Planprogram Reguleringsplan for Røros sentrum

Transkript

1 Planprogram Røros kommune Planprogram

2 1 Planprogram Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål Nærmere om planoppgavene Bakgrunn Beskrivelse av planområdet Planavgrensning Historisk utvikling Planstatus Tilgrensende planarbeid Utfordringer og kunnskapsbehov Utredninger Stedsanalyse Planprosess Plantype Planprogram Konsekvensutredning ROS-analyse Organisering Styringsgruppe Referansegruppe Arbeidsgruppene Sekretariat Medvirkning Aktører Fremdriftsplan... 23

3 2 Planprogram 1 Innledning Det er igangsatt arbeid med ny reguleringsplan for Røros sentrum. Det direkte utgangspunktet for planinitiativet er et midlertidig bygge- og deleforbud i sentrum. Saken ble behandlet i utvalg for plansaker den Det ble fattet slikt vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 13-1 første ledd vedtar utvalg for plansaker i Røros kommune midlertidig forbud mot tiltak til boligformål og kontorvirksomhet for 1.etasje / gateplan innenfor området regulert til kombinert formål bolig / forretning / kontor slik det framgår av kartskisse i vedlegg nr.1. Tiltak til forretningsvirksomhet omfattes ikke av forbudet. Det vises for øvrig til saksutredningen for mer utfyllende beskrivelse av hva forbudet omfatter. Utvalg for plansaker ber om at kommunestyret, jfr. plan- og bygningslovens 12-1 umiddelbart sørger for at det blir iverksatt arbeid med endring og revisjon av berørte reguleringsplaner for Røros sentrum, jfr. saksutredningen. Arbeidet med revisjon av reguleringsplanene bør inngå som del av et samarbeidsprosjekt med huseiere og forretningsdrivende for å legge til rette for at Røros sentrum blir et attraktivt etableringssted for forretningsdrivende. Rådmannen utarbeider prosjektskisse som fremmes for kommunestyret innen 1. mai Planutvalgets vedtak i sak 8/13 ble påklaget av flere berørte eiere. Klagene ble behandlet i planutvalgets møte , sak 25/13. Det ble fattet følgende vedtak: Klagen for Kjerkgata 15 (som omfatter apotekdelen ) og Bergmannsgata 8 tas til følge. Planutvalget legger vekt på at søker i Kjerkgata 15 over lengre tid har vært i møter med Røros kommune, foretatt prosjekteringer, og forholdt seg til gjeldende reguleringsplan fra Det vises i tillegg til inngått intensjonsavtale mellom huseier og Røros kommune. Når det gjelder Bergmannsgata 8, så må søker sende inn byggesøknad. Dette fordi Røros kommune først vil ha en prinsippavgjørelse om bruksendring. Planutvalgets vedtak i sak 25/13 innebar at allerede omsøkt bruksendring til kontorformål for deler av eiendommen Kjerkgata 15, samt skissert bruksendring til boligformål for Bergmannsgata 8, ble unntatt fra bygge- og deleforbudet. En grov og overordnet prosjektskisse for hva planarbeidet skal omfatte ble lagt fram for kommunestyret i møte den , saknr. 26/13. I saken ble det drøftet hvorvidt planarbeidet skulle avgrenses til kun å følge opp det midlertidige forbudet mot tiltak, eller om arbeidet også skulle omfatte utvidelse og gjennomgang av bestemmelser for antikvarisk, kulturhistorisk spesialområde i Røros sentrum. I kommunedelplan for Røros sentrum er fire områder båndlagt for slik utvidelse, dvs. Svenskveien, samt deler av Dalsveien, Øraveien og Peder Hiortgata. Det ble fattet slikt vedtak: Planarbeid for oppfølging av midlertidig forbud mot tiltak og utvidelse/gjennomgang av antikvarisk, kulturhistorisk spesialområde gjennomføres i en og samme planprosess.

4 3 Planprogram Røros kommune søker med dette Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om at det omtalte båndleggingsformålet i kommunedelplan for Røros sentrum utvides med 2 år og gjelder til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag godkjente søknaden fra Røros kommune om utvidet båndleggingstid i brev av I det foreliggende planprogrammet skisseres videre planarbeid med tanke på prosess, organisering, fremdrift, utredningsbehov, planområde og planoppgaver. Bilde 1. Sleggveien

5 4 Planprogram 1.1 Formål Formålet med reguleringsplanen er å samle og erstatte et til dels gammelt, og i noen tilfeller utdatert planverk i Røros sentrum. Det foreligger 12 reguleringsplaner innenfor planområdet som spenner over et tidsrom på ca 30 år. Dette arbeidet skal resultere i én reguleringsplan som gjelder hele Røros sentrum. Det andre overordnede formålet med planen er å utvide det kulturhistoriske bevaringsområdet i henhold til kommunedelplan for Røros sentrum. Dette er båndlagte områder som må reguleres innen 4 år fra vedtatt kommunedelplan. Denne båndleggingstiden var i ferd med å utløpe men har blitt fornyet med 2 nye år. Dette betyr at ny reguleringsplan for Røros sentrum må være vedtatt innen juni Planen skal forsøke å avklare forholdet mellom vern og byutvikling. Dette er hensyn som lett kan oppfattes som motstridende, delvis på grunn av grunnleggende ideologiske forskjeller og teoretisk tilfang. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at en er nødt til å velge mellom enten vern eller utvikling. Tiden har aldri stått stille på Røros og endringer har skjedd her hele tiden. Utfordringene har vært, og kommer til å være, å identifisere hvilke endringer og tilpasninger som kan være med på å styrke de kulturhistoriske kvalitetene, og hvilke som på sikt kan bidra til å undergrave dem. Premisset er at verneverdiene på Røros er lokalsamfunnets største ressurs. Planens hovedoppgave er å ta vare på denne ressursen, både av hensyn til kulturminneverdiene i seg selv, men også av hensyn til kulturminnene som premiss for videre vekst og utvikling. Sagt på en annen måte; «vern er en form for utvikling, men innenfor en nærmere angitt ramme» 1. Planarbeidet skal ha som mål å utvikle tydelige og gode reguleringsbestemmelser som både ivaretar verdensarvverdiene og samtidig gir rom for byutvikling, næringsutvikling og bokvalitet. Samtidig skal man også ha respekt for den jobben som er lagt ned i eksisterende planverk. Dette er planer som har eksistert i over 30 år og i det store og hele har fungert godt. Den nye områdereguleringsplanen vil antageligvis ikke legge seg så veldig langt unna eksisterende planer når det gjelder hvordan verneverdiene skal forvaltes. Det er få muligheter for byutvikling gjennom fjerning og nybygging i Røros sentrum. De mulighetene som finnes er stort sett identifisert i eksisterende planer. Selv om planen ikke vil være en tradisjonell utviklingsplan i form av store nye utbyggingsarealer og transformasjon av eksisterende bebyggelse vil den ha i seg mange mindre avklaringer som vil være svært viktige for Røros sentrum som handels- og servicearena, boarena, kulturarena, turistmål osv. Bestemmelsene må være utgangspunktet for en ensartet og forutsigbar saksbehandling der forvaltningen av Røros ivaretas på en helhetlig måte. Samtidig er Røros sentrum mangfoldig og sammensatt, der kulturminnene har ulik historisk utvikling, tilstand, nyanser i verdi og tålegrense i forhold til inngrep. Det vil være krevende å lage et samlet regelverk som tar høyde for denne diversiteten. Planen må ha som mål å bygge kunnskap og forståelse for verdensarvverdiene i både forvaltning og lokalsamfunn. Dette bygger på erkjennelsen av at top-down-planlegging og strengere regelverk kan bidra til å øke avstanden mellom kulturminneeier og forvaltning. De fleste huseiere 1 Nyseth, Torill; Sognnæs, Johanne Godt fungerende bevaringsområder. NIKU-rapport 34.

6 5 Planprogram i sentrum har et bevisst forhold til, og høyt engasjement for, kulturminnet de bor og arbeider i. Dersom forvaltningsprinsippet for Røros skal være vern gjennom bruk, må videreutvikling av dette engasjementet samt formidlingen av kulturminneverdiene overfor nye huseiere, være et vesentlig produkt av planleggingen. 1.2 Nærmere om planoppgavene Pr nå ser en for seg at de enkelte planoppgavene kan beskrives på følgende måte: Gjennomgang av reguleringsbestemmelser som styrer fremtidige behov for endringer og tilpasninger i bygningsmassen; dvs. reguleringsbestemmelser knyttet til ulike byggeområder og kulturhistorisk bevaringsområde. Avklare arealbruksformål for ulike deler av sentrum; herunder det kombinerte området for bolig/kontor/forretning. Identifisere muligheter for fortetning og transformasjon uten å redusere kulturminneverdiene Avklare trafikkmønster, parkering og ute-/byrom Tydeliggjøre muligheter for universell utforming i samspill med kulturminneverdiene. Planoppgavene må løses på en måte som fremmer formålene med planarbeidet, dvs. forvaltning av den verneverdige trehusbebyggelsen, byutvikling, næringsutvikling og bokvalitet. En reguleringsplan er en plan som avklarer fysiske forhold og arealbruk. Mange av avklaringene i denne planen vil måtte dreie seg om ikke-fysiske forhold slik som: Organisering og samordning av handelsstanden i sentrum Økonomiske støtteordninger Produktutvikling/forskning Endret parkeringsordning Vedlikehold og renhold Informasjon/formidling Nye forvaltningsmodeller Nye forvaltningsverktøy/ny kunnskap Reguleringsplanen kan ikke gi svaret på hvordan alt dette kan løses, men planprosessen kan, blant annet gjennom stedsanalyse, diskusjoner og partsinnspill med mere, bidra til å identifisere behovet. En må være åpen for å benytte flere typer virkemidler ut over det arealbruksmessige også i reguleringssammenheng. Mye av eiendomsforholdene i sentrum er uavklart. En bør bruke planarbeidet som incentiv for å få startet en prosess med fastlegging av eiendomsgrenser.

7 6 Planprogram 1.3 Bakgrunn Røros bergstad ble innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i Etter vedtak i verdensarvskomitéen i 2010 er verdensarvområdet nå utvidet. Gjennom statusen som verdensarvsted har rørossamfunnet forpliktet seg til å drive en forvaltning og samfunnsutvikling som ikke setter verdensarven i fare. Regjeringas ambisjoner for norske verdensarvsteder er nedfelt i Stortingsmelding nr. 26 ( ) og gjentatt i Stortingsmelding nr. 35 ( )hvor det står at de syv norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturminneforvaltning. Gjennom programmet skal verdensarvområdene sikres en best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Videre heter det at: Ansvaret for verdensarven bør komme tydelig fram i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer og i forvaltningsplanene for naturvernområdene. Regional plan for Røros bergstad og Cirkumferensen er en direkte oppfølging av utvidelsen av verdensarvområdet. Planens målsetning er å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre kulturarven for dagens og framtidens samfunn. Planen skal videre klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling i fjellbygdene, basert på kulturarven knyttet til bergverksdriften. Den regionale planen inneholder retningslinjer og antikvariske prinsipper som skal legges til grunn for kommunal planlegging, saksbehandling og forvaltning av kulturminner: Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal forvaltes mest mulig enhetlig. Det skal utvises respekt og stor forsiktighet med alt som bærer i seg elementer av det originale og det autentiske, materielt og immaterielt i hele Circumferensen. Forvaltningen skal være i tråd med formålet for verdensarven og nasjonale og internasjonale føringer for kulturminneforvaltning. Den skal bygge på høy fagkunnskap om verdensarvverdiene, på gode kulturvernprinsipper, på kvalitet og helhetssyn, og på et føre-var-prinsipp der det kan være tvil. I Røros kommune sin planstrategi for er følgende utfordring for by- og tettstedsutvikling identifisert: Røros sin tetthet, kulturhistorie og bymessighet kan tydeliggjøres og videreforedles som et fortrinn i forhold til andre distriktskommuner. Det bør i større grad fokuseres og satses på mulighetene innenfor de rammene kommunedelplan for Røros sentrum gir, fremfor begrensningene i planen. Det bør i større grad stimuleres til at den verneverdige sentrumsbebyggelsen brukes også til boligformål, samt til økt boligfortetting i sentrum generelt. Røros kommune vedtok i 2009 ny kommunedelplan for Røros sentrum. Denne planen gir noen viktige rammer for blant annet balansegangen mellom vern og utvikling. Den gir også føringer som skal bidra til å styrke det historiske sentrum som handelsarena. I dette arbeidet ble det også gjennomført en kulturhistorisk steds- og landskapsanalyse som vil ha direkte overføringsverdi til det forestående planarbeidet.

8 7 Planprogram 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 Planavgrensning Fig. 1. Planavgrensning Planområdet omfatter i hovedsak de delene av Røros sentrum som ligger innenfor den gamle prinsipplanen for Røros sentrum fra Dvs. området mellom de tre fylkesvegene Johan Falkbergets veg, Falunveien og An-Magritts vei, og utgjør dermed kjerneområdet for verdensarven. Planområdet tar dermed med seg de områdene i kommunedelplan for Røros sentrum som er båndlagt for utvidelse av kulturhistorisk spesialområde. Dette innbefatter

9 8 Planprogram Svenskveien helt opp til Sjøbakken, Dalsveien bort til Prøschveien, deler av Øra, Peder Hiort gata bort til Johan Falkbergets vei og vestre deler av Ol-Klemmetsaveien. Planområdet er på ca 882 dekar. Eiendomsforholdene innenfor planområdet er en blanding av privat, kommunalt og statlig eierskap. Planavgrensningen er vist i figur 1. Planverket i sentrum er et lappeteppe av planer som griper inn i hverandre og etterlater rester av eldre reguleringsplaner innimellom nyere. Planavgrensningen må forsøke å rydde opp i dette slik at ikke fliker av eldre reguleringsplaner blir liggende igjen. Plangrensen er derfor trukket etter den opprinnelige prinsipplanen for Røros sentrum. Planavgrensningen tar imidlertid ikke med seg hele Åstjønna-planen. De vestre delene av denne blir liggende igjen utenfor planområdet. Deler av denne planen er også erstattet av nyere planer tidligere, blant annet plan for nytt badeanlegg ved Røros hotell. Bilde 2. Hyttelva ved Malmsplassen

10 9 Planprogram 2.2 Historisk utvikling Gruvedriften på Røros startet rundt midten av 1600-tallet. Fossen i Hitterelva ble bestemmende for plasseringen av smelteverket og dermed også bergstaden Røros. Det eldste bykartet en kjenner er fra 1658, drøye 10 år etter at bergstaden ble grunnlagt. Dette kartet er skjematisk og bærer preg av å være en plan, heller enn et kart som dokumenterte eksisterende situasjon. Mye tyder derfor på at bystrukturen har utviklet seg planmessig. Gateløpene er tilnærmet uforandret frem til i dag. Fig. 2. Bykart fra 1658 Bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen i bergstaden fikk en særegen utforming. Langs de rettlinjede gatene ligger gårdsbrukene tett i tett. Våningshusene har for det meste fasaden mot gata, bak er det fjøs, stall og ulike uthus som hører gårdsbrukene til. I bydelene utenfor de to hovedgatene har bystrukturen utviklet seg mere organisk og over lengre tid, men har likevel fått den samme bygningsmessige strukturering som hovedgatene. Gårdene er bygd i tette rekker på hver side av innfartsårene til sentrum og har etterhvert dannet veggene i tette gaterom. Provianttilgangen på Røros var tidvis usikker. Bergverksarbeideren måtte derfor drive landbruk i tillegg til arbeidet ved verket. Hvert gårdsbruk på Røros hadde et jordstykke kalt haga. Røros var omgitt av slike jordlapper der det ble produsert vinterfôr til husdyrene. I liene rundt Røros hadde brukene setervollene sine. Der bodde folk hele sommeren, mens bergstaden først og fremst var et vinterbosted. Ved siden av byplanen har knappheten på dyrkingsarealer, sammen med topologiske og klimatiske forhold, sannsynligvis bidratt til å tvinge frem byens tette struktur. Landskapet på Røros var selvfølgelig også preget av bergverksdriftens påvirkning, med for eksempel smelthytte, slagghauger, demninger og vassrenner. Denne blandingen av et sentrum

11 10 Planprogram med bygårder organisert i en tett struktur, bergverkets installasjoner og hagalandskapet rundt, utgjorde et særpreget og klart definert landskapsbilde på Røros. Den nye tids krav til modernisering og effektivisering, næringsutvikling, boligbehov samt privatbilismens inntog har hatt sin påvirkning på landskapsbildet i bergstaden. Flere gårder i sentrum har blitt revet og ombygd, hagalandskap har blitt erstattet av bolig- og industriområder og det har blitt bygd et omfattende nettverk av hoved-, samle- og atkomstveger rundt sentrum. Dette har bidratt til å viske ut lesbarheten av stedet. Likevel fremstår Røros sentrum i dag som et godt bevart tidsbilde. Fra midten av 70-tallet var det fra kommunalt hold et ønske om å legge ut Småsetran-området til boligbygging. Dette forslaget møtte betydelig motstand både lokalt, regionalt og nasjonalt. Bakgrunnen for motstanden var at dette området var det eneste gjenværende hvor det klart definerte skillet mellom tettsted og kulturlandskap fortsatt var til stede. Saken endte med Norges første statlige reguleringsplan som vernet området mot utbygging. Resultatet er at en i dag fremdeles har et område der sammenhengen mellom tettsted kulturlandskap utmark er klart leselig og som kan gi kommende generasjoner et levende bilde av den opprinnelige landsbystrukturen. Bilde 3. Sleggveien

12 11 Planprogram 2.3 Planstatus De opprinnelige reguleringsplanene i sentrum bygger på Prinsipplan for det sentrale området i Røros bergstad fra Planområdet omfatter alt areal mellom de tre fylkesvegene. Planen ble vedtatt før Bergstaden ble innlemmet på Unescos liste over verdens kulturarv. Planen angir store deler av sentrumsområdene som antikvarisk kulturhistorisk spesialområde. Det er knyttet egne bestemmelser til dette området som har hatt til hensikt å bevare det særpregede bygningsmiljøet i bergstaden. Fig. 3. Prinsipplan for Røros bergstad 1976

13 12 Planprogram Følgende reguleringsplaner foreligger innenfor planområdet og vil bli helt eller delvis opphevet/erstattet samtidig med sluttvedtak av ny områdereguleringsplan for sentrum. Planident Navn Malmplassen Flanderborg Øra Slagghaugan Sentrum Svenskhaugan Åstjønna Øra/Øya Område mellom Ol-Klemmetsavegen og An- Magrittvegen Flytting av Lars-stuggu Utvidelse av Røros kirkegård Bergstadens turisthotell Tufta/Nilsenhjørnet/Stasjonsområdet Tufta/Nilsenhjørnet/Stasjonsområdet Tufta/Nilsenhjørnet/Stasjonsområdet Del av 137/ Domus, samvirkelagstomta Tab. 1. Planstatus sentrum 2.4 Tilgrensende planarbeid. Som en oppfølging av kommunedelplan for Røros sentrum vedtatt , ble det i 2010 igangsatt et arbeid i kommunal regi med områdereguleringsplan stasjonsområdet Hitterelva. Planprogram for arbeidet ble vedtatt av kommunestyret Planområdet var avgrenset som vist på kartskissa under: Fig. 4. Planavgrensing områderegulering sør for jernbanesporet

14 13 Planprogram Planområdet er arealmessig like stort som den historiske bykjerna og det er og et viktig mål for planarbeidet at området sør for jernbanelinja ikke skal trekke detaljvarehandel og andre sentrumsfunksjoner ut av bykjerna. Dette følger også av kommunedelplanen for Røros sentrum hvor området er definert som et industri- og ervervsområde hvor plasskrevende varehandel er tillatt, men hvor det er satt et svært tydelig forbud mot etablering av detaljvarehandel. Utfordringen i planarbeidet blir å finne ut hvordan området best kan være et supplement til det historiske sentrum som gir rom for funksjoner som ikke egner seg i bykjerna. Planarbeidet som ble iverksatt i 2010 endte opp med en planbeskrivelse som oppsummerer områdets historiske utvikling, status, og framtidige utfordringer. I planbeskrivelsen skisseres to alternative utviklingsretninger for området: 1. Opprettholde dagens status som nærings- og industriområde med klar funksjonsdeling i forhold til sentrum. 2. En gradvis integrering av området i bykjerna. Alternativ to forutsetter at stasjonsområdet videreutvikles og opprustes som bindeledd mellom sentrum og Tollef Bredals vei. Alternativet vil kreve betydelige investeringer i ny infrastruktur for å bygge ned den barrieren mot sentrum som jernbanelinja og stasjonsområdet i dag utgjør. Investeringene er blant annet knyttet til planfri kryssing av stasjonsområdet for fotgjengere, underjordisk parkering og endret kjøreatkomst, estetisk opprusting av utearealer, reetablering av kulturhistorisk miljø og nye signalbygg (verdensarvsenter Nilsenhjørnet) Planbeskrivelsen ble drøftet i planutvalget Planutvalget ga signal om å legge til grunn alternativ to for videre planarbeid. Siden april 2011 har det på grunn av vakanse og ressursmangel ikke vært arbeidet ytterligere med planen. I 2012 og 2013 behandlet kommunen et privat initiativ om dispensasjon eller privat reguleringsplanforslag for å bygge størrelsesorden 25 leiligheter på taket av Røros bruk. Initiativet ble stanset på grunn av at overgangssonen mellom bymiljø og omkringliggende kulturlandskap ikke tåler ytterligere bygging i høyden. Initiativet har imidlertid bidratt til at det nå settes økt trykk på å få utarbeidet en helhetlig områdereguleringsplan for området. Områdereguleringsplan Stasjonsområdet Hitterelva grenser direkte til områdereguleringsplanen for Røros sentrum. Koordinert og samordnet gjennomføring av planarbeidene vil være naturlig og nødvendig. Utfordringen blir nå som tidligere å avklare hvilken funksjon området sør for jernbanelinja skal ha i forhold til det historiske sentrum. Framtidig utvikling i området sør for jernbanelinja må bli slik at det historiske sentrum ikke svekkes, men styrkes. Det tas sikte på å utarbeide et revidert planprogram for Stasjonsområdet Hitterelva i løpet av våren 2014.

15 14 Planprogram 3 Utfordringer og kunnskapsbehov Bilde 4. Hyttelva Røros er et unikt sted med unike utfordringer. Historien er lang og sammensatt og forvaltningen av stedet har vært prisgitt det til en hver tid rådende forvaltningsideal. Dette har gitt forskjellige utslag, både heldige og mindre heldige. Uansett har dette resultert i sentrum slik det fremstår i dag. Røros er et ikon og en merkevare, både nasjonalt og internasjonalt. Det historiske sentrum med sitt særpregede bygningsmiljø og sin helt spesielle historie er den mest verdifulle ressursen Røros har. Det vil være avgjørende at Røros evner å ivareta dette på best mulig måte jfr også stortingsmelding nr. 26 og 35 som fastslår at forvaltningen i verdensarvområdene skal bygge på beste praksis. Hensynet til bevaring av materiell autentisitet er sentralt i dette. Røros er også et levende og fungerende samfunn. Noe av det som gjør Røros unikt er at det verneverdige bygningsmiljøet er i daglig og aktiv bruk. Dersom man mister dette står Røros i fare for å bli en kulisse. Utfordringene blir derfor å tilpasse moderne bruk inn i bygningsmiljøet på en måte som ikke reduserer kulturminnenes verdi. Dette er en balansegang som krever nennsomhet i utførelsen.

16 15 Planprogram 3.1 Utredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planer som er lokalisert i områder med særlig verdifulle kulturmiljø behandles etter forskriften. I en plan der målsetninger og planinnhold enda ikke er kjent, har det liten hensikt å gjennomføre en konsekvensutredning før planarbeidet har resultert i konkrete tiltak og handlingsalternativer. Utredningene tenkes derfor gjennomført i 2 faser. Den første fasen vil bestå av analyser av eksisterende rammebetingelser og sentrumsfunksjoner som beskrevet i kapittel 3.2. Etter analysefasen kommer en ideutviklingsfase der man utarbeider forslag til forskjellige planløsninger. Disse planløsningene blir utgangspunktet for en mere konkret konsekvensutredning som beskrevet i kapittel 4.3. Dette blir da den andre utredningsfasen. Disse utredningene skal munne ut i et endelig forslag til helhetlig plangrep. Denne prosessen er skissert skjematisk i figur 3. Planprogram Stedsanalyse Idèutvikling Konsekvensutredning Planforslag Fig. 5. Utredningsfaser

17 16 Planprogram 3.2 Stedsanalyse Et sentrum har mange ulike funksjoner, som for eksempel; boligområde, handelsarena, arena for offentlig og privat tjenesteyting, sosial møtearena, rekreasjon, turistmål og kulturarena. Som basis for sentrumsfunksjonene ligger rammebetingelser som; trafikkmønster, parkering, offentlig kommunikasjon, gangforbindelser, byrom/gatemiljø, logistikk, økonomi og ulike normative betingelser slik som lovgivning, overordnet planverk og lignende. Som overordnet rammebetingelse ligger den verneverdige trehusbebyggelsen og kulturmiljøet. Kulturminneverdiene skal være det viktigste grunnlaget som alle tiltak vurderes opp mot, jfr. forpliktelsene som nasjonal og internasjonal kulturarv. Ved å utarbeide en helhetlig stedsanalyse som studerer disse funksjonene og rammebetingelsene, samt relasjonen dem i mellom, kan en komme nærmere en definisjon av sentrums styrker og svakheter og derigjennom muligheter og begrensninger. Rammebetingelser Funksjoner Styrker og svakheter Muligheter og begrensninger Fig. 6. Stedsanalyse Ved å legge en helhetlig stedsanalyse til grunn for planleggingen kan man: Sikre helhetsforståelse og helhetlig forvaltning av stedet. Forhindre at avgjørelser blir basert på antagelser. Minimere utilsiktede virkninger av avgjørelser. Skape allmenn forståelse og aksept for ulike forvaltningsgrep Stedsanalysen skal også fungere som selvstendig referansegrunnlag for senere prosjekter, forvaltning og planlegging. Tabell 2 angir hvilke tema som bør inngå i stedsanalysen

18 17 Planprogram Analysetema Kommentar Kulturmiljø Eksisterende kulturhistorisk steds- og landskapsanalyse gjennomgås og konklusjoner innarbeides Trusler og tilstand Universell utforming Sentrumsfunksjoner Bolig Handel/tjenesteyting Byrom/møteplasser/rekreasjon Arrangement/turisme Barn og unges interesser Trafikk Trafikkmønster Parkering Logistikk Gangforbindelser Offentlig kommunikasjon Annet Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer Brannsikring Tab. 2. Analysetema Eksisterende kunnskapsgrunnlag Kulturhistorisk steds- og landskapsanalyse Handelsanalyse Kvartalsanalyse Tufta Kulturarv og verdiskaping. Verdisetting av økonomiske effekter på kulturarvsbyen Røros Prinsipplan for regulering av biltrafikken og parkering i bergstaden Røros Prinsipper for utvikling av Røros sentrum ROS-analyse SWOT-analyse Sentrumsseminar 2014 Gjennomført i forbindelse med kommunedelplan for Røros sentrum 2009 Reguleringsplan Tufta/Nilsenhjørnet/Stasjonsområdet samt oppfølgingsprosjekt kommunedelplan for sentrum Samarbeid mellom ECON Analyse AS og NIKU, finansiert av Norges Forskningsråd Krever en gjennomgang og oppdatering av tallmateriale. Tab. 3. Eksisterende kunnskap

19 18 Planprogram 4 Planprosess 4.1 Plantype Planen skal utarbeides som en områderegulering iht. plan- og bygningsloven(pbl) Områderegulering er ment å være kommunens redskap for mer detaljerte, områdevise avklaringer av arealbruken. Slike planer skal lages av kommunen der overordnet plan fastlegger at dette skal gjøres, eller der kommunen ut fra situasjonen ser behov for det. Det kan være aktuelt å følge opp områdereguleringen med detaljplan for enkelte avgrensete områder og formål der dette krever en annen detaljeringsgrad, men det er en målsetning at planen i størst mulig grad skal være direkte grunnlag for byggesaksbehandling. Reguleringsplanen vil erstatte eksisterende planer innenfor området i sin helhet. Saksgangen i en planprosess etter pbl 12-2 er som følger: Utarbeiding av planprogram Skal si noe om; formål, milepæler/framdrift, deltakere, behov for utredninger osv. Politisk behandling Høring Vedtak Politisk behandling av utkast til planprogram Planutvalget Utlegging av planprogram til høring, minimum 6 uker Varsel om oppstart av planarbeid skjer samtidig. Fastsetting av planprogram Planutvalget Utredninger Planforslag Behandling Utredninger iht utredningstema i planprogram Utarbeiding av planforslag i dialog med huseiere og forretningsdrivende 1. gangs behandling av planforslag Planutvalget Offentlig ettersyn Behandling Offentlig ettersyn og høring, minimum 6 uker 2. gangs behandling av planforslag Planutvalget Vedtak Endelig vedtak i kommunestyret Kunngjøring Underretning om vedtak med klageadgang Fig. 7. Planprosess

20 19 Planprogram 4.2 Planprogram Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal alle planer som kan ha vesentlige virkninger for samfunn og miljø, ha et planprogram som grunnlag for planutarbeidelsen. Planprogrammet skal avklare formålet med arbeidet, planprosesser med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet er et godt arbeidsverktøy og en god inngang til planarbeidet. Hva som avgjør om det skal utarbeides planprogram eller ikke, er innslagskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger. Hva som anses som vesentlige virkninger for samfunn og miljø er definert i KU-forskriften 4. Iht. 4 bokstav a), skal planer som er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, behandles etter forskriften og dermed ha et planprogram. Det vurderes som lite diskutabelt at dette planarbeidet omfattes av KU-forskriftens 4a. 4.3 Konsekvensutredning Som nevnt over skal det utføres en konsekvensutredning på konkrete tiltak. Hensikten med konsekvensutredningen er å sikre at endelig planløsning får akseptable virkninger for miljø og samfunn. I endelig planforslag skal vesentlige konsekvenser være utredet og hensyntatt eller tydeliggjort. Konsekvensutredningen innarbeides som en del av planbeskrivelsen, og legges ut på høring sammen med resten av plandokumentene. Konsekvensutredningen vil ta utgangspunkt i analysetemaene i stedsanalysen og ROS-analysen. På et sted som Røros er det naturlig at konsekvensene for kulturminneverdiene blir viet mye oppmerksomhet. 4.4 ROS-analyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Viktige tema i denne analysen vil blant annet være brannsikring og trafikksikkerhet. Det vil ikke bli lagt opp til nye utbyggingsområder ut over det som allerede ligger i eksisterende planverk, men brannsikring er et så viktig premiss i arbeidet at en ROS-analyse vil være nødvendig. 4.5 Organisering En plan av denne typen er avhengig av bred forankring og eierskap. Dette betyr at den enkelte huseier, utbygger, næringslivsutøver, forvaltning og sektormyndighet må bidra i arbeidet. Å drive samfunnsbygging er ikke en eksklusiv offentlig oppgave. Det er bare i et fåtall av tilfellene at det er det offentlige som skal realisere intensjonene i en plan. Derfor må de som i siste instans skal iverksette planen, dras med i utarbeidelsen av den.

21 20 Planprogram Dette betyr at prosessdesignet må males med forholdsvis bred pensel. Samtidig må en ikke favne så vidt at en ikke kommer i mål med arbeidet. Målsetninger og ambisjonsnivå må tilpasses de rammebetingelser som foreligger både når det gjelder økonomi-, tids- og bemanningsressurs. Det er derfor foreslått følgende prosjektorganisering: Politisk arbeidsgruppe Planutvalget Politisk styringsgruppe Formannskapet Sekretariat Referansegruppe Arbeidsgruppe Sentrumsfunksjoner Arbeidsgruppe Kulturmiljø Arbeidsgruppe Trafikk Fig. 8. Organisering Styringsgruppe Styringsgruppa må være politisk sammensatt. Dette for å sikre en løpende politisk forankring av planarbeidet og at planen gjenspeiler rådende politisk vilje og mål. Styringsgruppa bør informeres ved hver hovedmilepæl i planprosessen. Formannskapet skal fungere som styringsgruppe med planutvalget som politisk arbeidsgruppe. Kommunestyret er øverste planmyndighet og skal holdes løpende informert om arbeidet Referansegruppe Det kan være gunstig å invitere aktuelle sektormyndigheter med innsigelsesadgang inn i arbeidet. Hensikten med dette er at partene kan bringe aktuelle planforutsetninger inn i arbeidet. Referansegruppen skal også være diskusjonspartner og bidra med kompetanse. Aktuelle parter i en referansegruppe er Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Riksantikvaren Arbeidsgruppene Arbeidsgruppene tar for seg ulike tema i ideutviklingsfasen, og jobber innenfor fastsatte frister. Berørte interesseparter må aktivt inn i arbeidet. Gruppene må ikke bli for store. Dette kan medføre at de blir tungrodde og mister gjennomføringsevne.

22 21 Planprogram Arbeidsgruppene bør ledes av administrativ ledelse der relevant fagområde er tema. Dette kan bidra til å forankre planarbeidet i organisasjonen samtidig som man får nødvendig fagkompetanse inn i arbeidet. Det kan også sikre at innsatsen rettes mot det som er den aktuelle oppgaven, at særinteresser ikke får dominere diskusjonene og at fremdriften i arbeidet holdes. Dette setter store krav til prosessleder Sekretariat Sekretariatet for planen skal bestå av kommunens planavdeling samt kulturminneforvalteren og verdensarvkoordinator. Sekretariatet vil ha ansvar for prosjektledelse og planutarbeidelse. 4.6 Medvirkning Plan- og bygningsloven beskriver et opplegg der medvirkning i hovedsak skjer i form av formell offentlig høring, hvor lovmessige forpliktelser for annonsering, tilskriving og offentlig utleggelse danner minimumskrav. Dette kan være tilstrekkelig i planer av mindre omfattende karakter med begrensede konsekvenser for omgivelsene. Planområdets størrelse og sårbarhet samt tiltakets omfang og konsekvenser har betydning for omfanget av medvirkning. Områdereguleringer vil normalt kreve et annet apparat for å ivareta medvirkning enn detaljreguleringer. Aktiv medvirkning fra berørte parter er arbeidskrevende, men kan gi resultater som i neste omgang sparer både tid og ressurser. Medvirkningen: Bidrar til at alle innspill og forslag blir hørt Fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre Bidrar til å redusere potensielle konflikter Skaper forståelse for at det er ulike interesser i en planprosess Forankrer planene hos den som blir påvirket og fører til større oppslutning om planene Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag Letter den politiske beslutningsprosessen Denne planen vil kreve et medvirkningsopplegg som går noe lenger enn minimumskravet i planog bygningsloven. De ulike aktørene er sikret medvirkning gjennom representasjonsdeltakelse i arbeidsgruppene. Det skal holdes minimum 2 sentrumsseminar og ett åpent informasjonsmøte i forbindelse med høringsperiodene i prosessen. Det vil også være aktuelt å benytte lokalpressen aktivt ved hovedmilepælene, samt utstrakt informasjonsaktivitet på kommunens hjemmesider.

23 22 Planprogram 4.7 Aktører Innenfor planområdet er det mange forskjellige aktører, både offentlige, lag/organisasjoner og privatpersoner. Disse utgjør en ressurs som både kan og skal spilles på i planarbeidet. Tab. 4. Aktører Rolle Nasjonale/regionale Kommunale Private Aktører innenfor planområdet Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mattilsynet NVE Jernbaneverket Statens Vegvesen Riksantikvaren Miljøverndepartementet Kulturminnefondet Brannvesenet Lensmann Fortidsminneforeningen Renovasjonsselskap Folkehelse/kommunelege Barnerepresentant/skole Kultur Parkeringsselskap Næring Uthusprosjektet Rørosmuseet Bygningsvernsenteret Mist Huseierforening Grunneiere - over 400 eiendommer. Handelsforening/næringsliv Velforeninger/sentrumsforeninger/ interesseforeninger Reiselivslag Destinasjonsselskap Handikapforbund Røros E-verk

24 23 Planprogram 5 Fremdriftsplan Tabellen under er forslag til fremdriftsplan for arbeidet. Den viser en progresjon med sluttdato sommeren Aktivitet Når Ansvar Prosjektskisse(Prosjektorganisering Okt. 13 Sekretariat osv.) Etablere Okt. 13 Sekretariat prosjektledelse/referansegruppe Utarbeide planprogram Okt feb. 14 Sekretariat, Referansegruppe Sentrumsseminar Feb. 14 Sekretariat, politisk Varsle oppstart/høring Mars. 14 apr. 14 Sekretariat, Politisk planprogram Bearbeiding/Vedtak planprogram Apr. 14 Sekretariat, Politisk Etablere arbeidsgrupper Apr. 14 Sekretariat Analyser, ideutvikling og konsekvensutredning Apr. - jan. 15 Arbeidsgrupper, Sekretariat, Ekstern konsulent, Referansegruppe Sentrumsseminar Feb. 15 Sekretariat, Arbeidsgrupper, Referansegruppe, Styringsgruppe Utarbeide planforslag Jan mars 15 Sekretariat, Ekstern konsulent, Referansegruppe Politisk behandling Mars 15 Politisk Offentlig ettersyn Mars apr. 15 Sekretariat Åpent infomøte Apr. 15 Sekretariat, Styringsgruppe Bearbeiding av planforslag etter Apr. juli 15 offentlig ettersyn Politisk sluttbehandling Aug. 15 Politisk Tab. 5. Fremdriftsplan Sekretariat, Referansegruppe Styringsgruppe