Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?
|
|
- Mads Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF
2 Energibalanse i det norske el.-systemet Total consumption losses included [GWh/year] Production capacity
3 Norske drivhusgass-utslipp Drivhusgasser: CO 2, metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O)
4 Utslipp av klimagasser fra 1990 til 1998 og framskrivninger til 2010 uten nye vedtatte tiltak til Med og uten planlagte gasskraftverk. Prosent i forhold til Kilde: SFT og Finansdepartementet.
5 Forurensning: mer enn bare teknologi! Forurensing Forurensing Energiforbruk BNP = Energiforbruk BNP Befolkning Befolkning Teknologi Energiintensitet i økonomien Levestandard
6 Energi- og el.-forbruk vs. BNP (EC /2000) Etterspørsel [%] El 160 BNP Energi = År Kilde: Unipede; Statistical panorama 1997
7 Kilde: Naturressurser og miljø 1999, SSB
8 Hvordan forholde seg til mulig menneskeskapt endring av drivhuseffekten? Redusere drivhuseffekten Tilpassing Mottiltak Redusere behov Direkte reduksjon Fjerne CO2 fra Dempe Forbedret Rensing Overgang til andre atmosfæren virkning virkningsgrad punktutslipp energikilder Biologisk Gjødsling Spre støv For- Kraft-& Under- Hav- Lavere Kjerne- Fornyfiksering, av havene i atmos- bruk energi- jordisk depon- C/H- kraft bar biomasse færen forsyning lagring ering forhold energi Akviferer Oljefelt Gassfelt
9 Gasskraftverk - prinsipp Kombinasjon av gassturbin og dampturbin Til skorstein Kjelpumpe Avgasskjel eller dampkjel Dampturbinprosess Kjølevann Kondensator Luft Gassturbin Brensel Eksos Dampavtapning Generator Kompressor Turbin Brennkammer Generator Dampturbin
10 Hvordan og hvorfor dannes CO 2 Karbon/kull Naturgass C + O2 CH4 + O2 CO2 CO2? H = H2O MJ/kmol CO2 Varme fra forbrenning CO 2 må dannes for å frigjøre varme i en forbrenningsprosess med karbonholdig brensel for et gitt brensel så er mengden av CO 2 som dannes proporsjonal med energimengden som omdannes til varme
11 Forbrenningsgasser - mer enn CO 2 C m H Naturgass Luftoverskudd Oksygen Luft m CO n 2 +Φ m + n + H 2 2 n ( O N O + ( Φ 1) m + Nitrogen 2 ) n O Φ m + Vanndamp n 3.77 N 4 2 Gassturbin med naturgass: Φ=2.2-3 Eksos: volum-% CO 2 Moderne kullkraftverk: Φ 1.2 Eksos: volum-% CO 2 Gasser må adskilles for å ta hånd om CO 2
12 Virkningsgrad? Beskriver utnyttelsen av energien i brenslet Brensel: gass, olje, kull Effekt E [MW] kun kraft η = P E Tap Kraft Effekt P [MW] kraft & varme Brensel: gass, olje, kull P + Q η = Effekt E [MW] E Tap Kraft P [MW] Varme Q [MW]
13 Virkningsgrader for el.produksjon i termiske kraftverk (EU) Virkningsgrad for termiske kraftverk Gjennomsnitt for europeiske kraftverk Norsk gasskraftverk Avansert kullkraftverk Dagens gjennomsnittlige europeiske kullkraftverk Kina & India
14 Utslipp av CO 2 fra fossile brensler Utslipp av gram CO 2 per kwhe Kullkraftverk Gasskraftverk Metan (H/C=4) Destillatolje (H/C=2) Lignitt (brunkull) Bituminøst kull Antrasitt Virkningsgrad [%]
15 Teknologier for å fange CO 2 fra forbrenning av fossile brensler Kull Olje Naturgass Biomasse Avfall Kraftverksprosess med forbrenning Gassifisering Reformering Kraftverksprosess med forbrenning C H4 + O2 C O2 + H2O CO 2 - fjerning Hydrokraft H 2 + C O H 2 + C O 2 CO 2 - fjerning Oksygen fra luft-separasjon Vannshift Vannfjerning Eksosgassrensing: Kværner, Statoil Aker Maritime Kraftverksprosess med forbrenning 2 H2 + O2 2 H2 O CO 2 lagring
16 Gasskraftverk - gammeldags teknologi Gasskraftverk, slik som planlagt av Naturkraft, Industrikraft Midt-Norge o.a., er teknisk sett det beste som finnes kommersielt tilgjengelig Gassturbinene i et gasskraftverk er høyteknologiske produkter i enhver sammenligning materialteknologi (single-krystall kompliserte geometrier, kjølte skovler) coating-teknikk (TBC) beregningsmetodikk, strømning og varmetransport Hva er trender i avansert gasskraft - Hva er viktig i bransjen? Lavere kostnad [kr/kw] og lavere livsløps-kost Høyere virkningsgrad Lavere NO X -utslipp Høyere pålitelighet/tilgjengelighet Kortere byggetid NB! CO 2 -fjerning ikke på listen Norsk markedsnisje?
17 Ståstedsbetraktning - behov for gasskraft? Norges utvikling i el.forbruk på linje med andre vest-europeiske land, dvs. 1-2% økning per år (1-2 TWh per år) Tilgang på ny produksjonskapasitet fra vannkraft er ikke tilstrekkelig Rammebetingelser for enøk er åpenbart ikke tilstrekkelige for å dempe forbruksvekst Det er usannsynlig at tilstrekkelig økt produksjonskapasitet kan komme fra nye fornybare energikilder, med dagens rammebetingelser Manglende produksjonskapasitet dekkes gjennom økende import Nei til gasskraft kan paradoksalt føre til økte CO 2 -utslipp
18 CO 2 -fri kraftoppdekning i Skandinavia Nedleggelse av kjernekraft i Sverige og Tyskland CO 2 Lite ny kullkraft, eller nedleggelse av kullkraft Deponering i bergarter Ingen ny vannkraftutbygging CO 2 CO 2 El CO 2 Deponering i oljereservoar EFI
19 Finnes CO 2 -fri gasskraftteknologi? Teknologien for CO 2 -fri gasskraft er i prinsippet tilgjengelig, men er: umoden teknologi, dvs. teknologiforbedring og tilhørende kostnadsreduksjon er påkrevd kommersielt sett ikke akseptabel Årsak: Standard gasskraft: øre /kwh (uten CO 2 -avgift) CO 2 -fri gasskraft: øre /kwh + ca øre/kwh = øre/kwh (uten CO 2 - inntekt ) Utvikling av CO 2 -frie kraftverk har liten fokus internasjonalt Kyoto-protokoll: ingen klare incentiver for teknologiutvikling men: det er en stigende trend i aktivitet (f.eks. DOE) Det er ikke kun et tidsspørsmål om når CO 2 -fri gasskraft blir kommersielt vanlig å benytte Det må satses for at denne teknologien skal kunne realiseres Internasjonale rammebetingelser - politisk/økonomisk - må på plass Norge 2001: ca mill. kr på CO 2 - fri gasskraftteknologi
20 Takk for oppmerksomheten!
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerNaturgass til kraft - miljøvennlig?
Naturgass til kraft - miljøvennlig? Foredrag Umoe 100 år - 11. April 2000 Olav NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Verdiskapningpotensial for naturgass Gass til mat Gass til mat Gass
DetaljerMiljøvennlig gasskraft
Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf
DetaljerEn vei til CO 2 -fri gasskraft
En vei til -fri gasskraft Foredrag på SINTEFs seminar om En fremtidsrettet energistrategi for Norge 1. februar 2000 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Internett: http://www.maskin.ntnu.no/tev/olavbolland/co2frigasskraft.pdf
DetaljerKraft/varme ENERGI STASJONÆRT PRODUKTER. Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer. Hvor mye naturgass og naturgassprodukter?
Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer figur basert på LO/DNA juli 2001 Hvor mye naturgass
DetaljerOppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning
Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av
Detaljer14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan
14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid
DetaljerGassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på
DetaljerOm brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2
DetaljerENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk
1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C
Detaljer1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a)
1 1 BAKGRUNN Menneskeskapte -utslipp og utslipp av andre drivhusgasser som metan (CH 4 ), klor-fluorkarbonforbindelser ( KFK ), lystgass (N 2 O) og ozon (O 3 ) kan bidra til uønskede endringer i vårt klima.
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerBiokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerSTATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING
STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1
DetaljerHva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?
Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER. Fredag 12. mai 2000 Kl. 09.00-13.00
Løsningsforslag Side av 3 NORGES EKNISK- NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE INSIU FOR ERMISK ENERGI OG VANNKRAF LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG 6467 ERMISKE KRAFSASJONER Fredag. ai Kl. 9. - 3. Faglig kontakt under
DetaljerNaturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk
1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 250 kw CEN -kjel Propan (C
DetaljerINNOVASJON I LOKALE RESSURSER
INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerKogenerering termodynamikk og systemløsninger
Kogenerering termodynamikk og systemløsninger rofessor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk KOGEN 2004 Haugesund 30.11-1.12 2004 Stiftelsen olytec og Norsk Gassenter AS 1 1 Institutt for Energi-
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerOlav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerVil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM 2011
VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerRegjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007
Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-
DetaljerGasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS
Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG
DetaljerGasskraft. Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS. Olav Bolland NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT
Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerOppsummering energi. Vår viktigste ressurs
Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes
DetaljerGasskraft. Forelesning i faget NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT
Gasskraft Forelesning i faget NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER
DetaljerEffektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner
Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL
VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerKraftmarkedsanalyse mot 2030
Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerHype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerEn av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid
En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerNobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013
Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg
DetaljerSmøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.
Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerHVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)
HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerBKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing
BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerKarbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme
Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerInnledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
Detaljer