faktablad Bologna-prosessen

Transkript

1 faktablad Bologna-prosessen - et europeisk område for høyere utdanning

2 Hva er Bologna-prosessen? I 1999 møttes utdanningsministre fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa. Visjonen om utvikling av et europeisk område for høyere utdanning innen 2010 ble nedfelt i ministrenes erklæring fra møtet, den såkalte Bologna-erklæringen. Utviklingen kalles Bologna-prosessen. To år etter møtet i Bologna møttes ministrene igjen i Praha, deretter i Berlin i Antall medlemsland har økt til 40. Neste ministermøte vil være i Bergen, 19. og 20. mai Bologna-prosessen inneholder ti satsningsområder eller målsetninger på veien mot et felles utdanningsområde. Satsningsområdene overlapper hverandre, eller de er en forutsetning for hverandre, men alle er også viktige i seg selv. Bologna-prosessen inneholder blant annet et mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer for å lette overgangsmulighetene mellom landene. Dette er i sin tur en forutsetning for å nå målet om økt mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning. Bedre kvalitetssikring og økt institusjonssamarbeid er også et av satsningsområdene. Alt tyder på at Det europeiske området for høyere utdanning kan bli en realitet, ikke med en felles utdanningspolitikk, men med et mangfold av nasjonale utdanningssystemer som lærer seg å spille sammen. Mellom ministermøtene ledes arbeidet med prosessen av en oppfølgingsgruppe (Bologna Follow-up Group, bestående av alle medlemsland og sentrale utdanningsorganisasjoner) og et styre. Norge har en sentral rolle ved å inneha vervet som nestleder i både oppfølgingsgruppen og styret frem til ministermøtet i I tillegg er det opprettet et eget sekretariat for prosessen, betjent av Norge. 1

3 Kvalitetsreformen i lys av Bologna-prosessen Alle ønsker høy kvalitet i utdanningen og større muligheter for studentmobilitet. I Norge har det kommet til uttrykk gjennom Kvalitetsreformen, som kan ses på som den norske oppfølgingen av Bologna-prosessen. Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten Endringene i Kvalitetsreformen er i stor grad en følge av eller i tråd med Bologna-prosessen. Viktige deler av reformen er innføring av ny gradsstruktur med bachelorog mastergrader, og Diploma Supplement, samt overgang til studiepoeng etter ECTS-modellen (European Credit Transfer System). Opprettelsen av NOKUT og bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene er også i samsvar med satsningsområdene i Bologna-prosessen. I tillegg legges det opp til bedre muligheter for studentutveksling. I juni 2004 la Utdannings- og forskningsdepartementet frem et forslag til en ny lov om universiteter og høyskoler (Odelstingsproposisjon nr. 79 ( )). Lovforslaget gir et felles rammeverk for institusjonenes virksomhet med hensyn til faglige fullmakter til å opprette og nedlegge studietilbud, kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter. Dette er også et ledd i den norske Bologna-prosessen. 2

4 Medlemmer Bologna-prosessen er all-europeisk. Alle land som har signert Den europeiske kulturkonvensjonen (som forvaltes av Europarådet) har rett til å søke om medlemskap. 40 land er medlemmer: Albania, Andorra, Belgia, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike. I tillegg er EU-kommisjonen medlem med stemmerett. Europarådet, ESIB (The National Unions of Students in Europe), EUA (European University Association), EURASHE (European Association of Institutions in Higher Education) og UNESCO-CEPES (European Centre for Higher Education) er konsultative medlemmer. 3

5 Sentrale dokumenter Sorbonne-erklæringen Ministrene for høyere utdanning i Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland underskrev 25. mai 1998 en erklæring om harmonisering av Det europeiske området for høyere utdanning. Dette var forløperen til Bologna-prosessen. Bologna-erklæringen Den 19. juni 1999, ett år etter Sorbonne-erklæringen, underskrev ministrene for høyere utdanning fra 29 europeiske land Bologna-erklæringen, der de sluttet seg til viktige felles mål for utviklingen av et enhetlig og sammenhengende europeisk område for høyere utdanning innen Praha-kommunikeet Den 19. mai 2001 møttes ministrene i Praha for å gjennomgå hvilke fremskritt som var gjort og for å fastsette kurs og prioriteringer for de neste årene av prosessen. 32 signaturland var representert. Ministrene bekreftet på nytt sin forpliktelse til målet om etablering av et europeisk område for høyere utdanning innen Valget av Praha som møtested er et symbol på vilje til å inkludere hele Europa i prosessen. Berlin-kommunikeet Den 19. september 2003 møttes ministrene for høyere utdanning fra 33 europeiske land i Berlin. Med sikte på å øke tempoet i realiseringen av Det europeiske området for høyere utdanning ble de enige om en rekke prinsipper og prioriteringer, og staket ut veien frem mot neste ministermøte i Bergen. Ministrene vedtok blant annet at alle medlemslandene skal ha ratifisert Lisboa-konvensjonen om godkjenning av høyere utdanning innen møtet i Bergen. Lisboa-konvensjonen Konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen (Lisboa-konvensjonen) ble vedtatt i Lisboa 11. april Hensikten med konvensjonen er å legge til rette for større akademisk mobilitet. Målet er felles løsninger på praktiske problemer når det gjelder godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. De landene som tiltrer konvensjonen, forplikter seg til å ha gode rutiner for behandling av saker som gjelder godkjenning av høyere utdanning. I september 2004 hadde 31 av Bologna-prosessens 40 medlemsland ratifisert konvensjonen. 4

6 Satsningsområder Bologna-prosessen kan deles inn i ti satsningsområder. De seks første ble definert i Bolognaerklæringen, de tre neste i Praha-kommunikeet og det siste i Berlin-kommunikeet. Alle satsningsområdene er delmål på veien frem mot et felles europeisk utdanningsområde. Til en viss grad overlapper de hverandre. Innføringen av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem er en forutsetning for å nå målet om økt mobilitet. Samtidig er et sammenlignbart gradssystem og økt mobilitet egne satsningsområder i Bologna-prosessen og viktige i seg selv. Noen av områdene er lett målbare. Andre er av mer generell karakter. Satsningsområder definert i Bologna-erklæringen 1. Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem 2. Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer 3. Innføring av et system med studiepoeng 4. Fremme av mobilitet for studenter og ansatte 5. Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring 6. Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning Satsningsområder definert i Praha-kommunikeet 7. Livslang læring 8. Høyere utdanningsinstitusjoner og studenter 9. Styrking av tiltrekningskraften til Det europeiske området for høyere utdanning Satsningsområde definert i Berlin-kommunikeet 10. Doktorgradsstudier og synergien mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom. Den sosiale dimensjonen i høyere utdanning kan ses på som et overgripende satsningsområde. 1. Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem Innføring av et gradssystem som er lett forståelig og sammenlignbart, herunder bruk av et forklarende tillegg til vitnemålet (Diploma Supplement), for å styrke mulighetene for sysselsetting og lette akademisk godkjenning som grunnlag for videre studier og arbeid. Det er et mål at alle studenter fra og med 2005 automatisk og kostnadsfritt skal motta et slikt vitnemålstillegg. 2. Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer, lavere og høyere nivå. Lavere nivå, som skal ha en varighet på minimum tre år, må være bestått for å kunne fortsette til høyere nivå. Graden som tildeles etter fullført lavere nivå, skal gi adgang til det europeiske arbeidsmarkedet på selvstendig grunnlag. Fullført lavere grad skal også gi adgang til høyere grads studier. Høyere grad skal gi adgang til doktorgradsutdanning. I Berlin-kommunikeet ble doktorgradsstudier inkludert som et tredje nivå. 5

7 3. Innføring av et system med studiepoeng Innføring av et system med studiepoeng, slik som i ECTS, for å fremme størst mulig mobilitet for studentene. Studiepoeng skal også kunne oppnås i sammenhenger utenfor høyere utdanning, innbefattet realkompetanse og livslang læring, forutsatt at de blir godkjent av de mottakende høyere utdanningsinstitusjonene. I Berlin-kommunikeet fastslås det at de nasjonale systemene bør bygge på ECTS. I Norge er målene i satsningsområdene 1, 2 og 3 nådd ved innføringen av Kvalitetsreformen fra studiestart høsten Fremme av mobilitet for studenter og ansatte Mobilitet for studenter og akademisk og administrativt ansatte er grunnlaget for etableringen av et europeisk område for høyere utdanning. Hindringer for økt mobilitet skal fjernes. Det skal bli mulig for studentene å ta med seg nasjonale lån og stipend over landegrensene. Lærere, forskere og administrativt ansatte skal få godkjenning og uttelling for perioder brukt til forskning, undervisning, praksis og utdanning i en europeisk kontekst uten at deres lovbestemte rettigheter blir forringet. Norske studenter har anledning til å benytte lån og stipend utenfor Norge. Det er et mål i Kvalitetsreformen at studenter som ønsker det skal kunne ta deler av utdanningen sin i utlandet. Alle utdanningsinstitusjoner skal legge til rette for utenlandsopphold som er faglig tilpasset utdanningen i Norge. 5. Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring For å fremme europeisk samarbeid om kvalitetssikring utvikles et omforent sett av standarder, prosedyrer og retningslinjer. Det arbeides med hvordan et tilfredsstillende fagfellevurderingssystem for kvalitetssikrings- og/eller akkrediteringsorganer kan sikres. Innen 2005 skal nasjonale kvalitetssikringssystemer omfatte: en definisjon av ansvaret til involverte organer og institusjoner evaluering av studieprogrammer eller institusjoner, med selvevaluering, ekstern vurdering, deltakelse av studenter og offentliggjøring av resultatene et system med akkreditering, sertifisering eller tilsvarende prosedyrer internasjonal deltakelse, samarbeid og nettverk. I Norge ble dette gjennomført ved opprettelsen av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) 1. januar Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning Fremme av de nødvendige europeiske dimensjoner i høyere utdanning, særlig når det gjelder utvikling av studieinnhold, samarbeid mellom institusjoner, utvekslingsordninger og integrerte studie-, utdannings- og forskningsprogrammer. 6

8 I forslag til ny lov om universiteter og høyskoler, Ot.prp. nr. 79 ( ), som skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2005, ligger det hjemmel til å innføre fellesgrader mellom norske og utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner. 7. Livslang læring I fremtidens Europa, bygd på et kunnskapsbasert samfunn og en kunnskapsbasert økonomi, er strategier for livslang læring nødvendige for å kunne møte konkurranseutfordringene og bruken av ny teknologi og for å styrke sosiale bånd, like muligheter og livskvalitet. I Norge arbeides det med å følge opp mulighetene for livslang læring innenfor rammen av Kompetansereformen. 8. Høyere utdanningsinstitusjoner og studenter Det er nødvendig med deltakelse av høyere utdanningsinstitusjoner og studentene som kompetente, aktive og konstruktive partnere i etableringen og utformingen av et europeisk område for høyere utdanning. Studentene skal være fullverdige partnere i styringen av høyere utdanning. De bør ha innvirkning på organiseringen av - og innholdet i - utdanningen ved universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Institusjonene må gis myndighet til å ta beslutninger om sin interne organisering og administrasjon. I Norge er forholdene for utdanningsinstitusjonene og studentene nedfelt i lov og praksis i tråd med intensjonene i Bologna-prosessen. 9. Styrking av tiltrekningskraften til Det europeiske området for høyere utdanning Det er viktig å gjøre europeisk høyere utdanning mer attraktiv for studenter fra Europa og andre deler av verden. Grader fra europeisk høyere utdanning bør bli mer forståelige og sammenlignbare over hele verden ved at det utvikles et felles rammeverk for kvalifikasjoner, kvalitetssikringsog akkrediterings-/sertifiseringsmekanismer som godtas ut over egne landegrenser og gjennom økt informasjonsinnsats. Kvaliteten på høyere utdanning og forskning er og bør være en utslagsgivende faktor for Europas internasjonale tiltrekningskraft og konkurranseevne. De europeiske landene oppfordres til å øke samarbeidet innenfor transnasjonal utdanning. 10. Doktorgradsstudier og synergien mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom Det er behov for å styrke forbindelsene mellom Det europeiske området for høyere utdanning og Det europeiske forskningsrom i et Kunnskapens Europa. Det er nødvendig å gå ut over dagens fokus på to hovednivåer i høyere utdanning og inkludere doktorgradsstudier som et tredje nivå i Bologna-prosessen. 7

9 Norge har en struktur, hvor tredje syklus gir graden ph.d. Doktorgradsstudiene finansieres med stipend eller rekrutteringsmidler. Den sosiale dimensjonen Behovet for økt konkurransedyktighet skal balanseres mot målet om å forbedre de sosiale forholdene som kjennetegner Det europeiske området for høyere utdanning. Sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal reduseres både på nasjonalt og europeisk nivå. Høyere utdanning skal være et offentlig gode og et offentlig ansvar. Dette samsvarer med norsk lov og underbygges av konkrete politiske tiltak for å fremme likestilling og rettferdighet i rekruttering både til studier og arbeid innenfor høyere utdanning. Fra Berlin til Bergen Gjennomgang av status ( stocktaking ) Med henblikk på målene som er fastsatt for 2010, skal det gjøres opp status for hva som er oppnådd i Bologna-prosessen forut for ministerkonferansen i Det utarbeides detaljerte rapporter om fremdrift og gjennomføring innenfor: kvalitetssikring (jf. satsningsområde 5) systemet med to nivåer (jf. satsningsområde 2) godkjenning av grader og studieperioder (jf. satsningsområdene 1 og 3). Deltakerlandene skal gi tilgang til den informasjon som er nødvendig for forskning om høyere utdanning i forhold til målene i Bologna-prosessen, inkludert adgang til databaser over pågående forskning og forskningsresultater. Seminarer Det holdes fjorten Bologna-seminarer i perioden med direkte tilknytning til de ti satsningsområdene. Seminarene er viktige fora for å drive prosessen fremover. Du finner mer om disse seminarene på: Rammeverk for kvalifikasjoner En egen arbeidsgruppe, ledet av Danmarks Ministerium for Videnskab, Teknologi og Udvikling, koordinerer arbeidet med å utvikle et felles rammeverk for kvalifikasjoner, basert på de nasjonale rammeverkene for høyere utdanning. Hensikten med arbeidet er ikke å strømlinjeforme de ulike nasjonenes systemer, men å finne fellesnevnere, slik at de ulike rammeverkene kan være sammenlignbare. 8

10 Standarder, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetssikring ENQA (the European Network for Quality Assurance in Higher Education), i samarbeid med EUA, EURASHE og ESIB, fikk i oppdrag av ministermøtet i Berlin å utvikle et omforent sett av standarder, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetssikring, å vurdere hvordan et tilfredsstillende fagfellevurderingssystem for kvalitetssikrings- og/eller akkrediteringsorganer kan sikres, og å rapportere tilbake gjennom oppfølgingsgruppen til ministerkonferansen i Rapportering til ministermøtet i Bergen Arbeidet som gjøres frem mot ministermøtet i Bergen, resulterer i ulike former for rapportering, slik at ministrene skal ha et grunnlag for å gjøre opp status og stake ut veien videre. Diagrammet viser hvordan veiene for rapportering går. Ministermøtet Agenda Generell rapport Statusrapport Kommunikéutkast Forberedelse av dokumenter Bologna Follow-up Group Styret Sekretariatet Forberedende arbeid, seminarer, arbeidsgrupper Statusgjennomgang ENQA Rammeverk for kvalifikasjoner Nasjonal rapportering Generell rapportering EURYDICE Nasjonale rapporter Trends IV ESIB ENQA ENIC/NARIC Seminarer 9

11 Etter Bergen Hvor går prosessen? Ministermøtet i Bergen markerer at Bologna-prosessen tidsmessig har kommet halvveis. Har vi også kommet halvveis i utviklingen av et europeisk område for høyere utdanning? Et spørsmål som må diskuteres videre, er nøyaktig hva Det europeiske området for høyere utdanning skal være. Vi vet hva det ikke er. Det er ikke et strømlinjet system hvor de nasjonale egenartene er utvisket. Imidlertid vil Det europeiske området for høyere utdanning medføre en rekke fellestrekk i de ulike nasjonenes utdanningssystemer, som lik gradsstruktur og et karaktersystem som er forståelig utenfor den enkelte nasjons grense. Forskjellene i Europa er store. For eksempel kan alle se at de økonomiske forutsetningene er svært forskjellige fra land til land, om man befinner seg i øst eller vest, nord eller sør. Det er også forskjellige tradisjoner innad i regionene. Hvis vi går for fort frem, er det fare for at mange nasjoner ikke klarer å henge med. Går vi for sakte frem, står vi i fare for å sitte igjen med mange fagre ord, og kun dét. Konferansen i Bergen blir viktig. Vi må identifisere de store utfordringene og stake ut veien frem til Oslo, september 2004 Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister 10

12 Forklaringer BFUG (Bologna Follow-up Group) Overordnet styringsgruppe mellom ministermøtene, bestående av representanter for samtlige medlemsland i Bologna-prosessen og EU-kommisjonen, med Europarådet, EUA, EURASHE, ESIB og UNESCO/CEPES som konsultative medlemmer. Gruppen ledes av EU-formannskapet, mens nestleder kommer fra vertslandet for den neste ministerkonferansen. Gruppen møtes minst to ganger i året. Det europeiske forskningsrom EU-prosjekt for å koordinere forskningspolitikken. Se: Det europeiske området for høyere utdanning Visjonen som danner utgangspunkt for Bologna-prosessen. Målet er å skape et europeisk område for høyere utdanning innen Diploma Supplement Et forklarende vitnemålstillegg fra en høyere utdanningsinstitusjon. Vitnemålstillegget skal være på et større europeisk språk og gi en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd og dens plass i det aktuelle landets utdanningssystem. ECTS (European Credit Transfer System) System for godkjenning og overføring av studiepoeng og karakterer. ENQA (the European Network for Quality Assurance in Higher Education) Den europeiske paraplyorganisasjonen for kvalitetssikringsorganer innenfor høyere utdanning. NOKUT er medlem av ENQA. Se: ESIB (The National Unions of Students in Europe) Den europeiske paraplyorganisasjonen for studentorganisasjoner. NSU (Norsk studentunion) og StL (Studentenes landsforbund) er medlemmer av ESIB. ESIB er konsultativt medlem av BFUG. Se: EUA (European University Association) Den europeiske paraplyorganisasjonen for universiteter og rektorkonferanser. De norske universitetene, Norges landbrukshøgskole, Norges Handelshøyskole og Universitets- og høgskolerådet er medlemmer. EUA er konsultativt medlem av BFUG. Se: EURASHE (European Association of Institutions in Higher Education) Den europeiske paraplyorganisasjonen for høyskoler. EURASHE er konsultativt medlem av BFUG. Se: 12

13 Europarådet (Council of Europe) All-europeisk politisk organ med 45 medlemsland. Hovedkvarteret ligger i Strasbourg. Rådet er aktør innenfor en rekke felt, også høyere utdanning. Europarådet er konsultativt medlem av BFUG. Se: Kompetansereformen Reform som har som målsetning å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving. Bakgrunnen for Kompetansereformen er NOU 1997:25 Ny Kompetanse og Stortingsmelding nr. 42 ( ) Kompetansereformen. Se: Kvalitetsreformen Reform av norsk høyere utdanning hvor elementene var på plass ved studiestart høsten Sentralt i reformen sto ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og vurderingsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning. Reformen kan ses på som den norske oppfølgingen av Bologna-prosessen. Se: Mjøs-utvalget Offentlig utvalg som skrev innstillingen Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning (NOU 2000:14). Innstillingen dannet grunnlaget for Kvalitetsreformen. Se: NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) NOKUT er et uavhengig statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning i Norge. NOKUT gir også generell godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet. Organet evaluerer institusjonenes kvalitetssystemer og akkrediterer institusjoner og studietilbud. NOKUT har også ansvar for kvalitetssikring av fagskoleutdanning. Se: Studieperiode Enhver komponent i et program for høyere utdanning som er blitt vurdert og dokumentert og som, selv om den ikke utgjør et fullstendig studieprogram i seg selv, representerer en betydelig tilegnelse av kunnskap eller ferdigheter. UNESCO-CEPES (European Centre for Higher Education) Et Bukuresti-basert kontor som arbeider innenfor området høyere utdanning. UNESCO-CEPES er konsultativt medlem av BFUG. Se: 13

14 faktablad Utgitt av: Utdannings- og forskningsdepartementet September 2004 ufd.dep.no MILJØMERKET Trykksak fra Hurtigtrykk Print: Kopi- og distribusjonsservice - 09/