Planprogram - Reguleringsplan for Rogdeli pukkverk i Tokke kommune

Transkript

1 Planprogram - Reguleringsplan for Rogdeli pukkverk i Tokke kommune Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Reguleringsplan for Rogdeli pukkverk Utgave/dato: 1/ Filnavn: Arkiv ID Oppdrag: Rogdeli pukkverk reguleringsplan med KU Oppdragsleder: Lars Krugerud Avdeling: Plan og urbanisme Skien Fag Reguleringsplan Skrevet av: Lars Krugerud Kvalitetskontroll: Donald Campbell

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Lemminkäinen Norge for å gjennomføre reguleringsprosess for utviding av Rogdeli pukkverk i Tokke kommune. Sigbjørn Lian har vært Lemminkäinens kontaktperson for oppdraget. Lars Krugerud har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, Lars Krugerud Oppdragsleder Donald Campbell Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Dagens situasjon Bakgrunn for planarbeidet Formål med planen Planstatus og rammebetingelser Planområdet og tiltaket Avgrensning Tiltaket Dagens arealbruk Rammer for utredningsarbeidet Landskap Kulturmiljø Naturmangfold Forurensning Nærmiljø og friluftsliv Andre samfunnsmessige virkninger ROS-analyse Planprosess og medvirkning Planprosess Informasjon og medvirkning Fremdrift... 19

5 4 1 INNLEDNING 1.1 Dagens situasjon Beliggenhet Rogdeli pukkverk ligger ca 1,5 km syd for Åmot sentrum med adkomst via E134. Området ligger på grensen til Vinje kommune. Figur 1 Oversiktskart som viser dagens uttaksområde på Rogdeli, E134 til høyre i bilde Tiltakshaver og eiendoms-/eierforhold Tiltakshaver er. Det aktuelle området omfatter eiendom gbnr 43/1, eid av S.D.Cappelen skoger. Grunneier stiller seg positiv til tiltaket. 1.2 Bakgrunn for planarbeidet (LMK) er en av Norges største entreprenørselskap innen asfalt, pukk og grus. Ressursene innenfor gjeldende reguleringsplan er i ferd med å gå tom.

6 5 1.3 Formål med planen Formålet med planarbeidet er å få vedtatt en helhetlig detaljreguleringsplan som viser utnytting av området til råstoffutvinning. Plan skal inneholde en plan for drift av uttaket, samt en plan for avslutning og istandsetting av uttaket. Planen skal sikre langsiktighet når det gjelder leveranser av steinmaterialer.

7 6 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Lover og forskrifter Det er i forhold til uttak av masser er rekke lover og forskrifter å forholde seg til. De viktigste er oppgitt i Tabell 1. Tabell 1 Overordna planer og rammer med betydning for planarbeidet Lover og forskrifter Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning Merknad For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet (Plan- og bygningslovens 4-1). Reguleringsplanen skal inneholde en planbeskrivelse med konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn. I Forskrift om konsekvensutredninger ( 2a-f) beskrives tiltak som alltid skal konsekvens-utredes. Nytt uttak er ikke så stort at det faller inn under 2 f: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse». Men i og med at arealet ikke er avsatt i overordnet plan til masseuttak vurderes plan å komme inn under 2 d). Tiltaket vil være en detaljregulering på mer enn 15 dekar som ikke er avklart i overordna plan. Arealet er i overordna plan avsatt til LNF. Mineralloven Forskrift til minerallovendriftskonsesjon Forurensningsloven Forurensingsforskriften Lov om kulturminner Naturmangfoldloven Lov om skogbruk Tiltaket krever driftskonsesjon etter mineralloven. I henhold til mineralloven vil det bli utarbeidet en driftsplan som viser gjennomføring av reguleringsplanen samt istandsetting av uttaksområdet. Driftsplan skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning, som også fører tilsyn med driften. Forurensningsloven ivaretar utslipp til luft, jord og vann. Skal sikre miljøoppfølging i driften. Skal ivareta hensynet til kulturminner jf. undersøkelsesplikten 9. Skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene ( 8-12). Kan være relevant når det gjelder krav til skjøtsel av randsonen rundt uttaksområdet.

8 7 Vannressursloven Skal ivareta vassdrag og grunnvann Retningslinjer med betydning for planen Tabell 2 Retningslinjer med betydning for planarbeidet Retningslinje T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Betydning for planen Planen skal legge vekt på å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som hensyntar støyproblemer Planen skal bidra til å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling å utvikle bærekraftige byer og tettsteder å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling å fremme helse, miljø og livskvalitet Planen skal bidra til å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Overordna planer og rammer Tabell 3 Overordna planer og rammer Plan Kommuneplanens arealdel Merknad Området er i vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel, med unntak av eksisterende uttaksområde. Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel

9 Andre planer med betydning for planarbeidet Det er ikke andre pågående eller gjeldende reguleringsplaner i Tokke kommune utover gjeldende plan for Rogdeli pukkverk. Ny plan vil erstatte gjeldende reguleringsplan. Figur 3 Kartet viser gjeldende reguleringsplan

10 9 3 PLANOMRÅDET OG TILTAKET 3.1 Avgrensning Forslag til avgrensning av planområde er vist i Figur 4. Figur 4 Kart som viser forslag til avgrensing av planområdet Det er 1 grunneier innenfor planområdet, jf. Tabell 44. Tabell 4: Hjemmelshavere i planområdet Gnr/bnr Hjemmelshaver 43/1 Carl Didrik Cappelen (Cappelen Skoger) 3.2 Tiltaket Foreslått nytt tiltaksområde omfatter et areal på ca 190 daa. Areal for selve masseuttaksområde vil utgjøre ca 80 daa og vil omfatte et uttak på ca 1,5 mill. fast m 3. Regner en med et uttak på ca m 3 årlig i årene fremover, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca. 50 år. Dette er basert på dagens markedssituasjon. Uttaket skal drives i etapper som bestemmes gjennom driftsplanen. Reguleringsplanen skal gi de overordna føringene for driften av uttaket mens driftsplanen skal gi detaljene.

11 10 Direktoratet for Mineralforvaltning (Dirmin) har ansvar for innkalling og godkjenning av driftsplaner. Dirmin er også tilsynsmyndighet for uttaket. Alle avdekkingsmasser skal legges i deponi og tas i bruk til istandsetting av området. Adkomst til uttaket vil være fra eksisterende veg med atkomst ut på E134 som i dag. Arealutvidelsen og senkning av terrenget gir mulighet for en langsiktig drift. Tidspunkt for ferdigstillelsen av masseuttaket og opparbeidelse til etterbruk er avhengig av marked (årlig uttaksvolum) for pukkleveranser i området. Figur 5 Skisse til ny plan for området.

12 Dagens arealbruk Det har vært drevet uttak av stein på Rogdeli i mange år. Dagens brudd er vist i figur 6. Figur 6 Kart som viser dagens uttaksområde Nytt uttaksområde består av barskog og løvskog på middels til lav bonitet. Figur 7 Kart som viser nytt uttaksområde

13 12 4 RAMMER FOR UTREDNINGSARBEIDET Konsekvensutredningen av planen gjennomføres som en forenklet metode med vurdering av verdi, omfang og konsekvens. Enkelte tema gis en beskrivende vurdering. Tema som er utredet vurderes ikke videre. Tabell 5 Sammenstilling av tema, utredningsbehov og hvilken metodikk som skal legges til grunn. TEMA Utredningsbehov/deltema Metodikk 1 MILJØ Landskap Kulturmiljø Naturmangfold Forurensning SAMFUNN Nærmiljø og friluftsliv Andre samfunnsmessige virkninger Samfunnssikkerhet og beredskap Fjernvirkning og nærvirkning. Tiltakets visuelle konsekvenser fra omkringliggende områder. Ikke kjente kulturminner eller sannsynlig med bevarte kulturminner. Ikke behov for utredninger. Det er gjennomført en naturkartlegging med verdisetting og sårbarhetsvurdering. Ikke behov for ytterligere utredninger. Støy og støv. Utslipp til vann, luft og jord. Drenering av overflatevann. Området har ingen stier eller veier som benyttes til friluftsliv. Ikke behov for ytterligere utredninger. Den visuelle landskapsopplevelsen omtales under Landskap. Lokale og regionale virkninger Befaring og registreringer. Utarbeidelse av 3D-modell for å visualisere inngrepet. Er vurdert etter metodikk i SVVs håndbok 140 (nå HB V712). Registreringer, støyberegninger og beskrivelse av støybelastninger vurderes opp mot retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012). Støyberegninger gjennomføres ut fra Nordisk beregningsmetode for industristøy. Forurensningsforskriftens kapittel 30 legges til grunn for krav til utslipp til vann, luft og jord. Gis en beskrivende vurdering. Gis en beskrivende vurdering. Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Avbøtende tiltak og tiltak i anleggsperioden vil bli vurdert for hvert utredningstema Vurderingen kan gi grunnlag for justering av planen undervegs eller for gjennomføring av tiltak.

14 13 Trafikale forhold/ trafikksikkerhet Videreføring av dagens adkomstløsning og trafikkmengde. Risiko- og sårbarhetsanalyse 0-alternativet Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å vurdere forventet tilstand etter gjennomføring av tiltaket mot forventet tilstand uten tiltaket. Nullalternativet skal: Ta utgangspunkt i dagens situasjon og produksjonsnivå Inkludere alle relevante vedtatte planer med betydning for tiltaket 4.1 Landskap Dagens situasjon I dagens situasjon ligger Rogdeli pukkverk godt skjult av vegetasjon og det er ikke innsyn til pukkverket fra omkringliggende områder. Figur 8 Bilde fra Rv 38 ved avfallsanlegg tatt mot Rogdeli.

15 Aktuelle problemstillinger En utvidelse av uttaksområdet vil medføre terrengendringer vestover. Kan gi landskapsendringer som er visuelt synlige fra boliger etc i Vinje Utredningsbehov Det må utarbeides en 3D-modell for å visualisere mulige landskapsmessige konsekvenser. 4.2 Kulturmiljø Fylkeskommunen som det regionale kulturminnevernet kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med det planlagte uttaksområdet. De har vurdert at det er mindre sannsynlig at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart i det aktuelle området, og har derfor ingen merknader til tiltaket. Meldeplikten etter kulturminneloven 8 andre ledd gjelder og tas inn i reguleringsbestemmelsene. 4.3 Naturmangfold Faun Naturforvaltning as har høsten 2014 gjennomført en naturkartlegging i planområdet. Det er ikke påvist sjeldne eller rødlista arter, viktige naturtyper eller truede vegetasjonstyper. Verdien av området for biologisk mangfold er med bakgrunn i dette satt til liten. Omfanget av inngrepet er satt som stort negativt. Etter metodikk fra håndbok 140, gir dette liten negativ konsekvens. Det er gitt forslag til avbøtende tiltak. Naturmangfold vurderes tilstrekkelig utredet og det er ikke behov for ytterligere vurderinger. 4.4 Forurensning Dagens situasjon Støv og støy er en problemstilling ved de fleste pukkverk/masseuttak. I dagens situasjon er det ikke spesielle utfordringer i forhold til dette. Dagens uttak ligger også relativt langt fra Tokkeåi, slik at utslipp til elva er ikke noe problem i dag. Det er etablert en utløpsledning fra kraftverkstunnel øst for eksisterende masseuttak. Ved påslipp herfra kan tilførsel av vann med finstoff osv kunne skje Aktuelle problemstillinger Det kan være muligheter for økt avrenning og forurensning til Tokkeåi som resultat av utvidelse av masseuttaket nærmere vassdraget.

16 15 Ved utvidelse av masseuttaket kan støyforholdene for bebyggelse i nærområde endres. Støv vurderes å være en lokal problemstilling i uttaksområdet. Det er relativt stor avstand til annen bebyggelse. Dette er også regulert av forurensningsforskriften Utredningsbehov Vurdering av skjermingsbelte mellom nytt uttaksområde og Tokkeåi. Det er i utgangspunktet tenkt et skjermingsbelte på 100 meter. Det må utarbeides en støyberegning for tiltaket slik at evt. hensyn kan tas i utforming av reguleringsplanen. 4.5 Nærmiljø og friluftsliv Dagens situasjon Det er i dag ingen stier eller veier som benyttes til friluftsliv Aktuelle problemstillinger Det kan være friluftslivshensyn som ikke er kjent som kan bli berørt, f.eks. fiske langs Tokkeåi Utredningsbehov Vurdering av konsekvenser for evt. friluftslivinteresser.

17 Andre samfunnsmessige virkninger Lokale og regionale virkninger Behovet for steinmaterialer til veibygging, asfalt og betongtilslag er konstant. Området som er regulert til råstoffutvinning i dag, nærmer seg slutten. Tiltaksområdet har en beskaffenhet som gir en stein som er egnet til asfalt og betongproduksjon, samt varer til entreprenørmarkedet og private kunder uten for store innslag av Radon og sulfidholdige stoffer. Følgende er beskrevet i NGUs Grus- og Pukkdatabase: Forekomsten er i databasen vurdert som Meget viktig. Masseuttaket er en viktig ressurs både lokalt og regionalt. Det vurderes at det ikke er behov for ytterligere vurderinger i forhold til dette.

18 17 5 ROS-ANALYSE I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Risikoen knytter seg generelt til egenskaper ved omgivelsene og egenskaper ved tiltaket for eksempel uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, eksplosjonsfare osv. ROS-analysen skal gjennomføres etter en egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB.

19 18 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Planprosess Før det utarbeides et reguleringsplanforslag skal planarbeidet varsles og oppstart av planarbeid kunngjøres. Varsel om oppstart av planarbeidet i henhold til pbl skjer samtidig med at planprogrammet sendes på høring og offentlig ettersyn. Alle berørte offentlige organer og andre interesserte skal varsles samtidig som grunneiere, festere og berørte naboer til planområdet underrettes om planarbeidet. Høring og offentlig ettersyn vil bli annonsert i Vest-Telemark Blad, samt på nettsidene til Tokke kommune. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til v/lars Krugerud på telefon eller epost: lars.krugerud@asplanviak.no 6.2 Informasjon og medvirkning Lemminkäinen ønsker å legge opp til en åpen dialog og medvirkning i forhold til alle berørte offentlige organer og andre interesserte som grunneiere, festere, andre rettighetshavere og berørte naboer til planområdet. I og med at det er en utvidelse av eksisterende virksomhet legges det ikke opp til særskilte informasjonsmøter, men planarbeidet varsles på ordinær måte. Det legges videre opp til uformelle møter med Tokke kommune for å drøfte løsninger, innkomne merknader og endelig planutforming.

20 Fremdrift Tabellen viser forslag til fremdriftsplan for planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning. Planprogram Faser kvartal 4.kvartal 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Kunngjøring Høring/off. ettersyn 6 uker (Tokke kommune) Bearbeiding av merknader, justering av planprogram Oversendelse endelig planprogram Behandling av planprogram (Tokke kommune) Temautredninger x x x x 14. des Landskap Forurensning x x x Naturmangfold Kulturmiljø Er utredet Er vurdert Nærmiljø og friluftsliv ROS-analyse x x Reguleringsplan med konsekvensutredning Planutkast (kart og bestemmelser) Utarbeiding planforslag med KU x x x Kommunal behandling Høring/off. ettersyn (Tokke kommune) Informasjonsmøte (naboer, organisasjoner, øvrige) Eventuell revisjon av planforslag Behandling av reguleringsplan m/ku (Tokke kommune) x x x x