Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 78/16 16/ Søknad om å få slippe behandlingsgebyr for dispensasjonssøknad - Buvatn brygge 2 79/16 15/ Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes 3 80/16 16/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Det lille ekstra, Yumi Lindqvist 10 81/16 16/ /301, Buvasslie 12 - kostnad til advokatbistand 12 82/16 16/ Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd 14 83/16 16/ Årsbudsjett 2017, økonomiplan Nesbyen, Tore Haraldset ordfører side 1 av 21

2 Saker til behandling 78/16 Søknad om å få slippe behandlingsgebyr for dispensasjonssøknad - Buvatn brygge Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 SØKNAD OM Å FÅ SLIPPE BEHANDLINGSGEBYR FOR DISPENSASJONSSØKNAD - BUVATN BRYGGE Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknad fra Buvasstølan sti- og løypelag datert Formannskapet sak 53/ Saksopplysninger: Søknaden ble tatt opp til behandling i formannskapet der saken ble utsatt. Administrasjonen ble bedt om å se på gebyrregulativet overfor frivillige lag og foreninger. Økonomiske konsekvenser: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 har administrasjonen foreslått følgende. Gebyrsats for frivillige lag og organisasjoner uten ansatte, samt tiltak til allmenne friluftsformål 20 % av ordinær sats. Forslaget gjelder for dispensasjonssaker. I denne saken er ordinært behandlingsgebyr kr ,- 20 % av dette er kr ,-. Vurdering: Forslag om redusert sats for frivillige lag og organisasjoner uten ansatte, samt tiltak til allmenne friluftsformål, er behandlet i teknisk utvalg og i formannskapet, uten at det har kommet andre forslag. En legger derfor dette til grunn i rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling: Behandlingsgebyr for søknad om dispensasjon for Buvatn brygge settes til kr ,-, i h.h.t. forslag til nytt gebyrregulativ for side 2 av 21

3 79/16 Vurdering av utvidelse av eiendomsskatten i Nes Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret VURDERING AV UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEN I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Tidligere behandlinger i saken: Saksfremstilling med tilhørende vedtak KS sak 128/15, dato Saksfremstilling med tilhørende vedtak FSK sak 25/16, dato og KS vedtak 17/16, dato Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens budsjettarbeid har administrasjonen sett på muligheten til å innføre eiendomsskatt i kommunen. Saken har vært fremmet for behandling to ganger i denne periode, se dokumentlisten ovenfor. Kommuneøkonomien har vært trang i en del år og det er nødvendig å se på hvilke inntektspotensialer som finnes for kommunen. Eiendomsskatt er et slikt uforløst inntektspotensial som må vurderes. I 1976 innførte Nes kommune eiendomsskatt. Man vedtok den gang å utskrive eiendomsskatt for verker og bruk, samt for et avgrenset område som er utbygd på byvis. Dette betyr at alle eiendommer innenfor tettstedet Nesbyen faller inn under området for utskriving av skatt. Avgrensningen av området for utskrivingen av eiendomsskatt ble noe justert ved forrige alminnelige taksering, slik at den da ble i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Nesbyen. Eiendomsskatt er en ren kommunal objektsskatt. Mesteparten av skatten kommer fra kraftverk. Vi har en del inntekter fra overføringsledninger for elektrisk strøm og teleanlegg. For verk og bruk er det egne regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette beregnes ut i fra en substansverdibetraktning (utbyggingskostnad fratrukket f.eks. alder, slitasje, utidsmessighet osv.) og hvor da gjenskaffelsesverdien legges til grunn. Det er sentralskattekontoret som fastsetter takstene side 3 av 21

4 for kraftverk. For overføringsledninger til elektrisk strøm og teleanlegg innhentes det takstgrunnlag fra profesjonelle aktører med spisskompetanse på verdifastsettelse av slike anlegg. Næringseiendommer bidrar også med eiendomsskatt slik dagens utskrivingsalternativ legger til rette for. Her har man også valgt å innhente spisskompetanse fra firma. Dette for å sikre en korrekt vurdering av næringseiendommens verdi. Deretter er det vanlige skatteobjekter som f.eks. boliger der den enkeltes konkrete antatte omsetningsverdi legges til grunn for beregningen. Det er en del lovbestemte fritak for utskriving av eiendomsskatt, se eiendomsskattelovens (heretter kalt eskl.) 5. Kommunestyret har i tillegg vedtatt i medhold av eskl. 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt: Eiendom til stiftelse eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommune, fylke eller stat Bygning som har historisk verdi Bolig i en periode fra 10 år fra ferdigstillelse (frem til 2005 var fritaksperioden 20 år, men den er nå 10 år i vår kommune) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogsbruk Lovverket stiller krav til at man i utgangspunktet skal foreta en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Det er gjort visse unntak slik at man kan foreta en kontormessig utskriving slik at den alminnelige takseringen kan utsettes i en kort periode (for år 11, 12 og 13). Dette benyttet Nes kommune seg av, og i 2012 gjennomførte man et takseringsarbeid som ble satt i verk fra 2013, se kommunestyresak 80/13. Å gjennomføre en ny alminnelig taksering er et betydelig arbeid for kommunens administrasjon. I forbindelse med arbeidet i 2012 gikk kommunen til anskaffelse av nytt tilrettelagt dataverktøy for å håndtere utskrivingen. Vi anskaffet eiendomsskattemodul i KOMTEK som er samme datasystem som benyttes til håndtering av diverse kommunale utgifter. Ved at man gikk over i nytt datasystem krevde det at alle eiendommer fikk en oppgradering i Matrikkel og man fikk inn opplysninger i dette systemet som man tidligere ikke hadde digitalt tilgjengelig. Dette har man hatt stor gevinst av innen flere fagområder som f.eks. plan-, byggesak, oppmåling med mer. Eiendomsskattelovens 3 tilrettelegger for utskriving av skatt etter en rekke ulike utskrivingsalternativ. Dette er da: a) Faste eiendommer i hele kommunen eller b) Fasteeiendommer i et klart avgrenset området helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) Bare på verk og bruk i kommunen eller d) Bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen eller e) Eiendom både under bokstav b) og c) eller f) Eiendom både under bokstav b og d eller g) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Nes kommune har i dag skrevet ut skatt etter bokstav e, altså verk og bruk og tettstedsbeskatning. For kommunen er det nå aktuelt å vurdere eiendomsskatt i hele kommunen, altså utskrivingsalternativ a. Eiendomsskatt er tuftet på prinsippet om likebehandling. Slik dagens utskrivingsalternativ legger opp til, forskjellsbehandler man f.eks. næringsvirksomhet i og utenfor eiendomsskattegrensen. Det samme gjelder for boligeiendommer. Det er en rekke boliger utenfor tettstedet som i dag er fritatt for eiendomsskatt. Videre kan man se næringsvirksomheter som opererer i det samme markedet, der det ene firma er gjenstand for beskatning mens det andre ikke må betale eiendomsskatt. Man side 4 av 21

5 kan tenke seg at de sentrale næringseiendommer har større fordeler av å ligge sentralt på Nesbyen. Dette kan man avbøte ved å innføre soner i kommunen, slik at de som ligger lengst unna tettstedet gis en sonefaktor som reduserer skattetrykket. Slike forhold vil nemda måtte håndtere i sitt arbeid. Når det gjelder fritak for eiendomsskatt må kommunen være spesielt oppmerksom slik at forskjellsbehandling og uønskede hendelser unngås. Dette vil kunne få en utilsiktet effekt ved at man potensialt kan tape store inntekter fra verk og bruk. Rollefordeling Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen med mindre annet følger av lov eller delegert myndighet. Vedtak om endring i utskrivingsalternativ må fattes i god tid. Eiendomsskattekontoret i kommunen må gis nødvendig tid til å organisere arbeidet, engasjere takseringsfaglig bistand, mm. De ulike aktørene som bistår kommunen i et slikt arbeid som f.eks. takseringsfirma, befaringsmenn og nemda må ha forsvarlig tid til å gjennomføre arbeidet og i tillegg er det slik at utskrivingsfristene er helt absolutte. Overholdes ikke utskrivingsfristene vil skatteinntektene være tapte. Det henvises til KS eiendomskatteforums veileder «Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker» utgitt i november 2016 som gir en god bekrivelse av samhandlingen mellom de ulike aktører. Kommunestyret: Fatter vedtak om utskrivingsalternativ jfr. 3 Fatter vedtak om skattesats, differensiering av skattesatser 11, 12 og 13 Fatter vedtak om bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer 11 Fatter generelt vedtak om fritak for eiendomsskatt etter 7 Fatter vedtak om antall terminer for innbetaling etter 25(1) Oppnevner medlemmer til nemdene jfr. 8A-3 (2), (4) 20 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8A 3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, 8-4 Vedtak om evt. bruk av reduksjonsfaktorer ved alminnelig taksering-indirekte lovhjemlet i 8-1 (4) Vedtak om eiendomsskattevedtekter Formannskapet: Kan gis delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger 7c. Kan kreve overtakst 8 A-3 (3) Kan kreve særskilt taksering av enkeltperioder i perioden mellom to alminnelige takseringer Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skatteseddel) for hver eiendom Effektuerer utskriving innenfor lovens absolutte frist, 14 og 14 Sender ut faktura Mottar klager og forbereder disse for klagebehandling, 19 Er sekretariat for nemndene Gi nødvendig opplæring til nemdenes medlemmer og sørge for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse internt og hos nemdene Kan utarbeide retningslinjer vedrørende et vedtatt bunnfradrag side 5 av 21

6 Utstede pålegg til skattyter om å gi nødvendige opplysninger, 31 Bistår økonomisjef og rådmann i budsjett og økonomiplanarbeidet Treffe vedtak i saker angående dekning av sakskostnader, 29 siste ledd Nemda: Man kan ha to ulike modeller for nemder. Felles for begge er at nemda: Utarbeider og vedtar takseringsprinsipper Tar stilling til de obligatoriske fritak som følger av 5 Foretar fornyet behandling ved klage Retter feil som hefter ved takst av eget tiltak Behandle klager ved påstand om oversteget antatt omsetningsverdi Avviser klage ved for sen fremsetting Foretar ny verdsettelse av enkelteiendommer i 10 års perioden mellom to alminnelige takseringer, 8 A-3(5) Tar stilling til krav om ny fastsettelse etter anmodning fra formannskap eller skatteyter, 8A- 3 (6) Tilsatte befaringsmenn: Der takstene vedtas av sakkyndig nemd er det befaringsmenn som gir forslag til takst Klagenemda (overtakstnemda): Oppnevnes i medhold av 20 Avgjør alle klager på enkeltvedtak hvor førsteinstans ikke har gitt fullt medhold i klage Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsetter takstverdi for vannkraftverk, 18, jfr. 8 B- 1 Beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer, skattelovens 4-10 og eskl 8 C-1 Instans som behandler klage på ovennevnte Skatteoppkreveren er gitt myndighet til å gi betalingsutsettelse, 25 (2) Takseringsgrunnlaget for de enkelte næringer skal ikke overstige objektiv omsetningsverdi. Det er utarbeidelsene av sjablonger og retningslinjer som skal fange opp ulikheter i kommune på en slik måte at ingen takstgrunnlag er høyere en de objektiver verdier i området. Selv med sjablonger er det umulig å unngå en viss forskjell og sikre dette kvalitetsmessig er et arbeid som pågår under hele takseringen. Det må gjøres et betydelig arbeid for å få på plass gode takseringsprinsipper og retningslinjer for taksering. Vi erfarte i vårt forrige takseringsarbeid at små endringer kan gi store utslag. Det er etter administrasjonens oppfatning svært viktig å få gode retningslinjer og sjablonger på plass og at man tester de ut hvordan de slår ut på ulike eiendommer. Man ser det også som svært aktuelt å innhente bistand fra profesjonell aktør i tillegg til de interne aktører som må fristilles til dette prosjektarbeidet. Økonomiske konsekvenser: En utvidelse av eiendomsskattens område til å gjelde hele kommunen vil medføre kostnader for kommunen. Det må avsettes egne ressurser til dette og det må leies inn profesjonelle aktører. side 6 av 21

7 Erfaringer fra andre kommuner som er sammenlignbare med vår kommune viser at kostnadene ved innføring er betydelige. Andre kommuner i Hallingdal som har innført eiendomsskatt har hatt en budsjettramme for dette arbeidet på om lag 3.5 millioner kroner. Inntektspotensialet ved tilføring av nye skatteobjekter var i forslag til handlingsplan stipulert til om lag 14 millioner kroner. Dette må presiseres at dette var høyst usikre tall. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe konkret om inntektspotensialet. Det er flere forhold som må avklares først. Dette er f.eks. befaring av eiendommene, vedta retningslinjer for verdifastsettelser, vurdere soneinndeling av kommunen, bestemme bruk av faktorer. Det er nemda som skal utarbeide retningslinjene og kommunestyret må derfor fatte sitt vedtak om en eventuell innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uten å vite noe mer konkret om inntekter og utgifter til arbeidet. Konsekvens av innføring av eiendomsskatt for næringsvirksomhet er beskrevet i saksfremstilling som var til behandling i formannskapet sak 25/16 og kommunestyret sak 17/16. Det er som tidligere nevnt nemda som skal utarbeide retningslinjer/sjablonger, samt at det vil være aktuelt å leie inn profesjonelle aktører som håndterer taksering av næringseiendommer. Det vil være for tidlig å gå mer inn i en utredning rundt potensielle konsekvenser nå, men man setter lit til at nemda vil behandle dette på en ryddig måte og til det beste for kommunen. Administrasjonen vil også peke på at selv om det er en del utgifter i forbindelse med selve innføringen av eiendomsskatt, så er det også et betydelig inntekstpotensiale i saken og man tilrettelegger for fremtidige inntekter for 10 år av gangen. Vurdering: I revidert statsbudsjett 11.mai 2016 foreslo regjeringen to endringer i eiendomsskatteloven. Etter datidens regelverk kunne en kommune ikke starte på høyere skattesats enn 2 promille ved førstegangsutskriving av eiendomsskatt i kommunen. Dersom man hadde eiendomsskatt fra før og kommunen endret utskrivingsalternativ, vil dette ikke regnes som førstegangsutskriving. Det betyr da at det ikke er krav til å starte utskriving på 2 promille. Regjeringen foreslo å innføre en maksimumssats på 2 promille første gang det ble skrevet ut eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i en kommune. Dette gjelder altså selv om kommunen har hatt høyere skattesats på annen eiendom fra før. For næringseiendommer er det ikke foreslått tilsvarende vern. Denne lovendringen er forslått med virkning fra Videre foreslo regjeringen å endre eiendomsskattelovens 7 slik at den åpnet opp for å frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Det vil etter dette være opp til kommunestyret å avgjøre om eiendomsskatten i kommunen skal omfatte fritidsboliger eller ikke. Begrunnelsen for dette forslaget var at dette vil gjøre kommunen mer attraktiv ovenfor hytteeiere og det igjen kunne gi ringvirkninger til det lokale næringslivet. Forslaget forutsetter at fritidsboliger må avgrenses mot annen eiendom, der særlig grensen mot boliger er praktisk. Regjeringen går her inn for å bruke samme prinsipp som man finner i formueskatteretten, det vil si at det er eiendommens art og karakter som avgjør og ikke den faktiske bruken av objektet. Regjeringen har videre forslått at man skal bygge på den registrerte eiendomskategorien i matrikkelen. Dette forslaget er foreslått å gjelde fra I forbindelse med tidligere behandlinger av denne saken ble det fattet vedtak om å utsette saken i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett side 7 av 21

8 Stortinget vedtok de foreslåtte lovendringene 13. juni Lovvedtaket lyder slik: «7 ny bokstav e skal lyde: e) Fritidsbustader 13 andre ledd skal lyde: Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane i første leden andre punktum flg. gjeld tilsvarande.» Lovendringene trer i kraft 1. januar I formannskapet ble det foreslått at saken skulle utsettes i påvente av ytterligere utredning med bakgrunn i revidert statsbudsjett. Dette innebærer at det er opp til kommunen selv å vedta om man skal frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Hvorvidt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil være med på å gjøre Nes kommune til en mindre attraktiv hyttekommune er umulig å svare på nå. Administrasjonen er av den oppfatning at Nes kommune har så mye flott å by på at en innføring av eiendomsskatt for hele kommunen- også for fritidsboliger ikke vil ødelegge for kommunens attraktivitet for hyttebefolkningen. Det økonomiske grunnlaget i Nes kommune er av en slik art at alle anerkjente inntektspotensialer må benyttes for å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende tjenestenivå. Det er nødvendig å avsette nødvendig egenkapital for å kunne følge opp de krav kommunen kommer til å bli stilt ovenfor i tiden som kommer, både driftsmessige utfordringer samt utfordringer knyttet til investeringer. Det er flere kommuner i Hallingdal som nå har/skal innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Nes kommune er således ikke pilot på dette i vår nærmeste region, og saken er mindre kontroversiell enn om vi hadde vært første kommune til å innføre skatt i hele kommunen. Man registrerer også at en rekke store hyttekommuner har innført eiendomsskatt allerede. Etter de erfaringer vi har blitt gjort kjent med fra andre kommuner så er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til innføringen, at man har god prosjektstyring og at milepæler følges opp. Det er en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres og mange ulike fagområdet vil bli berørt. I forbindelse med endring i lovverket fra kan fritidsboliger unntas beskatning. Det er etter administrasjonens skjønn ikke aktuelt for Nes. Vi har om lag fritidseiendommer i kommunen og de representerer et stort inntekstpotensiale. Det man derimot bør vurdere er å innføre soner slik at de ulike hytteområdene får et mer nyansert skattetrykk som speiler områdets attraktivitet. Det er etter rådmannens oppfattelse to alternative utfall: side 8 av 21

9 Innstilling 1: a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen Innstilling 2: Dagens praksis for utskriving av eiendomsskatt videreføres. Rådmannen fremmer saken med innstilling 1. Rådmannens innstilling: Innstilling 1 a) Nes kommunestyre vedtar utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Nes kommune med virkning fra , jfr. eiendomsskattelovens 3. b) Takstnemnda bes å forberede og tilrettelegge for takstarbeidet så snart som mulig- og å stå for gjennomføringen av dette. Det forutsettes at takstarbeidet blir gjennomført i løpet av c) Kostnadsdekningen forutsettes innarbeidet i økonomiplanen og det avsettes kr 2,5 millioner til arbeidet. side 9 av 21

10 80/16 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Det lille ekstra, Yumi Lindqvist Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - DET LILLE EKSTRA, YUMI LINDQVIST Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad Firmaattest og registerutskrift fra Brønnøysundregisterene Dokument i saken: Forretningsplan unntatt offentlighet Regnskap hittil i år unntatt offentlighet Regnskap 2014 og 2015 unntatt offentlighet Kursbevis Saksopplysninger: Yumi Lindquist søker kr i tilskudd til å videreutvikle skjønnhetssalongen «Det lille ekstra» i Alfarvegen 133. Yumi Lindquist tilbyr negledesign, vippe-extension, kosmetisk tatovering mm. Enkelte behandlinger er hun alene om å tilby i Hallingdal. «Det lille ekstra» utfører behandlinger i måneden, og sysselsetter med dette Yumi Lindquist i full stilling. Kundegrunnlaget er både innbyggere i Hallingdal og hyttefolk i Nes. Økonomiske konsekvenser: Videreutvikling av bedriften vil på sikt kunne gi ytterligere arbeidsplasser og inntekter for kommunen. Det er dessuten svært positivt for kommunen at det er bedrifter som holder hus i sentrum av Nes. Vurdering: Yumi Lindquist har jobbet med negledesign siden 2012, og har gradvis skapt og utviklet sin egen arbeidsplass på Nes. For ett år siden flyttet hun inn i nye lokaler i Alfarvegen 133 i side 10 av 21

11 tilknytning til Jannes fotpleie. Søknad om støtte fra næringsfondet ble første gang levert inn i januar, men denne var mangelfull, og ble ikke behandlet. «Det lille ekstra» har åpnet 5 dager i uken, 6-8 timer hver dag. Markedsføring skjer via bedriftens facebook-side, hvor det også er tilrettelagt med ett online bookingsystem med påminnelse om timen via sms i forkant av bestilt time. Yumi Lindquist framstår som svært seriøs og genuint opptatt av bedriften sin. Hun har til nå i år utført ca. 750 behandlinger, mot litt over 300 på samme tid i fjor. Hun har i løpet av 4 år opparbeidet seg tilstrekkelig kundegrunnlag til å sysselsette seg fult i egen bedrift. Regnskapene til «Det lille ekstra» viser en omsetning på hhv. kr og kr for årene 2014 og Driftsresultat ekskl. lønnskostnader på ca. kr begge årene. Regnskapet til nå i år viser en økning i driftsresultat på ca. 40 %. Lindquist er nøktern og opplyser at hun forventer en økning i driftsresultatet på ca. 20 % i år. Lindquist har etablert seg i et marked som er i vekst, og har gjennom årene hun har drevet utvidet behandlingstilbudet i skjønnhetssalongen. Hun har klart å skape seg enkelte nisjebehandlinger hun foreløpig er alene om i Hallingdal. Skal hun klare å beholde kunder fra hele Hallingdal her på Nes er hun helt avhengig av å være konkurransedyktig, oppdatert og profesjonell. For å kunne videreutvikle bedriften «Det lille ekstra» søker hun om et beskjedent tilskudd på kr fra næringsfondet. Totale kostander med etablering i nye lokaler i Alfarvegen 133 beløper seg til kr , hvorav egenkapitalen utgjør kr Omsøkt beløp er dermed innenfor vedtektenes 4. Tilskuddet vil bli brukt til å videreutvikle behandlingstilbudet i skjønnhetssalongen med blant annet et behandlingsrom for kosmetisk tatovering. Lykkes hun med dette ser hun for seg videre vekst for bedriften, og at det på sikt kan være flere som driver i samme salong. Søknaden anbefales innvilget. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger «Det lille ekstra» ved Yumi Lindquist et tilskudd på kr for å videreutvikle bedriften. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto , og utbetales mot faktura. side 11 av 21

12 81/16 56/301, Buvasslie 12 - kostnad til advokatbistand Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 56/301, BUVASSLIE 12 - KOSTNAD TIL ADVOKATBISTAND Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Notat 1 med råd fra KS- advokat Huus-Hansen dato Notat 2 med råd fra KS-advokat Huus-Hansen dato Saksfremstilling til teknisk utvalg Vedtak teknisk utvalg sak 82/16 Dokument i saken: Søknad om igangsettingstillatelse med vedlegg mottatt Delegert vedtak avslag datert Klage på avslag mottatt Saksfremstilling klagebehandling Vedtak i teknisk utvalg sak 44/16 dato Fylkesmannens anmodning om opplysninger mottatt Kommunens oversendelse av saksdokumenter sendt Fylkesmannens opphevelse av teknisk utvalgs vedtak Teknisk utvalgs vedtak 64/16 dato Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene mottatt Vedtak om dispensasjon datert Kommunens oversendelse av dokumenter til advokat den Teknisk utvalg vedtak 71/16 dato Teknisk utvalgs vedtak 79/16 dato Saksopplysninger: Det vises til saksfremstilling til teknisk utvalg den Rådmannen har i tråd med tidligere vedtak i saken engasjert juridisk bistand og man har mottatt råd fra advokat i saken. Med bakgrunn i advokatens anbefalinger i notat 1 og notat 2 foreslo rådmannen at saken ble avsluttet. side 12 av 21

13 Teknisk utvalg har med tre mot to stemmer fattet følgende vedtak i sak 82/16: «Teknisk utvalg vil sende saken til departementet (KMD) og anmoder om omgjøring. Saken oversendes formannskapet for å få avklart om Nes kommune skal bruke ytterligere kostnader eller avslutte saken nå.» Økonomiske konsekvenser: Kommunen har brukt betydelige administrative ressurser på saken så langt. I tillegg har saken medført kostnader knyttet til en rekke møter med både politikere/administrasjon og andre, kr er utbetalt i møtegodtgjørelse til politikere. Det er også påløpt en del utgifter til advokat som er engasjert i saken. For arbeidet så langt er det forbrukt 12 timer hos advokat. Hans timepris er kr 1.500,- eks mva slik at hittil er det påløpt kr eks. mva for hans arbeid. Han har opplyst at for å utarbeide utkast til brev til departementet anslår han 2-3 timer arbeidstid. I tillegg vil det kunne påløpe ytterligere kostnader knyttet til videre behandling av brev/oversendelse dersom det er aktuelt etter den politiske behandlingen av utkastet. Administrasjonen antar derfor at saken kan komme opp i en kostnad på om lag ,- eks mva i rene advokatutgifter. Vurdering: Rådmannen har i sin innstilling til teknisk utvalg anbefalt at man aksepterer advokatens anbefaling og at man avslutter saken. Kunden har fått sin dispensasjon i saken og er etter det vi er gjort kjent med godt i gang med sitt byggeprosjekt og det er således ingen privat part som lider skade i saken. Teknisk utvalg har i sitt vedtak besluttet at man ønsker en oversendelse til departementet, men ber formannskapet ta stilling til om det skal brukes ytterligere økonomiske ressurser på saken, eller om den skal avsluttes nå. Rådmannen ser to alternativer å velge mellom: Alternativ 1: Med bakgrunn i de råd som er mottatt fra KS-advokat Huus-Hansen ( og ) Avsluttes nå saken. Alternativ 2: Med bakgrunn i vedtak fra teknisk utvalg oversendes saken til departementet (KMD) for anmodning om omgjøring av fylkesmannens vedtak. KS-advokat engasjeres videre i dette arbeidet. Utgiftene til advokat dekkes av formannskapets konto. Basert på ovenstående anbefaler rådmannen at alternativ 1 velges. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i de råd som er mottatt fra KS-advokat Huus-Hansen ( og ) avsluttes nå saken. side 13 av 21

14 82/16 Tilskudd til løypekjøring - fast årlig tilskudd Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING - FAST ÅRLIG TILSKUDD Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Nes kommune yter årlige tilskudd til kjøring av skiløyper i Nes fjellet. For 2016 er det budsjettert og utbetalt kr i tilskudd, mens tilsvarende for 2015 var kr Det har vært stor uenighet tidligere om fordelingen av løypetilskuddene. Det være seg fordelingen mellom de to sidene av dalen, men også fordelingen mellom de ulike løypelag. Det har vært en utfordring for administrasjonen å fordele midlene på en «rettferdig» måte gjennom årene. Historisk sett har det vært benyttet ulike fordelingsnøkler, men de senere års utvikling i fjellet betinger en noe annen fordeling. Det ble avholdt et møte i begynnelsen av september mellom løypelag på begge sider av dalen og Nes kommune hvor fordelingen mellom løypelagene var tema. En kom da fram til at Hallingdalsløypa Sør skal ha 60 % av det årlige tilskuddet, og Eventyrløypa 40 %. Løypelagene understreket i møte at man nå markedsfører «Langrenn i Hallingdal» med sine 3 gjennomgående løyper, også utenfor landets grenser. Da må kommunen også markedsføre kommunen som en kommune med hytte og skitilbud, som alltid har preparerte gjennomgående løyper og vite at løypene er kjørt. Løypelagene mener at det årlige tilskuddet til fordeling må minst ligge på kr nivå, og at det årlige tilskuddet må være forutsigbart. Som et ledd i behandlingen av budsjett for 2017 foreslås det å legge inn et fast årlig tilskudd til løypekjøring av gjennomgangsløypene, og at finansieringen gjøres ved bruk av næringsfondet. Økonomiske konsekvenser: Legges det årlige tilskuddet inn som tilskudd fra næringsfondet vil dette bidra til å redusere bevilgningen tilsvarende i driftsbudsjettet. side 14 av 21

15 Vurdering: Løypelagene gjør en stor innsats gjennom året for å tilrettelegge for skiløyper i fjellet. Det være seg forberedelser og tilrettelegging ved barmark, og kjøring-/preparering av skispor gjennom vinteren. Dette bidrar i stor grad til at Nes er en vinterdestinasjon som blir lagt merke til, og som tiltrekker nye «hyttenesninger». Større aktivitet i fjellet bidrar til større omsetning for de som driver næringsvirksomhet, og til å opprettholde og skape arbeidsplasser i Nes. En fast årlig overføring til løypekjøring vil skape forutsigbarhet for løypelagene, og bidra til å sikre driftsgrunnlaget. Rådmannens innstilling: For å sikre forutsigbarhet, og for å unngå at løypekjøring kan bli en salderingspost i framtidige budsjettbehandlinger, foreslås det at de årlige løypemidlene tas fra næringsfondet med kr pr. år. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 71/16 Innstilling Saken utsettes. Formannskapet ber rådmannen undersøke om næringsfondet kan benyttes til et slikt formål. side 15 av 21

16 83/16 Årsbudsjett 2017, økonomiplan Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /16 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /16 1 Teknisk utvalg /16 2 Formannskapet /16 3 Formannskapet /16 4 Formannskapet /16 5 Kommunestyret ÅRSBUDSJETT 2017, ØKONOMIPLAN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan Kommunale gebyrer- satser og beløp Sparekatalog Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Nes menighetsråd- budsjett 2017 Hallingdal Krisesenter- budsjett 2017 Skatteoppkreveren i Nes- Budsjett 2017 Søknad om økonomisk bidrag til ombygging av Trytetjern skytebane Prosjektsjektbeskrivelse kunstgressbane og masterplan Nesbyen IL Kommunale gebyrer Søknad driftstilskudd og matchingmidler 2017 NTN Fortsatt støtte til Nesbyen frivilligsentral Saksopplysninger: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2017, handlingsplan ligger nå til behandling. Rådmannen legger frem et forslag til årsbudsjett for 2017 med en underbalanse i 2017 på 556 tusen økende til 6,4 millioner i 2018 og er videre 4 millioner i 2019 og 3,4 millioner i De store variasjonene fra år til år skyldes variasjoner i økonomiplanprognose fra KLP som varierer meget fra år til år. Amortiseringsbeløpende er stigende i perioden mens amortiseringen er svært variabel. Forslag side 16 av 21

17 til investeringsbudsjett følger etter rådmannens oppfatning de føringer som ble gitt i rammetildelingssaken i K-sak 30/16. Hovedutvalgene om å gjennomgå sine respektive drifts- og investeringsbudsjett samt sparekataloger for å komme med innspill til nødvendige endringer i form av reduksjoner i driftsrammer. Rådmannens innstilling blir å behandle i formannskapet. Økonomiske konsekvenser: Det er i fremlagte handlingsplan ikke lagt opp til avsetninger til disposisjonsfond. Dette i motsetning til i årsbudsjett 2016 hvor det er forventet avsatt 5,1 millioner. Økte avdrags- og renteutgifter sammen med økte amortiseringskostnader og reduserte inntekter ved salg av konsesjons- og andelskraft gjør det vanskelig å prioritere avsetninger til disposisjonsfond. I Nes kommunes økonomiske stilling er det imidlertid svært viktig og også finne plass til avsetninger til disposisjonsfond. I vedlagte Sparekatalog er drt pekt på en del muligheter som kan benyttes for å få til dette. Det er i handlingsplanperioden lagt opp til totale investeringer på 145 millioner, hvorav investeringer i Var-området utgjør 73 millioner. Rådmannen har ikke lagt inn forslag til investeringer i Vurdering: Handlingsplan for tar høyde for at Nes kommune skal være i stand til å yte gode, men nøkterne tjenester til kommunens innbyggere. Det finnes ikke handlingsrom for videreutvikling av Nes kommune for å kunne møte fremtidens krav til en god og attraktiv kommune. Det er dette rommet som må skapes ved å benytte de muligheter som ligger i vedlagte sparekatalog.. Rådmannens innstilling: Handlingsprogram Handlingsprogrammet vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av handlingsdokumentet med følgende finansielle måltall gjeldende for perioden: Anbefalte nøkkeltall: Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat = Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond = Rente- og avdragsbelastning målt ved finansutgifter = Finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld = Økonomisk kontroll målt ved avvik fra budsjett = Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserver på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. side 17 av 21

18 Låneopptak 5. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2017 på ,- for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 6. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 3 millioner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. Utliknet skatt 7. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Utlignet Eiendomsskatt Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av (eiendomsskatteloven). Virkeområde: For skatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på Verk og bruk og Faste eiendommer i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang, jf. lov om eiendomsskatteloven 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for Klart avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på bymessig vis, eller der slik utbygging er i gang fremgår av kommunestyrevedtak i kommunestyre sak 80/13 Eiendomsskattesats: Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2017 er 7 promille jf. eiendomsskatteloven 11 første ledd. Eiendomsskattetakster for bolig er 3 promille jf. eiendomsskatteloven 12. Bunnfradrag: Alle selvstendige bustaddeler skal ha et bunnfradrag på kr som trekkes fra takstgrunnlaget, jf. eiendomsskatteloven 11 andre ledd. Takstvedtekter: Takstvedtektene for eiendomsskatt i Nes kommune vedtatt i kommunestyret i sak 80/13 videreføres. Terminer: Skatten skrives ut i to terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. Første termin er 20. mars og andre termin er 20. september. Takster: Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Unntak fra eiendomsskatten: side 18 av 21

19 For skatteåret 2017 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav a. For skatteåret 2017 unntas også eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav b." For skatteåret 2017 unntas også bygninger som blir brukt til husvære, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste med forslag til unntak i medhold av eiendomsskatteloven 7, bokstav c." Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetaling som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetaling gjøres gjeldende fra 1. januar 2017 dersom ikke annet er fastsatt. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 89/16 Vedtak Hovedoversikt 2B vedtas med følgende tillegg/endringer: Nye investeringstiltak som ikke ligger i økonomiplanen (hovedoversikt 2B): Overvann (kr ) og stikkledninger (kr ) prioriteres i 2017 (1. prioritet). Ny brannbil med redningsutstyr (kr ) prioriteres i 2017 (2. prioriteret). Boliger Psykisk helse (kr ) prioriteres i Skifte av tak, vinduer og dører i Beiavegen 9 kr prioriteres i Utstyr traktor (feiekost, snøfres, løvopptaker) kr prioriteres i Garasjeanlegg for uteavdelingens kommunale biler og traktorer kr prioriteres i Investeringstiltak innenfor VAR-området jfr. hovedoversikt 2B: Vannledningsnett økes med kr til kr i 2017 ut fra kostnadsoverslag fra konsulent på utskiftning i Beiavegen/Kirkevegen. Kommunale veger i utkantene, utenom Espesetvegen og Garnåsvegen, privatiseres. Det innføres ikke parkeringsavgift i Nes kommune. side 19 av 21

20 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 22/16 Innstilling Årsbudsjett 2017 med økonomiplan vedtas med følgende endringer innenfor ansvar : Nye tiltak som tas inn: Full barnehagedekning (utvidet barnegruppe Friskussen jan.- juli 2017) K Kulturhuset ny scenerigg I Biblioteksjef i 100% stilling (økning på 9,67%) Til sammen Inndekning sparetiltak: Nes ungdomsskole reduksjon i lønnsutgifter Øke prisen på kino Øke foreldrebetaling på SFO (2% tilleggsøkning) Tilskudd til grendahus reduseres Barnehage inndekning innenfor egen ramme Til sammen Interkommunale tiltak/tjenester må få samme reduksjoner i budsjettrammer som andre områder i kommunen. Ansvar 250 barnevern: En økt satsing på forebyggende arbeid i Nes kommune, slik barnevernet bl.a. peker på i sin årsmelding, må føre til tilsvarende reduksjon i budsjettet til Hallingdal barnevernteneste når oppgaver tas tilbake til kommunen. Kommentarer til andre tiltak: 240-B Utvidet adm.ressurs styrer: Må ses i sammenheng med organisering av ny barnehage. 280-G Biblioteket brannsikring: Gass-slokkeanlegg må avklares med eier av bygget. 280-H Biblioteket barnebibliotekarstilling: OSK ber administrasjonen om å utrede muligheten for en barnebibliotekarstilling, i samarbeid med skolene. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 33/16 Innstilling Forslag til nye tiltak Dagaktivitetstilbud til Hjemmeboende med demens Mulig innsparing/inntektsøkning Omdisponering av vikarbudsjett Stenge 4 pasientrom på korttids- /rehab-avdelingen side 20 av 21

21 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 72/16 Innstilling Saken utsettes. Nytt møte avholdes Formannskapet har behandlet saken i møte sak 77/16 Innstilling Saken utsettes. Tas opp igjen til behandling i møte side 21 av 21