inf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav
|
|
- Vigdis Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 inf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav Tone Bratteteig hva er egentlig behov og krav? og hvordan kan vi finne dem?
2 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering bruks- orientert design problem- løsning materialisering, konkretisering konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker
3 å iden4fisere behov først av 4 grunnleggende ak1viteter iterasjon: iden1fisere behov og etablere krav NEEDS EVALUATE DESIGN IMPLEMENT
4 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering EVALUATE bruks- orientert design IMPLEMENT problem- løsning materialisering, konkretisering DESIGN NEEDS konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker
5 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering EVALUATE bruks- orientert design IMPLEMENT problem- løsning materialisering, konkretisering DESIGN NEEDS konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis NEED FINDING problem- de9inering ident,isere behov & ønsker
6 bruksorientert design planlegging kartlegge problem- situasjon bruks- praksiser see- move- see testing & evaluering bruks- orientert design problem- løsning materialisering, konkretisering konkrete evalu- eringskriterier krav- spesi,ikasjon gjensidig læring undersøke praksis problem- de9inering ident,isere behov & ønsker
7 hva er egentlig behov? - en opplevd, følt mangel - opprinnelig: nødvendig for å leve dvs at mangel gir dysfunksjon eller død - forskjellig fra ønske, drøm, forventning, krav og fra symptom, løsning
8 Maslow s behovs- pyramide nødvendige for overlevelse: mat, vann, lu?, varme, hvile, forplantning fysiologiske behov
9 Maslow s behovs- pyramide sikkerhet og besky@else, stabilitet, forutsigbarhet, orden, helse trygghetsbehov fysiologiske behov
10 Maslow s behovs- pyramide å ha kontakt med andre, å gi og mo@a kjærlighet og vennskap fra andre: anerkjennelse, vennskap, 1lhørighet, fortrolighet sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov
11 Maslow s behovs- pyramide behov for status og ego- drive : respekt fra andre (pres1sje, suksess, rykte), mental styrke (kunne prestere, være dyk1g, være uavhengig og fri) ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov
12 Maslow s behovs- pyramide selvufoldelse: utvikle seg, autonomi, ivareta egne & andres interesser, føle at eget talent blir utny@et, utre@e 1ng i livet selvrealisering ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov
13 Maslow s behovs- pyramide selvrealisering inneholder 5 trinn med basismål men - de nederste må ikke dekkes før de øverste - e@ av behovene er all1d 1lstede - folk har fler enn fem hovedtemaer - behovene varierer gjennom livet ego-behov sosiale behov trygghetsbehov fysiologiske behov
14 når er et behov? hva er et behov egentlig? - 1lbud skaper e@erspørsel - forventninger ønske Hans Rosling om den magiske vaskemaskinen h@p://
15 metoder for å forstå bruk (før bruk) ar1fakt som del av en ak1vitet observasjon - verktøy - struktur intervju - ak1vitetens fokus / objekt spørreundersøkelse - ak1vitetens be1ngelse / forutsetning selvrapportering kompetanse for bruk av ar1faktet - forstå - lære - lage vane - mestre. mest kvalita1ve metoder 2014 mars 4. dokumentanalyse inf1510: eksperiment. kvalitet: hvorfor Bratteteig, kvan1tet: hvor mange Tone
16 intervju = samtale 1) hva vil du vite? 2) hvordan spørre? variasjoner: - måter å spørre på - fast eller løs struktur (hvem styrer samtalen?) - muntlig eller skri?lig form - hvor lang 1d - en eller mange av gangen nøjesmassakern h@p://
17 intervju (2) en god samtale - ikke legge ord i munnen på informanten - både snakke og ly@e (følge opp svarene) 3) hvordan få vite noe du ikke kan nok om 1l å spørre om? husk: - samtykkeerklæring - dokumentasjon (transkripsjon)
18 samtykke- erklæring Institutt for Informatikk Samtykkeerklæring for intervju i inf1510-prosjekt Beskrivelse av prosjektoppgaven Vi er en studentgruppe i kurset inf1510 bruksorientert design ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Prosjektgruppen består av a, b, c og d. Kursleder er Tone Bratteteig, epost tone@ifi.uio.no tlf Prosjektet vårt har som tema XXX. Som en del av prosjektet skal vi undersøke hva fremtidige brukere av vår design-løsning kan ha av behov og krav til en slik løsning, og hvilke ideer de kan ha til mulige løsninger. Vi skal også skrive en rapport om dette. Vi ønsker å intervjue deg om temaet XXX. Formålet med intervjuet er å forstå mer om brukernes syn, og vi vil derfor bruke det du sier i intervjuet i vår rapport. Alle vi intervjuer vil være anonyme i rapporten. Notater fra intervjuene vil bare leses av oss i gruppa og lærerne i kurset. < her kan dere tilby å skrive referat som personen kan lese og rette opp eventuelle feil gjelder bare folk det er mulig å få en ny avtale med > Frivillig deltakelse All deltagelse er frivillig, og du kan trekke deg når som helst. Vi bruker ingen form for opptak, men vi tar notater og skriver ned det vi husker rett etter intervjuet. < skriv om hvis dere ønsker å bruk opptaker > Du kan når som helst avslutte intervjuet eller trekke tilbake informasjon som er gitt under intervju eller observasjon. Anonymitet Notatene og rapporten vil bli anonymisert: ingen andre enn prosjektgruppen vil vite hvem som er blitt intervjuet, og det du sier i intervjuet vil ikke kunne tilbakeføres til deg. Før intervjuet begynner ber vi deg om å samtykke i deltagelsen ved å undertegne på at du har lest og forstått informasjonen på dette arket, og ønsker å stille opp til intervju. Samtykke Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å bli intervjuet Sted og dato Signatur
19 observasjon se hvordan 1ng gjøres i praksis se e@er noe - mønstre, problemer, feil, overraskelser, plan B è de@e noe er tema for analysen men vær også åpen: legg 1l side fordommer observatørens forutsetninger: - vi ser det vi forstår awareness_test h@p://
20 observasjon (2) hvor og når observere? se 1ng som ikke sies for- heter, hemmeligheter, 1ng man ikke vil snakke om, tabuer ) - folk snakker o?e ikke om det de gjør (det selvsagte, det de vil skjule) - folk gjør ikke det de sier
21 når du observerer legg til side dine antakelser og fordommer noter deg forskjeller mellom det de sier og det de gjør hør på dem når de forteller personlige historier se etter omgåelser og snarveier vær obs på forskjellen mellom løsning og behov se lenger enn det som er synlig looking for trouble 21
22 looking for trouble Institutt for Informatikk Sara Kalantari
23 Sara Kalantari Tone Bratteteig, inf1510: 4. mars2013
24 Sara Kalantari Tone Bratteteig, inf1510: 4. mars2013
25 A.E.I.O.U Institutt for Informatikk Activities Environments Interactions Objects Users Sara Kalantari
26 kombiner observasjon og intervju for å 9inne ut hva brukerne tenker og hvordan de resonnerer sjekk at du har forstått det de gjør spør om det du nettopp så, gjenta det du nettopp hørte hvordan tenker de / føler de om spør om hvordan de liker xxx? hva er frustrerende og irriterende ved xxx? si fx. det ser ut som at du prøver å gjøre noe som ikke går? hvordan sammenlikner de måter å gjøre ting på? spør om hvorfor noen gjør det slik og noen gjør det sånn? få forklaringer på hva de gjør og hvorfor (uten å si hvorfor) si fx det så ut som du nettopp gjorde X, hva var grunnen til det? 26
27 når observasjon ikke er mulig egenrapportering & andre kilder - informant rapporterer selv med loggbok, dagbok, fotografier.. - automa1sk logging, tracking cultural probes (Bill Gaver) - oppdrag nødvendig - tolkning vanskelig, krever oppfølging analyse av ar1fakter - dokumenter - systemer
28 å finne ut av bruk gjennom design eksperimenter - prototyping - scenarier - ide- generering - ekskursjoner - tes1ng (i lab, i naturlig kontekst) - workshops - problem- definering - ide- generering - design (prototyping) - evaluering
29 dokumentasjon av datainnsamling beskrivelser, kart, bilder transkripsjon av intervju, video observasjonsnotater, intervjunotater kopier av dokumenter bilder (s1llbilder, video- bilder) - sitater - anonymisering
30 behov & krav krever analyse av data Institutt for Informatikk Analysis is the process of breaking a complex topic or substance into smaller parts to gain a better understanding of it (Wikipedia) En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en syntese.!! Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning.en analyse gir ingen endelige svar. (Wikipedia)!
31 analyse av data & syntese Institutt for Informatikk Syntese.. Benyttes om den prosessen hvor man sammensetter bruddstykker av viten og derved kommer frem til en ny erkjennelse, eller om resultatet av samme prosess. (Wikipedia)! = lage mening - dele opp problemet og se@e det sammen - systema1sere for å trekke ut mening - ufordre meningene (hva- hvis, tenk- om)
32 resultat av analyse og syntese er iden4fiserte behov = lagde meninger som kan begrunnes med data - fokus på vik1ge forutsetninger og problemer - basert på ak1vitetens logikk ( essens, kjerne, rot) - hva forteller dataene om ak1viteten & brukerne? - hva mener de er det vik1gste / vanskeligste? - hva mener dere er det vik1gste / vanskeligste? - behov & ønske, drøm, forventning + krav (nødv. forutsetn.)
33 sier tenker gjør føler lag et kart over en ak1vitet, over hva personene gjør, sier, tenker og føler systema1ser dataene finn ut hva mer du må vite
34 sier tenker gjør føler lag et kart over en ak1vitet, over hva personene gjør, sier, tenker og føler systema1ser dataene finn ut hva mer du må vite
35 lag en fortelling om en ak1vitet livework service design
36 Day in the Life Institutt for Informatikk Sara Kalantari
37 systema4ser og analyser hva trekker dere ut av dataene om ak1viteten? - lag fx mål- tre m. mål /delmål: hvorfor- tre og hvordan- tre - ufordre ved å variere (årsak- virkning) (system) - konteksten f.eks. ved å skalere (detalj helhet & nivåer) - finn temaer som kan være dimensjoner og tegn opp - finn y@erpunkter & ekstremer høy liten stor lav
38 systema4ser og analyser hva trekker dere ut av dataene om ak1viteten? - lag fx mål- tre m. mål /delmål: hvorfor- tre og hvordan- tre - ufordre ved å variere (årsak- virkning) (system) - konteksten f.eks. ved å skalere (detalj helhet & nivåer) - finn temaer som kan være dimensjoner og tegn opp - finn y@erpunkter & ekstremer høy liten stor lav
39 Powers of 10 Institutt for Informatikk 1m 10m 100m 1000m Sara Kalantari
40 jobb som gruppe - del data slik at alle er informert - felles data gjør at dere sammen kan trekke ut mer av dataene (= start på syntesen!) - få oversikt lag et fysisk og mentalt arbeidsrom
41 bootcamp bootleg d.
42 oppgaver inf1510'2014'' inf1510'2014'' INF1510: å undersøke bruk, uke 9 og 10 I inf1510-prosjektet skal dere undersøke en (eller flere) brukergruppers behov og ønsker som bakgrunn for å foreslå et design. Undersøkelsene skal dokumenteres i felles eksamensarbeider. Denne og neste ukes øvingsgruppe inneholder øvelser i de to vanligste undersøkelsesformene: intervju og observasjon. Hver oppgave kan ta inntil en time (oppgave 2 kan ta noe mer tid), men kan også gjøres på kortere tid. Begge oppgavene skal gjøres i grupper, helst i prosjektgruppene. Intervjuene og observasjonen bør gjøres mellom de to øvingsgruppetimene. Oppgave 1: Intervju. Alle skal intervjue en annen (et annet gruppemedlem) om det de tenker på som prosjekttema (om dere ikke har funnet noe tema ennå, kan dere snakke om smarte omgivelser mer generelt). 1. inntil 10 min: Start med å planlegge intervjuet, individuelt (alle). Hva vil du vite og hvordan skal du spørre om det? I tillegg: velg ut ting (spørsmål) som du er spesielt interessert i å få vite noe om. 2. inntil 10 min: Gjennomfør intervjuet mens en annen observerer, hører på og gjør notater (som om de hørte på et ekte intervju av en bruker). Observatøren kan ha et eget tema som hun/han fokuserer på. 3. inntil 10 min: Alle diskuterer intervjuet: Hva fungerte bra og hvorfor? Hva kan forbedres og hvordan: med annerledes spørsmål, annen rekkefølge, mer oppfølging, mer åpne eller mindre åpne spørsmål? Hvordan starter man et intervju? Hvordan følger man opp et spørsmål? Alle bidrar til å lage en bedre intervju-strategi. 4. inntil 5 min: Diskuter til slutt om dere har samme oppfatning av det intervjuobjektet fortalte. Har den som observerte og noterte fått informasjon om sitt tema har hun/han fått et annet bilde av den som ble intervjuet enn de andre? Hva synes intervjuobjektet om spørsmålene? Begrenset de den historien han/hun fikk fortelle? Var det viktige ting som ikke ble spurt om og som derfor ikke kom fram? 5. Gjennomfør nye intervjurunder, med den nye strategien, slik at alle får prøvd å være intervjuer og bli intervjuet: gjennomfør 1-4 i raskere tempo for alle. Bruk de siste minuttene av timen på å lese og fylle ut Samtykkeerklæring til deres prosjekt. Samtykkeerklæring skal underskrives av alle som blir intervjuet. La hvert intervjuobjekt beholde et eksemplar selv. Oppgave 2: Observasjon. Dra sammen i en gruppe (f.eks. hele prosjektgruppa) på tur for å observere andre. Turen trenger ikke å være lenger enn til Ifi-kantina eller Frederikke, eller til T-banen. Gå gjerne sammen og observer samme fenomen, og diskuter etterpå hva dere så. Ta notater underveis og ta gjerne bilder. Husk at hvis man kan identifisere personer på bildet, kan dere ikke offentliggjøre det uten personens samtykke. Her er noen forslag til hva og hvem dere kan observere, velg et av disse alternativene eller finn andre steder å observere. 1. ta T-banen og observer hvordan folk oppfører seg, f.eks. hvordan går folk av og på (venter de som skal på til de som skal av har gått av? Hvordan oppfører de seg i kø?) Hvordan setter de seg? Hvordan kan man se hvem som kjenner hverandre? 2. gå på kafe og observer kafegjestene, se etter hvordan de velger mat, matvaner, kø-oppførsel eller hvordan de velger bord (omtrent som beskrevet ovenfor på T-banen). 3. gå på kafe og observer de som jobber der. Hvordan samarbeider de? Kan dere se hvordan de har fordelt arbeidsoppgaver mellom seg? Hvem er sjef? Kan dere se hvem som er en god kokk og hvem som er nybegynner? Hvordan ser dere det? 4. gå til en bank, butikk eller trafikknutepunkt og observer hvordan folk bruker automater. Går det greit eller er det noen som har problemer? Hva består problemene i? Hvordan oppfører de seg (gir opp, blir stresset, blir sinte, finner hjelp ). Husk å se etter noe som du/dere tenker ut på forhånd: en type oppførsel, en type problemer, sosiale regler som praktiseres, et tema f.eks. besluttsomhet-nøling, kjent-ukjent. Men ikke glem å være åpne for overraskelser og ting dere ikke tenkte på forhånd. Dere kan med fordel se etter forskjellige ting og diskutere hva dere observerte i etterkant. Sammenlikne og diskuter notatene hvordan kan dere dokumentere observasjonene? Hvordan kan dere ta notater slik at de blir nyttige for dere selv senere og for andre som ikke var med? Hvordan kan bilder brukes? Ble dere overrasket over noe? Diskuter hvordan dere kan illustrere overraskende funn (med et bilde? flere bilder?). Lykke til!
Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011
Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing
Detaljerinf 1510: metoder for å forstå bruk & oppstart av prosjekt
inf 1510: metoder for å forstå bruk & oppstart av prosjekt Tone Bratteteig bruksorientert design bruks- praksiser problem- situasjon see- move- see testing & evaluering bruks- orientert design problem-
Detaljerinf 1510: å lage ideer og visjoner
inf 1510: å lage ideer og visjoner hva er ideer og visjoner? hvorfor er de viktige? hvordan lager vi dem? repetisjon bruksorientert design livsløpet til en ting, produkt, system 1 2 design bruk ide produkt
DetaljerUke 3. Magnus Li INF /
Uke 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 12/13.09.2017 Repetisjon av begreper Begreper Tenk alene eller diskuter i grupper: 1. Hva er installert base, og hvorfor sier vi at den er heterogen og evolverende?
DetaljerNotater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015
Notater: INF1510 Veronika Heimsbakk veronahe@ifi.uio.no 20. mai 2015 Innhold 1 Bruk 3 1.1 Begrepet «bruk»......................... 3 1.2 Begrepet «behov»........................ 3 1.2.1 Maslows behovspyramide................
DetaljerForstå bruk, behov, krav
Inf 1510: Bruksorientert design Forstå bruk, behov, krav 23.02.2015, Rune Rosseland Oversikt Hva er bruk? Hva er behov? Hva er krav? Hvordan undersøke bruk? Hvordan identifisere behov og krav? 3 Hva er
Detaljerinf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav
inf 1510: metoder for å identi,isere behov og krav Tone Bratteteig hva er egentlig behov og krav? og hvordan kan vi finne dem? å iden,fisere behov først av 4 grunnleggende ak1viteter iterasjon: iden1fisere
Detaljerinf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen
inf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen inf1510: 21. januar 2013 livsløpet 7l et artefakt / system design bruk ide ferdig overta kast!d design analyse visjon konsept skisser &
Detaljerinf1510: bruksorientert design
inf1510: bruksorientert design Tone Bratteteig Rune Rosseland inf1510: 18/1 2016 + Magnus Li Magnus Søyland Jørgen Valen Peter Havgar i dag: praktisk info 1) hva emnet bruksorientert design handler om
Detaljerinf 1510: teoretisk grunnlag
inf 1510: teoretisk grunnlag Tone Bratteteig Hva er egentlig design og bruk? Hva vet vi om disse ak4vitetene? & Hvordan kan vi beskrive dem? inf1510: 28. januar 2014 ideer livsløp: design + bruk visjon
Detaljerin1060: bruksorientert design Helle Heiestad Marte Rimer Anna So:ie Schei
in1060: bruksorientert design Tone Bratteteig + Mats Blakstad Helle Heiestad Marte Rimer Anna So:ie Schei in1060: 15/1 2018 + Magnus Li + Harald MaartmannMoe in1060: bruksorientert design Tone Bratteteig
Detaljerinf 1510: bruksorientert design Oppsummering Tone Bratteteig
inf 1510: bruksorientert design Oppsummering Tone Bratteteig inf1510: 20. mai 2014 INF1510'våren'2014 uke dato oblig forelesning øvingsgruppe prosjekt 4 intro&bruksorientert&design 21.1. prosjektarbeidet
DetaljerINFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET
INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET Formålet med dette intervjuet er å hente informasjon, som skal brukes til å produsere en dokumentar-film.
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE
HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE Halvveis i grunnskolealder begynner elever å lese og skrive for å lære om ulike tema. Ak9vitetene nedenfor kan hjelpe barn 9l å utvikle disse ferdighetene.
Detaljerinf 1510: bruksorientert design intro våren 2012
inf 1510: bruksorientert design intro våren 2012 i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Tone Bratteteig + Roger Antonsen hva er bruksorientert design? livsløpet til en ting, produkt, system 1 2 design
DetaljerSOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007
SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke
DetaljerLæreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data
Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør
DetaljerINTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?
INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerDatainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid
Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerKokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2
Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerMetoder for å iden,fisere behov og krav
Metoder for å iden,fisere behov og krav hva er egentlig behov og krav? og hvordan kan vi finne dem? bruks- orientert design problem situasjon testing & evaluering forstå praksis konkretisering, materialisering
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 - Iden%fisere behov og etablere krav
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 - Iden%fisere behov og etablere krav 14. September 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov with UI, we
DetaljerSkjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell
Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale m/lederveiledning EBS coaching modell Rasmussen, Partner Euro Business School PRINSIPPER I EBS COACHINGMODELL Observasjon I forhold til mål
DetaljerKundesamtale teste hypoteser
Kundesamtale teste hypoteser 1 Forberedelser: Lean Business Modell (forretningsideen) Hvem vil ha problemet / Målgruppen som du tror har problemet Problem: De problemene vi antar at kundene har Samt en
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerNyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset
Arne Midtlund Fagerborg skole 03.06.2019 Norsk - 9. trinn Nyromantikken - mellom realisme og nyrealisme Studieguide - beskrivelse av kurset Her finner dere en grundig beskrivelse av kurset om nyromantikken.
DetaljerRevisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program.
Revisjonsprosessen Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering Revisjons program Revisjons plan Åpnings møte Foreløpig rapport Revisjons varsel Intervjuer Slutt rapport Samle inn dokumentasjon
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2017
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2018
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerRåd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO
Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø
Elevenes skolemiljø 02.10.2018 1 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til
DetaljerElevundersøkelse og samtykkeerklæring
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring
DetaljerModul 7- Den vanskelige samtalen
Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerInnføring i personvern
Innføring i personvern Deltakere kommer til å utforske sine individuelle oppfatninger av personvern og virkningen dette har på livene deres. Deltakerne vil vurdere hvilke opplysninger de ønsker å beholde
DetaljerAnalyse. Plenumstime Uke 5. Med Maria og Helle
Analyse Plenumstime Uke 5 Med Maria og Helle Hva skjer i dag? Analyse Formål Kvantitativ vs Kvalitativ Koding, tematisk analyse, affinity diagram Behov Praktisk eksempel Informasjon ved togreise Oblig
DetaljerUKE 4 Analyse. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 4 Analyse Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Analyse - Hva er formålet med analyse? - Hva kan vi analysere? - Forskjellige typer analyse Praktisk eksempel OBS! Dere får ikke mail om tilbakemeldinger
Detaljerinf 1510: å lage skisser og prototyper
inf 1510: å lage skisser og prototyper 1) underveis i designprosessen forstår vi mer og mer av hva vi skal lage og hvordan det kan lages: hvordan kan vi designe en prosess der vi lærer underveis? 2) hva
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerFørste kontakt med god potensiell kunde
Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere er en god match. Uten en gang
DetaljerDiskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?
Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerIden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 8 september 2014
Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 8 september 2014 Behov with UI, we are faced with counterintui%ve interac%on methods that are tailored to the needs
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerTelle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
Detaljerinf 1510: metoder for å forstå bruk
inf 1510: metoder for å forstå bruk Tone Bratteteig hva er egentlig bruk? og hvordan kan vi forstå bruksak5viteter? hvorfor bruk? Preface. The organizers of this conference have told us that we should
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerIden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010
Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Oversikt Behov Krav Oppgavebeskrivelse Oppgaveanalyse Behov og krav Behov Noe som ikke er koplet
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerUNIVERSITET I OSLO. Institutt for informatikk. Prosjekt Oppgave. Prosjekt navn: =IFI
UNIVERSITET I OSLO Institutt for informatikk Prosjekt Oppgave. Prosjekt navn: =IFI Navn: Andreas Nicolai Røed (andrenro) Jonas Meier Strømme (jonasmst) Dan Truong Le (dantl) Tomas Sæbu (tomasss) Audun
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) & Roger Antonsen i dag: oppsummering & evaluering av kurset oppsummering av hva jeg håper dere har
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2017
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering
Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerINTERVJUGUIDE. Generell disposisjon
INTERVJUGUIDE Generell disposisjon 1. Formål og framgangsmåte 2. Selve intervjuet 2.1. Forberedelser 2.2. Selve intervjuet 2.3. Sjekk kandidatens motivasjon 2.4. Sjekk kandidatens kvalifikasjoner 2.5.
DetaljerTelle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
KUNST På kurset kunst og kreativitet ønsker vi å introdusere barna for mange nye og interessante måter å tilnærme seg kunst på. Målet er å la barna prøve seg frem med ulike teknikker og verktøy. Fremover
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerEvaluering. INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 24 oktober 2011
Evaluering INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 24 oktober 2011 Oversikt, kapi@el 12 og 13 Hvorfor evaluering? Vise hvordan observasjon, intervjuer og spørreskjema også kan brukes i evalueringsfasen
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerINF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
Detaljerinf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen & Andreas Nakkerud
inf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen & Andreas Nakkerud inf1510: 21. januar 2014 inf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen & Andreas Nakkerud inf1510:
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerHJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG LYTTE
HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG LYTTE I de første årene i grunnskolen lærer elevene gjerne å lese gjennom rim, fortellinger og ved å bli lest for. Skriving begynner gjerne med rabbel og
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
KUNST På kurset kunst og kreativitet ønsker vi å introdusere barna for mange nye og interessante måter å tilnærme seg kunst på. Målet er å la barna prøve seg frem med ulike teknikker og verktøy. Fremover
DetaljerGrunnregler for å snakke og tenke sammen
Grunnregler for å snakke og tenke sammen Disse aktivitetene kan brukes til å introdusere begrepet grunnregler, dele idéer om hvilke ord som kan være viktige i samtaler og sammen komme frem til et sett
DetaljerAnne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerDRØMMEKLASSEN1. Det bør settes av 3 klokketimer til gjennomføring av Drømmeklassen1.
Drømmeklassen1 DRØMMEKLASSEN1 Drømmeklassen1 er en prosess som gjennomføres i hver ny klasse ved skolestart. Målet er å legge til rette for at elever og ansatte sammen kan komme fram til en felles oppfatning
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerTeknisk rapport. IN Bruksorientert design. boks
Teknisk rapport IN1060 - Bruksorientert design boks Ulrik Vestøl Olsen, Sander Krøglid, Mathias Demeer Strøm, Marius Nikolaj Pedersen og Tormund Bjåen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo VÅR
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerGjennomføring av elevintervju
Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet
Detaljer