Ny hurtigbåt- og fergestruktur

Transkript

1 Ny hurtigbåt- og fergestruktur 1

2 2 Foto: Hilde Lillejord

3 Dialogmøte 11. november 2015 Meløy Meløybassenget. Møtested: Meløy Rådhus, kommunestyresalen 09:30 Åpning Status i dag for rutetilbudet Hvilke behov har vi for sjøtransport i dette området år fram 12:30 Lunsj Fortsette å jobbe med behov Presentasjon av målbilde/samfunnsmål for prosjektet Forslag til løsninger Avslutning veien videre 16:30 Hjemreise INNLEDNING OG BAKGRUNN 2 Statsbudsjettet 2015 signaliserte store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene som følge av endringer i overføringssystemene. Med bakgrunn i de bebudede nedskjæringer i statlige rammeoverføringer, er det viktig fortsatt å kunne opprettholde gode samferdselstjenester for kystens befolkning og næringsliv. Fylkesrådet vedtok i møte 5. mai fylkesrådssak 120/2015 å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skal gi grunnlag for valg av et nytt «samferdselskart» for Nordlandskysten. Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer. Prosessen er prinsipiell og vil ikke være konkret ruteplanlegging. En slik prosess er delt inn i tre hovedfaser behovsanalyse, mål- og kravformulering og konseptanalyse med økonomiske vurderinger som bunner ut i en faglig anbefaling. Nordland er inndelt i 5 hovedanalyseområder og hvor det er gjennomført dialogmøte/verksted i hvert av disse områdene. 3

4 4

5 Åpning Samferdselssjef Odd Steinar Viseth orienterte om bakgrunnen for at fylkesrådet har vedtatt at det skal iverksettes et arbeid knyttet til å utvikle et nytt ferje- og hurtigbåtkart i Nordland. Stortinget har tidligere enstemmig vedtatt endringer i kostnadsnøklene som påvirker inntektsoverføringene til blant annet Nordland. Omfordelingen vil slå ut med full effekt fra og med Nordland vil fra 2019 få en inntektsreduksjon på kr ,-. I perioden fram til 2019 vil fylkeskommunen få en gradvis nedtrekk på rundt 55 mill. kr. pr. år. For Nordland fylkeskommune betyr dette at utgiftene må reduseres med samme beløp som de statlige overføringene. Dette får konsekvenser både for drift og investeringer. Alle sektorene i fylkeskommunen vil bli berørt og virkningene vil på ulik måte ramme hele fylket. Fylkestinget har vedtatt at reduksjonen fordeles slik: Hurtigbåt og ferjer, godsbåt 117 mill. kr Øvrig drift 90 mill. kr Redusert investeringer og egenkapital 100 mill. kr Tidligere fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen orienterte fylkestinget i februar 2015 om at det er nødvendig å gjennomgå samferdselskartet og dagens rutestruktur for å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. Fylkesrådet vedtok 5. mai d,å. (sak 120/2015) å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skulle gi grunnlag for valg av nytt «samferdselskart» for Nordland. Fylkestinget vedtok i juni at det ikke ville gjennomføre gjeldende økonomiplans innsparinger før dette arbeidet var gjennomført. Prosessen og alternativene skal være et verktøy for politisk beslutning i fylkestinget høsten Prosessen skal skje gjennom bred involvering. Fylkeskommunens mål er å tilby et transporttilbud med ferge og hurtigbåt som er: Best mulig tilpasset brukernes behov Tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer Informasjon om prosjektet og framdrift legges ut på 5

6 Arbeidsform Dialogmøtene gjennomføres med inviterte deltakere fra berørte kommuner, næringsliv, pendlere, grendelag og fagfolk fra fylkeskommunen og vegvesenet. Programmet er lagt opp for å invitere til kommunikasjon, kunnskapsdeling og komme med innspill til utredningen. Metodevalgene er inspirert og hentet fra verksted til konseptvalgutredninger Arbeidet ble organisert og gjennomført i selvstyrte grupper, der demokratiske verdier og dialog er noen av prinsippene for gruppenes samtale. Møte- og prosessledere: Bjørn Tore Olsen, Statens vegvesen og Tore Solberg, Prosesskraft. Prosjektoppdraget Hvorfor nytt samferdselskart? Hovedprinsippene for dagens ferge- og hurtigbåtruter ble lagt på 1970 og 1980 tallet Stortinget har gjennom rammeoverføringen vedtatt at Nordland bruker for mye penger på sjøverts samferdsel De økonomiske rammene til Nordland fylkeskommune blir derfor redusert med 283 mill. kr. fram mot Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt 1 milliard kr. pr. år på hurtigbåter og ferger. Transporttilbudet må effektiviseres derfor nytt samferdselskart Prosjektleder Jørn Sørvig presentert fylkesrådets mål og bestilling for arbeidet med nytt fergeog hurtigbåtkart. Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til fergene og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir mindre. Dette arbeidet skal skje i samråd med befolkningen og næringslivet langs kysten. Fylkesrådet behandlet i møte 5 mai sak 120/2015; Ny struktur for ferger og hurtigbåtdriften i Nordland. Fylkesrådet la i saken vekt på at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten fortsatt skal bidra til næringsutvikling og bolyst. Det skal utvikles en effektivt og robust struktur som sikrer forutsigbarhet i årene framover. Det nye ferge- og hurtigbåtkartet må tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget har lagt til grunn i statsbudsjettet for

7 Framtidige transportløsninger må ha brei forståelse i samfunnet. Dette skal skje ved å utvikle en felles og tilstrekkelig kunnskap om dagens situasjon. En slik kunnskapsbase søkes utvikles gjennom involvering og deltakelse. Dagens dialogmøte er første steget i denne prosessen. Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. Slik er det også på samferdselstjenestene. Det er fylkesråd og fylkesting som fastsetter dette. For at politiske avveininger og beslutninger skal bli akseptert, må politikere og brukere har en god nok og en felles kunnskap om premissene for de politiske beslutningene. Felles kunnskapsgrunnlag forutsetning for gode politiske valg. Dette skjer i via tre hovedgrep: 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester Brukerundersøkelse personer langs kysten blir intervjuet høsten Hva er behovene for samferdselstjenester Verksted/dialog om Framtida sett fra brukernes side behov. Gjennomføres i november Konsept/alternativer presenteres Åpne møter f.eks, bransje- Møter, kommunemøter. Konseptvalgutedning som er valgt som arbeidsmetode Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer 7

8 Konseptvalgutredning er et planverktøy staten og noen fylkeskommuner brukes når det planlegges store investeringer (over 750 mill. ) Oppbygging - konseptvalgutredning 1. Status Beskrivelse av dagens transporttilbud 2. Behovsanalyse - Overordnede føringer på fylkes- og nasjonalt nivå. Kartlegging av ulike brukeres og interessenters behov - Etterspørselsbaserte behov (trafikkvekst, regularitet sikkerhet). Regionale og lokale myndigheters behov, så som eksisterende planer eller andre politiske lokale samfunnsmessige mål. - Verksted/dialogmøte som innspillsarena. Kartlegging av interessenter utføres i forkant av et verksted slik at vi får med de mest aktuelle interessentene på verkstedet. Verksted/dialogmøte gir innspill til behov, mål og konsepter. - Behovsanalyse: Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og verkstedet. 3. Strategi og mål Strategi og målkapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere både samfunnsmål og mål for effekten/virkningene av tiltaket. - Samfunnsmål vil uttrykke den nytte eller verdi som et tiltak skal føre til for samfunnet. - Samfunnsmålet skal vise eiers (fylkeskommunens) interesser. - Effektmål skal uttrykke den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen/effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmålene skal være avledet av samfunnsmålet. 4. Konseptutredninger I denne fasen utvikles og analyseres konseptene som skal vurderes. Innspill til mulige konsepter vil komme i verksted-/dialogmøte. Videre bearbeiding gjøres av prosjektet i samråd med referansegrupper. Som resultat av denne prosessen legger prosjektet fram en faglig anbefaling som grunnlag for den videre politiske behandlingen. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert disse områdene. I tillegg gjennomføres det møter med kommuner/brukere knyttet til enkeltruter i andre deler av fylket. Oversikt over prosjektorganisering og tidsplanen for utredningsarbeidet er gjengitt i vedlegg x og z 8

9 4. Gruppedannelse Deltakerne på dialogmøtet var inndelt i blanda grupper, for å få bredde i erfaringer og synspunkter. Gruppe T Hege Sørlie, Rådmann Meløy kommune Berit Johansen, Meløy Landbrukslag Reinert Aarseth Meløy kommune Frank Wiik Rendal Sparebanken NN /Meløy Næringsforum Jørn Sørvig, Nordland fylkeskommune Gruppe U Egil Sørheim, Meløy næringsforum/sørheim Holding Rolf Einar Hauge, Nordland fylkeskommune Sigurd Stormo, Meløy kommune Per Swensen, Meløy kommune Jens B. Kyed, Salten Regionråd Mette Bjørnvik, Meløy kommune Gruppe W Per Frøskeland, Meløy kommune Merethe Skille, Meløy kommunebjørnar Klausen, Nordland fylkeskommune Odd Arne Stormo, Meløy kommune Liv Toril Pettersen, Meløy Næringsforum Odd Steinar Viseth, Nordland fylkeskommune 9

10 Status Jørn Sørvig presenterte status for ferge og hurtigbåtdriften i Meløybassenget. 10

11 11

12 Gruppene ble deretter invitert til å komme med innspill for å korrigere den foreløpige statusinformasjonen prosjektet la fram. Disse innspillene kom fram i gruppene: Gruppe U Materiell er lite hensiktsmessig (Miljø, hastighet) Godstransport viktig Fergene i Meløybassenger - dårlig kapasitet. Biler blir stående igjen ved avganger. NEX oppfyller et internt behov for transport mellom bygdene/øyene. (lege + butikk) Ferge benyttes til pendling (fra Vassdalsvik 8 mil til Ørnes), Meløy) Fra Vassdalsvik på grunn av rasfare. Ferge Forøy Ågskaret- ferga er stor nok om vinteren men for små på sommeren. Regularitet Gruppe T Dårlig regularitet Forøy - Ågskaret. Større ferge. Meløya Åpningstid på fergene/hurtigbåt om kvelden Frekvens for dårlig midt på dagen Pendling ok på 8-4 dager Nordlandskort ok. Viktig for ungdommen 12

13 Gruppe W Hurtigbåt bra Viktig med godsmulighet på NEX Ferge: Dårlig regularitet. Avganger bør økes. o Fart: - Går for sakte. Meløyting _-> (lokalbåt) Drawback er at dette ikke er en «samfunnsbåt» o Men dagens løsning innebærer 2 fartøy (egen helsebåt) Ferge: Utdatert materiell Vassdalsvik. Ørnes: Viktig, mye trafikk fungere bra. Fra salen ble det stilt spørsmål om de forskjellene som finnes i dag. På Bolga er det ikke mulig å dagpendle til Ørnes. Ikke gitt at en kan reise fram og tilbake samme dag mellom Bolga og Ørnes. 13

14 Behov Tore Solberg stilte innledningsvis spørsmålet om hva er et behov. Behovsanalysen var delt i to faser: Gruppearbeid fase 1: Hva er de viktigste behovene for transport knyttet til å bo, drive næring, friluftsliv, familieliv i dette bassenget, når vi ser år fram i tid? Gruppe T 1. Generelt må tilbudet være forutsigbart på frekvens og kapasitet 2. Jobbpendling/skoleskyss internt i kommunen 3. Næringslivets transporttilbud langsiktig og pålitelig Landbruk Reiseliv Fisketransport Støtt/Bolga 4. Kunne utnytte sentret aktivitets- og servicetilbudet og «delta» i Meløysamfunnet Åpningstid Frekvens Bestillingsturer 5. Prissystemet må favorisere ungdom Gruppe W 1. Pendling o Arbeid o Skole o Region 2. Næringstransport o Gods o Turisme 3. Regularitet o Pålitelighet 4. Kapasitet/fart 5. Miljø Gruppe U 1. Dagpendling - arbeid, skole 2. Regionsenter - Ørnes/Meløy Kommunikasjoner må bygges ut fra det (fritid/butikker. 14

15 3. Gode godsløsninger 4. Vekst i turistnæring - kapasitet, regularitet 5. Kommunale tjenester Behov fase 2 For å få en annen vinkling på behovene, satte vi sammen homogene grupper som fikk i oppgave å velge ut og prioritere de behovene som er viktige for deres interesser. Gruppe - Kommuneansatte 1. Pendling og næringstransport. Tenke toveis. Pendling til Ørnes om morgenen - hurtigbåt og ferge/næringstransporti motsatt retningog vice.versa om ettermiddagen. 2. Forutsigbarhet og kapasitet. Båtenme går når de skal og har nok plass. Videre korrespondanse 3. Frekvens Det må gå båter flere ganger om dagen til alle øyene også om kvelden så kultur- /møteaktivitwter er mulig på Ørnes. 4. Ørnes som nav. Båtrutene skal knytte sentrum og periferi sammen Gruppe: Politikere 1. Intern arbeidspendling i BAS-region 2. Næringstransport/ gods og reiseøiv 3. Offentlige tjenester 15

16 4. Mulighet til å delta i «samfunnet» Gruppe: Teknokratene 1. Jobbpendling/skolependling; nord-sør og øst-vest 2. Regionsenteret service Fritidstilbud/samfunnsdeltakelse 3. Næringslivets godstransport Landbruk Fiskemottak Reiseliv 4. God koordinering mellom de ulike tilbud 5. Kommunens behov for å tilby tjenester Gruppe. Næring 1. Forutsigbarhet Viktig for investeringsbeslutninger 2. Leveringssikkerhet/kapasitet varer/gods Leveranser nødvendig for produksjon få ut varer til markedet Kunder reiseliv særlig viktig 16

17 To underpunkter ble trukket fram: Næringstransport Tilpasset kapasitet o Gods * Ferga om sommeren o Fornuftig pris * Særlig viktig for reiselivsnæringen Næringstransport - forventer stor vekst i denne næringen i o Gods Meløy fremover o Fornuftig pris * NEX viktig for reiselivet på Helgeland Næringstransport o Gods o Fornuftig pris Flere typer gods o Tidssensitivt gods o Ikke tidssensitivt gods o Palletert gods o Smågods o Næringstransport o Gods o Fornuftig pris 3. Pendling - Arbeidskraft til næringslivet * Pendling Mange drifter er avhengig av arbeidskraft som pendler - Meløyting viktig - Fergen viktig 4. Regionsenterbygging a. Offentlig tjenester, handel etc. Trekke fram noe av diskusjonen i plenum: * Ørnes som regionsenter er viktig for handelsnæringen. Ørnes er senter i en BAS-region * Bedre koordinering mellom de ulike tilbud er viktig, blant annet i forhold til kommunens behov å tilby tjenester * Øydefinisjon mer enn bare fysisk øyer, også steder med dårlig fastlandsforbindelse * Pendling er viktig. Dersom en skal se på endringer/sammenslåing av hurtigbåter må befolkningen i større grad være involvert. * Skal en ønske bosetting på øyene, må reisetilbudet bli minst like godt som i dag. * Dersom en ønsker bosetting på øyene, må reisetilbudet bli minst like godt som i dag. * NEX viktig som forutsigbarhet. Viktig om sommeren (reiseliv) * Godt internt tilbud er bedre enn inn/utad i kommune 17

18 Fase III - samfunnsmålene Jørn Sørvig orienterte om utrednings samfunnsmål, så langt det er bearbeidet i prosjektgruppa Ulike forslag til samfunnsmål bolyst og bosetting Samfunnsmålene Nordlandskysten skal ha en kostnadseffektiv hurtigbåt og fergestruktur som fremmer bolyst og næringsutvikling o Fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv rask transport ut til markedene o Utvide befolkningens arbeidsmarked og dsikre bedriftene kompetent og stbil arbeidskraft. o Offentlig og privat service- og kulturtilbud o Reisen ut i verden o Opplevelse som vekstkraft Etter innlegget jobbet gruppene med innspill til de opplistede samfunnsmålene Reiseliv må med i målformuleringen Siden spesiefikke næringer er listet opp - hva med andre vareleveranser sørover. Industriens transportbehov Når Saltfjellet er stengt reserveløsninger Tenkningen Bas-tenkningen er viktig rundt et regionsenter. 18

19 Fase IV innspill på løsninger Hva vil vi oppnå? Hva er mulige løsninger for transporttilbudet slik du/dere ser det 4 5 år i framtiden. Innspillet kan både være teksting og tekst. 19

20 Kartene som presenteres nedenfor er ikke relatert til bestemte grupper. Kart 1 20

21 Kart 2 21

22 Kart 3 22

23 Kart 4 23

24 Kart 5 24

25 Kart 6 25

26 Kart 7 26

27 Videre arbeid - avslutning. Jørn Sørvig avsluttet arbeidet i dialogmøte med å vise til skissen til prosessarbeidet. Prosjektgruppen vil så snart alle dialogmøtene er gjennomført å se på de forslagene som er kommet fram av møtene. I neste runde vil en komme med et sett forslag til endringer i ferge- og hurtigbåttilbudet. Neste runde i prosessen vil enten skje via bransjemøte, kommunemøter eller større fellesmøter. Den planlagte reisevaneundersøkelsen skal være avsluttet til jul personer vil bli telefonintervjuvet. Styringsgruppen skal gi en anbefaling til fylkesrådet i begrunnelsen av mai. Deretter vil saken bli sendt på høring, før den etter plan legges fram for fylkestinget i oktober EVALUERING Meløy 11.november 2015 Deltakerne bedt om å evaluere dialogmøtet gjennom å svare på: Dette sitter jeg igjen med etter denne arbeidsdagen: - Mange innspill. Nye tanker - Lærerikt. Nødvendig å tenke nytt - Flott opplegg. Lærte mye om sjøtransport i Meløy - God dialog. Konstruktivt. Godt møte = familie lunsj - Satt samferdselen i Meløy på dagsordenen - Blitt kjent med prosessen rundt nytt hurtigbåt og fergekart - Bra prosess. Stor delaktighet. Kreativt. Grei arbeidsmetode - At folk i Meløy er konstriktive - Har fått ny kunnskap om samferdselsutfordringer i Nordland - God arbeidsform. Inviter med flere fra næringslivet - de som «eier problemene» - Meløy fremtidsrettet BAS region - Forutsigbarhet - Meløy er levende. Gode kommunikasjoner internt i kommunen er viktig 27

28 - Nye løsninger kan gi et bedre tilbud enn i dag. Viktig å tenke strukturer som knytter Meløy sammen med regionen på en god måte 28