Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning
|
|
- Sølvi Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av gass og energiproduksjon Skjærgården Hotell og Badepark, Langesund Tirsdag 3. og onsdag 4. juni 2003 Arr.: NIF lokalt fagråd Telemark/Vestfold 1 -fri gasskraft? Mest kjente teknologiprinsipper Kull Olje Biomasse Avfall 1 3 Kraftverksprosess med forbrenning Kraftverksprosess med forbrenning CH O2 CO2 + 2H2O - fjerning Hydrokraft, pre-combustion 2 Gassifisering Reformering Vannfjerning Vannshift H 2 +CO H 2 + Oksygen fra luft-separasjon Eksosgassrensing, post-combustion - fjerning 2H2 + O2 2H2O oxy-fuel Kraftverksprosess med forbrenning lagring 2
2 Eksosgassrensing, post-combustion + 5 O 2 Varme Arbeids maskin 1 2 H 2 O Energi N 2 O 2 H 2 O Separasjon av eksos 3 Hydrokraft, pre-combustion Varme Arbeids maskin 3 H 2 O + 5 O O 2 2 N 2 3 H 2 2 N 2 1 H 2 O Reformering 1 Separasjon av gasser Energi 3 H 2 2 N 2 4
3 uten nitrogen - oxy-fuel Arbeids maskin Resirkulering H 2 O Varme 1 2 H 2 O Kondensasjon av vann 8 N O 2 Energi separasjon 2 O 2 8 N 2 Nå: Lavtemperatur destillasjon Fremtid: Ione-ledende membraner? 5 Høytemperatur brenselcelle med CO2-innfanging + 5 O 2 Arbeidsmaskin - Gassturbin 5 O 2 2 H 2 O Brenselcelle luftside 4 O 2-8 e - Brenselcelle brenselside 4 H 2 O 1 Uten forbrenning 6
4 uten nitrogen - chemical looping combustion Kompresjon Ekspansjon Air C Ox T Me MeO CH 4 Re T 14% O 2 + H 2 O Chemical Looping Combustion: Oksygen bringes fra luft til brensel (uten nitrogen) ved hjelp av bærermateriale metall Andre lignende prosesser med bærermateriale IFE jobber med CaO-CaCO 3 NTNU jobber med jernsmeltemetoden Potensial for virkningsgrad, % Konvensjonell gasskraft uten -innfanging Etter forbrenning Før forbrenning Gassturbin + brenselcelle + -innfanging uten nitrogen Tid frem til kommersielt anlegg i drift gitt massiv innsats fra år 0 År 8
5 Høy Middels Risiko for ikke å lykkes Electric Swing Adsorption Kjemisk sirkulasjonsforbrenning Jernsmelte Karburisering SOFC+ -sep Oxy-fuel Combined Cycle IFE: SOFC+CaCO 3 AZEP Lav Post-comb. amin-abs. CC Pre-comb. NG reform År Tid frem til kommersielt anlegg i drift gitt massiv innsats fra år 0 9 Høy Risiko for ikke å lykkes AZEP Electric Swing Adsorption IFE: SOFC+CaCO 3 Kjemisk sirkulasjonsforbrenning SOFC+ -sep Middels Oxy-fuel Combined Cycle Pre-comb. NG reform. Jernsmelte Karburisering Lav Post-comb. amin-abs. CC Konvensjonell gasskraft Merkostnad øre/kwh el 10
6 I hvilken retning? Deregulering Liberalisering Markedskrefter Fri konkurranse Kyoto-protokoll? Kvoter? -skatt? Blandede signaler Mindre grunnlag for langsiktighet Risikovegring Shareholder Integrert value Vil ny teknologi kunne utvikles? 11 Hva er teknologileverandørene villige til å gjøre? Eksisterende teknologi gassturbiner, dampturbiner, brenselceller + -innfangingsteknologier som kan benyttes sammen med konvensjonelle kraftverk Før forbrenning + Etter forbrenning Konvensjonelle anlegg Gasskraft med -innfanging Ny kraftverksteknologi Integrert -innfangingsteknologier for eksempel: uten nitrogen Uten forbrenning +++ Konvensjonelle anlegg Gasskraft med -innfanging 12
7 Veien fremover Hva skjer i andre land Kraftig satsning i USA (demo-anlegg, langsiktige og ambisiøse prosjekter) FutureGen $1 milliard elektrisitet+hydrogen fra kull med -innfanging DOE/industri 80/20 kostdeling EUs 5. rammeprogram EUs 6. rammeprogram:? Økende fokus på -innfanging fra kull 13 Veien fremover Hva må til for å realisere gasskraft med -innfanging? 1) må få en verdi (trykkstøtte i oljeproduksjon, infrastruktur) 2) Forskning og utvikling for bedre teknologi og reduserte kostnader 3) Utslipp av må koste noe ( -skatt, kvoter,.) 4) Kommersiell aksept (forutsigbare rammebetingelser, driftserfaring) 14
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på
DetaljerSTATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING
STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1
DetaljerOm brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerMiljøvennlig gasskraft
Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf
DetaljerForurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?
Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi
DetaljerOlav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
Detaljer14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan
14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid
DetaljerFremtidens energiteknologi
Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske
DetaljerBiokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerGasskraftverk med CO 2 -håndtering
Gasskraftverk med CO 2 -håndtering Studie av alternative teknologier Olav Bolland Roger I. Hagen Ola Maurstad Grethe Tangen Olav Juliussen Hallvard Svendsen September 2002 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1
DetaljerEn vei til CO 2 -fri gasskraft
En vei til -fri gasskraft Foredrag på SINTEFs seminar om En fremtidsrettet energistrategi for Norge 1. februar 2000 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Internett: http://www.maskin.ntnu.no/tev/olavbolland/co2frigasskraft.pdf
DetaljerKraft/varme ENERGI STASJONÆRT PRODUKTER. Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer. Hvor mye naturgass og naturgassprodukter?
Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer figur basert på LO/DNA juli 2001 Hvor mye naturgass
DetaljerVil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile
DetaljerGår vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri
Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerINNOVASJON I LOKALE RESSURSER
INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerKarbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk
Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur
DetaljerSemesterplan Høsten 2005
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 29. august 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl 0815-1000 Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 1 - Gløshaugen
DetaljerSemesterplan Høsten 2007
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2007 Oppdatert: 21. juni 2007 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerENERGI OG MILJØ. Semesterplan Høsten 2005
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 21. juni 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl 0815-1000 Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl 1015-1200 Sted: Kjel 1 - Gløshaugen
DetaljerCO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art
JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og
DetaljerKogenerering termodynamikk og systemløsninger
Kogenerering termodynamikk og systemløsninger rofessor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk KOGEN 2004 Haugesund 30.11-1.12 2004 Stiftelsen olytec og Norsk Gassenter AS 1 1 Institutt for Energi-
DetaljerGasskraft med innfanging av CO 2
Gasskraft med innfanging av CO Olav Bolland Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for Termisk energi og vannkraft Seminar NVE. mai, 00 How to relate to the possible man-made
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerDAMPTURBINER. - Introduksjon -
DAMPTURBINER TEP 4115 Termodynamiske s - Introduksjon - ystemer TEP 4 4115 Termodynamiske e systemer Bruk av damp har en lang historie: Hero(n) fra Alexandria (2000 år siden) Leketøy! Watt s Dampmaskin
Detaljer1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a)
1 1 BAKGRUNN Menneskeskapte -utslipp og utslipp av andre drivhusgasser som metan (CH 4 ), klor-fluorkarbonforbindelser ( KFK ), lystgass (N 2 O) og ozon (O 3 ) kan bidra til uønskede endringer i vårt klima.
DetaljerFAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000
FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 Faglærer Olav Bolland tlf. 91604 Olav.Bolland@tev.ntnu.no Vit. ass. Elizabeth Vinje tlf. 50376 Elizabeth.Vinje@tev.ntnu.no Forelesning Tirsdag 08 15-10 00 2VKR
DetaljerTEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN
TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter
DetaljerHVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)
HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre
DetaljerGass og dens plass i et mangfoldig energilandskap
Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om
DetaljerCO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerNaturgass til kraft - miljøvennlig?
Naturgass til kraft - miljøvennlig? Foredrag Umoe 100 år - 11. April 2000 Olav NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Verdiskapningpotensial for naturgass Gass til mat Gass til mat Gass
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerTrenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?
IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerNy teknologistrategi for norsk sokkel?
Ny teknologistrategi for norsk sokkel? reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi Helge Skjæveland, leder TTA1 Miljø og energi OG21 TTA1 sin Visjon norsk petroleumsvirksomhet skal være
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerSemesterplan Høsten 2009
Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2009 Oppdatert: 6. juli 2009 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen ØVINGER
DetaljerKostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03
Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser
DetaljerEnergi- og miljøteknologi på IFE
Energi- og miljøteknologi på IFE Fornybar energi Solenergi Vind Varmepumper Hydrogen som energibærer Produksjon Elektrolyse, biogass, naturgass Lagring Systemanalyse CO 2 -håndtering Fangst Undergrunnsdeponering
DetaljerZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!
Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration
DetaljerSmåskala kraft/vamneproduksjon. basert på biomasse er:
Morten Fassum, forsker SINTEF Energi, avd. fortermhk energi og vannkraft Småskala kraft/vamneproduksjon basert på biomasse Konvensjonell energiproduksjon fra biomasse er i hovedsak rettet mot varmeproduksjon
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst
ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon
DetaljerForskning og teknologi innen CO 2 håndtering
Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske
DetaljerGasskraft. Forelesning i faget NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT
Gasskraft Forelesning i faget NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER
DetaljerSemesterplan Høsten 2006
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2006 Oppdatert: 1. september 2006 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerGasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS
Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG
DetaljerGasskraft. Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS. Olav Bolland NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft. Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT
Gasskraft Forelesning i faget SIG4032 NATURGASS Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER
DetaljerFremtidens energikilder
Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?
DetaljerHva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?
Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Per Brevik Director Alternative fuels, HeidelbergCement Northern Europe Oslo, 27. april 2011 Hvor står vi i dag? Byggematerialer / CO 2 -avtrykk får mer
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerHydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.
Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt
DetaljerEnergien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT
Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerZero Emission Gas - teknologien -- mer effektiv og lavere kostnad --
Zero Emission Gas - teknologien -- mer effektiv og lavere kostnad -- Bærekraftig energiproduksjon fra hydrokarboner Bjørg Andresen Forskningsdirektør CLIMIT-dagene 2010, 12.-13. oktober Innhold ZEG-teknologien
DetaljerEnergi 21 CO2 håndtering hva og hvordan
Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Dr. Arne Grislingås Statoil 15.02.2011 1 - Classification: Internal 2011-02-14 CO2 Håndtering Teamet bak den foreliggende rapporten har gjort en grundig og god analyse
DetaljerNår og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.
Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
Detaljerfrom Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants
Removal of from Natural Gas Fired Combined Cycle Power Plants Olav Bolland Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for Termisk energi og vannkraft Foredrag Norsk Hydro
DetaljerHype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
DetaljerVerdens Elektrisitetsproduksjon
Verdens Elektrisitetsproduksjon 2010: Kull: 42.2% Naturgass: 20.4% Fornybare: 19.4% Atomkraft: 13.6% Andre: 4.4% 8-1 Elektrisitetsproduksjon i andre Land Norge: 98-99% fra Vannkraft USA Frankrike 8-2 Den
DetaljerGassteknisk Senter NTNU SINTEF Gas Technology Center NTNU SINTEF
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Gas Technology Center NTNU SINTEF Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling
DetaljerGrønn Industrikraft Forstudium
Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra
DetaljerCO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon
CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon Presentasjon på Lutelandsseminaret 2006 Fjaler, 30. mai 2006 Bjørg Andresen Institutt for energiteknikk P.O. Box 40 NO-2027 Kjeller www.ife.no VISJON: Ny norsk
DetaljerSemesterplan Høsten 2010
Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2010 Oppdatert: 18. mai 2010 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1215 1400 Sted: S 3 - Gløshaugen Tid: tirsdag kl 1215-1400 Sted: S 7 - Gløshaugen ØVINGER
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerOffshore Strategikonferansen 2008
Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den
DetaljerEnergimelding: vs 2016
Energimelding: - 1999 vs 2016 Hvor forskjellig er klimaprofilen, hva kan forklare dette og hva blir konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på
DetaljerENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk
1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerBiogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
DetaljerHvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk
Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk
DetaljerModeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerEnovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF
Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerBIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor
BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG
DetaljerSAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.
SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerNavn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)
Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerHydrogen i Norge frem mot 2040
Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerEnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan
EnergiRike HAUGESUND 10/8-2005 Bjørn-Erik Haugan beh@gassnova.no Gassnova Innovasjonssenter for miljøvennlig gassteknologi Nasjonalt forvaltningsorgan underlagt Olje og energidepartmentet Lokalisert i
DetaljerVindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige
Detaljer