Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Transkript

1 Møtedato: Arkivref: bkw/63-04 Innstilling fra: - Saksbehandler: Bjørnar K. Wølner Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Innkallingen ble sendt ut 7 dager før møtet. Forslag til vedtak Innkallingen godkjennes AUs forslag til saksliste ligger vedlagt. Forslag til vedtak Sakslisten godkjennes Protokoll fra siste møte ligger vedlagt (se eget vedlegg) Forslag til vedtak Protokollen godkjennes

2 Forslag til saksliste INNKALLING, SAKSLISTE, OG PROTOKOLL a) Godkjenning av innkalling b) Godkjenning av saksliste c) Godkjenning av protokoll fra forrige møte. VEDTAKSSAKER ENDRING AV ORDNINGEN INTERNT OPPTAK FUSK DISKUSJONSSAKER RAMMEVERK FOR KVALIFIKASJONER ORIENTERINGSSAKER ORIENTERINGER a) Arbeidsutvalget orienterer, v leder b) Studentrådene orienterer c) Org.konsulenten orienterer d) Studentvalg 2005: Status e) Arbeidsgruppene orienterer om sitt arbeid: a. Velferdsansvarlig orienterer b. Internasjonalt ansvarlig orienterer c. Markedsføringsansvarlig orienterer d. Fadderansvarlig orienterer. f) Høgskolestyrerepresentanten orienterer g) Styreleder i Studentsamskipnaden orienterer REFERATSAKER REFERATSAKER EVENTUELTSAKER

3 Møtedato: Arkivref: au/64-04 Innstilling fra: Arbeidsutvalget Saksbehandler: Arbeidsutvalget Saksnr: Gjelder: Endring av ordningen internt opptak Sak Studentparlamentet har mottatt en høring fra studieadministrasjonen vedrørende et forslag om opphør av ordningen med internt opptak ved høgskolen (se vedlegg). Arbeidsutvalget ser argumentasjonen og grunnlaget for forslaget, men har allikevel noen usikkerhetsmomenter man ønsker å sette fokus på før man tar en endelig beslutning. Som det går frem av høringen mener studieadministrasjonen at behovet for lokalt opptak er falt bort med det nye gradssystemet. Studentene følger nå i stor grad et fastsatt løp og velger ikke fag fritt i like stor grad som før. Dette medfører riktighet. Men Arbeidsutvalget stiller allikevel spørsmål ved såkalte bredde-bachelor og ikke minst Mastergrader som ikke bygger direkte på en bachelorgrad. Dessuten tror AU at med tiden vil egenkomponerte bachelorgrader / breddebachelor bli mer og mer vanlig, og da vil igjen behovet for lokale opptak være til stede. Forslag til vedtak: Studentparlamentet sender et brev tilbake til studieadministrasjonen ved HiØ hvor vi ber om en nærmere utdyping av disse punktene, og ber om svar om hvorvidt høgskolen har tatt høyde for disse problemstillingene og hvordan de eventuelt skal løses. På grunnlag av svaret tar studentparlamentet en endelig avgjørelse til forslaget.

4 Møtedato: Arkivref: au/65-04 Innstilling fra: Arbeidsutvalget Saksbehandler: Arbeidsutvalget Saksnr: Gjelder: Fusk Bakgrunn Kvalitetsreformen har medført mange forandringer i høgere utdanning de siste årene. Man har i større grad gått bort fra den tradisjonelle skoleeksamen. I stedet blir mappevurdering benyttet av flere avdelinger ved høgskolen, sammen med andre alternative eksamensformer som for eksempel hjemmeeksamen og gruppeeksamen. I forbindelse med de nye vurderingsformene, har administrasjonene ved utdanningsinstitusjonene i Norge sett behovet for å bevisstgjøre studenter angående hva fusk er, og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for studentene, da man i den siste tiden har fått flere og flere fuskesaker. Studentparlamentet ser dessverre også det økende antall fuskesaker, og ser behovet for å gjøre studentene oppmerksomme på dette. HiØ ønsker, som flere andre høgskoler, å innføre en egenerklæring der alle som leverer inn mapper eller lignende må underskrive på at de ikke har fusket. Denne egenerklæringen er i dag under behandling, se vedlagt utkast av denne (disse). Sak Arbeidsutvalget mener at en slik egenerklæring har liten verdi uten at studentene er grundig satt inn i problemstillingen rundt fusk, og at alle studenter sammen ned forelesere/fagansvarlige har gått igjennom regler og definisjoner om kildehenvisninger og kildekritisk arbeid. Arbeidsutvalget mener det bør utarbeides en mal eller kursmodul som forelesere / veiledere skal følge. En slik innføring bør integreres i oppstartsuka for alle nye studenter. Alternativt kan det arrangeres et seminar, et heldags- eller halvdagskurs i oppgaveskriving og kildekritikk. Arbeidsutvalget mener det bør vurderes en kontrollgruppe for å forhindre juks. Vedlegg i saken - Brev fra Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo datert Sakspapir i sak 33/04 for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo - Artikkel om fusk på nettsider til Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo - Pressemelding fra Norsk Studentunion datert Utkast til obligatorisk egenerklæring for Høgskolen i Østfold, generell og spesiell del - Utdrag fra utfyllende bestemmelser og veiledning til eksamensforskrift ved Høgskolen i Østfold, med fokus på 7.

5 Forslag til vedtak: Studentparlamentet ved Høgskolen i Østfold er positiv til at det utarbeides en egenerklæring for å motvirke juks, men tar forbehold om at det gis tilstrekkelig informasjon og undervisning til studentene om hjemmeeksamen og oppgaveinnlevering. Det må utarbeides en form for kvalitetssikring om denne informasjonen blir gitt på en god nok måte, og det må sikres at studentene er klar over hvilke kilder og hvilke hjelpemidler det er lov til å bruke, og hvordan man korrekt skal henvise til disse kildene.

6 Møtedato: Arkivref: au/66-04 Innstilling fra: - Saksbehandler: Arbeidsutvalget Saksnr: Gjelder: Rammeverk for kvalifikasjoner (Qualifications Frameworks) Rammeverk for kvalifikasjoner Studentparlamentet har mottatt en henvendelse fra StL vedrørende forslag til tema på neste års NOKUT konferanse. Styret i StL foreslår at læringsutbytte og rammeverk for kvalifikasjoner blir satt på sakskartet på neste landsstyremøte i StL, og ønsker at problematikken drøftes på lokalt nivå. Hva er et slikt rammeverk? Et rammeverk for kvalifikasjoner består av ulike utdanningsnivå, som hver for seg har egne indikatorer på læringsutbytte. Læringsutbyttet er normalt sett definert ved hjelp av beskrivelser vedrørende hvilken arbeidsinnsats den studerende er nødt til å legge ned for å oppnå dem. Arbeidsbyrden uttrykkes ved hjelp av studiepoeng. Et av de største hindrene når det gjelder diskusjonen om og utviklingen av rammeverk for kvalifikasjoner er mangelen på terminologi på det europeiske nivå. Dette fører ofte til misforståelser og ulike tolkninger av de definisjoner som finnes. Det er behov for å utarbeide begreper og et felles språk. Språket må være dekkende, samtidig som det er lett å forstå og som gjør at alle har muligheten til å delta og bidra i diskusjonen Det har til nå ikke vært noen diskusjon i Norge om rammeverk av denne typen. Og på bakgrunn av internasjonale tendenser er det nå ønskelig med en kartlegging av hva som skjer her i landet innefor dette området. Det ses derfor som naturlig at parlamentet går nøye igjennom denne saken, og tar stilling til følgende tre problemstillinger. For å kunne svare på disse spørsmålene forutsettes det at dere leser dokumentene godt, og får en forståelse for hva dette innebærer. I hvilken grad har dere kjennskap til hva rammeverk for kvalifikasjoner er, og hva det innebærer? Hva tenker dere om et slikt rammeverk? I hvilken grad arbeides det med dette? For å forstå denne saken må dokumentet om Bologna prosessen som ligger vedlagt leses. I tilegg bør man se over notatet om NOKUT fra tidligere parlamentsmøter, sak Disse dokumentene ligger også tilgjengelig på nettsidene våre.

7 Qualifications Frameworks (QF) er et forholdsvis nytt begrep i Bologna-prosessen (om Bologna-prosessen: se vedlagt faktaark). I mangel av en norsk oversettelse kan vi kalle det rammeverk for kvalifikasjoner (RK). QF ble først nevnt på ministermøtene i Praha (2001) og Berlin (2003). Berlin-kommunikeet (2003) refererer til QF på følgende møte: Ministers encourage the member States to elaborate a framework of comparable and compatible qualifications for their higher education systems, which should seek to describe qualifications in terms of workload, level, learning outcomes, competences and profile. They also undertake to elaborate an overarching framework of qualifications for the European Higher Education Area. Within such frameworks, degrees should have different defined outcomes. First and second cycle degrees should have different orientations and various profiles in order to accommodate a diversity of individual, academic and labour market needs. First cycle degrees should give access, in the sense of the Lisbon Recognition Convention, to second cycle programmes. Second cycle degrees should give access to doctoral studies. Ministers invite the Follow-up Group to explore whether and how shorter higher education may be linked to the first cycle of a qualifications framework for the European Higher Education Area. I forkant av ministermøtet i Berlin ble det avholdt et Bologna-møte i regi av danske myndigheter. Konklusjonen fra dette møtet var at de europeiske landene skulle utvikle nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner. I dette rammeverket skulle kvalifikasjonene uttrykkes ved hjelp av kategoriene arbeidsbyrde (workload), nivå (level), kvalitet (quality), læringsutbytte (learning outcome) og profil/tverrsnitt (profile). Et rammeverk for kvalifikasjoner består av ulike utdanningsnivå, som hver for seg har egne indikatorer på læringsutbytte. Læringsutbyttet er normalt sett definert ved hjelp av beskrivelser vedrørende hvilken arbeidsinnsats den studerende er nødt til å legge ned for å oppnå dem. Arbeidsbyrden uttrykkes ved hjelp av studiepoeng. Noen land har allerede utarbeidet rammeverk for kvalifikasjoner. Irland, Skottland, et mer eller mindre felles rammeverk for England, Nord-Irland og Wales, Danmark og Australia. Diskusjonen om rammeverk for kvalifikasjoner har etter hvert fått et stadig større internasjonalt fokus. Målet er ikke en harmonisering av innholdet i utdanningene i de ulike landene. Imidlertid ønsker man å gjøre forståelsene av læringsutbytte mer kompatibelt og mer betydningsfullt med sikte på å oppnå større transparenthet i forhold til de nasjonale systemene. Dette er bakgrunnen for at noen aktører i utgangspunktet begynte å snakke om mulige verktøy som kunne forsterke transparentheten og på denne måten kompatibiliteten. Samtidig viser det seg at kunnskapen om dette varierer

8 veldig over hele Europa, og det er bare ett mindretall som egentlig vet hva dette dreier seg om. Det finnes stort sett ingen klar og entydig informasjon, og heller ingen felles terminologi på europeisk nivå. Det er flere ulike formål med å ha et rammeverk for kvalifikasjoner. Imidlertid er det i mange tilfeller diskutabelt om dette er mål som kan oppnås ved et slikt rammeverk, eller om det også er nødvendig med andre mekanismer. Studentenes Landsforbund (StL) var februar d.å. representert på en internasjonal studentkonferanse i Dublin, i regi av den europeiske studentorganisasjonen (ESIB). Temaet var nettopp Qualifications Frameworks. I den endelige rapporten fra konferansen blir målene med et slikt rammeverk beskrevet. Disse er kort gjengitt nedenfor. 1. (Comparability and Compatibility) Sammenlignbarhet og kompatibilitet Et av målene med et slikt rammeverk er at kvalifikasjoner og grader skal være sammenlignbare og kompatible. Hensikten er at det skal bli lettere å relatere de ulike kvalifikasjonene til hverandre og at de skal kunne brukes i en mer harmonisert struktur (rammeverk/skjema). 2. (Mobility) Mobilitet Å fjerne faktorer som er til hinder for mobilitet er et av hovedmålene i Bolognaprosessen. Et rammeverk for kvalifikasjoner er ment å fjerne noen av de strukturelle hindringene med henblikk på å oppnå transparenthet og gjenkjennelse. Slike rammeverk vil også muligens tilrettelegge for større grad av mobilitet mellom sektorene nasjonalt. Dette kan bety bedre mobilitet mellom ulike typer institusjoner, mellom ulike utdanninger/fag, og mellom yrkesopplæring, høyere utdanning og etter- og videreutdanning. 3. (Recognition) Gjenkjennelse Et annet mål med rammeverk for kvalifikasjoner er å fremme gjenkjennelse. Ulikt læringsutbytte og kvalifikasjoner vil være mer kompatible gjennom større grad av gjenkjennelse. Tanken er også at man skal bedre gjenkjennelsen av tidligere, uformell og formell læring. 4. (Transparency) Gjennomsiktighet Rammeverk for kvalifikasjoner er ment å forbedre transparentheten på en slik måte at gradsstruktur, kvalifikasjoner og læringsutbytte lett skal forstås av de studerende og samfunnet ellers. Arbeidslivet er her en særlig målgruppe. Målet er at de skal være klar over hva den studerende er kapabel til uten å måtte ha spesiell kjennskap til utdanningssystemet, de ulike programmene, og de ulike gradsstrukturene. Opptak til og overgangen mellom ulike utdanninger er også ment å gjøres klarere.

9 5. (Flexibiliy) Fleksibilitet Rammeverk for kvalifikasjoner er ment å lede til mer fleksibilitet i forhold til opptak til og overgang mellom utdanning. Dette skal oppnås gjennom gjenkjennelse av tidligere læring, men skal også lette gjennomføringen av utdanning dersom man i en periode har vært ute i arbeid. 6. (Output orientation) Effekt / utbytte Rammeverk for kvalifikasjoner er ment å bygge på og forsterke paradigmeskiftet fra en modell basert på tilførsel av informasjon, til et system som har den studerende i sentrum og der fokuset er på læringsutbyttet. Linker

10 SAKSPAPIRER Møtedato: Arkivref: bkw/67-04 Innstilling fra: - Saksbehandler: Bjørnar K. Wølner Saksnr: Gjelder: Orienteringssaker Orienteringer a) Arbeidsutvalget orienterer, v leder b) Studentrådene orienterer c) Org.konsulenten orienterer d) Studentvalg 2005: Status e) Arbeidsgruppene orienterer om sitt arbeid: a. Velferdsansvarlig orienterer b. Internasjonalt ansvarlig orienterer c. Markedsføringsansvarlig orienterer d. Fadderansvarlig orienterer f) Høgskolestyrerepresentanten orienterer g) Styreleder i Studentsamskipnaden orienterer

11 SAKSPAPIRER TIL STUDENTPARLAMENTET Møtedato: Arkivref: bkw/68-04 Innstilling fra: - Saksbehandler: Bjørnar K. Wølner Saksnr: Gjelder: Referatsaker Referater og protokoller som er innkommet til Studentparlamentet ligger vedlagt. a) Referat fra studentrådet IT b) Referat fra studentrådet SF c) Protokoll fra styremøte i Studentsamskipnaden d) Protokoll fra styremøte i Studentsamskipnaden e) Protokoll fra styremøte i Studentsamskipnaden Forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 11