HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Møtedato: 8/ Kl: Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Referent: Olve Ledermøte, referat Til stede: Rolf Edvard, Tomas, Roar, Ketil, Hallstein, Sissel Til stede under sak 1; Gunnhild Oftedal, under sak 2 og 3; Oddrun Husby Distribusjon: Møtedeltakerne, dekanstab, studiekoordinator Legges ut på nettet Sak Ansvarlig Frist HMS-revisjon Gjennomføres innen utgangen av februar for rapportering til avdelingsstyremøtet i mars. HMS-saksbehandler, verneombud fra programmet, verneombud fra annet program og programansvarlig deltar på HMS-revisjonen. Revisjonen skjer ved stikkprøver av skriftlig dokumentasjon, gjennomgang av arealene, intervju av tilsatte og studenter, og oppsummerende rapport fra HMS-saksbehandler. Deretter utvikler programmene handlingsplan med tiltak jfr rapporten. Se vedlegg 1. Sluttsamtaler Personalkonsulenten holder sluttsamtalen. Eksisterende mal utvikles videre. Rutiner for kompetanseoverføring tas opp på et senere ledermøte. Seniorpolitikk Gjennomgang av Seniorpolitiske retningslinjer (under revisjon) på HiST. Se vedlegg 2 samt lenke Det er positivt for AFT å ha tilsatte som fortsetter etter fylte 62 år, slik ivaretar vi god kapasitet og kunnskap, herunder også viktig at AFT tilrettelegger for kompetanseutvikling som ivaretar teknisk utvikling og læringsmål for ingeniørstudiene. Tildelingsbrevet fra HiST Gjennomgang av Tildelingsbrevet og prosessen videre. Det gis i brevet en del spesifikke bestillinger til AFT for Brev fra NITO-studentene NITO-studentene har sendt informasjonsbrev om Frafallstelefonen, NITOs tiltak for å gjøre noe med den lave gjennomføringsgraden (på normert tid) på ingeniørutdanningene. De utfordrer hele sektoren til å igangsette egne tiltak, og har følgende forslag til høgskolene: Tettere oppfølging av førsteårsstudenter på ingeniørutdanning, med samtaler en-til-en minst to ganger i semesteret. Dette tilsvarer AFTs tiltak Personlige Samtaler, som brukes på KMT og EDT. Andre program vurderer fortløpende dette tiltaket Ekstra oppfølging Matematikk 1 for alle i første semester Gå inn i forpliktende samarbeid med lokale private og offentlige virksomheter, med mål om å vise frem for studentene hva de kan arbeide med som nyutdannet ingeniør og teknolog. Dette arbeidet er i gang på EDT. I tillegg foreslås tiltaket Utvikle nettbasert støtteundervisning i Matematikk 1 overfor KD. AFT mener dette hører til hos oss og vil følge opp dette. PA / GO OHU 1.3. Dekan PA KA PA KA 1.2. og

2 6 7 8 Erfaring med forkursprosjektene KMT og MAL tilbød prosjekt til forkursstudentene. Studentene er svært godt fornøyde. Dette er god markedsføring av studiene våre overfor vår aller viktigste målgruppe. Neste runde må alle programmene tilby prosjektoppgaver. Det blir informasjonsmøte for forkursstudentene om ingeniørstudiene på HiST i uke 4. Strategiprosessen ved HiST HiST utvikler i vårsemesteret 2009 Strategisk plan for Det er strategiseminar for spesielt inviterte 13.januar. Alle opplysninger om strategiprosessen ligger på lenke Avdelingene får oversendt til uttalelse utkast til strategisk plan i uke 4. Vi har frist til uke 9 (27.feb) med våre kommentarer. AFT planlegger allmøte i uke 5 evt 6 for å gå gjennom utkastet. Det viktigste arbeidet vil foregå på programmene frem til uke 9, nå har vi vår mulighet til å ha innflytelse på hvordan strategisk plan for HiST vil bli. Ledermøtet arbeider parallelt med programmene for å utforme innspillet fra AFT. Det er grunn til å minne om debattforumet som er startet om Strategisk plan Eventuelt a) Situasjonen ved AMMT. I Tildelingsbrevet 2009 er vi utfordret på å utvikle samarbeidet med AMMT om undervisning i enkeltemner. Dekan på AMMT har sagt opp, og avdelingens styre har foreslått at avdelingen legges ned. Saken skal opp på Høgskolestyrets møte i februar. AFT venter på innspill fra høgskolens ledelse til prosessen videre. b) Medarbeidersamtaler. Disse starter umiddelbart etter at styringsdialogmøtene er gjennomført. c) Master i teknologiledelse. Det var informasjonsmøte på TØH 7.1. Masterstudiet ser svært bra ut for våre med bachelor i ingeniørfag. Dette må markedsføres til våre studenter (også på forkursene) d) Karakterbruk på eksamen i Maskindeler 1. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt. Eksamensoppgaven til jul 2008 var slik utformet at de som hadde med seg gamle eksamensløsninger kunne bruke disse med relativt få endringer. Avdelingens ledelse ble gjort oppmerksom på at eksamensoppgaven var slik utformet og siden karakteruttrykket ikke var definert på forhånd ble det bestemt at det skulle brukes bestått/ikke bestått (og ikke bokstavkarakter). Det har kommet klage på at det karakteruttrykket ble valgt. En samstemmig ledergruppe støtter valget av bruken av bestått/ikke bestått under den situasjonen som har oppstått. e) Møte med Byåsen vdg skole 7.1. for prosjekt Tilhørighet. Svært positivt møte. 6 studenter er tilsatt som studentassistenter og skal drive grupper innenfor R2 og F1 evt F2. Det skal også organiseres repetisjonskvelder før heldagsprøver i flere fag. Viktig å få tilsatte fra AFT til å ta enkelte foredrag ved Byåsen for å gi motivasjon for deres elever og vise koblingen mellom realfag og ingeniørstudiene våre. PA KA Dekan Dekan/TR OHØ Neste møte blir torsdag kl

3 HMS-revisjon AFT Programmene januar 2009 Vedlegg 1 Hensikt Kvalitetssikre HMS-arbeidet på programmene blant annet for at verneombud og PA skal få konstruktive tilbakemeldinger om hva som fungerer bra hva som bør forbedres og hvordan Prosess 1. Forberedelse - Utarbeide skjema og fremgangsmåte for revisjonen - Orientere ledergruppa om prosessen og hovedtema for revisjonen. - Evt. gjøre endringer etter innspill fra ledergruppa. - Informere verneombudene om prosessen og hovedtema for revisjonen. - Avtale tid for revisjon med PA og verneombud 2. Revisjon ved programmene - HMS-saksbehandler sammen med verneombud fra et annet program gjennomfører revisjonen. (Må diskutere om gjennomførbarhet av at verneombud skal revidere hverandre. Det vil sannsynligvis være en læringseffekt, og noen kan bidra med tips til andre.) - Revisjonen gjennomføres ved stikkprøver av skriftlig dokumentasjon, ved inspeksjon på stedet og ved korte intervju av studenter og arbeidstakere. 3. Etterarbeid - For hvert program utarbeider HMS-saksbehandler en oppsummerende rapport som sammenfatter hva som er bra og hva som bør forbedres og evt. hvordan. - HMS-saksbehandler har et kort avklarende møte med PA og verneombud. - PA har ansvar for at programmet lager en handlingsplan for å forbedre der det trengs. Tema for revisjon Velges fra handlingsplanen 2007 og 2008: oppbevaring av brannfarlig vare håndterning av farlig avfall dokumentasjon på opplæring i sikker bruk av laboratorier/verksted merking av dører/skap hvor det er brannfarlig vare - 3 -

4 Vedlegg 2 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER I HiST I Generelle seniorpolitiske tiltak i staten IA-avtalen Gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er seniorpolitikk viet spesiell oppmerksomhet og er ett av tre hovedområder som det fokuseres spesielt på. En sentral målsetting er å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet. Moderniseringsdepartementet beskriver viktige elementer i seniorbegrepet slik: - Utvikling Dette står i motsetning til nedtrapping og avvikling fra yrkeslivet - Forebygging I god tid før det er aktuelt, for å motvirke forhold som kan skape tidlig avgang - Kunnskap Bl.a. om hva som motiverer seniormedarbeidere, og for å motvirke myter om seniormedarbeidere - Kompetanse Både i form av seniorenes erfaringskompetanse og tilegnelse av ny kompetanse - Fleksibilitet Tilpasning av jobb og fritid for at de som kan og vil arbeide skal få muligheten til det - Verdig avgang For arbeidstakere som avslutter yrkeskarrieren Kronetillegg/tjenestefri med lønn Et konkret virkemiddel som er tatt inn i hovedtariffavtalen for å motivere arbeidstakere som har fylt 62 år til å stå lenger i arbeid, er at arbeidsgiver kan inngå avtale med den enkelte arbeidstaker hvor det kan gis: - tjenestefri med lønn én arbeidsdag pr. kalendermåned - et kronetillegg på inntil 10 % av regulativlønn dersom arbeidstaker utsetter sin fratreden til et nærmere avtalt tidspunkt - en kombinasjon av tjenestefri og kronetillegg Det er gitt spesifikke retningslinjer for hvordan dette kan praktiseres. Ferie Arbeidstakere over 60 år har en ekstra ferieuke som de selv avgjør når de ønsker å ta ut. Arbeidstakere må fylle 60 år før 1. september for å ha rett til ekstra ferieuke det året de fyller 60 år. Avtalefestet pensjon (AFP) Tilsatte i HiST med minst 10 års medlemskap i Statens Pensjonskasse etter fylte 50 år, har rett til hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år. Ved delvis pensjonering kan stillingen reduseres til 60 % av en full stilling. II Alderssammensetning i HiST HiST hadde pr tilsatte. Av disse er 315 over 50 år, en andel på 47 %. Av disse igjen er vel 13 % over 60 år. De fordeler seg slik på aldersintervallene fra 50 år og oppover: 50 54: : : : 19 Antallet høgskolelektorer i disse kategoriene er 114. Av disse er 33 høgkolelektorer 60 år og mer. Andelen arbeidstakere over 60 år vil øke betydelig i årene framover. Detaljert oversikt over aldersstruktur både på den enkelte stillingskategori og på de enkelte organisasjonsenheter kan en finne ved å gå inn i DBH

5 III Seniorpolitiske tiltak i HiST Som IA-bedrift skal HiST følge opp sentrale myndigheters målsettinger. Når det gjelder økonomiske virkemidler for å motivere tilsatte til å stå lenger i jobb, er det begrenset hva HiST kan gjøre. Dette er tiltak som eventuelt må komme fra sentrale myndigheter. Seniorkurs Seniorkurs for tilsatte over 60 år for å gi den enkelte innsikt i de økonomiske konsekvensene ved pensjonering, eventuelt ved å stå lenger i jobb, videreføres. Dette er kurs som gjennomgående har fått gode tilbakemeldinger og som er godt innarbeidet. Avtalefestet pensjon Fleksibilitet i forhold til AFP-ordningen videreføres. Som en relativt stor arbeidsplass ligger det til rette for å gi tilsatte som ønsker å gå av med delvis AFP anledning til det. Medarbeidersamtaler Som et ledd i de ordinære medarbeidersamtalene skal det fokuseres på forhold relatert til senyrkesfasen for arbeidstakere over 60 år. Slike samtaler skal gjennomføres hvis en av partene ønsker det. En viktig målsetting er dialog om og samordning av seniormedarbeiderens og høgskolens behov. Dersom arbeidstakeren ønsker endrede arbeidsoppgaver, spesiell tilrettelegging, kompetansepåfyll, redusert stilling, overgang til pensjon, så er alt dette forhold som har konsekvenser for høgskolen som arbeidsgiver når det gjelder planlegging, ressursutnyttelse og rekruttering. I mange tilfeller kan det være ønskelig med noe overlapping mellom en ny arbeidstaker og en som skal gå av med pensjon. Spesielt for faglige stillinger forutsetter dette at man starter en tilsettingsprosess i god tid, minimum 6 måneder før en person skal fratre. Det forventes at tilsatte gir beskjed minimum 6 12 måneder før de ønsker å gå av med pensjon. Dersom det oppstår spesielle forhold som gjør at vedkommende likevel ønsker å stå lenger i stilling, kan en tilsettingsprosess på et hvert tidspunkt stoppes. Kronetillegg/tjenestefri med lønn Hovedtariffavtalen åpner for å bruke kronetillegg/tjenestefri med lønn som virkemidler. Det vil lett kunne oppstå press om at dette bør bli allmenne goder for eldre arbeidstakere, uavhengig av behov. Det anbefales at ekstralønn/feriedager kun benyttes i helt spesielle tilfelle hvor arbeidstaker for eksempel deltar i et arbeid som det vil være av svært stor betydning at vedkommende sluttfører før pensjonering og hvor det vil være lite regningssvarende å erstatte vedkommende med en ny person. Lønnspolitikk for eldre arbeidstakere Lønnsutvikling for eldre arbeidstakere skal være i samsvar med høgskolens lønnspolitikk og håndteres innenfor de økonomiske rammene som forhandlingene setter. Seniorstipend For at seniormedarbeidere skal få mulighet til alternative arbeidsoppgaver ved slutten av sin yrkeskarriere, settes det av midler til stipend for eldre arbeidstakere. Slike stipend skal primært brukes til arbeid/prosjekt hvor det er spesiell kunnskap og kompetanse som det er viktig for høgskolen blir dokumentert og videreført. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for seniorstipend. Aktiv pensjonistpolitikk For en del pensjonister er fortsatt kontakt med arbeidsplassen og tidligere kolleger viktig. HiST vil videreføre ordningen med å sette av midler som dekker utgifter til møter i pensjonistforum. Det skal arbeides for å ha noen kontorer tilgjengelig for pensjonister. Etablerte ordninger med at pensjonister inviteres til sosiale tilstelninger videreføres

6 Vedlegg 3 Til: Avdeling for teknologi AFT Tildelingsbrev AFT Tildeling 2009 AFT tildeles følgende ramme for 2009: 2009 Estimert Estimert tildeling 2010 tildeling 2011 Hovedtildeling I tillegg til årets tildeling, må avdelingen ta hensyn til forventet resultat for 2008 når endelig budsjett for 2009 skal utarbeides. Praksis ved HiST har hittil vært at mer- eller mindreforbruk et år overføres til avdelingens budsjett kommende år. Inntil høgskolestyret eventuelt vedtar noe annet, ber vi avdelingen legge dagens praksis til grunn. Innenfor denne rammen forventes det at avdelingen utfører sitt samfunnsoppdrag. Budsjett og planer Dekanen har resultatansvar som daglig leder for avdelingens faglige og administrative virksomhet og skal sørge for at avdelingenes samlede ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte. Avdelingsstyret skal gi dekanen råd om disponering av tildelt budsjett i hht vedtatte planer, mål og strategier. På bakgrunn av årets tildeling, forventes det at dekanen utarbeider budsjett og årsplan for avdelingens virksomhet i Revidert budsjett skal sendes inn på fastsatt mal (tilgjenglig på ansatteportalen) til sentralt hold innen 1. februar [Ansvar AFT R Dising] Rektor er den som godkjenner endelig budsjett for avdelingen. I tillegg til budsjettet, skal reviderte bemanningsplaner og kompetansehevingsplaner [Ansvar AFT O Husby] sendes inn til sentralt hold innen 1. februar Se info på ansatteportalen for mer detaljert bestilling. Avdelingen gis frist til 1. april 2009 til å sende inn avdelingens årsplan [Ansvar AFT O Hølaas]. Avdelingene skal ta utgangspunkt i det plandokumentet som ble sendt inn høsten 2008 og gjenbruke dette materialet så langt det er mulig. Årsplan skal revurderes og oppdateres etter de rammer og føringer som er gitt i dette tildelingsbrevet. I den grad økonomiske rammer og andre føringer fører til endringer i målene fastsatt i måltavla for , ber vi også om at oppdatert måltavle på avdelingsnivå sendes inn innen 1. april Risikovurderinger og forslag til tiltak for å redusere risiko skal omtales under hvert strategiområde i plandokumentet. Mal for årsplan vil bli lagt ut på ansatteportalen

7 Årsrapport / kvalitetsrapport 2008 Med utgangspunkt i årsplan 2008, skal avdelingen innen 1. april 2009 sende inn årsrapport [Ansvar AFT O Hølaas] for Årsrapporten skal være kortfattet og ha fokus på rapportering av måloppnåelse i forhold til avdelingens mål og ambisjoner fastsatt i årsplan og måltavle for Årsrapporten vil ha samme oppbygging som årsplanen og mal for årsrapport vil bli lagt ut på ansatteportalen. Avdelingen vil få nærmere info om kvalitetsrapporteringen. Maler på ansatteportalen Det er opprettet en egen side på ansatteportalen der alle maler, tidsfrister og annen info blir lagt ut på følgende adresse: Strategiområdet utdanning Innenfor rammen av det tildelte budsjettet forventes det at avdelingen arbeider aktivt for å nå de mål avdelingen har satt for sin virksomhet, jf. måltavla og kvalitetssystemet. Avdelingen bes om å være oppmerksom på at det er gjort endringer for en del av indikatorene i måltavla. Dette er endringer som ble innarbeidet etter at avdelingene sendte inn sine budsjettinnspill og i tråd med endringer innarbeidet av departementet. Avdelingen forventes å fortsette arbeidet med effektivisering og kostnadsreduksjoner knyttet til utdanningsområdet. Herunder skal det vurderes internt på avdelingen om en har uheldig dublering av faglige opplegg, mulighet for å la studentene følge tilsvarende fagopplegg ved andre avdelinger, øke emnestørrelsene og lignende. Kriteriene for slik vurdering er ikke at de faglige oppleggene skal være lik det en har i dag, men at de er gode nok. Potensialet for kostnadsreduksjoner må vurderes opp mot kravet til ivaretakelse av tilstrekkelig god utdanningskvalitet Innenfor den vedtatte budsjettrammen forventes det følgende opptak til utdanninger ved AFT (for årene 2010/11 og 2011/12 gir tabellen uttrykk for styrets intensjoner): Personer Studium/avdeling Ba.Ing - Bygg Ba.Ing - Elektro Ba.Ing - Kjemi Ba.Ing. - Maskin Ba.Ing. - Materialt Ba.Ing - Logistikk H.kand. - Elektro H.kand. - Maskin Y.faglærer BA 13 Y.faglærer TIP 12 Y.faglærer E 15 Sum for AFT I tillegg tas det opp 5 forkursklasser ved AFT. Innenfor rammen av samarbeidsavtalen med Høgskolen i Nesna, tas det i tillegg opp studenter til Bachelorutdanning i ingeniørfag kjemi og maskin (1. årskurs) med studiested Mo i Rana

8 Høgskoledirektøren vil peke på følgende områder som ansees særlige viktige for AFT: Det ansees særlig viktig for AFT å øke gjennomstrømmingen og studiepoengsproduksjon pr student. Avdelingen har satt ambisiøse mål, og disse må følges av konkrete tiltak. Internasjonalisering av utdanningstilbudene gjennom økt student- og lærerutveksling og utvikling av engelskspråklige tilbud må være et viktig satsningsområde for AFT. Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen er viktig i forbindelse med planutvikling for Arbeide for å øke graden av felles undervisning mellom de ulike programmene. AFT bes på generelt grunnlag vurdere mulighetene for å samarbeide med AMMT og AITeL om undervisning i enkeltemner. Framlegge plan for etablering av bachelorutdanning i instrumentering til høgskolestyrets behandling i februar Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Mål og styringsparametre er litt endra fra tidligere år etter en gjennomgang på sentralt hold, og departementet har fra i år innført 3 nye, kvalitative styringsparametre for området FoU: Gi en analyse av høgskolens arbeid for å styrke profesjonsrettet forskning og nyskapingsarbeidet i regionen. - Vurdering av tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. - Vurdering av hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med nasjonal og internasjonal utdanningsog forskningsvirksomhet. I HiSTs arbeid med å utarbeide en ny strategisk plan forventes avdelingene å bidra i arbeidet om framtidige sentrale/avdelingsvise/tverrfaglige FoU-satsningsområder. Publisering/formidling og FoU-tid HiST har som mål å bli blant de 5 største høgskolene når det gjelder tallet på publikasjoner og formidling pr. fagårsverk. Dette er et ambisiøst mål, siden høgskolen lå 6. sist av høgskolene i 2007 i publikasjonspoeng per fagårsverk, selv om HiST hadde en god økning i publikasjonspoeng fra 2006 til Det henvises til HS-sak 30/08 Føringer for plan- og budsjettarbeidet , der det under strategiområde FoU bl a står Avdelinger bør styrke kravet om publisering som vilkår for å få tildeling fra avdelingenes egne FoU-ressurser. Tilsvarende bør kravene skjerpes mht. tildelinger fra HiST-sentrale FoU-midler. Bedre rammevilkår for god forskning ved HiST innebærer blant anna å legge til rette for mer kontinuerlig FoU tid. Målet om 25 % FoU-tid står fast. Svak økonomi og problemer med rekruttering av nye ansatte, er angitt som kritiske faktorer for å oppnå målet om økt forskning. Det forventes at avdelingen jobber planmessig med dette for å bidra til måloppnåelsen på HiST-nivå Antall doktorgradsstudenter og ferdige doktorgradskandidater Departementet har satt sterkt fokus på gjennomføringsgrad og gjennomføringstid i PhDstudiet, siden dette er et gjennomgående problem i hele landet. Fram til nå er det få som har avbrutt sitt PhD-studium ved HiST, men totaltiden som gjennomsnittstudenten bruker på sin PhD-grad er verken departementet eller vi fornøyde med. Avdelingene må stadig vurdere - 8 -

9 tiltak for å følge opp PhD-kandidatenes tidsplaner nøye. Et vilkår for å få tildelt nye stipendiater fra departementet, er at vi får bedre gjennomstrømning av dem som er i gang. Avdelingen bes derfor om å følge opp kandidatene på en slik måte at målsatt gjennomføringsgrad nås, jfr måltavla. Avdelingenes forventninger til antall stipendiatstillinger ligger godt over det HiST kan tilby i årene som kommer. Med dagens økonomiske situasjon vil HiST måtte trappe ned på egenfinansierte PhD-stipendiater. Avdelingene oppfordres derfor om å søke på eksterne midler der PhD-stipender kan inngå. NFR- og EU-midler Sammenlignet med andre høgskoler har HiST lav finansiering fra NFR. I følge avdelingenes måltall ventes dette å øke litt de nærmeste åra, og avdelingenes samlede ambisjonsnivå for 2010 ligger på ca 6 mill kr fra NFR (4,3 mill kr i 2007). Ambisjonene kan med fordel heves her. HiST har ganske godt uttelling på EU-prosjekter, men svært få personer bidrar, og det er positivt at flere avdelinger rapporterer om ambisjoner om å søke på EU-prosjekter. Større økonomisk uttelling på eksternretta FoU-søknader betinger bedre kvalitet på FoU søknadene. Særlig er arbeid med EU-søknader svært omfattende, og fagmiljøene må vurdere hva slags bistand som trengs i søknadsfasen og melde tilbake til SFS om behovet. Sentrale FoU-midler og nye stipendiatstillinger Søknadsfristen for sentrale FoU-midler ble fra i år flytta slik at disse midlene skulle tildeles samtidig med avdelingenes øvrige budsjett, og dermed medføre en mer helhetlig planlegging for avdelingene. Den ekstremt vanskelige budsjettsituasjonen ga dessverre ikke midler til nye FoU-søknader på 2009-budsjettet. Ved omdisponering av ubrukte midler fra 2008 vil høgskolestyret prioritere FoU-tiltak når disponering av årsresultatet behandles i februar. Strategiområdet samfunnet Høgskolens samlede virksomhet skal i perioden innrettes med sikte på økt betydning og effekt for våre partnere i privat og offentlig sektor. HiST skal være en tydelig kompetanseressurs innen utdanning, FoU og formidling, og gjennom det bidra til nyskaping innen regionalt næringsliv og offentlig tjenesteyting. HiST skal være regionens høgskole. Høgskolestyret vedtok Handlingsplan for innovasjon og regional utvikling (IRU) ved HiST og Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved HiST. Arbeidet med implementering av dette vil være hovedfokus i Resultatmål i planperioden Høgskolen har som mål å øke den eksternfinansierte virksomheten i omsetning generelt, særlig innen kategorien teknologi/næringsliv innen innsatsområdene i VRI Trøndelag øke antall studentprosjekter, blant annet innen økonomisk-administrative og helse- og sosialfaglige utdanninger etablere inkubator i tilknytning til HiST Kunnskapsdepartementet har fastsatt 3 kvalitative styringsparametere for sektormål 3: Redegjør for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen (S3- Kval-S1) Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennheten og samfunn (nytt) (S3-Kval-S2) Redegjør for arbeidet med å øke de eksternfinansierte inntektene (S3-Kval-S3) - 9 -

10 I tilknytning til kvalitativ styringsparameter S3- Kval-S1 bes avdelingene å redegjøre for sine planer for å: Utvikle undervisningstilbud der tematikken regional utvikling, innovasjon og IPR (immaterielle rettigheter) inngår som tema i undervisningen i gradsprogrammer ved HiST. Plan for dette skal forelegges Høgskolestyret i forkant av studieåret 2009/2010. Frist for innsending for innsending av denne planen er I tilknytning til kvalitativ styringsparameter S3-Kval-S2: ber vi om at avdelingene synliggjør hvordan de arbeider for å legge til rette for god tilgjengelighet av forskningsresulter med mer. Vi ber om at avdelingene synliggjør hva de gjør/vil gjøre avdelingsvis, hva som gjøres/bør gjøres i samarbeid med andre avdelinger og hvilke forventninger til de har til eventuelle administrative støttefunksjoner fra høgskoleadministrasjonen. Strategiområdet effektiv organisasjon Med referanse til kap. 4 Strategiområdet effektiv organisasjon i vedlegg 1 (Årsplan 2009 og langtidsplan ) til HS-V-050/2008 (Årsplan og budsjett 2009) bes avdelingene i sitt arbeid i og planer for 2009, spesielt å legge vekt på følgende punkter: Utvikling av den faglige virksomheten som sikrer mer effektiv ressursbruk Bemanningstilpassing Kompetansebehovet Kjønnsdelt arbeidsliv Arbeidsmiljø og sykefravær Den økonomiske situasjonen Utvikling av den faglige virksomheten som sikrer mer effektiv ressursbruk Avdelingene bes ha et fokus på utvikling av den faglige virksomheten som sikrer mer effektiv ressursbruk. Stikkord er samarbeid på tvers av studieprogram og avdelinger, overgang til mindre ressurskrevende undervisnings-, veilednings- og evalueringsformer, bedre utnyttelse av høgskolens elektroniske læringsplattform (ItsLearning), utvikling av IKTbaserte undervisningsmetoder, samarbeid med andre institusjoner om fagtilbud etc. Bemanningstilpassing Den fortløpende omstilling av høgskolens aktiviteter betyr blant annet tilpassing av bemanning, både i kompetanseprofil og i mengde. På grunn av høgskolens økonomiske situasjon er høgskolen i omstilling og har utarbeidet samlede bemanningsplaner for de faglige avdelingene og administrasjonen for planperioden Høgskolen vil fortløpende revidere og videreutvikle disse bemanningsplanene slik at de vil inngå som et naturlig underlag for styring og ledelse. Avdelingene skal justere sine bemanningsplaner og revidere sine kompetansehevingsplaner i henhold til de økonomiske rammer gitt i dette tildelingsbrev. Kompetansebehovet Høgskolen har ambisiøse kompetansemål for planperioden. Høgskolen har hatt en stor satsning på å heve den faglige kompetansen, noe som har gitt resultater i form av større andeler av tilsatte med førstekompetanse. For planperioden fortsetter denne satsingen slik at NOKUTs krav til akkreditering innenfor bachelor- og mastergradsprogrammene ivaretas. Dette innebærer bl.a. en satsing på

11 professorkvalifiseringsstipend. Aldersammensettingen i høgskolens faglige personale viser at i planperioden vil høgskolen få et økende behov for nyrekruttering. I tillegg vil endring av fagtilbudet og hvordan det produseres, kreve endret kompetanse, evt. nyrekruttering. Innen enkelte fagområder er tilgangen på kvalifiserte søkere god, mens innen andre (for eksempel ingeniør og økonomi) er situasjonen vanskelig. For de fleste fagområder konkurrerer høgskolen i et stamt arbeidsmarked. Kjønnsdelt arbeidsliv Utviklingen på dette området er positiv for høgskolen, men det er fortsatt sterk skjevfordeling mellom kjønnene ved enkelte avdelinger og innen enkelte stillingstyper. Avdelingene bes om å arbeide aktivt for å nå høgskolens mål om økt kvinneandel ved program med lav kvinneandel, og økt mannsandel ved program med lav mannsandel i sine rekrutteringsprosesser. Avdelingene bes videre om å arbeide aktivt for å oppnå en jevn kjønnsfordeling innen alle stillingstyper og virksomhetsområder, spesielt innen beslutningsog lederposisjoner, samt ha en klar likestillingsprofil utad og innad i planer og rapporter. Arbeidsmiljø og sykefravær Høgskolen har per 2008 et stabilt og lavt sykefravær, men med enkelte unntak. HiST har og vil fortsatt bedre sine rutiner for registrering av sykefravær ved hjelp av SAP (høgskolens personaldatasystem), noe som vil bedre rapporteringen og styringsinformasjonen til ledere.. sine mål angående sykefravær. HiST samarbeider også med NAV for å få økt kunnskap om årsaker til sykefraværet, slik at det kan settes inn mer målrettede tiltak for å redusere sykefraværet. For å bevare sykefraværet på et stabilt lavt nivå bør avdelingene fokusere på tiltak som fremmer trivsel og helse, og dermed forebygger sykefravær. En god videreføring av det systematiske HMS-arbeidet er en naturlig del av dette. I tråd med IA-avtalen og HiSTs rutiner ved sykefravær, bes avdelingene om å fokusere på en tett oppfølging av den enkelte medarbeider. Avdelinger med høyt sykefravær bes om videreføre eksisterende tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet, og å vurdere om også andre tiltak kan iverksettes. Avdelingene bes også om å etablere, dersom det ikke allerede er etablert, tiltak for å redusere konsekvensene av sykdom og avgang. Dersom fraværet skyldes medisinske årsaker avdelingene kan påvirke, slik som muskel- og skjelettlidelser og arbeidsrelatert stress og slitasje, bør avdelingene sette inn tiltak. At høgskolen er i omstilling, vil erfaringsmessig føre til belastninger på arbeidsmiljøet og muligens noe høyere sykefravær. Avdelingene bes vurdere tiltak for å redusere slike effekter av omstilling. Den økonomiske situasjonen Høgskolen har fortsatt en stram økonomi, særlig på grunn av vår lave basisbevilgning. I tillegg er sektoren underrefundert, dvs at det gis en lavere lønns- og priskompensasjon enn hva den reelle lønns- og prisveksten skulle tilsi. HiST bruker derfor en høy og stigende andel av sin tildeling til lønn. Det er også en tiltakende bekymring at husleiekostnadene vil øke mer enn priskompensasjonen framover. Denne utvikling er en økende risiko for at høgskolen ikke kan sette av midler til tiltak som understøtter høgskolens faglig-strategiske mål

12 Avdelingene bes fortsatt ha et fokus på en stram budsjett- og økonomistyring. Med hilsen Trond Michael Andersen Rektor Ann Elisabeth Wedø Høgskoledirektør