Depressiv grubling. Å gruble seg fast, og hvordan komme videre

Transkript

1 Depressiv grubling Å gruble seg fast, og hvordan komme videre Martin Aker Psykolog, ph.d-stipendiat Psykologisk institutt, UiO

2 Oversikt 1. Hva er depressiv grubling 2. Konsekvenser av depressiv grubling 3. Grubling i eksperimentelle forsøk 4. Distraksjon 5. Distansering

3 Hva er depressiv grubling? Repetetivt fokus på indre ubehag (eks dårlig humør, uro, rastløshet, dårlig søvn) og på hva som kan være årsaken til dette Vedvarende kverning på problemer og på følelser knyttet til disse problemene, uten at man tar tak for å gjøre noe med problemene En passiv innstilling ikke aktive tiltakt i forsøk på å endre på omstendighetene Handler om hvordan man responderer på negative opplevelser

4 Spørreskjema om depressiv grubling The ruminative responses scale av Susan Nolen-Hoeksema «Folk tenker og gjør mange forskjellige ting når de føler seg trist eller nedstemt. Du vil her få en liste med mulige reaksjoner. Marker om du nesten aldri, noen ganger, ganske ofte, eller nesten alltid tenker eller gjør hver av disse tingene når du føler deg trist eller nedstemt. Vennligst marker hva du vanligvis gjør når du føler deg slik, ikke hva du synes du burde gjøre.» 22 ledd Handler om hvordan man har for vane å responderer på negativt humør

5 Grubling og depresjon Folk som reagerer med depressiv grubling når de opplever psykisk ubehag: har større sannsynlighet for å utvikle depressive episoder får mer alvorlige depresjoner Kvinner grubler mer enn menn, og dette kan forklare noe av kjønnsforskjellen i forekomst av depresjon Livstidsforekomst av depresjon i Norge*: Menn Kvinner Totalt 11,0 % 19,7 % 15,6 % * Folkehelseinstituttet (Nes & Clench-Aas, 2011). Psykisk helse i Norge, rapport 2011:2.

6 Konsekvenser av grubling Har grubling innvirkning på Sosial støtte? Instrumentell adferd? Problemløsning? Kognitiv funksjon?

7 Sosial støtte Personer som grubler mye oppfører seg på en måte som kan ha negativ innvirkning på deres relasjoner til andre søkte mer sosial støtte, men opplevde mer «sosial friksjon» og mindre støtte oppleves oftere å ha en avhengig, klengete stil, og større aggresjon ved provokasjon føler oftere urealistisk ansvar for at andre skal ha det bra

8 Instrumentell atferd Personer som grubler mye har redusert motivasjon og evne til å iverksette / utføre nyttige eller viktige handlinger Uvillig til å prøve aktiviteter de selv vurderer å kunne ha glede av Kvinnelige grublere opplever større grad av stress ved symptomer på somatisk sykdom og venter lengre med å få slike symptomer undersøkt

9 Grubling i eksperimentelle forsøk Indusere grubling i laboratoriet: «Tenk på de langsiktige målene du har satt for deg selv» «Tenk på i hvilken grad du føler deg motivert akkurat nå» Følelsesmessig nøytrale Fokuseres inn mot personens indre liv (tanker, følelser) Indusere kontrastbetingelse - distraksjon: «Tenk på en vifte i taket som går rundt og rundt» «Tenk på innredningen i din lokale matbutikk» Følelsesmessig nøytrale Fokuseres vekk fra personens tanker om seg selv og sine følelser

10 Grubling i eksperimentelle forsøk Lav Middels Høy Distraksjon Distraksjon Grubling Grubling Utfallsmål f.eks. antall positive/negative tanker/ideer; endring i emosjonell tilstand, antall løsninger på en problemstilling; tilgang på positive vs. negative minner; etc.

11 Humør og emosjonell tilstand Personens humør er avgjørende for effekten av grublingen fordi grublingen er et fokus mot ens indre som forsterker opplevelsen av dette indre. Personer som i utgangspunktet er i et nøytralt eller positivt humør blir ikke nedstemt av grubling Personer som allerede er nedstemt blir mer nedstemt av grublingen Nedstemte personer som blir ledet til å gruble Snakker mer om negative sider ved sin nåværende livssituasjon Påtar seg mer skyld for aktuelle problemer og tolker hypotetiske negative livshendelser mer selvkritisk Husker flere negative minner og anslår høyere forekomst av negative episoder i sitt liv

12 Problemløsning Nedstemte grublere betrakter sine problemer som overveldende og uløselige er dårligere til å komme på effektive løsninger Hvis de finner en mulig løsning på problemet har de mindre tro på at løsningen kan fungere trenger de mer tid før de vil forplikte seg til løsningen kan grublingen være et hinder for å sette løsningen ut i live.

13 Grubling kognitiv funksjon? The impaired disengagement hypothesis Koster et al. (2011) hevder at «forlenget prosessering av selvrefererende informasjon [grubling] skyldes svekket evne til å skifte oppmerksomheten bort fra selv-refererende materiale av negativ valør» svekket evne til oppmerksomhetsskifte depressiv grubling Alternativt perspektiv: Depressiv grubling fører til forbigående dårligere skifte av oppmerksomhet (Lo et al 2012; Whitmer & Gotlib, 2012) svekket evne til oppmerksomhetsskifte depressiv grubling

14 Depressiv grubling - oppsummering: Depressiv grubling gir økt risiko for å utvikle depresjon og er forbundet med mer alvorlig depresjon fører til økt behov for sosial støtte, men kan også skape økt friksjon og slitasje på sosiale relasjoner kan hindre iverksetting av positive tiltak og aktiviteter Oppmerksomhetsfokus mot negative ting som er knyttet til en selv øker tilgangen til andre negative tanker og følelser Grubling i positivt eller nøytralt stemningsleie er ikke problematisk.

15 Distraksjon Tanker og/eller adferd som bidrar til å rette oppmerksomheten bort fra ens dårlige humør og dets konsekvenser og retter oppmerksomheten til behagelige eller positive tanker og aktiviteter som er engasjerende, oppslukende og kan gi positiv forsterkning eks: gå på kino med en venn gå en tur i skogen fordype seg i et prosjekt på jobb

16 Distraksjon (forts) Aktiv distraksjon Eksplisitt instruks: tenk på noe (positivt eller nøytralt) som ikke er relatert til dine negative følelser eller det som har utløst disse følelsene Passiv distraksjon Personen får en oppgave (positivt eller nøytralt) som ikke har sammenheng med vedkommendes negative følelser eller det som utløste disse følelsene, men uten direkte instruks om å fokusere tanker på annet enn grublingen

17 Virker distraksjon? Konklusjoner fra to sentrale oversiktsartikler Nolen-Hoeksema, Wisco, & Lyubomirsky (2008, Perspectives on Psychological Science), review I laboratoriestudier der distraksjon er kontrollert: JA distraksjon virker positivt på humøret til personer som er nedstemte eller deprimerte. Ved selvrapportmål på distraksjon: usikkert, sprikende resultater. Kan skyldes svakheter med målemetode - f.eks. at man får svar på hvor ofte folk prøver å selv-distrahere, i stede for å måle om distraheringen faktisk virker. Webb, Miles, & Sheeran (2012, Psychological Bulletin), meta-analyse JA - det virker Større effekt på subjektiv emosjonsopplevelse enn på fysiologiske mål

18 Å tenke grundig igjennom negative opplevelser og følelser Å «glemme» det vanskelige og tenke på noe annet Distraksjon - en type emosjonell og kognitiv unnvikelse - endrer ikke de kognitive representasjonene som er kilden til ubehaget Hva med selvrefleksjon, bearbeiding, erfaringsbasert læring?

19 Selvrefleksjon et klinisk paradoks? På den ene siden: - Rekonstruere negative tankemønstre - Konstruere narrativ av negative erfaringer som hjelper personen å forstå negative hendelser og gir en «avslutning» - Nyttig erfaring, læring til møte med lignende situasjoner i fremtiden På den andre siden: - Folk grubler til ingen nytte - Kan bli mer nedstemt - Kan bli mindre aktive - Dårligere problemløsere

20 Distansering Beck (1970): Distansering er prosessen der man inntar objektivitet til sine særegne (idiosyncratic) ideer og oppfatninger. Formål: realitetstesting av disse ideene/oppfatningene Kross et al (2012) Selvet som tenker på situasjonen er distansert fra selvet som opplever situasjonen. En prosess som gjør det mulig for folk å overskride sitt egosentriske perspektiv.

21 Distansering i praksis «Lukk øynene og forsøk å se hendelsen levende for deg. Ta så noen steg tilbake. Flytt deg bort fra hendelsen til et punkt der du kan se på at hendelsen utfolder seg samtidig som du kan se deg selv i situasjonen. Fokuser på det som nå har blitt et avstandsbilde av deg selv. Observer hendelsen utfolde seg som om den skjer om igjen med avstandsbildet av deg. Bruk den tiden du trenger på å få frem disse bildene. Mens du fortsetter å observere situasjonen som utfolder seg for ditt avstandsbilde, forsøk å forstå følelsene til denne personen. Hvorfor fikk han/hun disse følelsene? Hva var grunnene og årsakene til disse følelsene?» (Kross et al. 2005, 2012; Wisco & Nolen-Hoeksema 2011)

22 Distansering og nedstemthet Grad av nedstemthet predikerer effekten av distansering - virker hovedsakelig på nedstemte personer Jo høyere BDI, dess sterkere reduksjon av negativ affekt ingen effekt* på negativ affekt og tilfang av depressotype tanker hos personer som ikke er nedstemt Kross & Ayduk 2009; Kross et al 2012; *Wisco & Nolen-Hoeksema 2011

23 Distansering ved klinisk depresjon Også klinisk deprimerte er i stand til å distansere seg ved hjelp av denne teknikken når de reflekterer over sine følelser De som brukte distansering hadde mindre grad av negativ affekt og mindre tilfang av depressotype tanker Å analysere sine negative følelser fra et distansert perspektiv førte til et adaptivt skifte i personens egen forståelse av hendelsen Kross et al 2012

24 «Ta med hjem»-punkter om depressiv grubling 1. Depressiv grubling er gjentatt og vedvarende passivt fokus på indre ubehag årsaker til, og konsekvenser av, dette ubehaget 2. Når nedstemte personer grubler forsterkes mange av de emosjonelle og kognitive symptomene som forbindes med depresjon 3. Distraksjon innebærer å slå tankene bort fra det negative og over på et nøytralt eller positivt fokus 4. Distansert selv-refleksjon skaper grunnlag for konstruktiv refleksjon som gir ny forståelse og følelse av å kunne avslutte det man har grublet på.

25 Sentrale referanser Kross, E., & Ayduk, O. (2011). Making meaning out of negative experiences by self-distancing. Current Directions in Psychological Science, 20(3), doi: Kross, E., Gard, D., Deldin, P., Clifton, J., & Ayduk, O. (2012). "Asking why" from a distance: Its cognitive and emotional consequences for people with major depressive disorder. Journal of Abnormal Psychology, 121(3), doi: Nolen-Hoeksema, S., Wisco, B. E., & Lyubomirsky, S. (2008). Rethinking rumination. Perspectives on Psychological Science, 3(5), doi: Webb, T. L., Miles, E., & Sheeran, P. (2012). Dealing with feeling: A meta-analysis of the effectiveness of strategies derived from the process model of emotion regulation. Psychological Bulletin, 138(4), doi: Spørreskjemaet om grubling (på engelsk): Treynor, W., Gonzalez, R., & Nolen-Hoeksema, S. (2003). Rumination Reconsidered: A Psychometric Analysis. Cognitive Therapy and Research, 27(3), doi: Skjema på norsk: kontakt martin.aker@psykologi.uio.no