3. Kommunens tjenesteområder

Transkript

1 Voksne og barn bruker Festplassen også til hverdags. Foto: Ann-Kristin Loodtz Hjemmebaserte tjenester gir flere mulighet til å bo lengre hjemme. Foto: Marius Solheim Anfinsen. 3. Kommunens tjenesteområder Jubelscene idet målstreken krysses under Fun Games Foto: Håvard Holme Denne glade gjengen var på sommerens teaterskole på Ytrebygda kultursenter. Foto: Katarina Lunde

2 Tjenesteområde 01A Barnehage Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 702,7 709,7 709,7 709,7 707,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 97,0 99,5 99,0 99,0 99,6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 1 547, , , , ,6 Overføringsutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 15,1 Finansutgifter 24,6 26,5 27,7 27,7 27,7 Sum Driftsutgifter 2 371, , , , ,5 Driftsinntekter Salgsinntekter -145,6-145,8-145,8-145,8-145,8 Refusjoner -35,3-36,2-36,2-36,2-36,2 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Driftsinntekter -180,9-182,1-182,1-182,1-182,1 Sum 2 190, , , , ,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Barnehage 1 986, , , , ,1 To-språklig assistanse 9,3 9,4 9,4 9,4 9,4 Førskolelokaler og uteareal 192,4 196,5 197,2 197,2 197,8 Barnepark 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum 2 190, , , , ,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 39,1 27,5 27,5 27,5 27,5 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 2 105, , , , ,6 Fellesposter - bykassen 45,7 21,9 23,1 23,1 38,2 Sum 2 190, , , , ,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter alle private og kommunale barnehager i Bergen kommune. Barnehagesektoren reguleres av Lov om barnehager med forskrifter (barnehageloven). Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen og eier av de kommunale barnehagene. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Siden 2009 har kommunen hatt ansvaret for å innfri den lovfestede retten til barnehageplass, og siden rammefinansiering av barnehagesektoren i 2011 har kommunen også hatt ansvaret for tildeling av det offentlige tilskuddet til de private barnehagene. 48

3 Ved utgangen av desember 2015 bestod barnehagesektoren i Bergen av i alt barnehagebarn fordelt på 73 kommunale barnehager, samt 174 private barnehager (ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager (private) Bergen kommune har en høy andel private barnehager. Byrådet ønsker et fortsatt mangfold av barnehager, med både privat og kommunal drift, og er avhengig av begge typer for å klare å tilby nok barnehageplasser i fremtiden. Barnehagebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for utforming av kommunale barnehager og fremtidig barnehagestruktur for alle kommunale og private barnehager i Bergen kommune. Kvalitetsutviklingsplanen er kommunens viktigste plandokument for innholdet i barnehagene. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) Produktivitet Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) *) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) *) Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo 16,3 % 16,6 % 15,4 % 17,5 % 18,0 % 16,8 %

4 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Bergen Bergen Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo ,8 % 5,9 % 1,7 % 2,0 % 2,5 % 4,1 % 82,9 % 84,6 % 76,1 % 79,2 % 88,5 % 82,4 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,5 % 92,2 % 86,5 % 89,0 % 95,1 % 91,3 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 97,3 % 97,4 % 94,0 % 95,3 % 99,4 % 97,0 % innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle 31,1 % 30,8 % 58,1 % 62,1 % 59,5 % 45,1 % barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til 75,0 % 76,0 % 78,0 % 72,0 % 82,0 % 77,8 % innvandrerbarn 1-5 år Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 42,7 % 43,3 % 33,4 % 32,4 % 40,7 % 37,6 % *) Inflasjonsjustert med deflator Prioritet I 2015 gikk 16,6 prosent av totale netto driftsutgifter i Bergen kommune til barnehagesektoren. Nivået gjenspeiler den høye produksjonen innenfor denne sektoren med økt inntak av barn i eksisterende barnehager, og etableringen av nye plasser i nye barnehager. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, dvs. totale utgifter for hele barnehagesektoren i kommunen per innbygger 1-5 år, utgjør kroner i 2015, hvilket er en økning fra året før. Bergen ligger på linje med de andre storbyene, men et godt stykke over snittet for ASSS-kommunene. Produktivitet Overføring av kommunale midler til private barnehager, uttrykt ved kroner per korrigert oppholdstime, utgjør 45 kroner i 2015, vel 2 kroner høyere enn året før. Bergen kommune ligger på linje med de andre storbyene, men litt over snittet for ASSS-kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter for funksjon 201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager, sier noe om kommunens kostnader (eksl. bygg og spesialtiltak) til drift av egne barnehager, dvs. effektiviteten i tjenesteproduksjonen. I 2015 var Bergen og Stavanger de av storbyene som leverte tjenester med lavest produksjonskostnad, med en utgift på 46 kroner per time, hvilket også tilsvarer snittet for ASSSkommunene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk sier noe om antall barn per voksen (voksentettheten) i barnehagene. De kommunale barnehagene i Bergen har den nest laveste voksentetthet av storbyene med korrigerte oppholdstimer per årsverk, men har færre timer per årsverk enn snittet for ASSS-kommunene. De private barnehagene i Bergen har den laveste voksentettheten av alle storbyene, og ligger i tillegg lavere enn snittet av ASSS-kommunene, med korrigerte oppholdstimer per årsverk. Dekningsgrad 92,2 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år har barnehageplass i Bergen, hvilket er over snittet for ASSS. I Oslo og Stavanger er dekningsgraden lavere, mens den er noe høyere i Trondheim. Dekningsgraden har økt 50

5 fra år til år, spesielt for aldersgruppen 1-2 år, takket være målbevisst satsing på etablering av nye barnehageplasser. Bergen kommune skiller seg fra de øvrige storbyene ved å ha en relativt høy privat andel av barnehagesektoren, og dette er et av virkemidlene som har bidratt til at Bergen har en så høy dekningsgrad som 92,2 %. Bergen skiller seg også ut på andel 0-åringer med barnehageplass som utgjør 5,9 %. Det er over snittet for ASSS, og langt over de andre storbyene, og innebærer at Bergen har en høyere andel ikke-rettighetsbarn i sine barnehager enn de andre kommunene. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til 1-5 år er 76 prosent i 2015, mot 75 prosent i Målsetningen om en betydelig økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehagen har ført til at en rekke tiltak har vært igangsatt for å oppnå økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene. Kvalitet Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er høy i Bergen. Andelen gikk opp fra 2014 til 2015 fra 42,7 % til 43,3 %. Det er marginal forskjell på private og kommunale barnehager. Bergen ligger høyest av storbyene i 2015, og langt høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Samtidig som utdanningskapasiteten i Bergen har vært forholdsvis høy, så har også Bergen hatt fokus på å beholde faglært arbeidskraft over tid gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk. Utfordringer og strategi Oppfylle barnehageretten/realisere full bydelsvis barnehagedekning Ut fra at kommunen er i en økonomisk vanskelig situasjon, er det nødvendig å vurdere hele barnehagestrukturen samlet, slik at investeringene gjøres der det er størst behov. Dette innebærer en grundig prioritering av hvilke kommunale barnehager som de neste årene skal rehabiliteres, bygges nye eller avvikles, og hvilke private tiltak som skal gis kommunale tilskudd. Utfordringen er å sikre rett bygg, på rett sted til rett tid. For å oppnå dette må det gjennomføres endringer i strukturen slik at tilbudet vris fra byområder hvor det er overdekning til områder med underdekning. Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. Bergen kommune oppfyller lovfestet rett til barnehageplass, men det er fortsatt en utfordring å klare bydelsvis prioritering av barnehageplass til bosatte barn i bydelen, og det er tre bydeler (Arna, Bergenhus og Årstad) hvor bydelsvis dekning ikke er oppnådd. I disse tre bydelene var det til sammen 111 barn bosatt i bydelen som ikke fikk plass i ønsket bydel. Kommunen jobber for bydelsvis dekning, men dette utfordres av begrenset styringsrett, spesielt knyttet til opptak i privat sektor. Dette skaper også utfordringer for kommunal planlegging og styring av sektoren. Fra høsten 2016 er retten til barnehageplass utvidet til også å omfatte barn født i september og oktober. Byrådet vil i neste fireårsperiode arbeide for å nå målet om full barnehagedekning, med rett til barnehageplass fra fylte ett år. Dette gjøres gradvis når bydelsvis dekning for bosatte barn i bydelen er innfridd, ved først å utvide slik at også barn født i november/desember får barnehageplass. Det er en utfordring å skaffe arealer til nye barnehager, i de områdene der det er størst vekst. En ser at økt boligbygging og fortetting gir større behov for barnehageplasser, særlig langs bybanetraseen og i enkelte bydeler. For byrådet er det et mål at flest mulig skal få barnehageplass i nærheten av der de bor eller arbeider. Juni 2016 la Bergen kommune fram høringsutkast til barnehagebruksplan , som skal til politisk behandling i høsten Basert på de senere års dekningsgrad, søkertall og opptak, samt på revidert barnetallsprognose, er behovsprosent barnehage anslått å være på 93 %. I planen synliggjøres tiltak i perioden for å opprettholde dagens behovsprosent. Til grunn for høringsutkastet til barnehagebruksplanen ligger kommunens befolkningsfremskrivninger fra mai 2015, oppdatert med faktiske 51

6 tall fra innbyggerregisteret per 1. januar I disse forventes det at det skal komme 2500 flere barn i alderen 1-5 år i Bergen frem mot 2030, og om lag 880 barn frem mot Statistisk sentralbyrå publiserte imidlertid nye befolkningsfremskrivninger for landets kommuner i juni 2016, etter at høringsutkastet var sendt ut. Fremskrivingene viser forventninger om lavere barnetall. Fremskrivingene til SSB er imidlertid bare på kommunenivå og tar heller ikke hensyn til lokale forhold som for eksempel planlagt boligbygging. Siden Bergen kommune er avhengig av fremskrivninger på lavere geografiske nivåer, er det nødvendig å analysere Statistisk sentralbyrås fremskrivinger videre. Dette vil bli gjort høsten Eventuelle behovsendringer som følger av den reviderte fremskrivningen vil bli innarbeidet i forbindelse med tilleggsinnstillingen. Kvalitetsutvikling i barnehagene De tre valgte satsingsområdene for barnehage er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Ved å holde fast ved disse satsingsområdene over tid, sikres faglig utvikling og langsiktige strategier i barnehagene kvalitetsarbeid. Satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen for barnehagen ses i sammenheng med skolens satsingsområder, og gjør at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger når de kommer over i skolen. Satsingsområdene over ses i sammenheng med skolens satsingsområde «Læringskompetanse for det 21.århundere målrettete og medvirkende elever». Dette satsingsområdet har en bred forståelse av kompetansebegrepet og en videreføring av de grunnleggende ferdighetene med kompetanse innen lesing, skriving og regning, samt kommunikasjonskompetanse. Språk som basiskompetanse Barn har krav på et godt og variert språkmiljø tilpasset barnets nivå. Gode barnehager kjennetegnes av at personalet kommuniserer og resonnerer sammen med barna, stiller aktive spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket. Arbeid med barns språkutvikling inngår i alle deler av barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn, uavhengig av språklig bakgrunn. Utfordringen er at kvaliteten på språkarbeidet varierer i barnehagene. For at personalet skal kunne støtte barns språkutvikling, trengs det økt kompetanse om hvordan dette kan tilrettelegges gjennom samspill, lek og læring. Barnehagene får et økende antall minoritetsspråklige barn. Dette gir barnehagene en ekstra utfordring i sitt språkarbeid. Målet er å gi alle barn et norskspråklig utgangspunkt for inkludering i lek og samspill med andre barn. Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som får lite språkstimulering hjemme, likevel utvikler et godt nok språk før skolestart. Matematisk kompetanse I barnehagen er realfagene i hovedsak forankret i fagområdene Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk. Barnehagebarn er vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker sine omgivelser. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse. Barn har en naturlig interesse for realfag, men er avhengig av at barnehagepersonalet tilrettelegger et leke- og læringsmiljø som stimulerer og videreutvikler barnets forståelse av og interesse for matematikk og naturfag. Utfordringene i barnehagen er knyttet til utviklingen av personalets faglige realfagskunnskap og til et systematisk arbeid med disse fagområdene. Arbeidet er en kombinasjon av planlagte aktiviteter og improvisasjon basert på barns innspill, samt en vurdering av arbeidet. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om barnehagepersonalet sin evne til å møte hvert enkelt barn med nærhet og forståelse, og til å sikre at hvert barn blir en aktiv del av det lekende og lærende fellesskapet i barnehagen. Den pedagogiske relasjonskompetansen preges av den ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn. Barn utvikler sin selvfølelse og sin egen relasjonskompetanse gjennom å omgås voksne som er gode rollemodeller og bevisste på sin egen faglige og personlige kompetanse. Utfordringene i 52

7 barnehagene er å videreutvikle personalets evne til å sette seg inn i det enkelte barns perspektiv, tanker og følelser. I tillegg en økt bevissthet om utøvelsen av profesjonell og etisk omsorg for å ivareta og inkludere alle barn i barnegruppen. Kvaliteten på personalets møte med barnet er en avgjørende forutsetning for å lykkes på de to andre satsingsområdene, språk som basiskompetanse og matematisk kompetanse. Overordnede mål "En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn" Visjonen for barnehage er: "En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn" I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass der de bor. Foreldre skal kunne velge en barnehage etter egne behov. En stor privat barnehagesektor med ulike private eiere bidrar til mangfold. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der sentrale begrep er omsorg, lek, læring og danning. Byrådet har som mål å øke kvaliteten på barnehagetilbudet gjennom pedagogiske kompetanseutviklingstiltak for barnehagepersonalet på valgte satsingsområder og ved å videreutvikle og videreføre kvalitetsoppfølgingen i kommunale barnehager. For økonomiplanperioden vil høringsutkast til barnehagebruksplanen og vedtatt kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen legges til grunn (planen er prolongert ut 2017 med bakgrunn i at Stortinget varsler Rammeplan for barnehage fra høsten 2017): Oppfylle barnehageretten/realisere full bydelsvis barnehagedekning Realisering av kvalitetsutviklingsplan: o Språk som basiskompetanse o Matematisk kompetanse o Pedagogisk relasjonskompetanse Kommunen må sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser hvert år slik at barnehageretten realiseres, og at alle barn som ønsker barnehageplass i bostedsbydel får dette. Vedtatt «Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene ; Sammen for kvalitet barnehage» viser tiltak og satsingsområder for å øke sektorens kvalitetsarbeid. I kvalitetsutviklingsplanen settes barnehagens satsingsområder i sammenheng med skolens satsingsområder. Målet er at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger og fagområder i skolens fag. De tre valgte satsingsområdene for barnehage i perioden er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehager i kommunen og barnehageeier for de kommunale barnehagene. Som eier skal kommunen se til at de kommunale barnehagene når målene som settes av både sentrale og lokale myndigheter. Rollen som barnehagemyndighet pålegger kommunen å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehager, samordne opptak, gi private barnehager økonomisk tilskudd og samtidig hjelpe og støtte private barnehager i utvikling av pedagogisk kvalitet. 53

8 Kommunen kan ikke pålegge private barnehager å følge samme mål og satsningsområder som kommunens barnehager, men byrådet ønsker at alle barnehagebarn i Bergen skal være forberedt på skolens satsningsområder ved skolestart. Byråden har derfor inngått en intensjonsavtale med de største private eierne og Private barnehagers landsforbund (PbL) hvor alle forplikter seg til å samarbeide om en felles kvalitetsutvikling. En er enige om å samarbeide om felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, bruk av felles brukerundersøkelse, samt avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging. I økonomiplanen vil derfor noen av utfordringene og tiltakene være gjeldende for hele sektoren, mens andre er Bergen kommune som eier sine utfordringer og tiltak. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode "En mangfoldig barnehage av Realisere full bydelsvis Andel av bydelene med full høy kvalitet for alle barn" barnehagedekning barnehagedekning i forhold til hovedopptak/søkerliste per 1. mars hvert år. 8 av 8 bydeler er 100 %, 7 av 8 bydeler er 88 %, 6 av 8 bydeler er 75 %, 5 av 8 bydeler er 63 %, 4 av 8 bydeler er 50 %. Oppfylle barnehageretten Andel barn med lovfestet rett på søkerlisten per 1. mars hvert år som tilbys en barnehageplass i hovedopptaket. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 75,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Virkemiddel for å nå mål Oppfylle barnehageretten og realisere full bydelsvis dekning Det er avgjørende at Bergen kommune nå klarer å vri barnehagetilbudet fra bydeler med overdekning til områder med underdekning barnehage. Det er derfor behov for å redusere kapasiteten i enkelte byområder i takt med økt utbygging i andre byområder. Bybarnehagestandarden, som ble vedtatt av bystyret i mai 2015, skal medvirke til å få opprettet flere barnehageplasser i Bergenhus og Årstad. I tillegg er det en prosess i forhold til barnehager i midlertidige lokaler; enten å avvikle de eller at plassene blir omgjort til permanente plasser. Nye barnehageplasser som forventes å bli ferdige i 2017: Oppetveiten barnehage (privat), Arna bydel Utvidelse Jekteviken SiB barnehage (privat), Bergenhus bydel Skansemyren barnehage (kommunal), Bergenhus bydel Møhlenpris oppveksttun barnehage (kommunal), Bergenhus bydel Birk barnehage (privat), Fana bydel (Nye) Vadmyra barnehage (kommunal), Laksevåg bydel (Nye) Minde barnehage (kommunal), Årstad bydel Leaparken barnehage (kommunal), Årstad bydel Fantoft SiB barnehage (privat), Årstad bydel Realisere kvalitetsutviklingsplanen Realisering av kvalitetsutviklingsplanen innebærer implementering av satsingsområdene: språk som basiskompetanse 54

9 matematisk kompetanse pedagogisk relasjonskompetanse Barnehage har ikke samme målbare resultater for kvalitet som skole og skal heller ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn. Kvalitetsmålene for satsingsområdene over er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene på en hensiktsmessig måte. Satsingsområdene er derfor utelatt i måltabellen over. Språk som basiskompetanse Tiltakene under tilbys hele sektoren Videreutvikle språkutviklingsprosjektet «Fra musikk til språk» Videreføre opplæringen i TRAS observasjon av språk i daglig samspill og kartleggingsverktøyet «Språkpermen» rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn Oppfordre barnehagene til å bruke nynorske bøker Utvikle tiltak der barnehagen og skole ses i sammenheng under områdene språk-, lese- og skrivestrategi Matematisk kompetanse Tiltakene under tilbys hele sektoren: Videreføre samarbeidet med VilVite om «læringspakker». Tiltaket består av tilbud om to besøk med program for 5-åringer i kommunale og private barnehager, samt to inspirasjonskurs for barnehageansatte Implementere Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) - Tett på realfag i barnehagene Nytte realfagstrategien til å utvikle tiltak der barnehagen og skole ses i sammenheng Pedagogisk relasjonskompetanse Tiltakene under tilbys hele sektoren: Videreføre kursrekken i pedagogisk relasjonskompetanse, med vekt på kompetent personale i møte med det lærende barnet Videreføre satsingen på ICDP (International Child Development Program) for barnehagene Gjennomføre kompetansetiltak for å stimulere og utvikle barnehagens arbeid for et godt omsorgsog læringsmiljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing (oppfølging av Djupedalsutvalget). Følge opp kommunale barnehagers utviklingsområder fra kvalitetsoppfølgingen knyttet til pedagogisk relasjonskompetanse og medvirkning fra barn og foreldre (gjelder kun for de kommunale barnehagene) Kvalitetsoppfølging av barnehagene Kvalitetsoppfølging i kommunale barnehager har som mål å støtte og følge opp barnehagene i arbeidet med de tre satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen. Kommunen gjennomfører kvalitetsoppfølging for å ivareta sitt ansvar som eier og for å bidra til økt kvalitet i de kommunale barnehagene. I igangsettes fjerde runde i kvalitetsoppfølgingen med temaer knyttet til satsingsområdene og virkemidlene i kvalitetsutviklingsplan. 55

10 Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon Bergen kommune som barnehageeier har gjennomført et tre-årig utviklingsprosjekt med tittelen Ledelse for kvalitet i barnehagen. Målgruppen har vært lederteamene i de kommunale barnehagene med til sammen 450 styrere og pedagogiske ledere. Det har vært tre årlige samlinger som har innbefattet forarbeid, mellomarbeid og etterarbeid til aktuelle temaer innenfor områdene pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon. God barnehageledelse er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet til barn og foreldre. Fra 2017 vil temaene fra utviklingsprosjektet bli videreutviklet og fulgt opp gjennom to årlige samlinger for barnehagens lederteam. Styrke handlingskompetansen til barnehageansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn Kompetanseplan for barnehageansatte vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep er under revidering. Det vil bli arrangert kompetansedager for å styrke og utvikle barnehageledelsens handlingskompetanse i dette arbeidet. Tiltakene tilbys både privat og kommunal barnehagesektor. Målet er å utvikle ansattes kompetanse om vold og overgrep mot barn, samt øke kunnskapen om tidlig identifikasjon og intervensjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi En av utfordringene for de kommunale barnehagene er å tilrettelegge for et godt informasjonssystem mellom foresatte og ansatte. Den årlige brukerundersøkelsen viser lave skår på dette området. «Digital kommunikasjon i barnehagene i Bergen kommune» har vært et prøveprosjekt med åtte kommunale barnehager for å vurdere en digital kommunikasjonsløsning med foresatte. En slik digital løsning vil alle barnehager ha behov for i arbeidet med å øke foreldrenes tilfredshet med barnehagens tilbud. Løsningen forutsetter en sentral verktøyinvestering og årlige driftsutgifter for den enkelte kommunale barnehage innenfor den driftsrammen en har til rådighet. Systematisk arbeid med IKT som pedagogisk verktøy i de kommunale barnehagene er et annet innsatsområde. Det forutsetter kontinuerlig vedlikehold og opprustning av barnehagenes digitale ressurser. Likestilling Barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sine relasjoner og i sin utvikling. Det arbeides videre for å øke andelen menn i barnehagene, gjennom bl.a. moderat kvotering til alle stillingene i kommunale barnehager. Prosjektet «Ungdomsskolegutter som lekeressurs» startet på Lillehammer i 2009 og Bergen har deltatt siden Det lyses ut årlige prosjektmidler til private og kommunale barnehager som engasjerer ungdomsskolegutter til arbeid i barnehagen utenom skoletid. Overordnet mål for prosjektet er å rekruttere flere menn og å styrke likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Prosjektet er finansiert via de statlige kompetansemidlene, og det er stor interesse fra barnehagene om å få delta i prosjektet. Likestillingssenterets rapport 1/2015 evaluerer lekeressursprosjektet og konkluderer med at over halvparten av guttene som deltar oppgir at de kan tenke seg barnehagen som en arbeidsplass i framtiden. 56

11 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett , , , ,5 Sum Lønns- og prisvekst mv. 51,1 51,1 51,1 51,1 Sum Generelt inntektskrav -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum Tekniske justeringer 2,7 3,9 3,9 3,9 Prisjustering og diverse endringer 52,8 54,0 54,0 54,0 Konsekvensjustert ramme 2 243, , , ,5 Tilpasning til aktivitetsnivå Lokal tellerapportering barnehage BBSI -9,8-9,8-9,8-9,8 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå -9,8-9,8-9,8-9,8 Nye tiltak Tilskudd til nye barnehageplasser BBSI 20,3 56,1 58,1 70,5 Gratis kjernetid for 3-åringer - helårsvirkning BBSI 1,4 1,4 1,4 1,4 Pedagogiske endringsprosesser BBSI 0,4 0,4 0,4 0,4 Avsetning til driftsutgifter nytt areal barnehage BBSI 0,4 0,4 0,4 1,0 Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer SENT -0,1-0,1-0,1-0,1 Økt sentral avsetning til demografi SENT 0,0 0,0 0,0 15,1 Sum Nye tiltak 22,4 58,2 60,2 88,3 Engangstiltak Avviklingskostnader barnehager BBSI 0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 0,5 0,0 0,0 0,0 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Avvikling av midlertidige barnehager BBSI -9,6-9,6-9,6-9,6 Sum Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak -9,6-9,6-9,6-9,6 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 3,5 38,8 40,8 68,9 Ramme , , , ,4 Sammendrag budsjett Budsjettforslaget inneholder ulike grep for å gi handlingsrom for nye tiltak. De viktigste av disse er beskrevet i kommentarer til hvert enkelt tiltak. Tilpasning til aktivitetsnivå Lokal tellerapportering barnehage Bergen kommune hadde frem til 1. januar 2015 vedtak om 2 lokale tellerapporteringer per år. I 2015 og 2016 har det ikke gjennomført tellerapporteringer, men det har vært opp til barnehagene selv å melde om store aktivitetsendringer. Formålet med tellerapporteringene har vært å stimulere til høyest mulig kapasitetsutnyttelse i barnehagene, og et riktigst mulig kommunalt tilskudd. Det foreslås nå å gjeninnføre lokal tellerapportering for barnehagene i Bergen. Telletidspunktet foreslås satt til 1. september, med tilskuddsjustering fra samme tidspunkt. Gjeninnføring av tellerapportering antas å medføre en tilskuddsreduksjon på omlag 9,8 mill. kroner, som må sees opp mot tilskudd til nye plasser. 57

12 Nye tiltak Tilskudd til nye barnehageplasser Tilskudd til nye barnehageplasser baserer seg på Bergen kommune sine befolkningsprognoser fra april/mai 2015 oppdatert med tall fra innbyggerregisteret per 1. januar. Prognosen viser at antall barn i perioden vil øke med i underkant av 900. Med utgangpunkt i antatt dekningsbehov er det på et overordnet nivå estimert hvilken økning i kommunalt tilskudd som er nødvendig for å klare dekningsbehovet i hvert av årene i økonomiplanperioden. Statistisk sentralbyrå publiserte imidlertid nye befolkningsfremskrivninger for landets kommuner i juni Fremskrivningene viser forventninger om lavere barnetall. Effekten av de reviderte barnetallsprognosene vil innarbeides i Byrådets innstilling i Barnehagebruksplanen høsten 2016, som konkretiserer hvilke faktiske tiltak som foreslås realisert. Eventuelle endringer i forhold til de overordnede tilskuddsavsetningene som legges frem i dette budsjettforslaget vil innarbeides i tilleggsinnstillingen. Foreslåtte nye tilskudd til barnehageplasser må sees i sammenheng med innarbeidede tilskuddsreduksjoner knyttet til avvikling av midlertidige barnehager. Gratis kjernetid for 3-åringer - helårsvirkning Ordningen med gratis kjernetid ble høsten 2016 utvidet til også gjelde 3-åringer. Beløpet representerer helårsvirkningen av denne endringen. Pedagogiske endringsprosesser Kommunale barnehagetiltak baserer seg på prinsippet om fleksible arealer. Organisering og drift av barnehager som er etablert med fleksible arealer er annerledes enn tradisjonelle avdelingsbarnehager. Det er derfor viktig at det i barnehager som skal få fleksible arealer, gjennomføres prosesser for å sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i barnehagebruksplanen. Gjennomføring av slike utviklingsprosesser medfører noen kostnader siden de involverer hele personalet. For å finansiere pedagogiske endringsprosesser i barnehage foreslås det en rammestyrking på 0,4 mill. kroner. Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer Det foreslås en sentral avsetning av midler til forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) i henhold til arealendringer i økonomiplanperioden. Økt sentral avsetning til demografi Det ligger foreløpig avsatt sentralt demografimidler til fordeling på tjenesteområdene i Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. 58

13 Engangstiltak Avviklingskostnader barnehager Dette er en uspesifisert sekkepost for å dekke kostnader som pådras (arkivering, rydding, bortkjøring av søppel, sikringstiltak uteområder, etc.) ved eventuelle avviklinger av barnehager. Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Avvikling av midlertidige barnehager Beløpet representerer årsvirkningen av vedtak om avvikling av de midlertidige barnehagene i forrige økonomiplan. Beløpet må sees i sammenheng med tilskudd til nye barnehageplasser. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Digitale tavler i barnehagene 0,1 0,1 0,1 0,1 0,5 Handlingsplan barnehage 0,0 9,0 15,0 10,0 34,0 Indre Arna barnehage - permanent barnehage ,0 0,0 35,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inventar byggeprosjekter - barnehage 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Kniksens plass barnehage ,0 0,0 10,0 6,0 0,0 0,0 0,0 6,0 Kristianborg barnehage utvidelse - byggetrinn ,0 0,0 27,0 0,0 2,3 13,5 9,0 24,8 Kronstad oppveksttun rehabilitering/ombygging (inkl ,6 0,0 68,6 4,2 9,4 17,3 12,4 43,3 kjøp av Hunstad) Leaparken barnehage ,0 0,0 64,0 45,5 0,0 0,0 0,0 45,5 Minde barnehage ,0 0,0 70,0 38,0 0,0 0,0 0,0 38,0 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Møhlenpris oppveksttun barnehage ,0 0,0 36,0 7,7 0,0 0,0 0,0 7,7 Nattland oppveksttun ,0 0,0 22,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Oppgradering uteareal barnehage 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Opprustning av IKT i barnehage 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Skansemyren barnehage ,0 0,0 52,0 13,0 0,0 0,0 0,0 13,0 Storetveit barnehage ,0 0,0 57,0 35,4 0,0 0,0 0,0 35,4 Vadmyra barnehage ,0 0,0 63,0 33,5 5,0 0,0 0,0 38,5 Sum investeringsprosjekter 1 323,0 0, ,0 218,5 53,9 74,0 59,6 406,1 Digitale tavler i barnehagene Se kommentar under posten Opprusting av IKT i barnehage. 59

14 Inventar byggeprosjekter - barnehage Det er avsatt midler til inventar og utstyr til ombyggings-/byggeprosjekter i en fellespott i investeringsbudsjettet. Det kan også nyttes midler til oppgradering av inventar og utstyr i eldre barnehager ved behov. Det foreslås avsatt 7 mill. kr. i 2017, 5 mill. kr. i 2018, 5 mill. kr. i 2019 og 5 mill. kr. i 2020, totalt 22 mill. kr. i økonomiplanperioden. Kniksens plass barnehage I forbindelse med 2. tertialrapport 2015 og økonomiplan for ble det satt av totalt 10 mill. til gjennomføring av tiltak for å omgjøre Kniksen plass barnehage til permanent bruk. Dette omfatter både innvendige tiltak for å tilfredsstille krav til helsevern, samt oppfylling av rekkefølgekrav for infrastruktur som fremkom i ny reguleringsplan. De innvendige arbeidene gjennomføres i 2016, parallelt med prosjektering av utvendige tiltak (som gjennomføres i 2017). Kristianborg barnehage utvidelse - byggetrinn 1 I høringsutkast til barnehagebruksplan , foreslås det at barnehagen omgjøres til permanent barnehage i 2020 (byggetrinn 1) og utvides med 80 plasser etter 2020 (byggetrinn 2). Omgjøring til permanent barnehage kan forventes ferdigstilt til Det foreslås å bygge barnehagen som modulbasert løsning. Total prosjektkostnad for byggetrinn 1 er estimert til 27 mill. kr. Det foreslås å sette av 2,25 mill. kr. i 2018, 13,5 mill. kr. i 2019 og 9 mill. kr. i 2020, totalt 24,75 mill. kr. i økonomiplanperioden. Kronstad oppveksttun rehabilitering/ombygging (inkl. kjøp av Hunstad) I forbindelse med ombygging og rehabilitering av Hunstad og Kronstad skoler skal det opprettes et oppveksttun med plass til 80 barnehagebarn. Barnehagedelen er foreløpig beregnet til 68,6 mill. Plasseringen av enhetene er ikke endelig avgjort, og fordeling av kostnad mellom tjenester er foreløpig foretatt sjablongmessig. Dette vil bli justert når det er gjennomført detaljprosjektering. Leaparken barnehage Tidl. Solhaug skole er bygget i 1899, og skal totalrehabiliteres i henhold til antikvariske krav for å benyttes til barnehage. Bygget ligger i Leaparken i Årstad bydel, der det er behov for nye barnehageplasser. Barnehagen skal etableres etter «Bybarnehagestandarden» uten parkering for ansatte/foreldre. I økonomiplan for ble prosjektkostnaden angitt til 42 mill. Dette estimatet var basert på en kapasitet på 54 barn. Det er nå besluttet å ombygge og ta i bruk gymsalen på eiendommen, som vil øke antall plasser til 75. Tilbud på gjennomføring i totalentreprise kom inn i mai 2016, og revidert kalkyle etter åpning av tilbudene tilbudsåpning viser en anslått totalkostnad på 64 mill. Økning i forhold til opprinnelige anslag er hovedsakelig forbundet med høyere kostnader til prosjektering, VVS-arbeider og det rent bygningsmessige. Utvidelsen av prosjektet er derimot ikke antatt å påvirke fremdriften, og barnehagen er planlagt ferdig i august Minde barnehage Som et tiltak for å øke barnehagekapasiteten i Årstad bydel ble det besluttet å rive den gamle barnehagen på Minde og erstatte denne med nybygg med plass til 140 barn, som vil gi en dobling av antall plasser. Rivingen er gjennomført, og det er inngått kontrakt med entreprenør om oppføring av nytt barnehagebygg. I forbindelse med oppstart av grunnarbeider ble det identifisert forurenset grunn, og dette har hatt følger for både kostnadsestimat og fremdrift. Ny totalkostnad (inkludert ekstraarbeider og forlenget byggetid som følge av grunnforholdene) er beregnet til 70 mill. 60

15 Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Møhlenpris oppveksttun barnehage I forbindelse med totalrehabilitering og ombygging av Møhlenpris skole ble det vedtatt at skolen skulle gjøres om til et oppveksttun med plass til 70 barnehagebarn. Kostnadene for barnehagedelen er beregnet til 36 mill, og prosjektet ventes ferdig våren Nattland oppveksttun I 2010 ble det besluttet at Nattland skole skulle omgjøres til et oppveksttun ved det som opprinnelig var planlagt som en rehabilitering og ombygging. Totalkostnaden ved prosjektet inkludert erstatningslokaler er 586 mill. Barnehagedelen av oppveksttunet er estimert å utgjøre 22 mill. av totalsummen, og prosjektet skal være ferdig våren Oppgradering uteareal barnehage Barnehagenes uteareal er en viktig arena for barns utfoldelse, utvikling og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Det er nødvendig med midler til modernisering, oppgradering og utvikling av uteområdene i barnehagene. Det foreslås å avsette 2,5 mill. kr. pr. år, totalt 10 mill. kr. i økonomiplanperioden. Opprustning av IKT i barnehage Barnehagene bruker IKT som en støtte i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. De ansatte nytter også IKT i sine administrative funksjoner. Det er derfor stort behov for å forbedre og fornye IKT i barnehagene. Det gjelder digitale tavler, kamera og infrastruktur. Målsetting er at alle barnehager skal ha: tilstrekkelig med data- og/eller strømkontakter til digitale tavler eller arbeidsplasser godt og stabilt trådløst nettverk med hensiktsmessig dekning oppdaterte og hensiktsmessige digitale verktøy, som pc, smartboard, kamera og lignende tilgang på hensiktsmessig og brukervennlig programvare for de digitale verktøyene Det foreslås avsatt kr. årlig, totalt 2,44 mill. kr. i økonomiplanperioden til innkjøp av PCèr og trådløst nett i barnehagene og kr. pr. år, totalt kr. i økonomiplanperioden til digitale tavler i barnehager. Skansemyren barnehage Det er mangel på barnehageplasser også i Bergenhus bydel, og det skal derfor bygges ny barnehage på Skansemyren. Barnehagen bygges for 60 barn og etter passivhusstandard. Det er gjennomført en reguleringsprosess, der det fremkommer en del rekkefølgekrav. Kostnadene ved disse skal til en viss grad deles med eier av nabotomt. Kontrakt med entreprenør er inngått, og grunnarbeidene ble satt i gang i begynnelsen av Totalkostnaden er beregnet til 52 millioner, med ferdigstillelse vår Storetveit barnehage På tomten for den nåværende midlertidige barnehagen på Storetveit skal det oppføres et permanent bygg over tre etasjer med plass til 75 barn. Det har blitt gjennomført en prosess for å få omregulert området til formålet. Reguleringsplanen er nå vedtatt, og inneholder en rekke krav til opparbeidelse av infrastruktur som må oppfylles for å få godkjent et permanent bygg. Dette har vært sterkt kostnads-drivende, og 61

16 prosjektkostnaden er nå anslått til 57 mill. Av dette er 45 mill. direkte knyttet til barnehagebygget, mens 12 mill. er kostnader for å oppfylle rekkefølgekravene i reguleringsplanen. Det har oppstått forsinkelser fordi prosjektet måtte omarbeides for å få godkjent rammetillatelse, men det skal nå være klart for oppstart av arbeider med infrastruktur. Disse gjennomføres først, og det er deretter ventet at totalentreprise for selve barnehagebygget kan ha oppstart mot slutten av 2016, med fullførelse i løpet av Barnehagen vil ha tilhold i avlastningsbarnehage i byggeperioden. Vadmyra barnehage Vadmyra barnehage er oppført i 1972, og det var behov for rehabilitering, modernisering og utvidelse av barnehagen. Etter forundersøkelser ble det vurdert som mest økonomisk å føre opp et nytt bygg til erstatning for det gamle. Prosjektet utløste behov for å regulere området, med svært omfattende og kostbare krav til opparbeidelse av infrastruktur både for Vadmyra og Lyngfaret barnehage som holder til på nabotomten. Nybygget av barnehagen er estimert til ca 40 mill., noe som tilsvarer priser for barnehager av tilsvarende størrelse og kvalitet. I tillegg kommer infrastruktur-kostnader som nevnt over på 23 mill., noe som gir en total prosjektkostnad på 63 mill. Arbeidene med infrastruktur fullføres i 2016, mens totalentreprise for selve barnehagebygget antas å ha oppstart i januar

17 Tjenesteområde 01B Skole Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 2 746, , , , ,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 424,7 436,0 429,1 424,0 427,7 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 68,5 78,2 78,2 78,2 78,2 Overføringsutgifter 64,1 85,4 87,8 87,3 101,8 Finansutgifter 193,3 202,4 210,1 210,1 210,1 Sum Driftsutgifter 3 497, , , , ,1 Driftsinntekter Salgsinntekter -239,6-246,4-246,4-246,4-246,4 Refusjoner -260,0-268,8-268,8-268,8-268,8 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -6,4-6,5-6,5-6,5-6,5 Sum Driftsinntekter -506,0-521,7-521,7-521,7-521,7 Sum 2 991, , , , ,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Vanlig grunnskoleundervisning 2 293, , , , ,9 Eksamensrettet voksenopplæring 13,2 13,4 13,4 13,4 13,4 Voksenoppl. språklige minoriteter 16,9 34,8 37,1 36,6 36,1 SFO basistilbud 26,7 26,8 26,8 26,8 26,8 Skolelokaler og uteareal 599,8 625,9 626,7 621,6 625,4 Skoleskyss 40,8 40,8 40,8 40,8 40,8 Sum 2 991, , , , ,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 202,4 172,2 169,7 169,7 169,7 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 3 245, , , , ,2 Fellesposter - bykassen -456,6 191,8 201,2 200,0 214,5 Sum 2 991, , , , ,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Organisatorisk omfatter tjenesteområdet 86 kommunale grunnskoler. I Bergen er det også 10 private grunnskoler som er underlagt Utdanningsdirektoratet, og som i tillegg til ovennevnte også reguleres av friskoleloven. Det samlede antallet grunnskoleelever utgjør noe over Tallet har ligget relativt stabilt de siste årene, men er forventet å øke noe i årene fremover. 63

18 De 86 kommunale grunnskolene består av: 76 ordinære grunnskoler barneskoler, ungdomsskoler, og kombinerte skoler 7 oppveksttun barnehage og skole underlagt samme ledelse 1 byomfattende skole Nygård skole - som driver eksamensrettet voksenopplæring og voksenopplæring for språklige minoriteter 1 byomfattende spesialskole Tveiterås skole 1 leirskole i Hålandsdalen Utdanning læring er nøkkelen til utviklingen av et inkluderende kunnskapssamfunn og er det viktigste virkemidlet for sosial utjevning. Byrådet vil at skolene i Bergen skal fungere som en positiv drivkraft i byutviklingen. Skolebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for planlegging av utforming av skoleanlegg og framtidig skolestruktur. Kvalitetsutviklingsplanen er kommunens viktigste plandokument for innholdet i skolen. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år *) Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år *) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo 16,9 % 17,0 % 13,8 % 17,6 % 17,2 % 18,9 % ,9 % 6,8 % 7,6 % 9,1 % 7,4 % 7,3 % 15,2 % 15,3 % 6,8 % 3,6 % 8,5 % 10,6 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 71,3 % 69,4 % 66,5 % 68,3 % 76,4 % 65,0 % Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,2 15,8 15,3 14,8 14,9 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,7 42,0 41,1 41,6 41,3 41,4 *) Inflasjonsjustert med deflator 64

19 Prioritet Prioritering av grunnskoletjenesten, uttrykt ved netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, viser at Bergen ligger på 17 %, et godt stykke over Oslo, men lavere enn Stavanger og Trondheim, og lavere enn snittet for ASSS. Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år utgjør kroner, hvilket er en nedgang fra Bergen brukte litt mindre enn snittet for ASSS-kommunene, men ligger litt over Trondheim og lavere enn Oslo og Stavanger. Dette må sees på som et uttrykk for at Bergen har en effektiv skoledrift som samtidig gir gode resultater. Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 6-15 år utgjør kroner, hvilket representerer en gjennomsnittlig økning på om lag 7 % per år de siste 3 årene. Utgiftene i Bergen ligger lavere enn Oslo, på linje med Trondheim, men et godt stykke over Stavanger og snittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger 6-15 år i Bergen utgjør kr, hvilket er høyest av storbyene som sammenlignes i tabellen, og vesentlig høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Bergen mottar derfor en høyere kompensasjon i rammetilskuddet enn for eksempel Oslo. Dekningsgrad Bergen har en relativt lav andel med spesialundervisning, og elevene får relativt få timer. I Bergen får 6,8 prosent av elevene spesialundervisning. Det er lavere enn Oslo, Stavanger og Trondheim, og lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 117 timer hver. Det er lavere enn i gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bergen har imidlertid økt innsatsen mot tilpasset opplæring ved å opprette en egen seksjon for spesialpedagogiske tjenester som skal bidra til tidlig innsats og arbeide forebyggende for å bedre læringsutbyttet for alle barn. Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss i Bergen er 15,3 %, hvilket er i tråd med nivået de siste fem årene. Andelen ligger et stykke over de andre storbyene, og langt over ASSS-snittet. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO er 69,4 %, hvilket er en nedgang fra Nøkkeltallet viser at det er flere av innbyggerne på 6-9 år i Bergen som bruker SFO enn i Stavanger og Oslo, men færre enn i Trondheim. Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse på trinn utgjør 15,2. Gruppestørrelsen har sunket for alle trinn fra 2014 til Gruppestørrelsene i skolene i Bergen er lavere enn i Oslo og Stavanger, høyere enn i Trondheim og rett over gjennomsnitt for ASSS-nettverket. Det er særlig på trinn gruppestørrelsen er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Elevene i Bergen scorer høyest av byene, og over snittet for ASSS-kommunene, når det gjelder grunnskolepoeng, som er summen av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer etter 10.trinn. Resultatet har vært stabilt høyt over år. Dette betyr at læringsutbyttet etter fullført grunnskole i Bergen er blant de aller beste i landet. Bergen har samme forhold mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer som resten av landet, noe som viser at grunnskolepoeng har høy validitet som uttrykk for elevenes samlede læringsresultat. 65

20 Utfordringer og strategi Realisering av skolebruksplan Skolebruksplanen, «Rett bygg på rett sted til rett tid», er kommunens viktigste plandokument for planlegging av utforming av skoleanlegg og framtidig skolestruktur. Den overordnede målsettingen for skolebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen «kompetanse for alle i mulighetenes skole», gjennom å legge føringer for utforming av skolebygg og planlegging av skolestruktur. Skolebruksplanen skal gi grunnlag for planlegging av skolebygg som gir gode læringsmiljø og en skolestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid. Ut fra kommunens økonomiske situasjon er det viktig at det legges opp til en skolestruktur som er bærekraftig. Den må også sikre at kommunen skaper økonomisk handlingsrom for fremtiden. Det er en utfordring at kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på sine skoleanlegg samtidig som det forventes vekst i elevtallet. Samlet er den totale kapasiteten tilstrekkelig, men det er en utfordring at den ikke er god nok på den enkelte skole. 21 grunnskoler har ikke helseverngodkjenning. Elevtallet i bergensskolen forventes å stige med ca. 800 elever frem mot 2020, og med ca elever frem mot Dette krever utvidelse/nye skoler i enkelte bydeler selv om totalkapasiteten er tilstrekkelig. Kommunen har med utgangspunkt i omfattende handlingsplaner for skoleanleggene allerede gjennomført flere store nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Flere skoleanlegg er under bygging og det planlegges flere byggeprosjekter i årene fremover. Byrådet i Bergen vil fortsette å innhente vedlikeholdsetterslepet og sikre tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolen slik at skoleforfallet ikke gjentar seg. Dette innebærer at en løfter frem og prioriterer tiltak på skolene der det haster grunnet tilstand. Omfanget av vedlikeholdsetterslepet, sett i sammenheng med tilpassing til et bærekraftig investerings- og gjeldsnivå er en utfordring og gjør at det er nødvendig for kommunen å foreta en stram prioritering. Herunder stiller det krav til at kommunen må vurdere og prioritere hvilke skoleanlegg som de neste årene skal rehabiliteres, oppgraderes, bygges nye/utvides som følge av elevtallsvekst og hvilke skoleanlegg som skal avvikles for å redusere kostnadene. Det er nødvendig å vurdere hele skolestrukturen samlet slik at investeringene blir brukt der det er størst behov - rett bygg på rett sted til rett tid. Ved rulleringer av økonomiplanen vil de enkelte prosjektene bli konkretisert med framdriftsplaner og årlige investeringsbeløp. Skolebruksplanen ble vedtatt i bystyremøte den Byrådsavdelingen har ansvar for tilrettelegging av skoleplasser for asylsøkere og flyktninger. Til nå er det skaffet skoleplass til alle som skal ha, men det er en utfordring at en ikke har oversikt over fremtidige behov. Det er derfor etablert en beredskapsgruppe som på kort varsel skal kunne komme med faglige vurderinger av tiltak ut fra den situasjonen en til en hver tid står i. Kvalitetsutvikling i skolene Ulikheter mellom og innad på skoler Det er avdekket store forskjeller i bergensskolen. Disse forskjellene gjelder resultatene som oppnås fra skole til skole. Forskjellene framkommer også som variasjoner internt i skolene og mellom grupper. Det framkommer forskjeller mellom skolene både når det gjelder undervisningspraksis og ledelse og det er en utfordring at denne situasjonen har vart over lengre tid. Dette er også en nasjonal utfordring. 66

21 Som en konsekvens av denne erkjennelsen må felles strategiske veivalg gjøres forpliktende og strategiene må innebære større grad av differensiering mellom skolene. Videre må forpliktelser bygge på den enkelte skoles egen forståelse av eget ståsted og behov for videreutvikling, anført av egen motivasjon og god ledelse. Å legge til rette for læring for å gi kompetanse for det 21. århundre Det er en stor utfordring for bergensskolen å legge til rette for læring på måter som gir elevene kompetanse for det 21. århundre. Denne utfordringen gjelder store deler av norsk utdanning og representerer det største utviklingsbehovet i denne planperioden og på lengre sikt. På denne bakgrunnen må strategiske grep være innrettet mot å påvirke læringsarbeidet og elevenes forhold til egen læring, fordi kompetanse for det 21. århundre bygges nettopp gjennom de læringsmåtene elevene møter i skolen. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter skal ha en sentral plass i videreutviklingen av bergensskolen, men det blir endringer fra eksisterende praksis i forhold til hvordan skolene får oppfølging og kursing fremover. Lesing som grunnleggende ferdighet. Læring i fagene krever høy lesekompetanse, og en av de viktigste oppgavene i bergensskolen er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Lesing var et av satsingsområdene i forrige kvalitetsutviklingsplan, og skal fortsatt ha stort fokus som grunnleggende ferdighet i bergensskolen. Kompetansen som er både opparbeidet og innarbeidet gjennom programmet Leselos skal fortsatt utnyttes, men Fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett er i gang med å utvikle et nytt program. Innholdet i det nye programmet skal ivareta gode prinsipper for læring i alle ferdigheter og kompetanser, og kvalitetsoppfølgingen av skolene skal ivareta de beste læringsprinsippene for de ulike ferdighetene. Dette vil også bli tydelig i fremtidig kvalitetsutvikling i skolene. Regning som grunnleggende ferdighet. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet var det andre satsingsområdet i forrige kvalitetsutviklingsplan. I likhet med lesing, skal regning fortsatt ha en sentral plass i fremtidig satsning i bergensskolen, men fokus i kvalitetsoppfølging i skolene vil være å utvikle og ta i bruk de beste læringsprinsippene for disse ferdighetene. Kompetansen som er innarbeidet og etablert gjennom programmet Regnebyen vil videreutvikles, men innretningen for videre kvalitetsutvikling skal være i takt med ny Kvalitetsutviklingsplan og nytt Program. Regnebyen som program fases ut i sin nåværende form. Kommunikasjon. Dette tredje satsingsområdet i foregående 4-åresperiode er inndelt med to undertitler: «Språk og kultur» og «Kommunikasjon i en digital hverdag». De to programmene for kvalitetsutvikling innenfor dette satsingsområdet var «Språk-digg» og «Kommunikasjon i en digital hverdag». I likhet med forestående endringer innenfor lesing, vil et nytt Program ivareta det beste i prinsippene for god læring i å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig og kommunikasjon i en digital hverdag. Det betyr at de omtalte programmene fases ut i sin nåværende form. Den nye Kvalitetsutviklingsplanen, Sammen for kvalitet læring, har en implisitt forpliktelse å bidra til at de omtalte ulikhetene i skolen reduseres og at elevenes læringsresultater forbedres på de områdene en skal forvente bedre resultater. I hovedsak gjelder det å bedre resultatene på mellomtrinnet, men også 67

22 resultatene på enkeltskoler må bedres. Den nye Kvalitetsutviklingsplanen for Skole angir både mål og virkemidler. Om etter- og videreutdanning for lærere Det er satt av 2.0 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere i statlig regi. Byrådsavdelingen ved fagavdelingen anbefaler søknader fra lærere etter at rektor har godkjent søknadene lokalt utfra lokale kompetansebehov. Det opereres ikke med «ventelister» eller generelle «prioriterte lister» ut fra hvor mange ganger en lærer har søkt om opptak i et fag, fordi det er skolens behov til en hver tid som vil være styrende for rektors prioritering. For har Utdanningsdirektoratet godkjent 148 av søknadene, og de fordeler seg slik: Matematikk: 84 studieplasser Naturfag: 22 studieplasser Engelsk: 23 studieplasser Norsk: 12 studieplasser Andrespråk: 5 studieplasser Rådgiving: 1 studieplass Norsk tegnspråk: 1 studieplass Overordnede mål "Kompetanse for alle i mulighetenes skole" Visjonen for bergensskolen er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Visjonen peker ut «kompetanse» som et overordnet mål. Tidligere tiders mål for skolen ble uttrykt som en gitt kunnskapsmengde, og utfordringen for elever og lærere ble dermed at elevene skulle tilegne seg flest mulig av de utvalgte kunnskapene. Dagens og morgendagens elever i grunnskolen må utvikle kompetanse som gjør dem i stand til stadig å utvikle ny kunnskap og nye ferdigheter i et livslangt læringsløp. Kompetanse for nåtid og framtid innebærer at eleven gjøres i stand til å skape ny kunnskap alene og sammen med andre - læringskompetanse. «Mulighetenes skole» må følgelig bidra til at alle elever utvikler sine muligheter til kunnskapsintegrasjon slik at tilegnet kunnskap på ett felt kan nyttiggjøres i flere sammenhenger. Skolen må også gi muligheter til å skape ny kunnskap alene og sammen med andre, til å kommunisere med andre, og til å medvirke. For å bidra til utvikling av bergensskolen i retning av visjonens idealer, må det rettes større oppmerksomhet mot elevenes læringsmåter og mot lærernes tilrettelegging for elevenes utvikling av læringskompetanse. Det er likevel av stor betydning å fastholde at de grunnleggende ferdighetene lese, regne, uttrykke seg skriftlig og muntlig, bruke digitale medier er av stor betydning både for læringskompetanse og for deltakelse i lærende sammenhenger. Det er nettopp fokus på de grunnleggende ferdighetene som kan bidra til kompetanse «for alle» fordi de representerer kjernen i allmennutdannelsen og bidrar til å gi alle mulighet for deltakelse i et dynamisk og åpent samfunn på tvers av faglige kunnskaper, individuelle interesser og kulturelle forskjeller. 68

23 Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene. I tillegg skal det utvikles et nytt pedagogisk program og justert kvalitetsoppfølging, som skal bidra til effektiv læring i skolene for det 21. århundre. For økonomiplanperioden vil følgende overordnede mål gjelde: Realisering av skolebruksplanen Realisering av kvalitetsutviklingsplan: o Øke fokus på læringskompetanse o Øke lærerens tilrettelegging av elevenes utvikling av læringskompetanse o Øke elevenes kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet o Øke elevenes kompetanse i realfag - regning som grunnleggende ferdighet o Øke elevenes kompetanse i kommunikasjon skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter. Målene er forankret i «Skolebruksplan «Rett bygg på rett sted til rett tid» som ble vedtatt i bystyret og «Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2016/ ». Ny plan har vært til administrativ høring og skal behandles i bystyret høsten Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode "Kompetanse for alle i Realisere Andel av det vedtatte mulighetenes skole" skolebruksplan/handlingsplaner investeringsprogrammet for de enkelte årene i økonomiplanperioden som er gjennomført som planlagt Gjennomføre læringsarbeid i skolen i tråd med gjeldende standard. Skape gode rammevilkår for læring i tråd med gjeldende planer: Skolebruksplan, realfagsplan, IKT-plan, og kompetanseutviklingsplan. Realisere gjeldende plan for kvalitetsutvikling "Skolens ståsted" er en nyetablert dokumentasjonsform for skolens praksis. For 2017 sier målet noe om andelen av bergensskolene som har etablert "Skolens ståsted" og satt resultatmål for skolen. På lengre sikt skal målet vise andelen skoler som gjennom "Skolens ståsted" arbeider i tråd med planverket. Andel av planer som er gjennomført i tråd med budsjett og investeringsprogram Prosentvis hvor mye over det nasjonale gjennomsnittet bergenselevenes resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamen skal ligge. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 5,0 % 5,0 % 69

24 Virkemiddel for å nå mål Realisering av skolebruksplanen Skolebruksplanen ble vedtatt av bystyret Flere større investerings-/skolebyggprosjekter er i prosess, og det vises til omtale av hvert enkelt skolebyggprosjekt i de delene som omhandler investeringsbudsjettet. Støtte til skoler som er i en prosess med nybygg eller omfattende rehabilitering, videreføres. Støtte kan gis i form av tid til endringsprosesser, veiledning, hospitering, e.l. Realisering av «Sammen for kvalitet - læring Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20» Seksjon skole i Byrådsavdeling for skole, barnehage og idrett utarbeider nå et Program for pedagogiske utviklingsprosesser, som gjennomføres skolebasert sammen med skolene. Innholdet er sentrert om kompetanse for det 21. århundre, i tråd med kjennetegn på god læring. Byrådsavdelingen etablerer et system, "Skolens ståsted", slik at en sammen med skolene beskriver og dokumenterer den enkelte skoles ståsted for å avklare deres utviklingsbehov. Byrådsavdelingen støtter skoleledelsens arbeid med praksisutvikling. Det etableres nettverk/samlinger for skoleledelsen der avdelingsleders rolle og funksjon som ledere av læringsutvikling er i fokus. Ledergruppene og representanter for lærerne deltar i et fellesprogram som knyttes direkte opp mot skolens pågående utviklingsarbeid, og som er tilpasset den enkelte skoles dokumenterte ståsted. Byrådsavdelingen etablerer et system for differensiert kvalitetsoppfølging ut fra den enkelte skoles dokumenterte behov. Oppfølgingen omfatter både pedagogisk praksis, strategisk og pedagogisk ledelse. Kvalitetsoppfølgingen er basert på felles kvalitetsstandarder for læring og på den enkelte skoles tilpassete mål. Områdelederne viderefører prosessene ved å gi lederstøtte og oppfølging av rektor. Skolene deltar i fellesprogram for kvalitetsutvikling i samarbeid med Fagavdelingen. Det pedagogiske utviklingsprogrammet har som hovedmål å påvirke læringsarbeidet i retning av «kjennetegn på god læring» og «kompetanse for det 21. århundre». Alle skoler etablerer tilpassete resultatmål både kvantitative og kvalitative med utgangspunkt i dokumentert ståsted og kommunens fellesmål. Skolens resultatmål og utviklingsstrategier innarbeides i skolens strategiske planer og i forpliktende avtaler. 70

25 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett , , , ,0 Sum Lønns- og prisvekst mv. 69,0 69,0 69,0 69,0 Sum Generelt inntektskrav -8,7-8,7-8,7-8,7 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer 19,1 26,1 25,4 25,4 Prisjustering og diverse endringer 79,4 86,4 85,7 85,7 Konsekvensjustert ramme 3 070, , , ,6 Tilpasning til aktivitetsnivå Styrking av spesialundervisning privatskoler BBSI 8,0 8,0 8,0 8,0 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 8,0 8,0 8,0 8,0 Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting SENT 17,9 20,2 19,7 19,2 Styrking av spesialundervisning/særskilt tilrettelegging - kommunale skoler BBSI 5,8 14,0 14,0 14,0 Ny naturfagtime - helårsvirkning BBSI 4,8 4,8 4,8 4,8 Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer SENT 3,4 3,4 3,4 3,4 Tidlig innsats - øke lærertettheten på 1. og 2. trinn BBSI 3,2 10,8 15,3 15,3 Sentral ENØK-strategi - prosjektmidler BFEE 2,5 0,0 0,0 0,0 Avsetning til driftsutgifter nytt areal skole BBSI 2,2 4,4 4,4 10,3 SFO - styrking av innholdet - koding og fysisk aktivitet BBSI 0,4 1,0 1,0 1,0 Økt sentral avsetning til demografi SENT 0,0 0,0 0,0 15,1 Sum Nye tiltak 40,2 58,7 62,7 83,1 Engangstiltak Opplæringstiltak og skyss asylsøkere som ikke dekkes av statlige refusjonsordninger BBSI 3,0 0,0 0,0 0,0 Miljøarbeider Lynghaugparken BBSI 0,6 0,0 0,0 0,0 Avviklingskostnader skoler BBSI 0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 4,1 0,0 0,0 0,0 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Skolestrukturendring BBSI -8,2-13,6-18,0-20,1 Sum Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak -8,2-13,6-18,0-20,1 Effektivisering Besparelse sentrale sekkeposter grunnskole BBSI -3,0-3,0-3,0-3,0 Redusere PC-portefølje med 5 % BBSI -1,7-1,7-1,7-1,7 Effektivisering Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) BBSI -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Effektivisering -5,2-5,2-5,2-5,2 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Redusere satsingen på leksehjelp BBSI -5,0-5,0-5,0-5,0 Redusere tildeling til tidlig innsats omdisponering til økt lærertetthet BBSI -2,5-2,5-2,5-2,5 Reduksjon Master og lederutvikling BBSI -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -8,0-8,0-8,0-8,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 30,9 39,9 39,4 57,7 Ramme , , , ,4 Sammendrag budsjett Budsjettforslaget inneholder ulike grep for å gi handlingsrom for nye tiltak. De viktigste av disse er beskrevet i kommentarer til hvert enkelt tiltak. Sentral avsetning på 17,5 mill. til dekning av følgekostnader for inneklimapolitikk skoler videreføres. 71

26 Tilpasning til aktivitetsnivå Styrking av spesialundervisning privatskoler Kommunen plikter å finansiere spesialundervisning ved de private skolene i Bergen. Det er privatskolene selv som fatter vedtak om omfanget av spesialundervisningen. Den foreslåtte avsetningen er en nødvendig styrking av rammen til dette formålet for å få samsvar mellom tilgjengelige ressurser og faktisk aktivitetsnivå. Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Styrking av spesialundervisning/særskilt tilrettelegging - kommunale skoler Bergen kommune ønsker å øke skolenes evne til å ivareta flere elever. Det innebærer at det er behov for å styrke rammen for særskilt tilrettelegging innenfor ordinær undervisning. Det foreslås derfor en rammestyrking på tilsammen 14 mill. kroner hvorav 5,8 mill. kroner representerer høstvirkningen i Ny naturfagtime - helårsvirkning Høsten 2016 ble det innført en ekstra naturfagtime på mellomtrinnet. Beløpet representerer helårsvirkningen av denne økningen. Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer Det foreslås en sentral avsetning av midler til forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) i henhold til arealendringer i økonomiplanperioden. Tidlig innsats - øke lærertettheten på 1. og 2. trinn I tillegg til den statlige satsingen for å øke lærertettheten på trinn, foreslås det en ytterligere kommunal satsing for 1. og 2. trinn. Den kommunale satsingen innebærer en innfasing av omlag 24 lærerårsverk over en 2-årsperiode, dvs. en økning på 12 lærerårsverk i hvert av årene 2017 og Samlet sett innebærer satsingen en rammestyrking på 15,3 mill. kroner. Delårseffekten i 2017 av de første 12 lærerårsverkene utgjør omlag 3,2 mill. kroner. Sentral ENØK-strategi - prosjektmidler Etat for bygg og eiendom er i budsjettforslaget tilført prosjektmidler i 2017 for å kunne utarbeide en sentral ENØK-strategi, og å anskaffe/etablere styringssystemer som gir mulighet for bedre energistyring i fremtiden. SFO - styrking av innholdet - koding og fysisk aktivitet Det foreslår en styrking av innholdet i SFO-tilbudet, med mål om at alle elever skal få mer tid til læring, lek og fysisk aktivitet. Byrådet vil høsten legge frem en egen sak om SFO. Foreløpig foreslås det avsatt 1 mill. kroner til koding og fysisk aktivitet, med delårsvirkning på 0,4 mill. kroner i

27 Økt sentral avsetning til demografi Det ligger foreløpig avsatt sentralt demografimidler til fordeling på tjenesteområdene i Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Engangstiltak Opplæringstiltak og skyss asylsøkere som ikke dekkes av statlige refusjonsordninger Barn på asylmottak har rett på grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at de skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder. Så langt i 2016 har 45 barn fra Landås og 25 enslige mindreårige asylsøkere vært plassert i, og daglig transportert til, velkomstklasser på 9 ulike skoler. For 1. og 2. klassingene er det etablert et undervisningstilbud på selve akuttmottaket. Statlig refusjonsordning dekker kostnader til grunnskoleopplæring i 10 måneder med kr pr mnd. for asylsøkerbarn og kr pr mnd. for enslige mindreårige asylsøkere. Beløpet er en avsetning for de kostnadene som antas å påløpe utover det som dekkes av den statlige refusjonsordningen. Miljøarbeider Lynghaugparken I Lynghaugparken er det to etablert to avlastningsskoler hvorav den ene er plassert tett opp til Løvås skole. Til sammen vil det totalt være 750 nye elever (i tillegg til de elevene som allerede finnes på Lynghaug skole og Løvås oppveksttun) som skal «sameksistere» på et «lite uteområde». Det er derfor et behov for en miljøarbeider som kan drive miljøskapende arbeid for alle elevene, og være et nødvendig tilskudd til det arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø som allerede gjøres på Løvås og Lynghaug. Avviklingskostnader skoler Dette er en uspesifisert sekkepost for å dekke kostnader som pådras (arkivering, rydding, bortkjøring av søppel, sikringstiltak uteområder, etc.) ved eventuelle avviklinger av skoler. Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Skolestrukturendring Dette nedtrekket er en videreføring av vedtak i forrige økonomiplan, korrigert for den forventede effekten av strukturtiltakene i ny skolebruksplan vedtatt av bystyret i juni Effektivisering Besparelse sentrale sekkeposter grunnskole Beløpet er et generelt og uspesifisert effektiviseringsnedtrekk på sentrale tildelingsposter skole. Redusere PC-portefølje med 5 % BBSI har gjennom mange år hatt en stabil vekst i pc-porteføljen. Gjennom 1. halvår 2016 var det i porteføljen gjennomsnittlig pc'er. Det foreslås nå en reduksjon av porteføljen på 5 %, hvilket tilsvarer omlag 900 pc'er. Årlig besparelse utgjør omlag 1,7 mill. kroner. 73

28 Effektivisering Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) BKL ble etablert i 2012, og består av Alrekstad skole, utadrettet tjeneste og alternative opplæringstilbud. For 2017 er kompetansesenteret pålagt et generelt effektiviseringsnedtrekk på 0,5 mill. kroner. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Redusere satsingen på leksehjelp Fra og med høsten 2014 ble leksehjelp flyttet fra småtrinnet til mellomtrinnet. I januar 2015 ble ordningen styrket med 17 mill. kroner, fra 8 mill. kroner til 25 mill. kroner og samtidig omgjort fra en assistentbasert til en pedagogbasert ordning. Det foreslås å videreføre den pedagogbaserte ordningen, men med en rammereduksjon på 5 mill. kroner slik at tiltaket totalt sett vil utgjøre 20 mill. kroner. Redusere tildeling til tidlig innsats omdisponering til økt lærertetthet Gjeldende ramme til Tidlig innsats beløper seg til 12,5 mill. kroner, hvorav 2,5 mill. kroner er avsatt på barnehage og 10 mill. kroner er tilordnet skole. Det foreslås nå å redusere den totale tildelingen med 2,5 mill. kroner til 10 mill. kroner. Det frigjorte beløpet vil bli omdisponert til økt lærertetthet. Reduksjon Master og lederutvikling Bergen kommune har over en lengre periode hatt et tilbud om deltagelse på et master- og lederutviklingsprogram for skoleledere. Den årlig rammen til dette formålet har vært 1 mill. kroner. Det foreslås nå å redusere omfanget av deltakere på dette programmet tilsvarende 0,5 mill. kroner. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst ,0 0,0 135,0 50,0 30,0 0,0 0,0 80,0 Bygningsmessige IKToppgraderinger 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Christi Krybbe skoler SFO ,0 0,0 59,0 2,0 3,0 10,5 25,0 40,5 Damsgård, ny skole ,0 0,0 234,0 126,5 76,0 0,0 0,0 202,5 Eidsvåg skole ,4 0,0 200,4 5,7 34,3 85,8 68,7 194,5 ENØK-tiltak 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Erstatningslokaler Arna ,0 0,0 40,0 32,0 4,0 0,0 0,0 36,0 Erstatningslokaler Åsane ,0 0,0 101,0 98,2 0,0 0,0 0,0 98,2 Garnes ungdomsskole ,0 0,0 237,0 3,6 14,4 35,9 107,7 161,6 Haukedalen skole ,0 0,0 135,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole ,5 0,0 407,5 10,0 55,0 200,0 134,5 399,5 Hålandsdalen leirskole ,7 0,0 4,7 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 IKT-løsning for elevene 0,0 0,0 8,0 8,0 16,0 Initielle kostnader (tomtekostnader) 7,9 7,8 7,9 7,9 31,5 Innvendig oppgradering - skoler 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Inventar byggeprosjekter - skole 43,1 48,3 40,0 40,0 171,4 Kronstad oppveksttun rehabilitering/ombygging (inkl ,8 0,0 344,8 15,5 40,0 75,0 55,0 185,5 74

29 Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad kjøp av Hunstad) Loddefjord skole ,4 0,0 147,4 0,0 0,0 15,0 30,0 45,0 Lærerhøyskolen - kjøp, tilpasning og oppussing ,7 0,0 523,7 40,0 150,0 172,2 0,0 362,2 Løvås oppveksttun ,3 0,0 105,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Minde skole SFO ,5 0,0 36,5 1,0 4,0 8,0 22,2 35,2 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 32,0 32,0 32,0 32,0 128,0 Møhlenpris oppveksttun skole ,1 0,0 239,1 28,6 0,0 0,0 0,0 28,6 Nattland oppveksttun, skoledel (inkl. StatPed Vest) ,0-2,8 561,2 99,9 0,0 0,0 0,0 99,9 Nattland permanent bruk paviljong og ballbane ,0 0,0 10,0 6,0 0,0 0,0 0,0 6,0 Nordnes skole ,4 0,0 165,4 35,9 75,2 52,3 0,0 163,4 Oppgradering uteareal skole 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Ortun skole ,0 0,0 175,0 3,0 7,0 0,0 0,0 10,0 Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan sekkepost 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Riving Rolland ,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Rolland skole OPS ,0 0,0 21,0 0,3 0,5 0,5 2,0 3,3 Satsing på realfag 2,0 2,0 4,0 4,0 12,0 Seljedalen skole ,2 0,0 63,2 0,0 0,0 6,0 12,0 18,0 Skeie skole, kapasitetsutvidelse ,0 0,0 110,0 58,0 0,0 0,0 0,0 58,0 Sælen oppveksttun ,0 0,0 158,0 0,0 0,0 0,0 10,4 10,4 Tak og ventilasjonsanlegg Skjold skole ,0 0,0 22,0 19,0 0,0 0,0 0,0 19,0 Tak, tak/fasader skoler ,5 0,0 25,5 22,0 0,0 0,0 0,0 22,0 Tiltak etter skolebruksplanen 83,1 59,6 143,3 146,6 432,6 Trådløse nettverk i skolen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Ulriken skole ombygging for Tveiterås skole ,0 0,0 60,0 20,0 40,0 0,0 0,0 60,0 Utomhusanlegg skoler ,5 0,0 7,5 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 Utredninger skole 10,0 5,0 5,0 0,0 20,0 Varden skole - rehabilitering ,0-1,3 273,7 107,0 0,0 0,0 0,0 107,0 Ytre Arna skole ,3 0,0 242,3 2,0 3,0 10,0 20,0 35,0 Åstveit skole - administrasjonsfløy ,0 0,0 30,0 0,0 0,0 0,0 5,5 5,5 Sum investeringsprosjekter 8 361,3-4, ,2 983,3 703,1 923,4 743, ,3 Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst Tiltak ved Alvøen skole har vært planlagt i mange år, og med mange ulike løsninger. Den ene fløyen av skolen er avstengt, og det har vært en problematisk situasjon rundt tilkomst og parkering. Utbedring av atkomstveien er utført i Det gjenstår rehabilitering av administrasjonsbygget, samt nytt bygg hvor tidligere avstengt bygg er revet. Nybygget vil også erstatte midlertidig skolepaviljong som har vært brukt siden Skoledelen er beregnet ferdigstilt til skolestart Deretter skal det foretas en rehabilitering av administrasjonslokalene, og tilslutt skal paviljongene fjernes og uteområdet fullføres. Denne delen antas ferdig i løpet av første halvdel av Oppdatert total prosjektkostnad inkludert vei/atkomst og tidligere påløpte kostnader ved stansete prosjekter er på 135 mill., noe som er en reduksjon på 10 mill. i forhold til økonomiplan

30 Bygningsmessige IKT-oppgraderinger Prosjektet skal levere oppgradering av dataskap, strømnett og punkter til strøm kabling. Dette for å understøtte og sikre en optimal bruk av IKT i undervisningen. Det foreslås avsatt 1 mill. kr. pr. år, totalt 4 mill. kr. i økonomiplanperioden. Christi Krybbe skoler SFO Det har vært utredet flere alternative løsninger for SFO-tilbudet på Christi Krybbe, og Byantikvaren er involvert på grunn av bygningsmassens vernestatus. Det er foreløpig ikke gjort et endelig løsningsvalg, men i ny skolebruksplan er det vedtatt om å kombinere ombygging med kapasitetsutvidelse. Dette vil medføre behov for avlastningslokaler, og det er vedtatt at Christi Krybbe skal benytte erstatningsskolen på Sydneshaugen når Nordnes skole står ferdig. Dette innebærer at prosjektets kostnad og fremdrift endres betydelig i forhold til det som er angitt i økonomiplan for Nytt anslag på totalkostnad er 59 mill., med planlagt ferdigstillelse i Damsgård, ny skole På Damsgård skole er det vedtatt at eksisterende bygningsmasse skal rives og erstattes med nybygg for 450 elever fra trinn. Det skal også etableres gymsal og arealer for nærmiljø, utearealer skal oppgraderes og infrastruktur i forbindelse med bringe-/hentesituasjon etableres. Det er forventet ferdigstillelse til skolestart Riving ble gjennomført i løpet av sommeren 2016, med påfølgende byggestart samme høst. I byggetiden er elevene fra Damsgård i Lynghaugparken avlastningsskole 1 i Fyllingsdalen. Etter tilbudsåpning er kalkyle for sluttkostnad endret fra tidligere anslag på 254 mill. til 234 mill., og det foreslås at budsjett for 2018 reduseres med 20 mill. Eidsvåg skole Eidsvåg skole er en del av en større vurdering av skolestrukturen i Åsane bydel. I ny skolebruksplan ble ungdomsskoletrinnet ved Eidsvåg vedtatt avviklet og elevene overført til Åstveit skole. Dette medfører behov for mindre arealer. Eksisterende bygg har behov for omfattende rehabilitering, spesielt de tekniske anleggene. Skolen har til dels lite hensiktsmessige arealer, hvorav noen er ubrukte. Det ble i januar 2016 besluttet at den eldste delen skal beholdes, og resten rives og erstattes med nybygg. Endringene er så store at det må gjennomføres reguleringsprosess. Det er meldt oppstart av denne, og anskaffelse av prosjekteringsgruppe for utarbeidelse av skisse- og forprosjekt pågår parallelt. Totalkostnaden er p.t. estimert til 348,4 mill., men dette vil oppdateres så snart det foreligger med konkrete opplysninger. Fremdriften er avhengig av tilgang på avlastningslokaler i byggetiden, se eget avsnitt under. Foreløpig anslag for ferdigstillelse er ved utgangen av ENØK-tiltak Denne budsjettposten vil bli benyttet til energiøkonomiseringstiltak i ulike kommunale bygg. Erstatningslokaler Arna De planlagte prosjektene på Ytre Arna skole og Garnes ungdomsskole medfører behov for avlastningslokaler i Arna bydel. Det foreligger flere alternative løsninger og endelig valg er ikke foretatt, men det mest nærliggende alternativet p.t er flytting av paviljong som i dag er oppført på Sædalen skole. Disse benyttes av elever tilknyttet Nattland skole, og vil bli tilgjengelige når nybygget står ferdig i Kostnadsestimat angitt i budsjettforslaget er basert på denne løsningen, og inkluderer i tillegg til flytting av modulene også kostnader til tilrettelegging av tomt, men kan bli gjenstand for endring avhengig av hvilken av de alternative plasseringene som velges. I 1.tertialrapport 2016 er det spilt inn behov for 4 mill. i Resterende behov i 76

31 økonomiplanperioden blir dermed 36 mill fordelt på 2017 og 2018, gitt at løsning med flytting av paviljong gjennomføres. Erstatningslokaler Åsane For å kunne foreta rehabilitering og ombygging av Eidsvåg skole må det opprettes avlastningslokaler for elevene fra trinn, mens elevene på ungdomstrinnet flyttes til Åstveit skole. Det er dermed behov for et erstatningsbygg med plass til 350 elever, og det er forslått at dette kan plasseres på tomten til Eidsvåg skole, der SFO-bygget står i dag. Denne plasseringen er avhengig av at det gis dispensasjon fra reguleringsplanen frem til endelig reguleringsplan for skolen er vedtatt. Nye Eidsvåg skole vil etter avklaring i skolebruksplanen bli mindre enn tidligere antatt. Dette åpner muligheten for at erstatningsskolen også vil også kunne benyttes av andre skoler i Åsane som trenger avlastningslokaler. På sikt kan dette bygget omgjøres til barnehage. Totalkostnad for erstatningsskolen er beregnet til 101 mill., og dette estimatet er delvis basert på erfaringstall fra modulbyggene oppført i Lynghaugparken. Dersom foreslått plassering er mulig, vil prosjektet kunne være sluttført i desember Det er spilt inn behov for 2,8 mill. på budsjett 2016 i forbindelse med 1. tertialrapport, slik at resterende behov i økonomiplan-perioden er på 98,2 mill. med hovedtyngde i Garnes ungdomsskole I forbindelse med skolebruksplanen er tidligere vedtak om å bygge ungdomsskole på Seimsmyrane erstattet av at Garnes ungdomsskole rehabiliteres, og at paviljongen beholdes og oppgraderes slik at kapasiteten på skolen blir 500 elever. Oppstart er avhengig av ferdigstillelse av erstatningslokaler (se omtale over). Prosjektet er under utredning, og estimater for kostnad og fremdrift er foreløpig usikre. Inntil videre er ferdigstillelse satt til skolestart 2021 med en estimert totalkostnad på 330 mill., men disse vil bli gjenstand for revidering. Haukedalen skole Haukedalen skole har behov for ombygging og rehabilitering. I tillegg bør trafikksikkerheten utbedres. Det er gjennomført et skisseprosjekt våren 2016, der ulike alternativer var kartlagt og kostnadsberegnet (herunder bl.a. en mulig utvidelse av kapasitet). I skolebruksplan er det vedtatt å gjennomføre en oppgradering, men ikke utvidelse av skolen. I følge skisseprosjektet vil dette alternativet medføre en kostnad på ca 135 mill. Det er behov for avlastningslokaler i byggetiden, og en løsning vil være å benytte erstatningsskole som oppføres på Eidsvåg. En faglig vurdering basert på byggenes tilstand tilsier at Rolland skole prioriteres for gjennomføring etter at nye Eidsvåg skole er ferdigstilt. Alternative løsninger er under utredning, men forutsatt en prosess der Haukedalen benytter denne erstatningsskolen etter Rolland, vil prosjektet kunne stå ferdig ved slutten av Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole Holen skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på indre Laksevåg. I forbindelse med behandlingen av Handlingsplan 1 for skoler ble det vedtatt at eksisterende bygg for ungdomsskolen skulle rives og erstattes med nybygg. Det ble senere vedtatt at barnetrinnet skal tas inn i den nye reguleringsplanen og at tiltakene ved begge skolene gjennomføres i ett byggeprosjekt. Når reguleringsplanen har vært til 1. gangs behandling høsten 2016, vil prosjekteringsarbeidet igangsettes og gå parallelt med det videre arbeidet med reguleringsplanen. Det er planlagt oppstart av detaljprosjektering i løpet av Det er utfordrende tomteforhold, med tett bebyggelse rundt og stor høydeforskjell mellom byggene. Dette vil gjøre prosjektet ved Holen skole omfattende og tidkrevende å gjennomføre i både regulerings-, prosjekterings- og byggefasen. Oppdaterte estimater for kostnad er 407,5 mill. for byggearbeidene på begge skolebyggene, 77

32 med en foreløpig ferdigstillelse til skolestart Usikkerheten i prosjektet er stor, spesielt frem til det foreligger godkjent reguleringsplan. Hålandsdalen leirskole Hålandsdalen leirskole består av en rekke bygg, og brukes som leirskole for skolebarn i Bergen kommune, samt sommerleir. Løbergshuset er en tidligere styrerbolig som har vært i bruk til over-natting. Bygget er uegnet til formålet da det er trangt og mangler ventilasjonsanlegg. Løbergshuset anbefales revet, og er planlagt erstattet av et tilbygg til hovedbygget på ca. 90 m2. Tilbygget skal romme HC-rom og to vanlige rom for elever med spesielle behov som tilsier at de må bo alene. Prosjektet er planlagt ferdigstilt til skolestart 2017, med en totalkostnad på 4,7 mill. Det er spilt inn behov for 0,7 mill i budsjett for 2016, og resterende behov er derfor 4 mill. IKT-løsning for elevene Lesing, realfag med hovedvekt på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon i en digital hverdag skal støttes ved hjelp av fremtidsrettede digitale løsninger. En stadig fornying av IKT løsninger for elevene skal skje ved utstrakt bruk av de store pedagogiske mulighetene som finnes i "nettskyen". Den digitale arena skal utnyttes til kommunikasjon og samarbeid med foresatte. Skolens bruk av IKT skal oppleves som relevant av elevene. Bruken av digitale læringsressurser skal økes i alle fag. Bruk av utdatert datautstyr og gamle programvareløsninger reduserer tiden til effektiv undervisning. Samhandlingen mellom elevene, mellom lærer og elev og mellom skolen og foreldre krever nye løsninger. Det foreslås avsatt totalt 16 mill. kr. i økonomiplanperioden med 8 mill. kr. i 2019 og 8 mill. kr. i Initielle kostnader (tomtekostnader) Det foreslås avsatt totalt 31,5 mill. kr. i økonomiplanperioden til å dekke tomtekjøp og andre tomterelaterte kostnader. Innvendig oppgradering - skoler Flere skolebygg har funksjoner og løsninger som ikke er oppdatert i tråd med den pedagogiske og samfunnsmessige utviklingen i skoleverket. Det er vedtatt et prosjekt som går på innvendige ombygginger for å imøtekomme dagens pedagogiske utvikling og funksjonskrav i vedtatt skolebruksplan. Dette gjelder skoler som ikke omfattes av helhetlige rehabiliterings-/utvidelsesprosjekter. Følgende kriterier vektlegges ved bruk av midlene: Mindre endringer innvendig for å gi fleksible arealer. Sikre tilstrekkelig og desentraliserte arbeidsplasser for lærerne/avdelingslederne.- Sikre tilstrekkelig antall toaletter, fortrinnsvis desentraliserte garderober/toaletter for elevene. Vurdere muligheter for kantine i sambruk med kjøkken. Det foreslås avsatt 3. mill. kr. årlig, totalt 12 mill. kr. i økonomiplanperioden. Inventar byggeprosjekter - skole Det avsettes midler til inventar og utstyr til byggeprosjekter i en fellespott. Summen som beregnes til det enkelte prosjekt utgjør fra 5 % til 10 % av byggeprosjektets totalramme, avhengig om prosjektet er et rehabiliterings-, ombyggings-, utbyggingsprosjekt eller en kombinasjon av dette. Midlene brukes også til inventar og utstyr i midlertidige paviljonger og kan også i spesielle tilfeller brukes til oppgradering av inventar og utstyr på eldre skoler som ikke har byggeprosjekter. Det foreslås avsatt totalt 171,4 mill. kr. i økonomiplanperioden. 78

33 Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal Midler til rehabiliteringen av gymsalen ved Kirkevoll skole ble vedtatt i 1.tertialrapport Kostnadsestimatet var da 12,1 mill. Det foregår en større utredning av bruken av bygningsmassen på eiendommen, og rehabiliteringen av gymsalen ble utsatt for å sees i sammenheng med totalbildet. Kontrakter er nå inngått, og oppdaterte kostnadsestimater er på 23,5 mill. Prosjektet er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2016/2017. Loddefjord skole Loddefjord skole ble tilstandsvurdert i forbindelse med Handlingsplan 3 for skoler. I tilstands-rapporten vurderes de utvendige flatene som bra, mens innvendige overflater og tekniske anlegg har behov for utskiftning. Svømmebassenget har også behov for oppgradering, og det er potensiale for energiøkonomisering. I skolebruksplanen er det vedtatt at skolen skal rehabiliteres, uten endringer i bruk eller kapasitet. Utredning av eiendommen pågår, der det skal kartlegges ulike alternative løsninger. Inntil resultatet av denne utredningen foreligger, beregnes kostnaden for en rehabilitering til 147,4 mill. I byggetiden vil det være behov for avlastningslokaler, og det planlegges at Loddefjord skole skal benytte en av erstatningsskolene i Lynghaugparken når disse står ledige etter fullførelse av Holen skole. Under disse forutsetningene kan rehabiliteringen være ferdig til skolestart Lærerhøyskolen - kjøp, tilpasning og oppussing Kjøp av Lærerhøyskolen på Landås ble gjennomført mot slutten av 2015 av EBE. Eiendommen har vært midlertidig i bruk som asylmottak. Det må foretas ombygninger for å tilpasse bygningene til endret bruk, i tillegg til generell rehabilitering. EFU skal stå for gjennomføring av prosjektering og påfølgende ombygging, men avventer avklaringer vedrørende bruken av bygget før igangsetting av dette. Det er mange bygg tilknyttet til eiendommen, og deler av bygningsmassen vil være innflyttings-klar tidligere enn andre. Beste anslag for ferdigstillelse er p.t. desember 2019, men dette er avhengig av raske avklaringer. Totalkostnad ekskludert kjøp er beregnet til 368,7 mill. (nøkkeltallsberegnet, og prisjustert til 2017-nivå). Kostnadsestimatene må oppdateres når det foreligger et romprogram for bygget. Løvås oppveksttun Løvås skole har i henhold til tilstandsvurdering (Handlingsplan 3) gjennomgått diverse rehabiliteringer de senere år, men skoledelens plan 1 og deler av plan 0 er preget av innvendig slitasje på overflater og har behov for generell oppussing. Det er videre antatt fuktproblem i gulv på grunn i deler av underetasjen. Det er foreslått å bygge ny himling i korridorer og garderober der det er synlige ventilasjonskanaler, kabelbroer etc. som i dag fungerer som støvsamlere. I tillegg er det en del eldre støydempingsplater i klasserom som bør skiftes ut. Basseng/gymsal/garderobeanlegg er fra byggeåret 1972 og har behov for oppgradering. Grunnet arealknapphet anbefales ombygging og fremtidig påbygg.. Tiltakene er nøkkeltallsberegnet til 105,3 mill., og fremdriften er avhengig av tilgang på erstatningslokaler. En alternativ løsning er at Løvås benytter en av erstatningsskolene i Lynghaugparken etter at Seljedalen står ferdig, og mulig ferdigstillelse vil da være Minde skole SFO Rehabilitering av Minde skoles SFO var i utgangspunktet tenkt å følge direkte på etter at prosjekt på skolen var fullført. Det har derimot vært svært uavklart hvilke tiltak og løsninger man skal velge for SFO-bygget slik at fremdriften er kraftig endret, og der foreslås derfor at disse to skilles budsjett-messig slik at skolerehabiliteringen kan avsluttes økonomisk. Det er nå ervervet ekstraareal i tilknytning til skoletomten, og satt i gang reguleringsarbeider for området. Vanlig fremdrift for denne typen prosesser tilsier at regulering, prosjektering og påfølgende bygging kan være ferdigstilt mot slutten av 2020, og kostnad er 79

34 foreløpig estimert til 36,5 mill. Anslagene vil bli gjenstand for oppdatering ved senere rullering av økonomiplanen. Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Møhlenpris oppveksttun skole Møhlenpris skole ble bygget i I forbindelse med totalrehabilitering og modernisering av skolen ble den besluttet omgjort til et oppveksttun som skal inneholde skole (1-7. klasse) for ca 250 elever, barnehage for 70 barn, SFO og en avdeling for innføringsklasser (fremmedspråklige elever). Prosjektet gjennomføres som samspillsentreprise, og vil bli det første prosjektet Etat for utbygging gjennomfører med denne entrepriseformen. Byggearbeidene startet sommeren 2015, og ved innvendig riving ble det avdekket omfattende skader fra råte, sopp og brann, noe som har påvirket fremdriften. Total prosjektkostnad inkludert oppføring av avlastningslokaler (45,1 mill.) er beregnet til 274,6 mill., herav 239,1 mill. på tjeneste skole. Ferdigstillelse av oppveksttunet er forventet våren Nattland oppveksttun, skoledel (inkl. StatPed Vest) Rehabilitering og ombygging av Nattland skole ble først omtalt i budsjett 2008, og da som et prosjekt med betydelige usikkerheter. I 2010 ble det besluttet at prosjektet skulle omfatte også en barnehagedel. Etter kartlegging i 2012 ble det klart at tilstanden var langt dårligere enn først antatt, og at store deler av bygningsmassen var i så dårlig forfatning at det beste alternativet var å rive og erstatte med nybygg. Det har vært store utfordringer underveis i prosjektet, som har vært kostnadsdrivende. Ny anslått prosjektkostnad er 505 millioner for bygging av oppveksttunet, som gir et totalt budsjett på 586 mill. inkludert erstatningslokaler. Av disse er 564 beregnet å være tilknyttet tjeneste skole. Ferdig-stillelse er satt til mai Nattland permanent bruk paviljong og ballbane I ny skolebruksplan er det vedtatt at paviljongen på Nattland skal bli stående for at skolen skal ha en kapasitet på 800 elever. Det er derfor avsatt midler for å oppgradere eksisterende modulbygg (som nå er i bruk som avlastningsskole i byggeperioden) innvendig og utvendig slik at det kan benyttes permanent til undervisning. Nattland oppveksttun får etablert en 7-er bane for å kompensere for at utearealet blir mindre siden paviljongen blir stående. Disse arbeidene er igangsatt, og vil fullføres parallelt med resten av skoleanlegget våren Kostnad for ekstratiltakene er beregnet til 10 mill. I forbindelse med 1. tertialrapport 2016 ble det spilt inn behov for 4 mill. i inneværende år, og behov for 2017 er dermed 6 mill. Nordnes skole Skolen er tilstandsvurdert i forbindelse med Handlingsplan 2 for skole, og i rapporten beskrives det omfattende behov. Dette gjelder rehabilitering både utvendig og innvendig, samt ombygginger for å øke funksjonalitet og tilfredsstille nyere forskriftskrav. Prosjektet er tenkt gjennomført som samspillsentreprise, og det foreligger et skisseprosjekt som er under revidering. Planlagt ferdigstillelse er skolestart 2019, og prosjektet er nøkkeltallsberegnet til en kostnad på 165,4 mill. Etter revideringen av skisseprosjektet vil kostnadsanslagene bli oppdatert. 80

35 Oppgradering uteareal skole Skolenes uteareal utgjør en viktig del av skoleanleggene og læringsmiljøet. For at uteområdene og skolebyggene skal utgjøre et helhetlig læringsmiljø, foreslås det å avsette midler til å modernisere, oppgradere og utvikle uteområdene på skolene. Det foreslås avsatt 5 mill. kr. pr. år, totalt 20 mill. kr. i økonomiplanperioden. Ortun skole Handlingsplan 6 for skoler omhandler bl.a. Ortun skole. Av tilgangsrapporten fremgår det at skolen byggteknisk er i grei stand, men at det er stort behov for utbedring av ventilasjonsanlegg og svømmehallen (se over). Ventilasjonsanlegget er i hovedsak fra byggeår (1970), og det er dårlig inneklima i bygget. Erfaringsmessig medfører denne typen arbeider behov for en større rehabilitering, da det krever store tilpasninger også bygningsteknisk og i andre tekniske anlegg dersom det skal ha tilfredsstillende virkning (eks. elektro, SD-anlegg). Det er foretatt et foreløpig estimat på 175 mill. Gitt en løsning der Ortun benytter erstatningslokaler i Lynghaugparken etter at Loddefjord er ferdig, vil rehabiliteringen kunne være ferdig til skolestart Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan sekkepost I tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 ble det innarbeidet en investeringsramme (sekkepost) knyttet til skolene i Handlingsplan 2 for skoler, basert på at de første økonomianslagene for tiltak på disse skolene forelå på dette tidspunktet. Det var tenkt at avsetninger på sekkeposten skulle fordeles på enkeltprosjekter ved rullering av økonomiplanen når det forelå mer konkrete vurderinger som kunne gi grunnlag for prioritering på byggnivå, og denne metodikken er videreført. Riving Rolland I forbindelse med budsjett og økonomiplan ble det avsatt 5 mill. til riving av Rolland skole, med foreløpig periodisering til Ved en glipp ble denne utelatt ved forrige rullering av investeringsprogrammet. Grunnet manglende avklaringer ift. erstatningslokaler, samt en langvarig reguleringsprosess er fremdriften på Rolland forskjøvet i forhold til den opprinnelige planen. Dersom løsning med avlastningslokaler på Eidsvåg benyttes, vil det kunne være mulig å gjennomføre riving i Rolland skole OPS Rolland skole ble opprinnelig innarbeidet som en vanlig rehabilitering, men ble ved behandling i bystyret omgjort til OPS-prosjekt. Det vil likevel påløpe kostnader for Bergen kommune utover fremtidig leie av bygget. Disse er knyttet til gjennomføring av reguleringsprosess, utbedring av atkomst og parkeringsarealer, administrasjon av OPS-anskaffelsen og anskaffelse av løst inventar og AV-utstyr. Estimert totalkostnad er på 21 mill. Dette forutsetter at Rolland benytter erstatningsskole på Eidsvåg etter at denne er ferdigstilt, noe som vil gi langt lavere kostnader enn oppføring av nye avlastningslokaler på skoletomten. Det vil derimot vil kunne medføre større forskyvninger i fremdriften i forhold til det som var planlagt i forbindelse med økonomiplan Gitt at denne løsningen gjennomføres vil ny Rolland skole kunne stå ferdig ved utgangen av Satsing på realfag Gjennom flere år har Bergen kommune arbeidet etter langsiktige og systematiske strategier med innsatsfaktorer bl.a. kompetanseheving innen fagfeltet, opprusting av skolenes utstyr og modernisering av hjelpemiddel. Barnehagene og skolene skal drive et levende læringsarbeid, som innebærer at læringsarbeidet skal skje gjennom praksisnære situasjoner basert på problemløsende og forskende arbeidsmetoder. Det skal således legges til rette for etablering/oppjustering av tjenlige rom/arealer ute og 81

36 inne til realfagsarbeidet for skolene. Det foreslås avsatt totalt 12 mill. kr i økonomiplanperioden med 2 mill. kr. i 2017, 2 mill. kr. i 2018, 4 mill. kr. i 2019 og 4 mill. kr i Seljedalen skole I tilstandsvurdering i handlingsplan 3 fremkommer det at alle tekniske installasjoner på Seljedalen skole må skiftes ettersom luftkvaliteten på skolen ikke er tilfredsstillende. Skolen trenger også oppgradering og modernisering. Det er gjennomført mulighetsstudie med alternative løsninger, og kostnad og fremdrift avhenger av hvilke alternativ man velger. Inntil nærmere opplysninger foreligger, er prosjektkostnaden anslått til 63,2 mill., basert på tall fra tilstandsvurderingen. Effektiv rehabilitering krever at skoledriften flyttes til erstatningslokaler, og foreløpig plan tilsier at Seljedalen kan benytte et av byggene i Lynghaugparken etter at Holen står ferdig. Under disse forutsetningene kan prosjektet være fullført våren Skeie skole, kapasitetsutvidelse På Skeie skole var det i utgangspunktet planlagt en kapasitetsutvidelse for å tilrettelegge for økende elevtall. I forbindelse med tilstandsvurdering av skolene, der Skeie skole inngår i Handlingsplan 3, fremkom det at det også var behov for å utbedre eksisterende bygningsmasse, og det ble besluttet at utvidelse og totalrehabilitering skulle utføres samlet. De tekniske installasjonene er i spesielt dårlig tilstand ettersom de har nådd maksimal levetid, og må skiftes. Totale prosjektkostnader er estimert til 110 millioner.. Det er noen fremdriftsmessige utfordringer på prosjektet og ferdigstillelse er beregnet til 3. kvartal Sælen oppveksttun Sælen oppveksttun har i henhold til tilstandsvurdering (Handlingsplan 5) hovedsakelig behov for innvendig oppgradering av overflater og tekniske installasjoner. Bygget har videre utfordringer knyttet til universell utforming for bygninger fra ulike tidsepoker. Dette gjelder blant annet midtfløyen i hovedbygningen som har små klasserom og en låst rominndeling pga. bærende vegger. De ulike tiltakene er nøkkeltallsberegnet til en totalkostnad på 158 mill., med en antatt ferdigstillelse i august Tak og ventilasjonsanlegg Skjold skole Skjold skole er tilstandsvurdert i forbindelse med Handlingsplan 6 for skoler, og består av flere blokker med ulik tilstand. Det er behov for oppgradering av hele bygningsmassen, men noen tiltak haster mer enn andre og ble derfor spilt inn som strakstiltak i forbindelse med 1. tertialrapport En større rehabilitering foreslås tatt inn på lengre sikt. I blokk C og D er det tung luft, ettersom det ikke er balansert ventilasjonsanlegg. Dette bør utbedres snarest for bedre inneklima. I tillegg trenger tak på blokk A utskiftning, da det er svært dårlig. Det vil også være aktuelt å flytte enkelte toaletter inn. Planlagt ferdigstillelse av disse strakstiltakene er desember 2017, og de er kostnadsberegnet til 22 mill., hvorav 3 mill. er spilt inn som behov i 2016 i forbindelse med 1.tertialrapport. Tak, tak/fasader skoler Etat for bygg og eiendom har meldt inn behov for strakstiltak i forbindelse med dårlige tak på bygg som ikke foreløpig har egne avsetninger på økonomiplanen. Dette gjelder Aurdalslia, Ytrebygda og Skranevatnet skoler. På Aurdalslia (Handlingsplan 3) er det i dag tak med betongstein, og dette tåler lite belastning i forhold til hva det skulle ha gjort. Det er meldt inn som aktuelt å skifte tak på byggene som utgjør byggetrinn 1 og 2. Ytrebygda inngår i Handlingsplan 4, og her er det oppgitt i tilstandsrapporten at takene generelt er av eldre årgang med relativt hyppige lekkasjer de senere årene. Det er foretatt mindre utbedringer og lappinger, men er på tide med en fullstendig utskifting. Skranevatnet skole er relativt ny, og inngår i Handlingsplan 6. Det er trolig gjort uheldig valg av materiale ved bygging av byggetrinn 1 (fra 1997), 82

37 og det er derfor behov for nytt tak selv om det teoretisk skulle ha en del år igjen til teknisk levealder er nådd. Totalt sett er takrehabiliteringene på de tre skolene anslått til ca 25,5 mill, med ferdigstillelse mot slutten av Det er i forbindelse med 1. tertialrapport 2016 spilt inn behov for 3,5 mill., og beløp som skal innarbeides i 2017 er 22 mill. Tiltak etter skolebruksplanen Det foreslås avsatt totalt 432,6 mill. kr i økonomiplanperioden med 83,12 mill. kr. i 2017, 59,64mill. kr. i 2018, 143,26 mill. kr. i 2019 og 146,58 mill. kr i Tiltakene som vil bli prioritert i økonomiplanperioden er følgende: Midtun skole utvidelse. Skolen har, grunnet forventet elevtallsvekst, behov for en utvidelse av skolekapasiteten. Utvidelsen foreslås realisert med modulbasert løsning og kan forventes ferdigstilt i Storetveit skole mindre idrettshall. Bystyret har vedtatt at svømmebassenget på Storetveit skal avvikles fra sommeren I den forbindelse vil skolen få bygget en mindre idrettshall. Idrettshallen kan forventes ferdigstilt i 2020 Slåtthaug paviljong. Slåtthaug skole sin paviljong blir stående på skolen og det gjennomføres tiltak for å gjøre den permanent. Modulbygg Tunesflaten (satellitt av Søråshøgda skole). Skolen har behov for utvidelse som følge av elevtallsvekst. I skolebruksplanen er det vedtatt at det skal bygges modulskole på Tunesflaten for 200 elever som vil ha plass til to av skolens klassetrinn. Mindre idrettshall Tunesflaten. Tidligere planlagt idrettshall på sykehjemstomten ved Råstølen flyttes til Tunesflaten. Rå, mindre idrettshall. Det er vedtatt at svømmebassenget på Rå skole skal avvikles fra sommeren I den forbindelse vil skolen få bygget en mindre idrettshall. Idrettshallen kan forventes ferdigstilt i Fridalen skole Tilrettelegging av vaktmesterbolig til skoleformål. Slettebakken skole Tilretteleggingstiltak. Slettebakken skole har behov for mer areal som følge av elevtallsvekst. ISB når flytter til lærerhøyskolen. Ny Krohnborg tilrettelegging av tårnareal. Det er behov for å tilrettelegge de 2 tårnene på Ny Krohnborg til skoleareal som følge av forventet elevtallsøkning. Ulset Vest. Ny skole. I skolebruksplanen er det vedtatt at det skal bygges ny barneskole på Ulset Vest for 400 elever. Det foreslås å bygge skolen med modulbaserte løsninger. Barneskolen kan forventes å stå ferdig fra Trådløse nettverk i skolen Prosjektet skal sammen med de andre skoleprosjektene i undervisningen gi en fleksibel løsning med høy tilgjengelighet for bruk av PC-er og mobile enheter. I perioder samles mange PC-er på for få rom. Bærbare enheter og trådløse nett er en kostnadseffektiv løsning for å gi tilstrekkelig tilgjengelighet på hele skolen. Prosjektet skal levere aksesspunkter til skolene og modernisere og utvide de gamle tilgangspunktene. Dersom en ikke satser tilstrekkelig på trådløst nett vil det påløpe økte kostnader i form av kabling. I tillegg blir det mindre fleksibilitet i undervisningen. Det foreslås avsatt totalt 4 mill. kr. i med 1 mill. kr. pr. år i økonomiplanperioden. Ulriken skole ombygging for Tveiterås skole Tveiterås skole er en skole med særskilte tilbud for elever med store lærevansker/utviklingshemming, og bystyret har vedtatt at skolen skal relokaliseres til Ulriken. Det er behov for tilrettelegging og ombygging av inne- og utearealer på Ulriken som er tilpasset elevgruppen fra Tveiterås. Prosjektet forventes ferdigstilt i 83

38 2018. Total prosjektkostnad er estimert til 60 mill. kr. Det foreslås avsatt totalt 60 mill. kr. i økonomiplanperioden, med 20 mill. kr. i 2017 og 40 mill. kr. i Utomhusanlegg skoler Etat for bygg og eiendom har meldt inn behov for oppgradering og sikring av uteområdet ved tre skoler. Dette gjelder Fridalen, Fjellsdalen og Tertnes. Tiltakene som skal utføres er bl.a. opparbeidelse av amfi, støttemurer og etablering av ballbane. Totalt sett er kostnaden estimert til 7,5 mill., hvorav det er behov for 4 mill. i 2017 (resterende 3,5 mill. er spilt inn i forbindelse med 1. tertialrapport 2016). Utredninger skole Hovedprosjektet omfatter en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstandskartleggingene foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet for disse er å utarbeide detaljert beslutningsgrunnlag for å foreta løsningsvalg, slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige prosjektene skal innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen og gi sikrere bakgrunn for å estimere kostnad og fremdrift. Nye utredningsprosjekter opprettes fortløpende ved behov. Varden skole - rehabilitering Rehabilitering av Varden skole var et prioritert tiltak i Handlingsplan 1 grunnet dårlig inneklima. Totalsum for prosjektet er nå estimert til 275 millioner, noe som er en økning ift. økonomiplan på 36 mill. Endringen er i hovedsak knyttet til mangler i prosjekteringen og høye rådgiver-kostnader, samt betydelige merkostnader knyttet til grunnforhold som ble avdekket etter riving. Elevene fra Varden skole benytter erstatningsbygg i Lynghaugparken i byggetiden, og planlagt ferdigstillelse er i juli Ytre Arna skole Ytre Arna skole er omtalt i Handlingsplan 3 for skoler, og ble tilstandsvurdert i Skolen har en uhensiktsmessig planløsning og har behov for utvikling og modernisering. I skolebruksplan er det vedtatt at ungdomstrinnet på Ytre Arna skole avvikles fra høsten 2018 når erstatningsarealer for Ytre Arna skole og Garnes ungdomsskole står klare. Ytre Arna skal deretter ombygges og rehabiliteres. Dette medfører en forventet ferdigstillelse av Ytre Arna i 2023, da fremdriften er avhengig av tilgang på erstatningsskole og ibruktakelse av Garnes. Foreløpig kostnadsestimat er på 242,3 mill. justert til 2017-nivå, men dette vil bli oppdatert når prosessen er kommet noe lengre. Åstveit skole - administrasjonsfløy Etat for bygg og eiendom har spilt inn at rehabilitering av administrasjonsfløyen på Åstveit skole bør prioriteres. Skolen er omtalt i Handlingsplan 4, men har hittil ikke hatt en oppføring på investerings-programmet. I tilstandsvurderingen er det angitt at det er behov for vesentlige oppgraderinger både bygningsmessig og for de tekniske anleggene i administrasjonsfløyen, mens de andre byggene på eiendommen har bedre tilstand og ikke krever større tiltak. Basert på tilstandsvurderingen og nøkkeltall for rehabilitering anslås det en kostnad på ca. 30 mill. for totalrehabilitering. Prosjektet er foreløpig lagt inn med foreslått fullførelse i 2021, men kan trolig gjennomføres raskere dersom det prioriteres. 84

39 Tjenesteområde 01C Spesialpedagogiske tjenester Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 205,5 210,5 210,5 210,5 210,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 28,2 28,2 28,2 28,2 28,2 Finansutgifter 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum Driftsutgifter 234,0 238,9 239,0 239,0 239,0 Driftsinntekter Salgsinntekter -2,7-2,7-2,7-2,7-2,7 Refusjoner -6,2-6,3-6,3-6,3-6,3 Sum Driftsinntekter -8,8-9,0-9,0-9,0-9,0 Sum 225,2 230,0 230,0 230,0 230,0 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr PPT grunnskole 52,8 53,7 53,7 53,7 53,7 Syns-og audioped. tj. gr.skole -0,9-1,0-1,0-1,0-1,0 PPT førskole 14,4 14,8 14,8 14,8 14,8 Spesialtiltak for førskolebarn 124,6 127,5 127,5 127,5 127,5 Syns- og audioped tj. førskole 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 PPT for voksne og ungdom 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 Særskilt voksenopplæring 24,1 24,5 24,5 24,5 24,5 Syns-og audioped. tj.voksne 4,8 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 225,2 230,0 230,0 230,0 230,0 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 225,5 229,3 229,3 229,3 229,3 Fellesposter - bykassen -0,7 0,2 0,3 0,3 0,3 Sum 225,2 230,0 230,0 230,0 230,0 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet skal støtte opp om de tjenestene som kommunen yter innenfor barnehage- og grunnskolesektoren, og bidra til at den enkelte får et best mulig utbytte av sitt utdanningsløp. Lov om barnehage og Opplæringsloven er styrende for de spesialpedagogiske tjenestene som ytes. De spesialpedagogiske tjenestene er organisert i syv ulike enheter: 4 pedagogisk psykologiske sentre (PPS), hver med en avdeling for PPT og to avdelinger med fagsentre Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL) 85

40 Syns og audiopedagogisk tjeneste (SAPT) Bergen Voksenopplæring (VO). Styring og oppfølging av tjenestene skjer sentralt fra seksjon for spesialpedagogiske tjenester, som er en del av Fagavdeling barnehage og skole. Spesialpedagogisk plan er kommunens viktigste plandokument for dette tjenesteområdet. Utfordringer og strategi For stor variasjon i tjenestene som gis av de ulike PPS I Bergen var det tidligere 8 PPT kontorer og 8 fagsentre. Evalueringen av PP-tjenesten som ble gjort i 2014 indikerte at det som da var organisasjons- og styringsmodellen for sektoren bidro til forskjeller i kommunen og sikret ikke at PP-tjenesten opptrådte enhetlig på tvers av bydelene. Som en følge av evalueringen av feltet i 2014, samt bystyresaken 221/14, er det nå gjennomført en etablering av fire nye pedagogiskpsykologiske sentre (PPS) med en overordnet leder. Til sammen ble rundt 400 ansatte berørt av denne nyorganiseringen. For å oppnå en mer enhetlig tjeneste arbeides det med å bygge felles struktur og kultur mellom og innad på de nye PPS-sentrene. Arbeidet vektlegger å utvikle lik praksis gjennom felles rutiner. Behov for mer systemrettet arbeid PP-tjenesten i Bergen har god kompetanse på individrettet arbeid, men har ikke i like stor grad greid å realisere intensjonene om mer systemorientert arbeid. Systemrettet arbeid er nødvendig for å kunne gi tidlig hjelp og støtte til barn, og innebærer arbeid direkte ute i barnehager og skoler med fokus på den praksis som foregår der barn og unge er. På landsbasis er fordelingen mellom individ- og systemrettet arbeid 80-20, og nasjonalt foreligger det føringer, bl.a. gjennom Stortingsmelding 18 om at PPT bør bruke mer tid til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler. Selv om en ikke har noen mål på hvor mye tid PPT i Bergen bruker på systemarbeid Bergen, er det grunn til å tro at fordelingen er den samme her. Evalueringen fra 2014 viste imidlertid ar det var ulikheter her mellom de ulike PP-tjenestene. Også innenfor lavterskeltilbudet som de pedagogiske fagsentrene gir barnehagene i form av veiledning og kompetanseheving, er det behov for å øke andelen systemrettet arbeid. Dette for å kunne hjelpe flere barn uten at de henvises til PPT. For lang saksbehandlingstid i PPT Det er en utfordring at noen barn må vente lenge på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, og at det er ulik ventetid i ulike bydeler. Saksbehandlingstiden i PPT regnes fra da saken er henvist til PPT og til sakkyndig vurdering er ferdig. I PPT registreres saken i HK (PPT sitt datasystem) ved henvisning. Det er utarbeidet en felles mal for registering av saker i HK for å måle total saksbehandlingstid i PPT. Dette er gjort for å kunne måle saksbehandlingstid intern i PPT, med utgangpunkt i egne registeringer, slik at en kan forbedre saksbehandlingstiden. Toppressurs for å ivareta elever i ordinær skole Rektorer på ordinære skoler opplever at toppressursen, som er en ressurs skolene kan søke på til elever med store/helhetlige utfordringer, ikke er tilstrekkelig for å møte behovene til disse elevene. Skolene opplever at de ikke greier tilrettelegge godt nok for elever med omfattende hjelpebehov, og elevene det gjelder blir derfor anbefalt å søke en forsterket skole. De senere årene har vi sett en økning i søknad om plass i forsterket avdeling. 86

41 Bergen har organisert særskilte tilbud for elever med store lærevansker/utviklingshemming ved noen av skolene i kommunen. Disse skolene betegnes forsterkede skoler, og avdelingen som gir et særskilt tilbud betegnes som forsterket avdeling. Rehabiliteringstjenester ved Bergen voksenopplæring er i dag forankret i opplæringsloven Bergen Voksenopplæring organiserer Bergen kommune sitt opplæringstilbud til voksne med behov for tilrettelagt opplæring på grunnskolenivå for voksne. Bergen Voksenopplæring gir i dag også rehabiliteringstjenester. Rehabilitering gis i form av logoped-, audio- og synspedagogtjenester. Dette tverrfaglige tilbudet har utviklet seg gradvis for å gi brukerne et best mulig tilbud og fordi praksis ofte er at behandling og opplæring pågår vekselvis og parallelt. Deler av dette tverrfaglige tilbudet kan ikke forankres i opplæringsloven. Derfor er Bergen voksenopplæring etablert som en skole og et kompetansesenter fra Overordnede mål «Å øke inkludering av barn, unge og voksne i barnehage og skole» Overordnet målsetting Visjonen for seksjon for spesialpedagogiske tjenester er: «Å øke inkludering av barn, unge og voksne i barnehage og skole» Seksjon spesialpedagogiske tjenester skal ha fokus på styring av innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. PPS skal jobbe sammen med barnehage og skole for å skape et inkluderende læringsmiljø som ivaretar alle barn, unge og voksne. Dette vil føre til et økt læringsutbytte for alle. For å skape en barnehage og skole for alle må en tilrettelegge og møte hvert enkelt barn med de forutsetninger, evner og forventninger de har. Systemet må tilpasse seg barnet, eleven og de voksne ikke omvendt. PPT skal være en uavhengig sakkyndighetsinstans som skal utrede og vurdere barn og voksnes rettigheter i forhold til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning og gi råd og veiledning direkte til foreldre, barnehageansatte og lærere. Samtidig skal en drive med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler for å legge bedre til rette for elever med særlig behov. Målsetningen med det tilbudet Pedagogisk fagsenter gir, er at barn med spesielle behov skal få møte godt kvalifiserte og kompetente voksne gjennom hele barnehagehverdagen. De pedagogiske fagsentrene tilbyr veiledning og kompetansehevende tiltak rettet mot barnehager innenfor temaer som samspillsvansker, språkvansker, alternativ kommunikasjon og migrasjonspedagogikk. For økonomiplanperioden vil følgende overordnede mål gjelde: PPS skal arbeide mer systemrettet PPS skal gi barnehagene og skolene likeverdig tilbud Redusere saksbehandlingstiden i PPT Ordinære skoler rustes til å ta vare på flere elever 87

42 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode «Å øke inkludering av barn, Redusere Felles registering av unge og voksne i barnehage og saksbehandlingstiden i PPT saksbehandlingstid i HK- data. skole» Målet sier hva gjennomsnittlig saksbehandlingstid maksimalt skal utgjøre i prosent av tilsvarende tall året før. Samlet sett for økonomiplanperioden innebærer det en reduksjon på 4 %. Ordinære skoler rustes til å ta vare på flere elever PPT skal arbeide mer systemrettet PPS skal gi barnehagene og skolene likeverdig tilbud PPT skal arbeide mer systemrettet PPT skal arbeide mer systemrettet PPS skal arbeide mer systemrettet Antall søkere til forsterkede avdelinger. Målet sier hva antall søkere til forsterkede avdelinger maksimalt skal utgjøre i prosent av det tilsvarende tallet året før. Samlet sett for økonomiplanperioden innebærer det en reduksjon på minimum 4 %. Andel saker som rapporteres som systemrettede. Dagens andel av systemrettede saker er ikke kjent. På kort sikt er det derfor ikke mulig å tallfeste et konkret mål. Det er imidlertid lagt inn et ambisjonsnivå for slutten av økonomiplanperioden. Andel av PPS-kontorene som følger rutiner i spesialpedagogisk håndbok Andelen tverrfaglige utviklingsgrupper (TUG) i barnehager registrert i HK-data som PPT deltar i. Implementering og bruk av felles rutiner i PPT. Målet angir andelen av PPS-lederne som har gjennomgått og fulgt opp rutinene i den spesialpedagogiske håndboken. Andelen pedagogiske utviklingsteam (PUG) og tverrfaglige team på skolene som PPT deltar i. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 99,0 % 99,0 % 0,0 % 99,0 % 99,0 % 0,0 % 0,0 % 40,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % Virkemiddel for å nå mål Felles ledelse For å utvikle en PP-tjeneste i tråd med Bergen kommune sine intensjoner, nasjonale retningslinjer og forskning er det opprettet en felles leder i seksjons for spesialpedagogiske tjenester. Leder har ansvar for å legge til rette, utvikle kompetansen, og følge opp seksjonene. Leder jobber tett med enhetene og utvikler 88

43 strategier som danner grunnlaget for felles målsettinger og utvikling av tjenestene. Leder legger til rette for veilednings grupper på tvers av tjenestestedene, kurs og felles konferanse høst PPT skal arbeide mer systemrettet For at PPT skal være i stand til å arbeide mer systemrettet er det nødvendig at PPT er tett på barnehagene og skolene og kjenner disse godt. Det er derfor nødvendig med en praksisnær PP-tjeneste, der samhandlingsarenaene er tydelig definerte og der kontaktpersoner fra PPT er tilstede sammen med pedagoger i barnehage og skole. På skolene skal det være opprettet Pedagogisk utviklingsteam (PUG), og i barnehagene er man nå i ferd med å opprettet tverrfaglige utvikling grupper i hvert byområde,(tug). I tillegg har skolene tverrfaglig team som består av barneverntjeneste, skolehelsetjeneste, PPT og eventuelle andre tjenester for barn og unge. PUG, TUG og tverrfaglige team er viktige arenaer for å styrke samhandlingen mellom barnehage/skole og PPT. De pedagogiske fagsentre skal arbeide for å øke vektingen av systemrettet arbeid kontra individrettet arbeid i lavterskeltilbud. Lavterskeltilbudet som gis av fagsentrene skal økes med mål om at flere barn og grupper av barn skal få hjelp uten å henvises til PPT. Dagens organisering av de pedagogiske fagsentre skal gjennomgås for å utvikle og benytte den samlede kompetansen innen hver PPS best mulig. De ulike PPS skal gi likeverdige tilbud Det må skapes en felles kultur og felles forståelse for tjenestens arbeid på tvers- av og innad på de nye PPSenhetene. Det skal utvikles felles møteplasser, utarbeide felles rutiner, etableres arbeids- og veilednings grupper på tvers av kontor, og arrangeres fagsamlinger og konferanse. Seksjon for spesialpedagogiske tjenester arbeider med å revidere den felles spesialpedagogiske håndboken for å nå dette målet. I håndboken beskrives lovverk, praksis og rutiner for PPS. Lederne i PP- tjenesten skal sammen med administrasjonen videreutvikle og forbedre de sakkyndige vurderingene. Bemanningen i PP tjenesten er justert etter levekår og befolkningstall. For fagsentrene skal også bemanningen gjennomgås og justeres i forhold til levekår og befolkningstall, der en også ser på arbeidsmåter og ressursutnytting. Sakkyndig vurdering fra PPT danner grunnlaget for rektors vedtak om spesialundervisning og kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. For at vedtakene og det spesialpedagogiske tilbudet skal bli av høy kvalitet avhenger det av et godt sakkyndighets arbeidet formulert gjennom en sakkyndig vurdering. Seksjon for spesialpedagogiske tjenester vil ha dette som et satsingsområde. Med dette vil en sikre faglig god og likeverdig praksis i hele byen. Kortere/lik saksbehandlingstid i PPT Det utarbeides felles rutiner for alle kontorene, og en samarbeider med skolene for at de skriver gode og utfyllende henvisninger. I tillegg vil en vurdere det eksisterende henvisningskjema med tanke på forenkling. Seksjonsleder følger opp praksis og saksbehandlingstid i HK-data. Ivareta flere elever på nærskolene/i ordinær tilpasset opplæring PPS og BKL skal bidra med kompetanseheving og systemrettet arbeid til barnehager og skoler slik at flere blir ivaretatt innenfor det ordinære tilbudet. Seksjonen vil gjennomgå dagens praksis ved innsøking til forsterkede skoler/ avdelinger. På bakgrunn av denne vil en vurdere nye retningslinjer. 89

44 For at nærskolene skal være i stand til å ivareta flere elever med behov for omfattende helhetlig spesialpedagogisk opplæring må toppressursen økes. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,2 225,2 225,2 225,2 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,9 4,9 4,9 4,9 Sum Generelt inntektskrav -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Tekniske justeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Prisjustering og diverse endringer 4,8 4,8 4,8 4,8 Konsekvensjustert ramme 230,0 230,0 230,0 230,0 Ramme ,0 230,0 230,0 230,0 Sammendrag budsjett Forslag til budsjett 2017 for spesialpedagogiske tjenester utgjør omlag 230 mill. kroner. Det foreslås ingen konkrete nye tiltak for dette tjenesteområdet. 90

45 Tjenesteområde 02 Barnevern Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 378,9 389,8 389,8 387,3 387,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 101,5 102,8 102,8 102,8 102,8 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 111,3 117,8 113,8 113,8 113,8 Overføringsutgifter 39,1 78,2 83,3 82,2 80,9 Finansutgifter 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum Driftsutgifter 631,5 689,3 690,4 686,9 685,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -1,1-1,1-1,1-1,1-1,1 Refusjoner -96,4-98,2-98,2-98,2-98,2 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0-1,7-1,7-1,7-1,7 Sum Driftsinntekter -97,5-101,0-101,0-101,0-101,0 Sum 534,1 588,3 589,4 585,9 584,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Barneverntjeneste 159,5 166,7 167,5 164,9 164,7 Barnevernvakt 9,1 9,3 9,3 9,3 9,3 Tiltak i familien 78,0 80,5 82,3 82,3 82,3 Tiltak utenfor familien 287,5 331,8 330,4 329,4 328,4 Sum 534,1 588,3 589,4 585,9 584,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 5,8 5,9 5,9 5,9 5,9 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Byrådsavd. for helse og omsorg 529,3 542,5 538,5 536,0 536,0 Fellesposter - bykassen -1,2 39,7 44,8 43,7 42,4 Sum 534,1 588,3 589,4 585,9 584,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Et samfunn som er godt for barna, er godt for alle. Barnevernet skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tiltakene som barnevernet iverksetter skal bidra til å gi det enkelte barn trygge oppvekstsvilkår og gode utviklingsmuligheter, fortrinnsvis i barnets hjem og nærmiljø. Barn som ikke kan få nødvendig omsorg og trygghet i foreldrehjemmet skal tilbys en god alternativ omsorgsbase, helst i et fosterhjem rekruttert i barnets slekt og nettverk. I de mange tilfellene der barnet blir boende i foreldrehjemmet, må familien få kvalifisert og nødvendig hjelp for å kunne mestre foreldrerollen best mulig. Kommunenes ansvar og 91

46 oppgaver for tjenesteområdet følger av Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Barnevernets oppgaver er fordelt på elleve resultatenheter, herunder åtte barnevernstjenester (inkludert fire familieveiledningssentre), en barneverntjeneste for enslige mindreårige flyktninger, en barnevernvakt samt Utekontakten som drifter barnevernets bo-oppfølgingstiltak DUE. Kommuneadvokatens kontor er prosessfullmektig for kommunen i saker om tvangsinngrep etter barnevernloven og helse- /omsorgstjenesteloven som bringes inn for fylkesnemnd og domstoler. Bergen har inngått avtale om å være vertskommune for Samnanger kommunes oppgaver etter Lov om barneverntjenester med ikrafttredelse 1. juni Det er også inngått avtale med Fusa, Os og Osterøy om barnevernvakttjenester med Bergen som vertskommune. Under presenteres nøkkeltall for perioden som viser omfang av barn og unge som mottar ulike tjenester fra barnevernet, inkludert enslige mindreårige flyktninger. Etter flere års økning i nye meldinger og undersøkelser var det i 2015 en liten nedgang av denne type saker. Per var det også færre barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet sammenlignet med tidligere år. Imidlertid er det en dreining mot mer omfattende og kostnadskrevende tiltak i form av fosterhjem, institusjon og oppfølging i bofelleskap, hybler o.l. Per utgjorde disse tiltakene 44 % av alle tiltak fra barnevernet. Flere enslige mindreårige med oppfølging fra barnevernet er en av faktorene som har bidratt til økningen. [1] Fra 2014 endret SSB registreringskoden for barn med tiltak (KOSTRA funksjon 25110) fra barn med hjelpetiltak til barn som ikke er plassert, slik at tallene før ikke er sammenlignbare. År 2012 og 2013 er tatt ut. [2] Alle barneverntiltak til enslige mindreårige flyktninger registreres som plassering. 92

47 Kostra-analyse Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten *) Produktivitet Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo 54,6 % 57,7 % 48,2 % 64,8 % 55,9 % 55,4 % Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) *) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) *) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere ,8 % 4,6 % 4,4 % 4,5 % 3,2 % 4,3 % år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 74,0 % 82,0 % 90,0 % 88,0 % 87,0 % 85,7 % måneder Andre nøkkeltall Ressursbruk Barnevern 113,23 110,55 85,47 100,59 106,67 0,00 *) Inflasjonsjustert med deflator Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år i Bergen er høyest av storbyene. Forskjellene i netto driftsutgifter mellom storbyene kan ha sammenheng i forskjeller i kostnader pr tiltak, og hvor lenge barn blir værende i tiltaket. Det er ingen entydig forklaring på disse forskjellene per i dag. ASSS-nettverket har påpekt at kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern ikke kan ses isolert, men må ses i sammenheng med prioritering og netto driftsutgifter av andre tjenester innenfor oppvekstfeltet. I 2015 hadde kommunen som mål at 85 % av undesøkelsene skulle være gjennomført innen 3 måneder. Resultat ble 82 % noe som er en forbedring fra 2014 da 74 % av undersøkelsene ble gjennomført innen 3 måneder. Bergen har fra 2014 til 2015 hatt en nedgang i dekningsgraden på 0,2 prosentpoeng. Dette skyldes at det i Etat for barn og familie arbeides systematisk med å finne kvalitativt gode og effektive forebyggende tiltak til barnets beste. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til landsgjennomsnittet når man korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov, f.eks. befolkningens alderssammensetning. En ressursbruksindikator høyere enn 100 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn snittet, mens en indikator under 100 viser at kommunen bruker mindre enn snittet. I 2014 var ressursbruksindikatoren 113,23 %, og utviklingen fra 2014 til 2015 viser at kommunen har hatt en reduksjon og nærmer seg snittet. Utfordringer og strategi Hovedutfordringen for barnevernet etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne kvalitativt gode og effektive forebyggende virkemidler til barns beste. Det er en fortsatt vekst i utgiftene til barnevernet 93

48 uten at dette kan forklares med at flere barn får tiltak, se tabell over. Statikk viser imidlertid at barnevernet i Bergen har flere og lengre institusjonsplasseringer enn resten av landet. Kommunens egenandel for kjøp av plasser i barneverninstitusjoner har steget betydelig de senere år og er nå det dyreste statlige tiltaket som er tilgjengelige i barnevernets tiltaksapparat. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til kvalitets- og strukturreformer i barnevernet der departementet foreslår å overføre et større faglig og økonomisk ansvar for oppgaver etter barnevernloven fra stat til kommune med anslått ikrafttredelse fra Barnevernet er avhengig av familie, nærmiljø og offentlige og private instanser for å ivareta barn og unges helhetlige behov. Ikke minst gjelder dette andre instansers kompetanse til å oppdage, forstå og avklare hjelpebehov. For noen av disse hjelpebehovene kan barnevernet være rette adressat, men det kan være utydelig for både familier og samarbeidsparter å vite hva som ligger innenfor barnevernets virksomhetsområder i forhold til øvrige hjelpetjenester med dagens praksis. I 2016 økte målet for bosetting av enslige mindreårige fra 32 til 160 mindreårige. I 2017 er målet å bosette 250 enslige mindreårige. Den faktiske bosettingen avhenger av at flyktningene er klare for bosetting. Byrådet etablerte i 2016 en prosjektorganisasjon som etablerer nye tiltak, med formål å kunne håndtere den store økningen. Overordnede mål Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser Barnevernet skal legge til rette for at barn får hjelp og støtte i slekt og nettverk. Antall barn som har fått gjennomført et familieråd siste tertial. Siste Mål Mål måling Tilgang på endrings- og utviklings-støttende tiltak skal forebygge barns behov for plassering utenfor foreldrehjemmet. Redusert bruk av institusjonsplasseringer Tilgang på endrings- og utviklingsstøttende tiltak skal forebygge barns behov for plassering utenfor foreldrehjemmet. God ressursutnyttelse av Familieveiledningssentre Andel barn med tiltak fra Familieveilednings-sentrene per dato Andel barn i institusjon av alle barn med vedtak om plassering per dato Reduksjon i antall barn med vedtak om plassering per dato, sammenlignet med nivået i 2016 Redusere gjennomsnittlig lengde (antall måneder) på tiltak i familieveiledningsentrene. 43,0 % 45,0 % 50,0 % 16,0 % 10,0 % 8,0 % ,6 6,8 6,5 94

49 Virkemiddel for å nå mål Det slås fast i kommuneplanen at bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser. For barn og unge som lever under forhold som kan skade deres utvikling er barnevernstjenesten fellesskapets sikkerhetsnett som skal gi hjelp og omsorg. Byrådet foreslår å styrke det ordinære barnevernets budsjett med 5,5 mill. i 2017, samt styrke Enhet for enslige mindreårige flyktninger med 5,0 mill. Dette bidrar til at satsingen i Smart omsorg vil effektivisere barnevernstjenesten og samtidig øke det forebyggende arbeidet. I planen «Bergens barn byens fremtid» som byrådet legger fram høsten 2016 foreslås det en helhetlig innsats for barn og unge. Planen innebærer en satsing på forebygging, lett tilgjengelig hjelp, kompetanse i alvorlige situasjoner og god samhandling og koordinering på tvers av tjenester. Byrådet vil utnytte kommunens samlede tiltakskapasitet for barn og familier bedre. Tilbudet i familieveiledningssentre skal ses i sammenheng med det utvidete tilbudet og tiltakene som gis i helsestasjon og skolehelsetjenesten og i avdeling for psykisk helse barn og unge. Tilstrekkelig tilgang på differensierte og kunnskapsbasert tiltak er nødvendig for å kunne møte de ulike behovene hos barn og unge. Byrådet ønsker forebyggende tiltak i familien så langt som mulig. I de tilfeller hvor barn ikke kan bo hjemme, vil byrådet at fosterhjem skal brukes som tiltak foran institusjon, så lenge barnet har nytte av et slikt familiebasert tilbud. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,1 534,1 534,1 534,1 Sum Lønns- og prisvekst mv. 10,3 10,3 10,3 10,3 Sum Generelt inntektskrav -1,7-1,7-1,7-1,7 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -1,7-1,7-1,7-1,7 Sum Tekniske justeringer 3,2 3,2 3,2 3,2 Prisjustering og diverse endringer 10,0 10,0 10,0 10,0 Konsekvensjustert ramme 544,1 544,1 544,1 544,1 Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting SENT 39,1 44,2 43,1 41,9 Barneverntjenesten - styrking BHO 5,5 5,5 5,5 5,5 Enhet for enslige mindreårige flyktninger - styrking BHO 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum Nye tiltak 49,6 54,7 53,6 52,4 Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -0,4-0,4-0,4-0,4 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 BHO 0,0 0,0-2,5-2,5 Sum Engangstiltak -0,4-0,4-2,9-2,9 Effektivisering Smart omsorg - Effekt av tiltakene BHO -4,0-8,0-8,0-8,0 Sum Effektivisering -4,0-8,0-8,0-8,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster BHO -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -1,0-1,0-1,0-1,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 44,2 45,3 41,7 40,5 Ramme ,3 589,4 585,9 584,6 95

50 Sammendrag budsjett Barnevernets aktivitetsnivå har økt over flere år. Byrådet foreslår å styrke budsjettet ytterligere til tjenesten for å finansiere allerede iverksatte barnevernstiltak med vedtatte økonomiske forpliktelser. Behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger har økt betydelig siden høsten 2015, og vedtatt budsjett er ikke tilstrekkelig til å dekke dagens driftsnivå. Byrådet foreslår å styrke budsjettet for å opprettholde aktivitetsnivået knyttet til allerede bosatte flyktninger. Størrelsen på kommunens utgifter til bosetting av flyktninger er svært usikker, og den ufordelte avsetningen knyttet til bosetting er basert på foreløpige anslag. Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Barneverntjenesten - styrking Til tross for en betydelig innsats for å redusere utgifter i barneverntjenesten, er det fortsatt behov for å styrke budsjettet. Det foreslås å øke budsjettet med 5,5 mill. for å ta høyde for forventet kostnadsnivå. Enhet for enslige mindreårige flyktninger - styrking Behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger har økt betydelig siden høsten Det har vist seg at budsjettforutsetningen om kommunal egenandel på 20 % ikke er korrekt, da en del av utgiftene til denne gruppen ikke er refunderbare. Styrkingen tilsvarer merforbruket i Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg programmet i BHO startet opp våren 2016 og prosjektfinansieringen som ble innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i

51 Effektivisering Smart omsorg - Effekt av tiltakene Smart omsorg programmet inneholder 5 programområder, som hver har en portefølje av delprosjekter. Disse prosjektene er valgt ut fra kvalitets- og gevinstpotensial, og er forventet å gi betydelige kostnadsreduksjoner og som skal sikre at midlene benyttes mest mulig hensiktsmessig. Arbeidet med å detaljere resultatkravet mer detaljert vil bli ferdigstilt i løpet av høsten Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster Reduksjonen gjelder innsparinger som følge av oppgaveoverføringer og reduserte utgiftsanslag på sentrale poster. 97

52 Tjenesteområde 03A Tjenester til eldre Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 2 013, , , , ,9 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 442,7 435,4 444,6 417,8 417,8 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 942,8 967,4 969,1 987,9 951,8 Overføringsutgifter 7,0 3,9 3,9 3,9 34,1 Finansutgifter 92,6 105,3 109,1 109,1 109,1 Sum Driftsutgifter 3 498, , , , ,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -686,7-700,6-709,6-726,3-726,3 Refusjoner -44,3-46,8-46,8-46,8-46,8 Overføringsinntekter -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,1-0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Driftsinntekter -731,1-748,1-757,0-773,8-773,8 Sum 2 767, , , , ,0 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Åpne aktivitetstilbud eldre 20,4 20,8 20,8 20,8 20,8 Dagsenter eldre 43,4 44,2 44,2 44,2 44,2 Miljøtiltak i bolig 24,5 26,4 26,4 26,4 26,4 Andre velferdstiltak eldre 21,8 23,2 23,2 23,2 23,2 Hverdagsrehabilitering 18,7 28,4 28,7 28,6 28,6 Sykehjem døgnopphold eldre 1 469, , , , ,5 Dagopphold 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Aldershjem døgnopphold 51,5 52,5 52,5 51,3 45,5 Utskrivningsklare pasienter i somatiske sykehus 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Praktisk hjelp og bistand eldre 69,4 61,8 61,4 61,3 61,3 Heldøgnsbemannede omsorgsboliger (omsorg+) 62,4 64,8 64,8 66,8 76,9 Hjemmesykepleie eldre 817,9 809,7 810,0 790,7 805,8 Byggdrift sykehjem 213,9 222,4 226,2 226,2 226,2 Byggdrift aldershjem 1,5 1,5 1,6 1,6 1,6 Byggdrift serviceboliger -33,0-30,7-30,7-30,7-30,7 Byggdrift trygdeboliger -16,5-17,0-17,0-17,0-17,0 Sum 2 767, , , , ,0 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 1,7 5,5 5,3 5,2 5,2 Byrådsavd. for helse og omsorg 2 862, , , , ,1 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 15,7 12,6 12,6 12,6 12,6 Fellesposter - bykassen -112,0 73,1 76,9 76,9 107,1 Sum 2 767, , , , ,0 98

53 Beskrivelse av dagens virksomhet Kommunen skal gi den eldre delen av befolkningen et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av pleie- og omsorgstjenester. Organiseringen av tjenestene må ta hensyn til endringer i befolkningssammensetningen og brukergruppenes behov. Helse - og omsorgstjenestene skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv gjennom forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Dette forutsetter fokus på brukermedvirkning, der trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet og mestring er viktige mål. I 2015 var 24 prosent av hjemmesykepleiens brukere i alderen år og 62 prosent av brukerne var 80 år eller eldre.[1] På aldersinstitusjonene var 18 prosent i alderen år, og 69 prosent var i gruppen 80 år og eldre. Tjenester i hjemmet Byrådet ønsker å legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge de selv ønsker det og vil derfor videreutvikle og styrke de hjemmebaserte tjenestene. Et mangfoldig tilbud bidrar både til at hjelpetrengende personer får dekket grunnleggende helse-, pleie-, og omsorgsbehov i egne hjem, og at personer med funksjonsfall får bistand til å gjenvinne tidligere funksjoner og mestre hverdagen. Dagens tjenestetilbud består av tradisjonelle tjenester som dagaktivitetstilbud, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og nye tjenester som hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger. Det etableres ny organisering av responssentre[2] og trygghetspakker[3]. Smart omsorg er et viktig redskap for utviklingen av hjemmetjenestene. Byrådet vil utvikle organiseringen av hjelpemiddeltildeling gjennom bedret tilgjengelighet og effektiv logistikk. Ved å tilby tjenester som hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger, styrker byrådet muligheten for at personer med begynnende funksjonsfall kan bo lenger hjemme Velferdsteknologi og bedre logistikk bidrar også til at helsepersonell kan bruke en større andel av arbeidstiden på direkte brukerrettet arbeid. I 2016 har mobile håndholdte terminaler (Mobil omsorg) blitt implementert som arbeidsverktøy i hjemmesykepleien. Byrådet vil innføre elektronisk nøkkelsystem i hjemmesykepleien i Mobil omsorg og digital nøkkelløsning vurderes å være viktige virkemidler for en mer brukervennlig og trygg drift av tjenesten. Institusjonstjenester Sykehjem gir helsefaglig pleie, omsorg og behandling til pasienter som ikke lenger kan motta et forsvarlig tilbud i eget hjem. De fleste sykehjem er innrettet mot langtidsopphold og tilrettelagt for personer med demens sykdom. Noen sykehjem gir også tilbud om korttidsopphold til pasienter med behov for utredning, behandling, rehabilitering og / eller avlastning. Byrådet vil gjennomføre en betydelig utvikling og omstilling av institusjonssektoren for å møte behov for økt kapasitet som følge av demografiske endringer. Våren 2016 la byrådet frem en plan for institusjonsomsorgen - Omsorg med kunnskap. Planen gir en samlet fremstilling av den modernisering som skal skje i helseinstitusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i Bergen kommune. En innholdsrik og aktiv hverdag kan fremme god helse og forebygge funksjonsfall. For å skape meningsfulle og aktive dager for eldre i institusjon, vil byrådet styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og lag, og har som mål å få aktivitetsledere på alle kommunale sykehjem. Byrådet ønsker at det ansettes frivillighetskoordinatorer i kommunen som skal arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom pleie og 99

54 omsorgstjenesten og frivillige. Frivilligheten skaper verdier og møtesteder. Byrådet vil legge enda bedre til rette for de mange som skaper en bedre hverdag for menneskene rundt seg. Fra og med 2012 har ansvaret for oppfølging av frivilligsentraler, og en del seniorsentre, vært organisatorisk plassert hos byrådsavdeling for klima, kultur og næring (BKKN). Dette omfatter 3 kommunale frivilligsentraler og 2 kommunale seniorsentre, som er knyttet til de lokale kulturkontorene. Det er pr. i dag også 5 private seniorsentre og 7 private frivilligsentraler som får kommunalt tilskudd fra BKKN. Byrådet ønsker en effektiv behandlingskjede og et godt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Storetveit sykehjem har en byomfattende mottaksavdeling som tar imot ferdigbehandlede og utskrivningsklare pasienter som kommer fra sykehus. Sykehjemmet er foreslått avviklet i planperioden, men mottaksavdelingen skal opprettholdes i andre lokaler. Tiltaket har redusert antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter og har ført til at færre pasienter blir liggende på sykehusene i påvente av kommunale tjenester. Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden [1] IPLOS sumrapport S01, per [2] Mottakssentral for kommunale trygghetsalarmer og sensorteknologi [3] Ulike pakkeløsninger med sensorteknologi og hjelpemidler for hjemmeboende Kostra-analyse Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo Dekningsgrad Andel beboere i institusjoner 80 år og over 71,5 % 69,5 % 68,6 % 66,4 % 67,8 % 68,2 % Andel beboere på institusjon under 67 år 11,6 % 12,4 % 14,2 % 18,2 % 13,9 % 13,3 % Andel innbyggere år som er beboere på 1,8 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 2,0 % 1,6 % institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere 15,8 % 15,7 % 16,8 % 16,8 % 18,4 % 14,2 % på institusjon Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år

55 Bergen Bergen Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år og over Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,62 0,68 0,48 0,64 0,39 0,60 Andre nøkkeltall Ressursbruk Pleie og omsorg 104,86 101,66 105,64 113,85 94,06 0,00 *) Inflasjonsjustert med deflator Denne analysen dekker hele Pleie og omsorgsområdet i Kostra, da Kostra ikke har særskilte nøkkeltall fordelt på våre tjenesteområder. Pleie og omsorgsområdet omfatter Tjenester til eldre, Tjenester til funksjonshemmede, Tjenester til utviklingshemmede og Psykisk helse. Tallene viser at Bergen har en effektiv institusjonstjeneste, med de laveste kostnadene pr plass av de store byene. Nøkkeltallene for beboersammensetningen (andel beboere i institusjon) viser at sammensetningen stort sett er på linje med de andre store byene. Endringene fra 2014 til 2015 viser at andelen brukere over 80 år avtar både i hjemmehjelpstjenestene og i institusjon, mens andel beboere under 67 år øker. Ved å sammenholde nøkkeltallet andel innbygger 80 år og over som er på institusjon, med nøkkeltallet for mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger 80 år og over, ser vi at Bergen i stor grad er en hjemmetjenestekommune. Det er flere eldre som får hjemmetjenester enn i de andre store byene og det er færre som bor på institusjon. Bergen har satset på å øke opp legetjenesten i institusjonene. Det er viktig for å kunne ta i mot stadig sykere brukere med flere og mer alvorlige diagnoser som en konsekvens av samhandlingsreformen. Nøkkeltallet viser at her har kommunen en positiv utvikling, og at man ligger godt an sammenlignet med de andre storbyene. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til landsgjennomsnittet når man korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov, f.eks. befolkningens alderssammensetning. En ressursbruksindikator høyere enn 100 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn snittet, mens en indikator under 100 viser at kommunen bruker mindre enn snittet. Utviklingen fra 2014 til 2015 viser at man nærmer seg gjennomsnittet. Utfordringer og strategi Demografiske framskrivninger viser til betydelige utfordringer for dimensjonering og utforming av fremtidens tjenester. Figuren under viser utvikling i Bergen kommune i aldersgruppene 67-79, og 90+ i perioden I økonomiplanperioden blir veksten i antall eldre mest framtredende for aldersgruppen år. Antall personer over 80 år øker med 8 % i økonomiplanperioden, og veksten vil tilta betraktelig utover i 2020-årene. Av den grunn er det svært viktig å starte omstilling og forbedring av tjenestene nå slik at kommunen kan være rustet til økningen i antall eldre over 80 år. 101

56 Figur: Utvikling i antall innbyggere i Bergen kommune Kilde: SSB- Befolkningsframskriving- Alternativ middels nasjonal vekst (MMMM) Kommunen må utvikle gode og bærekraftige måter å løse pleie- og omsorgsoppgavene på. Gjennom programmet Smart omsorg vil byrådet modernisere kommunens pleie- og omsorgssektor, slik at innbyggere får bedre tjenester og ansatte en enklere arbeidsdag. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger er noen sentrale virkemidler som skal bidra til å nå denne målsetningen og samtidig legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge de kan og selv ønsker det. Samtidig vil byrådet sikre at innbyggerne skal få tilbud om plass i institusjon når det det medisinske behovet tilsier det. Byrådet vil utvikle og omstille institusjonssektoren for å møte behov for økt kapasitet som følge av demografiske endringer. Planen Omsorg med kunnskap, viser hvordan helseinstitusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i Bergen kommune skal oppgraderes. Bemanningen på institusjonene i Bergen har ikke økt i tråd med utfordringene etter at kommunen fikk et utvidet ansvar for helsetjenester knyttet til samhandlingsreformen. Særlige utfordringer er meldt fra korttidsavdelinger. Byrådet ser derfor at en økning av sykepleierkompetanse på korttidsavdelinger vil være et nødvendig virkemiddel for å ivareta pasienter med mer komplekse og avanserte diagnoser og behandlingskrevende behov. Bergen kommune deltar i et samhandlingsprosjekt med Helse Bergen og Haraldsplass om et felles kunnskapsløft i eldreomsorgen der gjensidig kunnskapsoverføring om pasienter på tvers av tjenestenivå skal sikres. Det skal bygges et nytt sykehjem ved Råstølen med 90 plasser (2019), på Sandsli med 120 plasser (2019), i Åsane med 100 plasser (2021), samt to nybygg i planperioden frem til Byrådet vil også bidra til omstrukturering av tilbud for eksempel ved å avvikle tosengsrom og omlegge plasser fra aldershjem til sykehjemsstandard. Byrådet ønsker at det skal være tilstrekkelig kapasitet i Omsorg Pluss-tilbudet og flere ordinære omsorgsboliger er omstilt til Omsorg Pluss boliger med heldøgns drift. I januar 2016 åpnet det nye Omsorg Pluss anlegget på Gartnermarken med 58 boliger. Det totale antallet Omsorg Pluss boliger er nå 195 i Bergen kommune. Boligene er et tilbud til hjemmeboende med omfattende hjelpebehov. Tilbud om sosiale aktiviteter og fellesskap er en viktig del av boligtilbudets profil. 102

57 I tillegg til forventet økt etterspørsel som følge av demografiske utfordringer, har samhandlingsreformen bidratt til å øke kommunens oppgaveomfang og kompleksitet. Flere spesialiserte oppgaver har blitt overført fra helseforetakene til kommunene. Det stilles større krav til helsefaglig spesialkompetanse og høyere medisinskfaglig nærvær. Dette medfører økte krav til kompetanse og bemanning i tjenestene. Byrådet har som mål at Bergen skal være en kunnskapskommune innen helse og omsorg. Med Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune ,viser byrådet hvordan kommunen skal arbeide for å styrke den kunnskapsbaserte utviklingen av tjenestene. Prosjektet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen sikrer en satsing på helsetjenestenes kunnskapsgrunnlag. Sammen med samarbeidspartnere som UiB, HiB, Uni Research helse og Helse Bergen har Bergen kommune gode resultater å vise til, som større forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Kommunen har fått to offentlig PhD innen helse og omsorg. I 2016 startes en kommunal offentlig PhD (finansiert av Norges forskningsråd) i Bergen kommune, som skal utvikle kompetanse om lysbehandling i våre sykehjem for beboere med demens, med formål i gi bedre søvn og bedre livskvalitet. Dette doktorgradsprosjektet er en del av Kunnskapskommuneprosjektet Helse Omsorg Bergen. Byrådsavdeling for helse og omsorg har gjennomført en egen Bergensklasse i Kunnskapsbasert praksis, en satsing som gir bedre forståelse for behovet for kunnskapsbasering, og som gir verktøy for kunnskapsbasering i tjenestene. I løpet av høsten 2016 ferdigstilles i tillegg en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune. Personer med demens utgjør en vesentlig del av tjenestemottakerne på tjenesteområde 03A, tjenester til eldre. I følge nasjonale framskrivninger vil antallet personer med demens i befolkningen fortsette å øke. Dette skyldes blant annet at demens er en sykdom som særlig rammer de eldste. Ved å videreutvikle et godt tjenestetilbud, vil også flere personer med demens kunne bo lenger hjemme. Fra og med 2017 vil alt ansvar for tilskudd til frivilligsentralene bli overført fra Stat til kommune. Det statlige tilskuddet til frivilligsentralene budsjetteres i dag over Kulturdepartementets budsjett og utgjør i 2016 kr. 127,8 mill. Fra 2017 legges det opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet i en overgangsperiode på fire år. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for nye sentraler i fordelingen av midler påfølgende år. Tilskuddet fra staten vil trappes opp i fireårsperioden. Den særskilte fordelingen av midler til kommunene legges frem i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Bergen kommune vil samordne tilskuddsordninger til frivilligsentraler med felles søknadsfrist 1. februar Overordnede mål Bergen skal ha fremtidsrettede løsninger i kommunal tjenesteyting Eldre skal kunne bo hjemme så lenge de kan og selv ønsker det. Sikre god kvalitet på sykehjemmene. Sykehjemmene skal legge til rette for aktivitet og trivsel. Bergen skal være en foregangsby for frivillighet innen ulike samfunnsområder 103

58 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergen skal ha fremtidsrettede Øke mestring og selvstendighet Antall brukere som har fått løsninger i kommunal Velferdsteknologi medisineringsstøtte tjenesteyting Eldre skal kunne bo hjemme så lenge de kan og selv ønsker det. Øke mestring og selvstendighet Velferdsteknologi. Øke mestring og selvstendighet Hverdagsrehabilitering Antall brukere som har fått trygghetspakker. Antall brukere som har fått hverdagsrehabilitering i løpet av året. Siste måling Mål 2017 Mål Sikre god kvalitet på sykehjemmene. Sykehjemmene skal legge til rette for aktivitet og trivsel. Riktig bruk av legemidler til beboere i alders- og sykehjem. Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene. Beboere ved alders- og sykehjem skal få tilbud om en aktiv og meningsfylt tilværelse. Andel langtidsbeboere som har fått systematisk legemiddelgjennomgang. Andel av langtidsbeboerne som har gjennomført månedlig KMI-måling. Andel langtidsbeboere som har plan for aktiviteter og trivselstiltak tilpasset den enkelte. 88,0 % 95,0 % 100,0 % 91,0 % 92,0 % 95,0 % 0,0 % 90,0 % 95,0 % Bergen skal være en foregangsby for frivillighet innen ulike samfunnsområder Seniorsentrene skal bidra til å Antall deltakere ved gi eldre gode opplevelser både seniorsentrene (faste pr. uke) sosialt og kulturelt Gi frivilligsentraler i Bergen Antall frivilligsentraler gode rammevilkår Seniorsentrene skal bidra til å gi eldre gode opplevelser både sosialt og kulturelt Antall tilbud de enkelte steder Virkemiddel for å nå mål Byrådet vil at eldre skal få mulighet til å bo hjemme så lenge de kan og selv ønsker det. I 2017 vil Byrådet derfor tilby trygghetspakker[1], lokaliseringsteknologi og digitalt tilsyn til brukere som kan ha nytte av dette. Personer med demens skal også få mulighet til å bo hjemme så lenge de mestrer det. I tillegg til velferdsteknologiske løsninger, vil etablering av flere demensarbeidslag[2] i hjemmesykepleien bidra til at personer med demens skal få tjenester av høy kvalitet. Demensarbeidslagene skal integreres i arbeidet med sammenhengende pasientforløp. Byrådet vil at hverdagsrehabilitering skal tilbys på et tidlig tidspunkt slik at personer med funksjonsfall får reetablere tidligere funksjoner eller lærer seg hvordan de kan leve selvstendige liv med sitt funksjonstap. Evaluering av hverdagsrehabilitering viser positive resultater knyttet til brukernes fysiske funksjon, egenmestring og livskvalitet. Byrådet vil sikre god kvalitet på sykehjemmene gjennom kompetanseløft, styrking av den kunnskapsbaserte tjenesteutviklingen og kontinuerlig forbedringsarbeid. Legemiddelhåndtering skal sikres gjennom kunnskapsbaserte retningslinjer, standardisert undervisning og gode EPJ[3] verktøy. God ernæringspraksis skal oppnås gjennom kompetansebygging. Bergen kommune har egen klinisk ernæringsfysiolog med særlig ansvar for å øke kunnskapen om ernæring i alle sykehjem. 104

59 Byrådet vil i tråd med kvalitetsforskriften[4] legge til rette for aktivitet og en meningsfylt tilværelse med andre i Bergen kommunes institusjoner. I institusjonsplanen Omsorg med kunnskap er det foreslått å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og lag, samt å få aktivitetsledere på alle kommunale sykehjem. Byrådet vil også ansette frivillighets-koordinatorer som skal arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom tjenesten og frivillige. [1] Pakken består av ulike typer sensorer som kan varsle ved fall, brann, styrer belysning og medisinering. [2] Egne team i hjemmesykepleien som gir tjenester til personer med demens. [3] EPJ står for Elektronisk Pasient Journal [4] Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene; Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett , , , ,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 76,3 76,3 76,3 76,3 Sum Generelt inntektskrav -15,4-15,4-15,4-15,4 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Tekniske justeringer 12,7 16,4 16,3 16,3 Prisjustering og diverse endringer 73,2 76,9 76,8 76,8 Konsekvensjustert ramme 2 840, , , ,4 Nye tiltak Plan - Omsorg med kunnskap - Kvalitetstiltak BHO 23,8 28,9 37,6 37,6 Hjemmetjenester - styrking BHO 11,5 11,5 11,5 11,5 Hverdagsrehabilitering - opptrapping BHO 9,3 9,6 9,5 9,5 Plan - Omsorg med kunnskap - Ombygging av private institusjoner BHO 7,5 27,1 17,5 17,5 Kapitaltilskudd private institusjoner BHO 2,2 2,2 2,2 2,2 Frivillighetskoordinatorer - styrking BHO 1,2 1,2 1,2 1,2 Kapitalkostnader - nye boliger - Gartnermarken BFEE 1,0 1,0 1,0 1,0 Plan - Omsorg med kunnskap - Ombygging/rehabilitering private institusjoner BHO 0,0 0,0 24,4 24,4 Plan - Omsorg med kunnskap - Nytt sykehjem Råstølen BHO 0,0 0,0 46,8 56,1 Plan - Omsorg med kunnskap - Nytt sykehjem Sandsli BHO 0,0 0,0 14,5 86,9 Økt sentral avsetning til demografi SENT 0,0 0,0 0,0 30,2 Kreftsykepleiere/koordinatorer - økt kommunal egenfinansiering BHO 0,0 0,0 0,1 0,1 Sum Nye tiltak 56,4 81,5 166,0 278,1 Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -3,7-3,7-3,7-3,7 Trådløst internett på sykehjemmene - engangsmidler utgår BHO -3,6-3,6-3,6-3,6 Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft BHO 2,5 0,0 0,0 0,0 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 BHO -0,5-0,5-8,5-8,5 Forsøksordning med økt bemanning i sykehjem - engangsmidler til planlegging utgår BHO -0,4-0,4-0,4-0,4 Sum Engangstiltak -5,7-8,2-16,2-16,2 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Plan - Omsorg med kunnskap - Avvikling av private institusjoner BHO -9,7-12,2-27,0-63,1 Hverdagsrehabilitering - reduksjon i hjemmetjenester BHO -6,6-3,8-15,6-15,6 Plan - Omsorg med kunnskap - Omgjøring av 2-sengsrom BHO -1,9-8,0-8,0-8,0 Plan - Omsorg med kunnskap - Avvikling kommunale institusjoner BHO 0,0 0,0-55,6-72,3 Sum Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak -18,1-24,0-106,2-159,0 Effektivisering 105

60 Beløp i mill. kr Avd Smart omsorg - Effekt av tiltakene BHO -20,0-20,0-20,0-20,0 Reduksjon i bestillerrammen for hjemmetjenester BHO -17,2-17,2-17,2-17,2 Effekt av Logistikkprosjekter BHO -2,2-2,2-2,2-2,2 Effektivisering knyttet til IKT-prosjekter BHO -0,1-0,4-0,4-0,4 Sum Effektivisering -39,5-39,8-39,8-39,8 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige inntektsendringer Økte tilskuddsinntekter BHO -1,5-1,5-1,5-1,5 Sum Øvrige inntektsendringer -1,5-1,5-1,5-1,5 Nye tiltak og realendringer budsjett -8,4 8,0 2,4 61,6 Ramme , , , ,0 Sammendrag budsjett Byrådet gjennomfører en omfattende satsing og omstilling innenfor dette tjenesteområdet i økonomiplanperioden. Planen Omsorg med kunnskap Byrådet har i 2016 lagt frem for bystyret Omsorg med kunnskap, en plan som omhandler den fremtidige utviklingen av institusjonstjenesten. I Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan er planen innarbeidet med oppdaterte kostnadsanslag og tidspunkt for ferdigstillelse. De nye sykehjemmene ved Råstølen og på Sandsli vil tas i bruk våren Samtidig med at disse tas i bruk vil en, slik det er foreslått i planen, avvikle eldre og/eller uhensiktsmessige institusjoner. Det nye sykehjemmet som er planlagt i Åsane, vil ikke bli tatt i bruk før etter økonomiplanperioden. Det er i tillegg lagt til grunn at mange institusjoner, både private og kommunale, skal bygges om eller rehabiliteres, slik det er beskrevet i planen. Byrådet har i planen foreslått en rekke kvalitetshevende grep som beskrives nærmere under kapittelet Nye tiltak, Plan - Omsorg med kunnskap Kvalitetstiltak. Her kommer byrådet i møte en lengre trend med redusert sykepleiebemanning i sykehjem, og øker bemanningen på korttidsplasser. Styrkingen fases inn med et betydelig beløp allerede fra De kvalitetshevende tiltakene vil bli innført fra 2017 til Aldershjemmene blir gradvis avviklet i tråd med bystyresak 237/14. Personer som tidligere søkte seg til aldershjem, vil i stor grad ønske å bo hjemme. Som følge av dette oppstår det et økt behov for hjemmetjenester, og rammen for denne tjenesten foreslås økt. Bo lenger hjemme Byrådet foreslår nye tiltak for å gi de eldre som ønsker det mulighet til å bo lengre hjemme. Hverdagsrehabilitering ble startet opp i 2015 med et team, og i 2016 fortsatte etableringen med flere team. I 2017 vil det være hverdagsrehabiliteringsteam i hele kommunen. Hverdagsrehabilitering medfører at ressurser omstilles fra tradisjonelle hjemmetjenester til egne team som kommer hjem til en enkelte bruker. Byrådet foreslår også at det skal ansettes 2 frivillighetskoordinatorer til å lede aktivitets- og frivillighetsarbeidet. Dette er et viktig supplement til den kommunale tjenesten. Effektivisering 106

61 Smart omsorg programmet startet opp våren 2016, og løper ut Finansieringen av programmet er innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i Programmet inneholder 5 programområder, som hver har en portefølje av delprosjekter. Disse prosjektene er valgt ut fra kvalitets- og gevinstpotensial, og er forventet å gi betydelige kostnadsreduksjoner. Det er et mål at prosjektene skal sikre at mest mulig av kommunens ressurser benyttes til pasient og brukerrettede aktiviteter. Det er gjennomført logistikkprosjekter som identifiserer forbedringspunkter som vil gi bedre tjenester, og utnytte tid og ressurser mer hensiktsmessig for bruker og ansatte. Det har vært iverksatt ulike tiltak innenfor hjemmetjenestene som har medført at bestillerrammen kan reduseres. Dette gjelder blant annet bystyrets vedtak om endrede normtider. Kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor store rekrutteringsbehov, og utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Mer komplekse helse- og omsorgstjenester ytes i kommunene, der pasienter og brukere har større og mer sammensatte behov. Det er behov for høyere og bredere faglig kompetanse i tjenestene. Revisjonsrapporter og tilsynsrapporter viser at det også er behov for styrking av generell lederkompetanse i etatene, og utviklingen med digitalisering i helsetjenestene gir et behov for økt kompetanse innen ehelse. Byrådet fremmer forslag om et kompetanseløft som skal sette helse- og omsorgstjenenestene i stand til å omstille seg til fremtidens behov, både helsefaglig og med hensyn til omstillingskompetanse. Kompetanseløftet skjer innenfor rammene av prosjektet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen, og i tett samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene i kommunen. Kunnskapskommuneprosjektets «søster» ved Universitetet i Bergen har fått navnet Helseklynge Årstadvollen, og er en satsning på primærhelsetjenesteforskning, utdanning og innovasjon. Universitetet bygger en samarbeidsarena, der Byrådsavdeling for helse og omsorg og Høgskolen i Bergen i 2019 skal flytte inn aktivitet. Blant annet skal det etableres et primærhelseteam med fastleger og andre profesjoner, og et motivasjonssenter for hjelpemidler og velferdsteknologi. Det første i tett samarbeid med fakulteter og høgskolen om praksisutplassering, det andre med Omsorgsteknologilaben ved Høgskolen i Bergen. Nye tiltak Plan - Omsorg med kunnskap - Kvalitetstiltak I planen Omsorg med kunnskap er det foreslått konkrete tiltak for å øke kvaliteten innenfor institusjonstjenesten. Det foreslås en økt grunnbemanning i sykehjemmenes korttidsavdelinger, for å møte situasjonen med stadig sykere pasienter, blant annet som en følge av samhandlingsreformen. Innholdssiden i sykehjemsbeboernes hverdag styrkes betydelig, og det innføres en struktur med aktivitets- og frivillighetskoordinator på de kommunale sykehjemmene. Beboere på sykehjem er i stadig større grad personer med demens, og det er behov for et sterkere fokus på psykisk helse i sykehjemmene. I tillegg til at det vil satses på psykiatrisk videreutdanning av sykepleiere, foreslås det også å tilsette psykologer fra Dette, sammen med flere ergo-fysioterapeuter fra 2019, bidrar til å styrke den tverrfaglige kompetansen i sykehjem. 107

62 Disse tiltakene foreslås faset inn som følger: Hjemmetjenester - styrking Aldershjemmene blir gradvis avviklet i tråd med bystyresak 237/14. Som følge av dette oppstår det et økt behov for hjemmetjenester. Hverdagsrehabilitering - opptrapping Hverdagsrehabilitering ble startet opp i 2015 med et team, og i 2016 fortsetter etableringen med flere team. I 2017 vil det være hverdagsrehabiliteringsteam i hele kommunen. Plan - Omsorg med kunnskap - Ombygging av private institusjoner Det er foreslått ombygginger av privat-ideelle institusjoner, slik at disse får en god bygningsmessig standard og økt omsorgsnivå. Aldershjemsplassene ved Landås Menighets eldresenter og Slettebakken menighets eldresenter vil bli bygget om til sykehjem. Aldershjemsplassene ved Bergen Indremisjons Aldershjem vil bli omgjort til omsorgssenterplasser. Kapitaltilskudd private institusjoner Det oppstår tidvis behov for bygningsmessige utbedringer ved privat-ideelle institusjoner som kommunen har driftsavtale med. Slike utbedringer finansieres med lån. I noen tilfeller der utbedringsbehovet går ut over vanlig vedlikehold på ordinært nivå, kan kommunen gi tilskudd til å dekke kapitalutgifter på utbedringslån. Frivillighetskoordinatorer - styrking Det vil bli ansatt 2 frivillighetskoordinatorer til å lede aktivitets- og frivillighetsarbeidet for brukere i de hjemmebaserte tjenestene. Dette er et viktig supplement til den kommunale tjenesten da mange brukere er ensomme og ønsker mer innhold i hverdagen som kan bidra til å heve livskvaliteten. Kapitalkostnader - nye boliger - Gartnermarken Gartnermarken omsorg pluss: Boliganlegg med 58 omsorgsboliger med to avdelinger for demente, etter bestilling fra Byrådsavdeling for helse og sosial. Anlegget ligger nær Oasen i Fyllingsdalen, og inneholder 108

63 også et eldresenter for nærmiljøet. Gartnermarken ble ferdigstilt desember 2015 ca 2 mnd bak planen. Prosjektet vil bli økonomisk avsluttet i Plan - Omsorg med kunnskap - Ombygging/rehabilitering private institusjoner Gjennom planen Omsorg med kunnskap foreslås det at de private institusjonene Metodistkirkens alders og sykehjem og Betanien Rehabilitering og sykehjem skal gjennomføre omfattende rehabilitering av bygningsmassen. Plan - Omsorg med kunnskap - Nytt sykehjem Sandsli Gjelder driftskonsekvenser ved oppstart av nytt sykehjem på Sandsli med 120 sykehjemsplasser og 30 Omsorg Plussboliger. Det er lagt til grunn at sykehjemmet og boligene tas i bruk våren Plan - Omsorg med kunnskap - Nytt sykehjem Råstølen Gjelder netto driftsutgifter for drift av nytt sykehjem ved Råstølen med 90 plasser. Det legges til grunn at sykehjemmet tas i bruk våren Økt sentral avsetning til demografi Det ligger foreløpig avsatt sentralt demografimidler til fordeling på tjenesteområdene i Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Kreftsykepleiere/koordinatorer - økt kommunal egenfinansiering Det ble i budsjett 2016 avsatt midler til opprettelse av to nye stillinger som kreftkoordinatorer, som er ansatt i Etat for helsetjenester. Kreftkoordinatorene skal arbeide systematisk for å bedre kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet til innbyggere med kreftsykdom. Stillingene er delfinansiert av tilskudd fra Kreftforeningen, og tilskuddet trappes ned fra Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i Trådløst internett på sykehjemmene - engangsmidler utgår I forbindelse med budsjettet ble det vedtatt at alle sykehjem skulle få trådløst internett. Tiltaket blir gjennomført i 2016 og midlene faller bort i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft Byrådet fremmer forslag om et kompetanseløft som skal sette helse- og omsorgstjenenestene i stand til å omstille seg til fremtidens behov, både helsefaglig og med hensyn til omstillingskompetanse. 109

64 Kompetanseløftet skjer innenfor rammene av prosjektet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen, og i tett samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene i kommunen. Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg programmet i BHO startet opp våren 2016 og prosjektfinansieringen som ble innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i Forsøksordning med økt bemanning i sykehjem - engangsmidler til planlegging utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 avsatt midler til planlegging av et forsøk med økt grunnbemanning i sykehjem. Disse midlene utgår fra 2017, fordi en fra 2017 skal øke grunnbemanningen permanent på alle korttidsavdelinger. Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Plan - Omsorg med kunnskap - Avvikling av private institusjoner Gjennom planen "Omsorg med kunnskap" foreslås det å avvikle en del uhensiktsmessige institusjoner etterhvert som ny sykehjemskapasitet blir tatt i bruk. Av de private institusjonene gjelder dette aldershjemmet St. Johanneshjemmet, og avtalen om kjøp av plasser ved Solhaug as i Sund. Avtalen om kjøp av plasser ved Fundacion Betanien i Spania foreslås sagt opp med virkning fra slutten av Aldershjemmene Margit Tanners Minne avvikles høsten Hverdagsrehabilitering - reduksjon i hjemmetjenester Den omfattende satsingen på hverdagsrehabilitering vil gi redusert behov for hjemmetjenester. Beløpet må sees i sammenheng med opptrappingen av hverdagsrehabilitering. Plan - Omsorg med kunnskap - Omgjøring av 2-sengsrom Det forslås i planen Omsorg med kunnskap å avvikle 2-sengsrom ved Slettemarken sykehjem (i 2017) og Domkirkehjemmet (i 2018). Plan - Omsorg med kunnskap - Avvikling kommunale institusjoner I forbindelse med at det tas i bruk nye moderne sykehjem i løpet av 2019, vil institusjoner som har dårlig bygningsmessig standard, eller som har en vanskelig tilgjengelig beliggenhet, bli avviklet. Av kommunale institusjoner gjelder dette Hordnestunet, Storetveit sykehjem, B-sykehuset og Enkers aldershjem. Effektivisering Smart omsorg - Effekt av tiltakene Smart omsorg programmet inneholder 5 programområder, som hver har en portefølje av delprosjekter. Disse prosjektene er valgt ut fra kvalitets- og gevinstpotensial, og er forventet å gi betydelige kostnadsreduksjoner og som skal sikre at midlene benyttes mest mulig hensiktsmessig. Arbeidet med å detaljere resultatkravet mer detaljert vil bli ferdigstilt i løpet av høsten

65 Reduksjon i bestillerrammen for hjemmetjenester Det har over tid vært iverksatt ulikemålrettede tiltak innenfor hjemmetjenestene som har medført at bestillerrammen kan reduseres. Dette gjelder blant annet endrede normtider, hyppigere evaluering av vedtak og tiltak med sikte på å realisere brukernes selvhjelpspotensiale mest mulig. Effekt av Logistikkprosjekter Gjennom Smart omsorg programmet er det iverksatt prosjekter innenfor Etat for tjenester til utviklingshemmede og Etat for hjemmebaserte tjenester som skal identifisere forbedringspunkter som vil gi bedre bruk av tid og ressurser i tjenestene og sikre at mest mulig av kommunens ressurser benyttes til pasient og brukerrettede aktiviteter. Målet er at mer av tiden til de ansatte skal brukes på bruker i stedet for administrasjon, logistikk og transport. Effektivisering knyttet til IKT-prosjekter Ved investering i nye IT-systemer legges det til grunn at disse investeringene medfører en effektiviseringsgevinst minst tilsvarende kostnadene til investeringen. Øvrige inntektsendringer Økte tilskuddsinntekter Beløpet gjelder økt statlig inntekt fra nye tilskuddsordninger som tidligere ikke har vært budsjettert. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad BHO Investeringsprosjekter IKT 1,8 1,8 1,8 1,8 7,0 ENØK-tiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Handlingsplan helse 0,0 10,0 15,0 0,0 25,0 Midtbygda sykehjem - ombygging og rehabilitering ,5 0,0 357,5 0,0 0,0 0,5 6,0 6,5 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Nytt Frieda Fasmer (120 plasser) ,0-236,8 273,2 1,0 9,0 30,0 140,0 180,0 Nytt sykehjem Råstølen ,0-173,3 264,8 155,0 200,0 48,6 0,0 403,6 Nytt sykehjem Sandsli ,6-293,8 544,9 320,0 400,0 62,7 0,0 782,7 Nytt sykehjem Slettemarken (60 plasser) ,0-118,4 136,6 0,0 0,0 42,0 125,0 167,0 Nytt sykehjem Åsane ,5-192,5 328,0 10,0 9,0 170,0 180,0 369,0 Riving og miljøsanering ,0 0,0 5,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Tak og fasade sykehjem ,0 0,0 45,0 36,0 0,0 0,0 0,0 36,0 Utredninger sykehjem 5,0 2,0 2,0 0,0 9,0 Sum investeringsprosjekter 3 605, , ,6 542,8 643,8 384,6 464, ,8 BHO Investeringsprosjekter IKT Budsjettposten gjelder utvikling av ny funksjonalitet og forbedringer i fagsystemer som brukes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder nye integrasjoner mellom fagsystemer som kan understøtte bedre og mer effektiv tjenesteyting. 111

66 ENØK-tiltak Denne budsjettposten vil bli benyttet til energiøkonomiseringstiltak i ulike kommunale bygg. Handlingsplan helse Sekkeposten ble første gang satt på investeringsprogrammet i 2015, og er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det var i økonomiplan for foreslått budsjettert 1,5 mill i 2017, og disse foreslås omdisponert til delfinansiering av riving og miljøsanering på Mildeheimen (se omtale under). Midtbygda sykehjem - ombygging og rehabilitering Prosjektet sees i sammenheng med bygging av nytt sykehjem i Åsane på tilstøtende tomt. Tilstands-vurderingen av eksisterende bygg har avdekket et stort vedlikeholdsetterslep både når det gjelder det bygningsmessige og ikke minst på de tekniske installasjonene. Fremdrift og kostnad er svært avhengig av løsningsvalg for området, som ikke er sluttført. Kostnaden er foreløpig beregnet basert på nøkkeltall, og vil bli oppdatert når et bedre grunnlag foreligger. Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Nytt Frieda Fasmer (120 plasser) I en tilstandsrapport utarbeidet i 2013 er Frieda Fasmers Minne beskrevet som en eiendom som trenger full rehabilitering av alle bygningsdeler unntatt betongskallet. Den anbefalte løsningen er på grunn av omfattende fukt- og setningsskader, samt lite funksjonelle løsninger, et nybygg på en annen del av tomten. Basert på gjennomført mulighetsstudie bør det bygges et nytt sykehjem på tomten som øker dagens antall plasser fra 66 plasser til 120 plasser. Prosjektet er forankret i planen Omsorg med kunnskap. Nytt sykehjem Råstølen Nytt sykehjem på Råstølen skulle opprinnelig prosjekteres og bygges sammen med flerbrukshall på samme tomt. Det er besluttet at hallen skal trekkes ut fra denne eiendommen, og dette har betydning for sykehjemsprosjektet. Endringen muliggjør en bedre plassering i terrenget, samt en økning på to plasser opp til det opprinnelige planlagte antallet på 90 ettersom man ikke lenger må ta hensyn til hallen på tomten. Totalt sett vurderer Etat for utbygging dette som positivt for kvaliteten på sykehjemsprosjektet da det vil gi bedre løsninger, men det medfører at man må foreta en omprosjektering og omarbeiding av reguleringsplanforslag. Behov for omprosjektering vil ha betydning for kostnad og fremdrift. Byggestart er forventet til vår 2017, med ferdigstillelse våren Totalkostnad er estimert til 438 mill., men dette vil kunne bli justert når man avdekker hvor omfattende endringer som må gjøres i beskrivelser etter at idrettshallen ble flyttet. Nytt sykehjem Sandsli Nytt sykehjem på Sandsli skal ha 120 plasser. Mot slutten av 2015 ble prosjektet utvidet til å omfatte også 30 Omsorg Pluss-leiligheter. Prosjektering av anlegget er igangsatt, og det må påregnes minst ett års prosjektering og nesten tre års byggetid inkludert innflytting av utstyr og inventar. Totalkostnad for hele anlegget ble i forbindelse med budsjett 2016 og økonomiplan for beregnet til 823,1 mill, inkludert 112

67 40 mill i 2020 (utenfor økonomiplanperioden). Justert til 2017-nivå tilsvarer dette 838,6 mill. Oppdatert fremdriftsplan tilsier ferdigstillelse i juni Nytt sykehjem Slettemarken (60 plasser) Byrådet foreslår å utvide det eksisterende Slettemarken sykehjem med et tilbygg som vil tilføre 60 nye sykehjemsplasser. Prosjektet er forankret i planen Omsorg med kunnskap. Nytt sykehjem Åsane Det planlegges også å bygge nytt sykehjem i Åsane bydel. Dette er tenkt gjennomført på en tomt som grenser til eksisterende Midtbygda sjukeheim. Det var derfor behov for å se på muligheter for samordning og sammenbygging av nytt og eksisterende sykehjem. Løsningsvalg er ikke endelig avklart, og både kostnad og fremdrift er avhengig av dette. Området må gjennom regulering, noe som også har betydning for fremdriften. Basert på mulighetsstudien anslås en kostnad på 510,9 mill. for nybygget. Dette inkluderer ikke nødvendige tiltak ved dagens Midtbygda. Første byggetrinn, som er nytt sykehjem, vil trolig kunne stå ferdig i Riving og miljøsanering Mildeheimen består av flere bygg, og bygget fra 1918 er anbefalt revet. Det må i den forbindelse utarbeides miljøsaneringsrapport, avfallshåndtering og deponering av miljøfarlige stoffer som asbest etc. og påfølgende opprydding og tilstelling av arealer. Beregnet kostnad er 5 mill, hvorav 3 mill. er spilt inn i forbindelse med 1. tertialrapport Det gjenstår dermed behov for 2 mill. i Tak og fasade sykehjem Det er meldt inn særlig behov for utbedring av tak og fasader ved tre helsebygg, og dette gjelder Engensenteret (Teatergaten 43), Sandviken helse og sosial, samt Slettemarken sykehjem. Engen-senteret består av flere ulike bygg, og det er i første omgang behov for utskiftning av tak over vestibylen (inkludert beslag og nedløp) i Teatergaten 43. Det kan vise seg nødvendig med ytterlige oppgraderinger av taket. I tillegg er det behov for utskiftning av balkongdører og vinduer på bygget. Ved Sandviken helse og sosial har også taket nådd sin tekniske levealder, og det er behov for nytt tak med renner og nedløp samt utskifting av takvinduer. Det er også her behov for oppgradering av fasadene, bla. med skifting av vinduer, samt håndtering av overvann. Slettemarken sykehjem inngår Handlingsplan 2 for helsebygg, og har et stort utvendig vedlikeholdsetterslep med behov for utskifting av tak, rehabilitering av murfasadene (inkludert etterisolering, dører og vinduer) samt utbedring av drenering. Totalt sett er det estimert en prosjektkostnad på 45 mill. I forbindelse med 1. tertialrapport ble det vedtatt en ramme på 9 mill. i 2016, og det er dermed behov for 36 mill. i 2017 for å fullføre tiltakene. Utredninger sykehjem Hovedprosjektet omfatter en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstands-kartleggingene foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet for disse er å utarbeide beslutningsgrunnlag for å foreta løsningsvalg slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige prosjektene skal innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen og gi sikrere bakgrunn for å estimere kostnad og fremdrift. Nye utredningsprosjekter opprettes fortløpende ved behov. 113

68 Tjenesteområde 03B Tjenester til funksjonshemmede Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 61,5 64,6 63,6 63,6 63,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 5,2 5,6 5,6 5,6 5,9 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 87,2 87,2 87,2 87,2 87,2 Overføringsutgifter 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Sum Driftsutgifter 155,7 159,3 158,3 158,3 158,5 Driftsinntekter Salgsinntekter -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Refusjoner -0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0-1,1-1,1-1,1-1,1 Sum Driftsinntekter -0,3-1,4-1,4-1,4-1,4 Sum 155,3 157,9 156,9 156,9 157,1 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Åpne aktivitetstilbud funksjonshemmede 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Dagsenter funksjonshemmede 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Andre velferdstiltak funksjonshemmede 2,5 2,6 2,6 2,6 2,6 Sykehjem døgnopphold funksjonshemmede 24,8 25,3 25,3 25,3 25,3 Praktisk hjelp og bistand funksjonshemmede 32,8 33,4 33,4 33,4 33,6 Personlig assistent 92,4 92,8 92,8 92,8 92,8 Hjemmesykepleie funksjonshemmede 0,3 1,3 0,3 0,3 0,3 Sum 155,3 157,9 156,9 156,9 157,1 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for helse og omsorg 155,3 157,9 156,9 156,9 157,1 Sum 155,3 157,9 156,9 156,9 157,1 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter tilbud til personer under 67 år med fysiske funksjonsnedsettelser, det vil si personer med bevegelsesvansker, syns- og hørselshemninger, samt somatiske diagnoser som fører til nedsatt fysisk funksjonsevne. Denne gruppen har svært varierende behov for helse - og omsorgstjenester, avhengig av blant annet livsfase samt funksjonsnedsettelsens grad og kompleksitet. Et overordnet mål for kommunens helse- og omsorgstjenester er å legge til rette for at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge som mulig, og i størst mulig grad kan delta sosialt og i samfunnet. Tjenestetilbudene til denne målgruppen består av hjemmetjenester, dagsenter, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent (BPA), bofellesskap, rådgivningskontor til personer med hørselshemming, avlastning, omsorgslønn m.m. Hjemmetjenester, støttekontakt og omsorgslønn blir budsjettert på tjenesteområde 03A Tjenester til eldre. 114

69 Tjenestetilbudene dagsenter og støttekontakt skal bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet og dermed forhindre sosial isolasjon. For unge personer med fysisk funksjonsnedsettelse har Bergen kommune avtale med Stiftelsen Dagsenter for yngre fysisk funksjonshemmede i Bergen om drift av et dagsenter. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for personer med stor funksjonsnedsettelse som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Bergen kommune har to bofellesskap for personer med fysisk funksjonsnedsettelse med til sammen 13 boenheter. Kommunen har også et byomfattende bokollektiv, lokalisert og administrert under Midtbygda Sykehjem, for unge personer med alvorlig grad av fysisk funksjonsnedsettelse som har behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Bokollektivet har 14 langtidsplasser og 2 korttidsplasser. Avlastning er et viktig tiltak for personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. For barn og unge med funksjonsnedsettelse gis avlastningsopphold ofte i besøkshjem. For barn og unge personer med bevegelseshemning, som er avhengig av plasskrevende hjelpemidler og har et stort pleieog omsorgsbehov, benyttes Vestlund avlastning. Rådgivningskontoret for hørselshemmede yter bistand til personer med hørselshemming og døvblindhet. Oppgavene består i å sikre at personer innen målgruppen får tilrettelagt informasjon om hvilke rettigheter de har, samt å gi hjelp til å knytte nødvendige kontakter i hjelpeapparatet. Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden Utfordringer og strategi Byrådet ønsker å legge til rette for at mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse skal få god hjelp, oppfølging og tilrettelegging, slik at de kan leve gode liv. Personer med fysisk funksjonsnedsettelse vil ha svært varierende behov for helse- og omsorgstjenester, avhengig av blant annet livsfase samt funksjonsnedsettelsens grad og kompleksitet. Delprogram Bo lenger hjemme i Smart omsorg-programmet gjelder også for gruppen funksjonshemmede. Det vil arbeides med å utvikle gode teknologiske hjelpemidler også for denne målgruppen, som vil bidra til bedre livskvalitet og større selvstendighet. Som følge av en rekke reformer har kommunene fått ansvar for nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Dette har bidratt til en mer mangfoldig og sammensatt brukergruppe, ofte med omfattende og langvarige behov, noe som utfordrer tjenestene. 115

70 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,3 155,3 155,3 155,3 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -1,1-1,1-1,1-1,1 Sum Tekniske justeringer 1,1 1,1 1,1 1,1 Prisjustering og diverse endringer 1,5 1,5 1,5 1,5 Konsekvensjustert ramme 156,9 156,9 156,9 156,9 Nye tiltak Boliger for funksjonshemmede BHO 0,0 0,0 0,0 0,3 Sum Nye tiltak 0,0 0,0 0,0 0,3 Engangstiltak Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft BHO 1,0 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 1,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 1,0 0,0 0,0 0,3 Ramme ,9 156,9 156,9 157,1 Nye tiltak Boliger for funksjonshemmede I forbindelse med at Midtbygda sykehjem skal bygges om, må det etableres nye tiltrettelagte boliger for de 16 beboerne som i dag bor i bokollektivet for unge funksjonshemmede ved institusjonen. Engangstiltak Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft Byrådet fremmer forslag om et kompetanseløft som skal sette helse- og omsorgstjenenestene i stand til å omstille seg til fremtidens behov, både helsefaglig og med hensyn til omstillingskompetanse. Kompetanseløftet skjer innenfor rammene av prosjektet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen, og i tett samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene i kommunen. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Nytt bofellesskap for unge funksjonshemmede ,0-25,2 54,8 0,0 0,0 0,0 80,0 80,0 Sum investeringsprosjekter 80,0-25,2 54,8 0,0 0,0 0,0 80,0 80,0 Nytt bofellesskap for unge funksjonshemmede Byrådet foreslår å etablere et nytt botiltak for unge funksjonshemmede som nødvendig erstatning for Bokollektivet ved Midtbygda sjukeheim som avvikles ved planlagt ombygging av institusjonen. 116

71 Tjenesteområde 03C Tjenester til utviklingshemmede Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 1 086, , , , ,2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 125,5 126,7 126,9 123,1 123,1 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 181,6 185,1 185,1 185,1 185,1 Overføringsutgifter 2,0 0,1 0,1 0,1 0,1 Finansutgifter 13,1 13,1 13,1 14,2 14,2 Sum Driftsutgifter 1 409, , , , ,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -67,9-67,5-67,5-68,5-68,5 Refusjoner -293,0-300,9-300,9-300,9-300,9 Sum Driftsinntekter -360,9-368,3-368,3-369,4-369,4 Sum 1 048, , , , ,3 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Dagsenter utviklingshemmede 146,9 156,5 159,9 159,9 159,9 Aktivitetssenter 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Andre velferdstiltak utviklingshemmede 14,3 15,6 15,6 15,6 15,6 Tiltak i avlastningsbolig 132,3 145,0 145,0 145,0 145,0 Tiltak i barnebolig 21,5 22,3 22,3 22,3 22,3 Personlig assistent utviklingshemmede 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 Praktisk bistand utviklingshemmede 739,6 758,5 761,5 767,7 777,9 Byggdrift avlastningsboliger 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Byggdrift bofellesskap for utviklingshemmede -9,5-18,1-18,0-17,6-17,6 Sum 1 048, , , , ,3 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -24,4-24,8-24,6-24,3-24,3 Byrådsavd. for helse og omsorg 1 065, , , , ,4 Fellesposter - bykassen 6,7 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum 1 048, , , , ,3 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen kommune gir tjenester til personer med utviklingshemming som bor i bofellesskap, i foreldrehjem og i egen bolig. Tilbudet som gis er livslangt og krever et mangfold av kompetanse for å ivareta brukere i hele livsløpet. Tjenester til utviklingshemmede skal kunne møte og håndtere mange ulike behov, og inkluderer arbeid med psykisk og fysiske helse, atferd- og rusproblematikk, aktivitet og sosialisering, bistand i hverdagslivet, integrering og å fremme selvbestemmelse og ivareta rettsikkerhet. 117

72 Det er et mål at brukerne skal ha god livskvalitet, sikres god fysisk og psykisk helse og at sykdom forebygges. I 2016 startet en satsing på styrke kompetanse og systematikk for å avdekke tidlig tegn på sykdom og funksjonsfall. I løpet av 2017 skal dette inngå som en del av de ordinære tjenestene. For personer med utviklingshemming er dagsentertilbudet og tilbudet om varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) viktig for livskvaliteten. Det gjelder særlig å sikre at ungdommer som er ferdig med videregående skole tilbys arbeid eller gis andre dagaktivitetstilbud. Dagsenter-, avlastnings- og botjenester i foreldrehjem er tjenester som ligger på omsorgstrinnet mellom foreldrehjem og bofellesskap. Av disse er avlastnings- og barneboligene lovpålagte. Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden Utfordringer og strategi De siste årene har det vært en betydelig vekst i utgifter innenfor tjenesteområdet. Kostnadene og tjenestenivået til personer med utviklingshemming ligger høyere i Bergen enn det gjennomsnittlige nivået for storbyene i Norge. Etter flere år med vekst i tjenestenes omfang vil byrådet i kommende økonomiplanperiode prioritere virkemidler som vil dempe kostnadsveksten. Det er nå vanlig at grupper av personer med utviklingshemming går sammen om å danne privateide boliger i fellesskap, som etterspør kommunale tjenester der de bor. Det ble etablert botiltak for 23 personer i 2016 og ytterligere 10 personer i Kommunen er også i dialog med to til tre nye prosjektgrupper. Det er forventet en relativt stor økning i andelen som bor i egen bolig.samtidig er det venteliste for bolig i kommunale bofellesskap i Bergen. Byrådet vil blant annet utrede boligbehovet i en plan for personer med utviklingshemming som legges frem for bystyret høsten Boligutfordringene reflekteres også i andre deler av tjenestene, gjennom bl.a. kostnadskrevende enetiltak, akuttplasseringer og kapasitetsutfordringer ved avlastningstjenestene. En god fremtidig boligstrategi er avgjørende for den videre utviklingen i feltet som helhet. Det er utfordrende å integrere personer med utviklingshemming i både det ordinært og tilrettelagt arbeidsliv etter endt videregående utdanning. Dette er uheldig for brukerne. I tillegg er det med 118

73 på å øke etterspørselen på de kommunale tjenestene, blant annet tilrettelagte aktivitetstilbud i dagsentrene. Byrådet mener av at alle skal ha muligheten til å leve gode liv, uavhengig av diagnose eller økonomisk situasjon. En vet at arbeid er avgjørende for enkeltmenneskers integrering, helse og livskvalitet, og et av virkemidlene som vil prioriteres er arbeidet for å etablere flere VTA og VTAO- plasser[1]. Samtidig med økt livskvalitet for den enkelte, vil en økning i slike muligheter også dempe de kommunale kostnadene for dagsenterplasser. Kommunen vil arbeide med videreutvikling av sitt VTA-tilbud. Parallelt vil det jobbes med muligheter for å opprette flere VTAO-plasser. Det er et behov for å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenestene for denne målgruppen. For å styrke samarbeidet med andrelinjetjenesten er det som en del av samhandlingsstrukturen opprettet et underutvalg for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser. Erfaringene så langt er gode ved at driftsledere møtes jevnlig på tvers av helseforetak og kommune for å sikre enda mer helhetlige og helsefaglig gode tjenester for målgruppen. Byrådet iverksetter flere tiltak som både øker kvaliteten på tjenestene og nedjusterer kostnads- og tjenestenivået til tjenester til utviklingshemmede for å skape rom for nye tiltak for målgruppen. Det er en målsetning å styrke kompetanse og robusthet, og sikre best mulig bruk av ressurser. Etaten jobber allerede med lederutvikling og bedre utnyttelse av administrativt personale ved samlokaliseringer og fellesadministrasjoner. Støttekontakttjenesten, bemanningen på bofellesskapene og andre tjenester gjennomgås med sikte på å organisere tjenestene på en mer hensiktsmessig måte. Smart omsorg er byrådets satsing for blant annet å sikre bedre arealutnyttelse, kompetanseutvikling og turnusplanlegging som vil gi bedre og mer effektiv drift, samt å gi brukerne enda bedre tjenester og de ansatte bedre arbeidshverdager. Byrådsavdeling for helse og omsorg jobber med innføring av langvakter. Innføring av langvakter har vist seg å gi bedre tjenester for brukerne, færre deltidsstillinger og at behovet for antall ansatte reduseres. Et fremtidig mål for tjenester til utviklingshemmede er en 10 % økning av ansatte som har 12,5 timers vakter. I planperioden skal det satses på velferdsteknologiske løsninger også i bofellesskap og legge til rette for at pårørende også kan nyttiggjøre seg av slike løsninger. Den første velferdsteknologien som testes ut i tjenesten er bruk av digitalt tilsyn. Ved å styrke kompetansen i tjenestene vil byrådet sikre gode tjenester for brukere, gi en bedre arbeidsdag for ansatte. Det er ønskelig å sikre at det er tilstrekkelig antall ansatte med helsefaglig utdanning i tjenesten for å forebygge sykdomsutvikling. BHO startet i 2016 et samarbeid med VID vitenskapelige høgskole for å videreutdanne egne ansatte til vernepleiere. Også innen dette feltet ønskes det en styrket kunnskapsbasering. Et gjensidig samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene vil stimulere til forskning på kommunale tjenester og samtidig styrke integrering av forskning, utdanning og praksis. [1] VTA plasser: Varig Tilrettelagt Arbeid plasser og VTAO plasser: Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinær bedrift 119

74 Overordnede mål Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser. Sikre effektiv utnyttelse av tilgjengelig avlastningskapasitet (i kommunale- og private avlastnings-boliger) Beleggsprosent. Måles som totalt antall benyttede døgn i forhold til total kapasitet. Siste Mål Mål måling ,0 % 92,0 % 95,0 % Øke antall arbeidsplasser for utviklingshemmede. Antall etablerte VTA/VTAO plasser Øke antall dagsenterplasser for Antall dagsenterplasser for utviklingshemmede. utviklingshemmede. Brukere skal ha færre ansatte å forholde seg til. Antall ansatte i 12,5 timers vakter Virkemiddel for å nå mål Det slås fast i kommuneplanen at bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser. For mange utviklingshemmede er kommunens tjenester viktige, og byrådet mener at alle har rett til å leve gode liv. Byrådet er opptatt av at utviklingshemmede har en meningsfull hverdag, der arbeid og dagsenter er viktige arenaer. Det etableres 8 VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) og 2 VTAO-plasser (varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter) i Samtidig vil byrådet også øke kapasiteten i dagsentertjenesten, for å gi tilbud til unge utviklingshemmede som går ut av videregående skole. Gjennom Smart omsorg programmet moderniseres kommunens helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggere får bedre tjenester. Byrådet ønsker å satse på smarte bemanningsløsninger. Et av målene er å legge til rette for at flere ansatte kan gå i langvakter, slik at brukere får færre ansatte å forholde seg til. Byrådet vil i tillegg gjennomføre tiltak i oppfølgingen av gjennomført logistikkanalyse. Byrådet ønsker et best mulig avlastningstilbud og vil ha et særskilt fokus på effektiv utnyttelse av avlastningskapasiteten. Samtidig er det viktig å opprettholde dagens fleksibilitet, hvor noe kapasitet brukes til å håndtere krisesituasjoner. 120

75 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett , , , ,2 Sum Lønns- og prisvekst mv. 30,1 30,1 30,1 30,1 Sum Generelt inntektskrav -8,8-8,8-8,8-8,8 Sum Tekniske justeringer 1,1 1,2 2,3 2,3 Prisjustering og diverse endringer 22,3 22,4 23,5 23,5 Konsekvensjustert ramme 1 070, , , ,7 Nye tiltak Privateide boliger i bofellesskap - Kronstad BHO 10,0 10,0 10,0 10,0 Kriseavlastning / avlastning for ressurskrevende barn BHO 9,1 9,1 9,1 9,1 Dagplasser for utviklingshemmede - økt kapasitet BHO 7,3 10,7 10,7 10,7 Privateide boliger for utviklingshemmede i bofellesskap - Åsane BHO 5,5 11,0 11,0 11,0 Kapitalkostnader - nye boliger - bofellesskap for utviklingshemmede BFEE 0,1 0,1 0,1 0,1 Nytt kommunalt bofellesskap - Midttun BHO 0,0 1,0 10,0 10,0 Nytt bofellesskap for utviklingshemmede BHO 0,0 0,0 10,2 20,4 FDV - nye boliger - bofellesskap for utviklingshemmede BFEE 0,0 0,0 0,2 0,2 Husleieinntekter - nye boliger - bofellesskap for utviklingshemmede BFEE 0,0 0,0-1,0-1,0 Sum Nye tiltak 32,0 41,9 60,3 70,5 Engangstiltak Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft BHO 2,5 0,0 0,0 0,0 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 BHO 2,0 2,0-2,0-2,0 Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -1,3-1,3-1,3-1,3 Sum Engangstiltak 3,2 0,7-3,3-3,3 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap BHO 0,0-1,0-10,0-10,0 Sum Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak 0,0-1,0-10,0-10,0 Effektivisering Smart omsorg - Effekt av tiltakene BHO -20,0-20,0-20,0-20,0 Effekt av Logistikkprosjekter BHO -2,2-2,2-2,2-2,2 Sum Effektivisering -22,2-22,2-22,2-22,2 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster BHO -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,5-0,5-0,5-0,5 Øvrige inntektsendringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 12,5 18,9 24,4 34,6 Ramme , , , ,3 Sammendrag budsjett Smart omsorg programmet startet opp våren Programmet inneholder 5 programområder, der ett retter seg spesifikt mot Etat for tjenester til utviklingshemmede. Prosjektene i delprogrammet for utviklingshemmede er valgt ut fra kvalitets- og gevinstpotensial, og er forventet å gi betydelige kostnadsreduksjoner. Det er en målsetning å videreutvikle tjenestene på en måte som sikrer at midlene innenfor disse tjenestene benyttes på best mulig måte for våre brukere som har en utviklingshemming. Høsten 2016 blir det etablert et nytt privateid bofellesskap på Kronstad, og det budsjetteres med helårsvirkning av forventet behov for kommunale hjemmetjenester for 23 beboere. I Åsane blir det i 2017 etablert privateide boliger for utviklingshemmede i bofellesskap, og det budsjetteres delårsvirkning av forventet behov for kommunale hjemmetjenester for de som flytter inn. 121

76 Det er behov for å øke kapasiteten i dagsentertjenesten for å gi tilbud til unge utviklingshemmede som går ut av videregående skole, og budsjettet styrkes for å imøtekomme behovet fra 2016 og høsten For foreldre til funksjonshemmede barn er muligheten for å få avlastning i mange tilfeller helt avgjørende for at barnet kan bo hjemme. Det er et presserende behov for å få etablert et økt avlastningstilbud for barn med omfattende behov. Byrådet foreslår å opprette 4 avlastningsplasser til denne målgruppen, samt 2 kriseplasser. I forbindelse med oppstart av det nye kommunale bofellesskapet i Midttunveien i 2018, vil byrådet avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap. I tillegg vil byrådet etablere nye kommunale bofellesskap i 2019 for å møte behovet for boliger for unge utviklingshemmede. Her vil det bli prioritert å møte behovet til brukere med omfattende behov. Byrådet fremmer forslag om et kompetanseløft som skal sette helse- og omsorgstjenenestene i stand til å omstille seg til fremtidens behov, både helsefaglig og med hensyn til omstillingskompetanse. Nye tiltak Privateide boliger i bofellesskap - Kronstad Gjelder helårsvirkning av et privateid bofellesskap som ble etablert høsten Kriseavlastning / avlastning for ressurskrevende barn Det er behov for 4 avlastningsplasser (tilsvarende døgn pr år) for ressurskrevende brukere, samt 2 kriseplasser. Dagplasser for utviklingshemmede - økt kapasitet Det er behov for å øke kapasiteten i dagsentertjenesten for å gi tilbud til unge utviklingshemmede som går ut av videregående skole. Styrkingen i 2017 gjelder helårsvirkning av økt tilbud fra høsten 2016, og etablering av nye plasser fra høsten Privateide boliger for utviklingshemmede i bofellesskap - Åsane Det vil i løpet av 2017 bli etablert privateide boliger for utviklingshemmede i bofellesskap i Åsane. Boligene eies av den enkelte bruker. Kommunens utgifter gjelder tjenester som brukerne har behov for, samt leie lokaler til personalbase. Det forventes oppstart media Nytt kommunalt bofellesskap - Midttun Posten gjelder driftskonsekvenser av nytt bofellesskap i kommunal regi på Midtun. Det forventes oppstart i slutten av Tiltaket må sees i sammenheng med tiltaket "Avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap". 122

77 Nytt bofellesskap for utviklingshemmede Byrådet foreslår å bygge eller anskaffe flere kommunale boliger for utviklingshemmede. Byrådet vil prioritere å etablere boliger for brukere med omfattende behov for tjenester. En slik prioritering vil sette avlastningstjenestene, der disse brukerne alternativt vil oppholde seg, i stand til å imøtekomme fremtidige behov på en god og fleksibel måte. Samtidig forebygges hasteflyttinger eller opprettelse av enetiltak som en konsekvens av manglende kapasitet. Prioriteringen vil både ivareta de mest utsatte brukerne og deres familier på en god og mer forutsigbar måte og styrke kvaliteten på det totale tjenestetilbudet i kommunen. FDV - nye boliger - bofellesskap for utviklingshemmede Midtunvegen bofellesskap for utviklingshemmede: Til formål utviklingshemmede har Byrådsavdeling for helse og omsorg bestilt et boliganlegg, på kommunal tomt ved Fana Herredshus. Anlegget har et romprogram på 10 boenheter pluss felles- og personalarealer. Prosjektet skal gjennomføres av EFU. Engangstiltak Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen - kompetanseløft Byrådet fremmer forslag om et kompetanseløft som skal sette helse- og omsorgstjenenestene i stand til å omstille seg til fremtidens behov, både helsefaglig og med hensyn til omstillingskompetanse. Kompetanseløftet skjer innenfor rammene av prosjektet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen, og i tett samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene i kommunen. Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg programmet i BHO startet opp våren 2016 og prosjektfinansieringen som ble innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap I forbindelse med oppstart av det nye kommunale bofellesskapet i Midttunveien vil byrådet avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap. Målet er å bedre de fysiske forholdene for beboere og ansatte, samt å sikre god utnyttelse av personalressursene. Effektivisering Smart omsorg - Effekt av tiltakene Smart omsorg programmet inneholder 5 programområder, som hver har en portefølje av delprosjekter. Disse prosjektene er valgt ut fra kvalitets- og gevinstpotensial, og er forventet å gi betydelige kostnadsreduksjoner og som skal sikre at midlene benyttes mest mulig hensiktsmessig. Arbeidet med å detaljere resultatkravet mer detaljert vil bli ferdigstilt i løpet av høsten

78 Effekt av Logistikkprosjekter Gjennom Smart omsorg programmet er det iverksatt prosjekter innenfor Etat for tjenester til utviklingshemmede og Etat for hjemmebaserte tjenester som skal identifisere forbedringspunkter som vil gi bedre bruk av tid og ressurser i tjenestene og sikre at mest mulig av kommunens ressurser benyttes til pasient og brukerrettede aktiviteter. Målet er at mer av tiden til de ansatte skal brukes på bruker i stedet for administrasjon, logistikk og transport. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster Reduksjonen gjelder innsparinger som følge av oppgaveoverføringer og reduserte utgiftsanslag på sentrale poster. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Boligplan - Tjenester til utviklingshemmede - sekkepost ,0 0,0 60,0 10,0 25,0 25,0 0,0 60,0 Flere TTU-boliger ,0-129,2 242,8 0,0 30,0 30,0 36,0 96,0 Nytt bofellesskap for utviklingshemmede ,0-15,7 29,2 14,0 28,5 0,0 0,0 42,5 Sum investeringsprosjekter 477,0-144,9 332,1 24,0 83,5 55,0 36,0 198,5 Boligplan - Tjenester til utviklingshemmede - sekkepost Byrådet foreslår å etablere en investeringsramme til å gjøre endringer i den eksisterende boligporteføljen for å understøtte god og effektiv tjenesteyting til målgruppen. Forslaget er forankret i Smart Omsorg-programmet og vil bli ytterligere konkretisert i en plan for tjenester til utviklingshemmede som legges fram høsten Flere TTU-boliger Byrådet foreslår å etablere tre nye bofellesskap for utviklingshemmede med anslagsvis 20 boliger til personer i målgruppen. Behovet vil bli nærmere kartlagt og utredet i en plan for tjenester til utviklingshemmede som legges frem høsten Nytt bofellesskap for utviklingshemmede 2261 Midtunvegen bofellesskap for utviklingshemmede : Til formål utviklingshemmede har Byrådsavdeling for helse og omsorg bestilt et boliganlegg, på kommunal tomt ved Fana Herredshus. Anlegget har et romprogram på 10 boenheter pluss felles- og personalarealer. Total brutto budsjettert prosjektkostnad er 45 mill. Prosjektet er oversendt planavdelingen for godkjenning. Prosjektet skal gjennomføres av EFU og vil bli overført EFU i løpet av høsten. 124

79 Tjenesteområde 03D Psykisk helse Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 359,1 381,5 381,5 390,5 390,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 45,2 51,3 50,3 50,3 50,3 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 30,0 33,2 33,2 33,2 33,2 Overføringsutgifter 10,6 10,5 10,7 10,6 10,6 Finansutgifter 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4 Sum Driftsutgifter 453,3 484,9 484,1 493,1 492,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -25,7-27,0-27,1-27,1-27,1 Refusjoner -76,2-74,5-65,3-65,3-65,3 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -1,4-1,5-1,5-1,5-1,5 Sum Driftsinntekter -103,3-103,1-94,0-94,0-94,0 Sum 350,0 381,8 390,1 399,1 398,8 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Åpne aktivitetstilbud psykisk helse 17,3 17,2 17,2 17,2 17,2 Andre velferdstiltak psykisk helse 18,8 20,6 20,6 20,6 20,6 Boform heldøgns omsorg (institusjon KHL) 88,8 96,5 105,7 105,7 105,7 Praktisk hjelp og bistand psykisk helse 123,1 129,5 128,4 137,4 137,2 Hjemmesykepleie psykisk helse 108,5 124,9 124,9 124,9 124,9 Psykiske helsetjenester for barn og unge 9,1 10,8 10,9 10,9 10,9 Byggdrift boform heldøgns omsorg (inst KHL) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Byggdrift bofellesskap for mennesker med psykiske -15,5-17,6-17,7-17,7-17,7 Sum 350,0 381,8 390,1 399,1 398,8 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -19,0-18,9-18,7-18,6-18,6 Byrådsavd. for helse og omsorg 37,9 48,8 48,8 48,8 48,8 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 317,5 352,5 360,6 369,5 369,3 Fellesposter - bykassen 13,6-0,6-0,6-0,6-0,7 Sum 350,0 381,8 390,1 399,1 398,8 Beskrivelse av dagens virksomhet Individuell oppfølging Tilbudet omfatter hjelp til personer som bor i egen bolig og trenger støtte til å mestre dagliglivet. Dette skjer gjennom støttesamtaler, praktisk hjelp og bistand i boligen, oppfølging av medikasjon samt koordinerende tiltak som organisering av ansvarsgrupper og Individuell Plan. 125

80 Tilrettelagte botilbud Botilbudene består av 24 bofellesskap for i alt 204 personer med egen tjenestebase og tjenester på dageller døgnbasis og 6 bosentre med heldøgns tjenester for i alt 64 personer. I tillegg til bolig, tilbyr bosentrene måltider, oppsøkende legetjenester og miljøtjenester på døgnbasis. 5 boteam i ulike bydeler tilbyr tett ambulant oppfølging på dagtid av til sammen 71 personer som bor i samme nærområde. Formålet med de tilrettelagte botilbudene er å gi et helhetlig bo- og omsorgstilbud til personer med særlig store hjelpebehov som ikke ville mestre en mer selvstendig bosituasjon. Det arbeides med at beboere som tilfriskner og ikke lenger trenger tjenestetilbudet i botilbudene, får hjelp til å finne annen egnet bolig. Aktivitetstilbud Aktivitetstilbudene er i hovedsak gruppetilbud i de 8 bydelsvise aktivitetssentrene, samt støttekontakttjeneste individuelt eller i grupper. Formålet med aktivitetstilbudene er å tilby sosial kontakt og et meningsfylt innhold i hverdagen. Bruk av aktivitetssentrene og andre aktivitetstilbud er viktige for livskvalitet og sosial utvikling, og noen ganger en erstatning for individuell oppfølging. Det er 661 personer som jevnlig benytter de åpne aktivitetstilbudene i psykisk helse. 486 voksne hadde støttekontakt ved årsskiftet 2015/2016 på grunn av psykiske problemer. Kriseteam Det er etablert bydelsvise kriseteam. Disse trer oftest i funksjon ved alvorlige ulykker, selvmord, drap og annen brå død. Det er ofte mange berørte i hver enkelt sak og arbeidet er krevende, både personlig og ressursmessig. Det er også etablert en byomfattende kriseberedskap på døgnbasis. Psykisk helse for barn og unge Tjenesten Psykisk helse barn og unge (PHBU) har som målgruppe «barn og unge med psykiske lidelser og langvarige og sammensatte hjelpebehov» opp til 18 år. Tjenesten er i dag lokalisert i dagens fire Familieveiledningssentre. Sentrene bemannes av koordinatorer med helse- og sosialfaglige utdanninger med ulike etterutdanninger og en psykolog. Arbeidsoppgavene er å bidra til samordnet og helhetlig hjelp til det enkelte barn, ungdom og deres familier. PHBU tilbyr også korttids psykisk helsehjelp ved behov til de barna som følges opp av tjenesten, veiledning til skoler og foreldre, gruppetilbud og eventuell ytterligere kartlegging av barnas hjelpebehov og tilgjengelige ressurser og hjelpetilbud. Nøkkeltall Det har over de siste årene vært en ønsket dreining fra individuell oppfølging til aktivitet, arbeid og skole. Dette gjelder både for nye brukere i tjenestene og for personer som har hatt individuell oppfølging over tid. Kriteriene for å få individuell oppfølging hjemme er strenge, og det skal være godtgjort at ikke andre lavterskeltilbud i gruppe er tilstrekkelig. Tjenestene må kontinuerlig prioritere hvem de skal gi hjemmebasert individuell oppfølging til, da dette er det mest ressurskrevende tilbudet. 126

81 Kostra-analyse Siden driftsdata om helsetjenester til psykisk syke i KOSTRA er blandet med driftsdata fra andre målgrupper som eldre, utviklingshemmede og funksjonshemmede, kan ikke disse dataene benyttes til å sammenligne ressursbruk i Bergen med andre kommuner. Bergen rapporterer på IS24 som er en rapportering fra kommuner til Helsedirektoratet. Tallene samles inn og bearbeides av SINTEF Helse. Rapporteringen handler om ressursinnsatsen (årsverk) knyttet til tjenester til psykisk syke, og Bergen kommune har deltatt siden Det er imidlertid grunner for at denne heller ikke egner seg for sammenligninger mellom ulike kommuner. Måten spørsmålene er formulert på, og de ulike måtene norske kommuner er organisert på, gjør at kommunene rapporterer ulikt. Booppfølging kan skje både ambulant og fra en fast base i et bofelleskap. Bergen ligger relativt høyt i forhold til andre sammenlignbare kommuner når det gjelder andel av totalressursene knyttet til tjenestebaser i bolig. Derfor satses det aktivt på å bedre det ambulante tilbudet, og for å stimulere brukere som bor i boliger med base og som har tilfrisknet noe, til å flytte i mer selvstendig bolig. Brukere som har hatt individuell oppfølging over tid, stimuleres til å benytte aktivitetstilbud i grupper om de ikke allerede gjør det. Dette er både faglig gunstig og ressurseffektivt. En nylig gjennomført brukerundersøkelse gav en svarandel på 59 %, som er meget høyt for disse tjenestene. Undersøkelsen viser stor grad av tilfredshet, særlig med opplevd respekt og muligheter for medbestemmelse. Utfordringer og strategi Det har vært en kraftig vekst i antall brukere (2009: 1571 brukere og 2015: 2083 brukere), og tjenestene har utfordringer med å imøtekomme et omfattende behov for tjenester til noen av de mest syke, sårbare og sosialt utsatte innbyggerne i Bergen kommune. Budsjettets rammer og veksten i antall brukere medfører at terskelen for rett til individuelle tjenester utfordrer premisser gitt ved lov og forskrift. Brukere med alvorlige psykiske lidelser har i økende grad også rusmisbruk (rus og psykisk lidelse ROP). Den største utfordringen i tjenestene er å finne egnet bolig med tilpasset tjenestetilbud til personer som er ferdige med døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten, og som fortsatt trenger omfattende tjenester. Bergen kommune er i ferd med å sluttføre en avtale med Helse Bergen om etablering av botilbud for 40 utskrivningsklare pasienter. Det er pr. juli 2016 en venteliste med utskrivningsklare på 7 personer. Brukerorganisasjonene supplerer kommunens tjenester. De er avhengige av kommunal støtte. Det gjennomføres IKT-tiltak som skal støtte opp under vedtatte statlige og kommunale IKT-strategier. Investeringsbehovet for IKT forventes å være utredet og lagt frem i løpet av Det har vært en betydelig økning i antall barn og unge som søker hjelp fra PHBU etter at tjenesten ble overført og etablert i Etat for barn og familie i Mange barn og unge har utfordringer knyttet til selvbilde, egen kropp og egen psyke og er utsatt for et stort kroppspress. Familielivet kan også være utfordrende for noen. Ofte krever det å gi god hjelp stor grad av samarbeid mellom tjenester og sektorer. Dette er utfordringer byrådet mener må settes mye mer fokus på. Mer forebygging og rett hjelp til riktig tid, 127

82 mer medvirkning fra barn og familier selv og bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og mellom kommune og stat er virkemidler for å hjelpe barn og unge å få bedre psykisk helse. Byrådet vil styrke innsatsen på dette området, og ser at hjelp til barn og unge bør organiseres mer helhetlig på tvers av tjenester i etaten. Dette vil vektlegges i byrådets plan for helhetlig innsats for barn og unge, som legges fram høsten Det arbeides med kompetanseutvikling og tverrfaglig utvikling av tjenestene. I 2016 startes det opp en kommunal offentlig PhD (finansiert av Norges forskningsråd) i Bergen kommune som skal utvikle kunnskap om trening og barn og unges kroppsbilde. Smart omsorg programmet brukes også til å arbeide fram mer brukerorienterte og helhetlige tjenester. Overordnede mål Gode liv i et inkluderende samfunn Mennesker med psykiske lidelser skal leve gode liv i et inkluderende samfunn, og hjelpen de får skal støtte opp om deres egen evne til mestring og selvstendighet. Barn og unges psykiske helse er en særlig prioritet for dette byrådet og forebygging skal legges til grunn for arbeidet. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Gode liv i et inkluderende Økt deltagelse i Antall brukere som deltar i % av samfunn aktivitetstilbud, arbeid og skole antall brukere i bydelen Økt bruk av Individuell Plan (IP) Antall brukere som har IP og/eller og ansvarsgrupper ansvarsgruppe i % av brukere i målgruppen for dette Antall nye beboere i tilrettelagte botilbud Barn og unges psykiske helse er en særlig prioritet for dette byrådet og forebygging skal legges til grunn for arbeidet. Barn og unge med psykiske lidelser og sammensatte og langvarige hjelpebehov skal få samordnet og koordinert hjelp Siste Mål Mål måling Antall nye beboere pr år Andel av barn og unge som følges opp av PHBU som har Individuell plan eller ansvarsgruppe. 0,0 % 85,0 % 88,0 % Virkemiddel for å nå mål Helsetjenestene til psykisk syke benytter oppfølgingssamtaler på kontoret, hjemme hos bruker eller på andre aktuelle arenaer for å motivere og stimulere til deltagelse i gruppeaktiviteter, arbeid og skole. Målet er å stimulere til samfunnsdeltakelse og å mestre egen hverdag. Tilbudet gis med stor grad av brukerinnflytelse, slik at brukere med sammensatte behov deltar aktivt i utformingen av sin egen Individuelle Plan (IP) og deltar i ansvarsgrupper. De tilgjengelige ressursene i de tilrettelagte botilbudene skal utnyttes best mulig, slik at de som til enhver tid trenger mest omfattende oppfølging i bolig får dette. Beboere som tilfriskner skal tilbys andre og mer selvstendige boformer etter hvert som de er klare for det. Resultat for antall nye beboere i tilrettelagte botilbud for siste måling er inkludert 22 nye plasser. Tallfestingen av mål innen utgangen av økonomiplanperioden gjelder for de 4 årene

83 Ny Plan for psykisk helse for perioden ble fremmet for bystyret høsten Økt bruk av digitaliserte arbeidsprosesser (IKT) vurderes som nødvendig for en effektiv produksjon av gode tjenester. Det skal startes opp utviklingsprosjekter med mål om økt bruk av IKT og digitaliserte arbeidsprosesser som virkemiddel for måloppnåelse. Barn og unges psykiske helse er en særlig prioritet for dette byrådet og forebygging skal legges til grunn for arbeidet. I planen som byrådet legger fram høsten 2016 foreslås det en helhetlig innsats for barn og unge. Planen innebærer en satsing på forebygging, lett tilgjengelig hjelp, kompetanse i alvorlige situasjoner og god samhandling og koordinering på tvers av tjenester. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,0 350,0 350,0 350,0 Sum Lønns- og prisvekst mv. 12,4 12,4 12,4 12,4 Sum Generelt inntektskrav -2,4-2,4-2,4-2,4 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer 1,0 0,8 0,9 0,9 Prisjustering og diverse endringer 10,8 10,6 10,7 10,7 Konsekvensjustert ramme 360,8 360,6 360,7 360,7 Tilpasning til aktivitetsnivå Psykisk syke barn og unge - styrking BHO 8,0 8,0 8,0 8,0 Tilpasning til aktivitetsnivå psykisk helse BSBI 6,0 6,0 6,0 6,0 Endret underdekning i Boligprogrammet BSBI -0,1-0,2-0,3-0,3 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 13,9 13,8 13,7 13,7 Nye tiltak Utskrivningsklare psykisk syke pasienter BSBI 4,5 13,7 13,7 13,7 Ufordelt avsetning bosetting SENT 1,5 1,6 1,6 1,6 Husleieinntekter - nye boliger - psykiatri BFEE -0,5-0,6-0,6-0,6 Kapitalkostnader - nye boliger - psykiatri BFEE 0,3 0,5 0,5 0,5 FDV - nye boliger - psykiatri BFEE 0,2 0,3 0,3 0,3 Underdekning - nye boliger BFEE 0,1 0,2 0,2 0,2 Boteam for oppfølging av psykisk syke BSBI 0,0 0,0 2,2 2,0 Etablering av tjenester til psykisk syke på kveldstid og i helger BSBI 0,0 0,0 6,8 6,8 Sum Nye tiltak 6,1 15,7 24,6 24,4 Engangstiltak Utbedringer for å tilfredsstille arbeidsplassforskrift BSBI 1,1 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 1,1 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 21,0 29,5 38,4 38,1 Ramme ,8 390,1 399,1 398,8 Sammendrag budsjett Tjenesteområdet styrkes i 2017 for å møte utfordringene med behov for tilrettelagte boliger med ressurskrevende tjenester. En fortløpende vurdering av plasser ved de tilrettelagte botilbudene samt etablering av nye botilbud, gir mindre trykk på dette tjenesteområdet og antallet utskrivningsklare som venter på botilbud går ned. Fra 2019 styrkes tjenestene ytterligere med etablering av boteam og ambulante 129

84 tjenester på kveld og helg. Til tross for stor pågang til individuelle tjenester, lykkes det å få flere brukere over i aktivitetssentrene og det jobbes godt med å motivere for arbeid og skole. Byrådet ønsker å prioritere tjenestene til noen av de mest sårbare barn og unge, og foreslår å styrke denne tjenesten tilsvarende utgiftsnivået i Tilpasning til aktivitetsnivå Psykisk syke barn og unge - styrking Byrådet ønsker å prioritere tjenestene til noen av de mest sårbare barn og unge, og foreslår å styrke denne tjenesten tilsvarende utgiftsnivået i Tilpasning til aktivitetsnivå psykisk helse Budsjettet styrkes for å tilpasse rammene til aktivitetsnivået innen psykisk helse som følge av tjenestetilbud til brukere med omfattende tjenestebehov. Endret underdekning i Boligprogrammet Underdekning overføres til Etat for boligforvaltning for byggeprosjekter. Reduserte utgifter til underdekning følger av gamle byggeprosjekter som er ferdig nedbetalt. Nye tiltak Utskrivningsklare psykisk syke pasienter Utskrivningsklare psykisk syke pasienter styrkes med 4,5 mill. i 2017, økende til 13,7 mill. fra Midlene sikrer full kommunal drift av Bergen bosenter. Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. FDV - nye boliger - psykiatri Bosenter Dag Hammerskjøldsvei 2b-g. Opprinnelig bygg med seks boenheter ble totalskadet i brann medio Gjenoppbygging er bestilt av Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. Anlegget skal anvendes til å bosette 3 alvorlig psykisk syke. 3 av boenhetene skal anvendes til fellesareal/personalbase. Etablering av tjenester til psykisk syke på kveldstid og i helger Etablering av ambulante tjenester til psykisk syke på kveldstid og i helger er et tiltak som gir tjenester til personer som trenger oppfølging flere ganger i døgnet. Tjenesten kan også fange opp kriser for andre brukere, og slik forhindre unødige innleggelser. Tjenesten bør søkes etablert i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten sine ambulante tjenester. 130

85 Boteam for oppfølging av psykisk syke Et boteam består av ansatte som gir tett oppfølging til personer i boliger i den ordinære kommunale boligmassen, og er knyttet til en tjenestebase i nærområdet. Styrkingen vil gi tilbud til 15 nye beboere. Engangstiltak Utbedringer for å tilfredsstille arbeidsplassforskrift Tildelingen er et engangstiltak i 2017 som skal dekke kostnader til utbedringer av tiltak i henhold til arbeidsplassforskriften. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse ,9-30,4 89,5 109,8 0,0 0,0 0,0 109,8 Sum investeringsprosjekter 119,9-30,4 89,5 109,8 0,0 0,0 0,0 109,8 Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse 99 mill. av total brutto prosjektkostnad vil anvendes til erverv og rehabilitering av boliger for alvorlig psykisk syke, og er en del av pågående boligprogram for å anskaffe 400 flere boliger. Resterende andel anvendes til et bosenter i Dag Hammerskjøldsvei 2b-g. Opprinnelig bygg med seks boenheter ble totalskadet i brann medio Det er mottatt et skjønn fra forsikringsselskapet og gjenoppbyggingen pågår. Gjenoppbygging er bestilt av Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. Totalkostnaden er beregnet til kr. 20,9 mill., med ferdigstillelse vår Anlegget skal anvendes til å bosette 3 alvorlig psykisk syke. 3 av boenhetene skal anvendes til fellesareal/personalbase. 131

86 Tjenesteområde 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 155,6 176,8 178,0 180,5 182,8 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 42,2 58,0 55,4 55,4 55,4 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 44,3 44,5 44,5 44,5 44,5 Overføringsutgifter 15,4 11,9 11,9 11,9 11,9 Finansutgifter 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum Driftsutgifter 257,7 291,3 290,0 292,5 294,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -13,9-14,5-14,5-14,5-14,5 Refusjoner -28,0-28,1-28,1-28,1-28,1 Overføringsinntekter -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0-3,7-3,7-3,7-3,7 Sum Driftsinntekter -42,0-46,4-46,4-46,4-46,4 Sum 215,7 244,9 243,6 246,1 248,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Andre velferdstiltak rus 2,8 2,0 2,0 2,0 2,0 Rusbehandling, råd og veiledning 73,7 76,3 76,5 79,0 81,3 Lavtersketilbud for stoffmisbrukere 68,4 96,1 94,6 94,6 94,6 Utekontakt 17,5 16,1 16,1 16,1 16,1 Overnattingstilbud til bostedsløse 9,6 9,8 9,8 9,8 9,8 Midl opph. m/tils-ikke ind.rettet 29,7 30,4 30,4 30,4 30,4 Botreningstjeneste ikke individrettet 14,0 14,3 14,3 14,3 14,3 Sum 215,7 244,9 243,6 246,1 248,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Byrådsavd. for helse og omsorg 19,5 18,8 18,8 18,8 18,8 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 172,7 225,0 223,7 226,2 228,5 Fellesposter - bykassen 22,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 215,7 244,9 243,6 246,1 248,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Området omfatter tjenester som gis av sosialtjenestene i NAV, mottaks- og oppfølgingssentrene (MOsentre) på Strax-huset, Nesttun og Wergeland, Fritid med bistand og Arna Aktiv, Sosiale botjenester, Botreningssenteret og Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter. 132

87 Tjenestene gir tilbud til personer som bruker rusmidler på en risikofylt og skadelig måte. Personer i målgruppene har ofte problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet og har en marginal økonomi. Mange har store helsemessige og sosiale problemer og dårlig livskvalitet. Tjenestene til målgruppen omfatter booppfølging, støttekontakt/treningskontakt, økonomirådgivning og øvrige sosiale tjenester, lavterskel helsetjenester, miljøterapeutiske tiltak, henvisning til og samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og rehabiliteringstjenester til pasienter i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Utekontakten yter tjenester som DUE («Der ungdom er» et bo- og nærmiljøtiltak for ungdom), «Tidlig Ute» (et tilbud som alternativ til straff for unge som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet) og rådgivningstjeneste til ungdom. I tillegg jobber Utekontakten med å kartlegge utsatte miljøer og problemområdet, tiltak for mulige ofre for menneskehandel og tverretatlig operativt team mot menneskehandel. Utekontakten sin oppgave er å forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risikoutsatte miljøer, og til personer som er mulige ofre for menneskehandel. Kostra-analyse Siden driftsdata om rustjenestene i KOSTRA er blandet med driftsdata fra andre målgrupper i NAV sosialtjeneste, kan ikke disse dataene benyttes til å sammenligne Bergen sin ressursbruk på dette tjenesteområdet med andre kommuner. Bergen kommune rapporterer på IS24 og 8. I likhet med tjenester til psykisk syke, er det rapportering til Helsedirektoratet, og handler om ressursinnsatsen (årsverk) knyttet til psykisk syke og rustjenester innen Etat for sosiale tjenester og innen Etat for psykisk helse og rustjenester. Det er imidlertid grunner for at denne heller ikke egner seg for sammenligninger mellom ulike kommuner. Måten spørsmålene er formulert på, og de ulike måtene norske kommuner er organisert på, gjør at kommunene rapporterer ulikt. Bergen kommune sin særskilte satsing gjennom handlingsplanen mot åpne russcener har bl.a. gjort at det er etablert desentraliserte mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) for rusavhengige, og det planlegges et MO-senter i Eidsvåg. MO-sentre er viktige tiltak i oppfølgingen av rusavhengige. Utfordringer og strategi Utfordringene knyttet til rusavhengige er sammensatte og utfordrer både kommunens tjenester, spesialisthelsetjenesten og politiet som sammen støtter opp om handlingsplan mot åpne russcener. Tjenestene opplever at en stor andel av personer med rusrelaterte problemer har sammensatte utfordringer og omfattende behov for tjenester. Tjenester i tilknytning til bolig, booppfølging, samt oppfølging av et stadig økende antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), utfordrer driften i særlig grad. Kommunen har hovedansvar for rehabiliteringstiltak både for pasienter i LAR og pasienter i medikamentfri behandling. Antallet LAR pasienter i Bergen er nærmere 900. En økende andel brukere har sammensatte sosiale problemer og samtidige helselidelser, noe som kan være svært utfordrende for tjenestene. Atferdsproblematikk og utagering forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny. Det er særlige utfordringer knyttet til å etablere personer med utfordrende atferd i egen bolig. Både boligetablering og oppfølging/behandling av personer med samtidige psykiske helselidelser og ruslidelser skal håndteres på en måte som i størst mulig grad er 133

88 akseptabel både for brukeren så vel som for omgivelsene rundt bruker og nabolaget brukeren bor i. I tillegg er flere blant brukerne sterkt fysisk redusert og utsetter seg jevnlig for overdoser med fare for liv og helse. Overordnede mål Gode liv i et inkluderende samfunn Tilby gode og tilgjengelige helse- og sosiale tjenester til personer med rusrelaterte problemer. Tjenestene skal arbeide for å optimalisere brukernes mestrings- og funksjonsnivå. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Gode liv i et inkluderende Redusere utgifter til bruk av Utgifter til bruk av midlertidig samfunn midlertidig botilbud botilbud (i mill. kr.) Antall personer med individuell Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig skal oppfølging i egen bolig økes Antall personer som mottar Unike brukere registrert pr. tiltak tjenester i MO-senter skal økes samlet for alle MO-sentrene Antall personer som mottar tjenester i MO-senter skal økes Antall personer som mottar tjenester. Årlige besøk Siste måling Mål 2017 Mål Virkemiddel for å nå mål I tråd med byrådets politiske plattform etableres det sprøyterom for heroininjiserende rusavhengige i Ruspolitisk strategi- og handlingsplan (bystyresak 126/11) og Handlingsplan mot åpne russcener (bystyresak 82/12), beskriver utfordringer og tiltak på rusfeltet. Handlingsplanen forener innsatsen fra kommunen, spesialisthelsetjenesten og politiet på åpne russcener og sikrer et forum for samhandling knyttet til utfordringene. I forbindelse med gjennomføring av handlingsplanen ble det åpnet to nye mottaks og oppfølgingssentre (MO-sentre) i 2014 og det arbeides med å etablere nytt MO-senter i Eidsvåg i MO-sentrene inneholder kommunale helse- og sosialtjenester som råd og veiledning, miljøterapeutiske tilbud, helserom og arbeids- og aktivitetstilbud. På grunn av stor økning i besøkstallene på MO Strax-huset styrkes bemanningen i 2016 og 2017 og åpningstiden utvides i For å gi trygghet for brukere og omgivelsene rundt Strax-huset ble det også i 2016 iverksatt vektertjeneste 7 dager i uken som videreføres i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal brukes i økende grad for å redusere skadelig rusbruk og hjelpe brukerne til gradvis å bedre sitt mestrings- og funksjonsnivå. Videreutvikling av recoveryorienterte tjenester er en forutsetning for å lykkes, og rehabiliteringen av LAR-pasienter styrkes i Bergen har over flere år hatt høye tall på overdosedødsfall og har etablert et prosjekt knyttet til dette. På bakgrunn av anbefalingene fra prosjektet og i tråd med politisk plattform, etablerer Bergen et overdoseteam i

89 Det boligsosiale arbeidet skal videreutvikles. Bruken av midlertidige botilbud skal reduseres. Flere kommunale utleieboliger, differensiert botilbud og booppfølgingstjenester er svært viktige tiltak for å dekke brukernes behov. I 2016 har flere nye anlegg blitt tatt i bruk, bl.a. i Merkurveien i Sædalen og Grunnane på Søreide. Booppfølgingstjenesten styrkes for å gi nødvendige tjenester i boligene, jfr. bystyresak 9/15. En viktig suksessfaktor for å øke brukernes mestrings- og funksjonsnivå er å bistå bostedsløse personer til å etablere seg i egen egnet bolig. Sosiale botjenester er et viktig virkemiddel for å redusere bruk av midlertidige botilbud og rehabilitering av rusmiddelavhengige. Det er etablert et eget botilbud til kvinner og et botilbud til personer som har rusfrihet og rehabilitering som personlig mål i Det arbeides for å etablere brukere i det private boligmarkedet og for å etablere flere tilrettelagte botilbud for de som trenger tettere oppfølging for å bo i et ordinært bomiljø. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,7 215,7 215,7 215,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,6 4,6 4,6 4,6 Sum Generelt inntektskrav -0,3-0,3-0,3-0,3 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -3,7-3,7-3,7-3,7 Sum Tekniske justeringer 0,6 0,6 0,6 0,6 Prisjustering og diverse endringer 1,2 1,2 1,2 1,2 Konsekvensjustert ramme 216,9 216,9 216,9 216,9 Tilpasning til aktivitetsnivå 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak Drift av sprøyterom BSBI 10,1 10,1 10,1 10,1 Ambulerende team / overdoseteam BSBI 5,5 5,5 5,5 5,5 Utvidet åpningstid ved Strax-huset BSBI 3,1 3,1 3,1 3,1 Styrket bemanning ved Strax-huset BSBI 3,0 3,0 3,0 3,0 Utvidet åpningstid sprøyterom BSBI 2,0 2,0 2,0 2,0 Rehabiliteringstjenester til LAR-pasienter BSBI 1,5 1,5 1,5 1,5 250 nye boliger - booppfølging BSBI 0,8 2,0 4,5 6,8 Sum Nye tiltak 26,0 27,2 29,7 32,0 Engangstiltak Tilsyn og renhold ved Strax-huset BSBI 1,5 0,0 0,0 0,0 Utbedringer for å tilfredsstille arbeidsplassforskrift BSBI 1,1 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 2,6 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner BSBI -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,5-0,5-0,5-0,5 Nye tiltak og realendringer budsjett 28,0 26,7 29,2 31,5 Ramme ,9 243,6 246,1 248,4 Sammendrag budsjett Bergen fortsetter sin ambisiøse opptrapping av tiltak for rusavhengige ved å etablere flere boliger til vanskeligstilte med tilhørende booppfølgingstjeneste, etablere sprøyterom, styrke rehabiliteringstilbudet for LAR pasientene, etablere overdoseteam og etablere MO-senter i Eidsvåg. Ved å utvide åpningstidene både ved Strax-huset og sprøyterommet får rusavhengige med stort hjelpebehov et styrket tilbud 7 dager i uken. Bemanning styrkes ved Strax-huset for å kunne møte en stor pågang av brukere av tjenesten. 135

90 Nye tiltak Drift av sprøyterom Det tildeles ytterligere 10,1 mill. til helårsdrift av sprøyterom. Sammen med tildelingen til sprøyterom på 6,2 mill. i vedtatt budsjett for 2016 gir dette en driftsramme på til sammen 16,3 mill. til formålet. Sprøyterommet skal redusere skader av injeksjoner, redde liv, øke verdighet og sørge for at flere får helsehjelp. Tjenestene får også en mulighet til å tilby sosiale tjenester og komme i posisjon for å tilby rehabilitering. Ambulerende team / overdoseteam Tiltaket består av et ambulant helseteam som oppsøker rusmiljøer og som samtidig har en beredskap og kompetanse til å håndtere overdoser. Utvidet åpningstid ved Strax-huset Tiltaket skal øke planlagt åpningstid for Strax-huset for å få større effekt av tiltaket. Tilgjengelighet er et viktig suksesskriterium for skadereduserende virksomhet. Styrket bemanning ved Strax-huset Tiltaket skal gå til å styrke bemanningen ved MO Strax-huset grunnet betydelig økte besøkstall. Utvidet åpningstid sprøyterom Tiltaket skal øke planlagt åpningstid for sprøyterommet for å få større effekt av tiltaket. Tilgjengelighet er et viktig suksesskriterium for skadereduserende virksomhet. Rehabiliteringstjenester til LAR-pasienter Tiltaket skal styrke tjenestetilbudet i NAV sosiale tjenester til LAR-pasienter for å optimalisere brukernes mestrings- og funksjonsnivå. 250 nye boliger - booppfølging Det tildeles midler til booppfølgingstjenester som følger av investering i 250 nye boliger. Det er anslått 1 stilling til booppfølging pr. 25. nye kommunale bolig. Engangstiltak Tilsyn og renhold ved Strax-huset Tiltaket skal sikre økt tilsyn ved offentlig gangnett ved Strax-huset og midler til lavterskel arbeidsgrupper/ryddegrupper. 136

91 Utbedringer for å tilfredsstille arbeidsplassforskrift Tildelingen er et engangstiltak i 2017 som skal dekke kostnader til utbedringer av tiltak i henhold til arbeidsplassforskriften. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner omdisponeres i noen grad mellom organisasjoner og tjenesteområder (tekniske justeringer). Se egen tilskuddsliste som viser tildeling av tilskudd til respektive lag og organisasjoner. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad MO-senter i Eidsvåg ,4 0,0 19,4 19,4 0,0 0,0 0,0 19,4 Sum investeringsprosjekter 19,4 0,0 19,4 19,4 0,0 0,0 0,0 19,4 MO-senter i Eidsvåg Det etableres et mottaks- og oppfølgingssenter i Eidsvåg i 2017 for rusavhengige i tråd med handlingsplan mot åpne russcener. 137

92 Tjenesteområde 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 417,5 424,3 424,3 424,3 424,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 64,2 67,9 67,1 67,1 67,1 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 30,7 31,2 31,2 31,2 31,2 Overføringsutgifter 307,9 421,8 432,0 429,8 427,3 Finansutgifter 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 Sum Driftsutgifter 826,5 951,4 960,7 958,5 956,1 Driftsinntekter Salgsinntekter -6,7-6,8-6,8-6,8-6,8 Refusjoner -38,1-39,0-39,0-39,0-39,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -2,9-5,3-5,3-5,3-5,3 Sum Driftsinntekter -47,6-51,1-51,1-51,1-51,1 Sum 778,9 900,3 909,6 907,5 905,0 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Sosial rådgivning og veiledning 212,4 225,3 225,3 225,3 225,3 Tolketjeneste 22,5 30,9 32,0 31,8 31,5 Støtte til krisetiltak 13,6 13,9 13,1 13,1 13,1 Introduksjonsordningen flyttet fra ,1 227,5 236,6 234,6 232,4 Kvalifiseringsordningen 98,5 97,0 97,0 97,0 97,0 Økonomisk sosialhjelp - individrettet 271,7 299,6 299,6 299,6 299,6 Andre ytelser til livsopphold for flyktninger 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Utgifter til asylmottak m.m. 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Sum 778,9 900,3 909,6 907,5 905,0 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 2,2 2,6 2,6 2,6 2,6 Byrådsavd. for helse og omsorg 12,7 12,8 12,0 12,0 12,0 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 764,6 797,0 797,0 797,0 797,0 Fellesposter - bykassen -0,6 87,8 98,0 95,8 93,3 Sum 778,9 900,3 909,6 907,5 905,0 Beskrivelse av dagens virksomhet Området omfatter tjenester som blir gitt av sosialtjenesten ved de lokale NAV kontorene. Dette omfatter økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, særlige tiltak for rusmiddelbrukere, gjeldsrådgivning, gi bostedsløse et midlertidig botilbud samt oppfølgingstjenester for de som bor i egen bolig. 138

93 Introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger har ansvar for Bergen kommune sin tolketjeneste, bosetting av flyktninger og oppfølging av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Nøkkeltall Nøkkeltallene kommenteres nærmere under «Utfordringer og strategi». Bergen kommune har inngått avtale med Krisesenter for Bergen og omegn om drift av krisesentertilbudet, og er vertskommune med inngåtte samarbeidsavtaler med andre kommuner om krisesentertilbudet. Tilbudet skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Bergen kommune er også vertskommune for Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMISO Hordaland) og er ansvarlig for å følge opp senterets økonomi og drift. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år *) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år *) Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Kvalitet Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo ,6 % 32,4 % 56,5 % 35,1 % 54,7 % 47,1 % 3,6 % 3,7 % 4,1 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 4,8 % 5,1 % 4,0 % 6,3 % 5,5 % 5,7 % Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,9 4,9 5,1 5,3 3,8 4,4 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned *) Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere 3,5 3,5 5,4 4,0 4,0 3, år Grunnlagsdata (Nivå 3) %Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde% Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Andre nøkkeltall Flyktninger - Anmodning om bosetting - antall personer Flyktninger - Vedtak om bosetting - antall personer *) Inflasjonsjustert med deflator 139

94 Sosiale tjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år: Bergen har høyere driftsutgifter enn Trondheim og Stavanger fordi vi har flere NAV kontor. Oslo ligger klart høyest på denne indikatoren. Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (281) pr. innbygger år: Bergen har lavest netto driftsutgifter sammenlignet med de 3 andre største byene i Norge samt snittet for ASSS kommunene når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Lave snittutbetalinger på grunn av lav andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt samt effektiv forvaltning av sosialhjelpsbudsjettet bidrar til dette. Bergen har samtidig kommunal bostøtte som de andre storbyene ikke har. En fjerning av denne ville sannsynligvis øke utgiftene noe. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker: Her ligger Bergen lavest av storbyene. Dette kommer i høy grad av at vi har lavere snittutbetalinger pr. mottaker enn de andre storbyene. Dette kommer av den store andelen i Bergen som kun får supplerende sosialhjelp. At Bergen har bostøtte vil nok også påvirke denne indikatoren noe. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde: Bergen har den laveste andelen med hovedinntekt sosialhjelp på kun 32,4 % av alle mottakere. De fleste som får supplerende sosialhjelp har trygd som hovedinntekt, noe som gjenspeiler at trygdesatsene er for lave. Dette trekker også opp stønadslengden generelt på økonomisk sosialhjelp i Bergen. Andel sosialhjelpsmottakere per innb år: Bergen er stabil på denne indikatoren og ligger på snittet for ASSS kommunene. Andel sosialhjelpsmottakere per innb år: Bergen ligger klart under snittet for ASSS kommunene på denne indikatoren, men den har økt noe det siste året. Bergen har i flere år hatt et sterkt fokus på ungdomsgruppen for raskt å få de over på tiltak o.l. og har i ASSS sammenheng lagt klart under snittet når det gjelder denne aldersgruppen. Samtidig medfører et strammere arbeidsmarked at det blir vanskeligere for ungdommer å komme seg ut i arbeid. Dermed øker andelen i denne aldersgruppen. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år: Her ligger Bergen høyt, men det må ses i sammenheng med at Bergen har en lavere andel ungdommer enn de fleste andre storbyer. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned: Bergen ligger klart under de andre storbyene samt snittet i ASSS-nettverket. Dette kommer igjen av den lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp, samt, til en viss grad, den kommunale bostøtten i Bergen. Mottakere av kvalifiseringsstønad pr innbyggere år: Kvalifiseringsprogrammet i Bergen ligger over snittet i nettverket men ligger noe lavere enn Oslo, Stavanger og Trondheim. Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde: Her ligger Bergen over Oslo, Trondheim og Stavanger. At Bergen ligger så pass høyt har en direkte sammenheng med den lave andelen som har hovedinntekt sosialhjelp i Bergen. Gjennomsnittlig stønadslengde år: Bergen har over tid jobbet godt med ungdommer og det er foretatt grundige kartlegginger. Samtidig medfører et strammere arbeidsmarked at stønadslengden øker. 140

95 Desto viktigere blir det å fremskaffe mer treffende tiltak som raskt får ungdommer ut i arbeid eller arbeidstiltak. Flyktninger og inkludering Som det fremkommer av KOSTRA-tallene har Bergen jevnt bosatt flyktninger i tråd med anmodningene fra staten. Unntaket var i 2014 da en stor gruppe syriske overføringsflyktninger ikke fikk utreisetillatelse fra Tyrkia. Bergen har vært den kommunen i landet som bosetter flest flyktninger etter Oslo. Utfordringer og strategi Sosialtjenestene har gjennom målrettet sosialfaglig jobbing med utsatte grupper klart å forhindre en økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Mens andre byer har hatt til dels stor økning i antall mottakere og utgifter til økonomisk sosialhjelp, har Bergen lykkes å holde antallet stabilt og kun hatt mindre økning i utgiftene. Budsjettet for 2017 bygger på at en fortsatt lykkes med å holde utviklingen stabil. Sosialtjenestenes hovedutfordringer er knyttet til ungdom, kostnadskrevende langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn (1.generasjon) som utgjør over halvparten av stønadsmottakerne. Målgruppen rusavhengige som også mottar tjenester fra sosialtjenestene er omtalt under tjenesteområdet Tjenester til rusavhengige og bostedsløse. Bystyret i Bergen har vedtatt at det skal bosettes 720 flyktninger i 2016, derav 160 enslige mindreårige. Det forventes i tillegg bosetting av 100 familiegjenforente. For 2017 er det vedtatt at kommunen kan bosette inntil 830 flyktninger, inkludert 250 enslige mindreårige. Det forventes også i 2017 at det vil komme ca. 100 familiegjenforente. Det forventes at det ved starten av 2017 vil være rundt 750 aktive deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til bosetting av flyktninger i 2017 grunnet svært liten tilstrømning av flyktninger i løpet av Prioritereringer i utlendingsforvaltningen vil også kunne påvirke måltallet for bosetting av flyktninger. Driftsbudsjettet for 2017 vil avhenge av hvor mange personer som skal bosettes i 2017 og hvor mange personer som er aktive i introduksjonsprogrammet ved inngangen til det nye året. Til begge disse vesentlige premissene for budsjettbehov 2017 er det knyttet stor grad av usikkerhet. Ny sak om status for bosetting av flyktninger detaljerer behovet for justeringer i driftsbudsjettet. Det gjennomføres IKT-tiltak som skal støtte opp under vedtatte statlige og kommunale IKT-strategier. Investeringsbehovet for IKT forventes å være utredet og lagt frem i løpet av Overordnede mål Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet Sosialtjenestenes oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett for de svakest stilte i samfunnet. Inkludering er alles ansvar Introduksjonssenteret for flyktninger har oppgaver knyttet til bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger, og tolketjeneste. Målsettingen med introduksjonsprogrammet er at den enkelte flyktning får en kvalifisering som leder til selvforsørgelse i form av jobb eller videre utdanning. 141

96 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Hjelp til selvhjelp og sosial Flere i arbeid og aktivitet, Antall deltakere som har deltatt i trygghet færre på stønad kvalifiseringsprogrammet 55 % av Andel deltakere med statlige tiltak i kvalifiseringsprogrammene kvalifiseringsprogrammet skal inneholde statlige tiltak Inkludering er alles ansvar Reduksjon av antall brukere med sosialhjelp som hovedinntekt i alderen år Øke selvhjelpsgraden etter fullført introduksjonsprogram Sosialhjelpsutbetalinger til antall brukere med hovedinntekt sosialhjelp år Prosentvis andel som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram Siste måling Mål 2017 Mål Virkemiddel for å nå mål Ny Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon foreslår tiltak for å sikre alle byens innbyggere omsorg, trygghet, verdighet og mulighet til deltakelse. Det blir viktig å følge opp tiltakene som skisseres i planen. Når det gjelder inntektssikring fastholdes det at normene for økonomisk sosialhjelp i Bergen følger de statlige veiledende satsene. Barnetrygden holdes fortsatt utenfor beregningen ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. En viktig oppgave for sosialtjenestene er å avklare inntektsmuligheter da sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse. Dette gjør en ved å gjennomføre arbeidsevnevurderinger og avklare trygderettigheter hvis den enkelte av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. Hvis det foreligger restarbeidsevne, skal den enkelte inn i aktivitetstiltak eller arbeidstiltak. Et viktig tiltak i bydelene er i denne sammenheng FIA-tiltakene (Folk I Arbeid). Det er etablert FIA-tiltak i fire bydeler, ved NAV-kontorene i Åsane, Bergenhus og Laksevåg, i tillegg til Fana. Etablering av FIA-tiltak i flere bydeler vil være viktige tiltak innenfor en styrket ramme for å holde utgiftene til økonomisk sosialhjelp på et stabilt lavt nivå. Det er etablert grupperettede tiltak ved alle sosialtjenestene i Bergen for å redusere antall ungdom som har sosialhjelp som hovedinntekt, og for å møte arbeidsledig ungdom med tiltak og oppfølging fremfor passive ytelser. Det etableres ny etat for inkludering. Her vil en samle sentrale aktører på flyktningefeltet i kommunen for å gjøre integreringsarbeidet i Bergen bedre. Innholdet i introduksjonsprogrammet vil videreutvikles for å oppnå arbeidsdeltagelse og selvstendighet, og overgangene til kvalifiseringsprogram må være gode for de som har behov for det. Hovedsatsningsområdene i arbeidet med introduksjonsprogrammet er lagt i Handlingsplan for inkludering og mangfold fra Ny Plan for inkludering og mangfold vil legge nye føringer på dette arbeidet. Av dem som ikke lykkes i å bli selvhjulpen gjennom introduksjonsprogrammet, blir en stor andel avhengig av økonomisk sosialhjelp. For denne gruppen er tiltaket Kvalifiseringssenteret for innvandrere Ny Sjanse et viktig tiltak som prioriteres. Økt bruk av digitaliserte arbeidsprosesser (IKT) vurderes som nødvendig for en effektiv produksjon av gode tjenester. Det skal startes opp viklingsprosjekter med mål om økt bruk av IKT og digitaliserte arbeidsprosesser som virkemiddel for måloppnåelse. 142

97 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,9 778,9 778,9 778,9 Sum Lønns- og prisvekst mv. 17,7 17,7 17,7 17,7 Sum Generelt inntektskrav -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -2,4-2,4-2,4-2,4 Sum Tekniske justeringer 11,4 11,4 11,4 11,4 Prisjustering og diverse endringer 25,8 25,8 25,8 25,8 Konsekvensjustert ramme 804,7 804,7 804,7 804,7 Tilpasning til aktivitetsnivå Tilpasning til aktivitetsnivå økonomisk sosialhjelp BSBI 12,0 12,0 12,0 12,0 Reduksjon i kvalifiseringsordningen BSBI -4,0-4,0-4,0-4,0 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 8,0 8,0 8,0 8,0 Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting SENT 77,8 87,9 85,8 83,3 Økt avsetning til økonomisk sosialhjelp SENT 10,0 10,0 10,0 10,0 Sanitærtilbud til bostedsløse og tiggere BSBI 1,0 1,0 1,0 1,0 Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner BSBI 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum Nye tiltak 89,3 99,4 97,3 94,8 Engangstiltak Handlingsplan mot vold i nære relasjoner - engangsmidler utgår BHO 0,0-0,8-0,8-0,8 Sum Engangstiltak 0,0-0,8-0,8-0,8 Effektivisering Besparelse elektronisk dokumenthåndtering i Socio BSBI -0,8-0,8-0,8-0,8 Sum Effektivisering -0,8-0,8-0,8-0,8 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner BSBI -0,9-0,9-0,9-0,9 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,9-0,9-0,9-0,9 Nye tiltak og realendringer budsjett 95,6 105,0 102,8 100,3 Ramme ,3 909,6 907,5 905,0 Sammendrag budsjett Målrettede tiltak vil holde antall mottakere av økonomisk sosialhjelp stabilt lavt. Tiltakene er i hovedsak rettet inn mot ungdom, langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og stønadsmottakere med innvandrerbakgrunn. Det er vedtatt et høyt måltall på flyktninger som ny etat for inkludering vil ha ansvaret for å bosette og inkludere. På den ene side styrkes budsjettet for økonomisk sosialhjelp med 12 mill. i samsvar med aktivitetsnivået. I tillegg avsettes 10 mill. sentralt til økonomisk sosialhjelp som tiltak for å kunne møte usikkerhet knyttet til samfunnskonjunkturer. På den andre side tilpasses budsjettet til kvalifiseringsordningen til forventet aktivitetsnivå gjennom et nedtrekk på 4.mill. kr. Det etableres et sanitærtilbud til bostedsløse og tiggere. Bergen kommune mangler i dag et slikt tilbud, og behovet er stadig økende. Det er vesentlige usikkerheter knyttet til inntekter og utgifter for tjenester til flyktninger. Endelig regnskap vil være avhengig av tilstrømming og bosetting av flyktninger. Økt bruk av digitaliserte arbeidsprosesser (IKT) vurderes som nødvendig for en effektiv produksjon av gode tjenester. Det skal startes opp utviklingsprosjekter med mål om økt bruk av IKT og digitaliserte arbeidsprosesser som virkemiddel for måloppnåelse. Kutt i tilskudd til Aurora vil revurderes dersom tiltaket ikke mottar støtte via statsbudsjettet. Det blir gjennomført tiltak i 2017 i henhold til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Videre budsjett fra 2018 må tas stilling til i rullering av planen. 143

98 Tilpasning til aktivitetsnivå Tilpasning til aktivitetsnivå økonomisk sosialhjelp Budsjettet for økonomisk sosialhjelp styrkes i samsvar med aktivitetsnivået. Reduksjon i kvalifiseringsordningen Utgifter til kvalifiseringsordningen reduseres med bakgrunn i aktivitetsnivået. Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Økt avsetning til økonomisk sosialhjelp Det er i den nåværende arbeidsmarkedssituasjonen knyttet spesielt stor usikkerhet til budsjettering av beløp til økonomisk sosialhjelp. Byrådet vil derfor tilrå at det på sentrale budsjettposter føres opp 10 mill. som en ekstra «buffer» for dekning av denne usikkerheten. Sanitærtilbud til bostedsløse og tiggere Det etableres et sanitærtilbud til bostedsløse og tiggere. Bergen kommune mangler i dag et slikt tilbud, og behovet er stadig økende. Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner omdisponeres i noen grad mellom organisasjoner og tjenesteområder (tekniske justeringer). Se egen tilskuddsliste som viser tildeling av tilskudd til respektive lag og organisasjoner. Engangstiltak Handlingsplan mot vold i nære relasjoner - engangsmidler utgår Det blir gjennomført tiltak i henhold til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner innenfor en kostnadsramme på 0,8 mill. pr år frem til og med Etter dette faller midlene bort. 144

99 Effektivisering Besparelse elektronisk dokumenthåndtering i Socio IKT-prosjekt for elektronisk dokumenthåndtering i fagsystemet for sosialtjenesten (Socio) forventes å gi effektiviseringsgevinster i form av sparte lønnsutgifter. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endret tilskudd til frivillige lag og organisasjoner Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner omdisponeres i noen grad mellom organisasjoner og tjenesteområder (tekniske justeringer). Se egen tilskuddsliste som viser tildeling av tilskudd til respektive lag og organisasjoner. 145

100 Tjenesteområde 05A Forebyggende helsearbeid Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 168,1 168,2 168,2 169,1 169,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 28,5 34,4 34,4 34,4 34,4 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Overføringsutgifter 0,9 7,8 8,7 8,5 8,3 Finansutgifter 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum Driftsutgifter 199,1 212,0 213,0 213,7 213,4 Driftsinntekter Salgsinntekter -2,0-2,0-2,0-2,0-2,0 Refusjoner -5,4-5,6-5,6-5,6-5,6 Overføringsinntekter -2,4-2,4-2,4-2,4-2,4 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0-0,8-0,8-0,8-0,8 Sum Driftsinntekter -9,8-10,8-10,8-10,8-10,8 Sum 189,3 201,2 202,2 202,9 202,7 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Helsestasjon 97,0 95,6 95,8 94,1 94,1 Skolehelsetjeneste 56,7 61,1 61,1 61,1 61,1 Helsestasjon for ungdom 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Smittevern 8,3 14,5 15,3 15,2 15,0 Miljørettet helsevern 7,1 8,0 8,0 8,0 8,0 Forebyggende arbeid helse og sosial 16,2 17,8 17,8 20,3 20,3 Sum 189,3 201,2 202,2 202,9 202,7 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Byrådsavd. for helse og omsorg 178,5 193,1 193,1 194,0 194,0 Fellesposter - bykassen 10,6 7,9 8,9 8,7 8,5 Sum 189,3 201,2 202,2 202,9 202,7 Beskrivelse av dagens virksomhet Forebyggende helsearbeid handler om å fremme folks helse, redusere risiko for sykdom og å bidra til at helsen er en positiv ressurs i hverdagen for den enkelte, gjennom hele livet. Tjenesteområdet inkluderer svangerskapsomsorg, helsestasjon for barn 0-5 år, skolehelsetjenesten i grunnskole og videregående skole, helsestasjon for ungdom, frisklivssentral og samfunnsmedisinske oppgaver, inkludert smittevern og miljørettet helsevern. 146

101 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmede arbeidet rettet mot gravide, barn og ungdom og deres foreldre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er tverrfaglig sammensatt av jordmødre, helsesøstre, leger og psykologer og tilknyttede fysioterapeuter. Tjenesten tilbyr basisprogram for alle barn og unge gjennom oppveksten, samt oppfølging av mange gravide. Ut over basisprogrammet, tilbyr tjenesten utvidet hjelp ved behov til barn og familie, inkludert psykisk helsehjelp ved milde og moderate helsebehov hos gravide og nybakte foreldre, barn og ungdom. I tillegg har Helsestasjon for ungdom tilbud til ungdom som i stor grad gjenspeiler behovet hos ungdom: seksualhelse og prevensjon, psykisk helse og psykososiale problemstillinger. Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir individuelle og gruppebaserte tilbud rettet mot overvekt, røyke- og snusavvenning, depresjonsmestring, livsstilkurs og mestring av stress og livsbelastning. Frisklivssentralen er tverrfaglig sammensatt av helsesøster, master i helsefremming, pedagoger, fysioterapeut og lege. Målet er bedre helse gjennom endring av levevaner. Frisklivssentralen driver i tillegg kompetanseformidling innenfor livsstil og helse for ansatte i Bergen kommune som jobber tett på mennesker med behov for livsstilsendring. Folkehelsearbeid Gjennom folkehelseloven har kommunen et betydelig ansvar for å fremme helse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet er først og fremst arbeid med de bakenforliggende faktorene som påvirker helsen, og innsatsen ligger dermed ofte utenfor helsesektoren. Byen har store helse- og levekårsforskjeller mellom og innad i bydelene. For mange barn og familier lever i fattigdom. Bergen kommune la fram sin Folkehelseplan i Kommunene har plikt til å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. I 2016 kartlegges bergensernes helsetilstand i Levekårsrapport for Kommuneoverlegen har et særlig ansvar for å følge med på at folkehelseperspektivet blir ivaretatt. Men mye av folkehelsearbeidet skjer i andre byrådsavdelinger, som barnehager og skoler, idrett, grønn etat og kultur. Avdeling for smittevern sørger for nødvendige tiltak i forbindelse med smittsom sykdom. Helsevernenheten ivaretar miljørettet helsevern og annet samfunnsmedisinsk forebyggende helsearbeid. Helsetjenester for nyankomne innvandrere (flyktninger) Helsetjeneste for nyankomne innvandrere (HNI) ivaretas av Avdeling for smittevern og har ansvar for å tilby førstegangs helseundersøkelse både av fysisk og psykisk helse - for alle flyktninger som bosettes i Bergen kommune (asylsøkere, overføringsflyktninger, familiegjenforente -både voksne og barn). Ved HNI jobber det helsekoordinator/sosionom (leder), helsesøstre, lege, psykologer, fysioterapeuter og helsesekretær. HNI bidrar også med opplæring om psykisk og fysisk helse og foreldreskap på obligatorisk oppstartkurs i Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, i tillegg til å tilby selvhjelpsgrupper for voksne flyktninger med traumereaksjoner. Migrasjonen går i bølger, og det kreves betydelig fleksibilitet i tjenesten for å håndtere variasjon mellom høyere og lavere ankomsttall. Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden : 147

102 Kostra-analyse Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og 241 *) Kvalitet Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Andre nøkkeltall Ressursbruk Kommunehelse 84,12 84,50 102,90 99,49 107,99 0,00 *) Inflasjonsjustert med deflator Tabellen over viser utviklingen i utvalgte indikatorer for tjenesteområdet Forebyggende helsearbeid og sammenligning med andre storbyer. Inndikatorene Brutto driftsutgifter pr. innbygger og Ressursbruk Kommunehelse omfatter også tjenesteområdet Behandling og rehabilitering. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til landsgjennomsnittet når man korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov, f.eks. befolkningens alderssammensetning. En ressursbruksindikator høyere enn 100 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn snittet, mens en indikator under 100 viser at kommunen bruker mindre enn snittet. Bergen kommune har over lengre tid hatt høy produktivitet på dette tjenesteområdet som følge av høy tjenesteproduksjon sammenlignet med ressursinnsatsen. Målt ved brutto driftsutgifter per innbygger ligger Bergen marginalt under gjennomsnittet. De siste årene har kommunen prioritert en markant styrking av den forebyggende og helsefremmende innsatsen i skolehelsetjenesten. Den reelle ressursinnsatsen innenfor kommunehelsetjenestene er høyere enn det som fremgår av Ressursbruksindikatoren. Dette skyldes bl.a. at det i 2015 ble gjennomført en opprydning av innmeldte i KLP-pensjonskasser som har gitt stor reduksjon i netto bokført pensjonspremie sammenlignet med

103 Utfordringer og strategi Folkehelsearbeid: Befolkningens helseutfordringer består i stor grad av ikke-smittsomme sykdommer, blant annet knyttet til livstil. Forhold som levekår, miljø, sosialt nettverk og bosted innvirker på den enkeltes mulighet til å etablere gode levevaner og bygge god helse og det er økende sosial ulikhet i helse og livskvalitet. Hvordan vår helse blir som voksne påvirkes også av faktorer som inntreffer tidlig i livet, men som typisk ikke ivaretas i helsetjenestene. Demografiutviklingen fører til særskilte utfordringer for den aldrende befolkningen. Byrådet ser at ansvaret for å fremme folkehelse og forebygge sosial ulikhet ligger på alle byrådsavdelinger og at det er en utfordring å få til en god nok samordning av innsatsene, også sammen med frivillig sektor. Bystyret vedtok en folkehelseplan for Bergen kommune våren Planen skal sammen med siste oppdaterte levekårsrapport legges til grunn for all kommunal planlegging for å tilrettelegge for god helse i befolkningen og redusere ulikheter i levekår og helse. Blant annet har byrådet laget en egen handlingsplan mot barnefattigdom, med et helhetlig perspektiv og anbefalinger om hvilke målrettede tiltak som bør prioriteres. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Barselomsorgen er i endring. Liggetiden på Kvinneklinikken har blitt kortet ned og kommunens tidlige barselomsorg skal etter hvert ta over oppgaver som i dag ligger i spesialisthelsetjenesten. Det er utfordrende å utvikle pålitelige elektroniske meldingstjenester mellom Kvinneklinikken og kommune og på lengre sikt krever det også prioritering av kommunale ressurser til flere hjemmebesøk. Det er fra 2016 opprettet Underutvalg for svangerskap, fødsel og barsel, der aktører i Kvinneklinikken og kommunen møtes for å systematisere og styrke samarbeidet til beste for kvinner og de aller minste barna i Bergen kommune. Selv om de fleste barn og unge i Bergen har det bra og har god helse, øker utbredelsen av plager som psykiske og psykososiale vansker, stress og subjektive helseplager. For mange opplever mobbing på skolen, utfordringer i egen familie, strever på skolen eller makter ikke å gjennomføre videregående skole. Nyankomne flyktninger mange av de med barn og en stor økning i antall enslige mindreårige asylsøkere utfordrer både helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre tjenester for barn og familier. Alle barn trenger vern og omsorg. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal møte alle barn og familier på ulike stadier gjennom oppveksten. Det er denne tjenesten som først og fremst skal oppdage helse- og hjelpebehov, tilby utvidet hjelp og eventuelt avklare henvisningsbehov. Det er utfordrende å få en tilstrekkelig tverrfaglig vurdering av uklare og/eller sammensatte hjelpebehov, å ha tilgang til god nok tiltakskapasitet og kompetanse og et godt samarbeid med relevante aktører. Helsestasjon og skolehelsetjenester driver mye godt forebyggende helsearbeid, både i vanlig drift og gjennom prosjekter. Forebyggende arbeid for barn og familier må ses i sammenheng med annen type helsehjelp, ikke minst når det gjelder behov knyttet til psykisk helse og foreldrestøtte. I forlengelse av det forebyggende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste ligger både barnevern og det behandlende og koordinerende psykisk helsearbeidet i og utenfor etat for barn og familier, opp mot spesialisthelsetjenestens psykisk helsevern. Byrådet legger høsten 2016 frem en plan for en helhetlig innsats for barn og unge. I planen foreslås det overordnete føringer og konkrete tiltak og strategier som skal bidra til ytterligere helhetlig og koordinert innsats for alle barn og unge gjennom 1) Tidlig innsats, 2) Samordnet innsats, 3) Åpenhet og deltakelse, 4) Smart ressursbruk. Planarbeidet har identifisert felles utfordringer for tjenestene til barn og familier, der hjelp til barn og unge er delt på mange ulike tjenester og det er behov for å få til enda bedre samhandling og samordning i et svært bredt og mangfoldig praksisfelt. 149

104 Arbeidet prioriteres også med ressurser til deltakelse i nytt Underutvalg for barn og unges psykiske helse som ivaretar behovet for styrket samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og statlig barnevern. Overordnede mål Barn og unges psykiske helse er en særlig prioritet for dette byrådet. Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for arbeidet med barn og unges helse Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeid i Bergen. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Barn og unges psykiske helse Drive godt lavterskel psykisk Antall som får lavterskel psykisk er en særlig prioritet for dette helsearbeid for utvalgte helsehjelp fra psykolog ansatt i Etat byrådet. grupper for barn og familie. Siste Mål Mål måling Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for arbeidet med barn og unges helse Drive godt forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår 88,0 % 90,0 % 95,0 % Drive godt forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Andel barn og unge (i %) med særlige behov som får tilbud om Individuell Plan (IP) Drive godt forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Antall barnehager som har gjennomgått undervisningsopplegget «Mestre med kroppen» i løpet av året Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeid i Bergen. Forebygge Livsstil-sykdommer i befolkningen. Forebygge Livsstil-sykdommer i befolkningen. Brukerundersøkelse Frisklivssentralen grad av endring til sunnere livsstil blant deltakere år på livsstilkurs (skala 1-5, der 5 er best) Antall personer pr år som deltar på Frisklivssentralens kurs 0,0 4,0 4, Virkemiddel for å nå mål Barn og unges psykiske helse og forebygging er en særlig prioritet for dette byrådet. I planen «Bergens barn byens fremtid» som byrådet legger fram høsten 2016 foreslås det en helhetlig innsats for barn og unge. Planen innebærer en satsing på forebygging, lett tilgjengelig hjelp, kompetanse i alvorlige situasjoner og god samhandling og koordinering på tvers av tjenester. I planen foreslås det tiltak for å bygge opp bedre og likeverdige lavterskel tilbud inen for psykisk helse til barn, ungdom og familier. Dette skal sikre at barn og unge får god hjelp og på den måten unngå å utvikle kroniske og mer alvorlige hjelpebehov. 150

105 I den vedtatte folkehelseplan «Aktiv by friskere bergensere» legges det til rette for god helse i befolkningen og reduserte ulikheter i levekår og helse. Byrådet vil integrere Frisklivssentralen i arbeidet med sammenhengende pasientforløp i kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester inkludert fastlegene og spesialisthelsetjenestene. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,3 189,3 189,3 189,3 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,1 4,1 4,1 4,1 Sum Generelt inntektskrav -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,8-0,8-0,8-0,8 Sum Tekniske justeringer 0,3 0,3 0,3 0,3 Prisjustering og diverse endringer 3,4 3,4 3,4 3,4 Konsekvensjustert ramme 192,7 192,7 192,7 192,7 Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting SENT 7,4 8,4 8,2 7,9 Folkehelse og forebygging BHO 1,0 1,0 3,5 3,5 Etat for helsetjenester - styrking BHO 0,4 0,4 0,4 0,4 Sum Nye tiltak 8,8 9,8 12,1 11,8 Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -0,3-0,3-0,3-0,3 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 BHO 0,0 0,0-1,6-1,6 Sum Engangstiltak -0,3-0,3-1,9-1,9 Nye tiltak og realendringer budsjett 8,5 9,5 10,2 9,9 Ramme ,2 202,2 202,9 202,7 Sammendrag budsjett Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeidet i Bergen, og at Bergen skal ha et helhetlig forebyggende arbeid knyttet til livsstilssykdommer, rus og psykisk helse. I tillegg er forebygging overfor eldre avgjørende for å nå målet om å bo lenger hjemme. Byrådet foreslår i tråd med folkehelseplanen en satsning på forebygging i form av en tiltakspakke fra 2017 som trappes opp i Størrelsen på kommunens utgifter til bosetting av flyktninger er svært usikker, og den ufordelte avsetningen knyttet til bosetting er basert på foreløpige anslag. Nye tiltak Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. 151

106 Folkehelse og forebygging I tråd med folkehelseplanen foreslåt byrådet en satsning på forebygging i form av en tiltakspakke. Denne pakken inneholder ansettelse av en folkehelserådgiver fra og med 2017, som bl.a. skal arbeide for å gjøre Bergen til en mer aldersvennlig by. Fra 2019 foreslås det en styrking av konkrete forebyggende tiltak som Seniortrim og Trygg på 2 bein. Kapasitet på formidling av tekniske hjelpemidler, som er viktig for å kunne bo lenger hjemme, samt en styrking av Frisklivssentralen må vurderes gjennomført innenfor den økte rammen. Alle tiltakene er godt forankret i den vedtatte folkehelseplanen. Etat for helsetjenester - styrking Beløpet gjelder helårsvirkning av økte utgifter i forbindelse med flytting av Etat for helsetjenester til Bergen helsehus. Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg programmet i BHO startet opp våren 2016 og prosjektfinansieringen som ble innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i

107 Tjenesteområde 05B Behandling og rehabilitering Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 259,9 264,8 264,8 266,3 266,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 254,1 263,3 265,0 266,4 266,4 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 22,7 24,7 24,7 24,7 24,7 Overføringsutgifter 16,8 22,5 22,6 22,6 22,5 Finansutgifter 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 Sum Driftsutgifter 555,1 576,8 578,7 581,6 581,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -32,0-32,8-32,8-32,8-32,8 Refusjoner -127,5-133,9-133,9-133,9-133,9 Overføringsinntekter -0,6-0,6-0,6-0,6-0,6 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,2-0,3-0,3-0,3-0,3 Sum Driftsinntekter -160,3-167,7-167,7-167,7-167,7 Sum 394,8 409,2 411,0 413,9 413,9 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Legetjeneste 185,6 190,3 192,0 194,9 194,9 Fengselshelsetjeneste 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fysioterapitjeneste 109,2 116,4 116,6 116,5 116,5 Ergoterapitjeneste 28,3 29,0 29,0 29,0 29,0 Formidling av tekniske hjelpemidler 10,6 11,5 11,5 11,5 11,5 Øyeblikkelig helsehjelp døgntilbud 61,2 62,0 62,0 62,0 62,0 Sum 394,8 409,2 411,0 413,9 413,9 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for helse og omsorg 397,1 407,3 409,1 412,0 412,0 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Fellesposter - bykassen -2,7 1,4 1,6 1,5 1,5 Sum 394,8 409,2 411,0 413,9 413,9 Beskrivelse av dagens virksomhet Kommunen har ansvar for å gi innbyggerne tilbud om diagnostikk, behandling og medisinsk, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering -en bred og sammensatt virksomhet som innebærer samarbeid på tvers av etater og tjenester. Tjenesteområde 5B Behandling og rehabilitering består av allmennlegetjenesten, fengselshelsetjeneste, legevakttjeneste, øyeblikkelig hjelp døgnenhet (ØHD), ergo- og fysioterapitjeneste og kommunal hjelpemiddelservice. ØHD, Etat for helsetjenester, legevaktstjenesten og 153

108 Helse Bergens rusakuttavdeling er fra 2016 samlokalisert i nylig rehabiliterte arealer i Bergen Helsehus, Solheimsviken. Allmennlegetjeneste Kommunen har ansvar for fastlegeordningen, og sikre at personer som oppholder seg i kommunen tilbys gode allmennlegetjenester. Mange av fastlegene har i tillegg til faste pasienter på sin liste, offentlig legearbeid innen blant annet helsestasjon- og skolehelsetjeneste, legevakt og sykehjem. Fastlegene har et særlig ansvar for å bidra til god og konstruktiv samhandling mellom aktørene på helse- og omsorgsfeltet i kommunen. Samarbeidet mellom fastlegene og kommunen reguleres gjennom individuelle avtaler og på en felles samhandlingsarena (Samarbeidsutvalget). Fastlegene har stor betydning i kommunens arbeid med modernisering og omstilling til morgendagens omsorgstjenester. Særlig innen hjemmebaserte tjenester og tjenester til utviklingshemmede utgjør fastlegene den medisinske søylen i kommunens helsetjenester. Fengselshelsetjeneste Bergen kommune yter helsetjenester til de innsatte i Bergen- og Bjørgvin fengsel gjennom egne helsetjenesteavdelinger som er lokalisert i fengslene. Mange av de innsatte har store utfordringer knyttet til psykisk helse og rusavhengighet. I tillegg til ordinære helsetjenester prioriteres kartleggingssamtaler med innsatte og vaksinering. Ansvaret for LAR-utdeling ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Legevaktstjeneste Bergen legevakt er en storbylegevakt som betjener pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Tjenestene ytes fra hovedlegevakten i Bergen helsehus, Solheimsviken, samt fra tre legevaktstasjoner i Fana, Loddefjord og Åsane. I tillegg til å drive ordinær kommunal allmennlegevakttjeneste på kveld, natt og helg, driver Bergen legevakt i samarbeid med Helse Bergen HF, skadekirurgisk- og akuttmedisinsk poliklinikk på dagtid fra lokalene i sentrum. Videre omfatter virksomheten voldtektsmottak, livskrisehjelp, psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt og vaktsentral/ trygghetsalarmmottak. Ansvar for voldtektsmottak ble overført til Helse Bergen i Ergo- og fysioterapitjeneste Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av barn, voksne og eldre. Tiltakene er både individrettede og grupperettede, og består av oppfølging i form av behandling, trening og veiledning. En sentral oppgave er tilrettelegging av fysiske omgivelser og bistand ved utprøving, søknad og tilpasning av tekniske hjelpemidler. Tjenesten bidrar i stor grad til samarbeid rundt brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Videre bidrar tjenesten i utvikling og drift ved de kommunale døgnrehabiliteringsavdelingene på sykehjem. Tjenestens fire innsatsteam tilbyr spesialisert rehabilitering utenfor institusjon til personer med hjerneslag, personer med multippel sklerose (MS), og personer med lettere/moderate traumatiske hodeskader. Ergo-fysioterapitjenenestene har en stor betydning i omstillingen av kommunens helsetjenester i retning mer rehabilitering og selvstendige liv. Det er behov for en mer helhetlig samhandling på tvers av etater og tjenester. Kommunal hjelpemiddelservice Kommunal hjelpemiddelservice består av to underavdelinger; Hjelpemiddelhuset og servicemannstjenesten. Hjelpemiddelhuset mottar og formidler korttidsutlån, i tillegg har de utkjøring og innhenting av langtidshjelpemidler for NAV Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Servicemannstjenesten sørger for installasjon, distribusjon og vedlikehold av hjelpemidler og trygghetsalarmer. Servicemennene er og sentrale aktører innenfor programmering, montering og utprøving av velferdsteknolog i hjemmene. 154

109 Programmet Smart omsorg setter inn aktiviteter for å styrke tilgjengelighet og mer helhetlig utformede tilbud til brukere av de ulike hjelpemidler. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) Ett av virkemidlene i Samhandlingsreformen er at kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp fra 2016 ble utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold. Målgruppen for det utvidete kommunale tilbudet er personer som har behov for øyeblikkelig hjelp i form av innleggelse til observasjon og /eller behandling, men som ikke trenger tilbudet på spesialisttjenestenivå. Tilbudet er forventet å forebygge et visst antall innleggelser i sykehus, men tjenestene skal utvikles som et allmennmedisinsk tilbud. Tilbudet skal trappes opp til 34 somatiske plasser fra Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden : [1] Kun legekonsultasjoner. Kostra-analyse Produktivitet Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo 4,6 4,7 3,9 4,3 7,3 5,0 8,6 8,5 8,5 8,0 8,4 8,4 9,3 9,6 10,0 9,3 8,4 9,7 Kvalitet Antall åpne fastlegelister *) Inflasjonsjustert med deflator Tabellen over viser utviklingen i utvalgte indikatorer for tjenesteområdet Behandling og rehabilitering sammenlignet med andre storbyer. For prioriteringsindikatorer vises det til tilsvarende tabell under tjenesteområdet Forebyggende helsearbeid hvor indikatorene Brutto driftsutgifter pr. innbygger og Ressursbruk Kommunehelse omfatter begge tjenesteområdene. 155

110 Bergen kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med andre storbyer, men har hatt en klar forbedring når det gjelder antall tilgjengelige fastleger fra 2014 til Utfordringer og strategi Det er nødvendig å se på muligheter for effektivisering og økt innsats i forhold til forebyggende tiltak, tidlig innsats og rehabilitering. For å få effekt av forebygging og tidlig innsats er det vesentlig å identifisere de pasientene hvor dette kan redusere mer omfattende behandlingsbehov fordi de har tilstander som kan forverres. Dette til forskjell fra de pasientene som har tilstander som er selvbegrensende eller på annen måte ikke vil ha effekt av de tiltak som settes inn. Hverdagsrehabilitering, i kombinasjon med målrettet bruk av velferdsteknologi, er eksempler på utvikling av nye arbeidsformer som byrådet satser på (se Tjenesteområde 3A Tjenester til eldre). Som følge av en rekke reformer har kommunene fått ansvar for nye oppgaver og brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Hovedfunnene i en rapport som utforsker konsekvensene av Samhandlingsreformen styrker antakelsene om at samhandlingsreformen er en viktig årsak til økte kostnader innenfor eldreomsorgen, særlig i de store kommunene. De medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter, samtidig som det er flere utskrivninger fra sykehus og økt tempo i utskrivningsprosessene. Flere av tjenestene i kommunen rapporterer at pasienter meldes utskrivningsklare fra sykehus stadig tidligere, og med stadig mer omfattende behov for videre oppfølging og behandling. Byrådet mener det er viktig å fortsette utviklingen av tverrfaglig arbeid innad i kommunen, og samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten. Helse Bergen og Bergen kommune har i 2016 opprettet et Underutvalg for somatikk som skal bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlige og koordinerte helsetjenester. I underutvalget møtes aktører fra sykehuset og kommunen for bedre ressursutnyttelse av tjenestene til beste for brukere. I 2016 arbeider underutvalget særlig med sikring av prosessene ved utskrivningsklare pasienter, og forbedring av samhandlingen i grenseflaten mellom sykehus og kommune. Helsetjenestene opplever økt etterspørsel etter behandling, rehabilitering og tilrettelegging for brukere som skrives ut til hjemmet etter sykehusopphold. Omstillingen medfører behov for både tverrfaglig og spesialisert kompetanse i kommunen. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall, og den mest utbredte bruddskaden i denne målgruppen er hoftebrudd. Dette er svært utfordrende for den skadelidende og særlig for personer over 70 år kan hoftebrudd føre til nedsatt livskvalitet, gi et langvarig behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester, og for noen tidligere dødsfall. Forebyggende tiltak som kan redusere risiko for hoftebrudd er derfor viktig. En rekke personer i målgruppen for dette tjenesteområdet har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. En strukturert og god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenester, samt mellom de ulike kommunale tjenestene, er nødvendig for å kunne tilby brukerne en helhetlig behandlingskjede. Det arbeides med grenseflaten mellom kommune og sykehus i Bergen legevakt. Samarbeidsavtalen mellom Helse Vest og Bergen kommune er gjennomgått, og det er innført noen justeringer i organiseringen i en 156

111 dagpoliklinikk. Det arbeides videre med samarbeidsmodeller. Psykiatrisk legevakt overføres til Helse Bergen fra slutten av Etableringen av Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er i god prosess med en akseptabel beleggsprosent. Arealene i tredje etasje i Bergen helsehus er funksjonelle. I oppstartsåret skal budsjettrammen ta høyde for både investeringsbudsjett og driftsbudsjett, og det har vært nødvendig med en opptrapping av sengekapasitet gjennom året til full kapasitet på 34 senger fra Budsjettrammen er stram, og det skal arbeides videre med kravet om synergieffekter av samlokalisering med Bergen legevakt. Det satses på styrking av fastlegevirksomheten. Samarbeidsutvalget er arena for samarbeidet. Byrådsavdelingens omfattende omstillingsarbeid gir konsekvenser for samarbeidet med fastlegene, og gode løsninger søkes oppnådd gjennom et tillitsbasert samarbeid. Fastlegene involveres i Kunnskapskommuneprosjektet og Smart omsorg-programmet, og det er nødvendig for å oppnå målsetninger i begge satsningene. [1] Kilde: Omsorg2020 (Regjeringsplan for omsorgsfeltet ) [2] Rapport IRIS 2014/ 82 Overordnede mål Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeidet i Bergen. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergensere skal tilbys gode Effektiv kapasitetsutnyttelse Beleggsprosent (antall liggedøgn av tjenester i alle livets faser ved ØHD total kapasitet) God samhandling mellom fastleger og andre kommunale aktører. Antall tverrfaglige møter -økning i % ift nivå 2016 Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 60,0 % 75,0 % 0,0 % 12,5 % 50,0 % Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeidet i Bergen. Rehabilitering- og habiliteringstjenestene skal være helhetlige, gi god effekt og fornøyde brukere Videreføre det fallforebyggende arbeidet blant eldre Videreføre det fallforebyggende arbeidet blant eldre Andel brukere som opplever tjenesten rehabilitering utenfor institusjon som nyttig. Andel brukere som har hatt positiv effekt av deltakelse i «Trygg på to bein». Antall deltakere pr år som har gjennomgått opplegget «Trygg på to bein» 0,0 % 80,0 % 90,0 % 70,0 % 80,0 % 80,0 %

112 Virkemiddel for å nå mål Det slås fast i kommuneplanen at bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser. For å lykkes med dette må innsatsen i de kommunale tjenestene være både helhetlige og koordinerte. Byrådet vil jobbe for å sikre gode pasientforløp for pasienter med behov for tjenester fra flere kommunale aktører. For å rekruttere de riktige pasientene til Øyeblikkelig hjelp døgnenhet prioriterer kommunen å formidle kunnskap om tilbudet til fastleger og legevaktleger, slik at disse blir trygge på at det er et godt tilbud for de pasientene det er ment for. Byrådet ønsker at forebygging skal legges til grunn for helsearbeidet i Bergen. For å øke effekten av det samlede fallforebyggende arbeidet vil byrådet videreutvikle og samordne tiltak på tvers av etater og byrådsavdelinger i Bergen kommune. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,8 394,8 394,8 394,8 Sum Lønns- og prisvekst mv. 18,1 18,1 18,1 18,1 Sum Generelt inntektskrav -4,0-4,0-4,0-4,0 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Tekniske justeringer -2,3-2,3-2,3-2,3 Prisjustering og diverse endringer 11,6 11,6 11,6 11,6 Konsekvensjustert ramme 406,4 406,5 406,5 406,5 Tilpasning til aktivitetsnivå Fastlegeordningen - økning som følge av befolkningsvekst BHO 1,7 3,5 4,9 4,9 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 1,7 3,5 4,9 4,9 Nye tiltak Terapibasseng - flytting og økt kapasitet BHO 2,0 2,0 2,0 2,0 Ufordelt avsetning bosetting SENT 1,2 1,3 1,3 1,2 Helse beredskapsvakt - etablering BHO 0,0 0,0 1,5 1,5 Sum Nye tiltak 3,2 3,3 4,8 4,7 Engangstiltak Bergen Legevakt - bortfall av engangsutgifter BHO -0,7-0,7-0,7-0,7 Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Engangstiltak -1,2-1,2-1,2-1,2 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster BHO -1,0-1,0-1,0-1,0 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -1,0-1,0-1,0-1,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 2,7 4,6 7,5 7,4 Ramme ,2 411,0 413,9 413,9 Sammendrag budsjett Bergen benytter et privateid terapibasseng til aktiviteter for forskjellige brukergrupper, blant annet utviklingshemmede. Dette bassenget kan ikke lenger benyttes og det eksisterende tilbudet må flyttes til et annet basseng. Byrådet ønsker samtidig å styrke tilbudet ved å øke kapasiteten. Størrelsen på kommunens utgifter til bosetting av flyktninger er svært usikker, og den ufordelte avsetningen knyttet til bosetting er basert på foreløpige anslag. 158

113 Byrådet ønsker å styrke beredskapsarbeidet i henhold til helseberedskapsplanen, og vil etablere en ny vaktordning for Helseberedskap. Kommunen belastes for en andel av faktisk nivå på erstatningene som utbetales av Norsk Pasientskadeerstatning. Erstatningene har økt på landsbasis og tilskuddet til ordningen øker tilsvarende. Kommunens utgifter til fastlegeordningen øker proporsjonalt med befolkingen. Beløpet tilsvarer økte utgifter som følge av forventet befolkningsvekst. Tilpasning til aktivitetsnivå Fastlegeordningen - økning som følge av befolkningsvekst Kommunens utgifter til fastlegeordningen øker proporsjonalt med befolkingen. Alle innbyggere har rett på fastlege. Fastlegen får et tilskudd pr innbygger på sin fastlegeliste. Beløpet tilsvarer økte utgifter som følge av forventet befolkningsvekst. Nye tiltak Terapibasseng - flytting og økt kapasitet Eksisterende tilbud må flyttes til nytt lokale / basseng. Byrådet ønsker samtidig å styrke tilbudet ved å øke kapasiteten. Ufordelt avsetning bosetting Årlig, sentral avsetning til dekning av utgifter til bosetting av flyktninger, basert på foreløpige anslag på statlige integreringstilskudd. Både beløpenes størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer senere i budsjettprosessen og ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. Helse beredskapsvakt - etablering Byrådet ønsker å styrke beredskapsarbeidet i henhold til helseberedskapsplanen, og etablerer en ny Helseberedskapsordning. Det er beregnet et behov på ca. 1,5 legestillinger for å ivareta beredskapsbehovet. Engangstiltak Bergen Legevakt - bortfall av engangsutgifter Beløpet gjelder bortfall av utgifter i forbindelse med at Bergen Legevakt flyttet til Bergen helsehus høsten Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i

114 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjoner på sentrale poster Reduksjonen gjelder innsparinger som følge av oppgaveoverføringer og reduserte utgiftsanslag på sentrale poster. 160

115 Tjenesteområde 06 Overføringer til trossamfunn Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Overføringsutgifter 169,0 171,0 171,6 171,6 171,6 Finansutgifter 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 Sum Driftsutgifter 172,6 174,7 175,3 175,3 175,3 Driftsinntekter Salgsinntekter -1,8-1,8-1,8-1,8-1,8 Sum Driftsinntekter -1,8-1,8-1,8-1,8-1,8 Sum 170,7 172,8 173,4 173,5 173,5 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Kirkelig administrasjon 26,8 27,2 27,2 27,2 27,2 Kirker og menigheter 87,6 88,2 88,8 88,8 88,8 Presteboliger 1,8 1,8 1,8 1,8 1,9 Overføring til andre trossamfunn 19,5 19,8 19,8 19,8 19,8 Gravplasser og krematorier 35,1 35,8 35,8 35,8 35,8 Sum 170,7 172,8 173,4 173,5 173,5 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 165,8 171,6 172,2 172,2 172,2 Fellesposter - bykassen 2,3-1,4-1,3-1,3-1,3 Sum 170,7 172,8 173,4 173,5 173,5 Beskrivelse av dagens virksomhet Tros- og livssynssamfunn skaper populære lokale samlingssteder, yter betydelige sosialfaglige og kulturelle tilbud og utløser stor frivillighet. Den Norske kirke/ Bergen kirkelig fellesråd er største aktør med 25 menigheter. Det er årlig ca. 320 ulike trossamfunn som har medlemmer i Bergen. Bergen kommune yter lovbasert tilskudd, med samme sum per medlem, til drift og investeringer i Den norske kirke, Human-etisk forbund og øvrige tros- og livssynssamfunn. Bergen kommune yter videre tilskudd til Bergen kirkelige fellesråd til gravferd for alle og til restaurering av middelalderkirkene. 161

116 Kostra-analyse Dekningsgrad Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo 72,2 % 71,1 % 51,6 % 66,6 % 73,3 % 68,6 % *) Inflasjonsjustert med deflator Utfordringer og strategi Bergen kirkelig fellesråd ønsker å utvide det sosiale arbeidet knyttet til levekår i flere bydeler. De har utfordringer knyttet til bygg med kr. 100 mill. i etterslep på vedlikehold (utenom middelalderkirkene), behov for økt generell vedlikehold og for nye bygg i vekstområder. Nye lokaler i Birkeland kirke i 2017 og ny kirke i Sædalen i 2020 vi gi økt kapasitet i pressområder og økt kulturpublikum. Det er et viktig mål å rehabilitere Bergens fire middelalderkirker. Fana kirke var ferdig i 2009 og Mariakirken i I 2017 gjøres akuttiltak på Korskirken (stabilisere grunnvann) og Domkirken (tak). Ferdig rehabilitering vil vare utover økonomiplanperioden og koste totalt vel kr. 700 mill. Byrådet arbeider aktivt for statlig tilskudd til restaureringen. Gravkapasitet er prioritert de siste år, og er løst med dagens takt. Det er tilstrekkelige lokaler for både religiøse og livssynsnøytrale seremonier, men det mangler livssynsnøytrale rom for flere enn 150 i regi av fellesrådet. Det er utfordringer knyttet til vedlikehold av gravplasser, kapeller og bygg. Det er omfattende kulturproduksjon i tros- og livssynssamfunn. Eksempelvis har Den Norske kirke vel 100 kor og ca årlige forestillingsbesøk. Overordnede mål Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i Bergen skal være inkluderende forsamlinger hvor enkeltmennesker møter tro, fellesskap og kultur. Alle skal få en verdig gravferd 162

117 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Den norske kirke og andre tros- Oppfylle lovkrav til Antall nye graver og livssynssamfunn i Bergen gravferdskapasitet skal være inkluderende forsamlinger hvor enkeltmennesker møter tro, fellesskap og kultur. Alle skal få en verdig gravferd Den Norske kirke som sosiale Antall besøk på kulturtilbud og og kulturelle nærmiljøsentre arrangement Oppfylle lovkrav til gravferdskapasitet Kapasitet 3 % av befolkningen. 3,0 % 3,0 % 3,0 % Mål oppgitt i prosent Den Norske kirke som sosiale og kulturelle nærmiljøsentre Antall åpne forestillinger og konserter Virkemiddel for å nå mål Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,7 170,7 170,7 170,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 2,9 2,9 2,9 2,9 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer -0,8-0,8-0,7-0,7 Prisjustering og diverse endringer 2,1 2,1 2,1 2,2 Konsekvensjustert ramme 172,8 172,8 172,9 172,9 Tilpasning til aktivitetsnivå Justering underdekningsutgifter BKKN 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak Underdekning - nye boliger BFEE 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift av Sædalen kirke/nærkirke BKKN 0,0 0,6 0,6 0,6 Sum Nye tiltak 0,0 0,6 0,6 0,6 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 0,0 0,6 0,6 0,6 Ramme ,8 173,4 173,5 173,5 Sammendrag budsjett Tilskuddsnivået føres videre. Det skal gi grunnlag for stabile rammebetingelser for ytelsene. Reguleringsplan for Sædalen kirke er ikke ferdig, byggestart er derfor utsatt til Domkirken har behov for kr. 292 mill. i restaurering og Korskirken for kr. 272 mill. 163

118 Gravplassutvidelsene omfatter nå større prosjekter i Fyllingsdalen og Åsane som tar flere år. Det vil derfor bli lavere produksjon av graver frem til Det forventes likevel at Bergen vil holde lovens krav til ledig kapasitet tilsvarende 3 % av befolkningen. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Kirkegårdsinvesteringer 20,9 20,9 20,9 20,9 83,7 Kirkeinvesteringer 30,9 30,9 30,9 30,9 123,7 Middelalderkirker 16,7 16,7 16,7 16,7 66,9 Sum investeringsprosjekter 694,4 0,0 694,4 68,6 68,6 68,6 68,6 274,3 Kirkegårdsinvesteringer Byrådet foreslår å videreføre overføringene til Bergen kirkelige fellesråd. Kirkeinvesteringer Byrådet foreslår å videreføre overføringene til Bergen kirkelige fellesråd. Middelalderkirker Byrådet foreslår å videreføre overføringene til Bergen kirkelige fellesråd. 164

119 Tjenesteområde 07 Brannvesen Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 203,8 209,3 209,3 209,3 209,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 40,1 41,3 40,7 40,1 40,1 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Overføringsutgifter 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Finansutgifter 10,5 10,5 10,8 10,8 10,8 Sum Driftsutgifter 255,2 261,9 261,6 261,1 261,1 Driftsinntekter Salgsinntekter -44,3-51,0-51,0-51,0-51,0 Refusjoner -12,0-13,2-13,2-13,2-13,2 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -5,7-0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Driftsinntekter -62,0-64,4-64,4-64,4-64,4 Sum 193,2 197,6 197,2 196,7 196,7 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Ambulansetjeneste 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Forebygging branner og ulykker 17,7 18,0 18,0 18,0 18,0 Feiing og tilsyn -4,8-4,8-4,8-4,8-4,8 Beredskap mot branner og ulykker 176,7 180,8 180,4 179,9 179,9 Alarmtjenester 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Selvkostrenter - boligbrannsikkerhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 193,2 197,6 197,2 196,7 196,7 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 214,1 185,3 184,7 184,1 184,1 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 Fellesposter - bykassen -26,5 6,6 6,9 6,9 6,9 Sum 193,2 197,6 197,2 196,7 196,7 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningskorps og yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. Brannvesenet driver også 110-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane, og brannsjefsfunksjon for brann- og redningstjenesten i Samnanger og Osterøy kommuner. 165

120 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 Forebygging pr. innbygger *) Netto driftsutgifter til funksjon 339 Beredskap pr. innbygger *) Dekningsgrad Årsverk til funksjon 338 Forebygging pr innbyggere Årsverk til funksjon 339 Beredskap pr innbyggere Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) *) Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo ,19 0,18 0,12 0,16 0,24 0,20 0,75 0,67 0,51 0,53 0,53 0, *) Inflasjonsjustert med deflator Netto driftsutgifter til forebygging pr. innbygger er utgifter knyttet til brannforebyggende avdeling og feiing og tilsyn. Netto driftsutgifter til beredskap pr. innbygger er utgifter til operativ avdeling og 110-sentralen. Ressursbruken gjenspeiler behovet for beredskap som følge av risikoen den tette trehusbebyggelsen og kulturminnene i Bergen sentrum representerer. Tidligere sammenligninger mellom byene har vist at tallene som innrapporteres kan inneholde ulike kostnadselement og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. Bergen brannvesen ønsker å kunne presentere sammenlignbare tall, men per nå eksisterer det ikke eget nettverkssamarbeid mellom kommunene innen brann- og ulykkesvern. Årsgebyr feiing og tilsyn Selvkostområdet feiing og tilsyn har de siste årene hatt et tilgjengelig selvkostfond. I perioden ble selvkostfondet planlagt bygget ned ved at inntektene fra årsgebyret ble holdt lavere enn utgiftene. Gebyret for denne tjenesten er det minst standardiserte gebyret som måles i KOSTRA, fordi det kan variere hvor ofte feiing og tilsyn utføres (ref. SSB). Utfordringer og strategi Overordnet målsetting Bergen brannvesen skal bidra til at Bergen er en trygg og sikker by gjennom godt brannforebyggende arbeid og god brann- og ulykkesberedskap. Utfordringer i tjenestene Videreutvikle Bergen brannvesen som brann- og redningskorps lokalt, regionalt og nasjonalt for å kunne takle konsekvenser av klimaendringer og endret risikobilde i samfunnet for å møte krav i Lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) Sammenslåing av nødsentraler Sammenslåing av de nåværende 110-sentralene (brann) i Hordaland og Sogn og Fjordane til en felles 110-sentral 166

121 Samlokalisering av den felles 110-sentralen med politiets 112-sentral I overensstemmelse med nasjonale politiske vedtak skal de nåværende 110-sentralene i Hordaland og Sogn og Fjordane slås sammen til en felles 110-sentral og 110- og 112-sentralene i de enkelte politidistriktene samlokaliseres innen utgangen av Prosessene er antatt å ville starte i 2016/2017. De økonomiske konsekvensene er per nå ikke avklart. Naust-/kaiplass til den nye brann- og redningsbåten Naust-/kaiplass til den nye brann- og redningsbåten som ble levert i 2015 er per nå ikke avklart. Rekruttering av nye brannmannskaper Bergen brannvesen skal gjennom et generasjonsskifte blant brannmannskapene og rekrutteringsprosesser for nye mannskaper må gjennomføres i Overordnede mål Gjøre Bergen til en trygg by. Bedre beredskap. Bergen skal være en trygg by å bo og leve i for alle innbyggere. Brann og redningstjenesten skal inngi tillit og trygghet. Byrådet vil basere seg på «Bergen ROS 2014», den første overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen som er utarbeidet for Bergen kommune. Analysen skal være et beslutningsgrunnlag for hvilke prioriteringer kommunen bør gjøre i sitt fremtidige samfunnssikkerhetsarbeid. Byrådet vil sikre brannvesenet gode arbeidsvilkår og også satse på det forebyggende arbeidet, ikke minst i de brannfarlige områdene i Bergen sentrum. Byrådet vil videreføre det pågående arbeidet med å finne gode regionale samarbeidsmodeller for brannvesenet. Risikobasert tilnærming Bergen brannvesen skal vurdere brannrisiko og nødvendig beredskap i henhold til denne for Bergen kommune og omliggende kommuner samlet. Samfunnseffektive regionale løsninger Bergen brannvesen skal arbeide for utvidet regionalt samarbeid Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Gjøre Bergen til en trygg by. Ingen omkomne som følge av Den offisielle statistikken fra Bedre beredskap. brann. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Ingen tap av uerstattelige Den offisielle statistikken fra nasjonale kulturverdier i brann. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Siste måling Mål 2017 Mål Virkemiddel for å nå mål Virkemidler for å oppnå risikobasert tilnærming i økonomiplanperioden er blant annet å avklare lokalisering av ny brannstasjon i Fana, og implementere nye brannordninger for Samnanger og Vaksdal kommuner i løpet av

122 For å arbeide mot målsetting om samfunnseffektive regionale løsninger vil Bergen brannvesen utarbeide forslag til brannsamarbeid for 32 kommuner på vegne av Bergensalliansen, og arbeide for etablering av brannsamarbeid i regionen for et stort antall kommuner innen utgangen av 2020 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,2 193,2 193,2 193,2 Sum Lønns- og prisvekst mv. 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum Generelt inntektskrav -0,7-0,7-0,7-0,7 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 5,6 5,6 5,6 5,6 Sum Tekniske justeringer 1,4 1,3 0,8 0,8 Prisjustering og diverse endringer 11,3 11,3 10,7 10,7 Konsekvensjustert ramme 204,5 204,5 203,9 203,9 Nye tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 Engangstiltak Bergen brannvesen - rekrutteringsprosess brannmannskaper 2017 BLED 0,3 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 0,3 0,0 0,0 0,0 Effektivisering Effektivisering BLED -0,9-0,9-0,9-0,9 Sum Effektivisering -0,9-0,9-0,9-0,9 Øvrige inntektsendringer Gebyrendring BLED -6,3-6,3-6,3-6,3 Sum Øvrige inntektsendringer -6,3-6,3-6,3-6,3 Nye tiltak og realendringer budsjett -7,0-7,3-7,3-7,3 Ramme ,6 197,2 196,7 196,7 Sammendrag budsjett Engangstiltak Bergen brannvesen - rekrutteringsprosess brannmannskaper 2017 Bergen brannvesen skal gjennom et generasjonsskifte blant brannmannskapene, og tjenesteområdet økes med kr 0,3 mill. til rekrutteringsprosess av nye brannmannskaper i Øvrige inntektsendringer Gebyrendring Selvkostområdet feiing og tilsyn har de siste årene hatt tilgjengelig selvkostfond, som ble planlagt bygget ned ved at årsgebyret ble holdt lavere enn utgiftene (ref. omtale under KOSTRA-analyse). Fra om med 2017 vil fondet holdes stabilt og alle utgiftene må igjen dekkes over gebyrene. For å ta igjen det økte utgiftsnivået foreslås det en økning i gebyrene på 26% i

123 Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Bilpark brann 8,8 8,6 8,3 8,6 34,3 Handlingsplan 1 - brannstasjoner 0,0 5,0 10,0 10,0 25,0 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Sandviken brannstasjon - rehabilitering ,5 0,0 35,5 5,5 0,0 0,0 0,0 5,5 Sum investeringsprosjekter 396,0 0,0 396,0 19,3 18,6 23,3 23,6 84,8 Bilpark brann Bergen brannvesen er i gang med fornyelse av bilparken, og det er i budsjettet planlagt anskaffelse av flere typer utrykningskjøretøy. Med det foreslåtte investeringsbudsjettet vil Bergen brannvesen kunne foreta de nødvendige utskiftningene av kjøretøy på en forsvarlig måte. Handlingsplan 1 - brannstasjoner Sekkeposten er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det var i økonomiplan for foreslått budsjettert 5 mill. i 2017, og disse foreslås omdisponert til fullføring av Sandviken brannstasjon (se under). Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Sandviken brannstasjon - rehabilitering Sandviken brannstasjon ble tilstandsvurdert i 2013, og er under rehabilitering. Bygget er en del av byens verneverdige bebyggelse og har høy antikvarisk verdi, både i et arkitektonisk og kulturhistorisk perspektiv. Hovedbygg skal tilpasses dagens krav for bruk som brannstasjon med nødvendige tiltak som bygningsmessige og tekniske oppgraderinger for å gi bruker en tilfredsstillende arbeidsplass. Den tilhørende boligen og snorkelgarasjen skal også oppgraderes. Prosjektet var opprinnelig estimert til en kostnad på 30 mill., men med forbehold om at det kunne bli avdekket at behovet var mer omfattende enn antatt, noe som alltid er en risiko ved rehabilitering av eldre bygg. Basert på tilbudsåpning vurderes prosjektkostnaden til 36 mill. Endringen er i hovedsak grunnet større omfang av prosjektering enn tidligere antatt, samt høyere kostnad enn kalkulert på de tekniske entreprisene. Det udekkete behovet i 2017 er på 6 mill, og det foreslås at 5 mill. av disse omdisponeres fra BUD472 Handlingsplan 1 brannstasjoner, se omtale over. Resterende merbehov på 1 mill. foreslås dekket inn av BUD448 Mindre bygginvesteringer, der den opprinnelige finansieringen var hentet fra. 169

124 Tjenesteområde 08 Samferdsel Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 57,3 58,7 58,7 58,7 58,7 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 157,8 161,0 155,2 156,4 156,4 Overføringsutgifter 13,1 13,1 13,1 13,1 13,1 Finansutgifter 48,3 48,5 48,8 48,8 48,8 Sum Driftsutgifter 276,6 281,3 275,8 277,0 277,0 Driftsinntekter Salgsinntekter -185,4-187,6-187,6-187,6-187,6 Refusjoner -11,7-11,7-11,7-11,7-11,7 Sum Driftsinntekter -197,1-199,3-199,3-199,3-199,3 Sum 79,5 82,0 76,5 77,6 77,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Parkering- og myndighetsutøvelse -86,2-86,7-86,4-86,4-86,4 Tiltak fremkommelighet kjørende 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tiltak miljø, trygghet, sikkerhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Veglys 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrig veghold 83,3 84,1 84,6 89,6 89,6 Bruer, tuneller, vegkonstruksjoner 1,2 1,9 1,9 1,9 1,9 Drenering/overvann 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Trafikksikkerhet inkl. skilting og vegmerking 4,9 8,4 7,0 7,0 7,0 Vegdekker 4,1 5,2 4,2 4,2 4,2 Renhold veg 23,7 24,3 24,3 24,3 24,3 Gatelys 33,0 29,2 25,3 21,5 21,5 Vinterdrift 14,3 14,5 14,5 14,5 14,5 Sum 79,5 82,0 76,5 77,6 77,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -76,9-76,8-76,8-76,8-76,8 Byrådsavd. for byutvikling 158,4 148,9 143,1 144,3 144,3 Fellesposter - bykassen -2,0 9,8 10,2 10,2 10,2 Sum 79,5 82,0 76,5 77,6 77,6 Beskrivelse av dagens virksomhet En stor del av tjenesteområdet er knyttet til Bymiljøetaten som blant annet omfatter følgende tjenester: Bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde kommunale veier/gater Trafikksikre kommunale veier Koordinere graveaktiviteter 170

125 Overvåke parkeringsbestemmelsene i Bergen kommune Overvåke deler av politivedtektene Administrere boligsoneordningen Administrere og overvåke ordningen med piggdekkgebyr i Bergen kommune Behandle søknader om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Drift og vedlikehold av veilys på kommunale og private veier Utleie av offentlig areal til uteservering Ivareta sykkel- og mobilitet Kostra-analyse Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Prioritet Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater *) Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innb., kommunale veier og gater *) Produktivitet Bto. dr.utg. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei *) Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate *) Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Kvalitet Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall avgiftsbelagte parkeringsplasser i kommunen *) Inflasjonsjustert med deflator Prioritet Brutto investeringsutgift i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater Bergen kommune har lave investeringsutgifter sammenlignet med de andre større kommunene og ASSSkommunene. Tallene viser likevel at investeringene øker, og at Bergen har passert Oslo sitt nivå i Netto driftsutgift eks. avskrivninger i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater Driftsutgiftene i Bergen har gått ned i forhold til Bergen ligger nå på nivå med de andre storbyene og ASSS-nettverket for øvrig. Produktivitet Brutto driftsutgift i kr til gatebelysning pr. km kommunal vei Produktivitet beregnes som kostnad pr produsert enhet. I dette tilfellet regnes produktiviteten i belysningskostnad pr km veg/ gate. Sammenlignet med de øvrige tre storbyene, har Bergen kommune nest høyest produktivitet, selv om produktiviteten er lavere enn ASSS-nettverket utenfor Oslo. Veilysdriften opererer i en monopolsituasjon, og det kan i liten grad forventes produktivitetsforbedringer uten at dette endres. 171

126 Brutto driftsutgift i kr pr. km kommunal vei og gate Produktiviteten i veidriften er bedret i forhold til Også på veidriften har vi nest høyest produktivitet blant storbyene, men den er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket utenfor Oslo. Man bør være oppmerksom på at ulike vinterforhold i de fire ulike byene kan påvirke produktiviteten. Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innbyger Dekningsgraden for kommunal gang- og sykkelvei er uendret. Det betyr at Bergen fortsatt ligger godt etter de andre storbyene på dette. Bergen ligger tilsynelatende foran Oslo, men dette antas å skyldes at det meste av veinettet i Oslo er definert som fylkesvei da Oslo også regnes som eget fylke. Det bemerkes også at det meste av gang - og sykkelveiutbyggingen foregår på fylkesveinettet, og framgår ikke av statistikken her. Kvalitet Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innbygger Bergen kommune ligger litt under snittet for de kommunene vi sammenligner oss med. På den annen side må det tas i betraktning at antall avgiftsplasser generelt er langt lavere enn i de øvrige kommunene. Justeres det for dette, er tilbudet relativt sett minst like godt som i de andre store kommunene. Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb Bergen kommune ligger på snittet i forhold til de sammenlignbare kommunene. Dette betyr at den strenge praksisen som praktiseres i disse sakene gir et ønsket resultat. Antall avgiftsbelagte parkeringsplasser i kommunen Her skiller Bergen kommune seg ut med å ha et parkeringstilbud som kun utgjør 10 % sammenlignet med de andre store kommunene vi sammenligner oss med, og 20 % under tilbudet i ASSS-kommunene. Dette er ønsket parkeringspolitikk for å redusere biltrafikken inn til sentrum. Det må i denne sammenhengen påpekes at Oslo kommune ikke har hatt boligsoneparkering, og sannsynligvis av den grunn i større grad er regulert med avgiftsparkering. Utfordringer og strategi Bymiljøetaten har ansvar for drift og vedlikehold av 628 km vei, 103 km gang- og sykkelvei, og ca. 260 km fortau. Til veinettet hører også svært mange veisluker, stikkrenner, fartshumper, trapper, skilt, veimurer med gjerder og broer. Alle disse installasjonene krever jevnlig vedlikehold. De ordinære bevilgningene over driftsbudsjettet er knappe for å opprettholde ønskelig standard på hele veinettet og alle installasjonene. Veilys langs kommunale og private veier eies i det vesentlige av BKK. Drift og vedlikehold av veilys utføres derfor av BKK etter fremforhandlet avtale. I 2016 startet overgangen til LED belysning, som på sikt vil gi lavere energikostnader. Drifts- og vedlikeholdsavtalen må reforhandles, og det knytter seg usikkerhet til hvor store besparelser som er mulig å fremforhandle. Klimaendringer gir større utfordringer med å håndtere overvann. Behovet for rassikring, opprydning etter ekstremvær og oppgradering av grøfter og stikkrenner har derfor økt. Kommunen har et objektivt ansvar for skader som følge av underdimensjonerte og manglende vedlikehold av våre overvannsanlegg. Bymiljøetaten har flere større erstatningskrav til vurdering. 172

127 Salget av elbiler har økt kraftig. Bymiljøetaten har bidratt til etablering av hurtigladestasjon på Danmarks plass og 22 ladepunkter i ulike boligområder. Selv om det er ønskelig med mer bruk av el-biler og andre utslippsfrie biler synes det i dag ikke å være behov for ytterligere tiltak. Bymiljøetaten tilrettelegger for bygging av hydrogenfyllestasjon og etablering av mobilitetspunkt på Danmarks plass. Bymiljøetaten har generelt avgrensede muligheter innenfor dagens budsjettrammer til å delta i spleiselag som sikrer både ny infrastruktur i bakken og en visuell pen overflate, og som i tillegg gir syklende og gående en mer trafikksikker løsning. Bymiljøetaten og Graveklubben samarbeider nå om opprustning av Neumannskvartalet. For å få dette til er størsteparten av dekkefornyingsmidlene i perioden avsatt til prosjektet. Bymiljøetaten har ansvar for 172 større og mindre broer. Alle broer ble kontrollert av ekstern rådgiver i Det ble utarbeidet tilstandsrapport for hver enkelt bro med kalkulert kostnad og forslag til tidsplan for eventuelle utbedringer. Den gjennomførte kontrollen viste at det er behov for tiltak på de aller fleste av broene, men ingen av de aktuelle tiltakene ble vurdert som kritiske i Ny inspeksjon og kartlegging gjennomføres høsten Behovet for utbedringer og tiltak kan ha økt siden forrige kartlegging. Antall offentlige avgiftsplasser på gategrunn er nå ca. 550, herav i overkant av 300 i sentrum og på Nordnes. De resterende er i boligsone eller utenfor sentrum. I tråd med mål om at antall gateparkeringsplasser skal reduseres, forsvinner det jevnlig avgiftsplasser som følge av omdisponering av gategrunn, både midlertidig og permanent, men dette medfører inntektstap for Bymiljøetaten. Som følge av utvidelse av avgiftstiden i 2015, ble det forventet økte inntekter. Dette har vist seg vanskelig å oppfylle. Ny parkeringsforskrift og forskrift om offentlig parkeringsgebyr gjeldende fra 2017, fastsetter en betydelig økning i satsene for ileggelser av parkeringsgebyr. 173

128 Overordnede mål Bergen skal oppleves som en miljø- og klimavennlig, trafikksikker, fremkommelig, tilgjengelig, ren og trivelig by Virkemiddel for å nå mål De årlige budsjettrammer er styrende og innenfor rammene arbeides det med effektive rutiner for drift og vedlikehold av veinettet (forebygging). Det er etablert byvekterordning. Det er rutiner for prosjektoppfølging med stor vekt på rapportering av prosjektenes fremdrift. Overvåkning av parkeringsbestemmelser og politivedtekter med hyppige kontroller. Ileggelse av gebyr og tilleggsavgift og eventuelt fjerning av kjøretøy, når dette er påkrevet. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,5 79,5 79,5 79,5 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,0 4,0 4,0 4,0 Sum Generelt inntektskrav -2,2-2,2-2,2-2,2 Sum Tekniske justeringer 0,1 0,5 0,5 0,5 Prisjustering og diverse endringer 1,9 2,3 2,3 2,3 Konsekvensjustert ramme 81,4 81,7 81,7 81,7 Nye tiltak Etablering av sykkelkontor BBU 2,0 2,0 2,0 2,0 Drift og vedlikehold av Småpudden BBU 0,5 0,5 0,5 0,5 Økt vedlikehold av kommunale veier BBU 0,0 0,0 5,0 5,0 Sum Nye tiltak 2,5 2,5 7,5 7,5 Engangstiltak Utredning av driftsmodell for bysykler i Bergen BBU 1,4 0,0 0,0 0,0 Tiltak på kommunale veier før sykkel VM 2017 BBU 1,0 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 2,4 0,0 0,0 0,0 Effektivisering Veilys - bytting til LED-pærer gir sparte strøm- og driftsutgifter BBU -3,9-7,7-11,6-11,6 Sum Effektivisering -3,9-7,7-11,6-11,6 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Generelt rammenedtrekk - Byrådsavdeling for byutvikling BBU -0,5 0,0 0,0 0,0 Rammenedtrekk fra vedtatt økonomiplan - kommunale veier BBU 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,5 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 0,5-5,2-4,1-4,1 Ramme ,0 76,5 77,6 77,6 Sammendrag budsjett Driftsrammen for tjenesteområdet er stram slik at vedlikehold av de kommunale veiene og tilhørende veiinstallasjoner må prioriteres stramt. Tjenesteområdet er i 2016 tildelt 15 mill. fra det statlige engangstilskuddet til «Vedlikehold og rehabilitering» i byrådssak 1249/16. Dette gir et godt engangsløft for å redusere opparbeidet vedlikeholdsetterslep. 174

129 Budsjettrammen er også styrket med 1,85 mill. som tilsvarer tidligere nedtrekk fra vedtatt økonomiplan. Det er i budsjettrammen lagt inn 0,5 mill. til å drifte Småpudden og 1,0 mill. til tiltak på kommunale veier før sykkel VM. Det er også lagt inn 1,42 mill. til utredning og oppstart av bysykler og 2 mill. til etablering av et sykkelkontor. For å styrke veivedlikeholdet ytterligere og redusere vedlikeholdsetterslepet, er budsjettet styrket med 5 mill. fra 2019 og videre i økonomiplanperioden. I rammen for 2017 ligger det en forventet innsparing som følge av overgang fra kvikksølvpærer til LEDbelysning på veilysene med 3,85 mill. for 2017 og stigende utover i økonomiplanperioden. Det er forventet en innsparing på selve energikostnaden, men hvor stor innsparing en kan forvente på driften ellers er uklart og avhenger blant annet av utfallet etter at driftskontrakten med BKK er reforhandlet. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Andre utbyggingsavtaler 17,7 0,0 0,0 0,0 17,7 Dekkefornying/reinvestering 7,1 7,1 7,1 7,1 28,2 Gang- og sykkelveier 1,2 1,2 1,2 1,2 4,7 Infrastruktur i utbyggingsområder 1,6 0,0 18,0 20,0 39,6 LED-lys gatebelysning ,0 0,0 60,0 15,0 15,0 15,0 5,0 50,0 Oppgradering av bussholdeplasser 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Snarveier til bybaneholdeplasser ,0-17,0 0,0 11,0 0,0 0,0 0,0 11,0 Trafikksikring 20,0 20,0 19,8 10,6 70,3 Utbyggingsavtaler Møllendal 32,3 48,0 0,0 0,0 80,3 Sum investeringsprosjekter 633,9-91,0 542,9 107,8 91,2 61,0 43,8 303,8 Andre utbyggingsavtaler Skeieveien I 2016 og 2017 skal Skeieveien fra Hordnesvegen til parkeringsplass ved Hordnesskogen utbedres med gangog sykkelvei, samtidig som avrenning av forurensning fra gamle Rådalen deponi skal saneres. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen skal bidra til prosjektet med både stein og økonomiske midler gjennom en utbyggingsavtale. Bergen kommune har ansvar for forurensning og gamle deponimasser fra Rådalen deponi, samt ansvar for å håndtere massene. Dette gjelder også for massene under de deler av Skeieveien som nå skal utbedres. Kostnadene for Skeieveien er anslått til 12 mill. På grunn av forurensningsproblematikk hefter det foreløpig stor usikkerhet til størrelsen på kostnadene og hvilke løsninger som bør velges for prosjektet. Anleggsarbeidet starter høsten I det vedtatte investeringsprogrammet for var det budsjettert med 12 mill. i Budsjettet for 2016 er etter tertialrapport justert ned til 3 mill., finansiert av eksterne midler i bundet fond. De resterende 9 mill. overføres til 2017, hvorav 5 av disse er kommunal egenandel. Lyderhornslien vei og VA-anlegg I forbindelse med bygging av nye boliger etableres det ny adkomstvei i forlengelsen av Lyderhornslien til nytt byggefelt innenfor reguleringsplan Lyderhornslien sør. Det er opprettet budsjettramme på 19 mill. i 175

130 forbindelse med tertialrapport 1 for 2016, med periodisering 10 mill. i 2016 og 9 mill. i Inngått utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen dekker kostnadene i sin helhet, jfr. byrådssak Dekkefornying/reinvestering Budsjettposten dekkefornying/reinvestering er videreført med årlige beløp på 7,05 mill. i hele økonomiplanperioden. I 2017 er 5 mill. av rammen planlagt brukt til sluttføring av gateopprustingen i Neumannsgate. Gang- og sykkelveier Det er videreført en årlig ramme på 1,175 mill. til etablering av gang- og sykkelveier. I tillegg er det en stor satsing på gang- og sykkelveier i Bergensprogrammet. Behovet for økt kommunal satsing vil bli vurdert opp mot arbeidet med bymiljøavtalen og arbeidet med mobilitet- og sykkelstrategi. Infrastruktur i utbyggingsområder Midlene på denne budsjettposten finansierer deler av kommunens andel av infrastrukturtiltak i utbyggingsområder, deriblant erverv. For blant annet å ta høyde for noe usikkerhet mot slutten av økonomiplanperioden er 18 mill. lagt uten fordeling på prosjekt i 2019, og 20 mill. i Bevilgningen for budsjettposten for 2020 foreslås videreført, for å kunne gå i gang med ervervsprosesser og eventuelle behov for ekstra ressurser til dette, etablere kostnadsgrunnlag i forkant av inngåelse av utbyggingsavtaler, samt dekke uforutsette kostnader når tiltak blir mer omfattende enn forutsatt i utbyggingsavtaler. Fordeling på prosjekt i økonomiplanperioden vises i tabellen under (alle tall i hele tusen): LED-lys gatebelysning I april 2015 ble EU-direktiv med forbud mot produksjon av kvikksølvpærer iverksatt. Alternative pærer er ca. seks ganger dyrere enn kvikksølvpærene som har vært benyttet til nå, i tillegg har de kortere levetid. Det er derfor startet en utskifting av veilysene på de kommunale veiene for å erstatte kvikksølvpærer med LED-pærer. Investeringen på sikt gi lavere strømutgifter og serviceavgifter. Prosjektet startet i 2016 og fullføres i Oppgradering av bussholdeplasser Det har totalt vært avsatt 10 mill. til oppgradering av bussholdeplasser. Langarinden vendesløyfe for buss og Hetlebakken snuplass for buss med busslomme er gjennomført. En tilstandsrapport for bussholdeplasser er under utarbeidelse og vil gi grunnlag for valg av tiltak i Snarveier til bybaneholdeplasser Snarveier til bybaneholdeplasser er et prosjekt som skal bedre tilkomsten til bybaneholdeplasser. Ved en relativt liten kostnad kan en få store gevinster ved å gi bedre gangtilkomst til Bybanen for mange boområder. 176

131 Kommunen vil stå for gjennomføringen. I tertialrapport ble det avsatt 6 mill. til grunnerverv og prosjektering i 2016, med finansiering fra Bergensprogrammet. Det er identifisert over 150 større og mindre tiltak, hvorav 45 er plukket ut som potensielt realiserbare innenfor rimelig tid. Det er forventet at arbeidet vil strekke seg over noe tid, da det blant annet må påregnes tid til grunnerverv i forkant av selve opparbeidingen. De litt mer omfattende tiltakene vil kunne kreve byggesak eller omregulering. Det er avsatt 11 mill. i Dette finansieres fra Bergensprogrammet. Den videre framdriften må vurderes, blant annet med hensyn til om prosjektet gis ytterligere finansiering. Trafikksikring Trafikksikring omfatter fysiske tiltak for å bedre trafikksikkerheten til gående, spesielt på strekninger som er skolevei for barn. Eksempler på fysiske tiltak er utbedring/etablering av fortau, utbedring av veikryss ol. I tråd med tidligere bystyrevedtak for Trafikksikkerhetsplanen, er rammene til gjennomføring av tiltak holdt på et høyt nivå med 20 mill. hvert år i de tre første årene i økonomiplanperioden. Fra 2020 er det lagt inn 10,5 mill. til trafikksikring årlig. Utbyggingsavtaler Møllendal Møllendal er i endring med nye boliger, studentboliger, Kunsthøgskole, bygging av gang- og sykkelvei langs Møllendalsveien, parkeringsplass reservert bildeleordning, samt allmenning fra Kunsthøgskolen ned til store Lungegårdsvann. Kommunen og BIR er i gang med utvikling av egen tomt på Grønneviksøren. Tomten var med i arkitektkonkurransen Europan. Det er inngått kontrakt med vinneren om videre detaljering av vinnerprosjektet «Our City, Our Collective», jfr. Byrådssak I budsjettet ligger det inne 2 mill. for Dette finansieres fra budsjettpost infrastrukturtiltak i utbyggingsområder. Infrastrukturprosjektene under bygging har en samlet kostnadsramme på rundt 124 mill. og hovedtyngden av investeringene finansieres av utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. Siste etappe av Møllendalsveien - «Møllendalsveien vest del II» - fra Fondenes Auto AS til broen over Møllendalselven ved Møllendal kapell gir gang- og sykkelvei langs hele Møllendalsveien i planområdet. Anleggsarbeidet starter høsten 2016 og pågår til sommeren Prosjektkostnaden forskyves tilsvarende fram i tid i forhold til opprinnelig budsjett, jfr. budsjettjustering i tertialrapport på 10 mill. for Budsjettinnspill for 2017 og 2018 blir 29,8 mill. og 10 mill. Prosjektet finansieres av utbyggingsavtalemidler, kommunal egenandel, som er kommunens forpliktelse gjennom Grøneviksøren/europan-tomten, og tildeling av 7,5 mill. i belønningsmidler fra Samferdselsdepartementet. Møllendalsbakken skal opparbeides. I første omgang gjelder opparbeidelsen kun fortau på en side av veien. Dette av hensyn til framdrift på tilgrensende byggefelt, samt at det i løpet av 2016 prosjekteres opprydning av forurensning i Møllendalselven, som har planlagt oppstart i Det er avsatt 2 mill. i 2017 og 16 mill. i Prosjektet planlegges finansiert fra utbyggingsavtale. 177

132 Tjenesteområde 09 Boligtiltak Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 21,2 21,3 21,3 21,3 21,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 218,2 199,4 185,9 195,5 205,2 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 45,0 46,0 46,0 46,0 46,0 Overføringsutgifter 209,2 234,8 245,1 256,8 268,1 Finansutgifter 42,0 42,0 42,7 42,7 42,6 Sum Driftsutgifter 535,7 543,5 540,9 562,3 583,2 Driftsinntekter Salgsinntekter -316,2-325,8-327,5-325,8-325,8 Refusjoner -92,3-95,9-96,3-96,5-96,5 Overføringsinntekter -25,0-25,5-25,5-25,5-25,5 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -36,8-13,8-5,1 0,0 0,0 Sum Driftsinntekter -470,3-461,0-454,4-447,7-447,7 Sum 65,4 82,5 86,5 114,6 135,5 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Kommunale utleieboliger -43,9-48,0-53,3-35,8-24,7 Byggdrift bostedsløse -5,4-5,5-5,5-5,5-5,5 Bostøtte 108,7 130,6 140,0 150,5 160,3 Boligfinansiering 0,8 0,1 0,1 0,1 0,1 Boligtildeling 5,2 5,3 5,3 5,3 5,3 Sum 65,4 82,5 86,5 114,6 135,5 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 121,2 119,9 120,2 120,9 120,9 Byrådsavd. for helse og omsorg 1,8 0,4 0,4 0,4 0,4 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 114,1 139,3 148,6 160,2 171,5 Fellesposter - bykassen -171,8-177,0-182,6-166,9-157,2 Sum 65,4 82,5 86,5 114,6 135,5 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet består av individrettede boligsosiale virkemidler forvaltet av Boligetaten, statlig bostøtte, kommunal bostøtte, startlån, boligtilskudd og tildeling av kommunale utleieboliger. 178

133 Nøkkeltall Antall kommunalt disponerte boliger har vært stigende de senere år, som en effekt av boligprogrammet, jfr. Bystyresak 197/07. Programmet for å anskaffe 400 flere kommunalt disponerte utleieboliger er i sluttfase, ved årsskiftet vil drøyt 350 av boligene være tatt i bruk, og planlegging av gjennomføring av nytt boligprogram er startet opp. Det forventes dermed en økning i antall kommunalt disponerte boliger i årene fremover. Det registreres en nedgang i antall søknader om utleiebolig og boligkøen har sunket betydelig. Boligkøen har aldri vært lavere enn nå. Ekstra gledelig er det at antallet i gruppen unge under 25 år er halvert siden årsskiftet 2014/15. Det forventes en ytterligere nedgang i boligkøen i årene fremover. Økning i boligporteføljen medfører også økning i antall bostøttemottakere. Utfordringen er imidlertid at den statlige bostøtten utvikler seg negativt i forhold til den kommunale bostøtten. Manglende samsvar mellom godkjente husleieutgifter og de reelle kostnadene er en problemstilling som jevnlig er gjenstand for oppmerksomhet og påvirkning, og den andel kommunen får til dekning av kommunal bostøtte har sunket fra rundt 60 % til i overkant av 40 % de siste årene. Dette medfører at kommunen dekker en stadig større andel av boutgiftene til de kommunale leietakerne. 179

134 Den statlige innstramningen i startlånsordningen i 2014 har i de etterfølgende årene fått en betydelig effekt og har dessverre ført til et betydelig redusert antall søknader. Det forventes et årlig utlån på 450 mill. i økonomiplanperioden. Kostra-analyse Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen *) Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen *) Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen *) Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere *) Inflasjonsjustert med deflator Kommunale boliger Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere: Bergen ligger under nivået for Oslo og Trondheim, og det bør således være et potensiale til at flere husstander bosatt i private eide og leide boliger kan oppnå statlig bostøtte. Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen: Bergen ligger lavt i forhold til nivået i de øvrige storbyene, og det bør være et potensiale til å nå flere vanskeligstilte husstander med boligtilskudd. Omfanget påvirkes av søkertilgang og prisutvikling i boligmarkedet. Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen: Bergen ligger over nivået i de øvrige byene, og har en historisk aktiv bruk av denne tilskuddsordningen. Omfanget påvirkes av søkertilgang. Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen: Bergen ligger noe lavt i forhold til nivået i Stavanger, men relativt likt med Oslo. Omfanget påvirkes av søkertilgang og prisnivå i boligmarkedet. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere: Bergen kommune ligger noe over tallet for Oslo, men under nivået i Stavanger og Trondheim. Forskjellene er små, og med et nytt boligprogram for anskaffelse av flere utleieboliger vil en kunne øke dekningsgraden noe. Utfordringer og strategi Til tross for positiv utvikling i boligkøen, er det imidlertid fortsatt for lang ventetid på mindre boenheter for enehusstander, hvor det også er nødvendig med et tilbud av tjenester og tett oppfølging, for å sikre at naboforhold, bomiljø og eiendom blir forvaltet på forsvarlig vis. Byrådet initierer derfor anskaffelse av ytterligere 250 utleieboliger, med mål om ferdigstilling innen Det legges til grunn at halvparten av boligene anskaffes i samarbeidsmodeller som Bergensmodellen eller ved bruk av tilvisningsavtaler, mens 180

135 resten bygges og kjøpes for kommunalt eie. Dette er i tråd med ambisjonene i Boligmeldingen, jfr. Bystyresak 9/15. Økt antall kommunalt disponerte boliger gir økt etterspørsel og økte kostnader i form av kommunal bostøtte og underdekning. Av de husstandene som bosettes vil mange ha behov for booppfølging, og kommunens kostnader på dette området vil også øke som følge av flere utleieboliger. Det gjennomføres IKT-tiltak som skal støtte opp under vedtatte statlige og kommunale IKT-strategier. Investeringsbehovet for IKT forventes å være utredet og lagt frem i løpet av Overordnede mål Flere gode boliger i gode bomiljø Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig i et godt bomiljø Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Flere gode boliger i gode bomiljø "Fra leie til eie" - Flere ut av kommunal bolig Antall startlån til kommunale leietakere Fortsatt høy bruk av Startlånet Utlånsvolum (i mill. kr.) Redusere boligkøen Antall godkjente husstander med vedtak om boligtildeling (boligkø). Mål for 2020 er å oppnå færre enn 100 husstander i boligkø. Kortere ventetid Antall som har ventet lenger enn 12 mnd Redusere ventetiden til de som Antall som har ventet lenger enn har ventet lengst 24 mnd. Mål for 2017 er å oppnå færre enn 60 husstander som har ventet mer enn 24 mnd. Optimalisere bruken av statlig bostøtte Antall husstander som mottar statlig bostøtte Virkemiddel for å nå mål Målsettingene gjelder forvaltning av individrettede, bydekkende, boligpolitiske virkemidler og tjenester. Virkemidler og tjenester er: finansiering for å kjøpe eller beholde egen bolig, anskaffelse og tildeling av kommunale utleieboliger, samt kommunal og statlig bostøtte. Det er fortsatt stort fokus på arbeidet med å tilby veiledning slik at beboere som har mulighet, kan tilbys startlån og etablere seg i egen, eid bolig og slik sikre at de kommunale utleieboligene til enhver tid tilbys de som har aller størst behov. Skal kommunen greie å nå måltallet for startlån, må utlånet økes noe fra siste års resultat. Det arbeides også målrettet for at alle som kan ha rett på statlig bostøtte, søker på ordningen. Det manglende samsvaret mellom Husbankens godkjente boutgifter og de reelle kostnadene i leiemarkedet er 181

136 en kjent problemstilling som en har tatt opp gjennom flere år. Påvirkningsarbeidet, gjennom interesseorganisasjoner og på politisk nivå, må intensiveres. En fortsatt satsning på å øke boligporteføljen, er helt nødvendig om kommunen skal oppnå målsettingen om å redusere bruken av midlertidige boliger, og sikre både enslige og familier med bistandsbehov en god og trygg bolig i et godt bomiljø. Økt bruk av digitaliserte arbeidsprosesser (IKT) vurderes som nødvendig for en effektiv produksjon av gode tjenester. Det skal startes opp utviklingsprosjekter med mål om økt bruk av IKT og digitaliserte arbeidsprosesser som virkemiddel for måloppnåelse. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,4 65,4 65,4 65,4 Sum Lønns- og prisvekst mv. 15,4 21,4 27,4 33,4 Sum Generelt inntektskrav -6,8-6,8-6,8-6,8 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 21,9 30,6 35,7 35,7 Sum Tekniske justeringer -23,8-23,6-22,3-22,3 Prisjustering og diverse endringer 6,8 21,6 34,1 40,1 Konsekvensjustert ramme 72,2 87,0 99,5 105,4 Tilpasning til aktivitetsnivå Netto kommunal bostøtte - Endring i beboermassen BSBI 7,5 7,1 7,0 7,0 Reduserte lønnsutgifter BSBI -0,5-0,5-0,5-0,5 Vedlikeholdsbehov og Holte-nivå BFEE 0,0-13,8-5,5 4,2 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 7,0-7,2 1,0 10,7 Nye tiltak Bostøtte - nye boliger i eksisterende boligprogram BSBI 4,8 6,1 6,5 6,5 Husleieinntekter - nye boliger - kjøp av 15+1 ordinære utleieboliger BFEE -1,8-1,8-1,8-1,8 250 nye boliger - bostøtte og underdekning BSBI 1,3 3,7 9,0 14,3 Husleieinntekter - nye boliger - ordinære utleieboliger BFEE -1,0-1,0-1,0-1,0 FDV- nye boliger - ordinære utleieboliger BFEE 0,8 1,3 2,3 3,8 Endret underdekning i Boligprogrammet BSBI 0,8 0,8 0,8 0,8 Underdekning - nye boliger BFEE -0,8-1,2-2,3-3,8 FDV - nye boliger - Kjøp av ordinære utleieboliger BFEE 0,7 0,7 0,7 0,7 Kapitalkostnader - nye boliger - ordinære utleieboliger BFEE 0,5 0,5 0,5 0,5 Kapitalkostnader - nye boliger - kjøp av ordinære utleieboliger BFEE 0,1 1,5 1,5 1,5 Sum Nye tiltak 5,4 10,5 16,2 21,4 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Reduserte sentrale inntekter - avkastningskrav EBF SENT 0,0 0,0 13,8 21,5 EBF - Redusert avkastningskrav BFEE 0,0 0,0-13,8-21,5 Sum Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige inntektsendringer Endring i gjengs leie BFEE -2,0-3,7-2,0-2,0 Sum Øvrige inntektsendringer -2,0-3,7-2,0-2,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 10,3-0,5 15,1 30,1 Ramme ,5 86,5 114,6 135,5 182

137 Sammendrag budsjett Driftsbudsjettet for tjenesteområde Boligtiltak, relaterer seg til driftsutgifter ved Boligetaten, lønn og andre administrative kostnader. I tillegg er det noe inntekt fra startlånsordningen. De største pengestrømmene relaterer seg imidlertid til kommunal bostøtte, og refusjon fra statlig bostøtte. Budsjettrammen for 2017 er styrket med ca. 20 mill. innenfor tjenesteområdet, med økende styrking utover i økonomiplanperioden. Styrkingen knytter seg til netto kommunal bostøtte. Flere kommunale utleieboliger tas i bruk i den kommende perioden. Husleien i de kommunale boligene øker med gjengs leie regulering, og tilbud om kommunal bolig innrettes oftere mot de med de største behovene for økonomisk bistand. Samlet utgjør disse forholdene økte utgifter til kommunal bostøtte, samtidig som den statlige bostøtten og begrensning av støtte opp mot boutgiftstak, ikke holder følge med utviklingen i husleienivået. Lønnsutgiftene reduseres med ca. 0,5 mill. ved tilpasning av ressurser til aktivitetsnivå. Tilpasning til aktivitetsnivå Netto kommunal bostøtte - Endring i beboermassen Den kommunale bostøtten øker som følge av endret beboermasse i kommunale boliger. Det er de mest vanskeligstilte med lav egenevne til å betjene husleie som oftere får tilbud om kommunale boliger. Samtidig holder ikke den statlige bostøtten følge med den kommunale ordning, slik at en lavere andel av de kommunale utgiftene refunderes av staten. Reduserte lønnsutgifter Lønnsutgifter reduseres innenfor tjenesteområdet ved tilpasning av ressurser til aktivitetsnivået. Vedlikeholdsbehov og Holte-nivå For 2017 viser normtall et budsjettbehov på 203,3 mill. I budsjettforslaget for 2017 er det lagt inn et tilsvarende beløp hvorav 13,8 mill. er finansiert ved bruk av tidligere fondsavsetninger. Vedlikeholdsetterslepet forventes dermed ikke å øke i For byrådet er det viktig å opprettholde rammene til forsvarlig drift og vedlikehold av Bergen kommunes bygningsmasse, inklusive boliger. Byrådet har derfor lagt inn en styrking av drifts- og vedlikeholdsrammene til boliger med hhv. 13,8 mill. i 2019 og 21,5 mill. i Teknisk skjer dette ved å redusere avkastningskravet innenfor EBF sin budsjettramme. Endringen fremstår dermed ikke som en netto rammestyrking for etaten, men fremkommer av endringslinjen Reduserte sentrale inntekter - avkastningskrav EBF. Nye tiltak Bostøtte - nye boliger i eksisterende boligprogram Bostøtteutgifter øker som følge av at nye kommunale boliger tas i bruk innenfor det vedtatte boligprogrammet på 400 nye boliger. 250 nye boliger - bostøtte og underdekning Som følge av at det etableres 250 nye kommunale boliger, styrkes budsjettet med økte utgifter til bostøtte til beboere og underdekning som overføres til Etat for boligforvaltning. 183

138 FDV- nye boliger - ordinære utleieboliger Samlepost for flere ulike utbyggingsprosjekter og kjøp av enkeltleiligheter, etter bestilling fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. Endret underdekning i Boligprogrammet Underdekning betales til Etat for boligforvaltning for å fullfinansiere byggerier etter hvert som de ferdigstilles. FDV - nye boliger - Kjøp av ordinære utleieboliger Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering har bestilt nye utleieboliger. Boligene skal anskaffes med kjøp av enkeltleiligheter. Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak Reduserte sentrale inntekter - avkastningskrav EBF Redusert sentral inntekt som følge av redusert avkastningskrav mot Etat for boligforvaltning (EBF). Se nærmere omtale under EBF - Redusert avkastningskrav. EBF - Redusert avkastningskrav Byrådet har lagt inn en styrking av drifts- og vedlikeholdsrammene til bolig med hhv 13,8 mill i 2019 og 21,5 mill i Teknisk skjer dette ved å redusere avkastningskravet innenfor EBF sitt budsjett. Øvrige inntektsendringer Endring i gjengs leie Beregninger av endringer i gjengs leie pågår. Det vil komme endringer på dette tiltaket i tilleggsinnstillingen. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Ordinære utleieboliger ,7-15,5 82,2 50,3 0,0 0,0 0,0 50,3 Ordinære utleieboliger nye boliger ,0-106,3 318,8 51,0 119,0 170,0 85,0 425,0 Sum investeringsprosjekter 522,7-121,7 401,0 101,3 119,0 170,0 85,0 475,3 184

139 Ordinære utleieboliger I boligprogrammet vil det ved årsskiftet være tatt i bruk om lag 350 av de første 400. I 2016 har flere nye anlegg blitt tatt i bruk, bl.a. i Merkurveien i Sædalen og Grunnane på Søreide. Investeringsmidlene (restmidler for de 400 første) vil anvendes til innkjøp av enkeltleiligheter. Ordinære utleieboliger nye boliger Budsjettet tilføres for årene frem til 2020 hele 425 mill. (brutto) for å anskaffe ytterligere 250 flere boliger. Boligene vil være differensierte, noen vil bygges i egne anlegg med varierende antall enheter, noen vil anvendes til innkjøp av enkeltleiligheter, mens hele 125 av enhetene er planlagt anskaffet i samarbeidsmodeller uten anvendelse av kommunale investeringsmidler. Det pågår for tiden planlegging og ytterligere spesifisering av type anlegg en skal realisere. Dette er i tråd med ambisjonene i Boligmeldingen, jfr. Bystyresak 9/15. Det vil i det nye boligprogrammet også anskaffes boliger til bruk for alvorlig psykisk syke. Her vil den nærmere planlegging og detaljering føre til at budsjettmidler vil flyttes fra tjenesteområde Boligtiltak til tjenesteområde Psykisk helse. 185

140 Tjenesteområde 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 46,9 51,2 51,2 51,2 51,2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 18,6 28,4 22,0 23,0 24,0 Overføringsutgifter 6,3 6,3 6,3 6,3 6,3 Finansutgifter 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum Driftsutgifter 72,7 86,9 80,5 81,5 82,5 Driftsinntekter Salgsinntekter -4,6-4,7-4,7-4,7-4,7 Refusjoner -14,3-15,8-15,8-15,8-15,8 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -1,4-1,4-1,4-1,4-1,4 Sum Driftsinntekter -20,3-21,8-21,8-21,8-21,8 Sum 52,5 65,1 58,6 59,6 60,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Offentlige planer 41,4 53,2 46,7 47,7 48,7 Seksjonering 3,1 3,6 3,6 3,6 3,6 Kulturminnevern 7,9 8,3 8,3 8,3 8,3 Sum 52,5 65,1 58,6 59,6 60,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Byrådsavd. for byutvikling 50,0 64,9 58,5 59,5 60,5 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 0,0-0,2-0,2-0,2-0,2 Fellesposter - bykassen 2,4 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum 52,5 65,1 58,6 59,6 60,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Offentlige planer Offentlige planer / Byplanlegging omfatter utredningsoppgaver, Kommuneplanens arealdel (KPA), kommunal planstrategi, kommunedelplaner, transportplanlegging og infrastruktur (blant annet Bergensprogrammet), samt offentlige reguleringsplaner og planer av overordnet eller strategisk karakter. Fagfeltet ivaretas primært av Plan- og bygningsetaten. 186

141 Det ble i byrådssak 1181/61 vedtatt å etablere en ny etat Byarkitekten, som har som overordnet målsetting å fremme kvalitet i den fysiske formgivning og det bygde miljøet som grunnlag for en bedre bykultur. Kulturminnevern Kulturminnevern i Bergen kommune omfatter forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og historisk kulturlandskap gjennom plan- og bygningsloven. Sentrale oppgaver er kulturminnefaglig rådgiving til eiere og tiltakshavere, uttalelser i plan- og byggesaker samt oppfølging av relevante bestemmelser, retningslinjer og formål i kommuneplanens arealdel. Kulturminnevern omfatter også kulturminnefaglig rådgiving og medvirkning i forbindelse med kommunens eiendomsforvaltning og i relevante prosjekter. Fagfeltet ivaretas primært av Byantikvaren. Gjennomføring av planer og utbyggingsavtaler Bergen kommune bidrar aktivt til at vedtatt fortettingsstrategi rundt bybanestopp og prioriterte senterområder gjennomføres. Dette skjer i samarbeid med private utbyggere og andre offentlige instanser som Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Utviklingen av fortettings- og senterområder skjer ved bruk av blant annet utbyggingsavtaler. En utbyggingsavtale gjelder vanligvis realiseringen av felles teknisk infrastruktur (veier, plasser, mm.) i utbyggingsområder, og inngås mellom utbyggere og Bergen kommune. Normalt deler utbyggerne på kostnadene til infrastruktur, mens kommunen koordinerer partene og påtar seg ansvaret for bygging. Bruken av utbyggingsavtaler reguleres av plan- og bygningsloven, og avtalene er offentlig tilgjengelig. Fagfeltet ivaretas primært av Bymiljøetaten. Områdesatsing Bergen kommune inngikk i 2011 et samarbeid med Husbanken for å bedre levekårene i de områdene som scoret lavest i kommunens levekårsrapport. Prioriterte områder ble Årstad bydel (Slettebakken og Solheim Nord), Ytre Arna og Indre Laksevåg. Solheim Nord inngår i arbeidet med «Ny energi rundt Damsgårdssundet». Områdeinnsatsen på Slettebakken er i sin form avsluttet. Samarbeidsprosjektet med Husbanken betyr at kommunen skal utvikle arbeidsmetoder for å møte levekårsog velferdsutfordringene i storby, i nært samarbeid med lokalbefolkningen. Kostra-analyse Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Prioritet Alder for kommunal planstrategi Antall kommunedelplaner for areal vedtatt i rapporteringsåret Dekningsgrad Andel reguleringspl. (område og detalj) det er 45,0 % 28,0 % 33,0 % 27,0 % 55,0 % 32,2 % fremmet innsigelse til. Prosent Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel *) Inflasjonsjustert med deflator 187

142 Prioritet Alder for kommunal planstrategi Bergen kommunes planstrategi ble vedtatt i 2013 og er av relativt ny dato sett i forhold til de andre kommunene. Arbeidet med ny planstrategi skal starte opp høsten Antall kommunedelplaner for areal vedtatt i rapporteringsåret Det ble vedtatt 1 kommunedelplan i 2015, det samme som i Trondheim og ASSS uten Oslo. Oslo og Stavanger vedtok ingen kommunedelplaner det året. Dekningsgrad Andel reguleringsplaner (område og detalj) det er fremmet innsigelse til. Prosent Det er fremmet innsigelse til 28% av reguleringsplanforslagene i Dette er sammenlignbart med Stavanger, mens Oslo og Trondheim har hhv. 33% og 55%. Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Gjeldende kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i 2012, noe som er 1 til 2 år tidligere enn de andre sammenligningskommunene. Alder for kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er av ny dato, utarbeidet og vedtatt i Det kan synes som flere av de andre kommunene også har en nylig oppdatert KPS. Utfordringer og strategi Offentlige planer Bergen og Bergensområdet forventer en vekst i folketallet på ca. 1-1,5 % hvert år. For å legge til rette for denne veksten kreves det ferdigstilt nye boliger og tilsvarende antall arbeidsplasser årlig. Kapasitet til samordnet planlegging for en velfungerende by med tilstrekkelig tilbud på boliger, næringsareal og infrastruktur blir derfor viktig. Vedtak av KPA skal følges opp med arealstrategier for fortettingsområdene i kommuneplanen, samt planer for utpekte senterområder og transportknutepunkt. Bergen sentrum vil få et forsterket fokus, og tilrettelegging for boliger og grøntområder sentralt i byen er en viktig planoppgave. Arealavklaring av havneog terminalområder bør vektlegges. Bergensprogrammet skal følges opp med en forsterket tyngde på miljøvennlige transportformer. Det betyr økt innsats på regulering av bybanetraseer og tilrettelegging for gange og sykkel. Det legges opp til vedtak av reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen, og oppstart av reguleringsplan for bane mot Åsane i Sykkelstrategi og -handlingsplan skal følges opp, og tilrettelegging for sykkel i sentrum har prioritet. I planperioden skal det tilrettelegges for en Bymiljøavtale med Staten, som grunnlag for en ny Bypakke for transport. Kulturminnevern Bergen har stor tidsdybde og er rik på kulturminner. Den forventede veksten i Bergen skal i stor grad skje gjennom fortetting og transformasjon av historiske miljøer. For eksisterende kulturmiljø er det en utfordring å ivareta identitet og stedskarakter knyttet til kulturhistoriske verdier gjennom denne planlagte 188

143 byutviklingen. Et forutsigbart og godt bidrag vil kreve god kunnskap om kulturminneverdier tidlig i prosessen. Kulturminner er ikke en fornybar ressurs. Retningslinjer, lover og forskrifter med krav til for eksempel sikring, klima- og energitilpassing, arealformål, universell utforming og ønsket bruk, kan være utfordrende i møtet med vern av kulturhistoriske verdier. Det kreves god og løsningsorientert dialog basert på kunnskap. Kunnskapsbasert lokal kulturminneforvaltning krever også effektiv saksbehandling og kapasitet til formidling, systematisering og presentasjon av kulturhistorisk informasjon. Bergens status som verdensarvby står sentralt. Det følges opp gjennom lokalt, nasjonalt og internasjonalt engasjement i verdensarvarbeidet og gjennom forvaltning av Bryggens verdensarvverdier. Bergen kommune er en ansvarlig byggeier for Hanseatisk museum, som er del av verdensarven. Gjennom eierskap, etablering av verdensarvkoordinator og aktiv deltakelse i arbeidet med etablering av et verdensarvsenter i Bergen, viser Bergen kommune praktisk evne og vilje til å skjøtte sitt ansvar for verdensarvstedet Bryggen i samarbeid med regionale og statlige aktører. Som plan- og byggesaksmyndighet sikrer kommunen de universelle verdiene knyttet til verdensarvstedet Bryggen gjennom formelt vern og lokal forvaltning. Bergen som verdensarvby medfører et særlig ansvar for Byantikvaren som kommunens fagetat for kulturminnevern. Kulturminner og kulturhistoriske sammenhenger formidles blant annet gjennom synliggjøring av Bergens middelalderby, med Bryggen og Vågsbunnen som kjerneområder. Dette kan bidra til at Vågsbunnen kan bli en levedyktig og attraktiv bydel med styrket stedsidentitet og variert aktivitet, der kulturhistorien gir rammer for utviklingen og hvor grunnvann og bevaringsforhold er stabilisert. Den byplanmessige og kulturhistoriske sammenhengen mellom Bergenhus, Bryggen og Vågsbunnen er sentral. Arbeidet med den historiske bykjernen må også ses i sammenheng med ønsket om en vurdering av utvidelse av verdensarvområdet. Etaten ønsker å arbeide for at alle middelalderruinene skal ha en normal vedlikeholdstilstand og at det, der det er hensiktsmessig, blir tilrettelagt for god formidling. Dette skjer gjennom oppfølging av handlingsplan for ruiner. Gjennomføring av planer og utbyggingsavtaler Bergensområdet preges av utviklingen av mange store transformasjonsområder, der tidligere industri og næringer erstattes av boliger, kontorer og nye næringer. I tillegg skjer det fortetting langs bybanestoppene. De nye fortettings- og transformasjonsområdene skal gis kvaliteter som gode uteområder, åpne plasser og torg, gang- og sykkelveier, veier etc. Planbestemmelser, herunder rekkefølgekrav, gir føringene for hvilken 189

144 infrastruktur som må være opparbeidet eller sikret finansiering før nye byggeprosjekter, som boliger og næringsbygg, kan settes i gang eller tas i bruk. Utbyggere har med andre ord krav om mange og omfattende infrastrukturtiltak, som er kostbart og vanskelig å gjennomføre på egenhånd. Gjennom utbyggingsavtaler sørger kommunen for at utbyggere kan komme i gang med sin utbygging, mens Bergen kommune tar ansvar for å sikre finansiering og opparbeide infrastrukturen. Det utvikles byggeplaner for felles teknisk infrastruktur i de enkelte planområdene, eksempelvis for Wergeland og Mindemyren. En sentral utfordring er at flere områder er store og utvikles over lang tid. Det er behov for å få frem statlige og kommunale virkemidler for å fremme utbygging av felles infrastruktur i fortettingsområdene. Dette vil være tema i arbeidet med byutviklingsavtalen og bymiljøavtalen. For å etablere infrastruktur er det noen ganger nødvendig å erverve tomtegrunnen fra private. Ervervsprosesser tar erfaringsvis lang tid. Både på grunn av kravet om å ferdigstille infrastrukturen i tide, og at fristen for å ekspropriere tomtegrunn i områdereguleringsplaner er ti år, er det påkrevd å starte ervervsprosessene i noe tid før infrastrukturtiltakene finansieres. Ved å forskuttere erverv bidrar kommunen til at utbyggingsområdene blir tidligere realisert og ferdigstilt. Bystyret vedtok i sak retningslinjer for innløsning av boliger i områder avsatt til kommunal teknisk infrastruktur. Retningslinjene gir på visse vilkår boligeiere rett til å få innløst sin bolig til markedsverdi, og dermed ikke lide økonomisk skade som følge av reguleringsplan. Overordnede mål Bergen kommune skal bidra til gjennomførbare planer Bergen kommune skal bidra til god byutvikling ved at Bergen blir en bedre by for alle å bo og ferdes i Bergen kommune skal fremme kvalitet i den fysiske formgivning og det bygde miljøet som grunnlag for en bedre bykultur Kommunen ønsker å styrke byens gode og stedegne kvaliteter og fremme ny, bærekraftig og framtidsrettet byutvikling som er god for byens innbyggere. Byarkitekten skal styrke koblingen mellom arkitektur, kunst og klima og ha en klar og tydelig stemme. Bergen kommune skal gi faglige råd og beslutningsgrunnlag for å ivareta kulturminneverdier gjennom byutvikling og enkelttiltak Bergen kommune skal inngå nødvendige utbyggingsavtaler tidsnok med utbyggere Bergen kommune skal legge grunnlag for utvikling av byen langt utover budsjettperioden. Dette gjøres gjennom fysisk byplanlegging som skal gi politisk beslutningsgrunnlag for arealforvaltningen. 190

145 Bergen kommune skal tilrettelegge for et tjenlig transportsystem, en aktiv næringsutvikling og et godt utbyggingsmønster, med særlig vekt på klimahensyn. Bergen kommune skal vektlegge en grønn byutvikling basert på klimatilpasning og reduserte utslipp Bedre samordning av offentlig sektor skal bidra til bedre tjenester og utjevning av levekårsforskjeller. Forslag til Kommuneplanens arealdel (KPA) følger opp føringene i KPS og vil bli lagt frem for vedtak i Bergen kommune skal øke satsingen på en kompakt by med korte reiseavstander (Gåbyen) og gi prioritet til gange, sykling og kollektivreisende Bedre samordning av offentlig sektor skal bidra til bedre tjenester og utjevning av levekårsforskjeller. Forslag til Kommuneplanens arealdel (KPA) følger opp føringene i KPS og vil bli lagt frem for vedtak i Bergen kommune ønsker å bygge god by for allmennheten Bergen kommunes kulturminneforvaltning skal innhente og formidle kunnskap om kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, deri historiske urbane landskap Områdesatsingen skal bidra til utjevning og forbedring av levekår i utvalgte soner Kommunen skal i utvalgte områder ha særskilt innsats for å møte levekårs- og velferdsutfordringene i Bergen, i nært samarbeid med lokalbefolkningen. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Områdesatsingen skal bidra til Styrke etablerte Antall tilbud. Ved siste måling er utjevning og forbedring av lavterskeltilbud for aktivitet og det registrert mer enn 5 tilbud. levekår i utvalgte soner deltakelse Bidra til etablering av faste tilbud for aktivitet Standardheving av fysiske miljø Antall utbedrings- /forbedringstiltak. Ved siste måling er det registrert mer enn 3 tiltak. Siste Mål Mål måling Antall faste tilbud (MERK: nytt mål) Virkemiddel for å nå mål Bergen kommune har svært god kompetanse innen fagområdene byplanlegging, transportplanlegging og kulturminnevern. Det er avgjørende at kommunen beholder og videreutvikler denne kompetansen, og sikrer nok kapasitet til oppgavene. Kommunen gjennomfører infrastrukturtiltak bl.a. ved bruk av midler fra budsjettposten «infrastrukturtiltak i utbyggingsområder». Budsjettmidlene brukes blant annet til å innløse eiendommer nødvendig for utbygging. I den grad kommunen er deleier av et utbyggingsområde, eller på annen måte har et særskilt ansvar vil noe av midlene kunne finansiere kommunale forpliktelser i forbindelse med opparbeiding av infrastruktur i et gitt område. Infrastrukturmidlene gjør det også mulig å planlegge, kostnadsberegne og prosjektere infrastruktur i forkant av og som grunnlag for inngåelse av utbyggingsavtaler. Eksempler på områder hvor slik gjennomgang er nødvendig er Grimstadneset, Fyllingsdalen og Laksevåg. 191

146 Det skal stimuleres til økt aktivitet og nye tiltak gjennom tilskudd til lag, organisasjoner og etater i kommunens egen organisasjon. I tillegg er det viktig å sørge for god samordning i kommunen/andre offentlige instanser for å oppnå synergier, kvalitet og merverdi i eksisterende tjenester. For eksempel innen områdene skole, bibliotek og språkopplæring. For å sikre samarbeidet med brukerne i området er det stor grad av brukermedvirkning gjennom deltakelse på folkemøter, etablering av arbeidsgrupper, prosessledelse og god koordinering av arbeidet. En søker å få til gode og åpne/transparente prosesser der brukerne så langt som mulig er kjent med beslutninger og fremdrift. I Indre Laksevåg og i Ytre Arna bygger arbeidet på resultater fra en innbyggerundersøkelse, som gir en viktig referanse for den videre utvikling og prioritering av tiltak i områdene. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,5 52,5 52,5 52,5 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,1 1,1 1,1 1,1 Sum Generelt inntektskrav -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer 1,5 1,5 1,5 1,5 Prisjustering og diverse endringer 2,3 2,4 2,4 2,4 Konsekvensjustert ramme 54,8 54,8 54,8 54,8 Nye tiltak Styrking av nyopprettet byarkitekt-kontor BBU 1,5 2,5 2,5 2,5 Styrke arbeidet med skilting av historiske steder og kulturinstitusjoner. Kulturminneplan. BBU 0,3 0,3 0,3 0,3 Økt satsing på offentlig byplanlegging BBU 0,0 1,0 2,0 3,0 Bymodell for sentrale deler av byen - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,1 0,1 0,1 Sum Nye tiltak 1,8 3,8 4,8 5,8 Engangstiltak Økt satsing på offentlig byplanlegging BBU 9,0 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 9,0 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Generelt rammenedtrekk - Byrådsavdeling for byutvikling BBU -0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,5 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 10,3 3,8 4,8 5,8 Ramme ,1 58,6 59,6 60,6 Sammendrag budsjett Etablering av ny etat Byarkitekten pågår i Budsjettet er styrket med 1,5 mill. i 2017 og det er lagt inn ytterligere 1 mill. til opptrapping av etaten i Behovet for ressurser til Byarkitekten vil fortløpende vurderes etterhvert som arbeidsoppgaver og samarbeidet med eksterne parter klargjøres. Driftsrammen til offentlig planlegging styrkes netto med 8,5 mill. i 2017 for å gi en mer offensiv profil på offentlig planlegging. For ytterligere å øke kapasiteten er det i økonomiplanperioden lagt inn en varig økning på 1 mill. fra 2018 og ytterligere 1 mill. i varig økning fra 2019 og Dette gir kommunen mulighet til å utarbeide flere viktige strategier og store overordnete planer. Aktuelle planer som ønskes utredet i denne sammenhengen er: Fornying av KDP sentrum i tråd med føringer fra KPS/KPA. Her er det aktuelt å følge opp kommunedelplanen med planer for Vågsbunnen, Rådhuskvartalet og Nordnes. 192

147 Arkitektur- og designkonkurranse for Torget/Bryggen. En strategi for byreparasjon og replanlegging av bydelssentraene i tråd med føringer fra KPS/KPA. De mest aktuelle områdene er Åsane og Loddefjord, muligens også Danmarksplass. For Laksevåg, Indre Arna og Fyllingsdalen/ Oasen er planleggingen allerede i gang. En strategi/plan for den sentrale sjøfronten fra Ytre Sandviken til Laksevågbukten for å sikre allemannsretten og balansere forholdet mellom bolig, næring og friareal. En bred bystrand planlegges langs østsiden av Store Lungegårdsvann. En strategisk overordnet byromsplan med vurdering av behov for ulike målgrupper i befolkningen, inkludert Barnas byrom. Et program for boligbygging i samarbeid med nabokommunene og Hordaland fylkeskommune. En miljø- og klimavennlig "bybane til sjøs" mellom Bergen sentrum og øvrige aktuelle bydeler /nabokommuner utredes og vurderes. I tillegg til disse er det plan- og/eller utredningsbehov innenfor flere områder og tema. Noen som er verdt å nevne her er: Senterområder: Det er generelt planbehov i senterområder langs bybanetraseene, men også andre byutviklingsområder. Grøntområder/turveg langs vann: Her ønsker man å prioritere viktige rekreasjonsområder med mulighet for universell tilgjengelighet lokalisert sentralt i forhold til fortettingsområder. Næring: Gjelder planer for utflytting av arealkrevende næringer fra sentrale bystrøk. Områdesatsingen er finansiert av statlig tilskudd fra Husbanken. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Bymodell for sentrale deler av byen ,0 0,0 3,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 Utbyggingsavtaler Møllendal 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Sum investeringsprosjekter 7,0 0,0 7,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Bymodell for sentrale deler av byen Det er satt av 3 mill. for å lage en fysisk bymodell for sentrale deler av Bergen by. Modellen vil være en god beslutningsstøtte for politikere og berørte parter i fortettingssaker. I tillegg kan modellen være nytig i undervisningssammenheng og i forhold til turisme eller besøkende til kommunen. Investeringer på 2 mill. for 2017 gjelder prosjektet Europan på Grønneviksøren. Dette er nærmere kommentert i kapittel for Samferdsel, under kommentarer til investeringer. 193

148 Tjenesteområde 10B Private planer og byggesak Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 123,9 118,4 118,4 118,4 118,4 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 18,4 19,4 19,4 19,5 19,5 Overføringsutgifter 2,9 3,0 3,0 3,0 3,0 Finansutgifter 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 Sum Driftsutgifter 151,8 147,4 147,4 147,6 147,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -141,1-131,4-131,4-131,4-131,4 Refusjoner -5,5-6,0-6,0-6,0-6,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,8-0,8-0,8-0,8-0,8 Sum Driftsinntekter -147,4-138,2-138,2-138,2-138,2 Sum 4,4 9,2 9,3 9,4 9,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Private planer -2,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Kart- og delingsforretninger -1,7-1,7-1,7-1,7-1,7 Oppmålingstjenester 15,8 15,7 15,7 15,9 15,9 Bygge- og delesaksbehandling -7,2-8,3-8,3-8,3-8,3 Selvkostrenter - oppmåling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 4,4 9,2 9,3 9,4 9,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Byrådsavd. for byutvikling 12,2 7,9 7,9 8,1 8,1 Fellesposter - bykassen -7,8 1,3 1,3 1,3 1,3 Sum 4,4 9,2 9,3 9,4 9,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen kommune har ansvar for behandling av byggesaker og tilsyn med at byggearbeid mv. blir utført i samsvar med lover og forskrifter. I tillegg kommer saksbehandling av private regulerings-planer, reguleringsendringer, delesaker og saker om kommunal forkjøpsrett, samt ansvar for oppmålingsforretninger, seksjonering, refusjonsberegning, oppmålingstjenester og grunnlagsnettet. Geodata / Geografiske informasjonssystemer (GIS) omfatter drift- og vedlikehold av kommunens kart- og geodatabaser, og er en viktig del av arbeidet med gjennomføring av kommunens digitaliseringsstrategi. Arbeidet utføres av Plan- og bygningsetaten. 194

149 Kostra-analyse Produktivitet Brutto driftsutg. bygge-, delesaksbeh. og seksjonering pr mottatt søknad. Kr *) Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo *) Inflasjonsjustert med deflator Produktivitet Brutto driftsutgift bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr mottatt søknad. Kr Et gjennomgående trekk er at saksbehandlingstiden ofte er noe lengre i store enn i små kommuner, blant annet fordi sakene er mer komplekse og det er flere interesser som skal høres og avveies i forhold til hverandre. Kostnadene til saksbehandling vil dermed også være høyere i store enn i mindre kommuner. Figuren nedenfor illustrerer dette for byggesaker behandlet i de fire største kommunene samt ASSSkommunene uten Oslo. Gruppert per år Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med henholdsvis 12 og 3 ukers frist. Kalenderdager. I byggesaker med tidsfrister på henholdsvis 3 uker og 12 uker, holdt Bergen kommune disse fristene i omlag 75 % av alle behandlede saker i En betydelig forbedring er ventet i Bergen har fortsatt et stort volum klagesaker, selv om raskere saksbehandling og bedre veiledning har bidratt til noe færre klager per 195

150 behandlet sak. Innen utgangen av 2016 forventes det at nærmere 100 % av klagesakene vil kunne behandles administrativt innen lovpålagte tidsfrister. Utfordringer og strategi Kommunen skal gjennomføre rask, riktig og forutsigbar plan- og byggesaksbehandling innenfor lovpålagte tidsfrister. Dette er konkretisert i følgende hovedmomenter: Behandlingen av reguleringsplaner og utbyggingsprosjekt og eiendomssaker skal bidra til en god og bærekraftig byutvikling på lang sikt innenfor de rammer bystyret har trukket opp i kommuneplan og andre overordnede styrende dokument. Innenfor disse rammene skal det være mulig å gjennomføre byggeprosjekt effektivt og lønnsomt samtidig som interessene til ulike berørte parter balanseres. Gjennom kompetent, pålitelig og forutsigbar saksbehandling skal det stimuleres til utvikling av nye, fremtidsrettede prosjekt og til styrking av historisk og kulturelt særpreg. Planer og utbyggingsprosjekt skal ta tilbørlig hensyn til risiko og sårbarhet. De skal foreskrive nødvendige tiltak som er egnet til at innbyggernes sikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt. Kommunen skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling ved å motivere til valg av energiøkonomiske løsninger og løsninger som i minst mulig grad forurenser det ytre miljø og bidrar til utvikling av byen og helhetlige bydeler. Innbyggernes krav til rettssikkerhet skal ivaretas. Det skal praktiseres mest mulig åpenhet om virksomheten med mulighet for innsyn for alle som ønsker det. Geodata og geodatasystemer er integrert i en stor del av saksbehandling og vedtaksprosesser i kommunen. I tillegg er det mange brukere utenfor kommunen, både private og profesjonelle. Virksomhetsområdet har som overordnet målsetting å: Tilby brukerne lett tilgang til oppdaterte kart- og geodata. Tilby brukerne tjenester på moderne teknologiske løsninger Bidra til effektivisering av tjenester som benytter geodata/geodatasystemer (digitalt førstevalg) Gebyrfinansierte tjenester og usikkerhet Bystyrets forventning er at driften skal være fullfinansiert ved gebyrinntekter der dette er mulig. I skiftende tider er det særlig krevende å få selvkostområder i balanse og få full kostnadsdekning, og derved tilstrekkelig rask saksbehandling. En forutsetning for å ha tilstrekkelig kapasitet til å ta igjen vedvarende etterslep på saker innenfor byggesak og private planer er økonomiske ressurser. Gebyrregulativet for 2017 har begrenset erfaringsbase ettersom det de siste to år har vært flere endringer i plan- og bygningsloven som har påvirket inntekts- og kostnadssammensetning. Eksempelvis falt de fleste ansvarsrettsakene bort fra med tilhørende aktivitet og inntekter. Det er også innført tidsfrister på de fleste saksområdene. Fristoverskridelser vil i de fleste tilfeller innebære gebyrtap. Det råder en viss usikkerhet om presisjonen for de enkelte gebyrer, gitt lite erfaring med det nye regelverket. En nøyere gjennomgang av gebyrpraksis og hvordan kostnader genereres på ulike saksområder er nødvendig. Et forsøksprosjekt med timeregistrering i enkelte reguleringssaker forventes å gi noe ny kunnskap om kostnadsdrivere i løpet av For 2017 er det en viss risiko for økonomisk underdekning innen selvkostområdene. Ved for lave gebyrer vil tjenestene bli påvirket. Konjunkturendringer påvirker etterspørselen etter samtlige av etatens tjenester negativt. Omfanget av rapporterte ulovligheter og nødvendig oppfølging av slike er usikkert. Under disse omstendighetene er det en utfordring å dimensjonere kapasiteten for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet og kapasitet til å håndtere saker innen fristene. 196

151 Bedre informasjon I 2015 og 2016 ble veiledningstjenesten styrket. Dette har gitt positiv respons. Tiltakshavere som ikke lenger hadde søknadsplikt henvendte seg likevel med rett til veiledning. Veiledningsbehovet øker med økt ansvar for tiltakshavere og økt kompleksitet. For 2017 er det et mål at tjenesten skal gjøres mer tilgjengelig via internett. Bergen kommunen deltar aktivt i det statlig initierte prosjektet med økt automatisering og selvbetjeningsgrad i søknadsprosessen som mål. Kvalitet Plan- og bygningstetaten håndterer om lag bestillinger, herunder saker og meglerpakker, henvendelser på telefon og en rekke skriftlige forespørsler hvert år. Bestillingene varierer fra saker som strekker seg over lengre tid til saker med tre dagers leveringsfrist. Å sørge for at vedtak og faglige bidrag leveres med rett kvalitet til riktig tid er den mest sentrale utfordring. Å bidra til å gjennomføre mer effektive plan- og saksbehandlingsprosesser er av største viktighet. Kvalitetssikringssystem er under revisjon og ventes ferdigstilt i Etterslepet av eldre reguleringssaker er redusert og forventes å være borte i løpet av Effektivitet Etaten arbeider stadig med å effektivisere prosessene. Endringene i plan- og bygningsloven har medført en lavere fleksibilitet som følge av strengere krav til å holde tidsfrister. Dette er utfordrende når det gjelder å håndtere sesongsvingninger og svingninger i markedet. For å holde tidsfristene har ressursbruken pr. sak økt noe. Rutiner og system for håndtering av klager i plan- og byggesaker er endret og tidsbruken er redusert betydelig, dog utgjør klagesaksbehandling omtrent 30 % av kostnadene ved byggesaker. Etter en periode med sterk vekt på behandling av private planer er køen av eldre reguleringsplaner nå i hovedsak fjernet. I løpet av det siste året har saksbehandlingstiden blitt betydelig redusert. Lovendringene siste år forutsetter ytterligere reduksjon. Sannsynligheten for å få dette til, er økt betydelig. Kompetansearbeid Vedlikehold og utvikling av kompetanse er sentralt i etatens egen virksomhet. Det satses også betydelig på å bidra i kurs og opplæring på etatens ansvars- og arbeidsområder overfor eksterne organisasjoner og næringslivet. Tiltak som ikke krever søknad og offentlige vedtak medfører behov for styrket veiledning, kontroll og oppfølging. I 2017 vil det vektlegges meroffentlighet og bedre selvhjelpsløsninger for kundene, faglig styrking av veiledningstjenesten, kvalitetsarbeid, effektive arbeidsprosesser, service, kommunikasjon og klar tale. Det er en utfordring å tilby brukerne relevant og lett tilgjengelig informasjon om geografiske data ved selvbetjening over internett, samt å holde informasjonen oppdatert. Likeens er det en utfordring å tilpasse bemanning i "kartbutikken" med hensyn til selvbetjening på nett og et kontinuerlig behov for utvikling av nye produkter. Det er og en utfordring å spre/implementere bruken av geografiske informasjonssystemer til brukere i kommunen utenfor teknisk sektor. Rask teknologisk utvikling gjør levetiden for systemene som brukes kortere. Kommunens kartløsning på internett, bergenskart.no vil bli skiftet ut i planperioden. Arbeidet med kommunens gis-løsning for saksbehandlere, VisGI, vil bli fullført i planperioden. Det er spesielt viktig å sikre størst mulig integrasjon mellom ny gis-løsning (VisGI) og nytt sak-system (SAS). 197

152 Oppfølging og kvalitetsheving av plandata er et satsingsområde også i økonomiperioden , med hovedfokus på (vektorisering) digitalisering av planer og kvalitetsheving av digitalt planregister. Overordnede mål Behandlingen av reguleringsplaner og utbyggingsprosjekt og eiendomssaker skal bidra til en god og bærekraftig byutvikling på lang sikt innenfor de rammer bystyret har trukket opp i kommuneplan og andre overordnede styrende dokument. Innenfor disse rammene skal det være mulig å gjennomføre byggeprosjekt effektivt og lønnsomt samtidig som interessene til ulike berørte parter balanseres. Gjennom kompetent, pålitelig og forutsigbar saksbehandling skal det stimuleres til utvikling av nye, fremtidsrettede prosjekt og til styrking av historisk og kulturelt særpreg. Bergen kommune skal i sine planer og utbyggingsprosjekt ta tilbørlig hensyn til risiko og sårbarhet Bergen kommune skal arbeide for kortere saksbehandlingstid i byggesaksbehandlingen Bergen kommune skal bidra til effektivisering av tjenester som benytter geodata/geodatasystemer (digitalt førstevalg) Bergen kommune skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling ved å motivere til valg av energiøkonomiske løsninger og løsninger som i minst mulig grad forurenser det ytre miljø og bidrar til utvikling av byen og helhetlige bydeler. Bergen kommune skal gjennomføre rask, riktig og forutsigbar plan- og byggesaksbehandling innenfor lovpålagte tidsfrister. 198

153 Bergen kommune skal sørge for at Innbyggernes krav til rettssikkerhet ivaretas. Det skal praktiseres mest mulig åpenhet om virksomheten med mulighet for innsyn for alle som ønsker det. Bergen kommune skal tilby brukerne lett tilgang til oppdaterte kart- og geodata Bergen kommune skal tilby brukerne tjenester på moderne teknologiske løsninger Bergen kommune skal være en pålitelig partner for næringslivet og en effektiv arealplanlegger Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergen kommune skal i sine Planer og utbyggingsprosjekter planer og utbyggingsprosjekt skal foreskrive nødvendige ta tilbørlig hensyn til risiko og tiltak som er egnet til at sårbarhet innbyggernes sikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt. Bergen kommune skal arbeide for kortere saksbehandlingstid i byggesaksbehandlingen Bergen kommune skal være en pålitelig partner for næringslivet og en effektiv arealplanlegger Fagetatens gjennomsnittlige saksbehandlingstid skal være 5 uker Regulering. 1. gang: Alle reguleringsplaner skal førstegangsbehandles i løpet av 12 uker dersom annet ikke er avtalt med forslagsstiller. Siste Mål Mål måling Antall uker Antall uker Regulering 2. gang: Etter utgått høringsfrist skal alle reguleringsplaner ferdigbehandles i løpet av 12 uker dersom annet ikke er avtalt med forslagsstiller. Antall uker Virkemiddel for å nå mål Pålitelig partner for næringslivet/effektiv arealplanlegging Oppnås ved hjelp av effektiv saksbehandling. Kortere saksbehandlingstid i byggesaksbehandlingen Oppnås ved hjelp av effektiv og tydelig ledelse, implementering og bruk av kvalitetssikringssystemer, effektivt HMS-arbeid og at den nye kommuneplanens arealdel (KPA) må være mer overordnet enn i dag. Bergen kommune har svært god kompetanse innenfor fagområdet geodata/gis. Det er viktig at kommune beholder og videreutvikler denne kompetansen, og sikrer nok kapasitet til oppgavene. Prioritering av ressurser til videreutvikling av teknologi, produkter og tjenester er avgjørende. Investeringsmidler må avsettes i budsjett/økonomiplanperioden i samsvar med godkjent IKT-handlingsplan. 199

154 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,4 4,4 4,4 4,4 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,7 4,7 4,7 4,7 Sum Generelt inntektskrav -0,3-0,3-0,3-0,3 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer -1,4-1,4-1,4-1,4 Prisjustering og diverse endringer 3,0 3,0 3,0 3,0 Konsekvensjustert ramme 7,4 7,4 7,4 7,4 Tilpasning til aktivitetsnivå 2. gangsbehandling av private planer - etablering av budsjett BBU 6,0 6,0 6,0 6,0 Tilpasning til aktivitetsnivå byggesak, private planer og oppmålingsforretn. BBU 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 7,0 7,0 7,0 7,0 Nye tiltak Ny kartløsning for publikum - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,0 0,2 0,2 Sum Nye tiltak 0,0 0,0 0,2 0,2 Effektivisering 0,0 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjon utgifter i vedtatt økonomiplan - Private planer og byggesak BBU -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,1-0,1-0,1-0,1 Øvrige inntektsendringer Økning i gebyr Byggesak BBU -5,1-5,1-5,1-5,1 Sum Øvrige inntektsendringer -5,1-5,1-5,1-5,1 Nye tiltak og realendringer budsjett 1,8 1,8 2,0 2,0 Ramme ,2 9,3 9,4 9,4 Sammendrag budsjett I budsjettforslaget er det lagt inn inntektsforutsetninger basert på en rekke gebyrendringer. Gebyrendringene tar hensyn til lovendringer, kostnadsutvikling, bystyrets forventninger om selvfinansieringsgrad og det søkes å rette opp skjevheter på enkelte områder. Gebyrene forutsettes økt med hhv. 2,34 % på private planer og oppmålingsforretninger. Bygge og delesaker øker med et vektet snitt på 7 % for å dekke effekten av lønns- og prisvekst og endret produktmiks. For bygge- og delesaker har det vært en vedvarende underdekning de siste årene. Det er nødvendig å ta høyde for en høyere prisvekst for å unngå å belaste bykassen. Delesaker utgjør en svært liten andel av virksomhetens totale aktivitet med 3,6 % av inntektene, men aktiviteten går med underskudd. For delesaker har underskuddet skyldtes svært lave gebyr sammenlignet med flere av ASSS kommunene. Området reguleres til selvkostnivå og speiler nå situasjonen i Oslo, Stavanger, Sandnes og Trondheim. Situasjonen vurderes ved neste gebyrrevisjon. Kommunens utgifter knyttet til saksbehandling av private planforslag kan dekkes av gebyrinntekter, men bare utgiftene fram til planen er lagt ut til offentlig ettersyn (førstegangsbehandling). Etter at planen er lagt til offentlig ettersyn, er den å betrakte som en offentlig plan og all videre saksbehandling (andregangsbehandling) må dekkes av kommunens egne budsjettmidler. Bergen kommune har de foregående år ikke eksplisitt innarbeidet dette i budsjettet. Kommunen har dekket dette ved å tilføre budsjettmidler fra kommunekassen. Fra og med 2017 er kommunens kostnader til andregangsbehandling av private plansaker innarbeidet i budsjettet med et årlig beløp på 6 mill. 200

155 Budsjettet er tilpasset endringer i plan- og bygningsloven, endring og økt usikkerhet i markedet. Kapasitet knyttet til informasjon og veiledning er noe bedre og må opprettholdes. Behovet for annen oppfølging og veiledning har økt. Det legges til grunn at økt finansieringsbehov dekkes inn via effektivisering av driften og økte gebyrer. Utover dette vil vakanser og beslutninger om nyrekruttering vurderes nøye i lys av utviklingen i sakstilfang. Det er startet et prosjekt med hensikt å etablere en pilot med timeregistrering og timebasert fakturering som basis for evaluering av gebyrregulativ. I første omgang vil dette forsøket bli knyttet til private reguleringssaker som er til behandling. Det er for tidlig å dra konklusjoner når gebyrregulativet avlegges for 2017, eventuell effekt og høyere presisjon kan tidligst få virkning for gebyrregulativ Premissene for gebyrene innen byggesak, private planer og oppmålingsforretninger finnes i vedlegg 4c i budsjettdokumentasjonen. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Landmålingsutstyr ,0 0,0 6,0 0,0 0,0 3,0 0,0 3,0 Ny kartløsning for publikum ,0 0,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,0 3,0 Oppgradering av utstyr til kundesenter ,4 0,0 1,4 0,0 0,7 0,0 0,0 0,7 Vektorisering av reguleringsplaner ,5 0,0 8,5 1,5 1,5 1,5 0,0 4,5 Sum investeringsprosjekter 18,9 0,0 18,9 3,5 3,2 4,5 0,0 11,2 Landmålingsutstyr Utskifting av landmålingsutstyr må gjøres omtrent hvert 5 år for da er utstyret teknologisk utdatert. Landmålingsutstyret benyttes både innen oppmålingstjenester, grunnlagsnett og oppmålingsforretninger. Ny kartløsning for publikum I 2017 vil kommunen starte opp en nytt prosjekt for innføring av ny kartløsning for publikum som erstatter dagens Bergenskart.no. En modernisering av publikumsløsningen er nødvendig for å kunne levere ønskede tjenester med tilfredsstillende kvalitet til publikum. Prosjektet er viktig med tanke på arbeidet med gjennomføring av kommunenes digitaliseringsstrategi, byrådssak 1280/15, og helt nødvendig for å kunne imøtekomme regjeringens satsing på digitalisering av plan- og byggesaksprosesser og digital plandialog. Det er satt av totalt 3 mill. til prosjektet, 2 mill. i 2017 og 1 mill. i Vektorisering av reguleringsplaner Vektorisering av reguleringsplaner videreføres i økonomiplanperioden og det er satt av 4,5 mill. til prosjektet, fordelt med 1,5 mill. på hvert av årene 2017, 2018 og

156 Tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 37,2 38,1 38,1 38,1 38,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 33,6 36,2 39,9 41,3 42,7 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 Overføringsutgifter 1,1 1,3 1,3 1,3 1,3 Finansutgifter 13,7 13,7 13,7 13,7 13,7 Sum Driftsutgifter 86,5 90,1 93,8 95,3 96,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Refusjoner -0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 Sum Driftsinntekter -0,8-0,8-0,8-0,8-0,8 Sum 85,6 89,3 93,0 94,4 95,8 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Grøntfaglig planlegging 7,5 7,7 7,7 7,7 7,7 Kommunale skoger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Landbruk 4,8 5,2 5,2 5,2 5,2 Grønn prosjektering 18,9 18,4 21,4 22,4 23,4 Parkdrift 40,7 44,0 44,7 45,1 45,5 Fiske, fangst og viltstell 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Naturforvaltning 12,5 12,8 12,8 12,8 12,8 Sum 85,6 89,3 93,0 94,4 95,8 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Byrådsavd. for byutvikling 88,1 83,5 87,3 88,7 90,1 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 4,8 5,2 5,2 5,2 5,2 Fellesposter - bykassen -7,6 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum 85,6 89,3 93,0 94,4 95,8 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenestene skal ivareta og skape levende natur og urbane landskap. Oppgavene er å skape gode byrom og parker for opplevelse og aktivitet, samt tilrettelegge for friluftsliv. Herunder kommer forvaltning av bilfrie byrom og grønne områder, samt dekar kommunal skog. Viktige oppgaver er sikring av friområder for friluftsliv, samt landskapsforming og utvikling/bygging av byrom. Det tilligger også tjenestene å ha forvaltningsansvar for byfjell, vassdrag, vilt, friluftsliv og biologisk mangfold i kommunen. Tjenesteområdet ivaretas primært av Bymiljøetaten. 202

157 Etat for landbruk har ansvar for behandling av saker etter jord- og skogloven, samt en rekke forskrifter, og etaten behandler søknader om statlige og kommunale tilskudd til landbruksnæringen. I tillegg er oppgaver i forbindelse med næringsutvikling i landbruket en viktig del av arbeidet, det gjelder både utvikling i tradisjonelt landbruk og nye næringer på gårdene. Etaten har også fokus på det urbane landbruket dyrking i byen. Vi samarbeider med flere andre etater og avdelinger, for det handler både om forståelse for mat og landbruk, men også helse, læring og sosiale relasjoner. I tillegg er det knyttet til miljø, arealbruk og klima. Kostra-analyse Prioritet Brutto investeringsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger *) Produktivitet Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger *) Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo Dekningsgrad Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) *) Inflasjonsjustert med deflator Prioritet Brutto investeringsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Tallene viser for Bergen en økning fra 2014 til 2015, men Bergen kommune ligger fortsatt lavt i forhold til storbyene samt snittet til ASSS-kommunene. Produktivitet Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Tallene viser for Bergen en mindre økning fra 2014 til Bergen kommune ligger noe under nivået i Oslo og noe over nivået i Trondheim. Stavanger ligger langt høyere. Dekningsgrad Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Tallene viser for Bergen en mindre økning fra 2014 til Tallene ligger høyere enn Stavanger, men langt under nivået i Oslo og Trondheim. Utfordringer og strategi Ønsket standard for vedlikeholdsnivå holdes i den «Grønne Akse», sentrale anlegg i bykjernen og på nyanlagte turveier. Grøntanleggene i bydelene er sterkt nedslitt og har hatt et minimalt vedlikehold. Utfordringen i forvaltningen av byfjellene, er at etterspørselen etter tjenester er større enn kommunens kapasitet på feltet. 203

158 Tilskuddsordningen for enklere friluftslivs- og fisketiltak er svært populær. Dette er gledelig ettersom private idealister vil gjøre en innsats. Pga. kommunens økonomiske situasjon er tilskuddspotten for liten i forhold til søknadsomfanget. Det er behov for å oppgradere torgflatens infrastruktur i forhold til vann-, avløp- og elektriske anlegg. Landbruk i Bergen kommune har betydning både som en tradisjonsrik næringsvei, som en viktig innsatsfaktor for matkultur og reiseliv, samtidig som landbruket bidrar med viktige frilufts- og fritidsarenaer for innbyggerne. Landbruk er under press fra mange kanter; lønnsomhet i næringen, nasjonale og internasjonale rammebetingelser, urbanisering og arealutnyttelse. Det store engasjementet for lokal mat og dyrking i byen gir nye muligheter for bønder i Bergen. Etaten er også aktiv medspiller i arbeidet med Bergens medlemskap i UNESCO Creative City of Gastronomy. Overordnede mål Bergen kommune skal ivareta levende kultur- og naturlandskap, ivareta deponiene, skape gode byrom og parker for opplevelser og aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv Næringsutvikling i bynært landbruk Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Næringsutvikling i bynært Urbant landbruk: Antall nye tiltak landbruk Andelslandbruk, Parsellhager, Skolehager Utvikle et sterkere bynært landbruk Antall nye tiltak Virkemiddel for å nå mål For å nå målene er det viktig å sørge for at kommunen har riktig og tilstrekkelig kompetanse, planlegging og styring av ressurser må optimaliseres. Konkurranser i markedet for konsulenttjenester og bygging er viktig for å sikre effektiv tids- og ressursbruk. I tillegg vil kompetanseutvikling på IKT-feltet være sentralt. 204

159 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,6 85,6 85,6 85,6 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer 0,7 0,7 0,7 0,7 Prisjustering og diverse endringer 2,2 2,2 2,2 2,2 Konsekvensjustert ramme 87,8 87,8 87,8 87,8 Nye tiltak Annullere tidligere reduksjon utgifter - Naturforvaltning og parkdrift BBU 1,6 1,6 1,6 1,6 Barnas byrom - driftskonsekvenser BBU -0,5-0,2 0,2 0,5 Nygårdsparken - driftskonsekvenser BBU -0,4 0,6 1,0 1,3 Drift toaletter Gamlehaugen BBU 0,2 0,2 0,2 0,2 Satsing på dyrevelferd BKKN 0,2 0,2 0,2 0,2 Byfornying - driftskonsekvenser BBU -0,2 0,4 0,4 0,4 Nærmiljø - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,1 0,1 0,1 Turveienett / friluftstiltak - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,0 0,0 0,4 Nyanlegg bydelsparker - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,8 1,0 1,1 Vassdragstiltak - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,0 0,0 0,0 Den grønne akse - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,1 0,2 0,3 Drift og vedlikehold av nye anlegg som er bygget de siste årene BBU 0,0 1,0 1,0 1,0 Parker rehabilitering - driftskonsekvenser BBU 0,0 0,4 0,7 0,8 Sum Nye tiltak 1,0 5,2 6,6 8,0 Engangstiltak Økte midler parkdrift BBU 1,0 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 1,0 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Generelt rammenedtrekk - Byrådsavdeling for byutvikling BBU -0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,5 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 1,5 5,2 6,6 8,0 Ramme ,3 93,0 94,4 95,8 Sammendrag budsjett Driftsrammen for tjenesteområdet er stram. Drift og vedlikehold av parker og grøntområder prioriteres stramt og anlegg i Bergen sentrum har vært prioritert. Tjenesteområdet er i 2016 tildelt 7,2 mill. fra det statlige engangstilskuddet til «Vedlikehold og rehabilitering» i byrådssak 1249/16. Dette gir et godt engangsløft for å redusere opparbeidet vedlikeholdsetterslep i parker og lekeplasser. I 2017 er rammen netto økt med 1 mill. i engangsmidler til ytterligere vedlikehold. Budsjettrammen er styrket med 1,6 mill. som tilsvarer tidligere nedtrekk fra vedtatt økonomiplanperiode. Dette for å opprettholde dagens parkdrift og gi rom for økt drift i bydelene. I tillegg er rammen tilført 0,55 mill. for å opprettholde turveibelysning og drift av vannanlegg i Skansedammen. Det er også satt av 0,2 mill. til drift av publikumstoaletter i parken rundt Gamlehaugen. Fra 2018 er det satt av 1 mill. i varig økning av budsjettet på tjenesteområdet. Kommunedelplan for blågrønne strukturer, også kalt Grøntmiljøplanen, ble vedtatt i bystyret våren Planen er premissgiver for videreutvikling av tjenesteområdet. Handlingsprogrammet viser høyt ambisjonsnivå for bygging og oppgradering av anlegg. I tråd med byrådets plattform er det ønskelig å legge til rette for en bred bystrand langs Store Lungegårdsvann. Arbeidet vil utredes i forbindelse med planarbeidet for bybanen mot Fyllingsdalen. Byrådet foreslår kr. 0,2 mill. til utarbeidelse og oppfølging av plan for dyrevelferd. 205

160 Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Barnas Byrom 7,4 5,9 9,4 10,5 33,3 Byfornying 3,1 0,0 1,0 10,0 14,1 Den grønne akse 2,0 2,0 2,0 14,0 20,0 Innløsning friarealer 3,1 1,6 1,6 1,6 7,7 Mindemyren kommunal del ,0 0,0 100,0 0,0 0,0 9,0 14,0 23,0 Nyanlegg bydelsparker 18,7 4,0 3,0 0,0 25,7 Nygårdsparken 10,8 12,0 12,0 0,0 34,8 Nærmiljøanlegg 1,1 0,0 0,0 0,0 1,1 Parker rehabilitering 3,5 14,7 2,6 0,0 20,8 Turveienett/ friluftstiltak 2,5 5,6 7,1 1,0 16,1 Utbyggingsavtaler Mindemyren 0,0 10,0 19,5 0,0 29,5 Utbyggingsavtaler Søreide 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 Utbyggingsavtaler Wergeland 0,0 1,0 0,0 0,0 1,0 Vassdragstiltak 0,8 1,5 1,5 1,5 5,3 Sum investeringsprosjekter 783,9-45,7 738,2 56,9 58,2 68,7 52,6 236,3 Barnas Byrom Barnas byrom omfatter lekeplasser/temaparker i sentrum og bydelene. Investeringene omfatter både oppgradering av eksisterende lekeplasser og utvikling av nye leke- og aktivitetstilbud. Det avsettes midler til 35 større og mindre tiltak rundt om i kommunen. Byfornying Nedre Korskirkeallmenning trinn 1 ferdigstilles i Prosjektet omfatter opprusting av allmenningen og etablering av et infiltrasjonsanlegg for overvann fra tak og gategrunn. Det er satt av midler til å starte på Nedre Korskirkeallmenning trinn 2 i slutten av økonomiplanperioden. Den grønne akse Det er i økonomiplanperioden lagt inn 0,5 mill. til maisbelegg i vestre del av byparken og 1,5 mill. til gjerder i den grønne aksen fra biblioteket til teateret. Videre er det satt av 1,0 mill. til belysning på Torgalmenningen. I 2020 er det satt av 12 mill. til nye søyler på Torgalmenningen. I tillegg er det satt av 5 mill. til andre prosjekter i den grønne aksen. Innløsning friarealer Det er satt av 1,55 mill. årlig for at kommunene skal kunne løse inn aktuelle friområder for å sikre allmennheten tilgang til gode friområder langs sjø og vann. Det er i tillegg satt av 1,5 mill. i 2017 til innløsning av arealer for siste etappe av Løvstien. Mindemyren kommunal del Bergen kommune skal bidra med 100 mill. i egenandel til infrastruktur på Mindemyren, jfr. bystyresak 97/14. Det er ønskelig at øvrig infrastruktur kan utvikles i etterkant av byggingen av Bybanen. Noe av denne infrastrukturen kan vanskelig deles opp og må bygges ut sammenhengende. Det er satt av midler i kommende økonomiplanperiode, med 9 mill. i 2019 og 14 mill. i

161 Nyanlegg bydelsparker Nyanlegg bydelsparker omfatter i økonomiplanperioden ferdigstillelse av Fløttmannsplassen med 15,7 mill. og ny infrastruktur på Torgflaten med 6 mill. I tillegg er det satt av 1 mill. til Arnaparken bydelspark, 2,4 mill. til Haukåsmyra og 0,6 mill. til Nesttun elvepark. Nygårdsparken Nygårdsparkens øvre del ferdigstilles i Det er innarbeidet 10,8 mill. i budsjettet til dette. Her vil Flagghaugen og området rundt Langedammen rustes opp, samt det nye «Knutepunktet» med attraktivt aktivitetsområde og en mindre kiosk. Videre opprustning av Nygårdsparken utover i økonomiplanperioden vil være ny belysning i hele parken, ny fontene i søndre del, rehabilitering av rotunden i søndre del (ved eksisterende fontene) eventuelt inklusiv naturisbane, estetisk tilpasset etablering av nytt leke- og aktivitetsområde, rehabilitering av murer og veier, fornying av beplantning i tråd med ny treplan samt revitalisering av områder som i dag er lite i bruk. Nærmiljøanlegg Sætreparken vil bli ferdig oppgradert med reetablering av den gamle "stasparken" og et godt leketilbud for barn. Parker rehabilitering Det er satt av 1,5 mill. til rehabilitering av ballbaner, 2,0 mill. til rehabilitering av parkbelysning og 2,0 mill. til rehabilitering av gatetrær og vegetasjon. Leaparken på Minde er et gammelt og ærverdig parkanlegg som er sterkt nedslitt. I 2018 er det satt av 4,7 mill. til oppgradering av veitraséene. Samme år er det satt av midler til oppgradering av Ortuparken og Lynghaugparken. Parkens historie og Teaterparken er planlagt utført i Turveienett/ friluftstiltak Hvert år i økonomiplanperioden er det satt av 1,0 mill. til oppgradering av stier på byfjellene. Det er også satt av 2,0 mill. til oppgradering av turveier. Til etablering av Lyreneset friluftsområde er det budsjettert med 6,075 mill. fordelt på 2018 og Det er også satt av 1,0 mill. til Steinsvikneset badeplass og 1,0 mill. til Tangavika badeplass. Etablering av nye hundeluftegårder er budsjettert med totalt 2,0 mill. i perioden. Utbyggingsavtaler Mindemyren På Mindemyren er det startet opp arbeid med utbyggingsavtaler, og enkelte byggeprosjekt har startet opp. Utbyggingen av Bybanen er forutsatt startet i Det arbeides med å koordinere utbyggingen med annen nødvendig infrastruktur i området for å sikre både en rasjonell utbygging av offentlig infrastruktur, og finansiering av denne. Ervervsprosessene mellom Bybanen Utbygging (BU), Bergen kommune og Statens vegvesen er koordinert og BU er i gang med å erverve av areal til traseen for Bybanen. Det er utarbeidet en gjennomføringsplan som er sett i sammenheng med utbyggingen av Bybanen. Denne viser at det vil være behov for å gå i gang med enkelte gangtraseer og torg samtidig med byggingen av Bybanen. Dette behovet anslås til rundt 30 mill., med en fordeling på 10 mill. i 2018 og 19,5 mill. i 2019 innen tjenesteområdet. Eksisterende budsjett endres derfor i henhold til dette. Så langt en kan se i dag vil denne utbyggingen dekkes av utbyggingsavtaler. Den samlede kostnaden for nødvendig infrastruktur er beregnet til 1,8 mrd. (2013-kr), eksklusive kostnader for bybane. Ifølge gjennomføringsplanen vil det i tilknytning til bybanebyggingen være behov for å etablere 207

162 om lag 50 % av nødvendige infrastrukturtiltak. Tiltakene vil være innenfor tjenesteområdene Naturforvaltning og parkdrift. Derfor tas 20 mill. i hvert av årene 2017 og 2018 på tjenesteområde Samferdsel på budsjettposten «H410 Mindemyren utbyggingsavtaler» ut av budsjett. En tar sikte på å starte utbyggingen med torgene ved bybanestoppene. Dette finansieres av utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler Søreide Områdereguleringsplanen (nr , vedtatt 2011) for Søreide legger opp til fortetting av sentrumsformål som boliger, kontor og næring rundt krysset Ytrebygdsveien og Steinsvikvegen. Selve krysset skal omgjøres fra rundkjøring til kryss, samt at Ytrebygdsvegen skal oppgraderes, blant annet med bedre sykkel- og gangfunksjon. Det skal også etableres friområde ved sjøen nedenfor gamle Søreide skole, sammenhengende gangforbindelse i Søreidtræet, og ballbane ved Steinsvikvegen (beliggende ved tidligere Esso-stasjon). Kommunen har bygget fortau langs deler av Steinsvikvegen, gjennomført erverv av tomten som skal bli til ballbanen («7-bane») og starter sanering av tomten for forurensning i 2017 (H354). Opprinnelig budsjett på 5 mill. forskyves i tid. Ny periodisering er 1 mill. i 2016 (jfr. T1-2016) og 4 mill. i Prosjekteringen vil vise om det etableres midlertidig eller permanent toppdekke for ballbanen innenfor gitt budsjett. Utbyggingsavtaler Wergeland I områdereguleringsplan for Wergeland er det lagt opp til fortetting av boliger, kontor og servicefunksjoner. Det skal etableres et torg i tilknytning til bybanestoppet. Torget fredeliggjøres ved omlegging av biltrafikk, og det etableres kombinert gatetun og gang- og sykkelforbindelse ned mot Mindemyren, som er del av en sammenhengende gang- og sykkeltrasé over til Løvstakksiden. Initiert av Statens vegvesen/hordaland fylkeskommunen er det meldt oppstart av reguleringsarbeid for å endre områdereguleringsplanens sykkeltrasé fra sykkelfelt til sykkelvei. Arbeidet forventes ferdig Kommunen avventer derfor etablering av torget ved bybanestoppet i påvente av en ny vedtatt plan. Kommunens prosjektering av torget på 1 mill. flyttes fra 2015 til Torget vil bli finansiert av inngåtte utbyggingsavtaler. Vassdragstiltak Det satt av 0,75 mill. til fisketiltak i 2017 og deretter 1,5 mill. årlig i resten av økonomiplanperioden. 208

163 Tjenesteområde 10D Klima og miljø Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 5,0 5,2 5,2 5,2 5,2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 4,7 10,6 9,0 9,0 9,0 Overføringsutgifter 2,7 5,2 4,7 4,7 4,7 Finansutgifter 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum Driftsutgifter 13,1 21,6 19,5 19,5 19,5 Driftsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Driftsinntekter 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1 Sum 13,1 21,5 19,4 19,4 19,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Klima og miljøtiltak 13,1 21,5 19,4 19,4 19,4 Sum 13,1 21,5 19,4 19,4 19,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for byutvikling 1,7 1,4 1,4 1,4 1,4 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 8,3 20,0 17,9 17,9 17,9 Fellesposter - bykassen 3,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 13,1 21,5 19,4 19,4 19,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal være lett å leve miljøvennlig i Bergen. Bergen skal være en aktiv medspiller for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål, og skal være en motor for fornybar energi og grønt, bærekraftig næringsliv. Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen - ble lagt fram av byrådet 26. mai. Dette er planen for hvordan Bergen kan bli fossilfri i Klimagassutslipp skal reduseres med 30 % innen 2020 og den langsiktige målsettingen er å bli en 1,5 gradersby i 2050 i tråd med FNs klimamål fastsatt i klimaavtalen fra Paris. 209

164 Utfordringer og strategi Bergen kommunes egne prognoser tilsier mer enn innbyggere i 2030 og over i Vi må håndtere veksten uten økende energibehov og med redusert påvirkning på klima og miljø. Hensynet til reduksjon av klimagassutslipp og vern av biologisk mangfold skal ligge til grunn for videre utvikling av byen. Transportbehovet påvirkes av samspillet mellom flere kommuner. Mange ulike forhold har betydning, herunder lokalisering av boliger, serviceinstitusjoner, arbeidsplasser og butikktilbud, i og mellom kommunene i en region. Det er viktig at kommunen samarbeider med nabokommuner, på regionalt nivå, særlig med fylkeskommunen som regional planmyndighet, og med statlige aktører som Statens veivesen, Avinor, Jernbaneverket og Kystverket for å redusere utslipp. Overordnede mål Bergen skal snu trenden innen 2020, og redusere de direkte klimagassutslippene med 30 %. I 2030 skal Bergen være fossilfri, dette betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass i Bergen Vår tids største utfordring er menneskeskapte klimaendringer. For å løse klimaproblemet kreves det innsats både fra hver enkelt av oss, næringslivet og det offentlige. Bærekraftig vekst i byene er en forutsetning for å nå Norges klimamål. Bergen skal være en motor for fornybar energi og grønt, bærekraftig næringsliv. Byrådets ambisjon er at Bergen skal bli den grønneste storbyen i Norge. For at målene skal nås må alle deler av byen involveres. Næringsliv, universitet og høyskoler, frivillige organisasjoner og innbyggerne i Bergen er viktige aktører. Bergen kommune sin rolle som kommunal myndighet er å være tilrettelegger, pådriver og et godt forbilde som en grønn virksomhet. Grønn strategi viser den tydelige ambisjonen Bergen har for å redusere bidraget til klimagassutslipp. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergen skal snu trenden innen Redusere klimagassutslipp med Kommunens egen virksomhet 2020, og redusere de direkte 30 % innen 2020 Klimaregnskap for kommunens klimagassutslippene med 30 %. drift tonn CO2 - utslipp I 2030 skal Bergen være fossilfri, dette betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass i Bergen Bedre luftkvalitet i Bergen Ingen overskridelser av Årsgjennomsnitt for NO2 på Danmarksplass basert på Forurensingsforskriftens krav om maks 40 mikrogram pr m3. Siste måling Mål 2017 Mål Redusere trafikken med 10 % innen = ingen overskridelse 1 = overskridelse Måling av antall tusen passeringer gjennom bomringen pr. år

165 Virkemiddel for å nå mål Bedre luftkvalitet i Bergen: Det er det langsiktige arbeidet som er viktigst for å forbedre luftkvaliteten i Bergen. I denne sammenhengen er arbeidet med å bygge en tettere by, styrke de miljøvennlige transportformene og redusere biltransporten viktige virkemidler. Dette er et kontinuerlig arbeid som skjer i tett samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Bergen skal snu trenden, og komme i gang med å redusere de direkte klimagassutslippene: Snuoperasjonen skal gjennomføres ved utfasing av oljefyrt oppvarming, teknologisk utvikling som gir lavere utslipp fra transport, samt effekter av økt samkjøring, gange, sykkel og utbygging av Bybanen tall fra egne tellinger og fra SSB. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,1 13,1 13,1 13,1 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer -0,7-0,7-0,7-0,7 Prisjustering og diverse endringer -0,7-0,7-0,7-0,7 Konsekvensjustert ramme 12,4 12,4 12,4 12,4 Nye tiltak Grønn strategi BKKN 5,0 5,0 5,0 5,0 Panteordning vedovner BKKN 0,0 2,0 2,0 2,0 Sum Nye tiltak 5,0 7,0 7,0 7,0 Engangstiltak Panteordning vedovner BKKN 2,0 0,0 0,0 0,0 Kommunens tjenestemobilitet kartlegging og tiltak BKKN 0,8 0,0 0,0 0,0 Forurenset grunn - Oppdatering av aktsomhetskart BKKN 0,8 0,0 0,0 0,0 Klima- og miljøfond (engangsøkning 2017) BKKN 0,5 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 4,1 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 9,1 7,0 7,0 7,0 Ramme ,5 19,4 19,4 19,4 Sammendrag budsjett Det er krevende å redusere direkte klimagassutslipp med 30 prosent frem mot Blant annet vil det kreve ekstra økonomiske ressurser for å få fortgang i arbeidet med utfasing av fossile løsninger og innføring av ny teknologi. I juni 2007 vedtok bystyret etablering av et klimafond. Nytt klima-, miljø- og energifond ble etablert ved omdanning av eksisterende klimafond i Fra 2015 er klima-, miljø- og energifondet erstattet med et klima- og miljøfond. Det er i budsjettet for 2017 foreslått kr 1 mill. til Klima- og miljøfond, hvorav kr 0,5 mill. er engangsmidler. Tilskudd fra klima- og miljøfondet skal bygge opp under målene i Grønn strategi og bidra til å nå disse. 211

166 Nye tiltak Grønn strategi Grønn strategi er kommunens viktigste redskap i arbeidet med å redusere klimagassutslipp i Bergen. Det er krevende å nå målet om fossilfritt Bergen Byrådet foreslår kr. 5,0 mill. årlig for å realisere strategien. Tiltak og aktiviteter skal vurderes årlig, og sees i sammenheng med kommunens budsjettprosesser. Panteordning vedovner Byrådet foreslår å doble Panteordning for vedovner fra kr. 2,0 mill. til kr. 4,0 mill. årlig i økonomiplanperioden. Hensikten med ordningen er å redusere utslipp av svevestøv. Tilskuddet skal gis til rentbrennende vedovner som erstatter forurensende ildsteder som åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før Engangstiltak Panteordning vedovner Byrådet foreslår å doble Panteordning for vedovner fra kr. 2,0 mill. til kr. 4,0 mill. årlig i økonomiplanperioden. Hensikten med ordningen er å redusere utslipp av svevestøv. Tilskuddet skal gis til rentbrennende vedovner som erstatter forurensende ildsteder som åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedovner installert før Kommunens tjenestemobilitet kartlegging og tiltak Tiltaket støtter opp under Bergen kommunes bilpolicy. Bergen skal fremme delt mobilitet, og Bergen skal ha god tilgang til fornybare drivstoff. Bergen kommune har vedtatt en bilpolicy for sine tjenestekjøretøy, der nullutslipp er regelen og fossilkjøretøy unntaket. Per i dag er om lag 150 av kommunens 770 kjøretøy elektriske. Bilene leases for 4 år av gangen. Bilpolicyen stadfester også et mål om å redusere antall kjøretøy med 20 %. Dette er krevende å få til når behovet for kommunale tjenester øker, og en samtidig ønsker å få en betydelig mengde tjenestekjøring med privatbil over på nullutslippskjøretøy. Målet med tiltaket er å fjerne barrierer for bruk av elbiler, hydrogenbiler og sykkel i kommunal tjeneste, samt å utnytte kommunens kjøretøypark bedre gjennom ulike former for bildeling. Det skal først gjennomføres en kartlegging av Bergen kommunes tjenestemobilitet med tanke på å avdekke potensialet for bildeling, se på muligheter for å erstatte biler med ulike typer sykler, og kartlegge reelt behov for kjøretøy. Forurenset grunn - Oppdatering av aktsomhetskart Aktsomhetskartet for forurenset grunn viser hvor det er mistanke om eller risiko for forurenset grunn i Bergen kommune. Kartet er dynamisk, og skal oppdateres etter hvert som vi får nye kunnskaper. 212

167 I henhold til forurensningsforskriften kapittel 2 «opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider» skal tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i området der terrenginngrepet er planlagt gjennomført. Aktsomhetskartet er et hjelpemiddel i vurderingen og viser hvor kommunen vil kreve en vurdering og undersøkelser for å få klarhet i eventuelle forurensninger i grunnen. Klima- og miljøfond (engangsøkning 2017) Byrådet foreslår som et engangstiltak å styrke avsetningen til Klima- og miljøfondet i 2017 med kr. 0,5 mill. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Renere havn - tildekking Puddefjorden ,0-135,6 19,4 100,0 15,0 0,0 0,0 115,0 Renere havn (del II) ,0-210,0 70,0 0,0 65,0 65,0 50,0 180,0 Sælenkanalen, utvidelse ,5 0,0 3,5 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 Sum investeringsprosjekter 438,5-345,6 92,9 103,5 80,0 65,0 50,0 298,5 Renere havn - tildekking Puddefjorden I forbindelse med at Jernbaneverket skal lage dobbeltspor gjennom Ulriken, er det inngått et samarbeid om mottak av tunellboremasser til å dekke forurenset bunn i Puddefjorden, (Byrådssak , 1462/14, , Bystyresak 131/15). Prosjekteringen av prosjektet pågår med planlagt oppstart av anleggsarbeidene i løpet av høsten Prosjektkostnad er anslått til 155 mill. I budsjett for 2017 er det avsatt 100 mill. og for mill. Hovedtyngden av kostnaden finansieres fra staten. Renere havn (del II) Kartlegging av Byfjorden viser at vannkvaliteten generelt er god, men at sjøbunnen i indre deler av Byfjorden er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. I prosjektet «Renere havn Bergen» skal det lages ren, ny sjøbunn i Puddefjorden, Store Lungegårdsvann og Vågen. Fase I er Puddefjorden som allerede er fullfinansiert. Fase II er Store Lungegårdsvann og Vågen. Først skal sjøbunnen ryddes for skrot og avfall, deretter skal gammel forurenset sjøbunn isoleres under ren sand og grusmasser. Slik forhindrer en utlekking av miljøgifter, og unngår at dyr som lever på havbunnen kommer i kontakt med de forurensede massene. Sælenkanalen, utvidelse Fyllingsdalsvassdraget har sitt utløp gjennom Sælenvatnet og videre til Nordåsvatnet gjennom en smal kanal med begrenset kapasitet. I flomsituasjoner fører det til en oppstuvning i Sælenvatnet som kan medføre skade på eiendommer. En utvidelse av Sælenkanalen vil bedre flomsituasjonen i Sælenvatnet og vil samtidig gi bedre fremkommelighet med båt mellom Sælenvatnet og Nordåsvatnet. 213

168 Tjenesteområde 11A Lærlinger Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 50,6 52,9 53,9 54,9 54,9 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 Sum Driftsutgifter 52,9 55,1 56,1 57,1 57,1 Driftsinntekter Salgsinntekter -8,3-8,3-8,3-8,3-8,3 Refusjoner -18,8-19,2-19,2-19,2-19,2 Sum Driftsinntekter -27,0-27,5-27,5-27,5-27,5 Sum 25,9 27,6 28,6 29,6 29,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Lærlinger - administrasjon 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 Lærlinger 21,9 23,6 24,6 25,6 25,6 Sum 25,9 27,6 28,6 29,6 29,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 24,9 27,6 28,6 29,6 29,6 Fellesposter - bykassen 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 25,9 27,6 28,6 29,6 29,6 Utfordringer og strategi Byrådet ønsker å øke antall lærlingeplasser og se på muligheter for å redusere ungdomsledigheten. Dette vil skje gjennom nært samarbeid mellom Bergen kommune, NAV, NHO, LO og Hordaland fylkeskommune. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser vil bli lagt frem ifm tilleggsinnstilling etter fremlagt statsbudsjett Overordnede mål Legge frem plan for kommunens lærlingeordning 214

169 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Legge frem plan for kommunens lærlingeordning Andel lærlinger som gjennomfører hele opplæringsløpet og oppnår bestått fagprøve. Telling av beståtte fagbrev 89,0 % 90,0 % 90,0 % Virkemiddel for å nå mål Virkemidler for å nå målet: I rekrutteringsprosessen ringes det referanser på alle som er aktuelle til å få en lærlingeplass. Det er satt opp kriterier for hvem som skal få tilbud. Nærvær følges spesielt opp hos lærlingene. Det er utarbeidet grundige retningslinjer for hvem som skal følge opp lærlingene under sykefravær. Temaet blir tatt opp på hver oppfølging lærlingene er inne på hos yrkesopplæringen, og i møter med deres instruktører. Instruktøropplæring; fra høsten skal alle lærlinger ha en instruktør som har gjennomført Hordaland Fylkeskommune sitt instruktørkurs. Yrkesopplæringen har startet et omfattende samarbeid med Frisklivssentralen, for å sette fokus på bedre helse og friskere hverdag som skal bidra til enda større gjennomføringsevne hos lærlingene og enda høyere nærvær. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,9 25,9 25,9 25,9 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,1 1,1 1,1 1,1 Sum Generelt inntektskrav -0,4-0,4-0,4-0,4 Prisjustering og diverse endringer 0,7 0,7 0,7 0,7 Konsekvensjustert ramme 26,6 26,6 26,6 26,6 Nye tiltak Øke antall lærlinger BFEE 1,0 2,0 3,0 3,0 Sum Nye tiltak 1,0 2,0 3,0 3,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 1,0 2,0 3,0 3,0 Ramme ,6 28,6 29,6 29,6 Nye tiltak Øke antall lærlinger Med en økende ungdomsledighet og behov for faglært kompetanse, er det nødvendig med et krafttak for flere lærlingeplasser. Byrådet vil arbeide for at kommunen skal ha minimum en lærling per tusen innbygger, per år. Det er avsatt midler i økonomiplanperioden for å håndtere inntak av flere lærlinger. 215

170 Tjenesteområde 11B Arbeidsmarkedstiltak Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 6,3 6,4 6,4 6,4 6,4 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 Sum Driftsutgifter 10,5 10,6 10,6 10,6 10,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -3,2-3,2-3,2-3,2-3,2 Refusjoner -1,6-1,7-1,7-1,7-1,7 Sum Driftsinntekter -4,8-4,9-4,9-4,9-4,9 Sum 5,7 5,8 5,8 5,8 5,8 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Sysselsettingstiltak / adm. 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 Tilskudd til lønn for yrkes- / utviklingshemmede 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 Sum 5,7 5,8 5,8 5,8 5,8 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 5,7 5,8 5,8 5,8 5,8 Fellesposter - bykassen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 5,7 5,8 5,8 5,8 5,8 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen kommune sysselsetter personer som er ansatt innenfor ulike arbeidsmarkedstiltak. Disse jobber på ordinære tjenestesteder i Bergen kommune. Ordningen administreres i sin helhet fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,7 5,7 5,7 5,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Prisjustering og diverse endringer 0,1 0,1 0,1 0,1 Konsekvensjustert ramme 5,8 5,8 5,8 5,8 Ramme ,8 5,8 5,8 5,8 216

171 Tjenesteområde 12A Kulturtilbud Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 12,2 12,5 12,5 12,5 12,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 10,1 10,7 10,7 10,7 10,7 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføringsutgifter 91,8 97,7 99,7 101,7 103,7 Finansutgifter 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum Driftsutgifter 114,9 121,8 123,8 125,8 127,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -1,1-1,1-1,1-1,1-1,1 Overføringsinntekter -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -1,2-1,2-1,2-1,2-1,2 Sum Driftsinntekter -2,4-2,4-2,4-2,4-2,4 Sum 112,5 119,3 121,3 123,3 125,3 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Scenekunst 12,5 12,7 12,7 12,7 12,7 Musikk 29,1 29,6 29,6 29,6 29,6 Visuell kunst 12,1 12,8 12,8 12,8 12,8 Film 7,1 6,4 6,4 6,4 6,4 Litteratur 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 Tverrestetisk 10,5 11,9 11,9 11,9 11,9 Ymse kunstformidling 3,3 3,6 3,6 3,6 3,6 Kulturbasert næring 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Tilskudd til andres kulturbygg 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Kulturdager og frivillige markeringer 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Flerkulturelt kulturtilbud / BIKS 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Seniorkultur 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Kulturtilbud utv. hemmede 5,4 5,5 5,5 5,5 5,5 Øvrig kulturaktivitet 26,7 30,8 32,8 34,8 36,8 Sum 112,5 119,3 121,3 123,3 125,3 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for klima, kultur og næring 113,5 119,3 121,3 123,3 125,3 Fellesposter - bykassen -1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 112,5 119,3 121,3 123,3 125,3 217

172 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter tilskudd til alle sjangre innen profesjonelt kunstfelt, kulturnæringer, byggdrift kulturhus, flerkulturelt kulturtilbud inkludert Bergen internasjonale kultursenter (BIKS), tilbud til utviklingshemmede, seniorkulturtilbud og øvrig kulturaktivitet. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo *) Inflasjonsjustert med deflator Kostra indikatoren inkluderer også kunstmuseer som inngår på tjenesteområde 12C museer. Utfordringer og strategi Bergens kulturstrategi skal realiseres og nye planer både innenfor amatørkulturfeltet og det profesjonelle skal bidra til å realisere visjonen Kulturbyen Bergen - i forkant internasjonalt. Byrådet vil sikre byens posisjon og attraktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Bergens særpreg samt nyskaping og kvalitet vektlegges. Det må gis gode rammevilkår til både frivillige og profesjonelle aktører og kulturnæringene og kulturgründere skal styrkes gjennom egen kompetanseklynge. Det må satses bredt gjennom ulike virkemidler herunder både støtteordninger, kompetansegivende tiltak, øvings- og produksjonslokaler og formidlingsarenaer. Særlig viktig er tilstrekkelig areal for kunstneratelier/verksteder, nytt bygg for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen og nytt kulturbygg i Åsane. Kunsthøyskolens areal i C. Sundtsgt. er interessante for fremtidig vekst, likeens er pågående utredning av Sentralbadet som nytt scenekunsthus, en stor utfordring som krever solid medvirkning fra Kulturdepartementet og Hordaland fylkeskommune. Åsane kulturhus vil stå ferdig i 2020 da ny videregående skole realiseres. Byrådet holder fast på planene om kulturhus i Fyllingsdalen og vil iverksette en behovsanalyse om hvilke kulturlokaler Fyllingsdalen bydel har og trenger. Analysen vil gi grunnlag for hvordan det videre arbeidet skal innrettes. Det er et mål at realisering av bystyrets vedtak om utlån av skolelokaler vil kunne bety langt flere lokaler for det frivillige kulturlivet lokalt. Det er videre en forventning til at det nye filmfondet Zefyr, det nasjonale kontoret for film, lokalisert i Bergen, og andre viktige nysatsinger innenfor musikk vil gi vekst i store bransjer med betydning for nyetableringer og økonomisk vekst. 218

173 Overordnede mål Bergen skal være Nordens mest nyskapende kulturby og videreutvikle posisjonen som Norges mest aktive amatørkulturby - Amatørkultur: Frem til 2020 skal amatørkulturlivets tilbud sikre vekst i antall tilbud, bredde og talentutvikling Bergen skal være Nordens mest nyskapende kulturby og videreutvikle posisjonen som Norges mest aktive amatørkulturby - Profesjonell kunst og kultur: Videreutvikle Bergen som Nordens mest nyskapende kulturby Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergen skal være Nordens Skape gode vilkår for Antall søknader kor, korps og mest nyskapende kulturby og videreføring og vekst i antall orkester barn og voksne videreutvikle posisjonen som tilbud, bredde og Norges mest aktive kvalitetsutvikling amatørkulturby - Amatørkultur: Frem til 2020 skal amatørkulturlivets tilbud sikre vekst i antall tilbud, bredde og talentutvikling Bergen skal være Nordens mest nyskapende kulturby og videreutvikle posisjonen som Norges mest aktive amatørkulturby - Profesjonell kunst og kultur: Videreutvikle Bergen som Nordens mest nyskapende kulturby Skape gode vilkår for videreføring og vekst i antall tilbud, bredde og kvalitetsutvikling Bergen skal fortsatt være en sterk samtidskunstby Bergen skal fortsatt være en sterk samtidskunstby Bidra til å utvikle robuste kulturprodusenter/virksomhet er innenfor alle kunstfelt som bidragsytere til byens kulturelle og økonomiske verdiskaping Bidra til å utvikle robuste kulturprodusenter/virksomhet er innenfor alle kunstfelt som bidragsytere til byens kulturelle og økonomiske verdiskaping Bergen skal fortsatt være en sterk samtidskunstby Antall medlemmer i Amatørkulturrådet Antall av statens kunstnerstipend til Bergen Antall millioner av Norsk kulturfonds prosjektstøtte til Bergen Antall søknader til tilskuddsordningen "kunst og næring" Totalt antall medlemmer i nettverksorganisasjonene Brak, Proscen og Visp Totalt antall prosjekt- og stipendsøknader til Bergen kommune (profesjonelt felt) Siste måling Mål 2017 Mål

174 Virkemiddel for å nå mål Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter og innholdsproduksjon i andres regi, tilskudd til drift av kulturbygg i andres regi, samt kommunale ressurser til disposisjon for aktørenes egenproduksjon av tilbud. Det samarbeides bredt med flere aktører og legges vekt på kvalitet og nyskaping. Flere kommunale initiativ for å få økt kunnskap og kompetanse for kulturnæringene, og flere initiativ for ekstern finansiering og samlokaliseringer. Det arbeides for økt statlig finansiell medvirkning og statlig finansierte virksomheter lagt til Bergen. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,5 112,5 112,5 112,5 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer 3,0 3,0 3,0 3,0 Prisjustering og diverse endringer 3,3 3,3 3,3 3,3 Konsekvensjustert ramme 115,8 115,8 115,8 115,8 Nye tiltak Følge opp Kunstplanen BKKN 3,9 5,9 7,9 9,9 Endre tilskudd BKKN 1,8 1,8 1,8 1,8 Følge opp Amatørkulturplanen BKKN 0,5 0,5 0,5 0,5 Kompetansetiltak kulturnæringer BKKN 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum Nye tiltak 6,5 8,5 10,5 12,5 Engangstiltak Endre tilskudd BKKN -0,9-0,9-0,9-0,9 Sum Engangstiltak -0,9-0,9-0,9-0,9 Effektivisering 0,0 0,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endre tilskudd BKKN -2,1-2,1-2,1-2,1 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -2,1-2,1-2,1-2,1 Nye tiltak og realendringer budsjett 3,5 5,5 7,5 9,5 Ramme ,3 121,3 123,3 125,3 Sammendrag budsjett En ny kunstplan blir det viktigste grepet for å løfte den profesjonelle kulturen i denne økonomiperioden. Byrådet foreslår en økonomisk satsing på det profesjonelle kunstfeltet med kr. 4,0 mill. (herav kr 0,14 mill. budsjettert på tjenesteområde for barn og unge), kr. 0,5 mill. (herav kr 0,02 mill. budsjettert på tjenesteområde for barn og unge) til amatørkulturfeltet og kr. 0,3 mill. ekstra til kulturnæringene i kommende budsjettår. Flere festivaler og institusjoner får økt støtte og åpne prosjektmidler har fått en betydelig økning. I tillegg er det foretatt omdisponeringer for å kunne gi prisjustering til enkelte mellomstore institusjoner. Reduksjon og eller bortfall av tilskudd henger sammen med likestilling mellom aktører, redusert aktivitetsomgang, andre organiseringer, mulighet for inntjening og tilhørighet til Bergen. På tjeneste Øvrig kulturaktivitet føres det opp et årlig beløp på ca. 2,1 mill. til dekning av bykassens ansvar knyttet til Grieghallen IKS. 220

175 Nye tiltak Følge opp Kunstplanen Byrådet vil sikre byens posisjon som kunstby både nasjonalt og internasjonalt. Bergens særpreg som nyskapende by vektlegges gjennom økte åpne prosjektmidler. Flere av byens kulturinstitusjoner og festivaler får bedre rammevilkår gjennom økte driftstilskudd og prisjusteringer. Byrådet satser på ny musikkfestival for å styrke musikkbransjen. Følge opp Amatørkulturplanen Amatørkulturfeltet styrkes gjennom økte midler til kor, korps og orkester, økte driftstilskudd til flere aktører og økte åpne prosjektmidler. Kompetansetiltak kulturnæringer Øke kunnskapen om internasjonal markedsføring og salg, styrke internasjonale nettverk, øke kultureksporten og beholde rettigheter til og inntekter fra lokal kulturproduksjon. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig År Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Kunstinnkjøp 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Kunstnerisk utsmykning 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sum investeringsprosjekter 23,9 0,0 23,9 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Kunstinnkjøp Byrådet foreslår å videreføre bevilgningen på kr. 1,0 mill. Kunstnerisk utsmykning Byrådet foreslår å videreføre bevilgningen på kr. 1,0 mill. 221

176 Tjenesteområde 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 84,3 86,3 86,3 86,3 86,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 13,0 13,4 13,9 14,4 14,9 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 Overføringsutgifter 26,5 25,0 26,0 25,0 25,0 Finansutgifter 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 Sum Driftsutgifter 134,3 135,3 136,9 136,4 136,9 Driftsinntekter Salgsinntekter -15,9-16,3-16,3-16,3-16,3 Refusjoner -1,5-1,5-1,5-1,5-1,5 Overføringsinntekter -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,6-0,6-0,6-0,6-0,6 Sum Driftsinntekter -18,1-18,4-18,4-18,4-18,4 Sum 116,2 116,8 118,5 118,0 118,5 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Barnas hus 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 Ungdomshus og fritidsklubber. 30,2 30,8 30,9 30,9 30,9 Barne- og ungdomskulturtilskudd 19,8 19,5 19,5 19,5 19,5 Sommerleirene 6,1 6,1 6,1 6,1 6,1 Vitensenter 5,2 5,2 5,2 5,2 5,2 Musikk og kulturskole 50,4 50,8 52,4 51,9 52,4 Sum 116,2 116,8 118,5 118,0 118,5 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for helse og omsorg 6,1 6,1 6,1 6,1 6,1 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 107,2 107,2 107,7 108,2 108,7 Fellesposter - bykassen 2,9 3,5 4,6 3,6 3,6 Sum 116,2 116,8 118,5 118,0 118,5 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter Barnas kulturhus, ungdomshus, flere kurs og aktivitetstilbud i alle bydeler, barneog ungdomskulturtilskudd samt Bergen kulturskole. I tillegg inngår Bergen kommunes tilskudd til VilVitesenteret. Samarbeid med barnehagene, skolene og tilbudene i Den kulturelle skolesekken står sentralt. 222

177 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS kommune uten Oslo ,2 % 4,6 % 1,9 % 3,3 % 5,5 % 4,0 % 8,1 % 8,2 % 10,3 % 14,6 % 15,3 % 11,1 % *) Inflasjonsjustert med deflator Utfordringer og strategi Utfordringer er knyttet til egnede lokaler i noen bydeler og tilgang på kvalifiserte instruktører. Bedre kommunikasjon og tiltak innen publikumsutvikling er særlig viktig for å nå ungdom. Det er igangsatt et metodisk arbeid for å kartlegge ungdoms interesser og det er gjennomført intervjuer, workshops mm. Resultatet vil ventelig gi et bedre grunnlag for utforming av tjenestetilbud og kommunikasjon med ungdom om disse tilbudene. Det er behov for i ytterligere grad å vektlegge estetiske fag og kreativitet i barn og unges oppvekst. Barn skal derfor møte nyskapende prosjekter for egenaktivitet og kvalitative opplevelser i egen bydel. Pilotprosjektet «Aktivitetskortet» skal gi flere barn og unge like muligheter for tilgang til arrangementer og institusjoner i kultursektoren, uavhengig av familiers økonomi. Prosjektperioden avhenger av midler fra Fylkesmannen. Overordnede mål Tjenesten ønsker å gi barn og unge et meningsfullt og interessant kultur- og aktivitetstilbud, som gir trivsel, ny kompetanse og gode opplevelser. Tilbudene skal holde høy kvalitet og være lett tilgjengelige 223

178 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Tjenesten ønsker å gi barn og unge et meningsfullt og interessant kultur- og Bergen kulturskole skal ha stadig flere elevplasser i sitt grunnprogram, kjerneprogram Antall elevplasser totalt aktivitetstilbud, som gir trivsel, og fordypningsprogram ny kompetanse og gode opplevelser. Tilbudene skal holde høy kvalitet og være lett tilgjengelige Barn skal ha tilgang til gode kulturopplevelser og kulturaktiviteter i sitt nærmiljø Sikre et mangfoldig og kvalitativt tilbud til ungdom i alderen år Bergen kulturskole skal fokusere på kvalitetsutvikling Bergen kulturskole skal utvide dirigentordningen til skolekor, skolekorps og skoleorkestre Sikre et mangfoldig og kvalitativt tilbud til ungdom i alderen år Barn skal ha tilgang til gode kulturopplevelser og kulturaktiviteter i sitt nærmiljø Bergen kulturskole skal tilby friplasser til lavinntektsfamilier Antall kvalitative tilbud i ulike bydeler Antall tilbud Antall elever i de ulike fordypningsprogram Antall timer dirigenttjeneste til amatørkulturlivet pr. uke Prosentvis tilbud ledet av profesjonelle instruktører Mål i prosent Antall lørdagstilbud Antall friplasser Virkemiddel for å nå mål Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter i andres regi, og kommunale ressurser til egenproduksjon av tilbud. Det samarbeides bredt med flere aktører, og det legges vekt på profesjonalitet og kvalitet i tilbud overfor målgruppen. Det vektlegges å samarbeide med flere offentlige instanser og private, for både å sikre bred kompetanse, og tilgang til flere ressurskilder. 224

179 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,2 116,2 116,2 116,2 Sum Lønns- og prisvekst mv. 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum Generelt inntektskrav -0,4-0,4-0,4-0,4 Sum Tekniske justeringer -0,1 0,1 0,1 0,1 Prisjustering og diverse endringer 1,5 1,7 1,7 1,7 Konsekvensjustert ramme 117,7 117,9 117,9 117,9 Nye tiltak Flere plasser i kulturskolen BKKN 0,4 0,9 1,4 1,9 Følge opp Kunstplanen BKKN 0,1 0,1 0,1 0,1 Endre tilskudd BKKN 0,1 0,1 0,1 0,1 Følge opp Amatørkulturplanen BKKN 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Nye tiltak 0,7 1,2 1,7 2,2 Engangstiltak Bergen kulturskole - avsetning til 40 års jubileum SENT 0,0 1,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 0,0 1,0 0,0 0,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjon i tilskudd Leie av ekstra lokaler/innholdsproduksjon i Åsane og Fyllingsdalen BKKN -1,0-1,0-1,0-1,0 Endre tilskudd BKKN -0,6-0,6-0,6-0,6 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -1,6-1,6-1,6-1,6 Nye tiltak og realendringer budsjett -0,9 0,6 0,1 0,6 Ramme ,8 118,5 118,0 118,5 Sammendrag budsjett Byrådet vil at barn og unge skal ha et kvalitetstilbud med lave terskler for deltakelse. Barn skal ha rett til å oppleve og utøve kultur. Ordningen med utlån av skolelokaler vil gi lag og organisasjoner bedre rammevilkår og en effekt vil være økt tilgjengelighet for flere til å delta. Ungdom er sterkere inkludert i satsinger og tilbudsutforming gjennom det omfattende pågående arbeidet med metodikk fra Design Thinking Bergen. Ungdomshuset 1880 ble besluttet videreført og arbeidet med å finne alternative nye erstatningslokaler vil påbegynnes i Friplassordningen ved kulturskolen videreføres i Flere korps skal få refundert kostnader til dirigent, og antall elevplasser skal økes. Nye tiltak Flere plasser i kulturskolen Kulturskolen styrkes for å kunne økte antallet elevplasser. Følge opp Kunstplanen Byrådet vil sikre byens posisjon som kunstby både nasjonalt og internasjonalt. Bergens særpreg som nyskapende by vektlegges gjennom økte åpne prosjektmidler. Flere av byens kulturinstitusjoner og festivaler får bedre rammevilkår gjennom økte driftstilskudd og prisjusteringer. Byrådet satser på ny musikkfestival for å styrke musikkbransjen. 225

180 Følge opp Amatørkulturplanen Amatørkulturfeltet styrkes gjennom økte midler til kor, korps og orkester, økte driftstilskudd til flere aktører og økte åpne prosjektmidler. Engangstiltak Bergen kulturskole - avsetning til 40 års jubileum Sentral avsetning til dekning av utgifter knyttet til 40-årsjubileet for Bergen kulturskole. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjon i tilskudd Leie av ekstra lokaler/innholdsproduksjon i Åsane og Fyllingsdalen Tilskuddsordningen «Leie av ekstra lokaler/innholdsproduksjon i Åsane og Fyllingsdalen» har i senere år ikke blitt brukt. Denne foreslås derfor avviklet. 226

181 Tjenesteområde 12C Museer Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 8,6 9,2 10,2 11,2 12,2 Overføringsutgifter 84,5 89,1 88,3 89,1 83,3 Finansutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Driftsutgifter 93,5 98,7 98,9 100,8 96,0 Driftsinntekter Salgsinntekter -24,8-29,2-29,2-29,2-29,2 Sum Driftsinntekter -24,8-29,2-29,2-29,2-29,2 Sum 68,7 69,5 69,7 71,6 66,8 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Kulturhistoriske museer 27,8 37,4 37,6 39,5 34,7 Kulturvern 10,3 5,2 5,2 5,2 5,2 Kunstmusèer 50,7 51,3 51,3 51,3 51,3 Museumsbygg -20,0-24,4-24,4-24,4-24,4 Sum 68,7 69,5 69,7 71,6 66,8 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -20,7-25,1-25,1-25,1-25,1 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 97,0 94,6 94,8 96,7 91,9 Fellesposter - bykassen -7,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 68,7 69,5 69,7 71,6 66,8 Beskrivelse av dagens virksomhet Museer og vitensenter i Bergen har opp mot 1 mill. årlige besøk. De frivillige kystkultur- og kulturvernorganisasjoner har over medlemmer. Tilbudene gir kunnskap og opplevelser til alle i fritiden, til barn og ungdom i skole og er grunnlag for reiseliv. Museer og kulturvernorganisasjoner bevarer og formidler vår historie og sentrale deler av bergensernes identitet. Tjenesteområdet omfatter Bergen kommunes bidrag til fartøyvern, frivillig kulturvern, vitensenter, kunstmuseer og kulturhistoriske museer. Bergen kommune er en betydelig eier av samlinger og bygg innen sektoren. Tilskudd fra Bergen kommune utløser betydelig tilskudd fra stat og fylkeskommune. 227

182 Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo *) Inflasjonsjustert med deflator Tjenesteområdet omfatter også kunstmuseer og museumsbygg, mens indikator kun omfatter kostra funksjon 375 Museer. Hovedforklaring på økning i netto driftsutgifter er knyttet til at Bergen var vertskapsby for Hansadager Utfordringer og strategi Museene lykkes: Skolene etterspør større kapasitet, mange frivillige melder sin tjeneste, reiselivet ønsker flere tilbud og flere språk, og nye muligheter på nett og i sosiale medier åpner for formidling som kan nå enda flere. Samtidig er sektoren presset: Økonomien er svekket, bl.a. av økte pensjonskostnader og sikkerhetsbehov. En rapport fra de konsoliderte museer dokumenterer et stort etterslep i vedlikehold. Bergens andel av det norske museumsbesøket har sunket noe de siste 10 årene. Bergen kommune yter tilskudd og bidrar til koordinering av fornying. Sentralt i fornyingen fram til 2020 er museenes gjennomgår samlingene med tanke på prioritering. Det skal også utvikles prioriterte vedlikeholdsplaner. Formidling skal fornyes gjennom nye basisutstillinger og bruk av ny teknologi. Byrådet foreslår løsning for tilskudd til brannmuseum i slutten av økonomiplanperioden. Overordnede mål Arkiv-, bibliotek- og museumsplanen (ABM-planen) slår fast at «Alle bergensere skal være aktive medeiere i byens arkiv, bibliotek og museer Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Arkiv-, bibliotek- og De konsoliderte museene skal Antall besøk museumsplanen (ABM-planen) bli et enda mer populært tilbud slår fast at «Alle bergensere og fornye sitt tilbud skal være aktive medeiere i byens arkiv, bibliotek og museer Styrke bergensernes identitet Antall større prosjekter som når og historiske bevissthet bredt utover vanlig publikum Større fornyingsprosjekter Antall nye tilbud eller basisutstillinger

183 Virkemiddel for å nå mål Andre viktige måloppnåelser: I 2017 ferdigstiller Bergen kommune KODE 4 i opprustet stand, over 3 år gjenåpnes et styrket fast utstillingstilbud innen formidling av spesialisert kunst og design. Norges fiskerimuseum ferdigstiller sine utstillinger med åpninger i 2017 og Det blir ny fast utstilling på Bryggens museum innen 2020 og det arbeides med formidlingsbygg på Gamle Bergen. Det planlegges gjennomført Fjordsteam i 2018 og Tall Ships Races i 2019, med mål om å styrke Bergens bevissthet og identitet som maritime by og som en del av ABM planens produktutvikling. I 2020 fyller Bergen 950 år og Byrådet vil starte arbeidet med planleggingen av dette. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,7 68,7 68,7 68,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,9 0,9 0,9 0,9 Sum Tekniske justeringer -4,0-4,0-4,0-4,0 Prisjustering og diverse endringer -3,1-3,1-3,1-3,1 Konsekvensjustert ramme 65,6 65,6 65,6 65,6 Nye tiltak Følge opp ABM-planen BKKN 0,9 1,9 2,9 3,9 Endre tilskudd BKKN 0,4 0,4 0,4 0,4 Brannmuseum i Den gamle brannstasjonen BKKN 0,0 0,0 0,8 0,8 Sum Nye tiltak 1,3 2,3 4,0 5,0 Engangstiltak Endre tilskudd BKKN 2,2 2,2 2,3-3,5 Finnegaarden, Hanseatisk stenging BKKN 0,8 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 3,0 2,2 2,3-3,5 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Endre tilskudd BKKN -0,4-0,4-0,4-0,4 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -0,4-0,4-0,4-0,4 Nye tiltak og realendringer budsjett 3,9 4,1 6,0 1,2 Ramme ,5 69,7 71,6 66,8 Sammendrag budsjett ABM planen foreslås styrket med totalt kr 1 mill. Økning på museumsdelen utgjør kr. 0,9 mill. og biblioteksdelen er økt med kr 0,1 mill. ( Se i denne sammenheng tjenesteområde bibliotek). Det er i tillegg foreslått omdisponeringer på kr. 0,35 mill. Byrådet styrker i hovedsak fartøyvern og frivillig kulturvern. Det er flere år siden tilskudd er justert innen frivillig sektor, og gode resultater er presset av økte kostnader. Det foreslås derfor en styrking av Kystkultursenteret i Bergen, Museet gamle Vossebanen, Bergen tekniske museum, Ytre Arna historielag, Bergen elektriske sporveier, Sofus Madsen museet, Buekorpsmuseet, Torgdagen, og fartøyene Stord 1, Vulcanus og Granvin. Tilskuddet til Tellevik kystfort foreslås redusert til tilsvarende nivå som andre sammenlignbare organisasjoner. Bymuseet i Bergen styrkes med midler til drift av magasiner, skoleprogram og utvikling av helårsmuseum på Gamle Bergen. Dette vil bidra til å styrke et museum med presset drift. KODE er styrket med opprustning av Permanenten. 229

184 Byrådet sikrer gjennomføring av to folkekjære festivaler som formidler Bergens identitet som maritime by Fjordsteam i 2018 og Tall Ships Races i Utviklingen av disse inngår i en strategi for Bergen som arena for havnefestivaler. Fjordsteam er et vestnorsk samarbeid og vil styrke Bergen som regionalt sentrum. Havn og kaier på Sandviksboder kystkultursenter ble skadet av stormen Nina. Rehabilitering vil bli igangsatt i Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig År Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering ,0 0,0 240,0 10,2 10,0 35,0 35,0 90,2 Handlingsplan 1 - kulturbygg 0,0 10,0 10,0 10,0 30,0 Tak kulturbygg ,0 0,0 5,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Sum investeringsprosjekter 655,0 0,0 655,0 12,2 20,0 45,0 45,0 122,2 Finnegården 1A, restaurering inkl. prosjektering Det er påvist store setninger i grunnen under det fredete bygget i Finnegården, som huser Hanseatisk museum. Dette har påført store skader på bygningen. Det er svært mange antikvariske hensyn å ta. I tillegg må det fremskaffes egnete erstatningslokaler for museumsdriften, og det vil derfor bli et prosjekt som strekker seg over lang tid. I vedtatt økonomiplan er det innarbeidet totalt 154 mill. til formålet, hvorav store deler er utenfor økonomiplanperioden. I mai 2016 ble det gjennomført en usikkerhetsanalyse og i henhold til denne anbefales ny budsjettert totalkostnad til 240 mill. Prosjekteringen skal etter planen være ferdig i løpet av 2018, med påfølgende planlagt byggeperiode frem til sommeren Handlingsplan 1 - kulturbygg Sekkeposten er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det var i økonomiplan for foreslått budsjettert 6 mill. i 2017, og 2 mill. av disse foreslås omdisponert til rehabilitering av tak på Lysverkbygget, se omtale under. Resterende 4 mill. foreslås trukket ut, da det ikke foreligger flere kjente prosjekter p.t.. Tak kulturbygg Lysverkbygget består av to bygg med adressene Lars Hillesgate 10 og Strømgaten 19. Byggene benyttes hhv til kunstmuseum (med tilhørende kontorer og restaurant ) og Bergen Kulturskole. Begge bygningene har behov for utskifting av tak, og sees i en sammenheng. Det er foreløpig estimert et behov på 5 mill. totalt, men dette kan trolig bli noe mer omfattende. I forbindelse med 1. tertialrapport 2016 ble det spilt inn et foreslått budsjett på 3 mill. i inneværende år, og det gjenstår dermed behov for 2 mill. i Det foreslås at disse omdisponeres fra sekkeposten BUD471 Handlingsplan 1 kulturbygg, se omtale over. 230

185 Tjenesteområde 12D Bibliotek Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 56,7 58,0 58,0 58,0 58,0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 21,3 21,5 21,5 21,5 21,5 Finansutgifter 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Driftsutgifter 78,1 79,6 79,6 79,6 79,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -2,8-2,9-2,9-2,9-2,9 Refusjoner -4,1-4,1-4,1-4,1-4,1 Overføringsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -1,2-1,2-1,2-1,2-1,2 Sum Driftsinntekter -8,1-8,2-8,2-8,2-8,2 Sum 70,0 71,4 71,4 71,4 71,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Bergen offentlige bibliotek 57,4 58,6 58,6 58,6 58,6 Bygg bibliotek 12,6 12,7 12,7 12,7 12,7 Sum 70,0 71,4 71,4 71,4 71,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 75,8 68,3 68,3 68,3 68,3 Fellesposter - bykassen -8,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 70,0 71,4 71,4 71,4 71,4 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen Offentlige Bibliotek omfatter hovedbibliotek og seks filialer, i tillegg til to fengselsbibliotek på statlig oppdrag. Tjenesten er basert i lov og omfatter folkebibliotektilbudet i Bergen. BOB er Bergens mest populære kulturinstitusjon med 1,4 mill. besøk, 1,2 mill. utlån og over arrangement i Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo *) Inflasjonsjustert med deflator 231

186 Utfordringer og strategi Biblioteket må holde seg oppdatert på ny teknologi og møte nye brukerbehov for kunnskap og opplevelser. Lokalene og samlingene har høyt bruksnivå med tilhørende slitasje. Bibliotekbruken er ujevn med lavere utlån blant beboere i Ytrebygda og i Arna bydeler. Byrådets ambisjon er et bibliotek med stort besøk og utlån. Besøket økte med 14,5 % i 2015, antall arrangement har økt kraftig de siste fem år, utlånet av bøker øker, særlig barnebøker, mens utlån av musikk og film faller. BOB skal stabilisere det nye høye aktivitetsnivået i 2017, med ytterligere vekst i slutten av økonomiplanperioden. Hovedredskapet er det nasjonalt sterke bibliotekfaglige miljøet ved BOB. Tilbudet videreutvikles fortløpende i dialog med brukerne lokalt ved hovedbiblioteket og filialene. Overordnede mål Bergen Offentlige Bibliotek skal være en demokratisk kunnskaps- og kulturarena som er godt kjent blant og lett tilgjengelig for alle byens borgere Byrådets ambisjon er at besøkstallene ved Bergen Offentlige Bibliotek skal øke i økonomiplanperioden. Utlånet vil gå ned, i stor grad grunnet mindre interesse for lån av CD-plater og film, anslått til 3-4 % nedgang pr. år. Utlån til barn og unge prioriteres med forventning om vekst. Arrangementsantallet vil holdes stabilt og minst 2 % vekst i deltagere. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Bergen Offentlige Bibliotek skal Bergen Offentlige Bibliotek skal Antall deltagere på arrangement være en demokratisk bli et enda mer populært tilbud kunnskaps- og kulturarena som og interessen for lesing og er godt kjent blant og lett litteratur skal vokse tilgjengelig for alle byens borgere Bergen Offentlige Bibliotek skal Antall arrangement bli et enda mer populært tilbud og interessen for lesing og litteratur skal vokse Bergen Offentlige Bibliotek skal Totalt besøk bli et enda mer populært tilbud og interessen for lesing og litteratur skal vokse 232

187 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,0 70,0 70,0 70,0 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,4 1,4 1,4 1,4 Sum Generelt inntektskrav -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Prisjustering og diverse endringer 1,3 1,3 1,3 1,3 Konsekvensjustert ramme 71,3 71,3 71,3 71,3 Nye tiltak Følge opp ABM-planen BKKN 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Nye tiltak 0,1 0,1 0,1 0,1 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 0,1 0,1 0,1 0,1 Ramme ,4 71,4 71,4 71,4 Sammendrag budsjett For å imøtekomme nye behov foreslår Byrådet å styrke mediebudsjettet med kr. 0,1 mill. til innkjøp av e- bøker. 233

188 Tjenesteområde 12E Diverse kommunale kulturbygg Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 25,3 35,8 35,6 45,6 45,6 Overføringsutgifter 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 Finansutgifter 7,9 8,2 8,5 8,5 8,5 Sum Driftsutgifter 36,6 47,4 47,5 57,5 57,5 Driftsinntekter Salgsinntekter -3,5-3,7-3,7-3,7-3,7 Refusjoner -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Driftsinntekter -3,7-3,8-3,8-3,8-3,8 Sum 33,0 43,6 43,7 53,7 53,7 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Kommunale kulturbygg 33,0 43,6 43,7 53,7 53,7 Sum 33,0 43,6 43,7 53,7 53,7 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 8,5 8,2 8,2 8,2 8,2 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 30,8 25,2 25,0 35,0 35,0 Fellesposter - bykassen -6,4 10,1 10,4 10,4 10,4 Sum 33,0 43,6 43,7 53,7 53,7 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter kommunale kulturbygg, og inkluderer bl.a. Fana kulturhus, Barnas kulturhus og øvrige lokaler i regi av bydelskulturkontorene. Utfordringer og strategi Kulturhus er viktig for et levende kulturliv. Kulturlivet endres fortløpende med nye interesser, især blant barn og unge. Tilbudet må holde tritt med målgruppens ønsker. Sentralbadet Bergen kommune har gjennom vedtak i bystyret valgt å utsette et evt. salg av det tidligere Sentralbadet, med tanke på å kunne benytte dette bygget til et fremtidig scenekunsthus; primært for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Det er igangsatt arbeid med et skisseprosjekt, som skal avklare om det er mulig og hensiktsmessig å bygge om Sentralbadet til et slikt formål, og å leie ut lokalene til de respektive aktørene. 234

189 Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter for både Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, som har nedsatt en felles arbeidsgruppe for prosjektet. Skisseprosjektet baserer seg på et oppdatert romprogram som er utviklet av aktørene selv, i samarbeid bl.a. med Byrådsavdeling for klima, kultur og næring i Bergen kommune. I tillegg til de to nevnte aktørene, ser man i skisseprosjektet også mulighet for å realisere nye prøvelokaler til for Den Nationale Scene (DNS) i det samme bygget. Rambøll AS er engasjert som rådgivere ifm. utarbeidelse av skisseprosjektet. Det foreligger (medio 2016) en oppdatert kalkyle fra Rambøll, som angir en foreløpig total styringsramme for et evt. ombyggingsprosjekt på i alt kr 879 mill., inkl. nødvendige avsetninger for usikkerhet. Det er imidlertid ikke avklart om en eventuell slik ombygging skal skje i regi av de involverte, offentlige aktørene, eller om prosjektet skal løses f.eks. gjennom salg og tilbakeleie av bygget. Dette spørsmålet må partene ta endelig stilling til når skisseprosjektet skal behandles. Bergen kommune har valgt å søke staten om tilskudd gjennom ordningen «Nasjonale kulturbygg», med tanke på at en evt. ombygging av Sentralbadet muligens ikke kan løses uten at dette blir et kommunalt prosjekt. Hvorvidt denne søknaden innvilges, vil først bli klart når statsbudsjettet for 2017 kommer til behandling. Byrådet har som ambisjon å etablere et scenekunsthus i Sentralbadet, gitt at skisseprosjektet viser at dette er et godt og gjennomførbart prosjekt. Inntil videre er det imidlertid vanskelig å innarbeide konkrete økonomiske rammer til prosjektet. Basert på den opprinnelige tanken om salg og tilbakeleie av bygget, vil prosjektet primært medføre høyere utgifter i driftsbudsjettet, til økt økonomisk støtte til aktørene (som skal betale økt husleie samt at den forventede aktivitetsøkning i lokalene fordrer økt tilskudd til den kunstneriske aktivitet). En slik kostnadsøkning vil evt. komme utenfor økonomiplanperioden, og må derfor innarbeides ved senere budsjettrulleringer. Hvis søknaden om investeringsstøtte innvilges i statsbudsjettet for 2017, kan det være nødvendig å revurdere dette, ved at prosjektet allerede nå innarbeides i langtidsbudsjettet for investeringer. Byrådet vil komme tilbake til dette spørsmålet i tilleggsinnstillingen til økonomiplan Et grunnleggende premiss for byrådet er at fordelingsnøkkelen mellom hhv. kommune, fylke og stat for de tre aktørene Carte Blanche, BIT og DNS ikke vil bli endret som en følge av prosjektet; uavhengig av om dette løses i kommunal eller annen regi, og uansett om staten er inne med investeringstilskudd eller ikke. Den endelige virkningen i driften av hhv. kapitalkostnader og andre driftskostnader ved investeringen forutsettes dekket iht. gjeldende fordelingsnøkler. Carte blanche er et aksjeselskap, og det offentlige driftstilskuddet fordeles med 70% på staten, 15% på fylkeskommunen og 15% på Bergen kommune. BIT er et stiftelse hvor statstilskuddet pr utgjorde 58% av offentlig driftstilskudd, fylkeskommunen 5% og Bergen kommune 37%. DNS har 100 % statlig finansiering. Kulturhus i Fyllingsdalen Byrådet holder fast på planene om kulturhus i Fyllingsdalen og vil iverksette en behovsanalyse om hvilke kulturlokaler Fyllingsdalen bydel har og trenger. Analysen vil gi grunnlag for hvordan det videre arbeidet skal innrettes. 235

190 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,0 33,0 33,0 33,0 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum Generelt inntektskrav -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer 0,2 0,5 0,5 0,5 Prisjustering og diverse endringer 0,5 0,7 0,7 0,7 Konsekvensjustert ramme 33,4 33,7 33,7 33,7 Nye tiltak Kulturhus Åsane BKKN 10,0 10,0 10,0 10,0 Kulturhus Fyllingsdalen BKKN 0,0 0,0 10,0 10,0 Sum Nye tiltak 10,0 10,0 20,0 20,0 Engangstiltak Opprustning av Møllendalsveien 63b (kunsthuset Wrap) BKKN 0,2 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak 0,2 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 10,2 10,0 20,0 20,0 Ramme ,6 43,7 53,7 53,7 Sammendrag budsjett Byrådet prioriterer arbeidet med nytt kulturhus i Åsane, og foreslår en økning på kr. 10,0 millioner kroner årlig fra 2017 til dette. Kulturhuset i Åsane er planlagt realisert sammen med ny videregående skole, i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Kulturhuset vil gi et bedre tilbud for den frivillige kulturen, samt for brukerne av bibliotekfilialen i Åsane. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Mindre bygginvesteringer - sekkepost 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum investeringsprosjekter 110,0 0,0 110,0 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. 236

191 Tjenesteområde 13 Idrett Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 67,0 68,6 68,6 68,6 68,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 106,8 114,3 105,5 108,1 109,1 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 1,4 3,3 5,9 5,9 5,9 Overføringsutgifter 35,7 34,9 34,9 34,9 34,9 Finansutgifter 52,2 52,2 53,4 53,4 53,4 Sum Driftsutgifter 263,1 273,3 268,3 270,9 271,9 Driftsinntekter Salgsinntekter -34,1-34,9-34,9-34,9-34,9 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -2,2-2,2-2,2-2,2-2,2 Sum Driftsinntekter -36,3-37,0-37,0-37,0-37,0 Sum 226,8 236,3 231,2 233,9 234,9 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Idrettsanlegg 18,6 24,0 23,1 23,1 23,1 Tilskudd til idrettsorganisasjoner 18,2 17,4 10,4 10,4 10,4 Tilskudd til fysisk akt. og idrett for barn og ung 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 Idrettsarrangement og konf. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Idrettsaktivitet og tilskudd for særskilte grupper 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Kommunale idrettsbygg- og anlegg 173,8 178,7 181,6 184,2 185,2 Sum 226,8 236,3 231,2 233,9 234,9 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 30,7 30,4 30,4 30,4 30,4 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 320,7 193,3 187,1 189,7 190,7 Fellesposter - bykassen -124,6 12,5 13,7 13,7 13,7 Sum 226,8 236,3 231,2 233,9 234,9 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter drift og bruk av kommunale idrettsanlegg. I tillegg søker en gjennom politikkutforming på idrettsfeltet å skape best mulig rammevilkår for frivillige og profesjonelle aktører i Bergen, blant annet gjennom gratis bruk av idrettsanlegg, etablering og forvaltning av ulike tilskuddsordninger, arrangementsutvikling, samt omfattende samarbeidstiltak. I tillegg til egen anleggsutvikling bidrar kommunen til realisering av private anlegg gjennom bistand i søknadsarbeidet om statlige spillemidler. Idrettsplanen er kommunens viktigste plandokument for dette tjenesteområdet. 237

192 Utfordringer og strategi Realisering av ny idrettsplan Idrettsplanen er kommunens viktigste dokument for idrettspolitikk. Dette gjelder politikk både innen aktivitets- og anleggsfeltet. Idrettsplanen skal gi grunnlag for aktivitetstiltak og planlegging av idrettsanlegg som skal gi gode aktivitetsmuligheter for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet, samt øke tilgjengeligheten for alle brukergrupper som ønsker å delta. Anlegg Vedlikeholdsetterslepet for idrettsbygg er godt dokumentert i handlingsplan 1 3 Idrettsbygg, samtidig som økte og nye behov melder seg. Det vil være behov for erstatningsanlegg når rehabilitering og oppgradering av idrettsanlegg iverksettes. Dette vil særlig kunne gjelde bygg i idrettsparker og svømmehaller. Byrådets forslag til ny Idrettsplan viser et stort behov for idrettsinvesteringer til prosjekter som står på vent fra forrige idrettsplan, i tillegg vil ny idrettsplan omhandle forslag til nye anlegg og til rehabilitering/oppgradering av eksisterende idrettsanlegg (HP 1 3 idrettsbygg) Kostnadsnivå for idrettsbygg, gjennomføring av rekkefølgekrav og utfordrende grunnforhold ved idrettstomter, gjør det særskilt utfordrende å realisere behov og ambisjoner for anlegg. Det er krevende å finne relevante og gode arealer til å utvikle nye idrettsanlegg, og det er derfor viktig å se på alternative måter å dekke anleggsbehov til ulike idretter. Dette er spesielt en utfordring i områder som skal fortettes. Ut i fra de økonomiske utfordringene kommunen står overfor må fremtidig anleggsstruktur være bærekraftig og gi kommunen økonomisk handlingsrom for fremtiden. Bergen kommune har mange kunstgressbaner og det er behov for å skifte kunstgress etter års bruk. I tråd med bystyrets vedtak i sak 99/12 og sak 117/16 interpellasjoner og byrådssak 1559/13 utskifting av kunstgress på eksisterende kommunale baner, skal Bergen praktisere «føre var prinsippet» Det vil i praksis kreve bruk av fordyrende ifyllsprodukter og en miljøvennlig avhending av gammelt kunstgress. Omfanget av dette er krevende innenfor rammen av investeringsmidler på idrett. Samarbeid på tvers av fagavdelinger, frivillige og private aktører er krevende men anses som avgjørende for å finne løsninger som er bærekraftige både hva gjelder drift, bruk og vedlikehold av kommunale idretts-, svømmeanlegg og nærmiljøanlegg knyttet til skoler, idrettsanlegg og parker. Mangelfulle tekniske løsninger gjør det utfordrende å sikre gode løsninger for Bergen kommune og for publikum som skal benytte seg av idrettsanlegg som krever inngangsbillett. Aktivitet Det er fortsatt en stor utfordring at ikke alle barn og unge er så aktive som anbefalingene tilsier. For å få flere aktive må det settes inn tiltak der barn og unge er. Både barnehage og skole står sentralt som arenaer for fysisk utfoldelse for barn og unge, og byrådet vil i samarbeid med organisasjonene, at barn og unge skal tilbys fysisk aktivitet, friluftsliv og ulike idretter i skolen. Aktivitetstilbudet Aktivitetstilbudet til barn og unge i Bergen kan variere i utbredelse og kvalitet over tid. Det er en utfordring at stadig flere organiserte idrettstilbud gis til stadig yngre og at idrettstilbudet synes å bli mer og mer helårstilbud. Det skaper lokale samarbeidsutfordringer mellom idretter og legger ytterligere beslag på idrettsarealer. Det gjør det også utfordrende for mange barn og ungdom å få prøve flere idretter og ikke 238

193 minst «bytte» idrett på et senere alderstrinn. Dette fordi det er vanskelig for en ny å ta nivået til de andre som har praktisert en idrett i mange år. I områder med levekårsutfordringer kan idrettstilbudet være mangelfullt og i mindre grad utbredt enn i andre byområder uten særlige levekårsutfordringer. Fortetting i noen av disse områdene skaper ytterligere utfordringer ettersom både aktivitetstilbudet og anleggsutviklingen, henger etter sammenlignet med byen for øvrig. Tilskudd Idretter som krever spesialutstyr som fallmater, bordtennis og installasjoner som er krevende å flytte på (turn, bokseringer mm) er utfordrende å innpasse i kommunale anlegg. Mange av disse driver derfor sin hovedaktivitet i private anlegg og får ikke nytte seg av kommunes gratisprinsipp slik mange andre idretter får. Disse idrettene/idrettslagene sliter med at gapet mellom kostnadene til leie/drift av private anlegg, og det det som blir tilført gjennom støtteordningen støtte til private anlegg, er stort. Det samme gjelder idretter som ikke kan nyttiggjøre seg av kommunale idrettsinvesteringer, eksempelvis riding, skyting og idrettslag som bygger og eier egne anlegg. Samarbeid med skole og SFO Det er stor variasjon i hvordan skoler og SFO stimulerer til daglig fysisk aktivitet og svømmeopplæring med hensyn til tidsbruk, kompetanse hos læreren, arealsituasjonen ute- og inne, tilgang til svømmehall, transportbehov og mangelfull kompetanse. Erfaringer fra «Svøm Bergen» viser at ferdighetene ikke er tilfredsstillende. I svømming har majoriteten av elevene på 4.trinn i utgangspunktet dårlige ferdigheter. Det er også en utfordring at barn og unge i liten grad benytter sykkel som transportmiddel til skole/sfo. Innen sykkel er det nå opp til foreldrene å bestemme om barna skal få lov å sykle til skolen. Det gir en trygghetsutfordring. Også erfaringer fra «Alle Barn sykler» viser at ferdighetene ikke er tilfredsstillende. Kompetansemålene for svømme- og sykkelopplæring i skolen gir økte krav til innsats for å nå målene. I tillegg er det utfordrende å få utnyttet eksisterende idrettsarealer til en enda større andel av befolkningen. Dette gjelder brukerbehovet til offentlige formål (skole/sfo), til den organiserte idretten og behovet for å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet. Toppidrett Det er spesielt utfordrende å utvikle bærekraftige miljøer og strukturer som vil kunne gi varig toppidrettsutvikling. Toppidrett og talentutvikling krever stor grad av fleksibilitet og kompetanse på mange områder. Eksempelvis tilgang til anlegg utenom rammetid, tilskudd og det å kunne kombinere trening og konkurranse med høyere utdanning og arbeid. Behovet for å utvikle og få tilgang til den beste trener- og lederkompetansen, er stort innen talentutvikling og toppidrett, men også innen organisert barne- ungdomsog breddeidrett. 239

194 Overordnede mål «Idrettsbyen Bergen Aktiv og attraktiv for alle» Bergen kommunes idrettspolitikk skal være verdibasert og fremtidsrettet for en by i vekst. Det skal tilrettelegges for at flest mulig skal få et variert aktivitetstilbud i sitt nærmiljø både for egenorganisert og organisert idrett. Levekårsområder skal løftes frem og sammen med idretten skal vi arbeide for å utjevne sosiale forskjeller. Idrettsbyen Bergen skal være en motor i regionen hvor vi satser på breddeidretten, utvikler talentene og legger til rette for toppidretten. Barn og unge skal ha de beste mulighetene til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i sitt nærområde og gratisprinsippet skal legges til grunn som en hovedregel innen barne- og ungdomsidretten. Idretts- og friluftsorganisasjoner skal ha gode og forutsigbare rammebetingelser og Bergen kommune skal ha en åpen dialog og være en god medspiller for frivilligheten I en by i vekst skal Bergen kommunevære god på å planlegge for fremtiden. Det skal prioriteres offentlige midler til anleggsutvikling i særlige områder med levekårsutfordringer og samarbeide med idretten for å utvikle varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg i hele byen. I Bergen skal barnehage, skole, kultur og idrett fremstå som kraftsentre i nærmiljøene og som arenaer for breddeidretten Vedlikehold av idrettsanlegg skal prioriteres og Bergen kommune skal være god på å ruste opp, rehabilitere og bygge nye idrettsanlegg. Bergen skal utvikles som en attraktiv og fremtidsrettet arrangementsby som utvikler lokale, og tiltrekker regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangementer. Idrettsplanen viser til muligheter og foreslår løsninger for at byen skal forsterke sin posisjon som en aktiv og attraktiv idrettsby. For å nå målene i økonomiplanperioden vil «Idrettsplanen ; Gjennomføring av delmål for idrett og friluftsliv innen aktivitetsutvikling, anleggsutvikling og arrangementsbyen Bergen» legges til grunn: Øke antall aktive barn og unge i kommunale tiltak og i samarbeidstiltak med idrett og friluftsliv Øke antall aktive barn, unge og voksne i organisert idrett og friluftsliv Realisere anleggsutvikling Realisere mål for arrangementsutvikling Det siste målet er et mer kvalitativt prosessmål som det er vanskelig å måle. Det er derfor ikke medtatt i måltabellen under. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode «Idrettsbyen Bergen Aktiv og Realisere anleggsutvikling i Andel prosjekter for kommunal og attraktiv for alle» idrettsplanen privat anleggsutvikling som er gjennomført i henhold til kommunens vedtatte investeringsprogram og idrettens egne planer for de enkelte årene i økonomiplanen Øke antall aktive barn, unge og voksne i organisert idrett og friluftsliv. Antall deltakere i organisert idrett 6-19 år, friluftsliv 0 19 år og voksne 20 år og eldre. Målet sier hva antall deltakere minimum skal Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 101,0 % 101,0 % 240

195 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode utgjøre i prosent av deltakerantallet det foregående året. Samlet sett for økonomiplanperioden innebærer det en økning på minst 4,1 %. Øke antall aktive barn og unge Publikumsbesøk i is- og i kommunale tiltak og i badeanlegg, deltakelse i Svøm samarbeidstiltak med idrett og Bergen, Alle barn sykler, idrett friluftsliv Bergen Sør, Bergen og Hordaland Turlag. Målet sier hva antall aktive barn og unge minimum skal utgjøre i prosent av tallet det foregående året. Samlet sett for økonomiplanperioden innebærer det en økning på minst 4,1 %. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 101,0 % 101,0 % Virkemiddel for å nå mål Realisering av ny Idrettsplan Byrådsavdelingen ved Idrettsseksjonen skal iverksette samarbeidsprosesser med idrettsorganisasjonene for å møte aktivitetsutfordringene som er skissert her og i ny Idrettsplan. Gratis bruk av idrettsanlegg for barn og unge videreføres. Tilskuddsordninger vil evalueres og rettes mer mot der det er størst behov og for å skape mer aktivitet. Svøm Bergen tilbys fra og med skoleåret 2017/18 til alle grunnskoler, og «Alle barn sykler» videreføres og utvides til flere skoler i samarbeid med sykkelmiljøet i Bergen. Det skal også initieres prosesser for å øke den daglige fysiske aktiviteten i skole og SFO, samt legge til rette for at elever skal få muligheter til å bli kjent med nye idretter/aktiviteter. Nye basisidrettslag får spesiell oppfølging i arbeidet med å utvikle et bærekraftig, bredt, kvalitativt og inkluderende idrettstilbud i bydelen. Byrådsavdelingen ved Idrettsservice initierer utvidet samarbeid med idretten og andre aktører for å nå bredere ut med idrettstilbudet, spesielt for barn og unge i levekårsområder. Ny idrettsplan legges frem til høring høsten Flere større investeringsprosjekter er i prosess og det vises til egen tekst om det enkelte prosjekt i investeringsdelen av budsjettet. Handlingsplan P 1-3 idrettsbygg, gjenstående prosjekter fra forrige idrettsplan og nye behov som fremkommer i idrettsplanen , skal sees i en sammenheng. BBSI skal iverksette arbeid for å forbedre bruk og drift av kommunale idrettsanlegg herunder også svømmeanlegg og nærmiljøanlegg. Økt brukermedvirkning ved flere idretts- og svømmeanlegg skal prøves ut i samarbeid med idrettsorganisasjonene. Realisere kommunale mål og medvirke til idrettens og friluftslivets mål for arrangementsutvikling i Bergen Sykkel VM gjennomføres 241

196 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,8 226,8 226,8 226,8 Sum Lønns- og prisvekst mv. 4,8 4,8 4,8 4,8 Sum Generelt inntektskrav -0,8-0,8-0,8-0,8 Sum Tekniske justeringer 0,0 1,2 1,2 1,2 Prisjustering og diverse endringer 4,1 5,3 5,3 5,3 Konsekvensjustert ramme 230,9 232,1 232,1 232,1 Nye tiltak Endringer tilknyttet driftskonsekvenser av investeringer idrettsplanen BBSI 2,0 4,6 7,2 8,2 Utvidelse av Svøm Bergen til alle bydeler BBSI 1,9 4,5 4,5 4,5 Sum Nye tiltak 3,8 9,1 11,7 12,7 Engangstiltak Sykkel VM BBSI 3,5-7,0-7,0-7,0 Nesttun Idrettspark - garderobebygg - engangsutgifter til midlertidige paviljonger utgår BBSI -1,0-2,0-2,0-2,0 Tilskudd Tour des Fjords - engangsmidler utgår BBSI -0,8-0,8-0,8-0,8 Svømmekort for barn i grunnskolen med ledsager som ikke kan følge vanlig undervisning - Nordnes sjøbad - engangsutgifter utgår BBSI -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Engangstiltak 1,6-9,9-9,9-9,9 Nye tiltak og realendringer budsjett 5,4-0,8 1,8 2,8 Ramme ,3 231,2 233,9 234,9 Sammendrag budsjett Forslag til budsjett 2017 for idrett utgjør omlag 236,3 mill. kroner. De viktigste nye tiltakene innenfor dette tjenesteområdet er beskrevet i kommentarer til hvert enkelt tiltak. Nye tiltak Endringer tilknyttet driftskonsekvenser av investeringer idrettsplanen Beløpet er en avsetning for å dekke antatte øvrige driftskonsekvenser av den årlige investeringsposten på 50 mill. kroner til tiltak etter idrettsplanen. Utvidelse av Svøm Bergen til alle bydeler Pilotprosjektet Svøm Bergen har vært en suksess med god måloppnåelse. Prosjektet foreslås utvidet til alle bydeler fra og med høsten Totalt sett innebærer forslaget en total årlig kostnadsramme på 6,5 mill. kroner, vel 4,5 mill. kroner over det som er avsatt til prosjektet i Delårsvirkning i 2017 av den økte ressursinnsatsen på 4,5 mill. kroner utgjør omlag 1,9 mill. kroner. Engangstiltak Sykkel VM Beløpet i 2017 er årsvirkningen av det vedtatte tilskuddet til Bergen

197 Nesttun Idrettspark - garderobebygg - engangsutgifter til midlertidige paviljonger utgår Beløpet i 2017 er en delvis tilbakeføring av en engangskompensasjon som ble gitt i budsjettet for Tilskudd Tour des Fjords - engangsmidler utgår Beløpet er en tilbakeføring av det samlede tilskuddet til Tour des Fjords Svømmekort for barn i grunnskolen med ledsager som ikke kan følge vanlig undervisning - Nordnes sjøbad - engangsutgifter utgår Dette er tilbakeføring av et prøveprosjekt som ble gitt som et engangsbeløp i Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad ENØK-tiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Handlingsplan idrettsbygg 50,0 50,0 50,0 50,0 200,0 Idrettsplan 50,0 50,0 50,0 50,0 200,0 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Rollandsbanen v/ Rolland skole ,0 0,0 14,0 1,2 0,0 0,0 0,0 1,2 Stemmemyren breddefotball ,4 0,0 12,4 8,0 0,0 0,0 0,0 8,0 Stemmemyren toppfotball ,9 0,0 38,9 22,1 0,0 0,0 0,0 22,1 Utredninger idrett 5,0 2,0 2,0 0,0 9,0 Sum investeringsprosjekter 1 376,8 0, ,8 148,3 114,0 114,0 112,0 488,3 ENØK-tiltak Denne budsjettposten vil bli benyttet til energiøkonomiseringstiltak i ulike kommunale bygg. Handlingsplan idrettsbygg Sekkeposten er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det er først i 2019 og 2020 det er budsjettert beløper på sekkeposten i økonomiplan-perioden. På langtidsplanen er det foreslått avsatt beløp årlig i perioden Idrettsplan Idrettsplan skal ut på høring høsten Det foreslås avsatt 50 mill. kr. årlig, totalt 200 mill. kr. i økonomiplanperioden til realisering av tiltak som følge av forslag i ny idrettsplan. 243

198 Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Stemmemyren breddefotball Se prosjekt Stemmemyren toppfotball Stemmemyren toppfotball Stemmemyren fotballanlegg planlegges oppgradert for godkjenning som arena til Toppfotball kvinner. For å tilfredsstille krav fra Norges Fotball Forbund må det bygges et nytt garderobebygg, med diverse andre funksjoner. Tiltaket er kalkulert til 38,9 mill, og forventes ferdig våren Parallelt med oppføring av nytt bygg skal det foretas en oppgradering av banen, og kostnaden for dette er anslått til 12,3 mill. Planlagt ferdigstillelse er juni Utredninger idrett Hovedprosjektet omfatter en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstandskartleggingene foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet for disse er å utarbeide beslutningsgrunnlag for å foreta løsningsvalg slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige prosjektene skal innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen og gi sikrere bakgrunn for å estimere kostnad og fremdrift. Nye utredningsprosjekter opprettes fortløpende ved behov. 244

199 Tjenesteområde 14 Næring Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 21,8 22,5 18,0 18,0 18,0 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Overføringsutgifter 16,5 21,5 21,5 21,5 21,5 Finansutgifter 9,9 2,9 2,9 2,9 2,9 Sum Driftsutgifter 52,1 50,9 46,4 46,4 46,4 Driftsinntekter Salgsinntekter -26,6-26,8-26,8-26,8-26,8 Refusjoner -0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Driftsinntekter -26,7-26,9-26,9-26,9-26,9 Sum 25,3 23,9 19,5 19,5 19,5 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Vernede bedrifter 11,1 11,1 11,1 11,1 11,1 Næringsvirksomhet kommunal utleie lokaler 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 Næringsvirksomh. komm. utleie festetomter og grunn -11,8-11,9-11,9-11,9-11,9 Andre næringsformål 16,0 21,7 17,2 17,2 17,2 Havneformål 7,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Ymse samferdselsformål 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Sum 25,3 23,9 19,5 19,5 19,5 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -11,8-11,7-11,7-11,7-11,7 Byrådsavd. for byutvikling 9,1 2,3 2,3 2,3 2,3 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 16,1 21,7 17,2 17,2 17,2 Fellesposter - bykassen 11,9 11,6 11,6 11,6 11,6 Sum 25,3 23,9 19,5 19,5 19,5 Beskrivelse av dagens virksomhet Bergen kommune skal legge til rette for bærekraftig næringsutvikling, ved å bidra til og støtte utvikling og initiativ som bygger opp under målet om å være blant de fem beste regionene basert på den årlige Kommune-NM utført av Vista Analyse for NHO. Her rangeres landets 428 kommuner og 77 regioner på grunnlag av 21 kriterier gruppert i fem hovedgrupper: Næringsliv, Arbeidsmarked, Demografi, Kompetanse og Kommuneøkonomi Bergensregionen - Bergen, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Øygarden - ble region nr. 4 i 2015, og Bergen kommune ble rangert som nummer 10 av landets 428 kommuner. 245

200 Tjenesteområdet inneholder kommunens virksomhet ved drift av Mathallen og Torget. Her inngår leieinntekter fra utleie av arealer i Mathallen, samt utleie av utendørs arealer på Torget. Videre inngår utgifter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av mathallen og torgflaten, samt kapitalkostnader knyttet til investeringer i bygg og infrastruktur. Byrådsvedtak nr. 423/09 gir prinsipper for drift av Torget. I 2017 vil det bli fremmet en prinsippsak som vil angi strategi for nye prinsipper for Torget. I 2017 vil det bli fremmet en prinsippsak som vil angi ny strategi for drift av Torget. På sentrale budsjettposter utgiftsføres kommunens VTA-tilskudd til arbeidsmarkedsbedrifter som har tiltaksdeltakere som bor i Bergen kommune. Målgruppen for disse bedriftene er yrkeshemmede. Det administrative kontaktpunkt for arbeidsmarkedsbedriftene som kommunen har eierskap i, er Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Tjenesteområdet omfatter i tillegg en mindre overføringspost på kr til Bergen og Omland Havnevesen. Det foreslås i økonomiplanperioden et årlig nivå på overføringer til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter på i alt 11,127 mill., med en fordeling slik det fremgår av følgende tabell: Det er i høst sendt frem en politisk sak om avvikling av dagens havnesamarbeid gjennom Bergen og Omland Havnevesen(BOH), og etablering av et nytt selskap som skal ivareta havneoppgavene for samtlige kommuner som i dag samarbeider i BOH. I denne saken er det tatt med at Bergen kommune skal skyte inn MNOK 5 som aksjekapital, slik at disse midlene er hensyntatt allerede i budsjettet for En fremtidig avvikling av BOH vil imidlertid innebære at bykassen vil få overført diverse eiendeler og gjeld fra BOH. Ettersom en slik avvikling er betinget av flere forhold, bl.a. politiske vedtak i de 11 kommunene som inngår i dagens havnesamarbeid og samtykke fra statlig myndighet, må en komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene for Bergen kommune på et senere tidspunkt. Utfordringer og strategi Bergensregionen har et sterkt og mangfoldig næringsliv, med sterke næringsklynger innen energi (især olje og gass), marin og maritim næring. I tillegg fins det en stor reiselivsnæring og et sterkt kulturliv med stor bredde. Lave oljepriser kombinert med et høyt kostnadsnivå i Norge har ført til nedgangstider i oljenæringen, med flere oppsigelser. Også maritim næring opplever utfordrende tider, og flere av regionens bedrifter sliter også her. Samtidig går både reiselivsnæringen og marin næring meget bra. Bergen kommune arbeider for å styrke eksisterende klynger, med særlig fokus på tiltak mot økt arbeidsledighet. Innenfor innovasjon og entreprenørskap er det et oppsving både når det gjelder interesse, midler og interessante oppstartsbedrifter. 246

201 Fra og med 2017 avvikles Business Region Bergen AS (BRB) som et ledd i arbeidet med å sikre mer effektiv, direkte styring med den kommunale næringspolitikken. BRBs regionale oppgaver overføres til Hordaland fylkeskommune. Samferdsel og næringsareal er viktig for videre utvikling av næringslivet i vår region. Konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes av transport- og logistikk- kostnader. Samferdsels- og arealpolitikk er derfor en viktig del av kommunens næringspolitikk. Bergen ble medlem i nettverket UNESCO Creative Cities innen området gastronomi i desember Kommunen vil følge dette opp i det videre næringsarbeidet. Overordnede mål Bidra til flere bærekraftige arbeidsplasser Bergen kommune arbeider med å legge til rette for en næringsutvikling i tråd med de til enhver tid gjeldende planer for næringsområdet. Bergen kommunes mål for næringsfeltet er nedfelt i Strategisk Næringsplan : «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling». Bergen kommunen vil arbeide for at næringslivet i Bergen omstilles fra en økonomi som i stor grad er direkte eller indirekte avhengig av olje- og gassindustrien, til en økonomi basert på fornybare ressurser uten utslipp av farlige klimagasser. Bergen kommune skal arbeide for at Torget og Mathallen skal fremstå som attraktive og aktive byrom. Både turister og bergensere skal kunne trives, handle, og oppleve både sjømat og annen kortreist mat. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bidra til flere bærekraftige Økt tilgang til næringsareal Arealbruk og arealressurser SSB arbeidsplasser nøkkeltall Siste Mål Mål måling ,30 7,30 8,20 Bergen skal være en attraktiv kommune å etablere seg i Bergen skal være blant Norges beste næringsregioner Måltall er antall kvadratkilometer Antall nyetablerte foretak Måltall er antall nyetableringer i kommunen NHOs Kommune-NM (næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi) Måltall er rangering av region Virkemiddel for å nå mål Bergen kommunes viktigste samarbeidspartnere innen næringsområdet, er Hordaland fylkeskommune, nettverksorganisasjonene HOG Energi, Maritimt Forum Bergensregionen, Bergen Sentrum AS, Bergen 247

202 Reiselivslag, Design Region Bergen I tillegg til klyngene GCE Subsea, NCE Seafood Innovation Cluster, NCE Reiseliv, NCE Media og NCE Maritime CleanTech, samt Nyskapingsparken Inkubator, Connect Vest-Norge og Impact HUB Bergen. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,3 25,3 25,3 25,3 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum Generelt inntektskrav -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Tekniske justeringer 1,1 1,2 1,2 1,2 Prisjustering og diverse endringer 1,1 1,1 1,1 1,1 Konsekvensjustert ramme 26,4 26,5 26,5 26,5 Nye tiltak Endre tilskudd BKKN 3,8 3,8 3,8 3,8 Sum Nye tiltak 3,8 3,8 3,8 3,8 Engangstiltak Ny organisering av Bergen Havn IKS - stiftelseskapital - engangsmidler utgår BFEE -7,0-7,0-7,0-7,0 Engangsmidler næring 2017 BKKN 4,5 0,0 0,0 0,0 Sum Engangstiltak -2,5-7,0-7,0-7,0 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Omdisponering BRB-midler BKKN -3,8-3,8-3,8-3,8 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -3,8-3,8-3,8-3,8 Nye tiltak og realendringer budsjett -2,5-7,0-7,0-7,0 Ramme ,9 19,5 19,5 19,5 Sammendrag budsjett Strategisk Næringsplan for Bergensregionen (SNP) for perioden 2015 til 2020 fokuserer på utvikling av næringsklynger, kompetanse, innovasjon og samarbeid. Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 2017 / 2018 vil utarbeides. Tiltakene vil støtte opp under SNP og Grønn strategi, og samtidig peke på områder som er spesielt viktige for Bergen; bidra til klyngeutvikling, innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid, operasjonalisering av arbeidet med UNESCO Creative City of Gastronomy, etablering av Bergen Media City, Science City Bergen m.m. Byrådet vil undersøke mulighetene for å delta i et Horizon 2020-prosjekt i samarbeid med relevante aktører innen FoU og næringsaktører i regionen. Som en følge av nedleggelsen av BRB, vil kr. 7,7 mill. benyttes til økt satsning på næringsutvikling i regi av kommunen. Næringsseksjonen vil styrkes med 2 årsverk, og fokusere på videreutvikling og styring av arbeidet med næringsklynger, innovasjon og entreprenørskap, og arbeide tettere sammen med klimaseksjonen for å bidra til en mer bærekraftig næringsutvikling. Byrådet søker å legge til rette for næringslivet i regionen ved å bidra til stabile rammebetingelser, bedre samferdsel og sikre at tilstrekkelig næringsareal er tilgjengelig. Bergen har få statlige arbeidsplasser. Byrådet ønsker bygge opp under regjeringens målsetning om å flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Bergen er en god plassering for kunnskapsintensive, statlige arbeidsplasser. 248

203 Engangstiltak Engangsmidler næring 2017 Byrådet foreslår i budsjett for 2017 kr. 4,5 mill. til engangstiltak for å bidra til økt sysselsetting og raskere omstilling fra olje- og gassindustrier til andre bærekraftige næringer. 249

204 Tjenesteområde 15 Bystyrets organer og administrasjon Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 40,8 49,1 41,8 49,1 41,8 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 19,2 25,4 18,9 25,4 18,9 Overføringsutgifter 9,7 10,0 10,0 10,0 10,0 Finansutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Driftsutgifter 69,7 84,5 70,6 84,5 70,6 Sum 69,7 84,5 70,6 84,5 70,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Bystyret 36,0 36,8 36,8 36,8 36,8 Ungdommens bystyre 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Valget 1,2 15,1 1,2 15,1 1,2 Ombud 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 Revisjon 6,4 6,4 6,4 6,4 6,4 Kontrollutvalg 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Administrasjon av Bystyrets organer 17,6 17,8 17,8 17,8 17,8 Administrasjonslokaler for Bystyrets organer 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Eldrerådet / Råd for funksjonshemmede 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 Sum 69,7 84,5 70,6 84,5 70,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for helse og omsorg 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 Bystyrets organer 74,4 83,6 69,7 83,6 69,7 Fellesposter - bykassen -5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 69,7 84,5 70,6 84,5 70,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Bystyret har 67 representanter og er kommunens øverste politiske organ. Utvalget vedtar kommunens budsjett, økonomiplan, og fører tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og vurderer kommunens resultater. Hovedoppgavene er å utvikle og vedta langsiktige strategier og planer som legger føringer for kommunens aktivitet, og å fastsette overordnede mål for hele kommunens virksomhet. Som kommunens øverste myndighet har bystyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Bystyret skal påse at kommunens virksomhet drives i samsvar med lover og regler, og at bystyrets vedtak blir iverksatt og fulgt opp. Kommunens resultater sammenlignes med fastsatte mål, strategier, planer mv, og behovet for justeringer og endringer vurderes. Bystyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar. 250

205 Bystyrekomiteene har ansvar for ulike fagområder, og dekker til sammen hele kommunens virksomhet. Komiteene fungerer som saksforberedende organ for bystyret og innstiller til bystyret i saker innenfor sitt ansvarsområde. Innenfor sine ansvarsområder har komiteene ansvar for å drive politisk tilsyn. De har som hovedregel ikke beslutningsmyndighet. Unntakene er komité for miljø og byutvikling i plan- og byggesaker, og komite for helse og sosial i klagesaker vedrørende avslag på søknad om tildeling av skjenkebevillinger og klagesaker vedrørende vedtak om inndragning av skjenkebevillinger. Bystyret opprettet i 2011 en komite for fullmakter og politisk styringssystem (KFPS). Komiteen innstiller til bystyret i saker som omhandler politisk og administrativ fullmakts- og styringsstruktur, reglement for bystyrets organer og spørsmål knyttet til lokaldemokrati og kommunal styringsform. Ordfører og partienes gruppeledere er medlemmer i komiteen. Forretningsutvalget fordeler sakene til komiteene, og har det overordnete ansvaret for å tilrettelegge og samordne aktiviteter i bystyret og bystyrets organer. Innenfor dette budsjettområdet budsjetteres honorarer, tapt arbeidsfortjeneste og annen godtgjørelse til de folkevalgte under bystyrets organer. Den kommunale partistøtten budsjetteres her, samt midlene knyttet til bystyrets offisielle representasjon og kommunale mottakelser. For bystyret, komiteene, forretningsutvalget og ordfører legges det opp til møteaktivitet tilsvarende fjoråret innenfor gjeldene budsjettramme. Ungdommens bystyre (UB) skal jobbe for at barn og unge blir hørt og ivaretatt i saker som berører dem. UB er partipolitisk uavhengig, og alle ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen kommune, offentlig som privat, kan velge én representant og én vararepresentant til UB. Antall representanter har økt de siste årene, og i 2016 har UB 57 representanter. Byombudet er direkte underlagt bystyret, og skal arbeide for at den kommunale forvaltningen ikke gjør urett mot den enkelte borger., Dette innebærer at kommunens ansatte og andre som virker i kommunens tjeneste ikke skal gjøre feil eller forsømme sin plikt overfor kommunens innbyggere. Byombudets arbeidsområde omfatter hele Bergen kommune, med særlig fokus på eldre, pleietrengende, barn og unge. I tillegg har byombudet ansvar for tilsynsordningen for personer med utviklingshemming. Byombudsordningen består av byombudet og 2 rådgivere. Valget I 2017 skal det avholdes stortings- og sametingsvalg, noe som gjør at budsjettrammen til valget er økt. Kostnadene i forbindelse med valgavvikling er delvis knyttet til lønn til ca. 750 midlertidig ansatte som arbeider i forhåndsstemmelokaler og på valgdagen, og delvis til rigging av lokaler, trykking av stemmesedler og annet materiale og annonsering. Kontrollutvalget Kontrollutvalget er et lovbestemt politisk utnevnt utvalg som på bystyrets vegne fører løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i kommunen. Utvalgets arbeid reguleres av Kommunelovens kap. 12 og forskrift om kontrollutvalg. I tillegg har bystyret vedtatt et eget reglement for kontrollutvalget. Utvalget skal påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, og at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, bekreftelser og attestasjoner, samt eventuelle granskinger og spesialoppdrag. Kontrollutvalget har selvstendig tilrådingsrett til bystyret i saker vedrørende kontrollutvalgets oppgaver, og i saker om valg av revisjonsordning og revisor. Kontrollutvalget kan ikke instrueres i sine oppgaver av andre enn bystyret, og har en uavhengig stilling i organisasjonen overfor administrasjonen og andre folkevalgte organer, herunder komiteer. Kontrollmessige vurderinger skal bygge 251

206 på profesjonsstandarder, der risiko- og vesentlighetsvurderinger står sentralt. Kontrollutvalget skal legge vekt på å opptre partipolitisk nøytralt. Det er et krav at kontrollutvalget skal ha et eget faglig sekretariat som skal være profesjonelt og uavhengig i forhold til både administrasjonen og revisjonen. For å målrette kontrollutvalgets arbeid har utvalget utarbeidet en virksomhetsplan med årlige møte- og aktivitetsplaner. Aktuelle mål Kontrollfunksjonen skal bidra til måloppnåelse og sikre tillit til den kommunale forvaltningen. Samhandling og systematisk arbeid er avgjørende i så måte. Kontrollfunksjonen skal herunder påse at: kommunens regnskaper blir revidert på en profesjonell måte forvaltningen foregår i samsvar med vedtak og gjeldende bestemmelser i lov og regelverk det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra bystyrets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon) det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper mv (selskapskontroll) Bergen kommune inngikk i 2012 avtale med BDO om levering av regnskapsrevisjon og med Deloitte om levering av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Disse avtalene skal reforhandles i Sekretariat for kontrollutvalget består av to ansatte. Bystyrets kontor Bystyrets kontor er de folkevalgtes administrasjon og betjener de politiske organene bystyret, bystyrekomiteene, ordføreren, forretningsutvalget, valgstyret og klagenemnden. Bystyrets kontor har også ansvaret for gjennomføring av valg og for Ungdommens bystyre. Overordnet mål og delmål Det overordnede mål for Bystyrets kontor er å være et brukerorientert kontor og bidra til at de folkevalgte kan utøve sine verv på en hensiktsmessig måte. Med utgangspunkt i overordnet mål legges følgende delmål til grunn: Tilføre de folkevalgte den nødvendige kompetanse til å utføre sine verv på en god måte Tilrettelegge for demokratiske og effektive møte- og behandlingsformer Gjøre de folkevalgtes aktiviteter og beslutninger kjent Tilrettelegge for at det politiske styringssystemet fungerer etter intensjonene Videreutvikle en brukerorientert administrasjon mot publikum, de folkevalgte og det offentlige rom Kontorets hovedoppgave er å ivareta faglige, formelle og administrative oppgaver ved forberedelse og gjennomføring av møtene i bystyret og bystyrets organer. I tillegg skal kontoret skal sikre informasjonsflyt og kommunikasjon mellom organene på bystyresiden og mot publikum, berørte parter og befolkning. På alle oppgaveområdene skal Bystyrets kontor arbeide for å forbedre og videreutvikle tjenestene. Bystyrets kontor har 20,5 årsverk pr Kostra-analyse Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo *) Inflasjonsjustert med deflator 252

207 Bergen kommune hadde i 2015 brutto driftsutgifter til politisk styring på 270 kroner per innbygger. I 2014 var tallet 222 kroner per innbygger, årsaken til økningen i driftsutgiftene til politisk styring fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak kostnader i forbindelse med valgavvikling. Bergen kommune ligger fremdeles under de kommuner det er mest naturlig å sammenligne seg med: i landets ti største kommuner (utenom Oslo) var kostnadene til politisk styring 293 kroner per innbygger i Bergen kommune har betydelig lavere kostnader til kontroll og revisjon enn landets ti største kommuner forøvrig. Gjennomsnittlig kostnad per innbygger for landets ti største kommuner (utenom Oslo) var 70 kroner, mens det for Bergen kommunes del var på 22 kroner. I 2012 ble det gjennomført en omstilling i revisjonsorganiseringen. Fra å ha egen revisjon ble kontraktene for regnskapsrevisjon og forvaltnings/selskapsrevisjon satt ut på anbud. Sekretariat for kontrollutvalg oppgir dette som hovedårsaken til at Bergen kommune har lavere kostnader til revisjon og kontroll enn andre kommuner. Nedgangen fra 2014 til 2015 skyldes at mye av «revisjonsrestansene» fra den gamle organisasjonen ble utført/fakturert i Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,7 69,7 69,7 69,7 Sum Lønns- og prisvekst mv. 1,2 1,2 1,2 1,2 Sum Tekniske justeringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Prisjustering og diverse endringer 1,2 1,2 1,2 1,2 Konsekvensjustert ramme 70,9 70,9 70,9 70,9 Engangstiltak Valg annethvert år BORG 12,4 0,0 12,4 0,0 Økt valgbudsjett som en følge av lønnsøkninger og generell prisstigning BORG 1,5 0,0 1,5 0,0 Sum Engangstiltak 13,9 0,0 13,9 0,0 Effektivisering Effektivisering av driften, bystyrets kontor BORG -0,2-0,2-0,2-0,2 Nedtrekk i budsjettet BORG -0,1-0,1-0,1-0,1 Effektivisering av drift, byombud BORG 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Effektivisering -0,3-0,3-0,3-0,3 Nye tiltak og realendringer budsjett 13,6-0,3 13,6-0,3 Ramme ,5 70,6 84,5 70,6 253

208 Tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 706,5 723,4 723,1 725,7 725,7 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 338,4 346,8 344,5 348,4 348,4 Overføringsutgifter 2,6 9,6 9,6 9,6 9,6 Finansutgifter 63,8 60,6 60,9 60,9 60,9 Sum Driftsutgifter 1 111, , , , ,7 Driftsinntekter Salgsinntekter -226,3-229,3-230,8-231,9-231,9 Refusjoner -24,3-24,7-24,7-24,7-24,7 Overføringsinntekter -0,9-1,0-1,0-1,0-1,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -2,4-2,5-2,5-2,5-2,5 Sum Driftsinntekter -253,9-257,5-259,0-260,1-260,1 Sum 857,5 882,9 879,3 884,6 884,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Byrådet 17,9 18,2 18,2 18,2 18,2 Administrasjon 628,0 651,2 647,3 652,6 652,6 Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningen 128,6 131,1 131,1 131,1 131,1 Administrasjonslokaler 82,9 82,3 82,6 82,6 82,6 Sum 857,5 882,9 879,3 884,6 884,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 72,1 72,3 70,5 71,7 71,7 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 519,1 521,1 519,5 524,1 524,1 Byrådsavd. for helse og omsorg 79,0 78,1 78,1 78,5 78,5 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 71,7 68,7 68,7 68,7 68,7 Byrådsavd. for byutvikling 36,1 33,8 33,8 33,8 33,8 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 32,2 33,9 34,7 34,7 34,7 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 49,7 46,7 46,7 46,7 46,7 Bystyrets organer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fellesposter - bykassen -2,4 28,2 27,2 26,3 26,3 Sum 857,5 882,9 879,3 884,6 884,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter de administrative funksjonene i byrådsavdelingene samt felles konserntjenester. De underliggende tjenestene består av byrådet, administrasjon, forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler. Eiendomsområdet blir omtalt i eget kapitel i budsjettdokumentet. 254

209 Stab Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Kommunaldirektørens stab har ansvar for de administrative oppgavene i byrådsavdelingen herunder økonomioppfølging og har konsernansvaret for Balansert målstyring. Innkjøpsområdet Innkjøpsseksjonens kjerneområde er inngåelse og drift av rammeavtaler, fremme innovasjonstenking i innkjøpsprosesser, bistand gjennom konkurranseservice samt rådgivning og prosjektledelse i enkeltsaker. Innkjøpsseksjonen har ansvaret for innkjøpssamarbeid med 17 kommuner i Hordaland og 4 statlige enheter. I tillegg kommer kontraktansvar for kommunes rundt 700 biler gjennom avtale med ekstern leverandør av biladministrasjonstjenester. Eierskap Seksjonen har ansvar for å følge opp kommunens eierskap i ulike selskap, kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedriftene. Byrådet vil gjennom sitt eierskap stimulere til nyskaping og innovasjon. Seksjonen er kommunens kompetanseenhet innenfor de forvaltnings- og forretningsmessige eierinteresser som er knyttet til aksjelovens bestemmelser om eiers ansvar og oppgaver. De virksomhetsfaglige interessene behandles av de respektive byrådsavdelinger som besitter særskilt fagansvar, f.eks. innenfor samferdsel, kultur og renovasjon. Økonomiområdet Økonomiseksjonen har det overordnete faglige ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap og finansforvaltning i Bergen kommune. Økonomiseksjonen bistår enhetslederne i kommunens byrådsavdelinger med den løpende økonomistyringen. Avdelingen har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet. Seksjonen påser at samtlige økonomiprosesser er effektive og av god kvalitet. Internkontroll Byrådsavdelingen har fokus på internkontroll av kommunens konsernovergripende tjenester innenfor økonomi, HR, HMS, anskaffelser, IKT generelt og IKT sikkerhet. Internkontrollvirksomheten skjer på basis av gjennomførte risikoanalyser i de enkelte byrådsavdelinger. Lønns og regnskapssenteret (LRS) Lønns- og regnskapssenteret har ansvar for tjenester innenfor lønn, refusjon og regnskap. Kemneren Kemneren har på vegne av stat, fylkeskommune og kommunen ansvar for innfordringen av skatt og arbeidsgiveravgift, arbeidsgiverkontroll av lønnsområdet og søknad om ettergivelse, nedsettelse av skatt. Disse oppgavene er underlagt Finansdepartementets, Skattedirektoratet og Skatt Vests faglige instruksjonsmyndighet. For kommunen krever kemneren inn eiendomsskatt og kommunale avgifter, øvrige kommunale krav samt egenbetaling ved institusjonsopphold. Kemneren deltar aktivt i bekjempelse av svart arbeid sammen med statlige virksomheter. HR-området HR har ansvar for at kommunen har en overordnet HR-politikk som gir mål og satsningsområder og en HRstrategi som synliggjør prioriterte tiltak. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver innenfor kompetanseområdene arbeidsmedisin og -helse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, gjennom et systematisk HMS-arbeid. 255

210 HR-bemanning består av tre avdelinger; Vikarservice, Yrkesopplæring og Gjenbruk og har i tillegg ansvaret for arbeidsmarkedstiltak. Overordnet målsetting for disse avdelingene er å drive med rekruttering og bemanning, og sørge for oppfølging av ansatte i arbeidsmarkedstiltak. HR-bemanning jobber i stor grad opp mot andre tjenesteområder og budsjettet er fordelt på de ulike tjenesteområdene. Stab - Byrådsleders avdeling Staben er sekretariat for byrådsleder og byrådet. Den ivaretar kontakten mellom byrådets og bystyrets administrasjon og er et koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i Bergen kommune. Andre oppgaver er strategi- og utredningsarbeid, sekretariatsfunksjon for Bergensalliansen, tilrettelegge for møter med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter og næringslivsaktører. Informasjon Seksjon informasjon er Bergen kommunes informasjonsstrategiske enhet og skal arbeide for gode informasjonsholdninger og -rutiner i hele kommunen. Seksjonen er rådgiver for byrådsavdelingene og deres enheter i medie- og kommunikasjonsspørsmål. Den driver en rekke utadrettede informasjonstiltak, blant annet kontakt med eksterne medier. Seksjonen dekker alle byråds- og bystyremøter med forhåndsomtale og redaksjonell omtale i ulike kommunikasjonskanaler. Seksjonen har ansvaret for kommunens sentralbord, resepsjon, intern distribusjon og kopisenter. Informasjonsdirektøren er ansvarlig redaktør for kommunens nettsider og for innbyggermagasinet «Bergenseren». Samfunnssikkerhet og beredskap Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap arbeider for å oppfylle kommunens forpliktelser som følger av Lov om kommunal beredskapsplikt, med tilhørende forskrift, og andre relevante lover og forskrifter. Innenfor samfunnssikkerhet arbeider seksjonen med å forebygge uønskede hendelser gjennom systematisk risikostyring. Sentralt i dette arbeidet er oppfølgingen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, som ble behandlet i bystyret i sak Som en del av risikostyringsarbeidet vil det i 2016 og 2017 gjennomføres sikringstiltak i rådhuskvartalet, jfr. byrådssak I det systematiske beredskapsarbeidet arbeider seksjonen kontinuerlig med å opprettholde en robust og effektiv beredskap for å kunne håndtere og redusere skadevirkningene av uønskede hendelser som involverer kommunens ansatte, brukere av kommunale tjenester, og befolkningen forøvrig, når disse ikke ivaretas av andre. Dette innebærer både å kunne håndtere fare- og ulykkeshendelser, og å sikre driftskontinuitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. Overordnet beredskapsplan for Bergen kommune, sak , følges opp med nødvendig opplæring og øving. Seksjonen prioriterer i sitt langsiktige arbeid å styrke samvirket med andre relevante offentlige- og private aktører. Det arbeides med å optimalisere samvirket internt i kommunen gjennom standardisering og kompetanseheving, interkommunalt gjennom regionalt samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap, tverretatlig med å bedre kommunikasjon og koordineringen med andre offentlige aktører ved store regionale fare- og ulykkeshendelser, samt gjennom en formalisering av storbysamarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Kommuneadvokaten Juridisk kompetanse innad i egen organisasjon er av vesentlig betydning i Bergen kommune. Kommuneadvokaten utfører et stort antall rådgivningsoppdrag som omfatter de fleste rettsområder. Kommuneadvokaten utreder og avgir betenkninger om rettslige problemstillinger knyttet til kommunens myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon, eierstyring og om organisatoriske spørsmål. Forebygging av 256

211 problemer og konflikter vektlegges i betydelig grad i arbeidet med slike oppdrag. Likeledes ytes bistand i forbindelse med kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsinngåelse samt juridisk rådgivning i tilknytning til kommunens engasjement i aksjeselskap, interkommunale samarbeid og stiftelser. Kommuneadvokaten er prosessfullmektig for kommunen i alle saker som bringes inn for domstolene. Foruten de formelle henvendelsene, mottar kontoret svært mange muntlige henvendelser fra ulike deler av organisasjonen. Behovet for juridisk bistand er økende, noe som har medført utfordringer med å besvare alle henvendelser innenfor ofte knappe frister. Bergen byarkiv Bergen byarkiv er Bergen kommunes arkivinstitusjon og arkivmyndighet. Byarkivet har ansvar for Sentralarkivet, arkivfaglig utvikling, og veileder i arkivrutiner og systemer. Byarkivet oppbevarer og betjener arkiv fra kommunal virksomhet, og fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i Bergen, i tillegg til aktiv kulturhistorisk formidling. Kostra-analyse Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim kommune ASSS uten Oslo 6,6 % 6,6 % 4,1 % 6,7 % 7,0 % 7,0 % *) Inflasjonsjustert med deflator Oslo la om sin føringspraksis for administrasjon i 2013 noe som ga betydelige utslag, som illustrert i tabell over. Administrasjon og styring viser utgiftene relatert til administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, politisk styring samt kontroll og revisjon. De to sistnevnte områdene er nærmere omtalt under tjenesteområde 15 Bystyrets organer. Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter Gruppert per kommune 257

212 Tall fra KOSTRA viser at Bergen har lave og stabile driftsutgifter til administrasjon og styring. Kommunens utgiftsnivå er lavere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for ASSS kommunene utenom Oslo. Oslo la om sin føringspraksis for administrasjon i 2013 noe som ga betydelige utslag, som illustrert i grafen over. På grunn av Oslos størrelse har denne endringen også påvirket gjennomsnittstallene både for ASSSkommunene og for landet som helhet. Produktivitet Bergen har relativt høyere driftsutgifter knyttet til eiendomsforvaltning enn ASSS-gjennomsnittet. En forklaring er det høye vedlikeholdsetterslepet som også gir en kostnadskrevende drift. Nevnte problemstilling gis en grundigere omtale i kapitlet om Bygg og eiendom. Utfordringer og strategi Innkjøpsområdet Det er anskaffet et analyseverktøy som gir oversikt over kommunens innkjøpsatferd. Intensjonen med å anskaffe analyseverktøyet er å oppnå bedre avtaledekning, reduksjon av transaksjonskostnader samt å redusere risiko for korrupsjon og annen uønsket adferd. Det vil i løpet av høst 2016 bli lagt fram sak til bystyret som angir revidert innkjøpsstrategi. Viktige føringer i vedtatt innkjøpsstrategi (bystyresak 81/13) vil bli videreført for å utvikle kommunens anskaffelsesområde, herunder: Ledelsesforankring Holdningsskapende arbeid og kompetanseheving Hensiktsmessig planlegging og organisering av anskaffelser av varer, tjenester, IKT og bygg og anlegg Økt bruk av elektronisk verktøy Gevinstrealisering gjennom systematisk kontraktsoppfølging Sterkere prioritering og forankring av ulike samfunnshensyn I tillegg vil revidert innkjøpsstrategi angi strategi for økt innovasjon og tiltak mot svart arbeid. 258

213 HR-området Den største satsingen i 2017 vil være å videreføre arbeidet med å digitalisere HR-prosessene og å ta i bruk selvbetjeningsløsninger for alle ansatte. Videre vil en ta i bruk nye og mer samordnede konserngrep i arbeid med å redusere sykefraværet og endrer målsetningen til maks 7% sykefravær ved utgangen av økonomiplanperioden. Et tredje satsingsområde er å starte det langsiktige arbeidet med å etablere konsernstrategier for å bygge en heltidskultur i den kommunale organisasjonen. Kvalitet i tjenestene og gode vilkår for de ansatte er viktig for kommunen. Gjennom å etablere en vikarpool med kommunalt ansatte i fulltidsstillinger, ønsker Byrådet å redusere bruken av kommersielle vikarbyrå, og samtidig bidra til utviklingen av en heltidskultur i organisasjonen. Gjennom den kommunale vikartjenesten er det en ambisjon å sikre tilfredsstillende kompetanse og økt forutsigbarhet for kommunens innbyggere, i tillegg til en mer effektiv tjenesteproduksjon. Eierskap Byrådet ønsker å evaluere samhandlingsmønster mellom NAV og Bergen kommune mht Arbeidsmarkedsbedrifter og samhandlingsmønsteret mellom de forskjellige Arbeidsmarkedsbedriftene når det gjelder statlig finansiering og ansvar knyttet til tildeling av plasser. Byrådet vil komme med en egen sak om dette i IKT-området Bergen kommunes IKT-strategi legger premissene for Bergen kommunes arbeid for smart, effektiv og målrettet bruk av IKT for å sikre bedre tjenestekvalitet, enklere dialog med innbyggere, næringsliv og organisasjoner og sikre effektiv ressursbruk i kommunen. For å lykkes med en helhetlig digitalisering av offentlig sektor må kommunal sektor fremstå mest mulig samlet. Dette er en stor utfordring da det i identifiserte og pågående nasjonale digitaliseringsprosjekter ikke er tilgjengelig øremerkede midler for en helhetlig tilnærming til kommunene. Bergen kommune jobber aktivt for å få etablert en forvaltningsenhet for felles digitaliseringsprosjekter og fellesløsninger for kommunal sektor. Seksjon informasjon Seksjon informasjon arbeider for økt åpenhet og innsyn, blant annet gjennom medietreningskurs, medarbeidersamlinger og ved å bistå eksterne medier med å finne informasjon og formidle kontakt til de aktuelle fagpersonene i kommunen. Å nå innbyggerne med viktig informasjon gjennom enhetlige budskap og effektiv bruk av kommunens kommunikasjonskanaler, er seksjonens største utfordring. Det være seg gjennom kommunens nettsider, den ukentlige avisannonsen «Kommunetorget», sosiale medier, pressemeldinger, eller førstelinjetjenesten i resepsjon og på sentralbord. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har i de senere år fått en stadig større oppmerksomhet både fra sentrale myndigheter og i befolkningen forøvrig. Kommunen tillegges nye oppgaver, og forventningene til kvaliteten på arbeidet blir større. Dette er positivt, men stiller også store krav til seksjonens og kommunens arbeid innenfor fagfeltet i årene fremover Bergen byarkiv Hovedutfordringen er å samle alle kommunale arkiv til ett arkiv, både papir og digitale arkiv. Enearkiv vil løse kommunens arkivbehov på en rimeligere måte enn dagens løsninger, sikre at lovkrav oppfylles og gi bedre rettsikkerhet og tilgang. 259

214 IKT konsern leder et arbeid med nytt saksarkivsystem for kommunen. SAS prosjektet er faglig krevende og fordrer vesentlige bidrag fra Bergen byarkiv. Implementeringen vil være ressurskrevende for hele kommunen. Kapasitet til å motta eldre elektronisk arkiv må vurderes. Inntil avlevering kan skje vil dagens brukere måtte betale for lisenser og drifte systemer som kunne avsluttes. Overgangen til digitalt skapte arkiv går senere enn ventet. Det produseres fortsatt økende mengder papirarkiv, noe som vil ha innvirkning på sluttstørrelsen til de fysiske arkiv. Overordnede mål Effektiv drift Forbedre anbuds- og innkjøpskompetanse og arbeide for bedre kvalitetskontroll og oppfølging av kontrakter Gjøre kommunens tjenester lettere tilgjengelig med bedre service, raskere saksbehandling og bedre nettjenester Redusere sykefravær gjennom økt trivsel og ansvarliggjøring av de enkelte resultatenhetene Alle bergensere skal være aktive medeiere i byens arkiv, bibliotek og museer Byrådet ønsker en åpenhetskultur. Gode møter mellom kommune og eksterne medier. Seksjon informasjon skal arbeide for økt åpenhet og innsyn, blant annet gjennom medietreningskurs og bistand til eksterne medier med å finne informasjon eller formidle kontakt til aktuelle fagpersoner i kommunen. Ivareta kommunens demokratioppdrag. For å ivareta kommunens demokratioppdrag og kommunikasjon av politiske saker, skal aktuelle møter i byrådet og bystyret omtales. Lett forståelig kommunikasjon som når målgruppene. Gjennom å bruke klart språk, følge og anvende brukerstatistikk systematisk og gjennomføre brukerundersøkelser knyttet til kommunikasjonskanaler, skal en sikre effektiv kommunikasjon som når målgruppene. Etablere innbyggerservice. Ved å etablere innbyggerservice vil en kunne gjøre kommunen mer tilgjengelig og åpen for innbyggerne. Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Effektiv drift Økt andel kundefaktura som Andel kunde-faktura som 46,0 % 65,0 % 100,0 % distribueres elektronisk distribueres elektronisk i 2017 Innkreving hovedstoler Rapporter 70,5 % 78,0 % 78,0 % kommunale krav Økt andel leverandørfaktura Andel leverandør-faktura som 75,0 % 85,0 % 100,0 % som mottas elektronisk mottas elektronisk i 2017 Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse Data fra HR-systemet 0,0 % 79,5 % 82,5 % 260

215 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Siste måling Mål 2017 Mål 2020 All restskatt for 2015 skal være Rapporter 95,5 % 96,0 % 100,0 % innbetalt innen Andel skriftlige henvendelser Rapporter 95,0 % 96,0 % 100,0 % besvart innen tre uker Forbedre anbuds- og innkjøpskompetanse og arbeide for bedre kvalitetskontroll og oppfølging av kontrakter Økt bruk av ehandel Statistikk fra Agresso. Bestilling via ehandel for alle kataloger på ehandels-plattformen. 90,0 % 95,0 % 100,0 % Gjøre kommunens tjenester lettere tilgjengelig med bedre service, raskere saksbehandling og bedre nettjenester Redusere sykefravær gjennom økt trivsel og ansvarliggjøring av de enkelte resultatenhetene Alle bergensere skal være aktive medeiere i byens arkiv, bibliotek og museer Byrådet ønsker en åpenhetskultur. Økt bruk av elektronisk konkurranse-gjennomføringsverktøy (KGV) Antall Doffin-kunngjøringer Sikre at tjenester fra Bergen kommune er tilgjengelig på nett. Statistikk fra KGV. Kapasitet til gjennomføring av konkurranser Økt kapasitet til gjennomføring Statistikk fra Doffin. Handlingsplan 95,0 % 100,0 % 100,0 % Redusert sykefravær Data fra HR-systemet 9,8 % 7,9 % 7,0 % Gjennomføre overgangen til det digitale og etablere enearkiv Bergen kommune skal gjennomføre overgangen til enearkiv. Avsluttede kommunale/private arkiver overført til byarkivet Byarkivet skal være en aktiv formidlingsresurs for mange Bergen kommune skal ha sentraliserte arkivtjenester Byarkivet skal være en aktiv formidlingsresurs for mange Gode møter mellom kommune og eksterne medier. Ivareta kommunens demokratioppdrag. Gode møter mellom kommune og eksterne medier. Ivareta kommunens demokratioppdrag. Arkiver som er digitale i Bergen kommune Hyllemeter mottatte arkiv Antall sidevisninger, nettformidling Enheter som betjenes av sentralarkivet Antall publikumsforespørsler PR-barometeret Samfunn, en spørreundersøkelse blant journalister om inntrykket av Bergen kommune (score 1-10) Antall medietreningskurs Virkemiddel for å nå mål Effektiv drift Virkemidlene Kemneren skal ta i bruk for nå målene innenfor effektiv drift, i forhold til kommunale krav, restskatt og besvarelse av henvendelser er: Bruk av ringerobot for bedre og mer effektiv kommunikasjon med kundene Debitortilpasset innkreving i samarbeid med Skattedirektoratet 261

216 Videreføring av kontinuerlig forbedringsteknikk og kontinuerlig vurdering av organiseringen av arbeidet Virkemidlene HR skal ta i bruk for nå mål om økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse er: Etablere ordninger for bruk av reststillinger for deltidsansatte Utvikle rekrutteringsløsningen for å øke andelen utlyste heltidsstillinger Videreutvikle arbeidstidsordninger som i større grad legger til rette for heltid Redusere sykefravær Virkemidlene HR skal ta i bruk for nå målene om redusert sykefravær er: Produsere og gjøre tilgjengelig nye styringsdata Etablere sykefraværsteam som skal støtte byrådsavdelingene Videreutvikle styringsverktøy for systematisk HMS arbeid og internkontroll Styrke kompetanseutvikling og holdningsarbeid Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,5 857,5 857,5 857,5 Sum Lønns- og prisvekst mv. 21,3 21,6 21,9 18,9 Sum Generelt inntektskrav -1,4-1,4-1,4-1,4 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Tekniske justeringer 1,5 4,9 9,5 12,5 Prisjustering og diverse endringer 21,3 25,0 30,0 30,0 Konsekvensjustert ramme 878,8 882,5 887,5 887,5 Tilpasning til aktivitetsnivå Tilpasning til aktivitetsnivå administrasjon BSBI 1,5 1,5 1,5 1,5 Justert finansiering av drift Agresso HR i 2017 BFEE -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå 1,0 1,0 1,0 1,0 Nye tiltak Sentral avsetning til økte administrative ressurser i byrådsavdelingene SENT 7,0 7,0 7,0 7,0 Etablering av en kommunal vikartjeneste BFEE 2,8 2,8 2,8 2,8 Styrket frikjøp av tillitsvalgte BFEE 1,2 1,2 1,2 1,2 Seksjon informasjon - informasjonskapasitet ved BHO BLED 0,9 0,9 0,9 0,9 BLED stab økt kapasitet til demokratireform og kommunereform BLED 0,9 0,9 0,9 0,9 Seksjon informasjon - videreutvikling av innbyggerservice BLED 0,8 0,0 0,0 0,0 Styrking av Innkjøpsseksjon - stillinger knyttet til analyseverktøyet BFEE 0,8 1,6 1,6 1,6 1 stilling for å gjennomføre tiltak i Boligmeldingen BSBI 0,8 0,8 0,8 0,8 Styrking av Eiendomsskattekontoret BFEE 0,7 0,7 0,7 0,7 Endrede behov i IKT Handlingsplan BFEE 0,3 0,3 0,3 0,3 Driftskonesekvenser av IKT prosjekter - IKT Drift BFEE 0,1 1,7 2,5 2,5 Kapitalkostnader - nytt tiltak - Prosjekt Portico - elektronisk bestilling BFEE 0,1 0,1 0,1 0,1 Etablering og drift av ruspolitisk råd BSBI 0,1 0,1 0,1 0,1 Oppgradering HR-systemet, HR-seksjonen BFEE 0,0 0,0 0,0 0,0 Kommuneadvokaten - utredningskapasitet BLED 0,0 0,0 1,2 1,2 Ny stilling til utvidelse av områdesatsing BSBI 0,0 0,8 0,8 0,8 Etater i BHO - styrking av økonomifunksjon BHO 0,0 0,0 2,7 2,7 E-helse og digitalisering - styrket innsats BHO 0,0 0,0 1,6 1,6 Sum Nye tiltak 16,3 18,6 25,0 25,0 Engangstiltak 262

217 Beløp i mill. kr Avd Engangsmidler knyttet til IKT ol. utgår BFEE -6,0-8,4-8,3-8,3 Endrede behov i IKT Handlingsplan BFEE 4,1 2,1 0,0 0,0 Styrking av Program for digitalt førstevalg BFEE 4,0 0,0 0,0 0,0 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 BHO -1,5-1,5-5,4-5,4 Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår BHO -0,6-0,6-0,6-0,6 Samfunnssikkerhet og beredskap under Sykkel VM - engangsmidler utgår fra 2018 BLED 0,0-1,0-1,0-1,0 Sum Engangstiltak 0,0-9,4-15,3-15,3 Effektivisering Ny byggforsikringsavtale BFEE -7,8-7,8-7,8-7,8 Effektivisering BBSI sentralt BBSI -2,6-2,6-2,6-2,6 Effektivisering BLED -0,4-0,4-0,4-0,4 Effektivisering innenfor HR Seksjonen - overgang til elektroniske lønnsslipper BFEE -0,2-0,2-0,2-0,2 Effektivisering innenfor IKT drift (økte inntekter(volumvekst) uten økte utgifter) BFEE -0,2-0,4-0,5-0,5 Sum Effektivisering -11,1-11,3-11,5-11,5 Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjon i lønns- og driftskostnader BFEE -1,6-1,6-1,6-1,6 Rammenedtrekk fra vedtatt økonomiplan - Byutvikling administrasjon og fellesfunksjoner BBU -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Kutt i tiltak / reduserte ytelser -2,1-2,1-2,1-2,1 Nye tiltak og realendringer budsjett 4,1-3,2-2,9-2,9 Ramme ,9 879,3 884,6 884,6 Tilpasning til aktivitetsnivå Tilpasning til aktivitetsnivå administrasjon Budsjettet styrkes med 1,5 mill. for å tilpasse budsjettet til etablert aktivitetsnivå i Styrkingen anvendes til etablering satsing på IKT med ansettelse av IKT-rådgiver, og til frikjøp av Hovedverneombud. Nye tiltak Sentral avsetning til økte administrative ressurser i byrådsavdelingene Kommunesektoren står fremfor store omstillings- og moderniseringsoppgaver for å kunne tilby gode og effektive tjenester til byens innbyggere. Bergen ønsker å ta aktive grep for å møte utfordringene. Sterk digitalisering, økende men nødvendig dokumentasjons- og kvalitetskrav av tjenester og prosesser, modernisering og effektivisering av våre beslutnings- og arbeidsmetoder, krever høyt kompetent personell som kan holde fokus på prosesser, økt innovasjon og besørge gjennomføring. Det er behov og nødvendig å tilføre mer spisset kapasitet og kompetanse som kan bidra til å møte de utfordringer kommunen står fremfor. Bergen kommune har gjennom mange år hatt lave utgifter til administrasjon når en sammenligner byer innenfor ASSS-nettverket. Byrådet er opptatt av å ha en administrasjon som er så effektiv som mulig. Det legges derfor til grunn at alle tjenesteområder til enhver tid gjennomgår sitt tjenestetilbud, bemanning, samhandlingsmønster og sine arbeidsprosesser, slik at man til enhver tid har et optimalt forhold mellom levert tjenesteproduksjon og tilhørende administrasjon. For å møte kommende omstillings- og moderniseringsutfordringer vil byrådet legge til rette for å styrke byrådsavdelingenes kapasitet. Det foreslås derfor å føre opp en sentral avsetning på 7 mill. for å tilføre avdelingene slik kapasitet. 263

218 Etablering av en kommunal vikartjeneste Byrådet ønsker å redusere bruken av kommersielle vikarbyrå ved å opprette en kommunal vikartjeneste med faste stillinger. Kvalitet i tjenestene og gode vilkår for de ansatte er viktig for kommunen. Gjennom å etablere en vikarpool med kommunalt ansatte i fulltidsstillinger, ønsker Byrådet å redusere bruken av kommersielle vikarbyrå, og samtidig bidra til utviklingen av en heltidskultur i organisasjonen. Gjennom den kommunale vikartjenesten er det en ambisjon å sikre tilfredsstillende kompetanse og økt forutsigbarhet for kommunens innbyggere, i tillegg til en mer effektiv tjenesteproduksjon. Budsjett styrkes med 2,8 mill kr fra Styrket frikjøp av tillitsvalgte Med bakgrunn i en økt omstillingstakt i organisasjonen, er det i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalen innvilget utvidet frikjøp tilsvarende 1,5 årsverk for tillitsvalgte. Budsjett er styrket med 1,2 mill. fra Seksjon informasjon - informasjonskapasitet ved BHO Ved Seksjon informasjon styrkes informasjonskapasiteten innen fagfeltet helse og omsorg. BLED stab økt kapasitet til demokratireform og kommunereform Staben styrkes til arbeid med demokratireform og kommunereform. Styrking av Innkjøpsseksjon - stillinger knyttet til analyseverktøyet For å oppnå full effekt av ovennevnte analyseverktøy, økes budsjettet med kr.0,8 mill. til finansiering av ny stilling i 2017 og ytterligere en i stilling for å gjennomføre tiltak i Boligmeldingen Budsjettet til byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) styrkes med 1 stilling for å gjennomføre tiltak i Boligmeldingen om nytt boligprogram på 250 nye kommunale boliger. Styrking av Eiendomsskattekontoret Skatteetatens formuesgrunnlag er ufullstendig, og dette nødvendiggjør en økning av ressursene til Eiendomsskattekontoret. Budsjettet er følgelig styrket med 0,67 mill kr. Dette vil gi økte skatteinntekter. Endrede behov i IKT Handlingsplan IKT-handlingsplanen i BFEE for 2016 omfatter nye og videreførte prosjekter og tiltak som understøtter arbeidet med å utvikle digitalt førstevalg mot kommunens målgrupper, anskaffelser av nye løsninger for bedre understøttelse av fagområder som sak-arkiv og kursadministrasjon. Det skal også etableres felles infrastruktur gjennom ny avtale for datanett og teletrafikk, og en rekke fellestjenester for bl.a. å sikre sentralisert og standardisert håndtering av elektronisk ID og videre arbeid for å sikre kommunen gode løsninger for kontorstøtte og samhandling. 264

219 Etablering og drift av ruspolitisk råd Budsjettet til BSBI styrkes med kr ,- pr. år for å etablere og drifte ruspolitisk råd. Kommuneadvokaten - utredningskapasitet Utredningskapasitet ved Kommuneadvokatens kontor styrkes fra og med Etater i BHO - styrking av økonomifunksjon Byrådet har sett behov for å styrke økonomifunksjonen i etatene, i forbindelse med de omfattende omstillingstiltakene som iverksettes innenfor helse og omsorgstjenestene. E-helse og digitalisering - styrket innsats Nasjonalt løftes arbeidet med e-helse gjennom opprettelsen av Direktorat for e-helse og et nasjonalt e- helsestyre. Utredningen "En innbygger og en journal" setter ambisiøse mål til e-helseutviklingen nasjonalt, både innenfor kommunesektoren, innenfor sykehussektoren og mellom disse. Bergen kommune ved BHO ruster seg til å delta og legge premisser for dette løftet. For å kunne delta i utviklingen og iverksette ny nasjonal funksjonalitet er det nødvendig å styrke ytterligere ikt-kompetanse og kapasitet med to stillinger i tre år, dvs. 1,6 mill. pr år i tre år. Ny stilling til utvidelse av områdesatsing Områdesatsingen er i dag aktiv i tre av områdene i Bergen. Budsjettet til BSBI styrkes med 1 stilling for å etablere områdesatsing i ett ytterligere område i Bergen kommune. Engangstiltak Endrede behov i IKT Handlingsplan IKT-handlingsplanen i BFEE for 2016 omfatter nye og videreførte prosjekter og tiltak som understøtter arbeidet med å utvikle digitalt førstevalg mot kommunens målgrupper, anskaffelser av nye løsninger for bedre understøttelse av fagområder som sak-arkiv og kursadministrasjon. Det skal også etableres felles infrastruktur gjennom ny avtale for datanett og teletrafikk, og en rekke fellestjenester for bl.a. å sikre sentralisert og standardisert håndtering av elektronisk ID og videre arbeid for å sikre kommunen gode løsninger for kontorstøtte og samhandling. Styrking av Program for digitalt førstevalg For å følge opp og styrke gjennomføringsevnen for digitaliseringsarbeidet anbefaler byrådet en styrking av budsjettet til Program for digitalt førstevalg. Det er foreslått leveranseområder som følge av styrket finansiering som vil gi mer effektiv informasjonsutveksling mellom fagsystemer og konsern/fellesløsninger, styrking av arbeidet med digital utsending og etablering av digital medarbeider (robotteknologi). For oppfølging og gjennomføringsevne av Program for digitalt førstevalg, styrkes budsjettet med 4,0 mill kr i

220 Smart omsorg programmet - midlertidige prosjektmidler utgår fra 2019 Smart omsorg programmet i BHO startet opp våren 2016 og prosjektfinansieringen som ble innarbeidet i vedtatt budsjett 2016, og faller bort i Oppgradering gamle arbeidsstasjoner - engangsmidler utgår Det ble i vedtatt budsjett 2016 lagt inn budsjettmidler til oppgradering av arbeidsstasjoner. Disse budsjettmidlene faller bort i Effektivisering Ny byggforsikringsavtale Etat for bygg og eiendom (EBE) har reforhandlet avtalen om byggforsikring. Dette gir en innsparing i økonomiplanperioden. Innsparingen skal dekke rammenedtrekket som er lagt på etaten. I tillegg skal innsparingen gå til å dekke økte husleiekostnader ved flytting, og til å øke vedlikeholdsbudsjettet. For Etat for boligforvaltning blir forsikringen dyrere. Effektivisering BBSI sentralt Beløpet er et generelt og uspesifisert effektivisieringsnedtrekk på administrasjon og fellesfunksjoner sentralt i byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Kutt i tiltak / reduserte ytelser Reduksjon i lønns- og driftskostnader Det er plassert et nedtrekk på alle enheter i BFEE med unntak av IKT-Drift og Etat for boligforvaltning, som er tilnærmet selvkostområder, og Etat for utbygging, som er prosjektfinansiert. Enhetene melder at nedtrekkene i all hovedsak vil måtte tas ved å holde stillinger vakante i tillegg til reduksjon av utgifter til konsulenttjenester og driftsutgifter til ansatte som kurs, reiser og sosiale tiltak. Ved Etat for bygg og eiendom er nedtrekket foreslått finansiert gjennom fristilte midler ved lavere byggforsikring pga. reforhandlet avtale. 266

221 Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Avlastning/eliminering - bortsetingsarkiver ,3 0,0 22,3 0,4 0,0 0,0 0,0 0,4 Bergen rådhus ,0 0,0 100,0 40,0 47,0 10,0 0,0 97,0 Biler til transport av eldre og funksjonshemmede ,6 0,0 6,6 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Brannsikring byarkivet ,0 0,0 4,0 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 Digitalisering av analoge arkiv ,3 0,0 4,3 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 ENØK-tiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Handlingsplan 1 - andre bygg 0,0 4,5 4,5 6,0 15,0 Handlingsplan administrasjonsbygg 0,0 15,0 15,0 10,0 40,0 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Ny informasjonsstruktur og publiseringsløsning ,5 0,0 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 1,5 Ny SaksArkivSystem (SASprosjektet) ,5 0,0 41,5 14,6 1,9 0,0 0,0 16,5 Rullering av kjernenett ,3 0,0 3,3 3,3 0,0 0,0 0,0 3,3 SAN utvidelse ,5 0,0 7,5 5,0 1,5 0,0 0,0 6,5 Sikringsarbeider generelt 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Tak administrasjonsbygg ,0 0,0 5,0 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Utskiftning av sentrale brannmurer ,7 0,0 3,7 2,2 0,0 0,0 0,0 2,2 Utvikling av felles infrastruktur ,5 0,0 5,5 2,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Sum investeringsprosjekter 876,2 0,0 876,2 87,6 82,9 42,5 29,0 242,0 Bergen rådhus Bergen rådhus ble bygget i 1974, og består av en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Det er oppdaget korrosjon i armeringen på fasaden, som medfører skader på fasaden samt risiko for at deler av betongfasaden raser ut. I forbindelse med fasadearbeider vil det også være rasjonelt å skifte ut vinduene, som er av opprinnelig standard og har oversteget teknisk levetid betraktelig. Inntil videre forarbeider er gjennomført er totalkostnad grovt estimert til 100 mill., men dette vil bli oppdatert når mer informasjon foreligger. I forbindelse med 1. tertialrapport 2016 ble det spilt inn behov for 3 mill. og gjenstående behov i økonomiplanperioden er følgelig 97 mill. ENØK-tiltak Denne budsjettposten vil bli benyttet til energiøkonomiseringstiltak i ulike kommunale bygg. Handlingsplan 1 - andre bygg Sekkeposten er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det var i økonomiplan for foreslått budsjettert 1 mill. i 2017og disse foreslås trukket ut, da det ikke foreligger flere kjente prosjekter p.t.. 267

222 Handlingsplan administrasjonsbygg Sekkeposten er i likhet med lignende avsetninger på andre tjenesteområder tenkt å sammenfatte estimerte behov på tjenesteområdet frem til det foreligger presise nok anslag til å detaljere budsjett på byggnivå. Det var i økonomiplan for foreslått budsjettert 6 mill. i 2017, og 2 mill. av disse foreslås omdisponert til rehabilitering av tak administrasjonsbygg, se omtale under. Resterende 4 mill. foreslås omdisponert til delfinansiering av rehabilitering av Bergen Rådhus. Mindre bygginvesteringer - sekkepost Denne budsjettposten vil bli benyttet til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Budsjettposten er også benyttet til noen større investeringsprosjekt som EFU gjennomfører på vegne av EBE. Ny informasjonsstruktur og publiseringsløsning IKT Konsern er system- og tjenesteeier for fellesløsninger knyttet til systemer for publisering og presentasjon av innhold på Innføring av ny funksjonalitet og økende krav til forbedret brukeropplevelse gjør at den teknologiske grunnmuren for kommunens nettsider må revideres for å sikre ivaretakelse av tekniske krav og forventet brukervennlighet. Prosjektet skal utrede behovet for både ny publiseringsplattform og ny informasjonsstruktur for Bergen kommunes nettsted. Ny SaksArkivSystem (SAS-prosjektet) Prosjektet skal anskaffe og implementere ny løsning for administrativ og politisk saksbehandling og arkivering i Bergen kommune. Det er signert kontrakt med leverandør og arbeidet med innføring har startet. Rullering av kjernenett Prosjektet har fokus på utskiftning av sentrale kjerneswitcher på datarom som ikke har vært oppgradert siden Ambisjonen er å få gjennomført konkurranse og kjøp av utstyr i 2017, og ferdigstilt prosjekt i Sikringsarbeider generelt Denne budsjettposten vil bli benyttet til akutte behov for sikringstiltak i tilknytning til den kommunale bygningsmassen. Det er vanskelig på forhånd å forutse behovet for midler på denne budsjettposten. Tak administrasjonsbygg I tilstandsvurderingen for kommunehuset på Nesttun inngår det nærliggende E-verksbygget, som benyttes som kontorlokaler. I tilstandsvurderingen er taket ikke nevnt, men det har vist seg å være i dårlig forfatning. Skifertaket er gammelt og delvis forvitret, med mange knekte steiner. Undertaket har også skader, og taket bør skiftes i sin helhet. I tillegg er det fuktskader og begynnende råte på enkelte vinduer, og det vil være rasjonelt også å foreta en utskiftning av disse i forbindelse med et evt. takprosjekt. Beregnet kostnad er 5 mill, hvorav 3 mill. er spilt inn i forbindelse med 1. tertialrapport Det gjenstår dermed behov for 2 mill. i Utskiftning av sentrale brannmurer Prosjektet har fokus på utskiftning av sentrale brannmurer på datarom 268

223 Tjenesteområde 17A Fellestjenester Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 5,8 6,9 6,9 6,9 6,9 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 31,3 29,0 28,0 27,1 26,9 Overføringsutgifter 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Driftsutgifter 42,4 35,9 34,9 34,0 33,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -6,6-6,8-6,8-6,8-6,8 Refusjoner -0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Sum Driftsinntekter -7,4-7,6-7,6-7,6-7,6 Sum 35,0 28,2 27,3 26,4 26,2 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Bergensalliansen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Interne fellestjenester 28,1 25,9 24,9 24,0 23,8 Bevillingsfunksjon/skjenkekontroll 0,8 1,6 1,6 1,6 1,6 Div. tilskudd 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Offentlige toaletter 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum 35,0 28,2 27,3 26,4 26,2 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 1,3 0,8 0,8 0,8 0,8 Byrådsavd. for helse og omsorg 0,8 1,6 1,6 1,6 1,6 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Fellesposter - bykassen 28,1 25,9 24,9 24,0 23,8 Sum 35,0 28,2 27,3 26,4 26,2 Beskrivelse av dagens virksomhet Fellesposter - bykassen På tjenesteområdet fellestjenester er den største budsjettposten interne fellestjenester. Her utgiftsføres kommunens utgifter til gruppeliv, - yrkesskade og ulykkesforsikring for alle ansatte i kommunen og andre som har rett til slike ytelser. Forsikringsutgiftene fordeles regnskapsmessig på de tjenester/tjenesteområder/bedrifter der avlønningen skjer. 269

224 Kontor for skjenkesaker Kontor for skjenkesaker har ansvar for den administrative forvaltningen av kommunens arbeid etter Serverings- og alkoholloven. Arbeidet omfatter saksbehandling av søknader om serveringsog/eller skjenkebevillinger. Kontoret har også ansvaret for gjennomføringen av kunnskapsprøven og etablererprøven. I tillegg har kontoret ansvar for kontroll av serverings-, salgs- og skjenkesteder og saksforberedelse av inndragningssaker. Kontoret behandler søknader om ambulerende bevillinger, bevillinger til en enkelt bestemt anledning, samt søknader om utvidelse av skjenkearealet for en enkelt anledning, søknader om endring av styrer og stedfortreder, søknader om utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning og for behandling av søknader om dispensasjoner fra åpningstidsbestemmelsene ved nattklubber. Kontoret utfakturerer bevillingsgebyr, holder og fakturerer kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering, og forbereder klagesaker til Fylkesmannen. Under presenteres noen nøkkeltall som viser utviklingen i perioden : Bergensalliansen Bergensalliansens aktiviteter budsjetteres på tjenesteområde Fellestjenester. Her inngår i sum utgifter og inntekter, men med netto null i budsjettramme. Bystyret vedtok i sak at Bergen kommune skulle gå inn som medlem i alliansen på de premisser som fremgår av saksutredningen, deriblant at Bergen kommune skal være vertskommune og ha ansvar for regnskap, økonomi og personal. Utfordringer og strategi Kontor for sjenkesaker Alkohol er det rusmiddelet som koster samfunnet mest både i form av lidelse og belastning av helsetjenester. Derfor må alkohol og behandling av skadevirkninger vektlegges i den ruspolitiske handlingsplanen til kommunen. Det er en opphopning av rusrelatert sentrumsvold, som gjør at mange opplever at spesielt natt til lørdag og søndag er utrygge. Gjennom å få etablert et formalisert samarbeid med politiet og utelivsbransjen ønsker byrådet å bidra til at man får redusert overskjenking, skjenking til mindreårige, rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Overordnede mål Byrådet skal etablere et formalisert samarbeid med politi og utelivsbransjen Byrådet vil samordne ulike tilsyn (politi, brannvesen, arbeidstilsyn, skatteetat). 270

225 Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Byrådet skal etablere et Bidra til god dialog og formalisert samarbeid med opplæring. politi og utelivsbransjen Forebygge overskjenking, hindre skjenking til mindreårige, redusere vold og ordensforstyrrelser Antall møter i nytt forum mellom partene i utelivsbransjen. Siste Mål Mål måling Gjennomføre ordinære kontroller utover lovens minstekrav (3 ganger antall salgs og skjenkebevillinger). Årlige kontroller utover lovens minstekrav (i %) 0,0 % 5,0 % 8,0 % Virkemiddel for å nå mål Byrådet ønsker å etablere et formalisert samarbeid med politi og utelivsbransjen, og vil ta initiativ til å etablere og konstituere et møteforum mellom partene i utelivsbransjen. Videre styrkes budsjettet slik at Kontor for skjenkesaker får økt kapasitet til å gjennomføre kontroller og være med på samordnede tilsyn. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,0 35,0 35,0 35,0 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Generelt inntektskrav -0,2-0,2-0,2-0,2 Sum Tekniske justeringer -5,3-5,3-5,3-5,3 Prisjustering og diverse endringer -5,3-5,3-5,3-5,3 Konsekvensjustert ramme 29,7 29,7 29,7 29,7 Tilpasning til aktivitetsnivå Lavere forsikringsutgifter SENT -2,2-3,2-4,1-4,3 Sum Tilpasning til aktivitetsnivå -2,2-3,2-4,1-4,3 Nye tiltak Kontor for skjenkesaker - styrking BHO 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum Nye tiltak 0,8 0,8 0,8 0,8 Kutt i tiltak / reduserte ytelser 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett -1,4-2,4-3,3-3,5 Ramme ,2 27,3 26,4 26,2 271

226 Tilpasning til aktivitetsnivå Lavere forsikringsutgifter For gruppelivs- og yrkesskadeforsikringen forutsettes det at eksisterende forsikringsavtaler videreføres. Det er gjort oppdateringer av behovet for midler til dette formålet som tilsier at det avsettes midler til dette formålet som følger: Nye tiltak Kontor for skjenkesaker - styrking Byrådet styrker budsjettet slik at Kontor for skjenkesaker kan føre tilstrekkelig med tilsyn og at kontrollørene har mulighet til å vurdere det enkelte salgssted over tid. 272

227 Tjenesteområde 17B Sivilforsvar og beredskap Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Finansutgifter 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 Sum Driftsutgifter 5,8 5,8 5,9 5,9 5,9 Driftsinntekter Salgsinntekter -0,6-0,6-0,6-0,6-0,6 Refusjoner -1,4-1,5-1,5-1,5-1,5 Sum Driftsinntekter -2,1-2,1-2,1-2,1-2,1 Sum 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Tilfluktsrom 2,6 2,6 2,7 2,7 2,7 Sivilforsvar / akutt beredskap 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 Sum 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Fellesposter - bykassen 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 Sum 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Beskrivelse av dagens virksomhet Sivilforsvarets myndigheter anskaffer materiell til Sivilforsvaret og beslutter lokalisering av lager etter en nasjonal vurdering, og kommunene er pålagt ansvar for å lagre og vedlikeholde dette materiellet. Kostnader til lagring og vedlikehold skal dekkes av kommunene, jfr. Sivilbeskyttelsesloven. Fra 2014 har kostnader knyttet til Sivilforsvarets distriktslager i Hordaland, stedsplassert i Bergen kommune, blitt fordelt mellom kommunene i fylket basert på folketall. Denne ordningen videreføres i

228 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,8 3,8 3,8 3,8 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Generelt inntektskrav 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Tekniske justeringer 0,0 0,1 0,1 0,1 Prisjustering og diverse endringer 0,0 0,1 0,1 0,1 Konsekvensjustert ramme 3,7 3,8 3,8 3,8 Ramme ,7 3,8 3,8 3,8 Sammendrag budsjett Budsjettet videreføres på samme nivå som i

229 Tjenesteområde 18A Vann og avløp Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 62,7 69,2 69,2 69,2 69,2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 218,8 233,5 241,5 244,5 242,5 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 268,1 282,5 282,5 282,5 282,5 Overføringsutgifter 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Finansutgifter 270,9 266,0 279,6 299,2 329,8 Sum Driftsutgifter 823,1 853,9 875,5 898,1 926,6 Driftsinntekter Salgsinntekter -815,4-807,6-849,4-893,5-940,5 Refusjoner -1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -4,1-42,7-22,5-1,0 17,4 Sum Driftsinntekter -820,5-851,2-872,8-895,4-924,0 Sum 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Administrasjon - vann og avløp 11,3 11,8 11,8 11,8 11,8 Produksjon av vann 91,4 98,6 102,0 101,6 99,6 Distribusjon av vann -110,6-117,3-123,0-127,7-134,4 Avløpsrensing 179,0 202,8 204,6 206,5 206,5 Avløpsnett / innsamling av avløpsvann -226,6-251,2-258,0-265,8-275,5 Tømming av slamavskillere 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Renter mv. - vann og avløp 58,1 57,9 65,2 76,2 94,5 Sum 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Byrådsavd. for byutvikling 2,7 2,6 2,6 2,6 2,6 Fellesposter - bykassen -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Vann og avløp omfatter vannforsyning og avløpshåndtering for byens innbyggere og virksomheter. Ansvaret for VA-tjenestene ligger til Vann- og avløpsetaten. Vann og avløp er fullt ut finansiert gjennom gebyrer og bruk av tidligere års opparbeidede fondsmidler. Midlene kan kun brukes til VA-formål (innen vann- og avløpssektoren). 275

230 Kostra-analyse Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) *) Kvalitet Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Vann - Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS uten kommune Oslo ,1 % 0,9 % 1,5 % 0,6 % 1,0 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 1,1 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % *) Inflasjonsjustert med deflator Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avløp er på nivå med ASSS-kommunene (de ti største kommunene i Norge). Vann - Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for vann ligger over nivå til ASSS-kommunene. Bergen har imidlertid gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år. Investeringene som er gjennomført i Bergen er innbakt i dagens VA-gebyrer. Videre har Bergen ved fornying (rehabilitering) og investeringer innen ledningsnett, dammer, og avløpsrensing innarbeidet kapasitet til å møte den store forventede befolkningsveksten. I tillegg har Bergen større geografiske og topografiske utfordringer sammenlignet med de andre store kommunene, med større spredning i tettstedsarealer og lengre kystlinje. Det kan nevnes at Bergen har 5 vannbehandlingsanlegg, mens Oslo har to og Trondheim ett. Stavanger er tilknyttet et interkommunalt vannbehandlingsanlegg som forsyner Stavanger, Sandnes og flere andre kommuner. Topografien gjør at Bergen har så mange som 91 trykkøkningsanlegg. Det tilsvarer mellom 3,5 og 6,5 ganger flere enn de andre storkommunene pr km ledning. Den lange kystlinjen gjør det i tillegg nødvendig med langt flere avløpsrenseanlegg; 6 større og 14 mindre anlegg. Dette er forhold som har betydning for kostnadsnivå. Kvalitet Andel fornyet spillvannsnett, vann og avløp, gjennomsnitt for siste tre år Når det gjelder ledningsfornying har det vært en nedgang siste året. For avløp har vi fornyet mer enn ASSSkommunene og for vann noe mindre. Det arbeides målrettet for å øke fornyingstakten. Målet er å fornye 1% av vannledningsnettet og 1,2% av avløpsnettet årlig. Utfordringer og strategi Vann- og avløpsetaten jobber systematisk for å levere god tjenestekvalitet og god effektivitet gjennom å ta vare på og videreutvikle eksisterende VA-infrastruktur. Effektivitet og kvalitet måles og sammenlignes med andre kommuner (benchmarking). Publikum skal oppleve Vann- og avløpsetaten som en serviceorganisasjon med god kundehåndtering og informasjon. Brukerundersøkelsen fra 2016 viser at 93 % av innbyggerne er fornøyd med VA-tjenestene. 276

231 Vannforsyning Bergen kommunes vannforsyningssystem består av Bergen vannverk og ett mindre vannverk, Risnes. I tillegg er det fire reservevannverk. Bergen vannverk har fem behandlingsanlegg (Svartediket, Espeland, Jordalsvatnet, Kismul, Sædalen) som produserer og leverer drikkevann til et sammenhengende distribusjonssystem. Denne løsningen gir Bergen kommune et av landets mest robuste vannforsyningssystemer. Alle vannbehandlingsanleggene har UV-desinfeksjon og dermed gjennom hygieniske barrierer mot parasitter i tillegg til bakterier. I samsvar med hovedplan for vannforsyning er det satt i gang et skisseprosjekt for oppgradering av Espeland vannbehandlingsanlegg. Det er en overordnet målsetting at abonnentene skal være sikret nok hygienisk sikkert vann selv om et av behandlingsanleggene er ute av drift i tre måneder, og selv etter en tilsvarende periode med lite nedbør. Økningen i magasinvolum i Gullfjellet styrker forsyningssikkerheten vesentlig og sikrer Bergen nok vann til forventet befolkningsvekst. Det offentlige vannledningsnettet utgjør 920 km ledninger. En del av ledningsnettet er av dårlig standard, noe som fører til lekkasjer og bruddsituasjoner. Dette gjelder både offentlig og privat ledningsnett. Selv om vannforbruket de senere år er redusert betydelig gjennom lekkasjereparasjoner og ledningsfornying, går fortsatt ca. en tredel av vannet tapt i lekkasjer. Å heve standarden på ledningsnettet er viktig for forsyningssikkerheten. Målet er å fornye 1 %, dvs. 9 km av vannledningene årlig. Bergen får karakteren 2 på ledningsnettets funksjon fordi lekkasjetapet overstiger 20 % av vannforbruket. VA-etaten hadde i 2015 et beregnet lekkasjetap på 29 %, som er 2 % mindre enn i 2014 og 5 % mindre enn i Bergen får også karakteren 2 på Leveringsstabilitet fordi avbrudd i vannforsyningen var mer enn en time pr innbygger i gjennomsnitt. I 2015 var det 1,15 timer pr innbygger. Ca. 90 % av avbruddene ble imidlertid varslet på forhånd. Dette er normal prosedyre ved reparasjon av lekkasjer m.m. Avløpshåndtering Det er en overordnet målsetting at sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet i samsvar med forskrift for rammer for vannforvaltningen. Avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen, og transportsystemet skal ha en standard som sikrer vannkvaliteten i den enkelte, lokale vannforekomst. Det er seks hovedavløpsrenseanlegg og en rekke mindre renseanlegg i Bergen. Knappen renseanlegg med utslipp til Grimstadfjorden har hatt kjemisk felling fra 1984 og som tilfredsstiller krav i forurensingsforskriften og utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik renseanlegg er oppgradert til sekundærrenseanlegg i samsvar med forurensingsforskriften og utslippstillatelsen fra Flesland renseanlegg er under oppgradering og forbehandlingsdelen av 277

232 anlegget er satt i drift slik at anlegget fra mai 2016 renser bedre enn det gamle renseanlegget. Sekundærrensedelen (som fjerner organisk materiale) settes i drift høsten Bergen kommune har mottatt ny utslippstillatelse fra fylkesmannen. Her er frist for å innføre sekundærrensing for alt avløpsvann i Bergen og Arna tettbebyggelse satt til Dette innebærer oppgradering av Garnes renseanlegg, som i Bergens målestokk er et mellomstort anlegg, og de mindre anleggene i kommunen. Biogassanlegget som skal ta i mot de økte slammengdene fra renseanleggene er under bygging i Rådalen og det antas at den første gassen blir produsert fra årsskiftet 2016 / I samsvar med bystyrets intensjon arbeides det med avtale om levering av gass til bussdrift i Bergen. Satsing på biogass er i tråd med nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi, der det fremgår at «biogass bør være en del av det pågående, langsiktige arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Biogass reduserer klimagassutslippene i Norge, bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning og den kan redusere støyplager fra tunge kjøretøy». Det er km offentlige avløpsledninger i Bergen, inkludert overvannsledninger. Ledningsnettet er av varierende kvalitet og alder. I en del områder fører dette til lokale ulemper og forurensing av vassdrag og sjøområder. Det er viktig å sørge for en bærekraftig forvaltning av ledningsnettet. Målet er å fornye 10 km avløpsledninger årlig. I områder med felles avløpssystem for spillvann og overvann arbeides det for å legge nye, separate overvannsledninger slik at avløpsledningene avlastes og mindre avløpsvann går i overløp til sårbare vannforekomster. Kvaliteten på Tilknytning godkjent utslipp vil bli god (karakter 4) når store og små renseanlegg er oppgradert i samsvar med hovedplan VA-etaten får karakteren mangelfull (karakter 2) på utslipp fra overløp på ledningsnettet pga. utslippenes størrelse samt mangel på eksakte data. Klimaendringer (økende nedbør og havstigning) gir større utfordringer for håndtering av regnvann/overvann. Arbeidet med å finne de gode løsninger for klimatilpasning vektlegges sterkt. Bergen kommune deltar som sluttbruker i EU-prosjektet BINGO finansiert av «Horisont 2020» - programmet. Prosjektet, som fokuserer på klimatilpasning og innovasjon, går over fire år og er et samarbeid med NTNU og øvrige europeiske sluttbrukere og forskningsinstitusjoner. Bergen kommune v/ Vann- og avløpsetaten var representert i det regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering. Utvalget hadde som oppgave å avklare ansvar og finansiering av overvannsanlegg i urbane strøk som er nødvendige klimatilpasningstiltak. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder ble lagt 278

233 fram for Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015 og har vært på høring. Utvalget presenterer gode anbefalinger og konkrete lovendringer som vil kunne bidra vesentlig i arbeidet med klimatilpasning. Andre infrastrukturtiltak som videreføring av Bybanen, veiutbygging, bygging av bossnett og fjernvarme gjør det nødvendig å legge om vann- og avløpsledninger. Det kreves store ressurser fra VA-etaten for å delta på denne type fellesprosjekt. Som eksempel kan nevnes Mindemyren som skal transformeres i samsvar med kommunedelplanen for området. Bybanen mot Fyllingsdalen skal gå gjennom området og legger premisser for fremdriften av gjennomføringen av planen, som bl.a. innebærer at kanalen mellom Solheimsvatnet og Kristianborgvatnet åpnes opp. Deler av kostnadene er forutsatt gebyrfinansiert som overvannstiltak. Overordnede mål Bergen kommune skal dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet Bergen kommune skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og miljøhensyn Bergen kommune skal ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur Bergen kommune skal være en pålitelig partner for næringslivet og en effektiv arealplanlegger Mål i økonomiplanen Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Bergen kommune skal dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet Vannforsyningssystemet skal levere godt og hygienisk sikkert drikkevann til abonnentene. 99,9% av vannanalysene skal ha god hygienisk vannkvalitet. Prosentandel av vannanalyser med god hygienisk vannkvalitet. Siste Mål Mål måling Totalt årlig vannforbruk skal reduseres og ikke være større enn 34 mill. m3 Øvre grense for forbruk av vann - måleenhet m Bergen kommune skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og miljøhensyn Bergen kommune skal ta hånd om avløpsvann slik at Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet og 60% av disse skal være i beste kategori. Prosentandel av offentlige badeplasser som er i beste kategori når det gjelder badevannskvalitet

234 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår Prøvedrift skal være Antall store renseanlegg det er gjennomført for alle de store gjennomført prøvedrift for renseanleggene. Vannforekomster skal ha god økologisk vannkvalitet og avløpshåndteringen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen. Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur Bergen kommune skal være en pålitelig partner for næringslivet og en effektiv arealplanlegger Publikum skal være fornøyd Prosentandel som er svært fornøyd med standarden på tjenestene eller ganske fornøyd. som leveres. 90 % av de spurte skal være svært fornøyd eller ganske fornøyd med standarden på tjenestene. Det skal ytes god service ved Prosentandel av søknader rask og korrekt behandlet innen frist saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig vann- og avløpsledninger behandles innen frist Siste måling Mål 2017 Mål Virkemiddel for å nå mål Fremtidsrettet by. Satsing 3: Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur De underliggende målene oppnås ved hjelp av gode kvalitetssikringsrutiner. Grønn by. Satsing 1: Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og miljøhensyn De underliggende målene oppnås ved sanering av badeplasser, gode kvalitetssikringsrutiner på renseanleggene og holdningskampanjer og lekkasjereduksjon for å redusere vannforbruket. Pålitelig partner for næringslivet/effektiv arealplanlegging Oppnås ved hjelp av effektiv saksbehandling. 280

235 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,6 2,6 2,6 2,6 Sum Lønns- og prisvekst mv. 8,2 8,2 8,2 8,2 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -61,7-42,0-21,0 9,7 Sum Tekniske justeringer -2,9 10,1 20,1 18,1 Prisjustering og diverse endringer -56,5-23,7 7,3 36,0 Konsekvensjustert ramme -53,8-21,1 10,0 38,7 Nye tiltak Nye tiltak - Driftskonsekvenser av investeringer - VA BBU 30,5 30,5 30,5 30,5 Aktivitetsvekst fornying ledninger BBU 15,0 10,0 3,0 3,0 Nye tiltak- drift BBU 4,2 4,2 4,2 4,2 Endring i kapitalkostnader VA BBU -0,8 13,2 33,3 51,6 Sum Nye tiltak 48,8 57,9 70,9 89,2 Øvrige inntektsendringer Gebyrendring innen VA BBU 8,1-33,7-77,8-124,8 Økt salgsinntekt strøm BBU -0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Øvrige inntektsendringer 7,6-34,2-78,3-125,3 Nye tiltak og realendringer budsjett 56,5 23,7-7,3-36,0 Ramme ,6 2,6 2,6 2,6 Sammendrag budsjett Forslag til årsbudsjett og økonomiplan gir et nødvendig grunnlag for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå og gjennomføre planlagte tiltak. Dette inkluderer en langt bedre avløpsrensing og håndtering av større slammengder gjennom at alle nye hovedavløpsrenseanlegg og biogassanlegget vil være i operativ drift med helårsvirkning i Det lave rentenivået og bruk av fondsmidler på vann- og avløpsområdet gjør at det ikke er behov for å øke årsgebyrene for VA-tjenestene fra 2016 til Det foreslås derfor å holde VA-årsgebyrene uendret fra 2016 til Overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapital innen henholdsvis vann og avløp ligger til grunn for forslag til budsjett og økonomiplan. Nettorammen for tjenesteområdet tilsvarer de regnskapsmessige meravskrivningene som ikke skal dekkes av selvkost, men har sin motpost på linje med andre avskrivninger i bykassen. Premissene for gebyrene innen vann og avløp finnes i vedlegg 4b i budsjettdokumentasjonen. 281

236 Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad AVSKJÆRENDE AVLØPSSYSTEM - (IB) 34,0 59,0 95,0 100,0 288,0 BYBANEN, OMLEGG AVLØPSLEDNINGER - (IB) 0,0 10,0 10,0 10,0 30,0 BYBANEN, OMLEGG VANNLEDNINGER - (IB) 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 ESPELAND VANNBEHANDL.ANL., OPPGRADERING - (IB) 410,0 0,0 410,0 10,0 40,0 180,0 160,0 390,0 FORSYNINGSLEDNINGER - (IB) 10,0 30,0 30,0 20,0 90,0 HØYDEBASSENGER - (IB) 10,0 15,0 20,0 30,0 75,0 KISMUL VANNBEHANDL.ANL., OPPGRADERING - (IB) 200,0 0,0 200,0 0,0 5,0 15,0 30,0 50,0 KOMMUNALE AVLØPSOMRÅDER - (IB) 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 MINDRE RENSEANLEGG, OPPGRADERING - (IB) 100,0 100,0 100,0 100,0 400,0 NYE OVERVANNSSYSTEM - (IB) 40,0 60,0 80,0 70,0 250,0 SAMARBEIDSPROSJEKT AVLØPSLEDNINGER - (IB) 20,0 35,0 10,0 20,0 85,0 SAMARBEIDSPROSJEKT VANNLEDNINGER - (IB) 20,0 35,0 45,0 50,0 150,0 SAMKJØRINGSLEDNINGER - (IB) 20,0 45,0 70,0 65,0 200,0 Sum investeringsprosjekter 2 661,0 0, ,0 294,0 464,0 685,0 685, ,0 AVSKJÆRENDE AVLØPSSYSTEM - (IB) Budsjettposten omfatter i hovedsak opprydding i eksisterende utilfredsstillende avløpsforhold, med sanering av utslipp og overføring av avløpsvann til godkjent renseanlegg. Eksempel her er overføring av avløpsvann som i dag slippes ut i Fanafjorden til Flesland renseanlegg. BYBANEN, OMLEGG AVLØPSLEDNINGER - (IB) Bybanen - omlegging av ledninger. Gjelder tre strekninger. Ferdigstilling av Lagunen til Flesland, sentrum Fyllingsdalen og eventuell oppstart sentrum-åsane i siste del av perioden. VA-kostnader for de to sistnevnte er usikre og omfanget av nødvendige omlegginger og eventuelle synergieffekter er avhengig av trasévalg. For avløp er det spesielt strekningen mot Åsane gjennom sentrum som er interessant med tanke på en nødvendig omlegging av det nesten 100 år gamle avløpssystemet. Det ligger inne 30 mill. på avløp i økonomiplanen BYBANEN, OMLEGG VANNLEDNINGER - (IB) Bybanen - omlegging av ledninger. Gjelder tre strekninger. Ferdigstilling av Lagunen til Flesland, sentrum Fyllingsdalen og eventuell oppstart sentrum-åsane i siste del av perioden. VA-kostnader for de to sistnevnte er usikre og omfanget av nødvendige omlegginger og eventuelle synergieffekter er avhengig av trasévalg. Det er aktuelt å styrke vannforsyningssikkerheten ved å bygge nye overføringsledninger langs bybanetraséene både mot Fyllingsdalen og Åsane, men dette må vurderes nærmere. Det ligger inne 40 mill. på vann i økonomiplanen

237 ESPELAND VANNBEHANDL.ANL., OPPGRADERING - (IB) Espeland vannbehandlingsanlegg oppgradering. Arbeidet med å øke sikkerheten i Espeland vannbehandlingsanlegg er i en tidlig fase av planleggingen. Etter oppgraderingen vil anlegget ha to uavhengige barrierer også mot parasitter. Eksisterende anlegg må være i drift under arbeidet med oppgraderingen. Det ligger inne 390 mill. i økonomiplanen (Anslag totalkostnad 410 mill.). FORSYNINGSLEDNINGER - (IB) Budsjettposten omfatter nye ledninger til områder som i dag mangler tilfredsstillende vannforsyning som f.eks. på Flesland (vest for flyplassen), eller som tilrettelegging for nye utbyggingsområder som Birkeland- Liland-Ådland-Espeland-området. HØYDEBASSENGER - (IB) Budsjettposten omhandler basseng for områder der det er nødvendig for å bedre eller utjevne trykkforhold, eller for å optimalisere energibruken i forsyningssystemet. Bygging av høydebasseng kan også være nødvendig for å legge til rette for planlagt ny utbygging. Eksempel på planlagte basseng er i Ytre Arna og på Arnatveit. KISMUL VANNBEHANDL.ANL., OPPGRADERING - (IB) Kismul vannbehandlingsanlegg oppgradering. Gjelder økning av kapasitet for å styrke forsyningssikkerheten og har planlagt oppstart siste året i økonomiplanperioden. Arbeidet koordineres med utbyggingen av kapasiteten på overføringsledningen, jf. budsjettpost Samkjøringsledninger. Det ligger inne 50 mill. i økonomiplanen (Anslag totalkostnad 200 mill.) KOMMUNALE AVLØPSOMRÅDER - (IB) Budsjettposten omfatter nye ledninger til områder som i dag mangler tilfredsstillende avløpshåndtering, eller som tilrettelegging for nye utbyggingsområder som Birkeland-Liland-Ådland-Espeland-området. MINDRE RENSEANLEGG, OPPGRADERING - (IB) Mindre renseanlegg. Dette omfatter Garnes renseanlegg, et mellomstort anlegg, og de mindre renseanleggene i kommunen. Oppgradering er i en tidlig fase av planleggingen og type anlegg og kostnader for disse er ikke kjent. I budsjettet er det benyttet samme grove anslag som i hovedplan for avløp og vannmiljø, vedtatt Det legges ikke opp til en samlet gjennomføring av alle anleggene i ett prosjekt. De mindre anleggene vil bli fremmet som enkeltprosjekt med tilhørende gjennomføringsvedtak når løsninger er planlagt og de enkelte prosjekt kan startes opp. Utvikling og konkretisering av budsjett for anleggene totalt må gjennomføres som ledd i det årlige arbeidet med budsjett- og økonomiplan. Det ligger inne 400 mill. i økonomiplanen NYE OVERVANNSSYSTEM - (IB) Store deler av avløpssystemet i Bergen er fellessystem med spillvann og overvann i samme rør. Renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg bygges ikke for å håndtere alt regnvannet, og fortynnet avløpsvann slippes derfor ut i overløp. For å redusere overløpsdriften må det etableres separate overvannssystem som kan føre regnvannet rent til sjøen og vassdragene. Helst skal dette være åpne anlegg, men i bygatene innebærer det oftest å legge et eget rør for overvann. Eksempel på områder det planlegges separering er Møhlenpris, Nygård og Løvstakksiden. 283

238 SAMARBEIDSPROSJEKT AVLØPSLEDNINGER - (IB) Budsjettposten omfatter nyanlegg i forbindelse med bygging av E 39 på strekningen Hamre Rådal (30 mill. ), og 50 mill. avsatt til andre, ikke spesifiserte samarbeidsprosjekt ved utbygging av annen infrastruktur. SAMARBEIDSPROSJEKT VANNLEDNINGER - (IB) Det er budsjettert med enkeltprosjekt for samarbeidsprosjekt ledninger med 150 mill. Hamre Rådal (E39) + «Sotrasambandet» - Bergen Vest. SAMKJØRINGSLEDNINGER - (IB) Samkjøringsledninger omfatter store overføringsledninger mellom bydelene. De viktigste ledningene er overføring fra Kismul vannbehandlingsanlegg mot sentrum og mellom Arna og Åsane. Overføring fra Kismul koordineres med byggingen av ny E 39 mellom Bergen og Os som nå er igangsatt og som skal stå ferdig i Det er naturlig å se overføringen mellom Arna og Åsane i sammenheng med bygging av ny E 16 på strekningen. Dette veiprosjektet er imidlertid satt på vent og vurderes sammen med etablering av en ringvei øst. Det må derfor vurderes om vannprosjektet skal igangsettes uavhengig av veianlegget. Det ligger inne 200 mill. under budsjettposten samkjøringsledninger i økonomiplanen

239 Tjenesteområde 18B Renovasjon Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 3,5 4,5 4,8 5,1 5,1 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 281,5 281,5 281,5 281,5 281,5 Finansutgifter 5,0 7,2 11,0 15,1 15,2 Sum Driftsutgifter 292,5 295,6 299,8 304,2 304,3 Driftsinntekter Salgsinntekter -289,3-292,0-296,0-296,0-296,0 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,4-0,5-0,6-4,6-4,7 Sum Driftsinntekter -289,7-292,5-296,6-300,6-300,7 Sum 2,8 3,1 3,3 3,6 3,6 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Administrasjon - renovasjon husholdningsavfall 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Etterdrift avfallsdeponier næringsavfall 2,8 3,2 3,3 3,6 3,6 Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av hush -3,0-3,2-3,2-3,2-3,2 Forvaltning av avfallsdeponier husholdningsavfall. -1,5-1,0-2,6-4,1-5,2 Renter mv. - renovasjon husholdningsavfall 1,0 0,8 2,4 3,9 4,9 Sum 2,8 3,1 3,3 3,6 3,6 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsavd. for byutvikling 2,8 3,1 3,2 3,5 3,5 Fellesposter - bykassen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 2,8 3,1 3,3 3,6 3,6 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter renovasjonsområdet (tjenestekjøp fra BIR Privat AS) og etterdrift av avfallsdeponier. Etterdrift av avfallsdeponier omfatter bl.a. kostnader ved miljøtiltak på nedlagte deponier. Driftsbudsjettet på deponifeltet er i dag knyttet til deponiene Rådal, Hjortland og Slettebakken med flere, der kommunen har etterdrift iht. lov og forskrift. Fagfeltet ivaretas primært av Bymiljøetaten. For å stimulere til økt kildesortering og avfallsreduksjon vedtok bystyret i møte 24. juni (sak ) sak om et toårig forsøk med ny fleksibel gebyrmodell, hvor gebyret avhenger av mengden avfall husholdningen kaster. Den nye ordningen forventes å gi lavere totale innsamlingskostnader for BIR, og eventuelle økte inntekter vil i sin tur kompenseres med å gi lavere gebyr til alle. Prosjektet baseres på ordningen som trådde i kraft i de andre BIR-kommunene i Forsøket skal evalueres i andre halvår

240 Bergen har vedtatt en fremtidsrettet, avansert og klima- og miljøvennlig renovasjonsløsning for Bergen sentrum; bossnettet. I dette underjordiske rørsystemet fraktes restavfall, plast, papir og drikkekartonger fra egne nedkast rundt om i byen til oppsamlingsterminaler lokalisert i utkanten av sentrumskjernen. I terminalene blir bosset komprimert, og deretter transportert bort til gjenvinning. På denne måten får en fjernet store, støyende og forurensende bossbiler fra trange sentrumsgater. Bossnettet har stor kapasitet og er alltid tilgjengelig. Boss som er kastet i bossnettet ligger utilgjengelig for brannstiftere og skadedyr, og det lukter ikke på varme sommerdager. Fjerningen av de flere tusen bosspann, -containere og -rom som bossnettet erstatter frigjør også verdifullt areal som kan brukes til byfornyelse. Bossnettet gjør derfor Bergen til en renere og penere by. Bossnettet bygges primært for husholdningene og deres avfall, men det er også mulig for næringskunder å knytte seg til nettet. Betaling fra disse vil inngå som en del av finansieringen av utbygging og drift, slik det var synliggjort i bystyresak 245/08, men like viktig er at det øker realiseringen av de samfunnsøkonomiske og økologiøkonomiske gevinstene som er omtalt over. Det er BIR, gjennom datterselskapet BIR Nett AS, som bygger ut og drifter bossnettet for Bergen kommune. BIR og utbyggingen av bossnettet følges opp av Bymiljøetaten. Bossnettet er planlagt utbygd i tre adskilte soner. Blått nett omfatter Nordnes, Nøstet, Nygårdshøyden, Møhlenpris, Engen og Veiten. Grønt nett skal dekke Nygård, Vågsbunnen Strandkaien og Byparken, mens det røde nettet betjener Bryggen og Sandviken. Det blå nettet åpnet høsten 2015 for i underkant av 3000 husholdninger, og har vært en velfungerende suksess. Videre utbygging i 2016 og 2017 vil dekke Nordnes og Møhlenpris. Det grønne nettet forventes satt i drift mot slutten av 2017, med terminal på Nygårdstangen. For det røde nettet koordineres byggestart med avklaring for bybanetraseen mot Åsane, slik det er besluttet i bystyresak 301/13. Retningslinjer for plassering av nedkastene er utarbeidet og vedtatt av bystyret. Retningslinjene sikrer at byens borgere og andre berørte interessenter får god informasjon om, og blir tatt med på råd i prosessen rundt planleggingen av bossnettutbyggingen i sine områder. I samarbeid med veieierne planlegges det også løsninger for å knytte bosskorger til bossnettet, slik at tilfeldig overflateboss også kan finne veien til terminalene og derfra til forsvarlig gjenvinning. Bossnettet medfører også en ny hverdag for de som skal bruke det. Feil bruk av systemet gir økt risiko for driftsstans samt for dårligere kildesortering og dermed dårligere gjenvinningsgrad. Det blir derfor en viktig oppgave fremover å informere byens befolkning om bossnettet og hvordan det skal anvendes. 286

241 Kostra-analyse Produktivitet Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Kvalitet Bergen 2014 Bergen 2015 Oslo Stavanger Trondheim ASSS kommune uten Oslo Renovasjon - Andel levert til forbrenning 70,0 % 70,0 % 58,0 % 48,0 % 64,0 % 57,3 % Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) *) Inflasjonsjustert med deflator Produktivitet Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten Omlegging til differensiert gebyrmodell medfører et lavere grunngebyr for Bergen i De andre kommunene har ulike gebyrmodeller og ulike tjenester (eks. utsortering av matavfall) som inngår i årsgebyret, tallene er derfor ikke uten videre sammenlignbare. Kvalitet Renovasjon - Andel levert til forbrenning Andelen i Bergen er stabil fra 2014 til 2015, men forventes å øke i 2016 (se kommentarer til indikator «Levert til materialgjenvinning»). Den lave prosentsatsen for Oslo, Stavanger og ASSS skyldes at disse sorterer ut matavfall/vårorganisk og leverer til biologisk behandling. Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Tallene viser en liten økning fra 2014 til 2015 for Bergen. Det lave tallet for Oslo skyldes bl.a. at en lavere andel av grovavfallet registreres, da det håndteres av private aktører. Bergen (BIR) har gode systemer for å registrere alt innlevert avfall. Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Innføringen av differensiert renovasjonsgebyr og bossnett øker bergensernes incentiver for å kildesortere. Det forventes derfor en økning i antall kg levert til neste år. Utfordringer og strategi Ta i bruk nye teknologiske løsninger på renovasjonsområdet gjennom utbygging av rørbasertinnsamling av husholdningsavfall (bossug) i Bergen sentrum Stimulere til økt kildesortering og avfallsreduksjon Å gjennomføre miljøtiltak på deponier der det er varslet pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighet eller der en på eget initiativ ser nødvendigheten av tiltak Å gjennomføre miljøtekniske grunnundersøkelser for å dokumentere i hvilken grad det skjer forurensing/utlekking fra deponiene Deponiet på Slettebakken er vedtatt sanert og masseutskiftet. Det er startet opp arbeid med en mulighetsstudie for fremtidig utnytting av arealene etter gjennomført sanering. Tidspunkt for oppstart av arbeidet med masseutskifting av deponiet er p.t. uklart. 287

242 Kommunen starter høsten 2016 med tiltak mot videre lekking av miljøgifter fra Bergen kommunes gamle avfallsdeponi i Kollevågen på Askøy, som omtalt under avsnitt om investeringsbudsjett for Renovasjon. Arbeidet utføres ved bruk av tunellboremasser fra den nye tunellen gjennom Ulriken, og er ventet ferdigstilt i løpet av våren Overordnede mål Bergen kommune skal oppfylle de til enhver tid gitte myndighetskrav Bergen kommune skal sikre at miljøpåvirkningen fra lokalitetene ikke er til hinder for innbyggernes bruk av disse og tilgrensede områder Bergen kommune skal sørge for at miljøpåvirkningen fra lokalitetene er akseptabelt i forhold til naturverdier i området Bergen kommune skal tilby publikum en effektiv og miljøvennlig renovasjonstjeneste. Operative mål er satt i gjeldende avfallsplan. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,8 2,8 2,8 2,8 Sum Lønns- og prisvekst mv. 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 0,0-0,2-3,9-5,0 Sum Tekniske justeringer 3,4 4,4 8,6 8,6 Prisjustering og diverse endringer 3,4 4,2 4,7 3,6 Konsekvensjustert ramme 6,2 7,0 7,4 6,4 Nye tiltak Endring i kapitalkostnader renovasjon husholdningsavfall BBU -2,8-4,2-4,6-3,6 Etterdrift Raa avfallsdeponi driftskonsekvenser BBU -0,2 0,5 0,5 0,5 Neset avfallsdeponi driftskonsekvenser BBU 0,0 0,0 0,3 0,3 Sum Nye tiltak -3,0-3,7-3,9-2,8 Nye tiltak og realendringer budsjett -3,0-3,7-3,9-2,8 Ramme ,1 3,3 3,6 3,6 Sammendrag budsjett Forslag til årsbudsjett og økonomiplan gir et nødvendig økonomisk grunnlag for å kunne opprettholde ønsket tjenestenivå for håndtering av husholdningsavfallet. Renovasjonsgebyret vil være uendret for Premissene for renovasjonsgebyret finnes i vedlegg 4d i budsjettdokumentasjonen. Driftsbudsjettet på deponifeltet er i dag hovedsakelig knyttet til pålagt etterdrift av deponiene Slettebakken, Rådal og Kollevågen. Rammeendringer for drift er budsjettpåslag som følge av investeringer i anlegg. Det planlegges større tiltak ved flere deponier, herunder Slettebakken og Kollevågen. 288

243 Driftsbudsjettet er justert i henhold til forventet driftsbehov som følge av investeringer, men det knytter seg fortsatt usikkerhet til fremdrift for investeringene, og tilhørende kostnadsanslag for driftsbudsjettet. Forslag til investeringsbudsjett Beløp i mill. kr Samlede prosjektbeløp Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Tiltak på nedlagte avfallsdeponi 136,4 131,0 81,5 15,0 363,9 Sum investeringsprosjekter 468,2 0,0 468,2 136,4 131,0 81,5 15,0 363,9 Tiltak på nedlagte avfallsdeponi Prosjektkostnadene omfatter kommunens andel av tiltak som må gjennomføres på nedlagt avfallsdeponi. Siden de gamle deponiene inneholder en blanding av både næringsavfall og husholdningsavfall, må kommunen betale for den del av tiltakene som relateres til næringsavfall. For Slettebakken deponi er innhold av næringsavfall vurdert til 20 % av deponiet, mens for de øvrige deponiene er næringsavfallet vurdert til 50 % av deponiet. Slettebakken deponi Deponiet på Slettebakken er vedtatt sanert og masseutskiftet. Det er startet opp arbeid med en mulighetsstudie for fremtidig utnytting av arealene etter gjennomført sanering. Tidspunkt for oppstart av arbeidet med masseutskifting av deponiet er p.t. uklart. Rådal deponi VAO-prosjektet bidrar til å separere overvann fra deponimassene, og er et samarbeidsprosjekt med VAetaten. Det er også investeringsutfordringer tilknyttet sigevannsrensing, pumpestasjon, grunnundersøkelser og reguleringsplanlegging i Rådal. Kollevågen etterdrift avfallsdeponi pålagte tiltak Kollevågen ligger på vestsiden av Askøy. I perioden var Kollevågen Bergen kommunes avfallsdeponi for usortert avfall. Etter at deponiet var avsluttet, ble landområdene dekket til og området ble i 1983 tatt i bruk som friluftsområde. Det har gjentatte ganger blitt satt i gang tiltak ved deponiet, senest i 2005 da det ble gjort omfattende tiltak med tildekking av sjøbunnen. Resultater fra den årlige miljøovervåkingen har vist at miljøtilstanden fortsatt ikke er tilfredsstillende, og det er nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak for å nå miljømålene for tiltaksområdet. Miljødirektoratet har pålagt Bergen kommune å gjennomføre tiltak ved Kollevågen avfallsdeponi med frist for gjennomføring av oppryddingstiltak i tiltaksområdet er 10. desember I forbindelse med at Jernbaneverket skal lage dobbeltspor gjennom Ulriken, er det inngått et samarbeid om mottak av tunellboremasser til å dekke forurenset bunn i Puddefjorden, samt til også kommunes gamle avfallsdeponi i Kollevågen, omtalt under tjenesteområde Renovasjon (Byrådssak , 1462/14, , Bystyresak 131/15). Prosjekteringen for begge prosjektene pågår med antatt oppstart av anleggsarbeidene i løpet av høsten

244 Tjenesteområde 20 Interne tjenester / fordelte kostnader Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 30,7 30,7 30,7 30,7 30,7 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 9,6 9,6 9,6 9,6 9,6 Overføringsutgifter 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 Finansutgifter 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum Driftsutgifter 40,4 40,8 40,8 40,8 40,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -26,5-26,5-26,5-26,5-26,5 Refusjoner -3,6-3,6-3,6-3,6-3,6 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0,1-0,5-0,5-0,5-0,5 Sum Driftsinntekter -30,2-30,6-30,6-30,6-30,6 Sum 10,2 10,2 10,2 10,2 10,2 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Renholdstjenester -2,5-2,5-2,4-2,4-2,4 Håndverkertjenester bygg 8,9 8,9 8,9 8,9 8,9 Driftstjeneste bygg 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 IUA Bergen region 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Sum 10,2 10,2 10,2 10,2 10,2 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 9,7 9,5 9,5 9,5 9,5 Fellesposter - bykassen -0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 10,2 10,2 10,2 10,2 10,2 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet omfatter interne tjenester som utføres mellom avdelinger og byrådsavdelinger. Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) som består av 3 kommuner i Sogn og Fjordane og 23 kommuner i Hordaland. IUA Bergen region ivaretar deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Vertskommuneansvaret utøves av Bergen brannvesen 290

245 Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,2 10,2 10,2 10,2 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -0,4-0,4-0,4-0,4 Sum Tekniske justeringer 0,4 0,4 0,4 0,4 Prisjustering og diverse endringer 0,0 0,0 0,0 0,0 Konsekvensjustert ramme 10,2 10,2 10,2 10,2 Ramme ,2 10,2 10,2 10,2 291

246 Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter Forslag til driftsbudsjett Fordeling på hovedart Budsjett Beløp i mill. kr Driftsutgifter Lønn 138,3 84,3 174,8 268,2 322,7 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføringsutgifter 94,7 122,0 122,4 124,4 133,1 Finansutgifter 65,5 52,0 7,4-24,5-101,1 Sum Driftsutgifter 298,6 258,4 304,6 368,1 354,8 Driftsinntekter Salgsinntekter -1,0-1,0-1,0-0,5-0,5 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -747,3-793,7-819,6-832,3-832,7 Sum Driftsinntekter -748,3-794,7-820,6-832,8-833,2 Sum -449,6-536,3-516,0-464,7-478,4 Fordeling på tjeneste Budsjett Beløp i mill. kr Premieavvik -100,2-85,9-91,3-74,9-93,5 Amortisering av tidligere års premieavvik 282,3 313,5 342,1 366,3 385,4 Pensjon 3,4 3,5 3,6 3,7 3,7 Premiefond -176,9-221,3-193,6-164,0-171,1 Tilfeldige utgifter/inntekter - AFP m.m. 79,8 19,5 22,7 26,6 30,1 Reservert til tilleggsbevilgninger og nye bevilgni 272,7 290,7 291,1 293,1 301,8 Motpost avskrivninger -751,7-797,5-823,0-835,3-835,3 Renter m.v. (utenom firma 90) -59,1-58,7-67,6-80,2-99,5 Sum -449,6-536,3-516,0-464,7-478,4 Fordeling på byrådsavdeling Budsjett Beløp i mill. kr Byrådsleders avdeling -1,6-1,6-1,6-1,6-1,6 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap -126,2-132,7-133,4-134,5-134,5 Byrådsavd. for helse og omsorg -2,8-2,8-2,8-2,8-2,8 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett -72,2-72,2-72,2-72,2-72,2 Byrådsavd. for byutvikling -51,8-51,9-51,9-51,9-51,9 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering -0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Byrådsavd. for klima, kultur og næring -3,4-3,4-3,4-3,4-3,4 Fellesposter - bykassen -190,8-270,8-249,8-197,4-211,1 Sum -449,6-536,3-516,0-464,7-478,4 292

247 Beskrivelse av dagens virksomhet På dette tjenesteområdet budsjetteres og utgiftsføres: Sentral avsetninger - lønnsavsetning til neste års lønnsoppgjør, avsetning til usikkerhet, etc. Sentralt førte pensjonsposter - premieavvik/avdrag på premieavvik vedrørende pensjonspremier. Regnskapstekniske poster - motkonto avskrivinger. Forslag til driftsbudsjett med endringer Beløp i mill. kr Avd Vedtatt budsjett ,6-449,6-449,6-449,6 Sum Lønns- og prisvekst mv. -110,7 71,0 121,0 175,5 Sum Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -14,5-50,7-70,4-128,0 Sum Tekniske justeringer 56,8-61,9-29,5-44,1 Prisjustering og diverse endringer -68,4-41,6 21,1 3,4 Konsekvensjustert ramme -518,0-491,3-428,5-446,2 Tilpasning til aktivitetsnivå 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak Endring i motpost avskrivninger innenfor selvkostområdene BBU -18,3-28,7-44,2-44,2 Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer SENT 0,0 4,0 8,0 12,0 Sum Nye tiltak -18,3-24,7-36,2-32,2 Engangstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 Nye tiltak og realendringer budsjett -18,3-24,7-36,2-32,2 Ramme ,3-516,0-464,7-478,4 Sammendrag budsjett Avsetning til tilleggsbevilgninger m.m. - tilfeldige utgifter/inntekter: Det føres opp utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) for aldersgruppen år på til sammen 85,1 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift) for neste år. Årlig realvekst i AFP utgifter er forutsatt til 3,8 % videre i økonomiplanperioden. I tillegg er det ført opp et beløp på kr. til dekning av festeavgift til Bergen Tomteselskap A/S og tilfeldige inntekter er ført opp med 1,0 mill. Det er foreløpig beregnet en sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør på 168,7 mill. basert på en antatt årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,7 % og et overheng fra 2015 til 2016 på 0,85 %. I byrådsavdelingenes budsjettrammer innarbeides helårsvirkningen av lønnsoppgjørene for inneværende år (2016). Til G-regulering av private helseinstitusjoner er det ført opp et beløp på 40 mill. Andre avsetninger Det foreslås å videreføre en årlig avsetning til strukturtiltak på 2,87 mill. i økonomiplanperioden samt en avsetning på 2 mill. i omstillingsmidler. Etter budsjettfullmaktene har byrådet fullmakt til å viderefordele ovennevnte avsetninger. Byrådet foreslår en avsetning på ca. 65 mill. til dekning av uforutsette forhold for budsjettåret 2017, og byrådet vil komme tilbake til en nærmere vurdering og fordeling av disse midlene i tilleggsinnstillingen. Premieavvik pensjon Budsjettering av premieavvik (og tilhørende amortisering) skjer med basis i 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 293

248 fastsetter beregningsforutsetningene i et årlig rundskriv. Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad utgjør årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres som en inntekt i driftsregnskapet og utgiftsføres (amortiseres) deretter over de neste 7 år. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Årets regnskapsmessige belastning vil derfor være pensjonskostnaden og ikke den betalte premien. I tillegg kommer amortiseringen (kostnadsføringen) av tidligere års premieavvik. Det legges til grunn følgende forutsetninger for anslagene i økonomiplanen: Pensjonsordningen endres ikke i økonomiplanperioden. Arbeidet med endring i samordningsloven får heller ikke betydning. Brutto pensjonskostnad vokser årlig med 5 % p.a. Departementet viderefører sin praksis med å redusere forutsatt avkastning av pensjonsmidlene med 0,1 prosentpoeng årlig. Datolønnsveksten i økonomiplanperioden forutsettes til 2,6 % hvert år. Dette er noenlunde konsistent med 2,3 % gjennomsnittlig lønnsvekst forutsatt at alle tillegg gis fra 1.5. Årlig vekst i AFP utgifter er forutsatt til 3,8 %. Årlig bruk av premiefond er forutsatt til rundt 187 mill. i snitt (inkl. arbeidsgiveravgift). Budsjettmessige konsekvenser (avvik ifht vedtatt økonomiplan) foreslås balansert mot tjeneste og bufferfond pensjon. Anslaget for premieavvik i 2017 er på 200,5 mill. Beløpet inkluderer arbeidsgiveravgift. I 2017 er det forutsatt en amortisering (utgiftsføring) av tidligere års inntektsførte pensjonspremieavvik på 313 mill. Amortiseringsbeløpene vil i løpet av økonomiplanperioden gradvis øke opp til vel 385 mill. Byrådet vil i sin tilleggsinnstilling oppdatere disse postene i tråd med nye aktuarberegninger. Motkonto kalkulatoriske renter på selvkostområdene Renter som legges inn og dekkes av de kommunale avgiftene på selvkostområdene (Vann og avløp, renovasjon mm) får sin budsjettmessige motpost på sentrale budsjettposter, og beløpene kan leses ut av følgende oversikt: 294

249 Nye tiltak Sentral avsetning av FDV-midler knyttet til arealjusteringer Byrådet foreslår - fra og med å avsette en sentral buffer på 4 mill. til antatt økt nettobehov til FDVutgifter, og at den økes med 4. mill for hvert av de påfølgende årene. 295