potek itt A asjonsbrosjyre fra D En inform Førdøyelsen

Transkript

1 Førdøyelsen En informasjons brosjyre fr a Ditt A pote k

2 Innhold Forord...4 Fordøyelsestrakten...6 Fordøyelsesproblemer...7 Luftplager...7 Irritabel tarm Diarè...8 Reisemave...8 Forstoppelse...10 Hemoroider...11 Matvareallergi...13 Allergisk sjokk (anafylaksi)...14 Matvareintoleranse...14 Laktoseintoleranse...14 Glutenintoleranse...14 Kvalme...15 Munntørrhet...16 Munnsår...16 Refluks...17 Dyspepsi...17 Mavesår...18 Infeksjoner i mave- tarmsystemet Gastroenteritt...19 Kroniske betennelser...19 Gallestein Pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen) og Pankreassvikt...20 Cystisk fibrose...20 Pernisiøs anemi...20 Kreft...21 I tykktarm og endetarm...21 I mavesekken...21 Tynntarmskreft...21 Nyttige adresser...22

3 Forord Heading Fordøyelsesproblemer spenner over et stort spekter av sykdommer og tilstander fra tilfeldig kvalme til alvorlige kreftsykdommer. Opptil 75 % av befolkningen får plager og symptomer i forbindelse med fordøyelsen i perioder av sitt liv, og hver 5. nordmann har mer eller mindre kroniske lidelser. Fordøyelsessystemet er mer utsatt for funksjonsforstyrrelser og sykdom enn andre deler av kroppen. Hensikten med dette heftet er å gi en oversikt over noen av de vanligste fordøyelsesproblemer, men også noen mindre vanlige, men mer spesielle. Vi fraråder imidlertid sterkt å bruke heftet til egendiagnostikk. Mange fordøyelsesproblemer gir svært like symptomer, og diagnostikken er legens/sykehusets jobb.

4 Fordøyelsestrakten Fordøyelsestrakten består av munn og svelg med spyttkjertler, spiserøret, mavesekken, tolvfingertarmen, lever med galleblære, bukspyttkjertel, resten av tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. Spiserøret er et 25 cm langt rør, mavesekken har en tilnærmet pæreform (men større). Tynntarmen er et 3-4 m langt organ som ligger i slynger i bukhulen. Tolvfingertarmen er de første ca. 25 cm av tynntarmen. Tykktarmen starter nederst på høyre side i bukhulen, går opp høyre side, tvers over under mellomgulvet og ned venstre side før den ender i endetarmen. Tarmsystemets funksjon er å bryte ned næringsstoffene og oppta dem slik at kroppen tilføres energi og byggestoffer. I munnen tygges maten og tilføres spytt som har flere viktige funksjoner, men ikke avgjørende for en tilfredsstillende fordøyelse. Redusert spyttsekresjon gjør det vanskelig å svelge maten og snakke tydelig. Dessuten utsettes tennene for kariesangrep fordi spyttets bakteriedrepende og syrenøytraliserende virkning bortfaller. Maten svelges ned i spiserøret som transporterer den ned i mavesekken, deretter til tolvfingertarmen og resten av tynntarmen. I mavesekk og tynntarm eltes og spaltes maten. Maten transporteres i tarmsystemet av muskelsammentrekninger i tarmveggen som kalles peristaltiske bevegelser. I munnen, mavesekken og i tolvfingertarmen tilføres enzymer og galle som spalter næringsstoffene slik at de kan tas opp. Det er tynntarmen som opptar det aller meste av næringsstoffene. I tykktarmen gjenopptas hovedsakelig vann. Fordøyelsesproblemer Problemer med fordøyelsen kan spenne fra kortvarige, milde plager til alvorlige tarmlidelser som ulcerøs colitt og morbus Crohn og kreft. Her skal vi begrense oss til å omtale noen av de mest vanlige plagene, men også noen mer uvanlige og spesielle. Luftplager Det finnes normalt luft i tarmen som følge av at vi svelger luft og fordi noen tarmbakterier produserer gasser. Hvis vi svelger mye luft eller det produseres mer enn normalt, oppstår luftplager. Ved for mye luft i tarmsystemet er symptomene gulping og raping, følelse av oppblåsthet og hyppig trang til å slippe luft. Fiberrik mat og belgfrukter bidrar til stor gassdannelse når de brytes ned. Behandlingen består vanligvis i å prøve å finne ut hvilke matvarer som fører til stor luftproduksjon og etablering av regelmessige toalettvaner. Ved store plager, eventuelt sammen med andre symptomer bør lege oppsøkes. Ved stor trang til raping og sure oppstøt kan dette behandles av lege. Spedbarnskolikk er også en form for luftplager. Irritabel tarm Langvarige mavesmerter (mer enn 4 uker) kan skyldes tilstander som mavesår, gallestein, betennelse i bukspyttkjertel eller tynntarmbetennelse og bør derfor undersøkes av lege. En hyppig årsak til langvarige mavesmerter er imidlertid en tilstand som kalles irritabel tarm eller spastisk tykktarm. Tilstanden skyldes endret følsomhet i tarmen og/eller endret tarmbevegelse. Laktoseintoleranse kan være en medvirkende faktor (se eget avsnitt). Diagnosen stilles ved vekslende avføring, mavesmerter og luftplager når andre diagnoser er avkreftet. Tilstanden er ufarlig. Det finnes ingen spesifikk behandling. Man bør etablere regelmessige toalettvaner og være forsiktig med fet mat. Dessuten kan man eliminere noen melkeprodukter og se om det hjelper. Volumøkende avføringsmidler kan hjelpe.

5 Diaré Heading Vanlig hyppighet av avføring er 1 gang om dagen, men noen kan ha 2-3 tømninger uten at det er noe galt. Tyntflytende avføring mer enn 3 ganger om dagen betegnes som diaré. Dette er ofte ledsaget av mavesmerter, kvalme og oppkast. Årsaken kan være infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller parasitter. Endret bakterieflora i maten ved opphold i andre land er også en hyppig årsak til diaré (se eget avsnitt om dette). Disse forholdene fører til økt vannmengde og økt tarmbevegelse som bringer tarminnholdet raskere gjennom tarmkanalen. I tillegg til de ubehagelige symptomene kan diaréen også føre til dehydrering (uttørring). Ved blodig oppkast eller avføring kontakt lege. Vi skiller mellom akutt og kronisk diaré. Kronisk diaré har en bakenforliggende årsak slik som irritabel tarm, kronisk tarmbetennelse eller intoleranse overfor visse typer matvarer. Det er viktig å finne denne og rette behandlingen inn mot den grunnleggende årsaken. Vanligvis går en diaré over av seg selv på noen dager. Det er viktig å drikke så mye som mulig for å erstatte væsketapet og unngå uttørring. Man mister også salter slik at man bør drikke en del som inneholder dette, for eksempel Farris. Basiske næringsstoffer er frukt og grønt og meieriprodukter. En ferdig pulverblanding som løses opp i vann fås kjøpt på apoteket, den anbefales ofte til barn. Blåbær, blåbærsaft og loff bidrar til å forsinke tarmpassasjen. Man kan også prøve med flere og mindre måltider. Matvarer som ris og pasta, hermetisk frukt, bananer og kylling uten skinn kan også prøves. På apoteket finnes også stoppende legemidler. Dersom man velger å bruke stoppende midler, bremser man tarmens aktivitet, og det kan være at man forhindrer bedring fordi bakterien blir lenger i tarmen enn ønskelig. Man ønsker å bruke stoppende midler ved kortere diaré for å unngå væsketap og for å lindre symptomer. Tiltak for å forebygge diaré er god håndhygiene og forsiktighet med mat og drikke man er usikker på. Se også rådene i avsnittet Reisemave. En komplikasjon til diaré er forstyrrelser i syre/base-balansen. Dette er forholdet mellom de sure og de basiske stoffene i kroppen og måles som ph i blodet. ph er blodets surhetsgrad, og normal ph er 7,4. Ved diaré tapes basiske stoffer og ph synker. Dette kan føre til forstyrret funksjon i cellemembranen og hjertefunksjonen og lavt blodtrykk. ph mindre enn 7,2 må korrigeres på sykehus. Reisemave Maveproblemer ved reiser til andre land skyldes i de fleste tilfellene at vi kommer i kontakt med bakteriestammer vi ikke er vant til. Nedenfor er noen råd for å unngå maveproblemer i andre land. Bruk eller drikk aldri vann fra kran bare flaskevann! Ikke isbiter, de er nesten alltid laget av kranvann. Drikk ikke juice som kan være blandet med kran vann. Ikke spis salat som kan være skyllet i kranvann. Kokte grønnsaker er OK. Kjøtt bør være ganske godt stekt. Unngå skalldyr. Ikke spis åpen is, dvs. is som tas opp i kjeks eller beger. Skrell frukt. Unngå bufféter der maten står lenge åpen og mange er i kontakt med maten. Unngå offentlige toaletter. Vær nøye med håndvask og annen hygiene.

6 Forstoppelse Hemoroider Forstoppelse (obstipasjon) er det motsatte av diaré og kan forårsakes av dårlige kostvaner som mye fast food, for lite væskeinntak og mangel på fysisk aktivitet. Det kan gå flere dager mellom hvert toalettbesøk. Noen blir obstiperte fordi de unnlater å gå på toalettet ved trang. Symptomer er uvelfølelse og smerter i nedre del av maven. Årsakene til forstoppelse er lite mosjon, dårlige kostvaner, lite fiber, lavt væskeinntak, kostproblemer på reiser, psykiske påkjenninger og noen legemidler. Langvarig bruk av avførende midler kan gi forstoppelse. En del sykdommer eller tilstander er ofte forbundet med treg mave, for eksempel mavesår. Graviditet kan gi tendens til treg mave. Enkelte legemidler, for eksempel preparater med innhold av jern, kodein eller psykofarmaka kan fremkalle forstoppelse. Behandlingen bør primært bestå i å endre nevnte årsaksfaktorer. Dersom tiltak som endring av kost, mer mosjon etc ikke virker, må man behandle med legemidler. Bløtgjørende midler, osmotiske midler og volumøkende midler inneholder stoffer som blant annet sørger for forsinket opptak av vann fra tarmen, noe som gir et mykere tarminnhold med økt volum. Ved langvarig bruk av parafinemulsjon vil man få nedsatt opptak av fettløselige vitaminer (A,D,E,K). Avførende midler har et potensial til bruk og misbruk. Unge personer må ikke venne seg til å bruke tarmstimulerende midler. Spesielt gruppa tarmstimulerende midler har et misbruk- og avhengighetsproblem. Man ser at mange unge, også de med spiseforstyrrelser, bruker store mengder av disse medisinene, og på sikt vil dette kunne ødelegge tarmfunksjonen. Spør på apoteket hva som passer for deg! Hemoroider er utvidelse og utposninger på blodårene i endetarmen som merkes som en myk kul. Imidlertid kan blodet levre seg, og hemoroidene blir harde og ømme. Hemoroider inne i endetarmen kan ha en lang stilk og kan komme ut når man trykker. De kan også dannes helt ytterst i endetarmen. Økt trykk i blodårene bidrar til hemoroidedannelse. Dette trykket øker ved avføring, spesielt hvis denne er treg. Forstoppelse er derfor en medvirkende årsak. Hemoroider har en tendens til å oppstå hos personer som går og står mye og hos gravide. Symptomene er smerte, særlig ved levret blod, og kan gjøre avføring spesielt smertefullt. Å sitte kan også gi smerte. Hemoroider kan blø, vanligvis lite, men noen ganger forekommer større blødninger. Viktigste tiltak er å unngå treg avføring som gjør at det må trykkes. Det finners flere reseptfrie legemidler som virker symptomlindrende. Ved store blødninger eller store smerter bør lege oppsøkes. Legen kan gi deg medisiner som hjelper. I noen tilfeller er det aktuelt med operativ fjerning av hemoroidene. Osmotisk virkende midler og volumøkende midler er ikke nok alene. Man får virkning etter 1-3 dager. Drikk mye. Virkestoffet kan stjele vann fra kroppen (dersom man ikke drikker nok), og i ekstreme tilfeller oppstår opptørking. Stoffene kan klumpe seg sammen, vil sette seg fast og er vanskelig å få ut. Osmotisk virkende midler og volumøkende midler kan brukes over lengre tid. Ved akutte tilfeller brukes tarmstimulerende midler eller klyster. Tas på kvelden og virker morgenen etter. Disse midlene er kun til kortvarig bruk og må ikke brukes regelmessig over lengre tid. Preparatene gir tilvenning av tarmen, dvs ved regelmessig bruk greier ikke tarmen å trekke seg sammen uten avføringsmidler

7 Heading Matvareallergi Rundt 8 % av barn og 2 % av voksne lider av matvareallergi. Betegnelsen matvareallergi beskriver en ekte allergisk reaksjon mellom en bestemt matvare og et spesifikt IgE-antistoff. I mange tilfeller behøver bare ørsmå mengder av allergenet å være til stede i maten for å fremkalle reaksjon. Allergenene som fremkaller matvareallergi er vanligvis proteiner som finnes i melk, egg, hvete, soya, nøtter, peanøtter, fisk og skalldyr. Disse utgjør opp til 90 % av allergiske reaksjoner mot matvarer. Matvarer stammer fra en plante- eller dyrekilde og kan plasseres i familier etter deres opphav. I mange tilfeller vil allergi mot ett bestemt allergen føre til allergi mot andre, noen ganger mot alle allergener i den samme familien. Dette kalles kryssallergi. Se tabell under. Allergi mot Hassel Bjørk Timotei Burot Kan gi kryssallergi mot Or Bjørk Epler Pærer Banan Nektarin Kiwi Druer Fersken Kirsebær Moreller Plomme Mandler Nøtter Peanøtter Erter Poteter Gulrøtter Selleri Paprika Sjokolade Alle gresstyper Erter Bønner Tomat Melon Korn Soya Løvetann Løk Selleri Persille Purre Gulrot Hvitløk Paprika Karri Timian Rosmarin Muskat Krydderblandinger Dressinger Naturmedisin Kryssreagerende stoffer De allergiske sykdommene elveblest, atopisk eksem og astma kan alle utløses av matvareallergi. Det kan også opptre allergisk reaksjon i og rundt munnen med rødhet og kløe og hevelse i munn, svelg og hals. Også maveproblemer som kvalme, oppkast, diaré og mavesmerter og hevelse forekommer hyppig ved matvareallergi

8 Allergisk sjokk (ANAFYLAKSI) Alle allergiske reaksjoner, men spesielt matvareallergi og insektstikk kan utvikle seg til en livstruende tilstand. Dette kalles anafylaksi og er en tilstand hvor den allergiske reaksjonen finner sted i store deler av kroppen og omfatter flere organer. Symptomene kan være kløe og vabler på store hudområder, hevelse i tunge, svelg og hals, pustevansker, bevissthetsforstyrrelse og maveproblemer som kvalme og diaré. Blodtrykket kan falle raskt som følge av væskeutsiving fra blodårene i store deler av kroppen, og sjokk og bevisstløshet kan inntre. Uten rask behandling kan anafylaksi føre til organsvikt og være dødelig. Ved kjent anafylaktisk reaksjon på bestemte allergener kan beredskap være nødvendig. Dette innebærer å ha med seg og kunne bruke en ferdigfylt autoinjektor med adrenalin. Personer som i hverdagen befinner seg rundt noen med anafylaktisk reaksjonsmønster bør også vite om dette og kunne bruke utstyret. Matvareintoleranse Matvareintoleranse forveksles ofte med matvareallergi, men er en annen tilstand. Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på mat eller tilsettingsstoffer i maten, men er en lokal reaksjon i mave- tarmsystemet uten at immunsystemet er involvert. En vanlig matvareintoleranse er mavesmerter forårsaket av melk. Dette er en intoleranse mot melkesukker (laktose) som skyldes mangel på enzymene som bryter ned melkesukker i fordøyelsesprosessen. Den beste behandlingen ved matvareallergi er å identifisere hvilke matvarer man reagerer på og eliminere disse fra kosten. Dette gjøres best i samråd med en spesialist i allergi. Man kan også gjennom en periode føre en kostdagbok, hvor man noterer hva man spiser og holder dette sammen med eventuelle reaksjoner. Når allergifremkallende stoffer er kjent, kan man også bidra til å eliminere dem ved å lese varedeklarasjoner på matvarer. Spiser man på kafé eller restaurant, bør man spørre etter innholdsstoffer i maten man bestiller. Laktoseintoleranse Laktose (melkesukker) finnes i melkeprodukter og er det sukkeret som gjør melken søt. Laktose brytes ned i tarmene av enzymet laktase. Noen mangler eller produserer for lite laktase. Resultatet er at melkeproduktene ikke brytes ned og fører til gassproduksjon, mavesmerter og diaré noen timer etter inntak. De fleste produserer noe laktase slik at inntak av melkeprodukter kan reduseres og ikke må kuttes helt ut. Hos noen er imidlertid dette tilfellet. Man kan imidlertid tåle små daglige mengder laktose selv ved total mangel på laktase. Hvor mye man tåler, er individuelt og må testes ut. For øvrig finnes laktosefrie produkter på markedet og et produkt som spalter laktose som man får kjøpt på apoteket. Glutenintoleranse (CØLIAKI) Cøliaki er en tynntarmsykdom som forårsakes av gluten, en proteinforbindelse som finnes i kornsortene hvete, bygg og rug. Normal tynntarm har tarmtotter som øker arealet i slimhinnen og bidrar til nedbrytning og oppsuging av næringsstoffene. Ved cøliaki kan tarmtottene være helt borte som følge av den reaksjonen gluten har forårsaket. Det er altså ikke stoffet gluten i seg selv som ødelegger slimhinnen, men den immunreaksjonen stoffer fremkaller i slimhinnen. Resultatet blir at maveinnholdet passerer ufordøyd, med dårlig opptak av næringsstoffer, mavesmerter, diaré og avmagring. Noen får et karakte- ristisk utseende med tynne armer og bein og oppblåst mave på grunn av luft. Vitamin- og mineralmangel er ledsagende problemer. Det synes å være en arvelig disposisjon for cøliaki, og den synes å være knyttet til molekylet HLA-DQ2. Dette molekylet presenterer gluten for immuncellene som angriper det med en aggressiv immunreaksjon som ødelegger slimhinnen. Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og tarmen vil alltid skades ved kontakt med gluten. Den eneste behandlingen er derfor å spise fullstendig glutenfri mat. Når gluten ekskluderes fra kosten, tilheler tarmslimhinnen, og man kan leve nesten uten symptomer. Hudsykdommen dermatitis herpetiformis er karakterisert av små blemmer og kløe. Nesten alle som har denne hudsykdommen, har også tarmforandringer som ved cøliaki. Å unngå gluten har vanligvis også gunstig virkning på hudsykdommen. Kvalme Kvalme oppstår i et senter i hjernestammen med nerver som utgår til mavesekk og tarm. Kvalme, eventuelt brekninger og oppkast, kan være et symptom på en rekke tilstander og sykdommer. Blant disse er omgangssyke, mavekatarr, mavesår, kreft, nyrestein, gallestein, hjerteinfarkt, hjerneblødning, hjernehinnebetennelse, angst, reisesyke, svangerskap og bivirkninger av legemidler. Det finnes flere legemidler som hjelper mot kvalme, men disse er reseptbelagte. Reseptfrie antihistaminer kan brukes mot reisesyke. Man bør dessuten unngå fet mat og mat som ligger lenge i mavesekken

9 Munntørrhet Refluks Dyspepsi Munntørrhet kan skyldes mange forhold slik som flere sykdommer, feber, underernæring, stress, nervøsitet og munnpusting. Flere typer legemidler kan føre til munntørrhet, spesielt såkalte antikolinerge midler, men også vanndrivende, beroligende og midler mot astma og allergi. Eldre kan også plages av munntørrhet. Munntørrhet er plagsomt og gjør det vanskelig å svelge og snakke tydelig. Det innebærer også økt forekomst av karies (hull i tennene) fordi spyttets beskyttende virkning mangler. Munntørrhet kan lindres ved stimulering av spyttsekresjonen eller bruk av spytterstatning. Sukkerfri tyggegummi og å drikke mye vann kan hjelpe. Det anbefales sugetabletter med fluor og eplesyre som brukes jevnlig i løpet av dagen. Syrlige pastiller, sugetabletter og kunstig spytt kan kjøpes på apoteket. Munnsår Munnsår er for mange en ubehagelig, men banal tilstand. Imidlertid skyldes munnsår som regel et herpesvirus. Svært mange er smittet og noen får av og til utbrudd som begynner med kløe og prikking i huden. Deretter følger rødhet og blemmedannelse. Blemmene brister og danner sår som gror etter ca en uke. Munnsår oppstår vanligvis ved annen påvirkning slik som nedsatt allmenntilstand, forkjølelse og infeksjoner, lite søvn og mye alkohol. Noen kvinner får munnsår ved menstruasjonen og noen når de utsettes for sterkt sollys. I mavesekken produseres syre som bekjemper mikroorganismer og bidrar i fordøyelsesprosessen. Ved refluks flyter mavesyren opp i spiserøret. Slimhinnen i mavesekken tåler syren, spiserøret blir irritert. Det er særlig nedre del av spiserøret som angripes. Årsaken er svekket muskelspenning i overgangen mellom mavesekk og spiserør. Dobbelt så mange menn som kvinner har reflukssykdom. Problemet er størst hos unge voksne menn. Etter 60-årsalder er det like mange kvinner som menn. Symptomene er halsbrann, sure oppstøt, ubehag i brystet, svelgvansker, dårlig ånde og heshet. Ved gjentatte tilfeller av refluks kan det oppstå betennelse nederst i spiserøret, arrvevsdannelse og svelgvansker. I de mest alvorlige tilfellene kan det oppstå sår med blødning. Som en behandlingsstart kan man prøve reseptfrie, syrehemmende midler i to uker. Hvis dette ikke hjelper, ved hyppige plager, avføringsproblemer, vekttap eller svelgvansker, bør lege oppsøkes. Diagnosen stilles ved gastroskopi. Legen fører et tynt rør ned til problemområdet og inspiserer dette. Pasienten selv bør prøve å gå ned i vekt hvis overvektig, unngå tunge løft og stramme klær, slutte å røyke, innta flere små måltider. Unngå alkohol, sur frukt og juice, fet mat, sjokolade og tyggegummi. Hvis reseptfrie midler ikke virker, skiftes til reseptbelagte midler. Dersom dette heller ikke hjelper, er kirurgisk behandling et alternativ. Dyspepsi er en samlebetegnelse for symptomer fra øvre del av maven. NUD står for non-ulcer-dyspepsi, dvs dyspepsi uten at det foreligger mavesår og gastroskopi har utelukket dette samt betennelse eller kreft. Funksjonell dyspepsi (NUD) er betegnelsen ved sykdom av 3 måneders varighet uten organisk forklaring. Årsaken er ukjent, og symptomene er variable. Noen har symptomer som likner mavesår, og da kan mavesyre ha en betydning. Ved gass og raping er det svekket muskulatur i mavesekken. Symptomene er smerte og ubehag i maven, halsbrann, sure oppstøt, tidlig metthetsfølelse, sultfølelse, kvalme og raping og refluks. Symptomene forverres av fet mat, sterkt krydret og stekt mat, sjokolade, peppermynte, juice, kaffe, alkohol, uregelmessige måltider, stress og røyking. Oppsøk lege ved svelgvansker, vekttap, blodig oppkast og/eller avføring og ved kraftige smerter man ikke vet hva skyldes. Behandling er bruk av syrenøytraliserende midler som det finnes flere reseptfrie alternativer av. Dessuten må bruk av acetylsalisylsyre og NSAIDs (smerte og betennelsesdempende midler) unngås. Apoteket kan gi råd om syrenøytraliserende midler. Unngå å ta på sårene og vask hendene ofte. Herpesviruset kan smitte andre og andre deler av kroppen. Avstå fra kyssing og oralsex før sårene har grodd. Ikke del drikkeflaske med andre. Behandlingstiltak er kremer med virushemmende midler og munnsårplaster. Start behandlingen så raskt som mulig. Smertestillende kan tas ved behov. Lege bør oppsøkes ved store, smertefulle utbrudd og ved forekomst av gule sårskorper rundt munnen

10 Mavesår Mavesår er sår i slimhinnen i mavesekken eller i tolvfingertarmen. De fleste tilfellene skyldes forekomst av bakterien Heliobakter pylori, men også bruk av smertestillende og betennelsesdempende midler som acetylsalicylsyre og såkalte NSAIDs (smerte-og betennelsesdempende) kan bidra til å utvikle mavesår. En annen, nyere type NSAIDs, såkalte COX2-hemmere, har mindre tilbøyelighet til å belaste maveslimhinnen, men er blitt forbundet med andre alvorlig bivirkninger. Symptomene er smerte, ofte brennende, i øvre del av maven, halsbrann og sultfølelse. Kaffe og røkt mat forverrer smerten, syrehemmende midler lindrer. Mavesår kan være farlig. Vær særlig oppmerksom på svart avføring, kvalme og mørkt oppkast, vekttap, jernmangel og plutselige, sterke mavesmerter. Ved ovennevnte symptomer bør lege oppsøkes. Heliobakter pylori kan bekjempes med antibiotika. Diagnosen stilles med sikkerhet gjennom gastroskopi. Da føres et tynt rør ned i mavesekken hvor legen kan inspisere slimhinnen. Dessuten finnes undersøkelser for påvisning av heliobakter pylori, og antibiotikabehandling kan startes opp. Pasienten bør prøve å slutte å røyke, være forsiktig med bruk av kaffe og unngå bruk av acetylsalicylsyre og NSAIDs. Blødende mavesår hvor man ikke greier å stoppe blødningen, eller ved fare for perforasjon (hull på mavesekken) må opereres. Infeksjoner i mavetarmsystemet Alle deler av mave-/tarmsystemet kan bli utsatt for infeksjon, så vel spiserøret, mavesekken, tynntarmen, tykktarmen, blindtarmen og endetarmen, samt bukspyttkjertel, lever og galleblære. Virus eller bakterier kan forårsake disse infeksjonene. Felles for mange av dem er symptomer som kvalme, brekninger og oppkast, avføringsproblemer og noen ganger smerte og feber. Virusinfeksjoner kan ikke behandles med antibiotika og må bekjempes av kroppens eget forsvarssystem. Ved bakterielle infeksjoner brukes antibiotika. Gastroenteritt Gastroenteritt er den hyppigst forekommende infeksjon i mave-/tarmsystemet. Dette er en infeksjon i slimhinnen i mavesekken og/eller deler av tarmen. Symptomene kan være mavekramper, feber, appetittap, vekttap, kvalme/ oppkast og dehydrering (uttørring). Smitte foregår fra person til person eller gjennom forurenset vann/mat. Forebyggende er god hygiene, god koking og steking av mat, vasking av frukt og ved reiser; drikk flaskevann. Kroniske betennelser Kroniske betennelser i tarmsystemet kan også ramme yngre mennesker. Ulcerøs colitt og Crohn s sykdom er to slike sykdommer som angriper tarmslimhinnen. Ulcerøs colitt angriper slimhinnen i tykktarm og endetarm, mens Crohn s sykdom kan forekomme hvor som helst i tarmsystemet. Årsaken til disse sykdommene er ikke kjent, men de anses begge som såkalte autoimmune sykdommer, dvs at kroppens immunforsvar angriper noen av kroppens egne celler. Gallestein Gallen dannes i leveren og transporteres til galleblæren. Gallen er nødvendig for spalting av fettstoffer slik at de kan tas opp fra tynntarmen. Galleblæren er et oppbevaringsrom for gallen og den tømmer galle i tolvfingertarmen når mat kommer ned i tarmen. Gallestein kan oppstå når gallen er overmettet med kolesterol og/eller bilirubin (fargestoff). Det finnes kolesterolsteiner, bilirubinsteiner og blandingssteiner. Små steiner utfelles med kalsium. Galleblæren kan inneholde mange steiner, men bare unntaksvis oppstår problemer. Det er hovedsakelig når en stein kiler seg fast i utførselsgangen for galle i tolvfingertarmen. Hvis dette skjer langt ned mot tolvfingertarmen, kan også utførselsgangen fra bukspyttkjertelen blokkeres. Dette kan føre til betennelse i bukspyttkjertelen. I tillegg vil både galle og fordøyelsessafter fra bukspyttkjertelen hindres i å blande seg med maten, og maten vil ikke bli fordøyd. Mange har opptil flere steiner i galleblæren som aldri gir problemer. Fastkilte steiner gir, i tillegg til de fordøyelsesmessige problemene, ofte sterke smerter. Smerten forløper som et belte fra ribbena rundt til ryggen. Gallestein er knyttet til kvinnelige kjønnshormoner. Ca 15 % av befolkningen er rammet og oftest kvinner. Lege skal oppsøkes ved langvarige smerter. Legen kan undersøke med ultralyd, MR og endoskopisk røntgen med kontrastmiddel (ERCP). Ved endoskopi går man inn gjennom den naturlige veien som maten passerer gjennom. Det kan videre gjøres en laparoskopi hvor legen går inn gjennom bukveggen med et tynt rør og kan se direkte på problemet. I gallegangene gjøres endoskopi

11 Pankreatitt Kreft (betennelse i bukspyttkjertelen) og Pankreassvikt Kan forårsakes av gallestein, virusinfeksjoner, overdrevet alkoholforbruk, betennelse i karveggen, autoimmune mekanismer (immunsystemet angriper kroppens egne celler), for høye verdier av triglycerider og kalsium % er idiopatisk, dvs uten kjent årsak. Ca 20 % utvikler nekrose (vevsdød) som kan føre til organsvikt. Pasienten har ofte store smerter. Behandlingen er ofte et teamarbeid, og pasienten må ofte på intensivavdeling. Endoskopi og kirurgi er nødvendig ved absess. Ved kronisk pankreatitt oppstår arrdannelse pga inflammasjon (betennelsestilstand). Kronisk pankreatitt gir kraftig kronisk smerte og manglende tilførsel av fordøyelsessafter. Fordøyelsessaften fra pankreas inneholder flere enzymer; lipase som spalter fett, amylase som spalter karbohydrater og trypsin, kymotrypsin og karboksypeptidase som spalter proteiner. Manglende tiførsel av disse til tolvfingertarmen fører til dårlig opptak av næringsstoffer. Det kan også utvikles diabetes. Cystisk fibrose Cystisk fibrose er en sjelden, arvelig, kronisk og uhelbredelig sykdom. En feil i cellene fører til sykdom i lungene og mave-/tarmsystemet. Primært er sykdommen karakterisert av seigt sekret i luftveiene som fører til gjentatte, hyppige og kroniske lungeinfeksjoner. Bukspyttkjertelen kan også angripes med redusert opptak av næringsstoffer fordi de ikke tilføres fordøyelsessafter. Dette innebærer risiko for underernæring. Sykdommen er livslang, og det er store variasjoner i sykdomsbilde og alvorlighetsgrad. Den forverres over tid og kan ikke helbredes. Behandlingen krever ofte tverrfaglig tilnærming. Den består av lungedrenasje for å få opp slim, antibiotika og enzymer ved måltidene. Behandlingsmålet er å utsette videreutvikling av symptomer og sykdom. Man kan oppnå gode resultater, og mange kan ha et godt liv med god behandling. Behandlingen er imidlertid tidkrevende og går ofte på bekostning av andre aktiviteter. Pernisiøs anemi Anemi er mangel på røde blodlegemer eller redusert hemoglobin (det røde blodfargestoffet som transporterer oksygen). Vitamin B12 er nødvendig for dannelsen av både røde og hvite blodlegemer. Vitaminet har også virkninger i nervesystemet. B12-mangel skyldes problemer med opptak av vitaminet fra tarmen. Tilstanden behandles med depotinjeksjoner med B12 hver 2. eller 3. måned. B12-mangel øker med økende alder. Opptak av B12 er avhengig av en bestemt faktor i mavesekken. Mangel på denne kan forårsakes av antistoffer mot cellene som produserer den. Cellene dør, og B12-mangel utvikles. Dette er pernisiøs anemi. Mange andre tilstander kan føre til andre typer anemi. I tykktarm og endetarm Kreft i tykktarm og endetarm oppstår som endring i slimhinnen. Det kan først være endring i bare en celle som så danner nye celler lik seg selv, kreftceller. Sykdommen oppstår sjelden før 40-årsalder og henger sammen med kost- og miljøfaktorer. Kost uten fiber, men mye raffinert sukker fremmer utviklingen. Fiberrik kost med mye brød og grønnsaker er gunstig. Det er økt risiko ved tarmpolypper og kronisk tykktarmsbetennelse. Symptomene kommer langsomt og er i begynnelsen uspesifikke med manglende appetitt, vekttap og tretthetsfølelse. Jo høyere opp i tarmen svulsten sitter, jo mindre symptomer. Lenger ned i tarmen oppstår avføringssymptomer med blod og slim og kolikklignende smerter. Svart avføring eller synlig blod er faresignaler. Lege bør kontaktes ved blod og slim i avføringen. Legen stiller diagnosen ved å kjenne på maven og ved koloskopi hvor man går inn med et rør og inspiserer tarmen. Behandlingen er operasjon hvor man fjerner svulsten. Det er vanligvis ikke spredning. Ved endetarmskreft og noen ganger ved tykktarmskreft gjøres en stomi hvor tarmen legges ut på maven. I mavesekken Også her starter det med slimhinneforandringer. Disponerende faktorer kan være kronisk mavekatarr eller mavesår. Røyking, mat og drikke og miljøfaktorer spiller en rolle. Det er ingen symptomer i begynnelsen, etter hvert oppkast, ofte blodig. Smerter oppstår hvis svulsten vokser gjennom veggen i mavesekken. Et problem er at mange oppsøker lege for sent. Diagnosen stilles ved gastroskopi, vevsprøve og røntgen. Behandlingen er operasjon. Tidlig diagnose og behandling er viktig for et godt resultat. Tynntarmskreft Tynntarmskreft er en sjelden sykdom. Den utgår også oftest fra slimhinnen, men kan også oppstå i annet vev. Det er økt risiko ved cøliaki og kronisk betennelse i tarmen som ved Crohns sykdom. Sykdommen utvikler seg over lang tid. Symptomer oppstår ved en viss størrelse på svulsten og består av at tarminnholdet ikke får passere fritt. Et annet symptom er blødning som gir svart avføring. Andre symptomer er mavesmerter, kvalme, brekninger og diaré. Behandlingen er operativ fjerning av svulsten hvis den ikke har spredt seg. En del av tarmen, der svulsten sitter, fjernes og tarmen sys sammen. Noen ganger brukes strålebehandling og cellegift. Utsiktene er avhengig av hvor lenge svulsten har bestått og hvilke typer celler den utgår fra

12 Nyttige adresser Heading Norsk forening for stomi- og reservoaropererte (NORILCO); Tullinsgt. 2, Pb.4, 0101 OSLO Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF); Telefon: c/o FFO, Smågruppesekretariatet Postboks 4568, Nydalen, 0404 Oslo Norges astma- og allergiforbund; Norges Astma- og Allergiforbund, Postboks 2603 St. Hanshaugen, 0131 Oslo, Tlf.: , Faks: , epost: sproblemer 23

13 Dinam Retail. Februar 2007