ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling ARBEIDSMILJØUTVALET. Utval: Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: ARBEIDSMILJØUTVALET Rådhuset, Trogfjell Dato: Tidspunkt: 13:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 14/27 PS 14/28 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder

3 PS14/27Godkjenningavprotokollfråforrigemøte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Arbeidsmiljøutvalet 14/ Kommunestyret Arkivref: 2010/ Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Mette Nordlie Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Åmli kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. 4. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. 5. Kommunestyret godkjenner at valg av vertskommune styres av resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 1 av 6

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 vedlegg 1 Rapport felles barneverntjeneste 2 Vedlegg 2 Mulighetsstudie fra Telemarksforskning 3 vedlegg 7 Økonomimodell justert etter rådmennes møte den Brnevern - Vertskommune avtale justert etter rådmannsmøtet 7 januar Delegasjon utkast Østre Agder barnevern - konkurransegrunnlag leie av lokaler 7 brev FO - aug 13 8 vedlegg 7 Økonomimodell justert etter rådmennes møte den SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen. ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Kommunestyret i Åmli har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et interkommunalt barnevernsamarbeid. Saken ble behandlet i kommunestyret i møte den i sak 13/54. Kommunene fikk midler fra Fylkesmannen i Aust-Agder, midler til 100 % stilling for 2013 for å utrede interkommunalt barnevernsamarbeid. Utredningen foreligger som vedlegg 1 Barneverntjenesten øst i Agder. Faglige merknader/historikk Tjenestene Barneverntjenesten yter overfor barn og unge kan kort oppsummeres som gjennomgang av meldinger, undersøkelser, iverksette og følge opp hjelpetiltak, omsorgsovertagelser og oppfølging av fosterbarn. Det vises til vedlegg 1 kapittel 2 s.4 for en utfyllende omtale av tjenestens oppgaver. Det foreligger allerede et avgrenset samarbeid om barnevern i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli når det gjelder undersøkelsessaker (BiØ). Fylkesmannen bevilget midler for å utrede spørsmålet om utvidelse av samarbeidet til hele fagområdet barnevern. Behovet for et interkommunalt samarbeid bygger på at små og mellomstore kommuner er sårbare i forhold til ansattes fravær og at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig bred kompetanse i tjenesten. Lovendringer fører til økende utfordringer for kommunene, både når det gjelder ressurser og kompetanse, det vises til vedlegg 1 s.15 kapittel 7 Forslag til lovendringer som har betydning for kommunene. En interkommunal barneverntjeneste vil kunne møte disse utfordringene på en bedre måte enn dagens organisering. Hensikten er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Historikk Fra høsten 2010 til høsten 2012 deltok kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli i en mulighetsstudie i regi av Telemarksforskning. Den munnet ut i en rapport - vedlegg 2. Utredningen var organisert som et Østre-Agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Barnevernsamarbeidet i Øst-regionen (BiØ) og representant fra de ansatte. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at en felles interkommunal barneverntjeneste ville være den beste løsningen for å sikre de fire kommunene en robust, helhetlig og framtidsrettet barneverntjeneste. Høsten 2012 besluttet Tvedestrand kommune å delta i utredningen av felles barneverntjeneste. Det ble tildelt midler fra Fylkesmannen for utredning av felles barneverntjeneste. Disse midlene har muliggjort utarbeidelsen av rapport (vedlegg 1) og forslag til samarbeidsavtale (vedlegg 3). Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 2 av 6

6 Som nevnt er det etablert et samarbeid om undersøkelsessaker etter lov om barneverntjenester 4-3. Dette har vart siden Dette samarbeidet bidrar til god faglig kvalitet på undersøkelsene og overholdelse av frister, noe det det har vært stort fokus på de siste årene. Alle de deltagende kommunene er godt fornøyd, og det bidrar til høy faglig kvalitet på barnevernsarbeidet. Alle kommunene har fattet slikt vedtak, (sak 54/13 i Åmli kommune) vedrørende utredning av felles barneverntjeneste: 1. Med utgangspunkt i Telemarkforskning sin mulighetsbeskrivelse iverksettes et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. 2. Organisering benyttet i forprosjektet videreføres i prosjektfasen. Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder BIØ samt representant fra de ansatte. 3. Prosjektgruppas mandat er å foreta en utredning av nytt felles barnevern, herunder organisering, finansiering, lokalisering, teknisk løsning, forsvarlig arkiv m.v. 4. Prosjektet finansieres gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012 og De 5 samarbeidende kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om å få tildelt en stilling av de 6 nye statlige stillingene. Overordnede planer og internasjonale forpliktelser Regionplan Agder 2020 (side 14) ligger til grunn for kommuneplanen. Der gis det følgende føringer: Samhandling mellom barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og NAV, kulturetat, politi og foreldre er nødvendig dersom man skal lykkes med å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet gjennom oppveksten. Foreldre har en nøkkelrolle, og i de fleste tilfeller er det gjennom samarbeid og støtte til foreldrerollen at vi når de beste resultater. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning må utøves under hele saken og i den videre oppfølgingen av barnet/ungdommen. Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det er nødvendig med høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Små barneverntjenester er Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Samarbeidsavtale for Barneverntjeneste øst i Agder Ved etablering av nye interkommunale tjenester vil samarbeidsavtalen avklare rettigheter og plikter for kommuner som deltar. Dette avklarer ansvar for både vertskommune og for deltakende kommuner. Samarbeidsavtalen er utarbeidet med grunnlag i en dialog med samtlige kommuner og basert på erfaringer innhenter fra andre interkommunale barnevernsamarbeid. Utkastet til samarbeidsavtale er vedlegg 3 til saken. Til samarbeidsavtalen vil være supplert av delegasjonsavtaler(vedlegg 4) Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 3 av 6

7 Alternative løsninger og konsekvenser Lovendringenes konsekvenser for kommunene/framtidige krav til kommunene Det vil bli store endringer i barnevernets oppgaver og ansvar framover. Mange kommuner har allerede etablert interkommunalt samarbeid. I 2008 var det 83 kommuner og i 2012 var det 183 kommuner som hadde etablert et slikt samarbeid. I Vest-Agder har alle kommuner bortsett fra Kristiansand, et interkommunalt samarbeid. I Aust-Agder er det et barnevernsamarbeid i Setesdal, og flere kommuner er i ferd med å utrede interkommunale samarbeid. Statens barnevern(bufetat) gjennomgår store omstillinger med endrede oppgaver overfor kommunene. Bufetat vil ikke lenger yte faglig veiledning og utredningsarbeid overfor kommunene. Dette betyr at kommunene får ansvar for både utredninger og det meste av tiltakskjeden. Små kommuner med få ansatte, vil få store utfordringer i forhold til dette, både faglig og ressursmessig. Fra januar 2014 vil Bufetat fortsatt ha ansvar for institusjoner og fosterhjemrekruttering. Staten skal ha ansvar for grunnfinansieringen av institusjonstilbudet, men omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike faktiske kostnadene. Dette betyr f.eks. at prisen på en institusjonsplass vil øke betydelig i årene framover. Kommunens andel var i 2013 kr pr.mnd, mens den i 2014 er kr pr.mnd. Faglige merknader Formålet med en felles barneverntjeneste, er å få en barneverntjeneste som er en robust barneverntjeneste med høy kompetanse. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukerne. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av kommuner som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Fordeler/ulemper for kommunen Den foreslåtte løsningen sikrer at kommunen gir innbyggerne en bedre tjeneste og god ivaretakelse av lovens krav. Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Målet med et interkommunalt barnevernsamarbeid er nettopp å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. For å sikre forankringen av tjenesten i hver av de deltakende kommuner skal det være et kontor med tilhørende møtefasilitet i hver kommune. Telemarkforskning peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærheten til kommunen mindre. Dette er det satt fokus på i pkt. 3 i samarbeidsavtalen (vedlegg 3). Kommunene har ulike samarbeidsmodeller og samarbeidsprosjekter. To av kommunene har etablert Familiehus der flere tjenester er lokalisert sammen. Det er en forutsetning for samarbeidet at den nye barneverntjenesten skal videreføre etablerte samarbeid om barn mellom ulike tjenester i hver kommune, der dette fungerer godt i dag og eventuelt etablere nye samarbeidsrelasjoner ved behov. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at forespørsel om å finne egnede lokaliteter skal legges ut på anbud etter prinsippene for offentlig anskaffelse. Det er utarbeidet konkurransegrunnlag (vedlegg 5). Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 4 av 6

8 Kontaktperson for innhenting av leietilbud er sekretariatsleder for Østre Agder. Han får under arbeidet bistand fra OFA(innkjøpsorganisasjon for Agder fylkene), en fra prosjektgruppen og tre fagmedarbeider utpekt av rådmennene fra de deltakende kommuner. Valg av det beste leietilbudet skjer på grunnlag av en vekting av tre faktorer der pris vektlegges %, arbeidsmiljø % og miljøhensyn %. I tillegg skal grunnleggende krav til sikkerhet, universell utforming og tilrettelegging for data være ivaretatt. Det beste tilbudet basert på disse kriterier og vekting vil bli valgt av rådmennene etter anbefaling fra arbeidsgruppen. Rådmennene er omforent om at kommunen der det valgte alternativet ligger, blir vertskommune for framtidig felles barneverntjeneste. Personalmessige konsekvenser Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. De ansatte har gjennom sine tillitsvalgte, deltatt i prosjektgruppa. Alle ansatte har i tillegg deltatt i flere samlinger angående en felles interkommunal barneverntjeneste og bidratt med mange viktige innspill til den foreliggende rapporten(vedlegg 1). De uttrykker positiv forventninger til en ny interkommunal tjeneste. Vedlagt er en uttalelse fra FO vedrørende lokaliteter og arbeidsmiljø (vedlegg 6). Økonomiske konsekvenser Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt følgende modell: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år pr. 1.juli hvert år. Det er en overgangsordning med innfasing over 5 år. Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga. lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Åmli kommune har for 2014 budsjettert med kr ,- i utgifter til barnevernstenesten. Med foreslått modell og med 2014-budsjettet som utgangspunkt vil Åmli sine utgifter bli kr ,- første år kr ,- andre år kr ,- tredje år kr ,- fjerde år kr ,- femte år kr ,- sjette år og framover Den økonomiske modellen og konsekvensene av den, er vedlegg 7 til saken. Små kommuners behov for å benytte institusjonsplasser kan endres hurtig, med store budsjettmessige konsekvenser i en liten kommuneøkonomi. Effekten av slike store utslag vil kunne begrenses ved at en større befolkning ligger til grunn for tjenesten. Ved at barnevernsutgiftene fordeles på flere forventer en at utgiftene jevner seg ut. Erfaringen fra etableringen av andre interkommunale barnevernssamarbeid er at en ikke etablerer slikt samarbeid for å redusere barnevernsutgifter på kort sikt. En solid og faglig godt drevet barneverntjeneste forventes over tid å gi en kostnadseffektiv tjeneste som gir barn og ungdom oppfølging på rett tid og i riktig omfang. MERKNADER/VURDERING: Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon og for deres framtidsutsikter. Kommunestyret har etter loven ansvaret for hvordan barneverntjenesten organiseres, og for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Forslaget om etablering av Barneverntjenesten øst i Agder skal sikre de deltakende kommuner et framtidsrettet og kompetent barnevern. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 5 av 6

9 Med bakgrunn i de utfordringer barnevernet i kommunen står overfor, vil interkommunalt samarbeid være helt nødvendig. Rådmannen anbefaler derfor at Åmli kommune går inn Barneverntjenesten Øst i Agder på de vilkår som framgår av forslag til samarbeidsavtale og økonomisk modell. Endringer i oppgave- og kostnadsfordeling i barnevernet gir grunnlag for stor oppmerksomhet omkring de framtidige utgiftene til denne oppgaven i kommunene. Derfor må en gjennom KS sikre kommunene kompensasjon for økte plikter fra statlig side. Det er grunn til uro overfor de økonomiske uttellingene kommunene kan stå overfor i barnevernsektoren i kommende år. En kompetent kommunal tjeneste kan bidra til å dempe et slikt økt utgiftspress. Rådmannen legger til grunn at overføring av personalet skjer i henhold til de retningslinjer som ligger i arbeidsmiljøloven for virksomhetsoverdragelse. De fagmedarbeiderne som omfattes av organisasjonsendringen framgår av vedlegg 1 kap.11. Omorganiseringen skjer i tett samarbeid med de tillitsvalgte som representerer de medarbeidere som berøres. Rådmennene skal bidra til at medarbeidere med delte arbeidsoppgaver mellom barnevern og andre kommunale oppgaver hurtig skal få avklart sin framtidige arbeidstilknytning. Gode interkommunale løsninger på felt som mindre kommuner vil ha utfordringer med å gi et tilstrekkelig bredt og godt tilbud på som barnevern, vil bidra til å dempe presset for å etablere en ny kommunestruktur i landet. At mer enn 180 kommuner nå samarbeider om barnevern er et uttrykk for at kommunen tar på alvor kravene som ligger til et kompetent og effektivt barnevern. Gjennom etableringen av Barneverntjenesten øst i Agder legger vi til rette for en slik løsning også for kommunene i vår region. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder Side 6 av 6

10 FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR KOMMUNENE GJERSTAD, RISØR, TVEDESTRAND, VEGÅRSHEI OG ÅMLI BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER Målsetting: Et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli har til sammen innbyggere (2012- tall). Det er barn i alderen 0-17 år. 360 barn hadde tiltak i løpet av 2012, hvorav 276 barn hadde hjelpetiltak i familien og 84 barn hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenestene i de 5 kommunene utgjør 18,5 fagstilling. Fylkesmannen har gitt prosjektmidler for utredning av en felles barneverntjeneste Øst i Agder. Februar

11 INNHOLDSFORTEGNELSE BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER INNLEDNING BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER BARNEVERNTILTAK INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER LEVEKÅRSUTFORDRINGER FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L ØKONOMI SUKSESSFAKTORER KORT HISTORIKK BEMANNINGSPLAN FOR BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER ANSLAG KONTORFASILITETER IKT, BEHOV OG UTSTYR ARKIVERING OG ARKIVLOKALER MERKANTILE HOVEDOPPGAVER LOKALISERING FORMELL ORGANISERING INTERN ORGANISERING POLITISK PLATTFORM OPPSUMMERING/SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...34 VEDLEGG: FORSLAG TIL AVTALE DELEGASJONER BREV FRA FO AREAL 2

12 1. INNLEDNING Fylkesmannen i Aust-Agder innvilget vinteren 2013 midler til 1 stilling for å utrede interkommunalt barnevern i Øst-regionen for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Barnevernleder i Risør, Sølvi Røksland og teamleder barnevern i Tvedestrand, Kari Witnes deler denne stillingen. I tillegg er det innvilget 0,20 % stilling merkantil, som er besatt av Hilde Kathenes fra Risør barneverntjeneste. Denne rapporten utgjør en del av dette arbeidet, og den skal gi et grunnlag for politiske beslutninger og det videre arbeidet angående et interkommunalt barnevern som skal omfatte alle oppgavene i barnevernet. Rapporten omhandler ikke barnevernvakt, da dette vil bli utredet i egen sak. Fra 1998 har det vært etablert et interkommunalt samarbeid som har arbeidet med undersøkelsessaker i barnevernet. Risør kommune var ute av dette samarbeidet i årene 2001 til 2011, for så å komme tilbake. Høsten 2010 vedtok ordfører/rådmannsmøtet i Øst-regionen at de skulle utrede en felles barneverntjeneste for de fem kommunene, men Tvedestrand kommune ble ikke med i dette arbeidet. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen, og konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Gode innspill fra ansatte i barneverntjenestene som er utarbeidet under fellessamlinger, er innarbeidet i rapporten. Alle ansatte er positive til denne sammenslåingen, og de ser et klart behov for dette. De små kommunene er for sårbare i forhold til sykdom, ferier mm, noe som går ut over de svakeste barna i samfunnet de som trenger hjelp fra barneverntjenesten. Prosjektet med å utarbeide en felles barneverntjeneste i Øst i Agder, har hatt en prosjektleder, NAV- og barnevernleder i Vegårshei, Trond Fjell og en prosjektgruppe bestående av enhetsledere / kommunalsjef og tillitsvalgte i kommunene. Vi vil også rette en takk til sekretariatsleder i Østre Agder, Ole Jørgen Etholm for hans arbeid med saken. 3

13 Denne rapporten inneholder barneverntjenestens oppgaver, interkommunalt barnevernsamarbeid, avgrensninger av arbeidsoppgaver, forslag til lovendringer som har betydning for kommunene (Prop. 106 L), aktuelle tall for tiltak, suksessfaktorer, bemanningsplan, behov innen kontorfasiliteter og IKT, merkantile oppgaver, økonomi, formell og intern organisering, nye politiske signaler (politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet). Det er utarbeidet egen avtale om interkommunalt samarbeid for barneverntjenesten som vil være den formelle avtalen som skal gjelde. 2. BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold og saker som angår barnet. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning for barn og unge må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet, jfr Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. 4

14 Barneverntjenestens kjerneoppgaver kan beskrives slik: Mottak av meldinger Oppfølging av bekymringsmeldinger Gjennomføre undersøkelser og konkludere med vedtak/henleggelse Iverksette tiltak i henhold til vedtaket og følge opp dette Utarbeide tiltaksplan Forberede sak til fylkesnemnda dersom det er aktuelt med omsorgsovertagelse. Kontakt med advokater. Fremskaffe rapporter fra sakkyndige (dvs. en uhildet vurdering av omsorgsevnen til foreldre) Samarbeid enkeltvis eller i gruppe med foreldre, øvrig familie, helsestasjon, barnehage, skole, politi, ulike fagmiljø, ansvarsgrupper m.v. Råd/veiledning i barnevernfaglige spørsmål til enkeltpersoner, faggrupper, kollegaer og samarbeidspartnere Oppfølging av besøkshjem Oppfølging av barn i beredskapshjem/institusjon Oppfølging av fosterhjem Oppnevne og oppfølging av tilsynsførere Ettervern av ungdom 18 år - 23 år Utredning av adopsjonssaker Annet forebyggende arbeid i samarbeid med andre instanser Når det gjelder det forebyggende arbeid, utføres dette ulikt i alle kommunene. Det er viktig at barneverntjenesten fortsetter det samarbeidet de allerede har og som de mener fungerer godt. Dette sikres ved at ansatte har tilgang til et eget kontor og møterom i hver kommune slik at tilrettelegging i forhold til samarbeid kan gjøres godt og effektivt. 3. BARNEVERNTILTAK I barnevernet skilles det mellom hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak kan imidlertid være både tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. 5

15 I KOSTRA sammenheng skilles tiltak også mellom tiltak i hjemmet (251) og tiltak utenfor hjemmet(252). De mest brukte tiltak i hjemmet er: Råd/veiledning fra barneverntjenesten, barnehage/sfo, besøkshjem, foreldreveiledningsprogram PMTO/MST, miljøarbeider/hjemmekonsulent i hjemmet. De mest brukte tiltak utenfor hjemmet er: Fosterhjem, beredskapshjem, statlig fosterhjem, institusjon, oppfølging/ettervern. 6

16 OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANTALL Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Antall barn med tiltak i løpet av året Antall barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2011 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie 7

17 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2012 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie Til sammen Folkemengde i alt alle kommunene Antall barn i alle kommunene 0-17 år Barn med tiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie(hjelpetiltak 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie(omsorgstiltak 252) OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANDEL Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i løpet av året 7,2 8,5 6,6 7,0 12,6 10,6 5,9 7,0 12,3 12,2 Andel barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) 5,4 7,0 4,4 4,3 10,4 8,7 4,9 6,2 10,3 9,6 Andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) 1,8 1,5 2,2 2,7 2,1 2,0 1,0 0,8 2,0 2,5 8

18 12,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak i opprinnelig familie fra 2011 til ,0 8,0 6,0 4, ,0 0,0 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak utenfor oprinnelig familie fra 2011 til 2012 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Av grafene ser vi at det er forskjell på hvor mange tiltak de ulike kommunene har i forhold til antall barn i alderen 0-17 år. Tvedestrand og Åmli har mange tiltak for barn i familien, men en nedgang fra 2011 til 2012, mens Gjerstad har en økning i antall tiltak i familien i samme periode. Når det gjelder tiltak utenfor opprinnelig familie, har spesielt Risør og Åmli mange barn i tiltak, og de har hatt en økning fra 2011 til 2012, mens Tvedestrand har hatt en nedgang i antall barn i tiltak utenfor opprinnelig familie. Ungdom over 18 år kan fortsatt ha tiltak fra barneverntjenesten fram til de fyller 23 år. Disse tiltakene defineres som hjelpetiltak selv om ungdommen fortsatt bor i fosterhjemmet, men det er tiltak utenfor opprinnelig familie. Det er stor forskjell på hvor mange barn de ulike kommunene har i ettervern, ungdom over 18 år. I 2012 hadde Gjerstad, Vegårshei og Åmli 0 ungdom i alderen år i tiltak. Risør hadde 13 ungdom og Tvedestrand hadde 8 ungdom over 18 år. 9

19 Det er viktig å være klar over at det er relativt små tall det dreier seg om, og at disse tallene derfor gir store utslag når vi sammenligner kommunene. Barneverntiltak og de økonomiske konsekvensene det medfører i en kommune er svært uforutsigbart. Det foregår mye flyttinger mellom kommunene i Øst-regionen, og det kan derfor være tilfeldig hvilken kommune som fatter vedtak om tiltak. Ulike tiltak har også ulike økonomiske konsekvenser. 4. INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli er små kommuner. Til sammen er det et befolkningsgrunnlag på innbyggere (2012 tall) Antall barn 0-17 år er til sammen 4087 (også 2012). Små kommuner har mange utfordringer i forhold til barnevern. Oppsummert kan det listes opp slik: Små og sårbare i forhold til endringer i bemanning og ved fravær (sykdom, ferier o.l) Kapasitetsproblemer Få saker knyttet til visse problemstillinger fører til manglende erfaring Lite faglig fellesskap få fagpersoner å diskutere problemer med Begrensede muligheter for spesialisering Store og økende krav til kompetanse Nærhet mellom ansatte og brukere inhabilitet Vanskelig å skaffe de rette tiltakene For lite systematisk samarbeid med samarbeidspartnere Rekrutteringsproblemer Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere interkommunale barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av de kommunene som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. I 2008 var det 83 kommuner som inngikk i et interkommunalt samarbeid, mens det i 2012 var 183 kommuner som har et samarbeid om barnevern. 10

20 I Vest-Agder inngår alle kommunene, bortsett fra Kristiansand, i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Antall kommuner varier fra 2 til 5 kommuner i hvert barnevernsamarbeid. Det finnes også et samarbeid på tvers av fylkene dette er Vennesla og Iveland. I Aust Agder er det barnevernsamarbeid øverst i Setesdal som består av kommunene Bykle, Valle og Bygland. I tillegg er det Barnevernsamarbeidet i Øst-regionen som er begrenset til undersøkelsessaker. Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes også her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Målet er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Departementets mål er: - At alle deler av barnevernet skal sikre høy kvalitet i tiltak og tjenester til det beste for barnet og familier. Høy kvalitet betyr: - At hjelpen skal bidra til positive endringer i barnets liv - At barn og familier medvirker i alle prosesser - Et målrettet arbeid med tiltak som gir positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter - Et samarbeid med andre tjenester som skole, barnehage, arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon og psykisk helsevern for å sikre helhetlig hjelp. Kvalitetsmål som benyttes blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) er - virkningsfulle tiltak - trygge og sikre tjenester - involvering av og innflytelse til brukerne 11

21 - god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet - god ressursutnyttelse - tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Dette krever at barnevernet er kjent med de arenaer der barn befinner seg, og er en aktiv samarbeidspartner for andre tjenester. Derfor må det være et godt samarbeid mellom barnevern og andre tjenester. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Det er derfor viktig å sikre at hver enkelt kommune kan fortsette det samarbeidet de allerede har med ulike tjenester. Hver kommune skal derfor ha minst ett kontor i hver kommune med tilgjengelige møtefasiliteter. 5. ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER Kommunene er organisert forskjellig når det gjelder hvilke oppgaver/tjenester som er lagt til barneverntjenesten. Det er derfor et behov for en grensedragning i forhold til hvilke oppgaver som skal ligge til det interkommunale barnevernet, og hvilke oppgaver som skal ligge til andre tjenester i kommunen. Barneverntjenesten Øst i Agder skal utøve de oppgavene som omfatter kjernebarnevernet (jfr s. 4). Risør kommune har enslig mindreårige flyktninger. Det er viktig å gjøre en prinsippbestemmelse om denne tjenesten, slik at det legges føringer dersom andre kommuner ønsker å ta imot mindreårige flyktninger. Selve saksbehandlingsprosessen må være knyttet til Barneverntjenesten Øst i Agder, da dette arbeidet er direkte knyttet opp mot Lov om barneverntjenester. De andre tjenestene som denne gruppen mottar, bør bli liggende igjen i kommunen. Vegårshei kommune har ansatt en person i 40 % stilling i kommunen, som lønnes av barnevernet. Arbeidsoppgavene er knyttet mot sosiallærerfunksjonen og forebyggende barnevern. Denne stillingen vil bli liggende i kommunen. 12

22 Alle kommunene deltar i ulike prosjekter, spesielt i forhold til forebyggende arbeid/tidlig innsats. Alle kommunene har kjennskap til Kvellomodellen, og det interkommunale barnevernsamarbeidet bruker denne modellen i dag i sine undersøkelser. Flere kommuner deltar i samarbeidsprosjekt med barnehagene om Kvello observasjoner i barnehager. Andre samarbeidsformer i kommunene kan være: Skolepakken der barneverntjenesten er ute på skolene og presenterer seg en gang i året. Kjærlighet og grenser. Deltakelse på kontroll ved helsestasjonen, Ressursteam på skolene. Flere av kommunene har andre ulike samarbeidsprosjekter både med skoler, politi, NAV, psykisk helse og helsestasjon. Telemarksforsking peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærhet til kommunen mindre. Barneverntjenesten er avhengig av et godt samarbeid med andre for å kunne levere en god tjeneste. Det er viktig at prosjekter/prioriteringer fortsetter i hver kommune også etter en sammenslåing. Hvordan barneverntjenesten skal videreføre prosjektene og delta i hver enkelt kommune, må vurderes fortløpende etter sammenslåingen. 6. LEVEKÅRSUTFORDRINGER En grunnleggende forutsetning for gode levekår er lønnet arbeid. Svak tilgang på ressurser på grunn av manglende deltagelse i arbeidslivet påvirker situasjonen for familie og barns oppvekstsvilkår. Lønnet arbeid er basis for gode boligforhold, livsopphold, ferie og fritidsaktiviteter. Tilknytningen til arbeidslivet har også andre positive sosiale og helsemessige konsekvenser og kan ha betydning for flere generasjoner. Den sosiale arven kan derved skape levekårsproblemer gjennom flere generasjoner. Kommunene i den østre delen av Aust-Agder har et svakt arbeidsmarked i forhold til befolkningen, et lite variert arbeidsmarked og høy andel uføretrygdede. De skiller seg således ut når det gjelder levekår dette gjelder både Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. 13

23 Den sterkeste konsentrasjonen av uføretrygdende i Aust-Agder finner vi i den østlige og nordlige delen av fylket, det gjelder for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. Et særlig trekk er den høye andelen unge uføretrygdede. I 2009 kom rapporten fra Agderforskning Et liv jeg ikke valgte, av Olsen, Jentoft og Jensen. Hovedproblemstillingen var rettet mot hva som kan bidra til å forklare de høye uføretallene blant unge på Agder, og de forventet å kartlegge utstøtingsmekanismer i arbeidslivet. I stedet endte det med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Mange av historiene pekte tilbake på dysfunksjonelle familier og en voksenverden utenfor familien som ikke reagerte. En annen hovedkonklusjon fra Et liv jeg ikke valgte, er at løsningene på unge uføreproblematikken i liten grad finnes i NAV, men heller må søkes forut for NAV. Forebygging og tidlig intervensjon blir derfor ansett som svært viktig for å snu en uønsket utvikling. Rapporten fikk mye oppmerksomhet på Agder og det ble nedsatt fokusgrupper som konkluderte med følgende overskrifter: Den vonde magefølelsen Se hele meg! Se meg gjennom mine foreldre Videre har det kommet en oppfølgingsrapport En vanskelig start i 2013 av Olsen og Jentoft. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan vi bedre forbygge og tidlig intervenere slik at færre blir uføremottagere. Summarisk avdekket denne rapporten følgende behov: Forventningsavklaring informasjonsdeling og arbeidsmetodikk Ansvarsavklaring både på individnivå og institusjonsnivå Bedre kommunikasjon mellom etatene/tjenestegrenene Mer formalisering av systemer for samarbeid Mer barnevern finne bedre løsninger for gråsonesakene der foreldre ikke vil samarbeide I Regionplan Agder 2020 som er grunnlaget for kommuneplanenes samfunnsdel, heter det bl.a: «Samhandling mellom barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og NAV, kulturetat, politi og foreldre er nødvendig dersom man skal lykkes med å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet gjennom oppveksten. Foreldre har en nøkkelrolle, og i de fleste tilfeller er det gjennom samarbeid og støtte til foreldrerollen at vi når de beste resultater». Flere forskningsbidrag innen barnevern har sett nærmere på forbindelsen mellom familiens mangel på økonomisk og sosial kompetanse, og barnevernets intervensjon (Jack & Jordan 1999, Shook 1999, Marthinsen 2002). Barn fra familier med dårlig 14

24 økonomi, der foreldrene har ingen eller marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, og der levekårene er problematiske, er dem som oftest kommer i kontakt med barneverntjenesten. Willy Lichtwarck og Graham Clifford bekrefter det samme i sin bok «modernisering i barnevernet». De skriver: «Det er middels sterke statistiske sammenhenger mellom omfanget av barnevernets omsorgs- og hjelpetiltak, og levekårsindeksskårer». Det vil si at flere barn og unge får hjelp fra barnevernet i kommuner der levekårene er ugunstige. Dette er helt i tråd med det vi ser i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. Vegårshei kommune er i en særstilling i forhold til de andre kommunene. Antall barn som får hjelp fra barneverntjenesten er langt høyere enn for sammenlignbare kommuner hvis en ser i forhold til antall barn 0-17 år. Det finnes ulike prosjekter for å bedre barns levekår. Fattigdomsprosjekter er startet i noen kommuner av midler fra Fylkesmannen. Prosjektene er noe ulikt utformet i de forskjellige kommunene, og i enkelte kommuner er det etablert et nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektet «tidlig innsats for god start» ble satt i gang av Fylkesmannen i Aust-Agder i 2010 med Åmli og Arendal som prosjektkommuner. I Beskrivelsen av prosjektet heter det: «Barnas levekår og oppvekstmiljø de første årene av livet er helt avgjørende for videre utvikling. Omsorgssituasjon og oppvekstmiljø danner grunnlag for læringsutbytte gjennom hele skoletiden og er dermed avgjørende for utdanning og senere jobbtilknytning, sosial posisjon og helse». Fra Nordisk sosialt arbeid 2004 Nr. 01 «Hvorfor ser vi ikke fattigdommen?» omhandles en undersøkelse av Agnes Andenæs, om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Av 109 plasserte barn var det bare 24 barn som hadde mødre som på plasseringstidspunktet hadde egen arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde. 73 av de 109 barna levde sammen med mødre som hadde trygd og/eller sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Folkehelseinstituttet har registrert levekårene i de ulike kommunene i Norge. Av statistikken fra folkehelseprofiler oktober 2013, kan vi lese at: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet for kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand. For kommunene Vegårshei og Åmli er andelen med videregående eller høyere utdanning ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. For Vegårshei er det ikke 15

25 entydig forskjell fra landet som helhet når det gjelder andelen barn som bor i husholdning med lav inntekt. Andelen barn med enslig forsørgere er høyere enn i landet som helhet for kommunene Gjerstad og Risør. For kommunene Tvedestrand og Åmli er andelen barn med enslige forsørgere ikke entydig forskjellig fra landsnivået, mens andelen barn med enslig forsørger er lavere i Vegårshei kommune enn i landet som helhet. Registreringer i Vegårshei viser at (februar 2014) kommunen også har en høy andel av barn med enslige forsørgere som mottar støtte fra NAV. Kommunene vil ha mange utfordringer i tiden framover for å bedre levekårene for barnefamilier. Disse utfordringene krever ulike tiltak av ulike aktører, og det er et tidkrevende arbeid. Barneverntjenesten er en av disse aktørene som kan hjelpe barn som blir skadelidende av de vanskelige levekårene. Uansett levekår, vil det alltid være foreldre som av ulike årsaker ikke klarer å ivareta barns behov for omsorg og trygghet. Et robust interkommunalt barnevern med høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet vil være en viktig innsatsfaktor for å hjelpe det enkelte barn. 7. FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L (Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5.april 2013) Selv om det i dagens lov ikke er en eksplisitt bestemmelse om at barneverntjenesten har plikt til å yte forsvarlige tjenester, er det likevel ikke tvil om at barnevernet har plikt til å yte tjenester og tiltak som er faglig forsvarlige. I Prop. 106 L foreslås det at det skal lovfestes et forsvarlighetskrav det vil da bli innført en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester. For at tiltak skal være effektive, må barn og familier få tiltak som møter behovene, og de må være av høy kvalitet. I forhold til kompetansen som er bygget opp i statlig barnevern, legger departementet opp til en videreføring av det statlige ansvaret. I en overgangsperiode kan Bufetat videreføre visse standardiserte støttetjenester for kommunen, som bl.a utredning. Når det gjelder råd/veiledning som Bufetat har gitt til kommunene, vil dette ikke lenger være deres oppgave. Det er kommunen som har ansvaret for å beslutte hvilken type tiltak et barn har behov for. Gjennom utredningen av barnet har kommunen ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutningen av hvilke tiltak som gis. 16

26 Kommunens økonomiske innsats i de ulike tiltakene vil endres radikalt ved endringer i det statlige barnevernet (Bufetat) fra nyttår Det legges opp til at de økonomiske hensynene i enkeltsaker bør ha så lik vekt som mulig for stat og kommune. Omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike tiltakene faktiske utgifter. Staten skal fortsatt ha ansvar for institusjonstilbudet. Det legges opp til at stat og kommune skal betale en tilnærmet lik andel av kostnadene ved plassering på institusjon. Dette vil bli en stor merutgift for kommunene. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgifter til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid. 8. ØKONOMI Det er ulike modeller å fordele kostnader på, både i forhold til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett. Rådmannen i vertskommunen vil ha et ansvar for å utarbeide forslag til budsjett i samråd med Leder av Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene. Nedenfor vises oversikt over utgifter til drift av barneverntjenesten i de ulike kommunene: 17

27 DRIFTSUTGIFTER (244): Brutto 2011 Netto 2011 Brutto 2012 Netto 2012 B-2014 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Tallene for 2011 og 2012 er hentet fra SSB. Forutsetningen for en sammenligning er at det er brukt samme grunnlag for innrapportering. Disse tallene kan derfor avvike fra de tallene økonomisjefene benytter. Regnskapstallene for 2013 foreligger ennå ikke. Oversikt budsjett 2014 er ført opp i forhold til de stillingene som skal overføres det interkommunale barnevernsamarbeidet. Tallene er hentet fra økonomisjefene i møte 3.jan Etableringskostnader gjelder alle modeller Det må bevilges særskilt til etableringskostnader. Dette vil i hovedsak dreie seg om utgifter til husleie, strøm, IKT o.l. Innbyggertallet 0-17 år hentes fra SSB ved opptelling 1.juli hvert år i alle modellene. Modell 1: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 3 år. Modell 2: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 20 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 80 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 3 år. Rådmennene vil ta stilling til hvilken modell de skal velge i møte 7.januar. Modell 3 Kommunene går inn med budsjettert kostnad for eget barnevern i 2014, og det foretas en utjevning etter 3 år for drift. Fordelingsmodellen på kostnaden skal være 20 % likt 18

28 mellom kommunene og 80 % etter innbyggertallet 0-17 år. Hver kommune dekker utgifter til tiltak for sine innbyggere. Både Vest-Telemark og Lister barnevern har benyttet modell 3, men de har nå gått bort fra denne modellen. Begrunnelsen for dette er at erfaring viser at utgifter til tiltak i barnevern fordeler seg over tid, og fordi modellen gir mye merarbeid. Rådmennene i deltagerkommunene har i samarbeid med økonomisjefene utarbeidet andre ulike alternativer når det gjelder hvordan utgiftene kan fordeles. Det foreligger ulike forslag; Modell 4: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. Modellen ble drøftet i rådmennenes møte Modell 5: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 40 % av utgiftene på funksjon 244 som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 60 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. Denne modellen er forslag fra rådmennenes møte Modell 6: Lik modell 4 og legge til en justering i forhold til Vegårshei og Åmli som får de største endringene i sine utgifter til barnevern. Denne kompensasjonsløsningen kan være at Åmli betaler kr mer de første 5 årene, mens Vegårshei (som i dag har et svært lavt utgiftsnivå), får en ekstraordinær reduksjon på kr Dette vil føre til at reduksjonen for Åmli ikke blir urimelig stor, samtidig som Vegårshei kompenseres for lave utgifter. Åmli får, på tross av en ekstra kontingent, en nedgang i sine utgifter. Modell 7: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnader fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. 19

29 d) Utjevning mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Etter 5 år skal fordelingen være 10 % lik fordeling og 90 % fordeling etter folketall 0-17år. Denne modellen ble vedtatt av rådmennene i møte SUKSESSFAKTORER Evaluering av forsøkene med interkommunalt barnevern har avdekket en del faktorer knyttet til iverksetting og etablering av samarbeid, som er kritiske for å komme i gang på en best mulig måte. De faktorene som er spesielt viktige er: Grundig forarbeid Infrastruktur, IKT o.l må være på plass Klare mål Vilje til samarbeid Medvirkning og innflytelse God oppstart Informere og etablere samarbeidsrutiner med samarbeidspartnere Legge grunnlag for effektiv barneverntjeneste med mest mulig forutsigbar kostnadsutvikling - ikke forvente økonomiske innsparinger Det er viktig å ansette en leder for det interkommunale barnevernet tidlig i prosessen. Vedkommende bør få hovedansvar for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenesten før samarbeidet starter opp. 10. KORT HISTORIKK I samarbeid med Fylkesmannen ble det i 1998 igangsatt et prosjekt for interkommunalt barnevern. Kommunene Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli deltok i dette prosjektet. 20

30 Bakgrunnen var at det var vanskelig for kommunene å holde fristene som gjelder for undersøkelser i barnevernet. Oppgavene var derfor begrenset til å gjelde undersøkelsessaker i barnevernet. Etter prosjektperiodens utløp i 2001, gikk Froland og Risør ut av dette samarbeidet. De resterende kommunene; Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli fortsatte barnevernsamarbeidet i Østregionen kalt BiØ. Det er ansatt en leder i 100 % stilling. Hver av kommunene bidrar med 40 % stilling saksbehandler hver. Våren 2011 kom Risør barneverntjeneste igjen med i BiØ. Samtidig ble det bestemt at kommunene Risør og Tvedestrand skulle bidra med 60 % stilling hver. Høsten 2010 vedtok ordfører- og rådmannmøtet i Østregionen at de skulle foreta en utredning av felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Etter politisk behandling i de fem kommunene, valgte Tvedestrand og ikke delta i denne utredningen. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie. De leverte sin rapport i august Konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. I løpet av høsten 2012 ble det besluttet at Tvedestrand kommune også skulle delta i en utredning om felles barneverntjeneste. Arbeidet ble organisert slik: Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder av BiØ samt representant for de ansatte. Prosjektet finansieres gjennom tildelte midler fra Fylkesmannen, og de 5 kommunene har fremmet felles søknad om å få tildelt 1 stilling. Prosjektmedarbeiderstillingen ble lyst ledig internt i de fem kommunene det var ingen søkere til denne stillingen. Styringsgruppa (rådmannsgruppa) hadde møte i desember 2012, og ble da enige om at tempoet på arbeidet skulle holdes oppe, med henblikk på å kunne drifte et felles 21