Ny hurtigbåt- og fergestruktur

Transkript

1 Ny hurtigbåt- og fergestruktur

2 Foto: Hilde Lillejord

3 2

4 Program for dialogmøte 5.november 2015 Brønnøysund Tjøttabassenget med Vega og Alstenfjorden. 09:00 Åpning presentasjon 12:00 Lunsj Status i dag for rutetilbudet Hvilke behov har vi for sjøtransport i dette området år fram i tid 12:45 Fortsette å jobbe med behov Presentasjon av målbilde/samfunnsmål for prosjektet Forslag til nye løsninger Avslutning videre arbeid 17:00 Hjemreise INNLEDNING OG BAKGRUNN Statsbudsjettet 2015 signaliserte store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene som følge av endringer i overføringssystemene. Med bakgrunn i de bebudede nedskjæringer i statlige rammeoverføringer, er det viktig fortsatt å kunne opprettholde gode samferdselstjenester for kystens befolkning og næringsliv. Fylkesrådet vedtok i møte 5. mai fylkesrådssak 120/2015 å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skal gi grunnlag for valg av et nytt «samferdselskart» for Nordlandskysten. Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer. Prosessen er prinsipiell og vil ikke være konkret ruteplanlegging. En slik prosess er delt inn i tre hovedfaser behovsanalyse, mål- og kravformulering og konseptanalyse med økonomiske vurderinger som bunner ut i en faglig anbefaling. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og hvor det er gjennomført dialogmøte/verksted i hvert av disse områdene. 4

5 Åpning Samferdselssjef Odd Steinar Viseth orienterte om bakgrunnen for at fylkesrådet har vedtatt at det skal iverksettes et arbeid knyttet til å utvikle et nytt ferje- og hurtigbåtkart i Nordland. Stortinget har tidligere enstemmig vedtatt endringer i kostnadsnøklene som påvirker inntektsoverføringene til blant annet Nordland. Omfordelingen vil slå ut med full effekt fra og med Nordland vil fra 2019 få en inntektsreduksjon på kr ,-. I perioden fram til 2019 vil fylkeskommunen få en gradvis nedtrekk på rundt 55 mill. kr. pr. år. For Nordland fylkeskommune betyr dette at utgiftene må reduseres med samme beløp som de statlige overføringene. Dette får konsekvenser både for drift og investeringer. Alle sektorene i fylkeskommunen vil bli berørt og virkningene vil på ulik måte ramme hele fylket. Fylkestinget har vedtatt at reduksjonen fordeles slik: Hurtigbåt og ferjer, godsbåt 117 mill. kr Øvrig drift 90 mill. kr Redusert investeringer og egenkapital 100 mill. kr Tidligere fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen orienterte fylkestinget i februar 2015 om at det er nødvendig å gjennomgå samferdselskartet og dagens rutestruktur for å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. 5

6 Fylkesrådet vedtok 5. mai d,å. (sak 120/2015) å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skulle gi grunnlag for valg av nytt «samferdselskart» for Nordland. Fylkestinget vedtok i juni at det ikke ville gjennomføre gjeldende økonomiplans innsparinger før dette arbeidet var gjennomført. Prosessen og alternativene skal være et verktøy for politisk beslutning i fylkestinget høsten Prosessen skal skje gjennom bred involvering. Fylkeskommunens mål er å tilby et transporttilbud med ferge og hurtigbåt som er: Best mulig tilpasset brukernes behov Tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer Informasjon om prosjektet og framdrift legges ut på Arbeidsform Dialogmøtene gjennomføres med inviterte deltakere fra berørte kommuner, næringsliv, pendlere, grendelag og fagfolk fra fylkeskommunen og vegvesenet. Programmet er lagt opp for å invitere til kommunikasjon, kunnskapsdeling og komme med innspill til utredningen. Metodevalgene er inspirert og hentet fra verksted til konseptvalgutredninger Arbeidet ble organisert og gjennomført i selvstyrte grupper, der demokratiske verdier og dialog er noen av prinsippene for gruppenes samtale. Møte- og prosessledere: Bjørn Tore Olsen, Statens vegvesen og Tore Solberg, Prosesskraft. Prosjektoppdraget Hvorfor nytt samferdselskart? Hovedprinsippene for dagens ferge- og hurtigbåtruter ble lagt på 1970 og 1980 tallet Stortinget har gjennom rammeoverføringen vedtatt at Nordland bruker for mye penger på sjøverts samferdsel De økonomiske rammene til Nordland fylkeskommune blir derfor redusert med 283 mill. kr. fram mot Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt 1 milliard kr. pr. år på hurtigbåter og ferger. 6

7 Transporttilbudet må effektiviseres derfor nytt samferdselskart Prosjektleder Jørn Sørvig presentert fylkesrådets mål og bestilling for arbeidet med nytt ferge- og hurtigbåtkart. Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til fergene og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir mindre. Dette arbeidet skal skje i samråd med befolkningen og næringslivet langs kysten. Fylkesrådet behandlet i møte 5 mai sak 120/2015; Ny struktur for ferger og hurtigbåtdriften i Nordland. Fylkesrådet la i saken vekt på at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten fortsatt skal bidra til næringsutvikling og bolyst. Det skal utvikles en effektivt og robust struktur som sikrer forutsigbarhet i årene framover. Det nye ferge- og hurtigbåtkartet må tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget har lagt til grunn i statsbudsjettet for Framtidige transportløsninger må ha brei forståelse i samfunnet. Dette skal skje ved å utvikle en felles og tilstrekkelig kunnskap om dagens situasjon. En slik kunnskapsbase søkes utvikles gjennom involvering og deltakelse. Dagens dialogmøte er første steget i denne prosessen. Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. Slik er det også på samferdselstjenestene. Det er fylkesråd og fylkesting som fastsetter dette. For at politiske avveininger og beslutninger skal bli akseptert, må politikere og brukere har en god nok og en felles kunnskap om premissene for de politiske beslutningene. Felles kunnskapsgrunnlag forutsetning for gode politiske valg. Dette skjer i via tre hovedgrep: 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester Brukerundersøkelse personer langs kysten blir intervjuet høsten

8 2. Hva er behovene for samferdselstjenester Verksted/dialog om Framtida sett fra brukernes side behov. Gjennomføres i november Konsept/alternativer presenteres Åpne møter f.eks, bransje- Møter, kommunemøter. Konseptvalgutedning som er valgt som arbeidsmetode Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer Konseptvalgutredning er et planverktøy staten og noen fylkeskommuner brukes når det planlegges store investeringer (over 750 mill. ) Oppbygging - konseptvalgutredning 1. Status Beskrivelse av dagens transporttilbud 2. Behovsanalyse - Overordnede føringer på fylkes- og nasjonalt nivå. Kartlegging av ulike brukeres og interessenters behov - Etterspørselsbaserte behov (trafikkvekst, regularitet sikkerhet). Regionale og lokale myndigheters behov, så som eksisterende planer eller andre politiske lokale samfunnsmessige mål. - Verksted/dialogmøte som innspillsarena. Kartlegging av interessenter utføres i forkant av et verksted slik at vi får med de mest aktuelle interessentene på verkstedet. Verksted/dialogmøte gir innspill til behov, mål og konsepter. - Behovsanalyse: Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og verkstedet. 3. Strategi og mål Strategi og målkapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere både samfunnsmål og mål for effekten/virkningene av tiltaket. - Samfunnsmål vil uttrykke den nytte eller verdi som et tiltak skal føre til for samfunnet. - Samfunnsmålet skal vise eiers (fylkeskommunens) interesser. - Effektmål skal uttrykke den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen/effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmålene skal være avledet av samfunnsmålet. 4. Konseptutredninger I denne fasen utvikles og analyseres konseptene som skal vurderes. Innspill til mulige konsepter vil komme i verksted-/dialogmøte. Videre bearbeiding gjøres av prosjektet i samråd med referansegrupper. Som resultat av denne prosessen legger prosjektet fram en faglig anbefaling som grunnlag for den videre politiske behandlingen. 8

9 Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert disse områdene. I tillegg gjennomføres det møter med kommuner/brukere knyttet til enkeltruter i andre deler av fylket. Oversikt over prosjektorganisering og tidsplanen for utredningsarbeidet er gjengitt i vedlegg x og z 4. Deltakere Deltakerne på dialogmøtet ble inndelt i blanda grupper, for å få bredde i erfaringer og synspunkter. Gruppe A Peter Talseth, Alstahaug kommune Kyrre Pettersen, Mindland Bondelag Arne Langseth, Indre Helgeland regionråd, (medlem av utvalg for båt og fergeruter) Britt Helstad, Bindal kommune Oddbjørn Lorvik, Herøy - Pendlerne Gruppe C Odd Rikard Wik-Iversen, Marin Harvest Harald Jakobsen, Herøy Næringsforening 9

10 Johnny Hansen, Brønnøy kommune Leif Edvardsen, Sømna kommune Rolf Einar Hauge, Statens vegvesesen ferge Per-Christian Størkersen, Nordland fylkeskommune Tor Arne Bakke, Sømna kommune Gruppe D Bjørnar Aarstrand, Ausletta Visten John-Erik S. Johansen, Dønna kommune Arnljot Arntsen, Sør-Helgeland regionråd Inger Robertsen, Vevelstad kommune Signar Kristoffersen, Vevelstad kommune Helge Larsen, Vega Bondelag Gruppe E Cedric Baum, Statens vegvesen Torstein Moe, Brønnøy kommune Stig Neraas Andre Møller, Vega kommune Sissel Hesjedal, Helgeland regionråd, Odd Steinar Viseth, Nordland fylkeskommune Gruppe F John-Arne Warholm, Brønnøy Næringsforum Knut Horn, Brønnøy kommune Andrine Solli Oppegaard, Sømna kommune Siv Helen N. Sigerstad, Alstahaug kommune Bjørnar Klausen, Nordland fylkeskommune Arnt Frode Jensen, Herøy kommune Gruppe G Linda Bamberg, Dønna Pendlerforening Tor Henning Jørgensen, Dønna kommune Roy Skogsholm, Herøy kommune Kari Anne Andreassen, Vevelstad kommune Jørn Sørvig, Nordland fylkeskommune 10

11 5. Status Jørn Sørvig ga en kort orientering om dagens rutetilbud, og supplerte den informasjon som var sendt til deltakerne. Gruppene ble invitert til å komme med innspill for å korrigere den foreløpige statusinformasjonen prosjektet la fram. Disse innspillene kom fram i gruppene: Grupppe A Paralellkjøring er utfordrende Svært varierende kvalitet på materiell Anbudskriterier Tilpasse materiell til det reelle behovet o Kapasitet o Værforhold o Sesong - ukevariasjon Gruppe C - må sjekkes opp mot plansjene Åpningstider Utvidelse spesielt kveld Samtidighet Koordinering med kommunikasjonsmidler fly/båt ferge osv Alder materiell 11

12 Størrelse materiell - kapasitet Frekvens - kapasitet Gruppe D.For mye kanselleringer Alt for dårlig materiell Manglende beredskap ved utfall For dårlig åpningstid «Godfjord» effekten - reise opplevelse utrygt Dårlig inkludering regionalt i anbudsprosess Varierende tilbud Gruppe E Status quo på reise Brønnøysund Sandnessjøen Øst vest er forbedret Nord-Sør er status quo. Negativ utvikling for ferger Positiv utvikling med hurtigbåt Ingen/dårligere korrespondanse til andre transporter Gruppe F Lørdag - Dårlig tilbud Tjøtta - Forvik Helger - Vennesund Holm Krever planlegging for å få til Sommer - Vennesund Holm Suppleringsferge for kort «vindu» Forvik Tjøtta Suppleringsferge bør gå hele året Bill.systemet Uforståelig dårlig. Vanskelig, må bruke flere system Positivt. Fergesalonger «oppe» Herøy - Har bra tilbud på ferge-h.båt Men trenger senere ferge fra Herøy At fergedriften ikke er døgnkontinuerlig Gruppe G Vanskelig å reise mellom Brønnøysund og Sandnessjøen Full arbeidsdag er vanskelig å kombinere med ferge/båt (40-60 min) Samferdsel begrenser utvikling og bosetting 12

13 Manglende langsiktig planlegging for næring 6 Behov Behovsanalysen var delt i to faser Gruppearbeid fase 1: Hva er de viktigste behovene for transport knyttet til å bo, drive næring, friluftsliv, familieliv i dette bassenget, når vi ser år fram i tid? Gruppe A 0. Lovbestemt transport 1. Næring Kapasitet i fremtidens næringsbehov Frekvens, pålitelighet at ferger går dit de skal når de skal Tilpasset materiell rett materiell på rett plass 2. Person bil Tilrettelagt for skole- og arbeidspendling 13

14 Helse- og pårørende pendling 3. Betalingsløsninger Billettkostnader for brukerne 4. Deltakelse i kultur, idrett, fritidsreiser transport til andre transportløsninger (NSB, fly, buss) Kystriksvegen tilbake som riksvei (staten). Gruppe C Forutsetninger: 2. Sikkerhet 3. Kapasitet 4. Forutsigbarhet Behov 1. Næring Person/service Gods Reiseliv Personreiser 1. Pendling Skole Jobb Sykehus Kultur/fritid Gruppe D 1. Pendling jobb/skole Rutetider tilpasset arbeidssted og skoledag Fritid, helse 2. Næringsstransport 3. Varer og tjenester begge veier 4. Øyhopping/turisme 5. Materiell /fartøy: Tilpasset behovet i ruten Trygg og trivelig reise Informasjon på kai digitale tavler Nordlandskort som betaling på alle tilbud i fylket Gruppe E 14

15 Forutsetning: Kapasitet, forutsigbar i sikker reise 1. Arbeidspendling i. Lov. Skoleskyss 2. Næringsgtransport Landbruk sjømat Reiseliv Handel 3. Bolyst/kulturbesøk/fritidsreise Kapasitet/forutsigbarhet/korrespondanse Gruppe F 1. Næring varer tjenester reiseliv 2. Pendling - helgereiser turisme skoletransport arbeidsreiser sykehus/helsereiser 3. Regularitet/kapasitet Ferge spesielt i sommersesongen 4 Bedre kommunikasjon basebyene Brønnøysund Sandnessjøen 5 Standard på materiell «mat og utsikt» Billettsystemet må snakke sammen «Ikke 3 forskjellige fergekort som i dag» Sikkerhet Gruppe G 1. Arbeids- og skolependling 2. Næringslivets transportbehov Havbruk og fiskeri Landbruk Reiseliv På kort og lang sikt 3. Tilgang til regionsentrene Helse Service Kultur Transporthub ( nav, -knutepunkt) 4. Korte ned reisetid Brønnøysund Sandnessjøen 5. Standard på tilbudet Åpningstider + informasjon Universell utforming 15

16 gler Kvalitet på materiell Felles billettsystem 6. Koordinerte ruter Felles billettsystem Korrespondanse Behov fase 2 For å få en annen vinkling på behovene, satte vi sammen homogene grupper som fikk i oppgave å velge ut og prioritere de behovene som er viktige for deres interesser. Gruppe Kommunalt ansatte Næring Havbruk Landbruk Reiseliv Varetransport Skole- og arbeidspendling Samordning Maks reisetid 45 min Kultur, service, bolyst Standard på materiell Betalingssystem 16

17 Regularitet (åpningstid) Informasjonssystem Kortere reisetid Sandnessjøen Brønnøysund Gruppe - Stat/fylkeskommunalt ansatte 1. Arbeids- og skolependling Maks reisetid 60 min Benytte regionsentrets tilbud Samordning/koordinering 2. Næringslivet Utvidet åpningstid Jobbreiser Varer/gods Kapasitet Spesielt sommer Vennesund - Holm 3. Billettsystemet Felles kort (reisekort) Gruppe Næringsliv 1 Forutsigbarhet 2. Tilpasset kapasitet/materiell Nå og for framtiden 3.Betalingsløsninger 4. Korrespondanse Gruppe : Arbeidspendlere 1. Full arbeidsdag 2. Frekvens valgmulighet 3. regularitet 4. Reisetid 5. Kostnad a. Betalingsløsninger 6. Koordinerte ruter 7. Tilpasset materiell 8. oppdatert infotavler Politikergruppe 1 1. Næring Landbruk Havbruk fiskeri Turisme 2. Arbeidspendling Skole 3. Bolyst Sykehus beredskap Service informasjon Kultur 17

18 Sikkert ferge- og hurtigbåtmateriell God regularitet. Forutsigbarhet Gode rabattordninger Politikergruppe 2 Behov 1. Næring Uten næring, ingen bosetting Utvikling 2. Pendling. Arbeids+ skoler Bo-, arbeids- og serviceregion Opprettholde distriktsbosetting 3. Tilgjengelighet - Regionsenteret Helse Service Off.tjenester Kultur/idrett 4. Kvalitet Kapasitet regularitet Åpningstid info bilettsystem 5. Brønnøysund Sandnessjøen Resultat etter kutt 1. Redusert næringsutvikling 2. Fraflytting 3. Dårligere kvalitet på tilbud Service Kapasitt Regularitet Åpningstid = Nedleggelse av kyst- /distriktsnordland (i kontrast til budskapet fra Agenda Nord-Norge). Kommentarer fra salen: Nye ruter i sommer et anløp kuttet ut skapte store problemer for reiselivsbedrift i området. Det ble framsatte ønske om at Fv. 17 ble omklassifisert til RV. 17. Begrunnelsen var at fylkeskommunen har dårlig forutsetninger til å løse transportbehovet. To-delt samband. Ingen kutt i statlige samband men kutt i fylkeskommunale tilbud. Slagordet fra kyst til marked. Smertelig klar over oppgaven som må gjøres, men det er viktig å søke råd. Kjappe løsninger gir betydelige opprør fra kysten. Økonomisk smerte fult å pendle. Betalingskortsystemet må bli slik at en kan bruke systemet på ulike rutetilbud Viktig at fylkeskommunen er mye ute i distriktene og lytter før anbudsprosessen starter 18

19 7 Samfunnsmålene Jørn Sørvig orienterte om utrednings samfunnsmål, så langt det er bearbeidet i prosjektgruppa Samfunnsmålene Nordlandskysten skal ha en kostnadseffektiv hurtigbåt og fergestruktur som fremmer bolyst og næringsutvikling o Fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv rask transport ut til markedene o Utvide befolkningens arbeidsmarked og sikre bedriftene kompetent og stabil arbeidskraft. o Offentlig og privat service- og kulturtilbud o Reisen ut i verden o Opplevelse som vekstkraft Bilde nr. 59 Etter innlegget jobbet gruppene med innspill til de opplistede samfunnsmålende Innspill fra gruppene. - Nye teknologiske løsninger 19

20 - Avskaffe byråkratiet - Intern kommunikasjon - + landbruk - Landbruk o Melk-> meieri o Kjøtt -> slakteri o Kraftfor o Gjødsel - Landbruk - Reiseliv - - reise ut i verden - Punkt 1. Næringslivet trenger rask.. - Sikre muligheten for å drive landbruk i områder som er avhengig av båttransport. ************************************ 8 Innspill på løsninger Bilde 61, 62, 63 Hva vil vi oppnå? Hva er mulige løsninger for transporttilbudet slik du/dere ser det 4 5 år i framtiden. Innspillet kan både være teksting og tekst. 20

21 Kart 1 21

22 Kart 2 22

23 Kart 3 23

24 Kart 4 24

25 Kart 5 a 25

26 k Kart 5 b 26

27 Kart 6 a 27

28 Kart 6 b 28

29 Kart 6 c 29

30 9. Videre arbeid - avslutning. Jørn Sørvig avsluttet arbeidet i dialogmøte med å vise til skissen til prosessarbeidet. Jørn Sørvig viste skissen til den videre prosessen. Prosjektgruppen vil så snart alle dialogmøtene er gjennomført å se på de forslagene som er kommet fram av møtene. I neste runde vil en komme med et sett forslag til endringer i ferge- og hurtigbåttilbudet. Neste runde i prosessen vil enten skje via bransjemøte, kommunemøter eller større fellesmøter. Den planlagte reisevaneundersøkelsen skal være avsluttet til jul personer vil bli telefonintervjuvet. Styringsgruppen skal gi en anbefaling til fylkesrådet i begrunnelsen av mai. Deretter vil saken bli sendt på høring, før den etter plan legges fram for fylkestinget i oktober

31 EVALUERING Brønnøysund 5.november 2015 Deltakerne ble bedt om å evaluere dialogmøtet gjennom å svare på «Denne dagen har for meg vært» - Positivt å samles. Bryte meninger er bra - Interessante meningsutvekslinger - Mye gjentakelse av ideer fra den første timen. Masse løse tråder. Kan føre til noen positive tanker - Lærerinkt. Interessant. Noe frustrerende - Jeg synes ikke vi kom noe lengre enn det vi jobbet med i KVU en. Læring og jobbing - Fått belyst felles innspill vedr regionens utvikling på områdene næringsutvikling, bosetting, pendling med bedring av transport/samferdsel som utgangspunkt - Lærerik. Styrke nettverk. Nye tanker / ny kunnskap / økt forståelse - Forutsigelig. Kart-sekvensen fungerer greit. Langtekkelig - Det har vært spennende å se på framtidige samferdselsløsninger i regionen. Bekymret for at «kysten» blir salderingspost når man skal spare. Dette kan få konsekvenser for næringsutviklingen i Nordland - Arbeidsdagen i dag har vært nyttig og grei. Gode diskusjoner rundt behov. Litt for dårlig tid til innspill til innsparinger - Lang. Usikker på utfallet - Innsiktsfull - Ny og kreativ - Lærerik. Nyttig for regionen. Usikker på økonomi vs kvalitet for befolkningen - For meg er dette bra da jeg får gi mine innspill direkte inn til prosjektleder og fylkesadm. Innsparing er litt verre 31