Norsk vannforening 24. januar 2011

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norsk vannforening 24. januar 2011"

Ruth Thorsen
8 år siden
Visninger:

1 Norsk vannforening 24. januar 2011 Hvordan stille krav og dokumentere avlastning via overløp? Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

2 Problemorientering

4 Overløpsutslipp skjer under sterke regn og kraftig snøsmelting

5 Antall regnvannsoverløp i fellesavløpssystemer i Norge - SSB data År Antall regnvannsoverløp (Ca regnvannsoverløp på fellesavløp og på separate avløp i Danmark)

6 data fra de 291 kommuner som oppga data om overløp 100 % a v k o m m u n e n e Antall regnvannsoverløp

7 Utslippet av total fosfor fra kommunale avløp til Nitelva Kommune Over vann Overløp Lekkasjer fra ledningsnett Sum Utslipp fra renseanlegg Lørenskog Nittedal Rælingen Skedsmo RA Sum

8 Utspylte rørsedimenter utgjør mye av forurensningene i våtvær i fellessystemer

9 Konsentrasjoner av total fosfor i overløpsvann i fellessystemer og overvann i separatsystemer i 14 byer i Danmark. (Miljøstyrelsen 1992.) City Overløp fra fellessystemer Overvann fra separatsystemer m3/ha. mg P/l kg/ha.år m3/ha. mg P/l kg/ha.år og år og år Køben Frede Rosk Vests Stors Bornh Fyns Sønde Ribe Vejle Ringk Århus Vibor Nordj Kbh.K Middel

10 Konsentrasjoner i urenset overløpsvann målt i Norge (mg/l). Referense Ptot Ntot NH 4 -N BOF 7 COD SS Bekkelaget ved Kværner 2002 Oslo 1,6 14,1 Bekkelaget RA etter rister 2002 Oslo 1,8 16,2 Aaby Blokkbebygg. Søren Jaabæks 1, gate Oslo Lindholm, O og Balmer, P 1975 Sandefjord 2,3 6, Norge Lindholm, O 1977 Blokkbebyggelse og sentrumsomr. Dårlig selvrensing. Trondheim Norge 3, Lindholm, O 1977 Blokk-bebyggelse og sentrumsomr. Oslo Lindholm, O 1977 Rekkehusomr. Dårlig selvrensing. Sandefjord 2,4 8, ,0 14,

11 Hoglands et al. 1985, forslag til sjablongverdier for overløpsutslipp, og målinger i flere land, Hogland et al. "Bräddavlopp", (mg/l) Minimal verdi mg/l Verdi hvor 25 % ligger lavere mg/l Verdi hvor 25 % ligger høyere mg/l Middelverdi mg/l Maksimal verdi mg/l Tot. P BFR-Sjablongverdi 0,1 0,8 2,4 9,0 Tot. N BFR-Sjablongverdi 0,1 3,0 9,8 29,0 BOF 7 BFR-Sjablongverdi Tot P Hogland et al 1984 Malmø 3,4 BOF 7 Hogland et al 1984 Malmø 123 Tot P Gladsaxe Danmark 0,4 0,5 0,6 Tot N Gladsaxe Danmark 2,9 3,7 4,5 BOF 7 Gladsaxe Danmark Tot P Åbo Finland 0,7 1,5 4,2 Tot N Åbo Finland 1 6,5 23 BOF 7 Åbo Finland Tot P Tre svenske byer 0,1 1,7 9,0 Tot N Tre svenske byer 0,1 8,1 29 BOF 7 Tre svenske byer

12 Overløpsutslipp Beregnes og vurderes som utslipp pr. år Utslippet skjer bare i 1 5 % av tiden De største utslippene målt per time, skjer normalt om sommeren Det blir derfor ofte galt å sammenligne kg for kg per år med kontinuerlige utslipp

13 Overløpsutslippene per halvår varierer mye fra år til år. Beregninger med MOUSE for Solvik-feltet i Bærum kommune

14 Dagens tilstand på overløpene? (Lars Aaby Vann ; best guess ) Mindre enn 5 % er bygget som partikkelavskillende overløp Mindre enn 15% har hydraulisk kontroll mht. videreført vannmengde (+/- 10%)

15 Hva med klimaeffekter

17 Situation 1: No changes in the catchment over time Scenario A2 : Most used for urban calculations

18 Vann føring Tid etter regnets start

19 Regelverk

20 Kravene i 13 og 14 er for generelle og upresise Virker nå mer som intensjonserklæringer enn operative krav for kommunene.

21 Tid er upålitelig som volumindikator! Vannføring Overløpsterskel Tid

23 Krav som forutsettes tilpasset CWA Ikke mer enn gjennomsnittlig fire overløpshendelser pr. år. Fjerning eller fordrøyning av minst 85 % av avløpet som skapes av nedbør i et gjennomsnittlig år, med etterfølgende overføring til avløpsrenseanlegg, eller Rensing av overløpsvannet slik at resipienten ikke forringes. Kommunen skal ved målinger og modellberegninger skaffe oversikt over utslipp og respons fra nettet på ulike typer regn.

24 Washington State s krav Washington State has chosen to have a less flexible approach, requiring that CSO discharges be reduced to no more than one untreated discharge per year on average at each CSO location. Antall innbyggere i Washington State er ca. 6 millioner

25 Tyskland Alle overløps-og overvannsutslipp skal ha en utslippstillatelse. Myndighetene (16 Ländern) følger stort sett retningslinjene til ATV- A 128 (1992). Grunnlaget for denne er at alle fellesavløpssystem ikke skal ha mer utslipp enn et perfekt separatsystem. I praksis betyr dette installering av fordrøyningsbasseng ved overløpene på m 3 /ha tette flater.

26 Krav til overløp - UK Generelt er en overløpsmengde på 50 m 3 betydelig. Utslipp fra nettet må normalt ikke skje før innkommende vannføring er større enn Formula A Formula A = TVA Pe + 2 Q industri (l/døgn). Overløp før renseanlegg skal minst ha et fordrøyningsvolum for 3 x TVA i 2 timer. (og sende dette til rensing etter regnet har gitt seg)

27 Frekvenskrav til overløp - UK For vannforekomster med badevannsmål varierer kravene fra maksimum 3 overløpshendelser pr. badesesong til maksimum 1 overløpshendelse pr. 5 badesesonger.

28 Tiltak og krav

29 Forslag til krav til overløp Partikkelseparerende overløpstype (for eksempel virveloverløp) Utløpskontroll som gir god hydraulisk kontroll, samt trygghet mot tiltetning av utløpet (for eksempel virvelkammer) Et fordrøyningsvolum hvis resipienten er sårbar. (for eksempel som kravene i EU-land og USA) Krav om regelmessig tilsyn.

30 Forslag til krav til overløp Krav om dokumentasjon på utslipp for hvert år. Alt. A) Målinger av overløpsmengde og målinger eller begrunnet valg av konsentrasjon av forurensninger i dette, eller Alt. B) Tidsserieberegning av overløpene basert på siste års nedbør og bruk av kalibrert datamodell. Minst en, eller helst flere lokale kortidsnedbørmålere. Disse kravene bør differensieres m.h.t. resipientens robusthet og m.h.t. i hvilken grad overløpene er i drift.

31 Forslag til krav til overløps hydrauliske kapasitet/videreført vannføring Kravene kan for eksempel være: - en minimums fortynningsgrad av tørrværsavrenningen før det trer i kraft, (f.eks 1:10) - en viss kritisk regnintensitet som må nås før utslipp tillates (F.eks. minst 10 l/s ha) - et maksimum antall overløp per middelår (For eksempel max 1 gang per år) - maksimalt tillatt antall m 3 avløpsvann i utslipp i et middelår Dårlig alternativ: - maksimalt tillatt antall timer per år i drift i et middelår

32 Vannbalanse diagram i Drammen. (Godt Vann Drammensregionen 2009)

33 Frekvensfordelingsfunksjon for Tot. P i innløpet på 473 avløpsrenseanlegg i 2008.

34 Andelen fremmedvann (FV, %) for hvert enkelt avløpsanlegg er beregnet slik: Hvor: FV = fremmedvann i avløpsanlegget [%] P Pd = produsert fosfor (Tot-P) per personenhet og døgn [mg/pe døgn] c i = konsentrasjonen av Tot-P i innløpet renseanlegg [mg/l] Q ap = mengde legalt avløpsvann per person og døgn [l/pe døgn]

35 Beregnet fremmedvann på 14 store avløpsrenseanlegg i Norge i 2008, som betjener ca 1,4 millioner personer. Forutsatt 1,8 g Tot-P/pe d og 160 l/pe d. Anlegg/kommune Tot. P inn mg/l % fremmedvann VEAS 3,66 67,5 Bekkelaget Oslo 3,62 67,8 Solumstrand Drammen 3,06 72,8 Saulekilen Arendal 2,5 77,8 FREVAR Fredrikstad 2,61 76,8 Lillehammer 4,54 59,6 Moss 4,2 62,7 Sandefjord 2,47 78,0 Tønsberg 4,11 63,5 Nordre Follo 4,22 62,5 Holen 1,71 84,8 Knappen Bergen 2,41 78,6 Flesland Bergen 6,06 46,1 Ytre Sandviken Bergen 1,58 86,0

36 Anlegg/kommune Tot P inn mg/l % fremmedvann ved 1,8 g P/pe d og 140 l/pe d % fremmedvann ved 1,6 g P/pe d og 180 l/pe d VEAS 3,66 71,5 58,8 Bekkelaget Oslo 3,62 71,8 59,3 Solumstrand Drammen 3,06 76,2 65,6 Saulekilen Arendal 2,5 80,6 71,9 FREVAR Fredrikstad 2,61 79,7 70,6 Lillehammer 4,54 64,7 48,9 Moss 4,2 67,3 52,8 Sandefjord 2,47 80,8 72,2 Tønsberg 4,11 68,0 53,8 Nordre Follo 4,22 67,2 52,5 Holen Bergen 1,71 86,7 80,8 Knappen Bergen 2,41 81,3 72,9 Flesland Bergen 6,06 52,9 31,8 Ytre Sandviken Bergen 1,58 87,7 82,2

37 Fremmedvann til norske avløpsrenseanlegg Mer enn 50 % av anleggene har mer enn 50 % fremmedvann Basert på personbetraktninger har mer enn 50 % av befolkningen nærmere 60 % fremmedvann i sine respektive avløpsrenseanlegg

38 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 Jarle T. Bjerkholt Oddvar G. Lindholm Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011