Reinheimen nasjonalpark - klage på vedtak om avslag på søknad om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen.

Transkript

1 Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 Lillehammer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/642 Saksbehandler: Marte Eliasson Reinheimen nasjonalpark - klage på vedtak om avslag på søknad om oppføring av to gjeterbuer i Lordalen. Miljødirektoratet stadfester Lesja kommune sitt vedtak av 9. oktober 2012 hvor Lordalen beitelag gis tillatelse til oppføring av to gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark. Det er stilt en rekke vilkår til tillatelsen. Klagen fra fylkesmannen tas derfor ikke til følge. Det vises til Fylkesmannen i Oppland sin klage av 9. november 2012 på Lesja kommune sitt vedtak av 22. mai 2012 om tillatelse til oppføring av to gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark. Det vises videre til Lesja kommune sitt brev av 26. november 2012 med oversendelse av saken til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse, samt øvrig korrespondanse i saken. Det vises i tillegg til møte i Lesja kommune med representanter fra kommunen, Lordalen beitelag og direktoratet den 29. januar Bakgrunn for saken Lordalen beitelag søkte ved brev av 23. februar 2012 om tillatelse til å oppføre to nye gjeterbuer i Lordalen innenfor Reinheimen nasjonalpark. I søknaden ble det opplyst om at beitelaget i 2011 slapp 3130 sauer og lam på beite, og at det har vært store og økende tap. Beitelaget mener dette har klar sammenheng med økning i jervebestanden og ønsker som følge av dette å ha et godt tilsynsarbeid for å begrense tap, men også for å bedre kunne dokumentere tap. Beitelaget mener at gjeterbuer som er hensiktsmessig plassert er et viktig bidrag for å kunne øke tilsynsfrekvensen i området. Med muligheter for overnatting hevdes det at det kan føres tilsyn over lengre perioder enn det som er mulig ved anmarsj fra og til bygda samme dag. Det pekes på at dette også letter arbeidet både ved tilsyn og sanking da en kan starte dagen inne på fjellet fra morgenen og dermed kunne dekke større områder enn det som ellers er mulig. I følge beitelaget bør både saueeiere og annet tilsyn kunne ha et sted å ta inn for å hvile ikke minst i dårlig vær. Beitelaget hevder at gjeterbuene også vil ha et sikkerhetsperspektiv i tilsynsarbeidet i høyfjellsområdet. Beitelaget viste ellers til at det i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken ble signalisert at etableringen av verneområdet ikke ville legge hindringer i veien for oppføring av gjeterbuer der behovet ble godt dokumentert og nødvendige tillatelser ble gitt av grunneier og kommune. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Beitelaget har foreslått en plassering av gjeterbuene i fjellområdet sør for Lordalen i ca meters høyde, men bemerker i søknaden at de er åpne for å justere plasseringen dersom det er tungtveiende grunner for dette. Lesja kommune behandlet søknaden i møte 22. mai 2012 og ga Lordalen beitelag med hjemmel i verneforskriften 3 pkt. 1.3 bokstav c), tillatelse til oppføring av to nye tilsynsbuer på sørsiden av Lordalen på følgende vilkår: Det skal i løpet av sommer/høst 2012 gjennomføres befaring for å fastsette best mulig plassering av buene før bygging kan starte. Dette skal gjennomføres i samarbeid med andre aktuelle aktører som Lesja fjellstyre, Statskog og Lesja kommune som forvaltningsmyndighet. Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning til terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndighetene før byggingen kan starte. Tilsynsbuene skal brukes til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i perioden 15. april- 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Størrelsen på tilsynsbuene skal ikke overstige 20 m 2. Når det gjelder transportmetoder for frakting av materialer og lignende, vil det bli stilt krav om dette når tilsynsbuene sin utforming skal godkjennes. Det samme gjelder eventuelt uttak av stein i området til mur eller lignende. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Oppland ved brev av 22. juni I begrunnelsen for klagen peker fylkesmannen på følgende: «Plasseringen av de to buene er i stor konflikt med kalvings- og trekkområder for villreinen, og er i tillegg uheldig ved at villmarkspreget reduseres. Vi er godt kjent med de utfordringene beitelaget har når det gjelder tap av beitedyr, spesielt til jerv, og behovet for godt tilsyn. Fylkesmannen mener imidlertid at ulempene for verneverdiene i nasjonalparken er så store sammenliknet med fordelene ved å tillate de aktuelle plasseringene av de to buene, at tillatelse ikke kan gis. Vi viser i den sammenheng til at det finnes tilgang til andre husværer i deler av områder. Fylkesmannen påklager derfor vedtaket, og ber om at klagen gis oppsettende virkning. Dersom kommunen mener det er hensiktsmessig, kan de utrede nærmere om det er mulig å finne en alternativ plassering for den østre bua som er akseptabel for verneverdiene. Det forutsetter et nødvendig behov for plasseringen av en ev. gjeterbu. Dette innebærer vurdering av tilgang på andre husværer, avstand til vei og tilgangen generelt samlet sett til beiteområdet. Det er viktig at konsekvensene for verneverdiene vurderes nøye, og høring bl a av villreinutvalg og nemnd vil være viktig ved behandlingen av en ev. slik sak.» I forbindelse med behandlingen av klagen innhentet kommunen uttalelser fra Kontaktutvalget for Reinheimen (KUR), Mattilsynet og Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) i tillegg til Lordalen beitelag. Lordalen fjellstyre ble også kontaktet angående Bergebu. Kommunen har videre foretatt en grundig vurdering av fylkesmannens anførsler i klagen. Ved behandlingen av klagen viste kommunen til at kommunen har god kunnskap om reinens funksjonsområder, og at dette ble nøye vurdert i saken. Det ble også satt tydelige vilkår for oppsetting og bruken av buene. Bruken skal knyttes til landbruksformål bare i beitesesongen og ved sanking. I kalvingsperioden for villreinen er buene stengt for all bruk. Kommunen peker videre på at 2

3 det i vurderingen ble lagt stor vekt på villreinnemdas uttalelse, og at det derfor også ble gitt størrelsesrestriksjoner på buene. I klagen ble det at tilsynsbuene vil redusere villmarkspreget i området. Kommunen viser til at vilkårene stilt i tillatelsen vil redusere synligheten og inngrepet i naturen. Det pekes videre på at de to tilsynsbuene ikke vil medføre noen betydelig reduksjon i villmarkspreget i området verken etter definisjonen i INON (inngrepsfrie naturområder i Norge), eller i forhold til hvordan folk oppfatter området. Kommunen viste videre til at behovet for de to tilsynsbuene er stort og økende grunnet store tap på grunn av rovdyr. Beitelaget ønsker å drive et effektivt tilsynsarbeid for å sikre dyrevelferden. Beitelaget sitt område ligger innenfor prioritert område for jerv noe som gjør at konfliktnivået og utfordringene mellom beitenæring og forvaltning av rovdyrbestanden er større, og som gjør at forebyggende tiltak som mer effektivt tilsyn blir svært viktig. Kommunen pekte ellers på at beiteområdet er svært stort med varierende terreng og vanskelighetsgrad å komme seg fram i, og at det ikke er riktig som fylkesmannen hevder at beitelaget har alternative husværer i området. Buene som fylkesmannen har nevnt er langt unna de tiltenkte buene. Bergebu er i tillegg en åpen hytte som gjør at det ikke er sikkert at den er ledig i de periodene en ønsker å benytte den. Den ligger i tillegg perifert i forhold til beitebruken og med liten utsikt til sauene. Bua på Tverrfjellet er flere mil og mange timers gange fra de tiltenkte buene, og beitelaget ser ikke meningen i å måtte krysse dalføret og deretter gå hele dalføret på langs for å komme i hus. Kommunen legger derfor til grunn at behovet for gjeterbu ikke dekkes av eksisterende buer slik fylkesmannen hevder. Kommunen pekte videre på det i klagen ikke er tilkjennegjort nye punkter som ikke ble vurdert tidligere. En ny vurdering ble likevel gjort på bakgrunn av viktigheten av verneområdet, og for å fatte et nytt velbegrunnet vedtak. Det vises til at behandlingen av klagen underbygger vedtaket truffet i møte 22. mai og et nytt vilkår er satt. Nytt vedtak i saken av 9. oktober 2012 hvor det ble satt et nytt vilkår er som følger: «Med hjemmel i 3 pkt. 1.3 c) i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark, gir Lesja kommune som forvaltningsmyndighet Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to nye tilsynsbuer i Lordalen. Følgende vilkår blir stilt for tillatelsen: Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning i terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før bygging kan starte. Tilsynsbuene skal brukes kun til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i tidsperioden 15. april- 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Størrelsen på tilsynsbuene skal ikke overstige 20m 2. Når byggesøknadene på tilsynsbuene behandles vil det bli stilt krav om transportmetoder for frakt av materialer og lignende. Det vil også bli stilt særskilte krav til evt. uttak av stein eller lignende til mur. Om Lordalen beitelag opphører og/eller beitedriften opphører skal beitebuene rives eller selges til Lesja fjellstyre.» 3

4 Ved brev av 9. november 2012 påklaget Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune sitt vedtak av 9. oktober I klagen fremheves det særlig at det er sentralt å vurdere alternative husværer, og hvor konfliktfylt nye bygg vil være for verneverdier- og formål. Nye bygg i området vil medføre at området fremstår som mindre urørt. Det understrekes videre at nye bygg vil gi økt ferdsel inn i sårbare områder for dyreliv. I tillegg vil bygninger erfaringsmessig medføre behov for motorferdsel (transport av materialer, varer, ved). Det understrekes igjen at plasseringene er i stor konflikt med villrein hele året, samt at det er helårsbeite her. Fylkesmannen bemerker at de i sin klage av 22. juni 2012 vurderte dekningen av husvære samlet for beiteområdet, i og omkring Lordalen. Det pekes på at begge hyttene kommunen nå har gitt tillatelse til vil ligge i meget viktige kalvingsområder og trekkområder, og innenfor helårsbeite for villreinen, jfr. bl.a NINA rapport 227 om villreinen i Ottadalen. Det pekes på at bruken vil være konflikt med villreinen bruk av området til tross for at kommunen har lagt opp til ikke- bruk i perioden 15. april- 15. juni siden plasseringen av buene ligger innenfor helårsbeite for villreinen. Fylkesmannen bemerker at de er godt kjent med utfordringene beitelaget har når det gjelder tap av beitedyr til spesielt jerv, og behovet for effektivt tilsyn. Fylkesmannen mener imidlertid at ulempene for verneverdiene i nasjonalparken er så store sammenliknet med fordelene å tillate de aktuelle plasseringene av de to buene at tillatelse ikke kan gis. Det vises i den sammenheng til at det finnes tilgang til andre husværer i deler av området. Fylkesmannen oppfordrer avslutningsvis kommunen om å utrede om det er mulig å finne en alternativ plassering for den østre bua som er akseptabel for verneverdiene, ev. at dette skjer ved en fremtidig revisjon av forvaltningsplanen som skissert i fylkesmannens første klage. Kommunen behandlet klagen i forvaltningsstyret 20. november Det pekes på at kommunen har gitt velbegrunnete vurderinger i saken på alle punkter fylkesmannen har nevnt, og at det er innhentet store mengder kunnskap. Det er gjennomført befaring som bidro til at plassering av buene endret seg i forhold til tillatelsen gitt 22. mai Vedtaket fra kommunen er også underbygget av uttalelser innhentet fra flere ulike interesser og instanser. Det heter i vedtaket fra kommunen følgende: «Det er ikke tilkjennegjort nye punkter i klagen fra fylkesmannen datert Klagens punkter er allerede fulldekkende redegjort for i sak 49/12 og klagen tas dermed ikke til følge, jf i forvaltningsloven. Vedtak gjort av forvaltningsstyret i Lesja med saksnummer 49/12 opprettholdes.» Direktoratets vurdering av saken Klageinstansen kan etter fvl. 34 prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen kan videre selv treffe vedtak i saken, eller oppheve vedtak og sende den tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Spørsmålet i saken er hvorvidt det skal gis tillatelse til Lordalen beitelag for oppføring av to nye gjeterbuer innenfor Reinheimen nasjonalpark. Reinheimen nasjonalpark ble opprettet ved kgl.res. av 24. november I formålsbestemmelsen 2 heter det: «Formålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er å : -ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde -ta var på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald -ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Ottadalen nord 4

5 -ta vare på eit viktig referanseområde for forskning med ein aust- vest gradient med stor variasjonsbredde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar -ta vare på vassdragsnaturen i området -verne om kulturminne Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Verneforskriften 3 pkt. 1.3 bokstav c), åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nødvendige bygninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. Hvorvidt tillatelse skal gis innebærer etter dette at det må foretas en konkret vurdering av om aktuelle søknad gir grunnlag for å gi dispensasjon. I klg.res er spørsmålet om oppføring av nye buer i nasjonalparken omtalt på s. 26. Her går det frem følgende vedrørende oppføring av nye buer: «Fylkesmannen i Oppland og Møre og Romsdal fylke bemerker at det i konsekvensutredningen er lagt til grunn at det ikke skal føres opp nye turistforeningshytter, private buer eller oppsynsbuer innenfor Reinheimen nasjonalpark. Etatene mener behovet for oppsynsbuer totalt sett, både innenfor Skjåk allmennings del av foreslått nasjonalpark og innenfor statsallmenningene, er dekket. Etatene påpeker at det i framtiden kan bli andre behov enn de man ser i dag. Dagens behov knyttet til oppsyn i området, tilsier imidlertid at det ikke er behov for en endring av forskriften på dette punktet. Det påpekes at det er et mål å holde antall bygninger i nasjonalparken så lavt som mulig.» Direktoratet bemerket videre at det viser til fylkesmannen og fylkets vurderinger mht behovet for buer i forbindelse med oppsyn, men presiserte at det i verneforskriften gis adgang til at beitelag kan søke om oppføring av nødvendige bygninger til beitebruk og tilsyn for å imøtekomme behov ved endringer i beitebruken i området og lignende. Bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet jfr. nml. 7, og det skal fremgå av vurderingen hvordan disse retningslinjene er vurdert og vektlagt i saken. Kunnskapsgrunnlaget i nml. 8 angir at man så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forholde til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Virkningen av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede påvirkningen økosystemet blir utsatt for jf. nml. 10. Dersom en ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningen tiltaket kan ha på naturmiljøet må føre-var- prinsippet i nml. 9 legges til grunn. Tiltakshaver må dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter nml. 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruken av mangfoldet som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Kunnskapsgrunnlaget er basert på informasjon fra bl.a Naturbasen, Askeladden, forvaltningsplanen, rapporter, villreinnemnd og generell kunnskap. Store deler av nasjonalparken er definert som villmark noe som innebærer at det er områder som ligger mer enn 5 km fra tekniske inngrep. Forvaltningsplanene har bred omtale av villrein, og det fremheves at Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen som art. Områdene omkring Lordalen er viktige funksjonsområder 5

6 for villreinstammen, og området er pekt ut som særskilt fokusområde i NINA Rapport 643 Villreinen i Ottadalen Kunnskapsstatus og leveområde. Området har funksjon både som helårsbeite og som kalvingsområde, og en viktig trekkorridor går gjennom de indre deler av dalen. Det foreligger også dokumentasjon for en omfattende historisk bruk av området gjennom et stort antall fangstminner. Området vurderes som mest sårbart for økt ferdsel og aktivitet i kalvingsperioden, og dernest om vinteren. Terskelen for oppføring av nye bygninger i nasjonalparken er høy, og det må derfor godtgjøres at fordelene ved oppføring av nye gjeterbuer er større enn ulempene for verneverdiene. Av saksfremstillingen går det frem at de omsøkte gjeterbuene kun skal brukes til landbruksformål, og ikke i perioden 15. april 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Det er stilt vilkår om at gjeterbuene skal ha god tilpasning til terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge, og størrelsen på buene skal ikke overstige 20 m 2. Det vil i tillegg bli stilt krav til transportmetoder for frakt av materialer og lignende. Lesja kommune viser videre til at de negative konsekvensene av to nye gjeterbuer i området vil ha forholdsvis liten innvirkning på verneformålet i nasjonalparken, og at den samlede belastningen ikke på nevneverdig måte vil ha innvirkning på økosystemet i området. Tiltakshaver har pekt på at bakgrunnen for behovet for de to nye buene i stor grad skyldes behov for å effektivisere tilsyn for å begrense de økende tap av sau, og behov for kunne opprettholde tilsyn over lengre perioder som en forbyggende faktor. Det er i tillegg pekt på at det er store avstander, og at det ikke finnes alternative overnattingsmuligheter som kan ivareta beitelaget sitt behov knyttet til tilsyn. Det er en realitet at oppføring av to nye gjeterbuer vil redusere villmarkspreget i nasjonalparken, og at omsøkte plassering er i konflikt med kalvings- og trekkområder for villrein. Behovet for gjeterbuene er imidlertid godt dokumentert fra beitelaget, og det er stilt vilkår om at gjeterbuene kun kan benyttes til landbruksformål og at de ikke kan benyttes i perioden 15. april til 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Tatt i betraktning gjeterbuenes beskjedne størrelse og planlagte bruk, avgrenset til sauetilsyn i barmarksperioden fra 15. juni til utpå høsten finner direktoratet at det vil være lite sannsynlig at etablering av buene vil medføre noen vesentlige hindringer for villreinens trekk og beiting i området. Etter en samlet vurdering av de fordeler og ulemper som er kommet frem i vurderingen av saken finner direktoratet at det er godtgjort at behovet for gjeterbuene er stort og nødvendig for beitenæringen i området. Vilkårene i tillatelsen minimerer i tillegg eventuelle uheldige konsekvenser for verneverdiene, og direktoratet vurderer at etablering av buene ikke vil medføre uheldige konsekvenser for villreinen i området. Det legges i tillegg stor vekt på at aktuelle problemstilling ble vurdert i verneplanprosessen, og at det som følge av dette er hjemmel i verneforskriften som åpner for at det skal kunne gis tillatelse til oppføring av nødvendige bygninger i forbindelse med tilsyn i regi av beitelag dersom det foreligger et dokumentert behov for det. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Direktoratet stadfester Lesja kommune sitt vedtak av 9. oktober 2012 som gir Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to gjeterbuer i Reinheimen nasjonalpark. 6

7 Direktoratet sitt vedtak er truffet med hjemmel i forvaltningsloven 28, jf. 34 og verneforskriften for Reinheimen nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug Kopi til: Lesja kommune 2665 LESJA Lordalen beitelag v/ola Hareland 2666 LORA Nasjonalparkstyret for Postboks LILLEHAMMER Reinheimen Lesja Fjellstyre Lesja Veksthus 2665 LESJA Statsskog SF Pb. 63, Sentrum 7801 NAMSOS Per Olav Haugen Thomas Rødstøl Øyvind Angard SNO Åndalsnes Rauma Næringshage 6300 ÅNDALSNES SNO Skjåk Skjåk Almenning 2690 SKJÅK 7