Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS"

Transkript

1 Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1

2 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer 2 figur basert på LO/DNA juli 2001

3 CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca % av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2 er ca. 350 g CO 2 per kwh el utslipp fra kullkraft er ca g CO 2 per kwh el CO 2 -fri gasskraft Teknologi som muliggjør langtids lagring av CO 2 vekk fra atmosfæren Eksos fra gasskraftverk: ca. 3-4% CO 2 Ønsker CO 2 i konsentrert form, dvs. teknologien går ut på produsere eksos med høy konsentrasjon av CO 2 innfanging, capture av CO 2 i praksis: 350 g CO 2 per kwh el til 4-60 g CO 2 per kwh el 3

4 Kraftproduksjon og forbruk i Norge TWh/år Produksjon i normalår med produksjonsapparat som i År Variasjonsområde for produksjon Prod Forbruk Forb.-kjeler Normalår 4

5 Termisk kraftproduksjon Kjemisk energi Kjernebunden energi Forbrenning Fisjon Fusjon Indre energi i energibærer Gassturbin Otto/Diesel Mekanisk energi Brenselcelle Dampturbin Termoelement Dyse Kinetisk energi Generator MHD 5 Elektrisk energi

6 Gassturbiner 6

7 Gas Turbine 7

8 Gas Turbine Classification - 1 C T G 1-shaft Gas Turbine (all GTs > 40 MW but also smaller down to 14 MW) C T T G 2-shaft Gas Turbine (i.e. LM2500) gas generator power turbine C C T T G 2-shaft Gas Turbine (LM6000) C C T T T G 3-shaft Gas Turbine (RB211, Trent) 8

9 Gas Turbine Classification - 2 Aeroderivate GT Based on jet engine design High power/weight-ratio Compact by volume High pressure ratio (up to 35) Industrial type GT or Heavy Duty GT Not designed to fly Low power/weight-ratio Medium compact to bulky Moderate pressure ratio (10-18) years ago: Aeroderivate GTs: advanced technology, high maintenance requirements Industrial type GTs: conventional technology, low maintenance requirements Now Same technology applied in both types of GTs 9

10 Gas Turbine 10

11 Turbine stage 11

12 Definitions of Turbine Inlet Temperature - TIT T1 T2 12 T1: Combustor exit temperature (not much used) T2: Temperature after first blade row in Stage 1 (mostly used) T3: Calculated mixing temperature of combustor exit stream and cooling air (ISO definition)

13 Historical Development of: Turbine Inlet Temperature Max. Metal Temperatures 13

14 Turbine Blade Cooling 14

15 Air cooling of turbine blades 15

16 Turbine blade materials Directionally Solidified Single-crystal 16

17 Gas Turbine Temperature Profile 17

18 NO X (NO og NO 2 ) 25 ppm - etablert standard for garantiverdier (naturgass) Utslippsverdier demonstrert ned mot 10 ppm SFT krever <10 ppm ved oppstart og <5 ppm i 2005 ppm=parts per million volumandel av komponent CO NO x temperatur 18

19 How to reduce NO X emissions from Gas Turbines commercially available technologies Dry Low-NO X Combustion Lean pre-mix of fuel and combustion air Offered for most Gas Turbines on natural gas ppmv achievable on gas fuel Is becoming available also for liquid fuels Water (liquid or steam) Injection into the GT combustor Water/fuel-ratio Below 25 ppmv (natural gas) or 42 ppmv (dist. oil) Selective Catalytic Reduction (SCR) Use of NH 3 to react with NO 2 (to N 2 and H 2 O) Catalyst at appr. 350 C in the steam boiler Typically used in oil fired units Below 10 ppmv achievable 19

20 How to reduce NO X emissions from Gas Turbines example Dry Low-NO X Combustion Lean pre-mix of fuel and combustion air Offered for most Gas Turbines on natural gas ppmv achievable on gas fuel Is becoming available also for liquid fuels Alstom 20

21 Dampturbinprosesser 21

22 Dampturbin-prosess 22

23 High-pressure steam turbine 23

24 Intermediate-pressure steam turbine 24

25 Steam turbine - sectional drawing 25

26 Steam turbine expansion line in enthalpy-entropy diagram GT PRO Olav expanison line high pressure Steam Turbine Expansion Path 115 bar Hot RH Net Power kw LHV Heat Rate 6575 kj/kwh 600 C HP bar 500 C HPTL LPTA1 300 C 400 C 3.81 bar expanison line low pressure ENTHALPY [kj/kg] LPTL 200 C saturation line bar Exhaust ENTROPY [kj/kg-c]

27 Steam turbine water paths 27

28 Main Cooling Methods for Power Plants Directly water-cooled Water-cooling with wet cooling tower Air-cooled condenser Water-cooling with dry cooling tower 28

29 Kombinert prosess Combined Cycle 29

30 Gasskraftverk, skjematisk fremstilling Til skorstein Kjelpumpe Avgasskjel eller dampkjel Kondensator Gassturbin Brensel Eksos Dampturbinprosess Dampavtapning Generator 30 Kompressor Turbin Brennkammer Generator Dampturbin

31 Combined Cycle Power Plant 31

32 32 η CARNOT T T 1 2 T h Hvorfor har en kombinert prosess så høy virkningsgrad? = 1 T l T h Gassturbin prosess Dampturbin prosess T l 1 2 T h T l 3 s s Carnotvirkningsgrad; en kvalitativ beskrivelse av virkningsgrad for en kraftprosess T l er temperatur for varmeavgivelse fra prosessen T h er temperatur for varmetilførsel for prosessen T h = T T l = h = T l = h s h 3 2 s 3 2 h s h s h s h 4 1 s 4 1 h 3 2 s 3 2 h 4 1 s 4 1 høy høy + lav - lav + T Kombinert prosess T h T l 1 2 s 3 T 4 h = T l = h s h 3 2 s 3 2 h s h 4 1 s 4 1 høy lav + +

33 Virkningsgrad? Beskriver utnyttelsen av energien i brenslet Brensel: gass, olje, kull Effekt E [MW] kun kraft η = P E Tap Kraft Effekt P [MW] Nedre brennverdi Lower Heating Value - LHV 33

34 Utvikling av virkningsgrad for gassturbin-anlegg Kombinerte gassturbin-/dampturbinanlegg Flyderiverte" gassturbiner Store industri-gassturbiner Virkningsgrad [%] Kombinerte gassturbin-/dampturbinanlegg "Flyderiverte" gassturbiner Store industri-gassturbiner

35 Virkningsgrad for termiske kraftverk Virkningsgrader for el.produksjon i termiske kraftverk (EU) Gjennomsnitt for europeiske kraftverk Norsk gasskraftverk Avansert kullkraftverk Dagens gjennomsnittlige europeiske kullkraftverk Kina & India

36 Samproduksjon av kraft og varme Combined Heat and Power CHP Cogeneration 36

37 Virkningsgrad? Beskriver utnyttelsen av energien i brenslet Brensel: gass, olje, kull Effekt E [MW] kun kraft η = P E Tap Kraft Effekt P [MW] kraft & varme Brensel: gass, olje, kull P + Q η = Effekt E [MW] E Tap Kraft P [MW] Varme Q [MW] 37

38 Samproduksjon av kraft og varme Kan skille mellom 3 typer systemer 1) Motor/gassturbin med varmegjenvinning fra eksos Motor Gassturbin Varm eksos Varmegjenvinner Kjel Eksos til skorstein Damp, trykksatt vann eller hetolje Kraft P Varme Q 38 Mengden varme (Q) som gjenvinnes påvirker ikke kraftproduksjonen (P) Q og P kan variere uavhengig Q kan være null

39 Samproduksjon av kraft og varme Kan skille mellom 3 typer systemer 2) Kombinert gass-/dampturbin med dampavtapning Gassturbin Varm eksos Varmegjenvinner Kjel Eksos til skorstein Kraft P Vann Dampturbin Høyttrykks damp Avtapningsdamp Damp, nær vakuum Varme Q Kondensator Kjølevann 39 Varme (Q) som tas ut reduserer kraftproduksjonen (P) i dampturbinen Q kan være null P=maks

40 Samproduksjon av kraft og varme Kan skille mellom 3 typer systemer 3) Kombinert gass-/dampturbin med mottrykk Gassturbin Varm eksos Varmegjenvinner Kjel Eksos til skorstein 40 Kraft P Vann Dampturbin Kondensator Varme (Q) som tas ut bestemmer Høyttrykks damp Damptrykk tilpasset temperaturkrav, derav begrepet mottrykk kraftproduksjonen (P) i anlegget ( låst forhold) Q=0 P=0 Trykksatt vann eller hetolje Varme Q

41 COMBINED CYCLE ENERGY FLOW POWER PRODUCTION ONLY P 57 η = = = 57% E 100 HEAT & POWER PRODUCTION P + Q η = = = E 100 P 48.5 η = = = 48.5% E % 41

42 42 CHP efficiency [%] Source: Eurostat Annual CHP Efficiencies in EU - 1 All CHP-plants? Denmark (380) Ireland (18) Greece (13) Austria (77) Belgium (153) Netherlands (2464) Italy (681) EU total (5834) UK (549) France (531) Portugal (98) Spain (166) Germany (440) Sweden (129) Finland (135)

43 CO 2 -fri gasskraft CO 2 -fri gasskraft? Teknologi som muliggjør langtids lagring av CO 2 vekk fra atmosfæren Eksos fra gasskraftverk: ca. 3-4% CO 2 Ønsker CO 2 i konsentrert form, dvs. teknologien går ut på produsere eksos med høy konsentrasjon av CO 2 innfanging, capture av CO 2 i praksis: 350 g CO 2 per kwh el til 4-60 g CO 2 per kwh el 43

44 How and why is CO 2 formed C + O = 2 CO2?H MJ/kmol CO CO 2 must be formed in order to release the heat of combustion for a carbon containing fuel for a given fuel, the amount of formed CO 2 is proportional with the chemical energy being converted to heat Solid Liquid Critical point p/atm 5.11 Triple point Gas Temperature (Kelvin)

45 Fuel characteristics for CO 2 -emission Fossil fuels consists of the combustible components Carbon (C) and Hydrogen (H) Methane: C H 1 4 The ratio between carbon and hydrogen gives the amount of CO 2 C H m n n + + O m CO + H O m n m n m m > > n n coal oil natural gas ( ) ( ) ( ) 11. > 0. 5 > coal oil natural gas 45

46 Emission of gram CO 2 per kwhe Emission of CO 2 from fossil fuels Methane (H/C=4) Distillate oil (H/C=2) Lignite (brown coal) Bituminous coal Anthrasit Efficiency [%] 46

47 C Why is the partial pressure of CO 2 in exhaust gas so low Excess air m H m CO n 2 +Φ m + n + H 2 2 O n ( O 4 2 Air N + ( Φ 1) m + 2 ) n O Φ m + n 3.77N 4 2 Gas turbine fired with natural gas: Φ=2.2-3 Exhaust: volume-% CO 2 Coal fired plant: Φ 1.2 Exhaust: volume-% CO 2 Gases has to be separated 47

48 Gas separation W W j = = R p dv 0 T 0 = y n R j 1 MW 0 j T 0 i i y i y i ln ln y i y i 3 [J] [kwh/kg j ] Air separation - oxygen (21%) theoretical minimum work, about 0.05 kwh/kg O 2 In real process: kwh/kg O 2,, 5-6 times theoretic minimum (cryogenic destillation; mechanical work for air compression). Separate CO 2 from gas turbine exhaust (3.5%) theoretical minimum work, about 0.34 kwh/kg CO 2 In real process: kwh/kg CO 2, 3.5 times theoretic minimum (chemical absorption with MEA) 10% mechanical work, 90% heat at 130 C) 48

49 CO 2 -fri gasskraft? Mest kjente teknologiprinsipper 1 Kraftverksprosess med forbrenning CO 2 - fjerning Eksosgassrensing Kull Hydrokraft Olje Naturgass Biomasse Avfall 2 3 Gassifisering Reformering Kraftverksprosess med forbrenning CH O2 CO2 + 2H2O H 2 +CO H 2 + CO 2 CO 2 - fjerning Oksygen fra luft-separasjon Vannshift Vannfjerning Oxy-fuel Kraftverksprosess med forbrenning 2H2 + O2 2H2O CO 2 lagring 49

50 GAS ABSORPTION (low pressure gas) 50 MEA =

51 SLEIPNER CO 2 CO2-LAGRING STORAGE IN I UTSIRAFORMASJONEN THE AQUIFER Sleipner A 1 MILLION TONS OF CO 2 ANNUALLY Sleipner T CO2 Injection Well A16 Utsira Formation CO 2 Sleipner Øst Production- and Injection Wells Sleipner Øst Heimdal Formation 51

52 Barrierer CO 2 -fri gasskraft Infrastruktur for CO 2 har vi ikke! CO 2 for enhanced oil recovery CO 2 into aquifers CO 2 into gas reservoirs For EOR: Store mengder CO 2 er påkrevd 10 mill. tonn CO 2 /år Store mengder påkrevd for å monne i klimasammenheng Stor økonomisk skalaeffekt 52 Capacity: Norwegian sector: 20 Gt of CO 2 20 years of all CO 2 produced in European power plants Hva må til: Etablering av fysisk infrastruktur for CO2 Internasjonalt regelverk for ansvarsforhold og verifisering Kommersielle grensesnitt mellom aktører

53 Barrierer CO 2 -fri gasskraft Minske kostnadsgapet? Produksjonskostnad øre/kwh Gasskraft med CO2- innfanging 4 øre/kwh.. og salg av CO2 for 100 NOK/tonn Konvensjonell gasskraft Gasskraft med CO2-innfanging øre/kwh 3-8 øre/kwh Konvensjonell gasskraft med CO2-avgift 100 NOK/tonn CO2 53

54 Gasskraft - økonomi 54

55 Specific cost of Gas Turbines 800 GT Genset GTW Handbook GT < 10MW 500 $/kw GT > 10MW Specific cost becomes flat, and does not follow the law of scale Power output MW 55

56 Specific cost of Combined Cycle Turnkey Combined Cycle GTW Handbook $/kw Power output MW 56

57 Combined Cycle Power Production Cost 35 Electricity Production Cost [øre/kwh] Capital cost Gas cost CO 2 -tax NOx removal, SCR Operation costs Price natural gas [øre/sm 3 ] 57 Investment Power Plant 5250 kr/kw = 2.1 billion NOK for 400 MW Economical life-time 25 years Interest 7% Equivalent annual operating hours 8000 h/a CO 2 -tax 200 NOK/tonnes (example!)

58 58

Gasskraft. Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS. Olav Bolland NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT

Gasskraft. Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS. Olav Bolland NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER

Detaljer

Gasskraft. Forelesning i faget NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT

Gasskraft. Forelesning i faget NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Gasskraft Forelesning i faget NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER

Detaljer

Gasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk.

Gasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Gasskraft Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG

Detaljer

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger Kogenerering termodynamikk og systemløsninger rofessor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk KOGEN 2004 Haugesund 30.11-1.12 2004 Stiftelsen olytec og Norsk Gassenter AS 1 1 Institutt for Energi-

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Miljøvennlig gasskraft

Miljøvennlig gasskraft Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf

Detaljer

Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT PRODUKTER. Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer. Hvor mye naturgass og naturgassprodukter?

Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT PRODUKTER. Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer. Hvor mye naturgass og naturgassprodukter? Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer figur basert på LO/DNA juli 2001 Hvor mye naturgass

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Naturgass til kraft - miljøvennlig?

Naturgass til kraft - miljøvennlig? Naturgass til kraft - miljøvennlig? Foredrag Umoe 100 år - 11. April 2000 Olav NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Verdiskapningpotensial for naturgass Gass til mat Gass til mat Gass

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Gasskraft med innfanging av CO 2

Gasskraft med innfanging av CO 2 Gasskraft med innfanging av CO Olav Bolland Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for Termisk energi og vannkraft Seminar NVE. mai, 00 How to relate to the possible man-made

Detaljer

Status for norsk satsning innen miljøvennlig utnyttelse av naturgass

Status for norsk satsning innen miljøvennlig utnyttelse av naturgass Status for norsk satsning innen miljøvennlig utnyttelse av naturgass Foredrag på Miljøforums seminar 23. oktober 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/miljoeforum_2001.pdf

Detaljer

from Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants

from Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants Removal of from Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants Olav Bolland Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for Termisk energi og vannkraft Foredrag Norsk Hydro

Detaljer

Power production in Norway

Power production in Norway EP45/40 ermodynamikk Kap 9: Gas Power Systems Del Olav Power production in Norway National grid: 99.5% ydropower 7000 MW - 0 W/a Per capita: 6 kw - 7000 kw/a Offsore oil/gas: mecanical power and local

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

Ny teknologistrategi for norsk sokkel? Ny teknologistrategi for norsk sokkel? reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi Helge Skjæveland, leder TTA1 Miljø og energi OG21 TTA1 sin Visjon norsk petroleumsvirksomhet skal være

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD Jesper Møller Pedersen 1, Larry Baxter 2, Søren Knudsen Kær 3, Peter Glarborg 4, Søren Lovmand Hvid 1 1 DONG Energy, Denmark 2 BYU, USA 3 AAU, Denmark 4 DTU,

Detaljer

DAMPTURBINER. - Introduksjon -

DAMPTURBINER. - Introduksjon - DAMPTURBINER TEP 4115 Termodynamiske s - Introduksjon - ystemer TEP 4 4115 Termodynamiske e systemer Bruk av damp har en lang historie: Hero(n) fra Alexandria (2000 år siden) Leketøy! Watt s Dampmaskin

Detaljer

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Klimatiltaket, Elkem Solar Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Hvorfor Solar? Per i dag er solenergi en av få løsninger som allerede fra nå kan betydelig

Detaljer

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre

Detaljer

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk 1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C

Detaljer

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Amoniakk karbonfritt drivstoff Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas

Detaljer

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer tørke Mer vind Mindre fisk Fangst Anchoveta (tonn) 14

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

ENERGY FROM PLANTS AND ANIMALS. BIOMASS TECHNOLOGIES EDUCATION MODULE (bim01pp)

ENERGY FROM PLANTS AND ANIMALS. BIOMASS TECHNOLOGIES EDUCATION MODULE (bim01pp) ENERGY FROM PLANTS AND ANIMALS BIOMASS TECHNOLOGIES EDUCATION MODULE (bim0pp) CACTUS MOON EDUCATION, LLC www.cactusmooneducation.com INDEX Slide Title Slide Slide Index Slide Biomass Technologies Slide

Detaljer

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor? Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor? Skog & Tre, 1. juni - 2018 Torjus Folsland Bolkesjø og Eirik Ogner Jåstad NMBU Prosjekt: BioNEXT The role of bioenergy in the future

Detaljer

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Vindparktilkopling til offshore installasjonar Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg

Detaljer

Oppgave. føden)? i tråd med

Oppgave. føden)? i tråd med Oppgaver Sigurd Skogestad, Eksamen septek 16. des. 2013 Oppgave 2. Destillasjon En destillasjonskolonne har 7 teoretiske trinn (koker + 3 ideelle plater under føden + 2 ideellee plater over føden + partielll

Detaljer

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS Storskala hydrogenløsninger fra fornybar kraft STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS 1 Klimastreiker over hele verden Tre klimaløsninger Globale klimagassutslipp Klimaløsninger

Detaljer

En vei til CO 2 -fri gasskraft

En vei til CO 2 -fri gasskraft En vei til -fri gasskraft Foredrag på SINTEFs seminar om En fremtidsrettet energistrategi for Norge 1. februar 2000 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Internett: http://www.maskin.ntnu.no/tev/olavbolland/co2frigasskraft.pdf

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Nytt fra Ranheim og Averøy

Nytt fra Ranheim og Averøy Nytt fra Ranheim og Averøy Energos Ranheim Energigjenvinning Nordmøre Energigjenvinning (Averøy) Energiutnyttelse 2006 Avfall Norge, Stavanger 7. september 2006 ENERGOS AS Aksjeselskap stiftet 17 Juni

Detaljer

Kildespesifikke NO X -faktorer for Hot Oil kjeler på. Skip/installasjon, IMO nr.: Ormen Lange Landanlegg. Oppdragsgiver(e):

Kildespesifikke NO X -faktorer for Hot Oil kjeler på. Skip/installasjon, IMO nr.: Ormen Lange Landanlegg. Oppdragsgiver(e): MÅLERAPPORT Post- og besøksadresse: Sorgenfriveien 9, 7037 Trondheim Telefon: 400 03 656 Telefaks: 931 75 825 E-post: post@ecoxy.no Internett: ecoxy.no Org.-nummer: 985 351 724 MVA Prosjektnummer: P0251

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft

Detaljer

Damp-prosessen / Rankine Cycle. Allerede de gamle Grekere...

Damp-prosessen / Rankine Cycle. Allerede de gamle Grekere... Damp-prosessen / Rankine Cycle Ett av instituttene som ble slått sammen til EPT het engang Damp og Forbrenning Damp forbindes ofte med gammeldags teknologi dette er ikke tilfelle!! Men Damp har en lang

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 Norwegian Hydrogen Council Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 S.Møller-Holst, March 2014 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe The natural gas value chain Innhold El-siden er godt presentert av Lasse og Atle Verdikjeden for naturgass Karakteristika Fleksibilitet

Detaljer

Fremstilling av nanokarbon og hydrogenrik gass fra naturgass

Fremstilling av nanokarbon og hydrogenrik gass fra naturgass Fremstilling av nanokarbon og hydrogenrik gass fra naturgass Presentasjon for Gasskonferansen i Bergen den 24. mai 2012 Kontakt: arne.godal@.no Arne Godal, daglig leder, mobil 913 09 214 Novel use of natural

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

The benefits and effects of cross-border transmissions

The benefits and effects of cross-border transmissions The benefits and effects of cross-border transmissions Torjus Folsland Bolkesjø Yi-kuang Chen Jon Gustav Kirkerud NorENS prosjektmøte Ås, 28/05/2019 Utfordrende områder i dekarboniseringen av Europa: Varme,

Detaljer

Semesteroppgave. Gassturbinprosess

Semesteroppgave. Gassturbinprosess Semesteroppgave Gassturbinprosess Sted: Varmeteknisk Laboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.A Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap til hvordan en jetmotor (Brayton

Detaljer

Behov for (elektrisk) energilagring

Behov for (elektrisk) energilagring Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

FOU for en bærekraftig fremtid. Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten

FOU for en bærekraftig fremtid. Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten FOU for en bærekraftig fremtid Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten Agenda Om Elkem og Elkem Salten Elkem Saltens holdning til våre utslipp og FOU Status Elkem Salten Hva gjør vi nå? Elkems

Detaljer

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan. 2008 Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS PRESENTASJONEN HAR EN LANGSIKTIG HORISONT OG ET EUROPEISK PERSPEKTIV EUs 2020 mål Utvikling

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Alf Tore Haug-Verksdirektør Enova-konferansen 2012 ELKEM ELKEM THAMSHAVN SILICON METAL MICROSILICA ELECTRIC ENERGY DISTRICT HEATING

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Kolbjørn Berge Sjøfartsdirektoratet Innhold Nasjonalt regelverk Internasjonalt regelverk IGF Alternativt design MSC.1/Circ.1455 - Guidelines for the approval

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Spillvarme en kilde til kuldeproduksjon. Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS

Spillvarme en kilde til kuldeproduksjon. Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS Spillvarme en kilde til kuldeproduksjon Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Energiforskning AS Agenda Om delprosjekt 3 i Creativ Industri bransjer som er med Hva skal det forskes på? Oppsummering CREATIV Delprosjekt

Detaljer

Kildespesifikke NO X -faktorer for varmovner på Ormen Lange Landanlegg Skip/installasjon, IMO nr.: Ormen Lange Landanlegg.

Kildespesifikke NO X -faktorer for varmovner på Ormen Lange Landanlegg Skip/installasjon, IMO nr.: Ormen Lange Landanlegg. MÅLERAPPORT Post- og besøksadresse: Sorgenfriveien, 77 Trondheim Telefon: 4 5 Telefaks: 1 75 825 E-post: post@ecoxy.no Internett: ecoxy.no Org.-nummer: 85 51 724 MVA Tittel: Kildespesifikke NO X -faktorer

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000

FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 Faglærer Olav Bolland tlf. 91604 Olav.Bolland@tev.ntnu.no Vit. ass. Elizabeth Vinje tlf. 50376 Elizabeth.Vinje@tev.ntnu.no Forelesning Tirsdag 08 15-10 00 2VKR

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer

Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer Maskinteknisk Forum 20 Juni 2008 Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer Presentasjon ved Bjørn Åril Norsk teknologi for ren energi Hovedinnhold: Dinorwig og systemkrav Noen tekniske utfordringer ved pumpeturbiner

Detaljer

EnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan

EnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan EnergiRike HAUGESUND 10/8-2005 Bjørn-Erik Haugan beh@gassnova.no Gassnova Innovasjonssenter for miljøvennlig gassteknologi Nasjonalt forvaltningsorgan underlagt Olje og energidepartmentet Lokalisert i

Detaljer

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through

Detaljer

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE Bioenergidagene, 27/11-2017 Torjus Folsland Bolkesjø Professor, NMBU Etterspørselen etter Andre skogprodukter tjenester fra skogarealet i Europa, 1992-2015 Norges

Detaljer

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo, Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo, 2.2.2012 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Vannkraft Ren energi som verdens batteri Vannkraft Ren energi som verdens batteri EFIKS 2015 Prof. Magnus Korpås Inst. for elkraftteknikk NTNU Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology 2 Statnett.no

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

 Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen? Hydrogen Council " Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCH JU S.Møller-Holst, May

Detaljer

Småskala kraft/vamneproduksjon. basert på biomasse er:

Småskala kraft/vamneproduksjon. basert på biomasse er: Morten Fassum, forsker SINTEF Energi, avd. fortermhk energi og vannkraft Småskala kraft/vamneproduksjon basert på biomasse Konvensjonell energiproduksjon fra biomasse er i hovedsak rettet mot varmeproduksjon

Detaljer

Utviklingsprosjekter i Mo Industriinkubator. Prosjekter med FoU-fokus

Utviklingsprosjekter i Mo Industriinkubator. Prosjekter med FoU-fokus Utviklingsprosjekter i Mo Industriinkubator Prosjekter med FoU-fokus Forstudie for Biopelletsfabrikk i Mo Industripark Området for Pelletsfabrikk ConBio Dokument No: 002-10-004 Fact Finding Report 04-2010

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt

Detaljer

1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a)

1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a) 1 1 BAKGRUNN Menneskeskapte -utslipp og utslipp av andre drivhusgasser som metan (CH 4 ), klor-fluorkarbonforbindelser ( KFK ), lystgass (N 2 O) og ozon (O 3 ) kan bidra til uønskede endringer i vårt klima.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer