MØTEINNKALLING. Lillehammer kommune Ungdomsrådet. Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-18:00

Transkript

1 Lillehammer kommune Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Bjørn Jørgensen Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/16 FREMTIDIG BARNEHAGE- OG SKOLESTRUKTUR 2/16 SKOLEHELSEPLAN LILLEHAMMER KOMMUNE 3/16 UNGDOMSRÅDET DIVERSE Lillehammer, Henriette Rinde Leder

2 Sak 1/16 FREMTIDIG BARNEHAGE- OG SKOLESTRUKTUR Saksbehandler: Håvard Ulfsnes Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Ungdomsrådet /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Samlet fremstilling av høringssvar 2. Strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer 3. Skole- og barnehagestruktur i Lillehammer kommune (ØF-notat 06/2015) - Utrykt vedlagg: Opprop mot nedleggelse av Saksheim skole - Utrykt vedlegg: Opprop mot nedleggelse av Buvollen skole og barnehage Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunestyret fatter vedtak om nedleggelse av Ekrom skole, Kringsjå skole, Saksheim skole, Buvollen skole og barnehage og Skårsetlia barnehage for å sikre at følgende målsetting vedtatt i strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur kan nås med effektiv økonomisk drift: Lillehammer skal ha gode, moderne og funksjonelle barnehage- og skolebygg som innbyr til trivsel, aktivitet, glede og læring. Saken legger vekt på forhold som rådmannen vurderer som særlig viktig å belyse. I tillegg drøftes og vurderes forhold som har kommet fram gjennom høringsrunden. Bakgrunn: Et enstemmig kommunestyre vedtok under behandling av økonomi- og handlingsplan , kommunestyresak 76/14, å be rådmannen utrede ulike scenarier for framtidig barnehage- og skolestruktur sett i sammenheng med skolebruksplanen, kommunereformen, elevtallsutvikling og framtidige investeringsbehov i skolebyggene. Eksisterende struktur skulle være ett av alternativene. Utredningene skulle vurdere kvaliteten i opplæringen sett i forhold til pedagogiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold, herunder bosetting, oppvekstmiljø og barnehagens og skolens plass i lokalsamfunnet. Under behandling av kommunestyresak 97/15 vedtok kommunestyret «Strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer», og ba rådmannen legge frem saker om: nedleggelse av Ekrom og Kringsjå skoler med virkning fra nedleggelse av Buvollen barnehage med virkning fra nedleggelse av Skårsetlia naturbarnehage med virkning fra nedleggelse av Buvollen skole med virkning fra nedleggelse av Saksheim skole med virkning fra Side 2

3 I en sak om barnehage- og skolenedleggelser skal kommunestyret ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før endelig vedtak treffes. Derfor ble vedtakspunktene vedrørende nedleggelser sendt på høring 4. desember 2015, der frist for å uttale seg ble satt til 7. februar I samme kommunestyresak ble det også fattet vedtak om at rådmannen skulle igangsette prosjektering av en ny skole og en ny barnehage i Nordre Ål, samt byggetrinn to ved Jørstadmoen skole. Rådmannen vil følge opp disse vedtakene i senere saker. Det samme gjelder vedtakspunktet vedrørende ny forskrift om skolekretsgrenser. Fakta: I kommunestyresak 97/15 vedtok kommunestyret «Strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer». Denne utredningen med underliggende kunnskapsgrunnlag, samt rådmannens saksutredning til kommunestyresak 97/15 og kommunestyrets vedtak utgjorde faktagrunnlaget for høringsrunden, og ligger også til grunn for rådmannens videre vurderinger i denne saken i tillegg til høringssvarene som er kommet inn. Det er innkommet 73 skriftlige høringssvar. 31 av svarene er fra skolenes og barnehagenes rådgivende organer. Alle de tolv kommunale skolene og åtte barnehager er representert blant disse. I tillegg har Lillehammer KFU som et overordnet organ for foresatte i Lillehammerskolen gitt en uttalelse. Elleve ulike lag og foreninger har levert svar i tillegg til to overbyggende organer; Lillehammer idrettsråd og Oppland idrettskrets. Lokale fagforeninger ved to barnehager og sju skoler, samt hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet, har levert svar. Det er også mottatt uttalelser fra to grendeutvalg og 16 privatpersoner, samt en faglig vurdering fra Lillehammer PPT. Utenom de innleverte høringssvarene er det 568 enkeltpersoner som har undertegnet et opprop mot nedleggelse av Buvollen skole og barnehage, og 426 som har undertegnet et tilsvarende opprop mot nedleggelse av Saksheim skole. Rådmannen har ikke kontrollregnet på disse tallene, eller sjekket hvor mange som har undertegnet begge oppropene og gjennom det eventuelt er tellet to ganger. Dokumentasjonen ligger som eget vedlegg i saken. Saken har skapt et stort engasjement både i lokalmedia og på sosiale medier i perioden høringen har pågått, og rådmannen er kjent med at det er gjennomført flere folkemøter i sakens anledning. Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Det er ikke like klare retningslinjer knyttet til nedleggelser av barnehager, men kommunestyret har gjennom sitt vedtak lagt til grunn at samme prosedyre bør følges i disse sakene. Høringen er gjennomført som en bred og demokratisk prosess, og svarene som er kommet inn har i bidratt til å opplyse saken på en god måte. I denne saken vil rådmannen utrede momenter og konsekvenser som er særlig viktig å belyse. Dette gjelder spesielt forhold som er kommet frem gjennom høringssvarene, samt utdype argumenter som er blitt påpekt som utilstrekkelig utredet i kommunestyresak 97/15. I Side 3

4 høringssvarene er det en stor overvekt som har kommentert skolestrukturen. Barnehagestrukturen berøres også, men i hovedsak synes denne tilstrekkelig opplyst i kommunestyresak 97/15. De komplette høringssvarene er gjengitt i vedlegg til saken. Høringsinstanser Alle som direkte eller indirekte berøres av eventuelle nedleggelser har vært ansett å være høringsinstanser i saken. Høringsbrevene ble sendt til: Hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Fagforbundet, Delta og Fellesorganisasjonen Lillehammer kommunale foreldreutvalg Skolemiljøutvalg, plasstillitsvalgte, foreldrenes arbeidsutvalg og elevråd ved alle kommunale grunnskoler Foreldreutvalg og samarbeidsutvalg ved alle kommunale og ikke-kommunale barnehager Styret ved Engesvea skole og Lillehammer Steinerskole Alle grendeutvalg i kommunen Alle frivillige lag og foreninger i Lillehammer i henhold til foreningsregisteret I tillegg er høringen kunngjort med annonse i avisen og på kommunens hjemmesider. I praksis har dette derfor vært en helt åpen høring der alle som oppfatter seg berørt av nedleggelsene har hatt anledning til å sende svar. Høringsspørsmål I høringsbrevet som ble utsendt ble det spesielt bedt om innspill på tre spørsmål: 1. Er det pedagogiske, økonomiske eller samfunnsmessige faktorer som taler for nedleggelsene, og som ikke fremkommer av saksutredningen? 2. Er det pedagogiske, økonomiske eller samfunnsmessige faktorer som taler mot nedleggelsene, og som ikke fremkommer av saksutredningen? 3. Er det konsekvenser for de ansatte ved berørte barnehager og skoler som ikke fremkommer av saksutredningen? Høringssvar Alle høringssvarene kan leses i sin fulle lengde i vedlegg til saken. Mange av svarene har overlappende meningsinnhold. Rådmannen har sett behov for å utrede flere forhold nærmere for at saken skal være så godt opplyst som mulig når kommunestyret skal fatte sine endelige vedtak. Forholdene som utredes nærmere er: Hva som etter rådmannens vurdering er til barns beste i denne saken Konsekvensene av å opprettholde dagens struktur Pedagogisk kvalitet Videre bruk av barnehage- og skoleanleggene; herunder konsekvensene for idrettsanleggene og bygdehusene som ligger i tilknytning til skolene Økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene i hvert enkelt alternativ, men også i et helhetlig perspektiv for Lillehammer kommune Lovligheten og forsvarligheten i saksbehandlingen De samfunnsmessige konsekvensene av nedleggelse av grendeskoler De ansattes rettigheter Ulempene som pålegges den enkelte familie ved nedleggelse Side 4

5 Forutsigbarhet i barnehage- og skolestrukturen Vurdering: Vurderinger av hva som er til barnas beste Det er kommet flere svar som antyder eller direkte påpeker at rådmannen ikke har lagt barnas beste til grunn i sitt saksfremlegget til kommunestyresak 97/15. Dette aspektet er så viktig at spørsmålet må vies en spesiell plass. Kommunen skal ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet i alle avgjørelser som handler om barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, skal dette fremgå av saken. Barn har også en rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det står i barnekonvensjonen artikkel 12. For små barn, som barn i barnehagealder, er det rimelig at foreldrene høres på deres vegne. I barnekonvensjonens artikkel 31 heter det at alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. En skolenedleggelse vil bety lengre skoledager gjennom at barna må ha skyss til skolen. I NOU 1995:18 blir retten til skoleskyss omtalt. Her viser en til rettledningen fra Kirke- og undervisningsdepartementet i heftet N-4/85 om anbefalt tidsbruk til reise- og ventetid ved skoleskyss. Det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet (nåværende Kunnskapsdepartementet) skrev følgende: Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder «akseptabel» tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei): For klasse: inntil 45 minutter For klasse: inntil 60 minutter For klasse: inntil 75 minutter Dette heftet er nå trukket tilbake. Barneombudet har uttalt at det er grunn til å stille spørsmål ved om anbefalinga var i overkant av hva som er det beste for barnet. Videre har barneombudet ikke gjort noen ytterligere vurderinger, men presiserer at reisetid som overstiger det som i sin tid ble anbefalt vil være i strid med hva som er det beste for barnet. Barnehage- og skolenedleggelse er etter rådmannens vurdering definitivt en sak som angår barna i Lillehammer kommune. Barnekonvensjonens bestemmelser må derfor legges til grunn for avgjørelsene som fattes. Alle elever i Lillehammer-skolen vil bli berørt av en eventuell skolenedleggelse. I dag er dette om lag 3000 barn. Av disse vil de 550 elevene ved Buvollen, Saksheim, Ekrom og Kringsjå bli spesielt berørt gjennom at skolene deres er foreslått nedlagt, og av disse igjen vil de 72 elevene ved Buvollen og Saksheim bli mest berørt blant annet gjennom at de får en lengre skolevei som krever skyss. Deres samlede reisetid vil derfor bli langt mindre berørt enn skolebarna. Det er rådmannens vurdering at man i saken først og fremst må vurdere hva som til det beste for alle barna i Lillehammer-skolen, med et spesielt blikk på de som er mest berørt. Side 5

6 Barna som i dag går i Buvollen barnehage vil også få lengre reiseavstand. Disse reiser med privat skyss, og er ikke avhengige av ventetid eller gangtid. I henhold til barnekonvensjonen har barna en rett til å bli hørt i saker som angår dem. I høringen har derfor skolenes elevråd og skolemiljøutvalg vært høringsinstanser. I tillegg skal saken behandles i ungdomsrådet 22. februar. Det er rådmannens vurdering at dette er den best egnede måten å få frem barnas stemme i denne saken, og i tråd med opplæringslovens bestemmelser om brukermedvirkning. Elevrådene består av elevrepresentanter valgt fra klassene, og ledes av en elevrådsleder utgått fra og valgt av elevrådet. Elevrådet har en egen kontaktlærer til å bistå dem i sitt arbeid. I høringen er det kommet svar fra elevrådene ved Jørstadmoen, Åretta, Saksheim, Kringsjå, Buvollen og Ekrom skoler. Alle elevrådene gir uttrykk for at de trives godt på skolen sin med unntak av elevene ved Kringsjå som påpeker feil og mangler ved skolens fysiske miljø, og krever ny skole. Elevrådeneene ved Buvollen, Saksheim og Ekrom ønsker at skolene deres ikke skal legges ned, mens elevrådet ved Åretta ungdomsskole anbefaler nedleggelse av nevnte skoler. Skolemiljøutvalget er skolens høyeste rådgivende organ. Utvalget består av representanter fra skoleeier, ansatte på skolen, de foresatte og fra elevene. Elev- og foreldrerepresentantene har flertall i utvalget. Utvalget velger selv leder. Som regel er dette en av foreldrerepresentantene. Rektor er utvalgets sekretær. Skolene har også et samarbeidsutvalg. Dette er det samme utvalget, men med en representant mindre fra både foreldre- og elevgruppa. Elevrepresentantene på Vingrom uttrykker at de er positive til å ta imot nye elever. Det samme gjør elevene på Jørstadmoen som gjerne vil ha flere venner, og som påpeker at de kjenner de fleste av elevene på Buvollen fra før gjennom fritidsaktiviteter og treffkvelder på skolen. Elevrepresentantene på Saksheim skole sier at alle er venner på Saksheim skole, men at de tror de ville fått flere venner å velge mellom på en større skole. Samlet går samarbeidsutvalget ved Saksheim mot nedleggelse av skolen. Elevrepresentantene på Ekrom uttrykker at de ønsker en ny Ekrom skole, men ikke at skolen skal bli lagt ned. Elevrepresentantene på Røyslimoen mener elever får større sosialt nettverk på en større skole, men uttrykker forståelse for at andre ikke ønsker nedleggelse av egen skole. Elevrepresentantenes stemme kommer ikke frem i uttalelsene fra samarbeidsutvalgene ved Åretta, Smestad, Hammartun, Buvollen og Søre Ål skoler. Barna i barnehagene har naturlig nok ikke rådsorganer, så deres stemme fremmes gjennom foreldrenes representasjon i barnehagens samarbeidsutvalg (SU). SU ved Lundgaardsløkka uttrykker at det er positivt hvis de får barn fra Buvollen barnehage ved nedleggelse. Det samme uttrykker SU ved Jørstadmoen barnehage, som forsikrer at de vil gjøre sitt beste for at overgangen blir trygg og god for alle parter. Ved Saksheim er det felles SU for skole og barnehage. De går sterkt imot en nedleggelse av skolen som de mener vil ha negative følger for bygda. De sier lite konkret om barnehagen, men uttrykker at det vil være en styrke om barnehagestyreren ikke er i en delt stilling mellom skole og barnehage. SU ved Vingar barnehage har størst fokus på skolestrukturen. SU ved Holmejordet og Norbana legger vekt på at det må sikres en forutsigbarhet i barnehagestrukturen. SU ved Skårsetlia barnehage går mot en nedleggelse av Skårsetlia barnehage. De trekker spesielt frem barnehagens beliggenhet som ideell i gåavstand for de aller fleste familiene. Dette støttes av SU i Lillehammer barnehage som for øvrig mener det må bli forutsigbarhet i barnehagestrukturen. Ved Buvollen er det også et felles SU for skole og barnehage. De argumenterer sterkt mot Side 6

7 nedleggelse av Buvollen barnehage, og trekker spesielt frem at det vil være det beste for barna i bygda å ha barnehage i kjente, trygge omgivelser. Lillehammer ungdomsråd skal arbeide for ungdoms interesser og tale de unges sak i Lillehammer kommune. Rådet har ni representanter valgt av elevrådene ved byens ungdomsskoler og videregående skoler. Rådets mandat er å gi råd til den politiske og administrative ledelse i aktuelle saker som angår ungdom. Ungdomsrådet får fremlagt saken til behandling 22. februar, og deres syn vil legges frem for formannskapet den 23. februar og kommunestyret den 25. februar. Barneombudet har kommentert barnas beste i skolenedleggelsessaker på generelt grunnlag. Der uttaler barneombudet at voksne ofte har andre interesser enn barn i disse sakene. Voksne kan for eksempel være opptatt av å beholde skolen for å bevare bygda, mens elevene heller ønsker en større skole og flere jevngamle klassekamerater. Det er etter rådmannens vurdering særlig tre hensyn som må vurderes opp mot hva som ansees som barnas beste. Disse hensynene er pedagogisk kvalitet i skolene, skolemiljøet og reisevei for elevene. I strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur har rådmannen argumentert for at den pedagogiske kvaliteten i hele opplæringsløpet vil styrkes dersom strukturen består av færre og større enheter. Hovedbegrunnelsen for dette er at fagmiljøene vil bli større og mer profesjonaliserte, driftsøkonomien styrkes gjennom mindre behov for administrasjon, forvaltning, vedlikehold og drift og læringsmiljøene særlig på de minste skolene, styrkes gjennom at elevene får flere jevnaldrende å spille på både i sosiale og faglige sammenhenger. Det er rådmannens vurdering at dette kommer alle barn i Lillehammers barnehager og skoler til gode. Barna har rett til et godt psykososialt og fysisk miljø både i barnehagen og på skolen. For skolene er dette regulert gjennom opplæringslovens kapittel 9a. Trivselsundersøkelser viser at det er svært små forskjeller mellom små og store skoler. Det er et relativt godt miljø både på skolene som er foreslått nedlagt, og på skolene som eventuelt skal ta imot elevene. Ved endringer av strukturen er det rådmannens vurdering at det alltid vil være en risiko for at det psykososiale miljøet på skolen vil bli påvirket, men det kan være like sannsynlig at effekten vil være positiv som at den vil være negativ i hvert fall over tid. For noen elever vil det være svært positivt å knytte nye relasjoner med jevnaldrende elever, for andre elever vil det være krevende å skifte miljø. Det fysiske skolemiljøet vil for de aller fleste elevene bli betraktelig bedre dersom de foreslåtte strukturendringene gjennomføres. Elevene fra Saksheim vil møte en nyoppusset og moderne skole på Vingrom. Elevene på Ekrom og Kringsjå vil etter en byggeperiode flytte inn i helt nye skolelokaler i Nordre Ål. Småtrinnselevene fra Buvollen vil møte en relativt ny og moderne Jørstadmoen skole. I første omgang må mellomtrinnselevene derimot vil måtte ha hus i gamleskolen på Jørstadmoen som er vel så nedslitt som skolen de kommer fra. Det forutsettes at Jørstadmoen skole vil fremstå som ny i løpet av to år, og alle elevene fra Fåberg, Jørstadmoen og Rudsbygd vil da gå på en ny og moderne skole. Barnehagebarna fra Buvollen som velger å starte på Jørstadmoen og Lundgaardsløkka vil møte nye og moderne barnehager. Dersom det legges til grunn at den nye skolen i Nordre Ål bygges der Kringsjå skole ligger i dag, vil noen av elevene som i dag går på Ekrom skole i fremtiden få noe lengre skolevei. Dette kan oppleves som negativt, men den nye skolen vil fortsatt ligge i gåavstand for elevene i kretsen. Situasjonen for elevene på Buvollen og Saksheim er annerledes. I dag har henholdsvis 40 og 50 prosent av disse elevene skoleskyss hele eller deler av året. Alle elevene Side 7

8 i disse kretsene vil ved nedleggelse ha behov for skoleskyss hele året. Dette betyr at en større andel av dagen går med til skoleveien, og de fleste barna vil oppleve dette som negativt. For de med lengst kjørevei vil de måtte fraktes 15 kilometer med buss hver vei dersom alternativet med Vingrom velges. Selve bussturen vil ta ca 20 minutter. Dersom man velger alternativet der elevene fra Saksheim i stedet overføres til Vingar, vil bussreisen bli noe kortere. Det er Opplandstrafikk som har ansvar for å organisere transporten, men rådmannen antar at selv de elevene med lengst vei vil ligge innfor det som Kirke- og undervisningsdepartementet i sin tid anså som akseptable rammer, altså 45 minutter for de minste barna. Rådmannens vurdering er at det vil være til barnas beste at de fire her omtalte skolene og de to barnehagene legges ned. Dette er ingen enkel vurdering. Barnas stemme slik den uttrykkes gjennom elevråd og SU er jo at de er godt fornøyd med situasjonen slik den er. Rådmannens vurdering er allikevel at barna i Lillehammer-skolen generelt vil få et kvalitativt bedre pedagogisk tilbud i «den nye Lillehammer-skolen». Det fysiske miljøet vil få et betraktelig løft som elevene på alle de fire skolene som er foreslått nedlagt, samt elevene på Jørstadmoen skole, vil nyte spesielt godt av. Det er etter rådmannens vurdering vanskelig å se at barnehage- og skolenedleggelser på sikt vil påvirke det psykososiale miljøet i en spesiell retning. Negativt er det at alle barna i Saksheim og Buvollen krets etter en nedleggelse vil være avhengige av skyss, men det er rådmannens vurdering at ingen elever rammes urimelig hardt av dette, og at de positive sidene med å bli elev på en ny skole veier opp de negative konsekvensene av å måtte fraktes dit med buss. Der bør også bemerkes at mange av disse elevene har skoleskyss også i dag. Vurdering av konsekvensene av å opprettholde dagens barnehage og skolestruktur I enkelte høringssvar hevdes det at konsekvensene av å opprettholde dagens struktur ikke er utredet. Rådmannen vil henvise til utredningens kapittel 4.1, 7.2.2, I disse kapitlene er opprettholdelse av dagens struktur utredet. Rådmannen deler likevel oppfatningen av at dette kunne ha kommet tydeligere frem. Rådmannens vurdering er at strukturelle endringer innen barnehage- og skolesektoren vil ha positive effekter både økonomisk og kvalitativt. For skolenes del er de store utfordringene knyttet til en bygningsmasse med stort vedlikeholdsbehov, nye måter å jobbe på og nye kompetansekrav som forutsetter større arbeidsfellesskap. Barnehagene har også utfordringer knyttet til bygningsmassen. Buvollen barnehage er i dag ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og driftes på midlertidig godkjenning. Luftkvaliteten er spesielt dårlig med CO2-verdier som ligger mer enn dobbelt så høyt som anbefalt nivå. Skårsetlia har også behov for større vedlikeholdsarbeider og bygningstekniske utbedringer. Barnehagene deler også skolenes utfordringer knyttet til at nye kvalitetskrav og nye måter å jobbe på forutsetter større arbeidsfellesskap. Dersom dagens skolestruktur består vil det bety at rammene for kvalitet i skolen opprettholdes. Det vil verken bli lettere eller vanskeligere å drive faglig utviklingsarbeid i skolene, og utfordringene med å tilfredsstille kompetansekravene blant de ansatte vil være like store. Investeringene må i så fall rettes mot de skolene som har størst utfordringer. Det er rådmannens vurdering at Kringsjå og Jørstadmoen skoler må prioriteres. En ny Kringsjå skole bygget for to klasser på hvert trinn vil ha en kostnad på om lag 141 millioner. Her er det lagt til grunn at skolens areal opprettholdes på dagens nivå, og at byggekostnadene ligger på kr pr kvadratmeter (eksklusiv merverdiavgift). Kommunen Side 8

9 får kompensasjon for merverdiavgift når bygget skal benyttes til kommunal drift. Dette vil være en god løsning for elever og ansatte på Kringsjå, men vil ikke på noen måte løse problematikken på Ekrom og Hammartun slik den er beskrevet i utredningen. Dersom Kringsjå skole består må skoleveien fra byggefeltene på Fagstadlia sikres ved å bygge gangvei for å sikre at barna som bor i Ekrom skolekrets faktisk kan gå på Ekrom skole slik de har rett til etter opplæringsloven 8-1. Dette vil innebære en økning av elevtallet ved Ekrom, som på sikt kan føre til at Ekrom må utbygges til å huse to klasser på hvert trinn. Byggetrinn 2 på Jørstadmoen innebærer å rive den gamle delen av skolen. Det er ikke behov for å utvide kapasiteten på skolen. Derfor er rådmannens anbefaling å bygge på en ekstra etasje på deler av dagens skole, samt å utvide arealet noe på bakkeplan på vestsiden av veien. Dette er en nødvendig modernisering av skolen i tråd med planene fra slutten av 90-tallet, og kostanden ved dette vil være lik uansett om Buvollens elever skal inkluderes eller ikke. Grunnen til dette er at elevtallet er for stort til å ha kun én klasse pr trinn, men for lite til å fylle to klasser pr trinn. Dersom skolestrukturen opprettholdes vil skolen derfor måtte fortsette å drive økonomisk ineffektivt, og dette vil fortsette å gå ut over lærerdekning og pedagogisk kvalitet på Jørstadmoen skole. Det er mer uklart hva som bør være neste prioriterte rehabiliteringsprosjekt etter Kringsjå og Jørstadmoen. Ekrom, Vingar, Buvollen, Hammartun, Søre Ål og Saksheim har alle behov. Uten noen effektivitetsgevinster gjennom strukturendringer kan nødvendige investeringer på Vingar, Ekrom, Hammartun, Buvollen, Saksheim og Søre Ål måtte utsettes. Hvis Buvollen skal prioriteres skisserer skolebruksplanen at det vil være fornuftig med et sambruk mellom skole og barnehage. En slik utbygging og rehabilitering av barnehagen og deler av skolen med 550 kvm i tråd med anbefalingene i skolebruksplanen, vil ha en kostnad på om lag 16,5 millioner kroner. For barnehagenes del vil fortsatt drift av Buvollen barnehage bety at Jørstadmoen barnehage fortsatt vil ha like stor overkapasitet. Utredningen viser at dette er kostbart for kommunen. Videre vil Skårsetlia barnehage ha behov for rehabilitering dersom det skal opprettholdes drift i dagens lokaler. På relativt kort sikt vil det være behov for flere barnehageplasser nord i kommunen. Dersom strukturen opprettholdes må disse få plass der det er overkapasitet i dag, altså først og fremst vest og sør i kommunen. Vurdering av pedagogisk kvalitet i skolen og i barnehagen Mange av høringssvarene er kritiske til utredningens gjennomgang av pedagogisk kvalitet. Dette er helt rimelige betenkninger. Pedagogisk kvalitet er ikke noen entydig definert begrep, og det finnes derfor heller ikke noe mål på pedagogisk kvalitet verken for barnehager eller skoler. Tvert imot kan det være rimelig å definere pedagogisk kvalitet som en funksjon av både innsatsfaktorer, subjektive opplevelser av læringsmiljø og en bred definisjon av barnas læringsresultater. Målbare innsatsfaktorer kan være lærertetthet, bygningsmasse, læremidler, lærernes utdanningsnivå og økonomi for å nevne noe. Det er heller ikke vanskelig å finne innsatsfaktorer som ikke lar seg måle. Dette kan for eksempel være lærernes omsorgsevne og foreldrenes engasjement for barnehagen og skolen. Den subjektive opplevelsen kan tallfestes gjennom elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og medarbeiderundersøkelser. Elevenes læring måles i norsk skole gjennom karakterer, tester og kartleggingsprøver. Det er likevel bred enighet om at dette ikke gir et helhetlig bilde på elevenes læring. I prinsippet bør skolens kvalitet bedømmes etter hvordan man lykkes i å oppfylle skolens formål slik det er gitt i skolens formålsparagraf, som har en mye bredere definisjon av læring. Side 9

10 Rådmannen har likevel gjort en vurdering av skolens kvalitet på det dog smale objektive grunnlaget man kan legge til grunn. Nasjonale prøver er lagt til grunn som en indikasjon på læringsresultater, og med alle forbehold viser dette at de store skolene i Lillehammer har bedre resultater enn de små skolene i perioden Dette er statistikk, ikke forskning, og det er ikke korrigert for innsatsfaktorer. Elevundersøkelsen er lagt til grunn for elevenes subjektive vurdering av læringsmiljøet. Her er det ingen nevneverdige forskjeller mellom små og store skoler i Lillehammer. Økonomi er en av innsatsfaktorene som kan si noe om kvaliteten i skolen. Her er det store forskjeller mellom små og store skoler. De små skolene har nesten dobbelt så stort driftsbudsjett pr elev som de store skolene. Dette innebærer blant annet at lærertettheten er mye større på de små skolene. Lærernes utdanningsnivå er en annen innsatsfaktor som kan si noe om skolens kvalitet. De store skolene har relativt sett flere kvalifiserte lærere enn de små skolene, og har dessuten bedre forutsetninger for å drive faglig utviklingsarbeid og kontinuerlig etterutdanning i eget personale. I høringssvaret fra professor Nordkvelle trekkes det frem flere studier som peker i retning av at små skoler har et bedre utgangspunkt for læring enn større skoler. Dette vurderes som en rimelig betraktning. Lærertettheten er større og muligheten til å drive tilpasset opplæring er bedre i små skoler med få elever i klassen. Allikevel tyder statistikken på at små skoler ikke makter å ta ut potensialet som ligger i den store lærertettheten ved disse skolene. Professor Thomas Nordahl (2014) skriver om dette i et notat til Tokke kommune: Små skoler, og i dette fådelte og udelte skoler, har ikke bedre læringsresultater enn store skoler selv når det korrigeres for foreldrenes utdanningsnivå (Blekesaune 2013). Videre er det en svak tendens til at små skoler har en større andel elever som mottar spesialundervisning enn store skoler (Utdanningsdirektoratet 2013, Nordahl 2007). Begge disse resultatene er interessante fordi det ut fra lærertetthet burde vært motsatt. Lærertettheten i små skoler er fra 40-60% større enn snittet i norsk skole, og dette burde bidratt både til et bedre læringsutbytte og at færre elever trenger spesialundervisning. Slik er det ikke og det indikerer at lærertetthet ikke kan kompensere for andre utfordringer ved små skoler. En forklaring på omfang av spesialundervisning er at behovet for spesialundervisning har sammenheng med kvaliteten på den vanlige undervisningen. Det vil si at når kvaliteten på den vanlige eller ordinære undervisningen ikke er god nok i forhold til elevers behov så øker andel elever som får spesialundervisning (Nordahl og Hausstätter 2009). Det er rådmannens vurdering at grunnen til at forskere er uenige om små eller store skoler gir best kvalitet, er at kvalitetsbegrepet er et uklart og subjektivt begrep. Rådmannen har derfor lagt inn noen forutsetninger i sin vurdering. Dersom skolestrukturen endres fra ti til sju barneskoler vil driftsøkonomien på alle skolene bedres forutsatt at lokal handlingsregel for driftsøkonomi opprettholdes. Fagmiljøene på tre av skolene vil styrkes, og det vil gi bedre muligheter til å drive et kontinuerlig arbeid med etter- og videreutdanning. I sum er det rådmannens vurdering at dette vil legge grunn for bedre kvalitet i skolen. Det er også reist spørsmål om strategi for framtidas barnehage- og skolestruktur i Lillehammer legger for stor vekt på IRIS-rapporten, som anbefaler mellomstore barnehager med mellom 60 og 80 barn. FAFO har nylig publisert rapporten «Har barn det bra i store barnehager?». Denne rapporten konkluderer med at barn har det bra i større barnehager hvis barnehagen er organisert og tilrettelagt for det antall barn som er i barnehagen. Rådmannen mener dette styrker antagelsen av at kvaliteten i barnehagen vil styrkes gjennom satsning på færre og større enheter. Side 10

11 Videre bruk av barnehage- og skoleanleggene; herunder idrettsanleggene og bygdehusene Gjennom høringen er det gjort klart at konsekvensene for idrettsanleggene tilknyttet skolene og Saksumdal Bygdahus SA er mangelfullt utredet. Saksumdal Bygdahus er et samvirkeforetak som eies av Lillehammer kommune sammen med Rinna IL, Saksumdal helselag, Maiblommen 4H, Saksumdal menighetsråd og Saksumdal musikkforening. Huset er helt sentralt i alt frivillighetsarbeid i bygda, og vel 70 prosent av leieinntektene (ca kr) kommer fra skolen. Rådmannen ser at verdien av huset er høy for de som bor i Saksumdal, og at konsekvensene vil bli store dersom kommunen ikke lenger skal betale husleie. Det er ingen lovpålagt oppgave for kommunen å drifte lokaler for frivilligheten, men det kan likevel være i kommunens interesse å gjøre det. Det er foreslått fortsatt kommunal barnehagedrift i Saksumdal, og det er rådmannens anbefaling at Lillehammer kommune fortsatt skal ta et like stort ansvar for at bygdahuset kan driftes videre til gunst for både frivilligheten i Saksumdal og barnehagen selv om skolen nedlegges. Idrettsanleggene i tilknytning til Buvollen skole vil bestå ved en eventuell nedleggelse. Det er likevel slik at Rudsbygd IL og andre lag og foreninger benytter skolens lokaler ved ulike arrangementer og aktiviteter. Det er ikke tatt stilling til hva lokalene skal brukes til etter en eventuell nedleggelse, men det er i igangsatt flere prosesser som ser på struktur og organisering av tjenester i kommunen. Disse prosessene vil kunne få betydning for hva Buvollen skole skal brukes til. Et eksempel er oppfølging av sak om helhetlig tjenester til utviklingshemmede. Rådmannens vurdering er derfor at byggene med stor sannsynlighet fortsatt vil være i kommunalt eie. Rådmannen er innstilt på at deler av bygget, for eksempel garderober og dusjer, fortsatt skal kunne benyttes av lag og foreninger i fremtiden for at kommunen gjennom det kan bidra til at aktiviteten i bygda opprettholdes. Lillehammer Lawn Tennisklubb benytter Kringsjåhallen året rundt. I sin høringsuttalelse legger de vekt på at klubben har økende pågang, og ingen andre lokaler de kan utøve sin idrett i. Rådmannens vurdering er at tilbudet til tennisklubben må opprettholdes uavhengig av vedtak i skolestruktursaken. Dersom en ny skole fortrenger tennisklubben, må klubben tilbys erstatningslokaler. Det er ikke kommet høringsinnspill som uttrykker bekymring rundt anleggene i tilknytning til Ekrom skole. Skolen ligger i et attraktivt område som ville vært mulig å omregulere til andre formål. Rådmannen mener likevel det bør vurderes om kommunen kan benytte anlegget til andre kommunale formål dersom skolen legges ned. Det kan for eksempel vurderes å etablere den foreslåtte nye seks avdelings barnehagen i Nordre Ål hit uten at dette vil kreve store investeringer i ombygging. Skolens gymsal er relativt ny og inneholder scene, lysrigg og AVutstyr. Rådmannen mener Lillehammer kommune skal legge til rette for at dette lokalet skal kunne benyttes av friville lag og foreninger også etter en eventuell nedleggelse av skolen. Rådmannen mener det også bør vurderes om byggene kan benyttes til kulturformål i sambruk med en eventuell barnehage. Flere av anleggene som er omtalt over er nærmiljøanlegg finansiert gjennom tippemidler. Det er etter rådmannens vurdering ikke noe ved de foreslåtte nedleggelsene som endrer ved Lillehammers forpliktelser tilknyttet disse. Når det gjelder lokalene som i dag benyttes av Skårsetlia barnehage er det rådmannens vurdering at disse bør vurderes brukt videre til andre kommunale formål, og sees i Side 11

12 sammenheng med andre strukturelle endringer av den kommunale driften. Et av alternativene som bør vurderes er å etablere et senter for personer med demens i lokalene. Dette vil passe godt med profilen i utviklingen av kommunal drift i hele Skårsetlia-området. Vurdering av økonomi Det er kommet flere innspill om at økonomien i de ulike forslagene som er fremmet er blitt belyst for dårlig. Dette har knyttet seg både til effektiviseringsgevinstene ved nedleggelse av småskolene, men også til investeringskostnadene rundt nye skole i Nordre Ål og videre utbygging av Jørstadmoen, byggetrinn 2. Videre er det rettet spørsmålstegn til helheten i økonomien for Lillehammer kommune, og videre bruk av lokalene som ikke lenger skal benyttes til barnehage- og skoledrift. Det er viktig for rådmannen å understreke at det ikke er noe realistisk alternativ å beholde Kringsjå og Jørstadmoen skoler i den stand de er nå. For saken ligger det derfor til grunn at disse skolene må moderniseres innen relativt kort tid. Det er heller ikke et alternativ å beholde Buvollen barnehage i nåværende stand. Barnehagen er som tidligere nevnt ikke godkjent i henhold til krav i forskrift om miljørettet helsevern, og det er rådmannens oppfatning at dersom barnehagen skal utbedres bør det ses i sammenheng med den eldste delen av skolen slik det er redegjort for i skolebruksplanen. Rådmannen har etter høringen gjort ytterligere beregninger av de driftsmessige konsekvensene av investeringene. Lillehammer kommune har vedtatt en husleiemodell hvor årlig husleie er 8 prosent av anskaffelseskosten av bygget. Husleien faktureres den kommunale tjenesten som bruker bygget, og er nå i forkant et estimat på de utgiftene Lillehammer kommune vil ha på nye bygg. Husleie skal dekke finansutgifter som renter og avdrag samt andre driftsutgifter på bygg som vedlikehold, forsikringer med mer. For skolebygg utgjør sammensetningen 2,5 prosentpoeng dekker avdrag/avskrivninger (40 års avskrivning), 4,5 prosentpoeng dekker renteutgifter og 1 prosentpoeng dekker andre driftsutgifter. Innenfor de beregnede utgiftene som følger, inngår også gjenværende finansutgifter knyttet til nåværende skolebygg på Kringsjå, Saksheim og Buvollen. Under er en analyse av situasjonen tilknyttet Ekrom og Kringsjå skoler. Forutsetningene er at Kringsjå uansett må erstattes av et skolebygg. Dersom Ekrom består og Kringsjå bygges for to klasser på hvert trinn vil Lillehammer kommune ha en samlet driftskostnad for disse skolene på vel 49 millioner. Eventuelle restaureringskostnader ved Ekrom skole er da ikke medregnet og heller ikke utbedring av skolevei. En ny Nordre Ål skole vil forventes å ha en driftskostnad på snaut 48,5 millioner. Analysen viser altså en besparing på vel en halv million ved å velge dette alternativet. Effektiviseringene av driften ligger i kutt av administrative kostnader ved Ekrom skole slik det er skissert i den opprinnelige utredningen. Det er rådmannens vurdering at økonomiske hensyn taler for at det beste alternativet for Nordre Ål er å bygge én ny skole. Dette alternativet gir alle elevene i Nordre Ål en ny skole til en pris som har lavere driftskostnader enn alternativet som kun er å bygge en ny Kringsjå skole. Side 12

13 Driftsregnskap og prognose på alternativene regnskap Alt 1. Alt 2. NÅSITUASJON Ekrom består + ny Kringsjå Nordre Ål skole Ekrom Kringsjå Ekrom Ny Kringsjå Lønn inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Finansutgifter og finanstransaksjoner Andre driftsinntekter Totalsum TO Grunnskole Justeres for: - - Gjeldende internhusleie (inngår i summene ovenfor) Forventet Forventet - investering investeringsnivå Forventet investeringsnivå Direkte utgifter eiendomsforvaltning: Kapital og driftsutgifter som følge av investering Avdrag Renteutgifter bygg Andre driftsutgifter eiendommene Renhold, vaktmester og håndverkere Sum utgifter tillegg Sum utgifter Lillehammer kommune Videre følger analyse av situasjonen tilknyttet Buvollen og Jørstadmoen skoler. Forutsetningene er at byggetrinn 2 på Jørstadmoen uansett må gjennomføres innen relativt kort tid. Planene for dette prosjektet baserer seg på 1100 kvm nye skolelokaler, delvis som et påbygg av en 2. etasje og delvis som nybygg. I tillegg må Buvollen barnehage utbedres, og det er rådmannens vurdering at dette i så fall bør sees i sammenheng med den eldste delen av skolen i tråd med skolebruksplanen. Dersom Buvollen barnehage og skole består og restaureres og byggetrinn 2 på Jørstadmoen gjennomføres, vil Lillehammer kommune ha en samlet driftskostnad på disse skolene på vel 28 millioner. Dette er vel 4 millioner mer enn i dag. Etter rådmannens vurdering vil det ut fra et økonomisk perspektiv være mer fornuftig å legge ned Buvollen. Med ny Jørstadmoen skole vil da Lillehammer kommune ha driftskostnader som ligger rett under det man har i dag med to nedslitte skoleanlegg. Effektiviseringene av driften ligger i kutt av administrative kostnader ved Buvollen skole slik det er skissert i den opprinnelige utredningen. Driftsregnskap og prognose på alternativene regnskap Alt 1. Alt 2. NÅSITUASJON Buvollen skole består Buvollen skole legges ned. Elvene overføres Jørstadmoen Buvollen Jørstadmoen Buvollen Jørstadmoen Ny Jørstadmoen skole Lønn inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Finansutgifter og finanstransaksjoner Andre driftsinntekter Totalsum TO Grunnskole Justeres for: - - Gjeldende internhusleie (inngår i summene ovenfor) Forventet investeringsbehov Forventet investerings- Påkrevd rehabilitering behov Investering i påbygg Jørstadmoen skole Direkte utgifter eiendomsforvaltning: Kapital og driftsutgifter som følge av investering Avdrag Renteutgifter bygg Andre driftsutgifter eiendommene Renhold, vaktmester og håndverkere Sum utgifter tillegg Sum utgifter Lillehammer kommune Side 13

14 Til slutt følger en analyse av situasjonen tilknyttet Saksheim og Vingrom skoler. Den viser en innsparing på om lag 2,4 millioner ved nedleggelse av Saksheim skole. Tallet ville vært akkurat likt dersom elevene i stedet skulle overføres Vingar, fordi innsparingen er knyttet til administrasjon og drift av Saksheim skole. Driftsregnskap og prognose på alternativene regnskap Alt 1. Alt 2. Historiske regnskapstall Saksheim består - NÅSITUASJON 2016 Saksheim legges ned og overføres til Vingrom Saksheim Vingrom Saksheim Vingrom Ny Vingrom skole Lønn inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Finansutgifter og finanstransaksjoner - 0 Andre driftsinntekter Totalsum TO Grunnskole Justeres for: - - Gjeldende internhusleie (inngår i summene ovenfor) Intervall på investering - følger Gjennomført investering Direkte utgifter eiendomsforvaltning: Kapital og driftsutgifter som følge av investering Avdrag Renteutgifter bygg Andre driftsutgifter eiendommene Fortsatt driftsutgifter til bygdehus Renhold, vaktmester og håndverkere Sum utgifter tillegg Sum utgifter Lillehammer kommune I sum viser disse beregningene at dersom man legger ned de fire foreslåtte skolene, fullfører byggetrinn 2 av Jørstadmoen skole og bygger ny skole i Nordre Ål vil Lillehammer kommune få økte årlige driftskostnader på om lag 6 millioner kroner i forhold til dagens drift. Dersom man beholder skolestrukturen, fullfører byggetrinn 2 av Jørstadmoen skole, bygger ny Kringsjå skole og rehabiliterer Buvollen, vil Lillehammer kommune få økte årlige driftskostnader på om lag 13 millioner kroner. I en presset økonomisk situasjon er det rådmannens anbefaling å gå for det alternativet som både gir lavere årlige driftskostnader, og som dessuten sikrer at alle elevene ved de fem skolene får nye, moderne skolelokaler. Når det gjelder vurderingen av Skårsetlia naturbarnehage og en ny seks-avdelings barnehage i Nordre Ål, er ikke alle mulige alternativer utredet på nåværende tidspunkt. Det er likevel rådmannens klare vurdering at det vil være rimeligere å bygge om Ekrom skole til barnehagedrift fremfor å bygge en helt ny barnehage på en alternativ tomt. Vurdering av lovligheten og forsvarligheten i saksbehandlingen I høringssvaret fra Buvollen FAU hevdes det at utredningen av kommunestyresak 97/15 inneholder brudd på kommuneloven 23, opplæringsloven 8-1, god forvaltningsskikk, forskrift om miljø og helse i skolen, anbefalinger gitt i rapport om skolens utearealer, og at det gjennom dette er begått grove saksbehandlingsfeil. Kommunelovens 23 sier at rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Side 14

15 Rådmannen har lagt frem denne saken på bakgrunn av at kommunestyret under behandling av økonomi- og handlingsplan , kommunestyresak 76/14, enstemmig vedtok å be rådmannen utrede ulike scenarier for framtidig skolestruktur sett i sammenheng med skolebruksplanen, kommunereformen, elevtallsutvikling og framtidige investeringsbehov i skolebyggene. Eksisterende struktur skulle være et av alternativene. Utredningene skulle vurdere kvaliteten i opplæringen sett i forhold til pedagogiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold, herunder bosetting, oppvekstmiljø og skolens plass i lokalsamfunnet. Videre vedtok kommunestyret å be rådmannen vurdere framtidig barnehagestruktur sett i sammenheng med pedagogiske, økonomiske, samfunnsmessige forhold herunder bosetting, oppvekstmiljø og barnehagens plass i lokalsamfunnet, skolestruktur, forventet utvikling i fødselstall, og en målsetting på ca. 50 % kommunale og 50 % ikke-kommunale barnehageplasser. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak utredet administrasjonen ulike scenarier for fremtidig barnehage- og skolestruktur. I arbeidet utarbeidet Østlandsforskning et notat på bestilling fra administrasjonen hvor fokuset er på samfunnsmessige forhold ved en eventuell endring av barnehage- og skolestrukturen, herunder bosetting, oppvekstmiljø og barnehagens og skoles betydning for lokalsamfunnet. Dette notatet har fungert som et kunnskapsgrunnlag for utredningen. I utarbeidelsen av den opprinnelige saksutredningen ble samarbeidsutvalgene ved barnehagene og skolene bedt om å komme med innspill til fakta i saken. Etter kommunestyrets vedtak er sakene om nedleggelse sendt på bred høring i kommunen. Prosedyren er helt i tråd med anbefalingene gitt i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Det er redegjort for prosedyren i saksfremlegget til kommunestyret i sak 97/15. Opplæringslovens 8-1 første ledd, første og annet punktum lyder slik: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. I høringssvaret fra Buvollen FAU hevdes det at hvis Lillehammer kommunestyre legger ned Buvollen skole og barnehage kan det slås fast at barna i Rudsbygd blir fratatt en rett som er gitt dem av Stortinget. Rådmannen mener dette er en feilvurdering. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Det betyr at så lenge Buvollen skole er i drift har de en rett til å gå der, men hvis skolen legges ned vil Jørstadmoen være nærskolen og de har en rett til å gå der. I høringssvar fra FAU ved Saksheim skole kommer det frem innvendinger mot at elevene i Saksumdal vil få Vingrom som sin nærskole ved en nedleggelse. Dette er en reell innvending. Vingar skole er skolen som ligger nærmest elevene, og en streng forståelse av opplæringslovens 8-1 tilsier at de skal ha Vingar som sin nærskole. Rådmannen skal i løpet av våren legge frem en sak om nye forskrifter for skolekretsgrenser i kommunen. Dette spørsmålet må tas opp til vurdering da. Vingrom skole er ny og moderne og har god kapasitet, mens Vingar er mer presset både på kapasitet og med bygningsmessige utfordringer. Side 15

16 Forskriftene skal også ut på høring, og det er rådmannens vurdering at det kan være god grunn til å tillegge innbyggernes røst stor vekt i dette spørsmålet. For rådmannen er det litt uklart hva det siktes til når det hevdes at det er begått grove saksbehandlingsfeil, og at rådmannen ikke har utvist god forvaltningsskikk. Slik rådmannen leser høringssvaret er påstandene begrunnet med at det ikke er gitt mulighet til kontradiksjon, og at ikke alle sider av saken er godt nok utredet. Rådmannen vil understreke at høringsrunden med tilhørende saksfremlegg for kommunestyret i februar 2016 er en viktig del av et eventuelt vedtak om nedleggelse av skoler. Det er nettopp for å ivareta muligheten til kontradiksjon og for å ytterligere belyse sider av saken, som enten er for dårlig utredet eller uteglemt, at det er gjennomført en høringsrunde med to måneders svarfrist. I etterkant skal alle nye momenter i saken vurderes og utredes. Det gjøres gjennom dette saksfremlegget. Rådmannen mener derfor påstandene er uriktige, og at det nå legges frem en sak til behandling i kommunestyret som er tilstrekkelig godt utredet. Vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene av nedleggelse av grendeskoler og barnehager I en rekke av høringssvarene som er kommet inn hevdes det at en nedleggelse av skoler i Saksumdal og Rudsbygd vil være ensbetydende med å legge ned bygdene. Både Rudsbygd og Saksumdal har over tid hatt en befolkningsnedgang. Dette er dokumentert i notatet fra Østlandsforskning. Prognosene fremover er usikre men indikerer en viss nedgang i Rudsbygd og forholdsvis stabile tall i Saksumdal. Til høsten starter det 3 elever på Saksheim og 2 elever på Buvollen. Det vil da være 28 elever på Saksheim og 44 elever på Buvollen. Dette tilsvarer en nedgang i elevtallet på henholdsvis 3,5 og 11 prosent. Rådmannen har ingen forutsetning for å kunne forutsi hva som vil skje med bygdene dersom barnehagen og skolene legges ned. Det ligger til rette for nyetableringer i form av tomter og boliger til salgs begge steder, og det er rimeligere å etablere seg her enn i mer sentrumsnære strøk. Det vil alltid være en noen som setter bygdas verdier høyt, og som av den grunn kan tenkes å etablere seg i bygdene uavhengig av om det finnes skole der eller ikke. Rådmannen har gjort en enkel undersøkelse av hvordan bygder i fire av våre nærmeste kommuner har utviklet seg etter skolenedleggelser. Tallene viser at flere steder har folketallet i bygda gått opp til tross for at skolen er lagt ned. Om dette vil skje i Rudsbygd og/ eller i Saksumdal er usikkert, men rådmannen deler ikke synet på at skolenedleggelser er ensbetydende med nedleggelse av bygda. Kommune Skole Nedlagt Befolkning før Befolkning etter (2015) Endring befolkning Endring prosent Gjøvik Skansen ,91 % Ringsaker Dæhli ,22 % Fredheim ,22 % Helgøya ,04 % Solheim ,36 % Årengen ,77 % Mauset ,08 % Brumund ,75 % Gausdal Svatsum ,67 % Øyer Vidarheim ,49 % Side 16