Generalforsamling i Kapto AS kl (egen utsending).

Transkript

1 Innkalling til møte i Formannskapet kl på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 22/15: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL /15: AKSJEKAPITALFORHØYELSE I TRØNDERENERGI-SPØRSMÅL OM DELTAKELSE FRA SKAUN KOMMUNE. 24/15: SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT - VINDKRAFTUTBYGGINGER I SNILLFJORD OG PÅ HITRA Innkalling til møte i Styringsgruppe kommunereform kl på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 25/15: UTREDNING OM KOMMUNEDELSDEMOKRATI VED KOMMUNESAMMENSLÅING. 26/15: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE. STATUSRAPPORT PR. JUNI Generalforsamling i Kapto AS kl (egen utsending). Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 Sak 22/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 22/15 Arkivkode: 153 &14 Arkivsaksnr: 15/972 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 22/15 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 1. tertial 2015 tas til orientering. Driftsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan eksl. gebyr Plan gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift SUM Investeringsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas iht. pkt. 4.2 i økonomirapporten Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr , med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport 1/15. SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 1. tertial 2015, som er en økonomisk rapportering for perioden januar-april iht. kommunens styringssystem.

3 Sak PS 22/15 Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.april 2015, på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett for utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. Gjennomgangen av lønnsarkene, som inneholder bemanningen på den enkelte enhet, er en vesentlig del av prognosearbeidet. Med bakgrunn i dette arbeidet har enhetslederne utarbeidet en skriftlig rapport, kfr. pkt. 5 i vedlagte økonomirapport. Rapporten skal iht. bestillinga inneholde beskrivelse av økonomisk status, utsiktene resten av året, og evt. hvilke tiltak som planlegges satt i verk. I tillegg skal rapporten inneholde en kommentar på nærværsindikatoren i Bedre styring. Driftsbudsjettet: Som budsjettendringstiltak er lagt inn budsjettendringene fra behandlingen av regnskapet for 2014, kfr. pkt. 3.1,nr. 1 i økonomirapporten:: Revisjonstiltak Beløp Disponering av overskudd regnskap Hvorav: Avsetning disposisjonsfond av overskudd til bruk i enhetene Avsetning disposisjonsfond til finansiering av div. tiltak i Avsetning til driftsfondet Mindreforbruk for inndekking i enhetene i Det ble også vedtatt som nytt tiltak barnehageutvidelse ved Venn oppvekstssenter (museumslokalene) med kr ,-. Dette er ført som nytt tiltak i investeringsbudsjettet i økonomirapport 1/15. Tabellen under viser de endringstiltak rådmannen foreslår i forbindelse med gjennomgangen av økonomirapport 1/15, kfr, pkt. 3.1, nr. 2: Revisjonstiltak Beløp Dekning: Redusert inntekt eiendomsskatt Økt rammetilskudd Premieavvik pensjon/bruk av premiefond Reduserte renteutgifter Kompensasjon lokale forhandlinger høst Reservepost lønnsoppgjør Utskrivningsklare pasienter -flytting til hjemmetjenesten Reduksjon kr på økonomi. og personaladm. Gjennoppretting tomt-paviljong Ilhaugen Bruk av disposisjonsfond barnehage Tilskudd til kunstgressbane i Buvika Bruk av disposisjonsfond Prosjektet aktive eldre-hjemmetjenesten Økte skjønnsmidler i rammetilskuddet Brannøvelse klubbhus Børsa miniatyrskytterlag Bruk av disposisjonsfond Innkjøp kartprogrammet plandialog Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet: I investeringsbudsjettet for 2015 er det foreslått økning på kr , fra kr til Side 3 av 13

4 Sak PS 22/15 kr Endringene omfatter disse investeringsprosjektene, ref. pkt. 4.1 i økonomirapporten: Nye bevilgninger vedtatt i forbindelse med regnskap 2014: P.nr. 515: Ny traktorgraver. P.nr. 519: SUS, totalrenovering av elevgarderober. P.nr 727: Avkloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget. P.nr. 823: Ny hovedadkomst Buvik skole. Udekket fra investeringsregnskapet P.nr. 533: Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage. Endrete bevilgninger på løpende prosjekt: P.nr. 500: IKT investeringer generelt. P.nr. 504: Utbygging av skole i Børsa. P.nr. 527: Ny 8 avd. barnehage i Buvika. Nye bevilgninger for 2015: P.nr. 522: Erverv av tomt (nye omsorgsboliger). P.nr. 526: Flyktningeboliger. Til å dekke opp de økte investeringene på kr , foreslås økt låneopptak på kr og tilskudd på kr Udekket fra investeringsregnskapet 2013 er dekket ved bruk av driftsfondet. Side 4 av 13

5 Sak 23/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 23/15 Arkivkode: Arkivsaksnr: 15/1508 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 23/15 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: AKSJEKAPITALFORHØYELSE I TRØNDERENERGI-SPØRSMÅL OM DELTAKELSE FRA SKAUN KOMMUNE. RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: 1. K-sak 70/14, møte Protokoll fra generalforsamlinga i Trønderenergi SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunestyre vedtok i sak 70/14, møte å stemme for forslaget fra styret i Trønderenergi til generalforsamlingen for selskapet , om å hente inn ny aksjekapital, i størrelsesorden 1 mrd kroner, kfr. vedlagte saksdok 1. Aksjekapitalforhøyelsen ble behandlet på nytt på generalforsamling Fullmakten til styret ble justert på enkelte punkt, og vedtaket i generalforsamlingen den 20. januar ble tilbakekalt. Med bakgrunn i vedtaket i generalforsamlingen, skal styret i Trønderenergi behandle emisjonen på sitt styremøte , og blir deretter gjort kjent for eierne Her vil framgå hvor mye kapital som skal hentes inn, priser og nærmere vilkår rundt emisjonen for øvrig. Tegningsfristen for eierne er Dokumentene fra behandlingen i styret i Trønderenergi, vil bli lagt fram direkte på møtet. Kommunestyret skal vedta saken endelig på sitt møte , og som grunnlag for behandlingen bør det foreligge innstilling fra formannskapet. Saken legges fram uten innstilling fra rådmannen. ØKONOMISK VURDERING: Den nye kapitalen som skal hentes inn, ligger i størrelsesorden 500 mill. kr. til mill. kr. Med utgangspunkt i å opprettholde Skaun sin eierandel på 2,43% ved en aksjeforhøyelse, vil dette representere for Skaun kommune en investering fra omlag 12,5 mill kr til om lag 25 mill. kr.

6 Sak PS 23/15 I K-sak 70/14gjorde rådmannen ei vurdering på mulighetene for å finansiere kjøp av nye aksjer, og det henvises til denne i denne omgang. Ei nærmere økonomisk vurdering blir å komme tilbake til når vedtaket fra styret i Trønderenergi foreligger. Side 6 av 13

7 Sak 24/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 24/15 Arkivkode: 223 S82 Arkivsaksnr: 15/921 Saksbehandler: Frøydis Aarnseth Aalbu Saksnummer Utvalg Møtedato 24/15 Formannskapet SAKEN GJELDER: SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT - VINDKRAFTUTBYGGINGER I SNILLFJORD OG PÅ HITRA RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune bevilger kr ,- til mobiliseringsprosjekt i forbindelse med vindkraftutbygginger i Orkdalsregionen. Kr ,- innarbeides i budsjettet for SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om støtte datert 7.april 2015 SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune har mottatt søknad om symbolsk støtte til mobilisering av næringslivet i regionen i forbindelse med vindkraftutbygginger i Snillfjord og på Hitra. Søknaden kommer fra Orkdalsregionen og Snillfjord kommune og sendes til 8 kommuner i tillegg til Skaun. Det søkes om et bidrag på kr ,- fra alle de 9 kommunene. Vedlagte søknadsdokument beskriver prosjektet. ØKONOMISK VURDERING: Kr ,- innarbeides i budsjettet for 2016.

8 Sak 25/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 25/15 Arkivkode: Arkivsaksnr: 15/1515 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 25/15 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: UTREDNING OM KOMMUNEDELSDEMOKRATI VED KOMMUNESAMMENSLÅING. RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Trondheim kommune har invitert rådmennene i kommunene Malvik, Melhus, Klæbu og Skaun til å utrede kommunedelsdemokrati. Trondheim, Malvik, Klæbu og Skaun kommuner deltar i utredningsarbeidet. Frode Rabben fra Fylkesmannen har vært tilstede på møtene i arbeidsgruppa. Utgangspunkt for utredninga er å finne ordninger som leder til politisk delegert og desentralisert myndighet, der kommunen er delt inn i kommunedeler. Utredninga omhandler ikke desentralisering av den administrative organiseringa av tjenesteenhetene ut til kommunedelsadministrasjoner. Forutsetningene for ei ordning med kommunedelsdemokrati ved kommunesammenslåing: - De politiske beslutningene må oppleves som meningsfylt politisk arbeid for medlemmene i kommunedelen. - Det politiske organet på bydelsnivå må ha et organisert og avklart forhold til kommunestyret, med mulighet å legge fram suksesshistorier og utfordringer som øker innsikten i kommunestyret. Utredningsarbeidet pågår ennå. Siktepunktet har vært å legge fram utredninga til behandling i kommunestyret Styringsgruppa for kommunereformen i Skaun gis det en nærmere orientering av arbeidet på møtet , med innhold og status på utredningsarbeidet så langt, og hvordan arbeidet videre er tenkt lagt opp.

9 Sak PS 25/15 ØKONOMISK VURDERING: Ingen ekstern kompetanse er benyttet. Arbeidet skjer innafor vedtatte budsjettrammer. Side 9 av 13

10 Sak 26/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 26/15 Arkivkode: 026 &10 Arkivsaksnr: 14/2647 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 26/15 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE. STATUSRAPPORT PR. JUNI RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede 0-alternativet, ref. beskrivelse av arbeidet i fylkesmannens skriv , framlagt som saksdok. 2. Frist: uke Sammenslåingsalternativene Orkdalsalternativet og Melhusalternativet utredes videre, sammen med de kommunene som inngår i alternativene. Mandat for arbeidet framgår av fylkesmannens skriv av , og bør munne ut i en intensjonsavtale. Frist: uke 45. SAKSDOKUMENTER: 1. Utfylt skjema for rapportering fra Skaun kommune pr Skriv fra Fylkesmannen dat : Kommunereformen oppfølging etter rapportering 1. februar og ut Vedlegg til skriv FM : Mal for utredning av kommunesammenslåinger og prosess fram til vedtak. SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunestyre vedtok på møtet , sak 74/14, prosjekt- og framdriftsplan for arbeidet med kommunereformen. Planen strekker seg fram til kommunestyremøte Kommunikasjonsplan for kommunereformen ble vedtatt av Skaun Formannskap , sak 5/15. I forbindelse med rapportering til Fylkesmannen om retningsvalg, med frist , vedtok Skaun kommunestyre i møte , sak 5/15 følgende: I det videre arbeidet med kommunereformen vil Skaun kommune utrede følgende geografiske hovedalternativ i uprioritert rekkefølge: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim). 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord). 3. Melhusalternativet (Skaun, Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 4. Skaun utredes som fortsatt egen kommune

11 Sak PS 26/15 Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for alternativene framgår av statusoversikten, jfr. saksdok 2. Tidsplan videre fram til endelig vedtak om sammenslåing framgår av prosjektplanen, jfr. saksdok. 3. Det er aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Arbeidet med kommunereformen har fulgt vedtatt prosjekt- og handlingsplan fram til nå. Det er avholdt dialogmøter med kommunene Orkdal, Melhus, Trondheim og Klæbu, og 3 folkemøter, for hhv. næringsliv, lag og organisasjoner og et tredje folkemøte som var åpent for alle. Innbyggerundersøkelse ble gjennomført i april Den ble presentert for kommunestyremøte 16. april, og lagt fram som sak på kommunestyremøte 21. mai. I tillegg pågår det et utredningsarbeid om kommunedelsdemokrati, som kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu og Skaun deltar på. I skriv fra Fylkemannen tydeliggjøres forventningene om det videre arbeidet med kommunereformen fram til , og videre ut I brevet tilbys også en mal for utredningsarbeidet og prosessene i Fylkesmannen anbefaler i brevet av dette til kommunene innen : Fram til anbefaler Fylkesmannen at kommunene har utarbeidet et beslutningsunderlag med et slikt innhold: Side 11 av 13

12 Sak PS 26/15 Utredningsarbeidene som skal skje ut 2015 gjelder 0-alternativet, dvs. Skaun fortsatt som egen kommune, og utredning av maks 2 sammenslåingsalternativer. Telemarksforskning har sammenfattet innbyggerundersøkelsen slik: - Et klart flertall (4,2 på skalaen 1-6) var positive til alternativet Skaun som egen kommune. - Av sammenslåingsalternativene fikk Orkdalsalternativet høyest score 3,6, mens de to andre alternativene fikk lavere score enn 3,5, hhv. Melhusalternativet 3,0 og Trondheimsalternativet 2,5. - Deling av kommunen fikk en score på 2,8. Sammenslåingsalternativene vurdert etter hvor respondentene bor, viser at innbyggerne i Buvika gir Melhusalternativet høyest score, 3,6, dernest Trondheimsalternativet 3,1 og Orkdalsalternativet 2,8. I alle de andre kretsene scorer Orkdalsalternativet høyest, og høyest i Viggja med 4,4. Med grunnlag i innbyggerundersøkelsen kan det konkluderes med at Orkdals- og Melhusalternativet er de alternativene som er interessante å utrede videre. Ytre frist for utredning av 0-alternativet, og utredningene med kommunene i sammenslåingsalternativene er uke 45. Behandling av utredningene vil da skje: : Styringsgruppa for kommunereformen : Kommunestyret. ØKONOMISK VURDERING: Økonomi- og personalkontoret har fått overført kr ,- av overskuddet fra 2014 til 2015, bla. til arbeidet med kommunereformen. Det er mulighet å få dekket inntil kr ,-til arbeidet med innbyggerdialog og innbyggerundersøkelser. Søknad om midlene sendes Fylkesmannen. Side 12 av 13

13 Sak PS 26/15 Av skjønnsmidlene vil kommunene i Sør-Trøndelag motta kr i Støtten gis imidlertid kun til kommuner som vil utrede sammenslåing, og som starter opp og deltar i prosess med andre kommuner for å lage beslutningsunderlag for en ny kommune. Side 13 av 13

14 SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sakliste 22/15: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL /15: AKSJEKAPITALFORHØYELSE I TRØNDERENERGI-SPØRSMÅL OM DELTAKELSE FRA SKAUN KOMMUNE. 24/15: SØKNAD OM STØTTE TIL MOBILISERINGSPROSJEKT - VINDKRAFTUTBYGGINGER I SNILLFJORD OG PÅ HITRA 25/15: UTREDNING OM KOMMUNEDELSDEMOKRATI VED KOMMUNESAMMENSLÅING. 26/15: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE.STATUSRAPPORT PR. JUNI 2015.

15 Arkivsaksnr.:15/972 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Økonomirapporten for 1. tertial 2015 tas til orientering. Driftsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten. Sum fordeling drift kr , fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Fellesutgifter/-inntekter Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan eksl. gebyr Plan gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift SUM Investeringsbudsjettet. Hovedtallene i budsjettskjema 2A og 2B vedtas iht. pkt. 4.2 i økonomirapporten Investeringene i anleggsmidler vedtas med kr , med den fordeling som framgår av budsjettskjema 2B. SAKSDOKUMENTER: 1. Økonomirapport 1/15. SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram økonomirapporten for 1. tertial 2015, som er en økonomisk rapportering for perioden januar-april iht. kommunens styringssystem. Grunnlaget for økonomirapporten er regnskapet pr. 30.april 2015, på område- og ansvarsnivå, sammenholdt med periodisert budsjett. På grunnlag av regnskap og periodisert budsjett for utarbeides en prognose for året, som enhetslederne går igjennom og evt. korrigerer. Gjennomgangen av lønnsarkene, som inneholder bemanningen på den enkelte enhet, er en vesentlig del av prognosearbeidet.

16 Med bakgrunn i dette arbeidet har enhetslederne utarbeidet en skriftlig rapport, kfr. pkt. 5 i vedlagte økonomirapport. Rapporten skal iht. bestillinga inneholde beskrivelse av økonomisk status, utsiktene resten av året, og evt. hvilke tiltak som planlegges satt i verk. I tillegg skal rapporten inneholde en kommentar på nærværsindikatoren i Bedre styring. Driftsbudsjettet: Som budsjettendringstiltak er lagt inn budsjettendringene fra behandlingen av regnskapet for 2014, kfr. pkt. 3.1,nr. 1 i økonomirapporten:: Revisjonstiltak Beløp Disponering av overskudd regnskap Hvorav: Avsetning disposisjonsfond av overskudd til bruk i enhetene Avsetning disposisjonsfond til finansiering av div. tiltak i Avsetning til driftsfondet Mindreforbruk for inndekking i enhetene i Det ble også vedtatt som nytt tiltak barnehageutvidelse ved Venn oppvekstssenter (museumslokalene) med kr ,-. Dette er ført som nytt tiltak i investeringsbudsjettet i økonomirapport 1/15. Tabellen under viser de endringstiltak rådmannen foreslår i forbindelse med gjennomgangen av økonomirapport 1/15, kfr, pkt. 3.1, nr. 2: Revisjonstiltak Beløp Dekning: Redusert inntekt eiendomsskatt Økt rammetilskudd Premieavvik pensjon/bruk av premiefond Reduserte renteutgifter Kompensasjon lokale forhandlinger høst Reservepost lønnsoppgjør Utskrivningsklare pasienter -flytting til hjemmetjenesten Reduksjon kr på økonomi. og personaladm. Gjennoppretting tomt-paviljong Ilhaugen barnehage Bruk av disposisjonsfond Tilskudd til kunstgressbane i Buvika Bruk av disposisjonsfond Prosjektet aktive eldre-hjemmetjenesten Økte skjønnsmidler i rammetilskuddet Brannøvelse klubbhus Børsa miniatyrskytterlag Bruk av disposisjonsfond Innkjøp kartprogrammet plandialog Bruk av disposisjonsfond Investeringsbudsjettet: I investeringsbudsjettet for 2015 er det foreslått økning på kr , fra kr til kr Endringene omfatter disse investeringsprosjektene, ref. pkt. 4.1 i økonomirapporten: Nye bevilgninger vedtatt i forbindelse med regnskap 2014: P.nr. 515: Ny traktorgraver. P.nr. 519: SUS, totalrenovering av elevgarderober. P.nr 727: Avkloakkering Ølsholm/Lykkjneset/Havenget. P.nr. 823: Ny hovedadkomst Buvik skole. Udekket fra investeringsregnskapet P.nr. 533: Ombygging sokkel Venn flerbrukshus til barnehage.

17 Endrete bevilgninger på løpende prosjekt: P.nr. 500: IKT investeringer generelt. P.nr. 504: Utbygging av skole i Børsa. P.nr. 527: Ny 8 avd. barnehage i Buvika. Nye bevilgninger for 2015: P.nr. 522: Erverv av tomt (nye omsorgsboliger). P.nr. 526: Flyktningeboliger. Til å dekke opp de økte investeringene på kr , foreslås økt låneopptak på kr og tilskudd på kr Udekket fra investeringsregnskapet 2013 er dekket ved bruk av driftsfondet.

18 Økon om irapport Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak 15/972

19 Innholdsfortegnelse 1 ØKONOMIRAPPORT 1/ Innledning DRIFTSBUDSJETTET Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Finansielle utgifter og inntekter Bruk og avsetninger til fond Sum prognose driftsbudsjett Sentraladministrasjonen Skoler og SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og NAV sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan (ekskl. gebyr) Plan (gebyrbelagte tjenester) Eiendomsdrift SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT Nye revisjonstiltak drift Budsjettskjema 1A og 1B: Økonomirapport 1. tertial INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettendringer Budsjettskjema 2A og 2B KOMMENTARER FRA ENHETENE Sentraladministrasjonen, servicekontor Børsa barnehage Oterhaugen barnehage Ilhaugen og Pundslia barnehager Jåren Råbygda oppvekstsenter Venn oppvekstsenter Viggja oppvekstsenter Børsa skole Buvik skole Skaun ungdomsskole Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse NAV Hjemmetjenesten

20 5.15 Rossvollheimen Teknisk kontor og Beredskapskontoret Driftskontoret

21 1 ØKONOMIRAPPORT 1/15 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomirapport 1/2015. Det er en økonomisk rapportering for første tertial (de første 4 måneder i budsjettåret) i henhold til kommunens økonomi-/styringssystem. Grunnlaget for regnskapsanalysen er regnskapet pr på område- og ansvarsnivå sammenholdt med periodisert budsjett for samme periode. Saken har vært forberedt ved at enhetslederne har rapportert for sine områder, i tillegg til at totaløkonomien er vurdert sentralt. I den administrative styringsmodellen har enhetslederne ansvar for å holde vedtatt budsjettramme og gjennomføre tiltak dersom det ligger an til overskridelse på budsjettet. Nye tiltak må i utgangspunktet finansieres innenfor egen ramme. I den grad det oppstår uforutsigbare situasjoner som må løses og som krever midler utover egen budsjettramme, må dette vurderes av rådmannen og i neste omgang kommunestyret slik at en i fellesskap kan omfordele midler innenfor den totale driftsrammen for kommunen. Økonomirapport 1 er en anledning til å gjøre budsjettkorreksjoner innenfor den enkelte enhet (i henhold til delegasjonsreglementet kan dette gjøres administrativt så lenge en holder seg innenfor netto driftsramme). Økonomirapporten er også en anledning til å gi tilbakemelding på status i forhold til vedtatt årsbudsjett og om nødvendig omfordele budsjettmidler mellom enhetene. 2 DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett 2015 Prognose budsjett 2015 per april 2015 Avvik Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter (alle tall i 1000 kr) 4

22 Forutsetninger for de frie inntektene i vedtatt budsjett: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. I skjønnstilskudd for 2015 har Skaun fått til sammen 2,8 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra Fylkesmannens basismodell, og 2,2 mill. kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på nærmere 5,9 mill. kr i I statsbudsjettet for 2015 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Vedtatt Prognose budsjett ØR1 Innbyggertilskudd Omfordeling: Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Endringer saldert budsjett Økning revidert nasjonalbudsjett Regionalpolitiske tilskudd: Veksttilskudd Skjønnstilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslag skatteinntekter Sum frie inntekter Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2015 søkt på følgende prosjekt: 5

23 Prosjektnavn Søknadsbeløp Tildelt beløp Redusere andelen bekymringsfullt fravær Helhetlig helsetilbud barn og unge Aktive eldre Helhetlig ledelse Lean-nettverk (samarbeid med andre kommuner) Sum søknadsbeløp Tildelt beløp, kroner, er så langt ikke tatt med i beregningene av rammetilskuddet. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune ble innført fra og med Tidligere har det kun vært eiendomsskatt på verk og bruk. For boliger legges formuesgrunnlaget, som skatteetaten beregner, til grunn for utskriving av eiendomsskatten. For andre eiendommer er det taksten fra 2007 som er beregningsgrunnlaget. For 2014 var skattesatsen på 3,1 promille, noe som ga en total inntekt på i overkant av 10,0 mill. kr. For 2015 er det i budsjettet opprinnelig foreslått en skattesats på 4 promille, samt at formuesgrunnlaget fra ligningen 2013 brukes på boliger. I sin behandling av budsjettet vedtok kommunestyret å endre skattesatsen for 2015 til 3,5 promille. På grunn av en økning av formuesgrunnlaget fra 2012 til 2013 på ca 6 prosent, samtidig som den obligatoriske reduksjonsfaktoren av formuesgrunnlaget settes til 20 % (33 % i 2014), øker eiendomsskatten på boliger med mellom 50 og 55 %. Eiendomsskatten på andre eiendommer øker med rundt 15 %. I 2015 budsjetteres det med en inntekt fra eiendomsskatten på 16,5 mill. kr. Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på 2,45 mill. kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. For Skaun kommune gjelder dette kompensasjon for skolebygg, sykehjemsutbygging og bygging av omsorgsboliger. Det budsjetteres med et lavere beløp enn i 2014 (0,2 mill. kr), på grunn av det generelle lave rentenivået. 6

24 Prognosen i økonomirapport 1/15 Nye anslag for skatt og rammetilskudd etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett viser en mulig merinntekt for Skaun kommune på i overkant av 4,0 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett for Beregninger gjort i revidert nasjonalbudsjett viser en skattesvikt på landsbasis på 1,6 mrd kr. Dette er delvis kompensert gjennom en økning på rammetilskuddet på 1,1 mrd. kr. Av denne kompensasjonen mottar Skaun kommune nesten 1,2 mill. kr. Selv om skatteinngangen svikter på landsbasis, viser prognosen per i dag at Skaun kommune sin skatteinngang er tilnærmet lik budsjettet (en nedgang på kroner). Eiendomsskatten ble skrevet ut innen fristen 1. mars. Total eiendomsskatt i 2015 blir om lag 15,3 mill. kr, noe som er 1,2 mill. kr lavere enn forutsatt i budsjettet. Nivået på andre generelle statstilskudd er avhengig av renteutviklingen gjennom året. Forutsatt at renten holder seg på samme nivå ut året, forventes det at inntekten blir tilnærmet lik budsjett. Rådmannen foreslår en budsjettjustering ved å øke rammetilskuddet tilsvarende svikten i eiendomsskatteinntektene. 2.2 Finansielle utgifter og inntekter Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett 2015 Prognose budsjett 2015 per april 2015 Avvik Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter (alle tall i 1000 kr) Forutsetninger for eksterne finansutgifter/-inntekter i vedtatt budsjett Grunnlaget for beregning av renteutgiftene for 2015 er en lånegjeld på 344,0 mill. kr ved utgangen av 2014, samt nye låneopptak på 192,7 mill. kr i Av den samlede lånegjelda er om lag 30 mill. kr lån til fast rente, mens det legges til grunn en budsjettrente på 4,0 % på den øvrige gjelda. I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med 1,3 mill. kr, som til sammen gir ei renteutgift i 2015 på 22,2 mill. kr. 7

25 Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til 12,6 mill. kr. i Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %-poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/ansvarlig lån Trønderenergi kr Gevinst finansplasseringer kr

26 Prognosen i økonomirapport 1/15 Dagens rentenivå vil etter all sannsynlighet holde seg på dagens lave nivå ut Hvis dette slår til vil det bli et betydelig mindreforbruk på renteutgiftsposten i år. Så langt er dette beregnet til rundt 10,8 mill. kr. Rådmannen foreslår å redusere årets renteutgifter med 4,2 mill. kr for å dekke inn årets økte pensjonskostnader (se kap. 2.3 om pensjonsutgifter). Rente-/utbytteinntekter forventes, så langt, å bli i samsvar med budsjettet. Utbyttet fra Trønderenergi vil bli noe høyere enn budsjettert, mens renter på bankinnskudd forventes å bli noe lavere enn budsjettert, blant annet på grunn av et fortsatt lavt rentenivå, samtidig som betingelsene i vår bankavtale er noe dårligere enn tidligere. Gevinsten på våre finansplasseringer, via Grieg investor, er per april kroner. Denne vil naturlig nok svinge noe gjennom året, men så langt forventes det at vi vil oppnå budsjettert beløp på 1,3 mill. kr. 2.3 Bruk og avsetninger til fond. Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett 2015 Prognose budsjett 2015 per april 2015 Avvik Avsetninger til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidl. års mindreforbruk Netto avsetninger (alle tall i 1000 kr) Forutsetninger for ubundne disposisjonsfond i vedtatt budsjett I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. 9

27 I budsjettet for 2015 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Rentereguleringsfond kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0 % av driftsinntektene i Prognosen i økonomirapport 1/15 Ved utgangen av april viser prognosen at de budsjetterte avsetningene til de ulike fondene kan gjennomføres som forutsatt i Forutsetninger for lønns- og prisstigning i vedtatt budsjett Kommunal deflator for 2015 er anslått til 3,0 %, herav en lønnsvekst på 3,3 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er anslått til 3,3 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på 6,2 mill. kr i budsjettet for Prognosen i økonomirapport 1/15 I kommuneproposisjonen for 2016, som ble lagt fram i mai i år, er lønnsveksten nedjustert fra 3,3 % til 3,2 %. Dette gir en kommunal deflator på 2,9 %. I ØR1 foreslår rådmannen å kompensere driftsenhetene i 2015 for helårsvirkningen av det lokale lønnsoppgjøret høsten Dette utgjør i overkant av 4,0 mill. kr, og tas av den sentrale lønnsreservepotten. Rådmannen vil i ØR2 komme tilbake til virkningen av årets lønnsoppgjør. 10

28 Forutsetninger for pensjonsutgifter i vedtatt budsjett KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2015 (ekskl. 2% arbeidstakers andel): - Fellesordningen 17,72 % - Sykepleieordningen 18,36 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12,25 %. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Premieavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som utgift. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2015 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Utgiftene til pensjon fortsetter å øke kraftig år for år. Siden 2013 øker pensjonsutgiftene med i overkant av 10,8 mill. kr. For å fange opp pensjonskostnaden ved bruk av vikarer er det satt av 1,2 mill. kr for å kompensere enhetene for dette. 11

29 Prognosen i økonomirapport 1/15 Ut fra foreløpige tall fra KLP og SPK er det grunn til å tro at årets pensjonskostnad vil bli høyere enn budsjettert. Tabellen under viser prognosen for årets pensjonskostnader: Gjeldende Manuell Nytt forslag Regnskap Regnskap budsjett endring budsjett 2015 Prognose budsjett 2015 per april 2015 Avvik Årets premieavvik Amortisering av tidl. års premieavvik Bruk av premiefond Arbeidsgiveravgift Sum felles pensjonskostnader (alle tall i 1000 kr) Mens det opprinnelig er budsjettert med et samlet positivt premieavvik i år (KLP og SPK) på 7,5 mill. kr, viser nye beregninger at vi vil få et negativt premieavvik på 1,6 mill. kr. Dette gir isolert sett en inntektssvikt i regnskapet for Deler av dette tapet dekkes inn ved at det brukes mer av vårt premiefond i KLP til å betale årets pensjonspremier. Totalt sett har vi et negativt budsjettavvik på nesten 4,2 mill. kr i 2015, knyttet til de overordnede pensjonselementene. Rådmannen foreslår å dekke inn dette ved å redusere årets renteutgifter. Våre beregninger viser imidlertid at det på enhetenes budsjett er avsatt nok midler på enhetene sine budsjetter til å dekke de løpende pensjonskostnadene. 12

30 2.4 Sum prognose driftsbudsjett Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognosen samla sett for kommunen i tabellen over, viser et positivt avvik (regnskapsmessig mindreforbruk) på kroner. Prognose 2015 Avvik Skaun Sum alle arter drift Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Sum alle arter drift Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Sum alle arter drift Skoler inkl SFO Sum alle arter drift Barnehager Sum alle arter drift Barn, familie og sosial Sum alle arter drift Kultur fritid og frivillighet Sum alle arter drift Institusjonsbaserte tjenester Sum alle arter drift Hjemmebaserte tjenester Sum alle arter drift Plan ekskl gebyr Sum alle arter drift Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Sum alle arter drift Eiendomsdrift Sum alle arter drift For nærmere beskrivelse av de ulike budsjettendringstiltakene som er foreslått, vises det til kapittel

31 2.5 Sentraladministrasjonen Prognosen så langt viser et overforbruk på kroner, som skyldes økte lønnsutgifter og påløpte kostnader på prosjekter som det ble gitt bevilgning til i 2014, men hvor framdriften er forskjøvet. Når kompensasjon for helårseffekten av fjorårets lokale lønnsoppgjør, til sammen kr , og bevilgningen til prosjektene blir overført fra 2014, forventes området å gå i balanse ved årets slutt. 2.6 Skoler og SFO Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Skoler inkl SFO Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Totalt viser prognosen et merforbruk på kr ved årets slutt for alle skolene samlet. Børsa skole har den største utfordringen, og må arbeide aktivt med tiltak for å bringe balanse i økonomien. De andre skolene går mer eller mindre i balanse. Børsa skole og ungdomsskolen er stort sykefravær, noe som fører til store utgifter til vikarer og ekstrahjelp, som ikke blir refundert. Skaun ungdomsskole har fremmet forslag om tilleggsbevilgning på kr knytta til 1 elev fra høsten Eleven har hele skolegangen utenom skolebygningen, og kjøpte tjenester utgjør kr for høsthalvåret. Rådmannen har ikke fremmet dette forslaget videre, og tiltaket må dekkes innafor skolens netto ramme, som før nye tiltak utgjør kr Kompensasjon for helårseffekten av det lokale lønnsoppgjøret er ikke lagt inn per april. For skolene samla utgjør kompensasjonen for lokalt lønnsoppgjør høsten 2014 kr , derav Buvik skole/sfo kr , Børsa skole/sfo kr , Jåren/Råbygda oppvekstsenter , Venn oppvekssenter kr , Viggja oppvekstsenter kr og Skaun ungdomsskole ,-. 14

32 Det er foretatt en omfordeling mellom barneskolene basert på ressursfordelingsmodellen. Bruken av ressursfordelingsmodellen har kun gitt mindre endringer mellom skolene. Tabellen under viser hvilke midler som er omfordelt (- foran tallet betyr reduksjon), samt lønnsutgifter per elev ved den enkelte skole: Buvik Børsa Jåren-R. Viggja Venn Omfordeling ressursmodell Lønnsutgifter per elev Etter en nærmere vurdering er ungdomsskolen holdt utenfor ved bruk av ressursfordelingsmodellen i denne omgang. Årsaken til dette er todelt. For det første vil det ved uendret ramme totalt for skolene, være ungdomsskolen som må betale mest for elevveksten. Dette vil være tilfelle så lenge det er på barnetrinnene at veksten er størst. For det andre er det gitt øremerkede midler til ungdomsskoletrinnet for økning av lærertettheten. For å være på den sikre siden i forhold til utdanningsdirektoratets krav, beholder ungdomsskolen den opprinnelige vedtatte rammen. 2.7 Barnehager Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Barnehager Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Prognosen viser at området holder seg godt innenfor budsjettrammen. Det er noen utfordringer knyttet til tjenester til barn med behov for ekstra tilrettelegging, men så langt ser det ut til at bevilgningen vil holde. 2.8 Kultur, fritid og frivillighet Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Kultur fritid og frivillighet Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Prognosen viser et lite merforbruk, men dette dekkes inn gjennom kompensasjonen for helårseffekten av fjorårets lokale lønnsoppgjør, som utgjør kr

33 2.9 Barn, familie og NAV sosial Prognosen viser at området vil gå med et mindreforbruk i år. Hovedårsakene til dette er så langt lavere utgifter enn budsjettert på flyktningebudsjettet, færre deltagere på kvalifiseringsordningen, og lavere utbetalinger til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med tilsvarende periode i fjor Institusjonsbaserte tjenester Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Barn, familie og sosial Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Prognosen viser at området vil gå i tilnærmet balanse i år på den ordinære driften. Det er noen utfordringer knyttet til å dekke inn fjorårets merforbruk. Kompensasjon fjorårets lønnsoppgjør utgjør kr Hjemmebaserte tjenester Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Institusjonsbaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Hjemmebaserte tjenester Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Prognosen viser at området vil gå i tilnærmet balanse i år. Det er noen utfordringer knyttet til å dekke inn fjorårets merforbruk. Kompensasjon fjorårets lønnsoppgjør utgjør kr

34 2.12 Plan (ekskl. gebyr) Prognosen viser at området går i balanse i år. Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Plan ekskl gebyr Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Plan (gebyrbelagte tjenester) Prognosen så langt viser et merforbruk i størrelsesorden 0,6 mill. kr. Årsaken til dette er lavere gebyrinntekter enn budsjettert. Rådmannen vil følge utviklingen nøye, og komme tilbake med en mer presis prognose i forbindelse med neste økonomirapport Eiendomsdrift Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Budsjett 2015 Regnskap per april 2015 Prognose 2015 Avvik Eiendomsdrift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Når kompensasjon for helårseffekten av fjorårets lokale lønnsoppgjør på kr , samt at overskuddet fra 2014 blir overført vil området gå i balanse. 17

35 3 SKAUN KOMMUNES TOTALE DRIFTBUDSJETT. Det fremgår av gjennomgangen at det er behov for å gjøre noen budsjettendringer innenfor enkelte områder. Disse framgår av tabellen i neste kapittel (3.1). Videre er det beskrevet forhold innenfor andre områder, hvor prognosen per i dag tyder på et merforbruk. Dette er forhold som rådmannen vil følge opp i tida framover, men hvor det per i dag ikke er godt nok grunnlag for å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Prognosen for det totale driftsbudsjettet, jf kap. 2.4, viser et mindreforbruk på 8,4 mill. kr. Driftsbudsjettet på budsjettområdene og enhetene viser imidlertid et merforbruk på nesten 1,1 mill. kr. Etter at kompensasjon for helårseffekten av fjorårets lokale lønnsoppgjør er gjennomført, står vi fremdeles igjen med et negativt avvik på områdene skole og plan (gebyrbelagte tjenester). Innenfor skole er det to enheter som har spesielle utfordringer knyttet til høyt sykefravær og elever med spesielle behov. Her må det gjennomføres konkrete tiltak for å komme i balanse. Rådmannen vil i forbindelse med neste økonomirapport beskrive næmere hva som er gjennomført og status på de enkelte tiltak. Innenfor området plan (gebyrbelagte tjenester) viser prognosen at inntektsanslagene for de ulike tjenestene er for høyt. Reelt inntektsnivå vil variere avhengig av blant annet aktiviteten i markedet, og vil også svinge mye innenfor det enkelte år. Rådmannen vil derfor avvente eventuell budsjettendring nå, men kommer tilbake til saken i neste økonomirapport. 3.1 Nye revisjonstiltak drift 1. Budsjettendringer vedtatt i forbindelse med behandlingen av Skaun kommunes regnskap for 2014: Revisjonstiltak Beløp Disponering av overskudd regnskap Hvorav: Avsetning disposisjonsfond av overskudd til bruk i enhetene Avsetning disposisjonsfond til finansiering av div. tiltak tils.: Kr er fordelt på tiltak slik: Streaming kommunestyremøter parts kontroll grunnunders. Langbakkan Restaurering stabbur prestegården Utbedring veglys

36 Brannsyn og HMS-pålegg Revisjonstiltak Beløp Ungdomsskolen Nye skogbruksplaner Lean Nettverk Turkart, turbok, tilrettelegging Vikariat frivillighetssentralen Rekruttering ny rådmann Områdeplan Venn Ekstravakt sommer Rossvollh./hj.tjenesten Ilhaugen b.hage demontering/flytting pavilj Støtte politiske partier (valgkamparbeid til kommunevalg i Skaun) Strandsikring Husbytangen Avsetning til driftsfondet Mindreforbruk for inndekking i enhetene i Det ble også vedtatt som nytt tiltak, barnehageutvidelse ved Venn oppvekstssenter (museumslokalene), med kr ,-. Dette er ført som nytt tiltak i investeringsbudsjettet i økonomirapport 1/ Nye endringstiltak. Nye endringstiltak som foreslås i ØR 1/14 går fram av tabellen under. Revisjonstiltak Beløp Dekning: Redusert inntekt eiendomsskatt Økt rammetilskudd Premieavvik pensjon/bruk av premiefond Reduserte renteutgifter Kompensasjon lokale forhandlinger høst Reservepost lønnsoppgjør Utskrivningsklare pasienter -flytting til hjemmetjenesten Reduksjon kr på økonomi. og personaladm. Gjennoppretting tomt-paviljong Ilhaugen barnehage Bruk av disposisjonsfond Tilskudd til kunstgressbane i Buvika Bruk av disposisjonsfond Prosjektet aktive eldre-hjemmetjenesten Økte skjønnsmidler i rammetilskuddet Brannøvelse klubbhus Børsa miniatyrskytterlag Bruk av disposisjonsfond Innkjøp kartprogrammet plandialog Bruk av disposisjonsfond 19

37 Kapittel : Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Tiltak Beskrivelse 3: Budsjettkorrigering frie inntekter. Etter utskriving av 1. termin viser eiendomsskatten en svikt på om lag 1,2 mill. kr. Dette foreslås dekket ved økt rammetilskudd. Startmåned Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Rammetilskudd Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidseiendomme Sum utgifter 0 0 Sum inntekter 0 0 Sum netto 0 0 SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 4: Premieavvik/bruk av premiefond KLP og SPK Ny beregninger fra KLP/SPK etter ny lønnsprognose og bruk av premiefond. Premieavviket endres negativt (merforbruk) med kr. 10,6 mill. kr, men bruk av premiefond (andel av overskudd KLP), bedrer balansen med kr. 6,4 mill. kr. Netto gir dette ei merutgift på i alt kr Dekning: Budsjettposten for renteutgifter settes ned tilsvarende. Startmåned Januar Sted Ansvar: Fellesutgifter/-inntekter (100) Pensjonsutgifter KLP