Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk
|
|
|
- Bjørn-Erik Evensen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor var vi hvor er vi hvor går vi?) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Dagens norske miljøpolitikk forvaltningsområder forvaltningsprinsipp bruk av økonomiske virkemiddel? Langsiktige linjer i norsk miljøpolitikk fra "klassisk vern" til "aktiv planlegging" "nye" miljøproblemer klima oljesektoren hva sier forskninga om norsk miljøpolitikk E. Romstad: ECN 170 Forelesning
2 Norsk miljøpolitikk (1) Virkemiddel Politikkelement Vern/forbud Plan Økonomi Arealforvaltning Fylke/kommune Tilskott enkelte bruksformål Arter Biologisk mangfold Forurensninger Kraft/næringsinteresser (verker og bruk) Klima Rødliste/trua "Frivillig" vern Nasj.park/reserv. Adm.kvoter Konsesjoner Noen utslippsskatter Drivstoffavgifter Oms.kvoter Merknad: Rovdyrforvaltning et spesielt og konfliktfylt område med masse "følelser". Rovdyrsonepolitikken har ikke vært spesielt vellykka (gjelder både fra miljø- og næringssynspunkt)... norsk miljøpolitikk (2) Miljøstatus De fleste "punktutslipp" er nå korrigert unnatak: kloakk fra spredt bebyggelse Arealavrenning ("diffuse utslipp") fra landbruket (overgjødsling) gjenstår fortsatt sprøytemiddelrester: bedre men ikke full kontroll Biologisk mangfold: store utfordringer gjentstår (spes. knytta til arealbruk) artsvern OK, men arters overlevelse spes Konsesjonssakene som har fått mest fokus: oljeboring i Lofoten E. Romstad: ECN 170 Forelesning
3 ... norsk miljøpolitikk (3) Økonomiske virkemidler miljøavgiftsutvalgene (Finansdept) klimapolitikken: omsettelige kvoter (MDep + Fin) arealforvaltninga (landbruk): arealstøtte (LMD) Kompensasjonsordninger (bøte på skade til særdeles utsatte grupper) erstatning for rovdyrtap (LMD) merknad 1: Sverige har et system med betaling etter forventa tap, ikke faktiske tap merknad 2: Hvorfor ikke kompensasjon til eiere av jaktretter? Norsk miljøpolitisk historie (1) Hovedtrekk: Fra klassisk vern til aktiv planlegging Miljøpolitikken fram til 1970 klassisk vern (artsvern, nasjonalparker) kraftutbyggingskonfliktene (Mardøla, seinere Alta) noen enkeltsaker på forurensingssida (fluorutslippa Årdal-Sunndal)... etter 1970 miljøpolitikken inn i planarbeidet (nasjonale planer, etter hvert også kommuneplanene) Miljøverndepartementet oppretta 1972 (prof. Olav Gjærevoll NTH -- "blome Olav") "føre-var" prinsippet E. Romstad: ECN 170 Forelesning
4 ... norsk miljøpolitisk historie (2) Miljøproblemer viser seg over tid tallet: DDT og andre profilerte miljøgifter i dag ute av bruk: bidragende årsak til at rovfugl som ørn og falk er i framvekst (arter på toppen av næringskjeden, DDT påvirka hardhet i egga) nye: kommer stadig til (70-tallet: PCB/asbest) siste: klima / olje Nye problemer: en del av miljøpolitikkens egenart -- vil alltid være på etterskudd, sjøl med en "føre-var" politikk avvegning: hvor mye føre var ("for mye": og noen kostnader)... norsk miljøpolitisk historie (3) Norsk miljøpolitikk påvirka/forma av næringslivsinteresser ingen "bombe" - politikk utvikles med viktige interessenter involvert (= demokratiforståelse) to nyere dr.grader ved UiO: sterke økonomiske interesser, med industrien i førersetet, har spilt en nøkkelrolle innen disse politikkområdene miljøinteresser, i allianse med naturvitenskapelige miljøer, vært betydningsfulle motkrefter Norsk klimapolitikk: PIL og NHO E. Romstad: ECN 170 Forelesning
5 ... norsk miljøpolitisk historie (4) Fluorutslipp fra aluminiumsverka i Årdal og Sunndal (50-tallet) løfta sakene opp på nasjonalt nivå: første forurensningssak som fikk nasjonal oppmerksomhet starten: industriprep. møtte som sakkyndige sakkunnskap ikke omgjort til forurensningspolitikk uten engasjerte aktører: stor betydning gjennom kombinasjon av veterinærmedisinske diagnoser og en sterk landbruksinteresse... norsk miljøpolitisk historie (5) Fra fluor i Årdal/Sunndal til sur nedbør sosiale bevegelser stor betydning i allianse med naturvitenskapelige miljøer i overgangen til 1970-talle motkreftene vant fram vedr. oljefyrt kraftverk i Vestfold (Røykskaderådet sa nei til konsesjon) 80-tallet: sur nedbør (fra England + kontinentet) omfattende skogprosjekt skulle dokumentere forsuringseffekter, men mislyktes Eilif Dahl (UMB): ikke rart - bufringskapasiteten i jord er stor - planter dør ikke av forsuring men av aluminiumsforgiftning (sideeffekt av at forsuringsbufferen aktiveres) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
6 Dagens miljøutfordringer Klima lønnsomt for verden (Sternrapporten) men best for den enkelte å være gratispassasjer på at andre gjør noe 1/N : "gratispassasjer" - byrdefordeling nasjonale og internasjonale virkemidler Biologisk mangfold har ikke fått på plass prinsipp for arealforvaltning i Norge (eller resten av verden) mulig unnatak: Australia's "bush tender" egen forskning: auksjoner av biologisk mangfold kontrakter Oppsummering Hovedtrekk over tid: klassisk vern plan miljøstatus har gjennomgående blitt bedre (punktutslipp og giftige stoff) "velstandsfella" : bruk og kast Bredt spekter av virkemiddel økonomiske virkemiddel mest brukt på de "nye problema" = klima "Føre var" innført på "pratestadiet", men aldri skikkelig operasjonalisert - (økonomi: opsjonsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd
Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til
Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi
Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap
Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke
Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft
Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-
Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no
Rettferdige virkemidler - det er mulig!
Rettferdige virkemidler - det er mulig! Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og disposisjon Bakgrunn betydeligb summer brukt
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
Billig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
WWFs frivillige oljevern
Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde
Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser
Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken
Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken
Oljen som inspirasjon for bioøkonomien
Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Plan for ivaretakelse av naturmangfold i - endelig behandling Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-14 Behandlingsrekkefølge Møtedato Klima- og miljøutvalg 09.04.2019 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo
REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER Eirin Hongslo REINMAN Finansiert av Norges forskningsråd: Miljø 2015 Samarbeid mellom NINA og Institutt for landskapsplanlegging (UMB)
Plansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning
Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes
Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby
Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo
Forurensning i Finnmark:
Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra
30 år med nyttig miljøforsking!
30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første
Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune
Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig
Arealstrategi og dispensasjoner
Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING
HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
Kommuneplan for Vågan
Vågan kommune Kommuneplan for Vågan Forslag til planprogram for revisjon av arealplanen Regionalt planforum Bodø 12. juni 2013 Eirik Wiggen, Norconsult AS Kommunal planstrategi 2013 Kommuneplanen fra 2008
Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn
Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16 Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet Kommunen har som lokal barnehagemyndighet tre virkemidler
Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse
Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker
Høyring av regional plan etter vassforskrifta. Sølve Sondbø, seniorrådgjevar
Høyring av regional plan etter vassforskrifta Sølve Sondbø, seniorrådgjevar FormåVassforskrifta sitt formål: Sikre at vassførekomstar skal minst oppretthalde eller oppnå God økologisk og god kjemisk tilstand
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?
Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan
VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned
Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg Last ned Forfatter: Svein Sjøberg ISBN: 9788205376441 Antall sider: 440 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb Naturfag som allmenndannelse er blitt et
Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen
Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional
SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.
Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:
Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten
Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?... 17 1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser»,
Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
Jordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv
CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1 Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser
Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann
Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold
2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven
Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 [email protected] WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?
Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
Programområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
Verdensarvutredning i Lofoten
Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy
Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri
Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien
REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018
REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN Styringsgruppens møte 27. juni 2018 Agenda 1. Velkommen og presentasjonsrunde 2. Styringsgruppens oppgave og mandat 3. Samarbeid i styringsgruppen
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi
Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth
Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder: