INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Transkript

1 INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel og dårlig leveringssikkerhet var det bestemt at gate- og huslys skulle drives av en lokal ressurs. Derfor ble vannkraft det naturlige valget. Under gjenreisningen etter krigen ble det lagt stor vekt på å bygge ut vannkraftanlegg. Kraften ble brukt til å bygge Nestlè-Findus og drive høyteknologisk fiskeforedling. Slik kunne havets lokale ressurs kunne komme regionen til gode. I 2003 satte Hammerfest den første tidevannsmølle i drift. Dette var en global milepæl i arbeidet med å omdanne en lokal ressurs til elektrisk energi. Ved utbyggingen av Snøhvitfeltet investeres over 50 milliarder kroner. Gjennom prosessanlegget i Hammerfest tilføres lokalsamfunnet nye lokale ressurser. Hammerfest Energi har som strategi å utvikle disse til samfunnets beste. 1

2 SELSKAP Kvalsund kommune 10% - Hasvik kommune 10% - Hammerfest kommune 80% Hammerfest Energi AS SL: Hans M. Ellingsen, DL: Svein Fredriksen 70% Porsa Kraftlag AS SL: Ragnar Olsen, DL: Tore Nilsen 100% Hammerfest Energi Nett AS SL: Hans M. Ellingsen, DL: Svein Fredriksen Kvænangen Kraftverk AS, 13,2% Jan E. Hansen AS, 17% Hammerfest Næringsinvest AS, 30% Pro Barents AS, 44,5% Hammerfest Strøm AS, 28% 4,3% Andre selskaper: Norut Finnmark AS Hammerfest Næringshage AS BarentsNaturGass DA Gasskraftnor AS Naturgassens hus AS HONU Barents Energimesse AS 2

3 BAKGRUNN Statoils visjon The Norwegian Arctic/Barents Sea in 2030 Barents Sea the Main Hydrocarbon Province with significant Production Field Developments Exploration Oil and Gas export to Europe and US To the US To Europe Snøhvit FINNMARK Barents sea Murmansk Shtokman Significant utilisation of NCS transportation network LNG, gas and oil terminal Dry gas Oil Production Bakgrunn Barentsregionen forventes å bli den viktigste energileverandøren til Europa nær framtid. Dette vil skje gjennom leveranser av olje og gass på kjøl og i rør, samt elektrisk kraft produsert i gasskraftverk. De lokale ressurser vil omfatte petroleumsprodukter, CO2, varme, elkraft med mer. Hver for seg og kombinert utgjør disse ressursene muligheter for industriell utnyttelse. Nasjonale og internasjonale selskaper posisjonerer seg i regionen både for å ta del i petroleumsindustrien og nedstrøms aktiviteter. 3

4 INFRASTRUKTUR CO 2 -håndtering Naturgass Gasskraftverk Regionalnett Sentralnett Gasskraftverk med CO2 håndtering Hammerfest Energi planlegger å bygge gasskraftverk med CO2 håndtering. Infrastrukturen er på plass. Snøhvitutbyggingen tilfører både naturgass og et håndteringssystem for geologisk deponering av CO2. På landsiden ligger regionalog sentralnett med behov for elektrisk kraft. Dette betyr at Hammerfest er det stedet i Europa som ligger beste til rette for å bygge gasskraftverk som oppfyller intensjonene i Kyotoavtalen. Hammerfest Energi har søkt konsesjon om utbygging og er i forhandlinger med Statoil om kjøp av gass og leveranse av CO2. 4

5 MARKED Energinasjonen Norge er avhengig av å importere elektrisk kraft Veien ut av uføret er å bygge miljøriktige gasskraftverk og investere i sentralnettet Marked Elektrisk kraft er en vare som omsettes uten behov for markedsføring. Alt som produseres blir solgt og behovet øker. Begrensningene ligger i produksjonskapasitet og overføringskapasitet. Produksjonskapasiteten begrenses av at våre resterende vannkraftsressurser er vernet og at myndighetene setter strenge miljøkrav til gasskraft. Sentralnettet blir, i påvente av ren gasskraft, utbygget mot utlandet. Slik har energinasjonen Norge kommet i den paradoksale situasjonen at vi er avhengige av å importere elektrisk kraft. Veien ut av uføret er å bygge miljøriktige gasskraftverk og samtidig investere i sentralnettet innenlands. 5

6 LØNNSOMHET OG BEHOV Vindkraft (Enova 2004) Hammerfest Gasskraft Energi (TWh) 1,02 0,8 Statlig støtte (MNOK) Statlig støtte(nok/kwh) 0,38 0,38 Systemtjenester 40% 1) 98 % Forsyningssikkerhet Vær- og nettavhengig Robust Miljøgevinst Uavklart Ja Lønnsomhet Grønnne sertifikater 3) På sikt 4) Teknologiutvikling Danmark Norge 1) Utnyttelse av nødvendig nettkapasitet 2) Forsvar, reindrift, visuelt 3) Forbruker betaler overgang fra fornybar energi til ny fornybar energi 4) Teknologiutvikling, kommersiell størrelse 2) Lønnsomhet og behov Hittil er det bare forskere som har tjent på gasskraft uten utslipp av CO2. Når noe skal bygges stilles det krav om kommersielle størrelser og lønnsomhet. Dette er noe problematisk fordi: 1) Gass-selgerne regner på alternative priser og er begrenset av EØS-avtalens regler om konkurransevridning. Derfor gir de ingen rabatter. 2) Økonomien rundt CO2 er ikke avklart og medfører risiko for utbyggeren. 3) Brukere av produsert varme er lite betalingsvillige. 4) Økonomer er konservative inntil stillstand. Imidlertid er det interessant å merke seg at våre offshoreinstallasjoner drives av små gasskraftverk med lav virkningsgrad og at gasskraftverket som bygges i tilknytning til Hammerfest LNG-fabrikk ikke har kommersiell størrelse. Dette forteller at tekniske behov i noen tilfeller går foran punktene over. Det er lys i tunnelen fordi behovet øker. 6

7 UTVIKLING Hammerfest LNG-fabrikk Prototyp 105 MW Kommersielt gasskraftverk MW Utvikling For Hammerfest Energi sine planer er dette positivt. Statoil har gått ut og sagt at de vil doble prosessanlegget på LNG-fabrikken. Til dette kreves elektrisk kraft. Begrensningene i sentralnettet utelukker leveranser utenfra. Myndighetens miljøkrav betyr at det må bygges gasskraftverk uten skadelige utslipp. Før det bygges gasskraftverk med CO2-rensing av kommersiell størrelse må det bygges en prototyp. Denne prototypen må ha en størrelse som passer til modifikasjoner og teknisk utvikling. Når teknologien er ferdig utviklet kan de kommersielle størrelser bygges. I Hammerfest jobber vi etter en plan som omfatter både prototyp og kommersiell størrelse. 7

8 PRECOMBUSTION hydrogen vann Kompresjon Forbrenning Ekspansjon 8

9 POSTCOMBUSTION CO2 Renset Eksos gass luft Eksos CO 2 Kompresjon Forbrenning Ekspansjon 9

10 INTEGRATED CO 2 Komprimert Ingen O 2 gass luft Renset Eksos Kompresjon Forbrenning Ekspansjon 10

11 PRECOMBUSTION INTEGRATED POSTCOMBUSTION 11

12 PROTOTYP Steam turbine CO2 scrubbing CO2 Generator Steam Fuel Condenser Pump Pressurized combustion chamber and steam boiler Heat exchanging scrubbing system >90+% CO2 removal Absorption of CO2 Reduction of Nox = to water and nitrogen Air Scrubbed waste gas Generator Compressor Gas turbine KRAFTVERK VAX RENSING I kjelen brennes gassen under trykk til restkonsentrasjonen av oksygen er mindre enn 1%. Forbrenningsvarmen brukes til dampproduksjon som driver en dampturbin med generator på 85 MW Røykgassen holdes isolert og under trykk mens den kjøles til ca 50degC Ved denne tilstanden har CO2 et partialtrykk lik 1,5 Bar og gassen er 45 x mer tilgjengelig enn ved atmosfæretrykk. Co2 vaskes ut i et konvensjonelt amin- eller karbonatanlegg Røykgassen består nå hovedsakelig av nitrogen Røykgassen varmes opp mot 850 degc i varmevekslereen og brukes til å drive en gassturbin med generator på 15 MW 12

13 TILRETTELEGGING Hammerfest Energi Konsekvensutredning Konsesjonssøknad Søkt investeringsstøtte til renseanlegg Tomt i regulert område for industri Samarbeide med myndigheter Samarbeide med Statoil og andre Samarbeide med miljøorganisasjoner Teknologisamarbeide Økonomiske modeller og finansiering Sargas, Oslo Teknologiutvikling Sintef, Trondhjem Benchmarking Gasskraftverk Siemens, Frankfurt Kjemisk laboratorium (Höchst) CO2 - innfangning absorbsjon stabilitet dimensjonering materialvalg inhibitor energiforbruk Siemens, Finspong dampturbin gassturbin hjelpesystemer sikkerhet mot trykk dynamisk simulering kostnadsestimat Alstom, Finspong kjele brenner VAX SCR 13

14 KOSTNADSEFFEKTIV RENSING 400 MW el MW el Urenset utslipp CO 2 eksport Gass CCGT Gass SARGAS Renset utslipp 14

15 15