokumentasjon) og ev. tilfredsstille etablerte standarder/krav Et fåtall av dagens produkter er utstyrt med sertifikater av denne typen. De som er, bør normalt velges Side 11

Siktemålet bør være at alle nye produkter skal være testet av en uavhengig institusjon (min.

12 Hvilke krav må vi stille til produktene? 2) Dokumentasjon av driftstabelitet Referanseanlegg nødvendig! Vær kritisk; velg anlegg selv (leverandøren velger de beste!) luk ut feilinstallasjoner og ev. fordommer Side 12

13 Regnvannsoverløp nødvendig! fellessystemet fortsatt typisk for sentrumsområder + mye dårlig sep. syst. regnvannsoverløpet avlaster avløssystemet under nedbør og snøsmelting hindrer overbelastning av avløpssystemet og kjelleroversvømmelser regnvannsoverløp forurenser (NB! estetiske og hygieniske forhold) Side 13

regnvannsoverløpet avlaster avløssystemet under nedbør og snøsmelting hindrer

14 Regnvannsoverløp består av to hovedelementer; overløpskammer med skumskjerm/terskel vannføringsregulatoren Optimal løsning forutsetter; overløp og regulator vurderes i sammenheng Side 14

15 Regnvannsoverløpet består av to deler: Sjø/elv Strupeledning Strupeutløp Virvelkammer RA/Pst. Regnvannsoverløp Mengderegulator Side 15

16 Best tilgjengelig teknologi Regnvannsoverløp (partikkelavskilling) høyt sideoverløp tverroverløp virveloverløp åpen virvel virveloverløp lukket virvel Vannføringsregulator Virvelkammerteknologien (nøyaktig og driftsikker) Side 16

virveloverløp åpen virvel virveloverløp lukket virvel

17 Dimensjonering av overløpet D min = K*Q 0.4 D min ; min. innløpsdiameter (m) Q; ett års flommen (m 3 /s) K; 1,5 (VA-miljøblad) Side 17

18 sideoverløp lav terskel (0.8D) lavtliggende kjellere store vannmengder høy pris 1700 l/s Side 18

19 sideoverløp Side 19

20 Side 20

21 tverroverløp terskel (1.2 D) førstevalg pga. pris Side 21

22 tverroverløp Side 22

23 Virveloverløpet FluidSep variabel terskelhøyde partikkelavskilling godt kartlagt hydrauliske forhold godt kartlagt godt egnet i kombinasjon med pumpestasjon Side 23

24 Virveloverløpet FluidSep Side 24

25 Virveloverløpet FluidSep 800 l/s Side 25

26 FluidSep plasstøpt i betong for store vannmengder Side 26

27 Stavanger Aftenblad D-6.0 m første norske FluidSep i betong (3.3 m 3 /s) Side 27

28 Pumping av regnpåvirket avløpsvann (fellessystem + dårlig sepparatsystem) krever partikkelavskillende regnvannsoverløp + pumpestasjon har utviklet konseptet Sumpvirvelen FluidSep Side 28

29 1) Tromsø 1998; sugeledning sentralt i sump Side 29

30 2) Bærum 2004; sugeledning på utsiden av sump Side 30

31 2) Sumpvirvel med sugeledning på utsiden Side 31

32 3) Tromsø 2005; tørroppstilt pumpe i egen sump Side 32

33 Hydrauliske beregninger for FluidSep Side 33

34 Separasjonskurver for FluidSep Side 34

35 + Stokmarknes og Stavanger Side 35

36 Mengderegulering Sjø/elv Strupeledning Strupeutløp Virvelkammer RA/Pst. Regnvannsoverløp Mengderegulator Side 36

37 Virvelkammeret for mengderegulering representerer best tilgjengelig teknologi nøkkelfunksjon i felles og separat systemet nøyaktig; kapasitetsgaranti +/- 5 10% driftsikker; strømningstverrsnitt opp til 5 ganger strupet utløp Side 37

38 Virvelkammeret sirkulært med tangentielt innløp hastighetsøkning gjennom kammeret trykkenergi omformes til hastighetsenergi høyt trykk ved innløp bremser vannet trykket faller mot utløp hastighetsenergien omsettes når hullstrålen forlater kammeret og treffer bunn av kum Side 38

39 Hastighet Trykk Side 39

40 Familien FluidCon med over 600 familiemedlemmer tørroppstilt for overløp våtoppstilt for overvannsdisponering Side 40

41 Hydraulisk karakteristikk viktig ved valg av optimalt kammer Side 41

42 Mest vanlige for overløp; SU Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 FluidVertic for overvannsdisponering Side 46

47 FluidVertic til rensedammer E6 Moss Side 47

48 Fordrøyningsmagasin i GRP m/integrert FluidVertic Side 48

49 Magasinering i hulrom Typisk eksempel for privat anlegg (NB! drift av vaktmester); Gjentakelsesintervall; 10 år Tette flater; 5200 kv. m Varighet eks.; 10 min Tilrenning; 116 l/s Vanlig gatesandfang tåler; 20 25l/s Levetid for magasin? Side 49

50 FluidCon SU n våtoppstilt for overvann Side 50

51 FluidPond for rensedammer Side 51

52 FluidPond for åpne vannspeil Side 52

53 FluidPond montert i utløpskum Side 53

54 Høyvanns- /tilbakeslagsventiler Side 54

55 FluidSwing hydraulisk godt kartlagt min. høydetap god tetning driftsikker Drammen 1991 Miljø-og og Fluidteknikk AS AS Sivilingeniør Lars Lars Aaby Aaby Side 55

56 FluidSlot for middels/store vannmengder Side 56

57 FluidSwing-/Slot; valg og dimensjonering Trykktapsdiagram for FluidSwing Fritt oppstrøms vannspeil, dykket nedstrøms utløp Relativt trykktap h i cm Åpningstrykk Ho = 0,0 DN Vannføring Q i l/s Side 57

58 Waback for enkeltanlegg fritt gjennomløp god tetning driftsikker Drammen Side 58

59 Waback komplett kum Side 59

60 Wastop til alle formål god tetning driftsikker Skedsmo Side 60

61 Wastop til nødoverløp Asker kommune Side 61

62 WaStop til sluk/luktsperre Oslo/Torggata Side 62

63 ROWAT for overvann Side 63

64 Terskelsystemer for avlasting av store vannmengder (hindre kjelleroversvømmelse!) FluidSiph (luftregulert hevert) FluidBend (bevegelig terskel/fjær stål) FluidFlap (bevegelig terskel/fjærer) Side 64

65 Nødoverløpet UFT FluidSiph Side 65

66 Nødoverløpet UFT FluidBend Side 66

67 Nødoverløpet UFT FluidFlap Side 67

68 Nødoverløp UFT FluidFlap Side 68

69 Oppstuvning versus vannføring Side 69

70 FluidWing for nøyaktig registrering av overløp (l/s) Side 70

71 Skumskjermen er viktig for kapasiteten! Side 71

72 Høyt belastet sil; FluidRotor ved utslipp til følsomme resipienter Side 72

73 Slutt Side 73

Like dokumenter

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide