SELJE KOMMUNE. Framtidig kommunestruktur - Kommunereform SAKSGANG. Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl. Arkivsak 14/342. Arkiv FE-024.

Transkript

1 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Arkiv FE-024 Saksnr 029/16 Arkivsak 14/342 Framtidig kommunestruktur - Kommunereform Dokumentliste Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 48 I Rådmann Ørnulf Lillestøl 49 I Vågsøy kommune 50 I Eli Stølan 51 I Eli Stølan 52 I Eli Stølan 53 I Prosjektleiar Eli Mehlum Stølan 54 I Vanylven kommune 55 I Eli Mehlum Stølan 56 I Eid kommune 58 U 57 U Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Lokal styringsgruppe Kommunereform Tittel Referat - Møte i styringsgruppa for kommunereform EVS Innkalling møte i forhandlingsutval for kommunene Eid, Vågsøy, Selje og Vanylven Referat frå møte i Kommunereform Eid, Vågsøy, Selje og Vanylven forhandlingsutval Møte i forhandlingsutvalet kommunereform mellom kommunane Eid, Vågsøy, Selje og Vanylven Referat prosjektgruppemøte kommunereform EVS Innkalling til møte i forhandlingsutvalet Kommunereform EVS Kommunereforma - intensjonsavtale med Nordfjordkommunane Referat forhandlingsutvalet Kommunereform Eid, Vågsøy, Selje og Vanylven kommuner Kommunereform: Vidare deltaking i kommunereformprosess ytre/midtre Melding om vedtak Kommunereforma og fylkestilhøyrighet Møte i lokal styringsgruppe Kommunereform

2 59 I I I 62 I I U 66 I 67 I 68 I 70 I 69 I 73 I 72 I 74 I 75 I 77 I 78 I 79 I 80 I Rådmann Utkast til kommunereformrapport del 1 - Samanslåing av Vågsøy, Selje og Vanylven Eli Stølan Intensjonsavtale og prosjektdokument Eli Stølan Referat frå møte i forhandlingsutvalet for kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven Eli Stølan Referat møte i styringsgruppa for kommunesamanslåing for kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven Vanylven Kommune Melding om vedtak Vågsøy og Vanylven Melding om vedtak - Kommunereform kommuner / Fylkesmannen S - Intensjonsavtale Vågsøy, Vanylven & FJ og Selje Vanylven kommune Melding om vedtak - Kommunereform - folkerøysting - Vanylven kommune Kommunaldept. Tilskudd til vei, bredbånd og andre digitaliseringstiltak i kommuner som vedtar sammenslåing Fylkesmannen i Sogn og Kommunereforma - folket skal meine Fjordane og kommunestyra skal gjere vedtak Vanylven Kommune Melding om vedtak Kommunereform, ny handsaming Vanylven Kommune Melding om vedtak - Intensjonsavtale Vågsøy, Selje og Vanylven Fylkesmannen i Sogn og Kommunereforma - spørsmål om Fjordane grenser for helseføretak ved samanslåing av kommunar over fylkesgrenser Fylkesmannen i Sogn og Kommunereforma - spørsmål om Fjordane grenser for helseføretak ved samanslåing av kommunar over fylkesgrenser Arbeidstilsynet Vestlandet Kommunereform - Innhenting av uttale om konsekvensar - svar frå Arbeidstilsynet NVE Kommunereform - Innhenting av uttale om konsekvensar - svar frå NVE Rådgjevar Svein Barmen Røysteoppgjer - Rådgjevande folkerøysting Kommunereform Vågsøy kommune Referat møte v/prosjektleiar styringsgruppe/forhandlingsutval Kommunesamanslåing kommunesamanslåing Vågsøy, Selje og Vanylven Odd L. Drabløs m.fl. Krav om folkeavstemming etter Kommunelova 39a Rådmann Intensjonsavtale og utgreiing versjon

3 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel Intensjonsavtale mellom kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven (v ).pdf Kommunereformrapport versjon Utgreiing kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven.pdf Dok.ID Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova, Kommuneinndelingslova, stortingsvedtak om kommunereform Bakgrunn for saka Regjeringa har gitt alle kommunane i landet oppdrag med å starte prosessar for å avklare framtidig kommunestruktur. Fylkesmennene skal koordinere arbeidet og sjå til at alle kommunar følgjer opp. Selje kommune starta sin prosess med å invitere aktuelle kommunar til samtalar rundt ei ny og framtidsretta kommunestruktur i mai Kriteria for ny kommunestruktur skal vere: Gode og likeverdige teneste til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati På møte i Nordfjordrådet den vart det utarbeidd eit framlegg til mandat som skulle handsamast i kommunane som grunnlag for mellom anna søknad om skjønsmidlar frå Fylkesmannen til utgreiingsarbeidet med alternative løysingar. Mandatet la opp til ei utgreiing av fleire tilhøve, men i denne samanheng var det interessante avgrensing av ulike alternativ for samanslåing. «- Ei felles kommune i Nordfjord (6-7 kommunar) Ei i ytre/midtre del av regionen og ei i midtre/indre del av regionen Ein modell med tre kommunar i regionen: Ytre, midtre og indre Innanfor kvar av hovudmodellane kan ein opne for at tilgrensande kommunar kan vere ein del av den nye regionen dersom dei ønskjer å delta på ei slik utgreiing, t d Vanylven og Bremanger jf. pkt.2 over. Dette må avklarast før utgreiingsarbeidet startar.» Tidleg i 2015 vart arbeidet konkretisert med organisering av prosjektet. Organisering av prosjektet Organiseringa i Selje kommune vart gjort slik:

4 Lokal prosjektleiar : Rådmannen Lokal styringsgruppe: Formannskapet + tillegg frå dei parti som ikkje er representert i formannskapet -2 utpeika frå dei tilsette sine organisasjonar Interkommunal Prosjektgruppe: Interkommunal prosjektleiar + rådmennene i dei respektive kommunane Interkommunal Styringsgruppe: Ordførar i kvar kommune, rådmann i kvar kommune, HTV frå kvar kommune + interkommunal prosjektleiar (sekretariat) Interkommunalt forhandlingsutval: Ordførarar og to medlemmer utpeika av kommunestyra.(geir Årvik og Jan Vidar Smenes) Samhandling På grunnlag av oppdraget frå regjeringa, starta ordførar opp arbeidet med å henvende seg til kommunane kring Selje. Det vart sondert nordover mot Vanylven, Sande og andre kommunar på ytre Sunnmøre.. Hausten 2014 vart ei periode der kommunane i Nordfjord hadde samtalar med ein eller fleire kommunar rundt seg. I etterkant av møtet i Nordfjordrådet, i 2015 kom det signal frå rådmann/ordfører i Stryn om at Stryn og Hornindal ikkje ville delta i utgreiing av ei samla Nordfjordkommune. I tillegg gjorde Bremanger kommune, som ville vere ein sentral faktor for å få til eit berekraftig alternativ på kysten, vedtak om å utgreie saka på eiga hand. I februar 2015 vedtok kommunane Eid, Vågsøy og Selje å starte opp ei felles utgreiing om ein ny kommune som eit indre/ytre-alternativ. Den vart det halde konstituerande møte i styringsgruppa for EVS-prosjektet. I juni 2015 vart det tilsett prosjektleiar, utredningsarbeidet vart starta opp og det vart laga eit prosjektdirektiv. I august 2015 hadde ein felles formannskapsmøte mellom Eid, Vågsøy og Selje. Det vart avgjort at ein på nytt skulle invitere Vanylven inn i samarbeidet, sidan ein ikkje hadde fått noko formell tilbakemelding på invitasjonen som vart sendt tidlegare. På møte den var representantar frå Vanylven kommune med på styringsgruppemøte på Eid. Den hadde dei fire kommunane møte om etablering av forhandlingsutval. Etter vedtak i alle kommunane vart det nedsett eit forhandlingsutval som skulle forhandle fram ein intensjonsavtale for kommunesamanslåing. Rammeverk og innhald vart utarbeida. Utredningsrapporten vart revidert til å inkludere alle fire kommunane.

5 Etter møter i forhandlingsutvala den og vedtok Eid kommune å trekke seg frå forhandlingane pga usemje om plassering av sentraladministrasjonen og kommunesenter. Selje kommune heldt fram med samarbeidet og forhandlingane med kommunane Vågsøy og Vanylven. Den hadde dei tre kommunane eit felles formannskapsmøte på Fiskå. Der vart nokre justeringar teke inn i ein endeleg intensjonsavtale. I perioden til vart ein intensjonsavtale ferdig utarbeida og vedteke i alle dei tre kommunane. Ein hadde eit avsluttande møte i styringsgruppe/ forhandlingsutval Avtalen var å informere kvarandre om vidare prosessar og ta opp att kontakta om naudsynt. Vågsøy, Bremanger og Flora kommunar gjennomførde parallelt ei utredning i høve ei kystkommune. Samtalane starta opp i november 2015 og det var felles formannskapsmøte i Kalvåg torsdag Selje kommune vart inviterte og deltok på dette møtet. Kommunestyret i Bremanger vedtok den at kommunen ikkje skulle gå vidare med utredning og forhandlingar med kommunane Flora og Vågsøy. Det var då ikkje grunnlag for vidare samtalar og forhandlingar sørover. Vanylven gav i ulike samanhengar utrykk for at dei ynskte seg primært inn i eit samarbeid nordover mot ytre Sunnmøre. I forkant av folkerøystinga vart dette tydeleggjort, noko som også vart omtala og offentleggjort. Det er truleg at dette har påverka resultatet av folkerøystinga i Selje. Intensjonsavtalar Selje kommune v/kommunestyre har vedteke intensjonsavtale mellom kommunane Selje, Vågsøy og Vanylven. Rammeverket for intensjonsavtalen tek for seg følgjande punkt: Mål Gode tenester Fylkestilhørighet Kommuneorganisering: Kommunesenter, organisering og prinsipp for fordeling av tenester Politisk styring Kommunenamn og kommunevåpen Målform Interkommunale selskap/samarbeid Økonomi Samordning av planverk Arbeidsgjevarpolitikk

6 Sentrale problemstillingar i høve punkta i intensjonsavtala var kommunesamanslåing over fylkesgrenser. Kommunane Selje, Vågsøy, Hornindal og Stryn hadde felles møte med Helse Førde, Fylkeskommunen og Fylkesmannen for å belyse dette. Det er og teke kontakt med statlege og fylkeskommunale organ for å avklare kva problemstillingar som eventuelt kan oppstå rundt dette. Svara som er kome inn viser at det er mogleg å løyse dei utfordringane som måtte kome. Her viser ein og til regionreforma, som kan føre til endringar i høve virkeområde for dei ulike etatane. Spørjeundersøking I perioden vart det gjennomført ei innbyggarundersøking i regi av Sentio Research. Undersøkinga vart gjennomført på telefon, og besto av et utval på 1850 personer frå kommunane i Nordfjord-regionen der 273 var frå Selje kommune. Spørsmåla var forma på generell basis, og arbeidet med kommunereforma i kommunen var lite kjend blant innbyggarane på dette tidspunktet.. Dei kommunane som utmerka seg som alternativ for samanslåing med Selje var Vågsøy og Eid. 64% meinte at Vågsøy var eit alternativ og 30 % meinte Eid. Vanylven var ikkje svaralternativ i denne samanhengen. 41% av dei spurde meinte og at å sjå mot Sunnmøre var eit alternativ, mens 7% meinte at heile Nordfjord var aktuelt. Elles var retninga positiv i høve samanslåing av kommunar generelt. Folkemøte og informasjon til innbyggjarane I perioden var det folkemøte i Selje, Vågsøy og Vanylven. Møta var lagt opp dels som informasjonsmøte og dels som arena for å fremme innbyggarane sine personlege og politiske syn. Selje kommune deltok aktivt i alle tre møta. Det var bra oppmøte og engasjement på folkemøte i Selje. I tillegg sendte ein ut informasjonsbrosjyre til alle husstandane i kommunen i forkant av rådgjevande folkerøysting. Det har også vore ope møte med næringslivet i Selje. Ungdomsinvolvering Ein har vektlagt informasjon til dei yngre innbyggarane gjennom ungdomsråd og informasjonsmøter på ungdomsskule og vidaregåande skular. Det vart og gjort vedtak på at røysterettalderen skulle settast til fylte 16 år i røysteåret. Valresultata Etter vedtak i kommunestyret vart det den gjennomført rådgjevande folkerøysting i høve kommunereforma. Alle innbyggjarar født og eldre hadde høve å røyste. Det vart vedteke å ha to røystesetlar: 1. Kommunestruktur: Val for Vågsøy, Selje og Vanylven eller ikkje slå seg saman med andre kommunar. 2. Fylkestilknytning: Val for Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal Det var 978 av 2301innbyggjarar som deltok ved rådgjevande folkerøysting i Vågsøy kommune. Det vil seie 42,5 % av dei røysteføre.

7 Resultatet vart slik: Røystefordeling Fylkestilknyting Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Blank Førehand Ordinære Sum I prosent 71% 24,4% 4,6% Kommunestruktur Van. Selje. Våg. Stå åleine Blank ,0% 56,8% 6,2% Fordelt på krinsane Flatraket krins Fylkestilknyting Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Blank Kommunestruktur Van. Selje Våg Stå åleine Blank Frammøteprosent Selje krins Fylkestilknyting Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Blank Kommunestruktur Van. Selje Våg Stå åleine Blank Frammøteprosent Stadlandet krins Fylkestilknyting Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Røyster I prosent 81,8% 15,3% 2,8% ,3% 29,4% 7,2% 45,8% Røyster I prosent 80,1% 14,7% 5,2% ,2% 69,8% 8,0% 43,0% Røyster I prosent 53,8% 41,3%

8 Blank 14 4,9% Kommunestruktur Van. Selje Våg. Stå åleine Blank Frammøteprosent ,0% 53,3% 3,8% 40,5% Røyster I prosent 62,3% 32,5% 5,2% ,1% 62,3% 2,6% 42,9% Refsnes krins Fylkestilknyting Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Blank Kommunestruktur Van. Selje Våg. Stå åleine Blank Frammøteprosent I samarbeidskommunane vart resultatet slik: I Vanylven kommune var det 63 % valoppslutning der resultatet viste at eit betydeleg fleirtal ville nordover (alternativet Runde) I Vågsøy kommune var det lågare valoppslutning med 25,32 % av alle røysteføre, med eit klart fleirtal for kommunesamanslåing. Etter rådgjevande folkerøysting var det klart at Vanylven trakk seg ut av samarbeidet om samanslåing med Selje og Vågsøy. Selje og Vågsøy køyrer sine prosessar vidare fram mot vedtak i juni. Røysting om Runde kommune har i ettertid vist at dette alternativet vert skrinlagd etter rådgjevande folkerøysting i dei involverte kommunane. Folkerøystinga gjev ein del svar og nokre nye spørsmål. - Kva er grunnen til at det er Seje krins som er minst positiv til samanslåing med Vågsøy og Vanylven? - Kva er grunnen til at såpass stor andel i nordlege krinsar ikkje ynskjer endra fylkesgrenser? Dette vart det orientert om var ein premiss ved evt samanslåing mot kommunar nordover. Mange kommunar har slik som i vårt tilfelle hatt innbyggjarundersøkingar i forkant av folkerøystingar. I dei aller fleste tilfella syner folkerøystinga langt lågare oppslutning kring endringar enn det som framkjem i innbyggjarundersøkingar ed representativt utval.

9 SELJE KOMMUNE - VIDAREFØRING AV DAGENS KOMMUNESTRUKTUR Kommunereforma er ei velferdsreform. Det handlar om betre tenester der folk bur; gode skular, pleie og omsorg når vi vert eldre, trygge barnehagar for barna våre. Det handlar og om kva som skal til for å ta vare på dei innbyggarane som treng det aller mest: Barn som treng barnevernet, rusavhengige, menneske med psykiske utfordringar med helse og dei som fell utanfor. Kommunereforma handlar og om ei betre organisering i områder der både innbyggarane og næringslivet kryssar fleire kommunegrenser, og der større kommunar vil kunne gje ei meir heilskapleg og god planlegging. Det er og duka for store strukturreformer i tida som kjem. Her er nokre av dei: Kommunereforma, Regionreforma, Høgskule, Politireforma, Brann og redningsteneste, Sivilforsvaret, Fylkesmenn, NAV. Dette gjer at det er mykje vi ikkje kan gje svar på i høve endringar i åra som kjem. Her er kriterier for ein god kommune jf. Vegen mot ein ny kommune, rettleiar frå KMD. Samfunnsmessige omsyn Kriterier TENESTEYTING Kvalitet i tenestene Effektiv bruk av samfunnet ressursar Likeverd sine Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring MAKTUTØVAR Rettssikkerheit Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet SAMFUNNSUTVIKLAR Heilskapleg ivaretaking av arealog transportinteresser tilpassa klima og miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet DEMOKRATISK ARENA Viktige oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring

10 Levande lokalt folkestyre Aktiv lokalpolitisk arena Brei oppgåveportefølje Statleg råmestyring Kommunane er i aukande grad påverka av nasjonale og globale utfordringar. Demografi og kommunikasjonar har endra dei funksjonelle samfunnsutviklingsområda. Dei fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområda dekker i dag fleire kommunar. Rolla som aktiv samfunnsutviklar vert utfordra av den sterke sentraliseringskrafta i offentleg og privat sektor. Det gjeld busetnad, sysselsetting og tenestetilbod. Innovasjon, næringsutvikling, tettstadutvikling og auka attraktivitet krev kompetanse og kapasitet. Evna til å etablere møteplassar, partnarskap og samhandling med eit breitt spekter av aktørar på ulike nivå vert utfordra. Tilstrekkeleg Selje kommune leverer gjennomgåande gode tenester i dag. kapasitet Storleiken og samansettinga av fagmiljøa har mykje å seie for kvaliteten på tenestene. Kommunar som Selje, med små fagmiljø, er sårbare ved uventa hendingar som sjukdom og oppseiingar. Dei vil og ha mindre ressursar til å vidareutvikle tenestene. Det har over tid utvikla seg interkommunale samarbeid på ein del område. Det er høg grad av behov for dette. Her vil det vere noko usikkert i høve til kva som skjer med kommunane i Nordfjord, som no er samarbeidspartane, og i regionen elles. Selje kommune har samarbeid med andre kommunar på minimum 22 område. Her kan mellom anna nemnast : KAD- senger (kommunal akutt døgneining), ambulant team (psykiatri 24-timers vakt) og legevakt. Kommunane blir i aukande grad utfordra på tenester innafor rus, psykiatri, barnevern og integrering, Dette krev auka krav til kompetanse og robuste fagmiljø fordi det ikkje er andre å spele på. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkeleg kapasitet, er også relevant kompetanse avgjerande for å sikre sterke fagmiljø og god administrasjon. Selje kommune har hatt få søkarar til leiarstillingar dei siste åra. Det kan gjere kommunen sårbar. Ein treng medarbeidarar med stor breiddekompetanse. Personer med denne kompetansen vert ofte brukt til yttergrensene av sin kompetanse fordi det ikkje er andre å spele på. I ein liten kommune som Selje vil leiarar gå i «kombinertstillingar» på alle nivå. Vi har rektorar som underviser og ei toppleiing som må delta i driftsoppgåver. Fokus på strategisk arbeid utviklingsarbeid og meir systemretta kvalitetsarbeid vert fort skadelidande. Det har og vist seg at det er vanskeleg å rekruttere arbeidstakarar innan ulike yrkesgrupper med krav til høgare utdanning. Særleg er dette ei utfordring innafor pleie og omsorg, der det er behov for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar. Ein stor del av dei ufaglærte er i dag tilsette i denne sektoren. Signala vi får i høve behov for auke i andelen fagutdanna og høgskuleutdanna

11 medfører kraftig auke i konkrurranse om denne arbeidskrafta. Samanhalde med demografisk utvikling i kommunen er dette krevjande for ein liten kommune. Folketalsutvikling Det hefter stor usikkerheit rundt framskriving av folketal. Det skjer ei sterk sentralisering rundt dei store byane. Folk i aldersgruppa år flytter frå dei små kommunane. Dette forsterkar utfordringane inn mot den kommunale tenesteproduksjonen. Det vil krevje at ein stiller spørsmål kva tenestebehov som er naudsynt dei neste åra. Framskriving tal personer i arbeidsfør alder :

12 Framtidig tenestebehov Estimert framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggar år Selje kommune: Kjelde SSB 2014 Ein av dei største utfordringane i høve rekruttering av relevant kompetanse vil vere innafor pleie og omsorg. Andelen eldre innbyggarar aukar dramatisk dei neste 25 åra. Ei lita kommune vil vere svært sårbar i høve tilgangen på spesialkompetanse. Dette gjeld og andre sektorar. I tillegg vil kommunen som arbeidsgjevar vere i konkurranse med andre aktørar i arbeidsmarknaden, som til dømes privat sektor. Tilstrekkelegdistanse Innbyggarane og næringslivet skal ha avgjerder som bygger på lov og rettsriktig handsaming. Det føreset upartisk og effektiv sakshandsaming. Teieplikt og anonymitet er meir krevjande i mindre einingar. Det krev og relevant tilstrekkeleg kompetanse i kommunen. Mindre einingar har etter kvart problem med å sikre både breidde og djupne i kompetansen og habilitet er ofte eit problem. Særleg kan dette gjelde tenester som barnevern og omsorgstenester, men og innafor tenester som plan og utvikling. Det er derfor viktig å ha dette i fokus i alle samanhengar og leiarane må vere oppmerksame på at dette kan vere ei problemstilling i små kommunar, både når det gjeld tilsette og politikarar. Effektivtenesteproduksjon I åra som kjem vil det vere stadig auka bruk av digitalisering. Dette vert krevjande å møte for små kommunar. Ein vil framleis oppleve krav om effektivisert offentleg tenesteproduksjonen, og at verkemidlane vil vere konkurranseutsetting, ønskje om strukturelle endringar som for

13 eksempel kommunesamanslåingar og ulike former for interkommunalt samarbeid og selskapsdanningar. I tillegg til kompetansebehovet, vil det og verte større behov for nyinvesteringar og auka bemanning. Ein er avhengig av god kommuneøkonomi og statlege tilskot for å finansiere dette. Årsakene til dette vil m.a. skuldast: Meir beviste og kravstore brukarar, utvida bruk av rettigheiter og forventningar om individuell tilpassing, statlege gode velferdsordningar som ikkje vil bli fullfinansierte og demografisk utvikling. Auka krav til kommunen som maktutøvar kjem med fleire lovpålagde rettar og plikter, fleire og meir komplekse einskildvedtak og auka krav til rapportering. Tenestene vert fleire og meir spesialiserte. Innbyggarane set høgare krav til kvalitet. Dette utfordrar kapasitet og kompetanse. I tillegg har den statlege sektorstyringa, og særleg regelstyringa, blitt meir detaljert. Økonomisksoliditet Ei viktig føresetnad for at kommunen kan levere gode velferdstenester er god kontroll på økonomien og kan handtere uførutsette hendingar. Folketalsutviklinga vil gje kommunen mindre inntekter basert på inntektssystemet. Ein må pårekne å måtte gje betre tenester med mindre økonomiske rammer på kort og lang sikt. Område som kan ha påverknad for den framtidige kommuneøkonomien er : Folketalsutviklinga Nytt inntektssystem. Dei frie inntektene til kommunen består av rammetilskot og skatteinntekter : Kjelde: SSB 2015

14 I nytt inntektssystem er dette viktige punkt: I dag: Full kompensasjon for smådriftsulemper. Basiskriteriet: 13,2 mill. per kommune i 2016 To typar smådriftsulemper: På tenestenivå På kommunenivå Regjeringa sitt forslag: Tenestenivå: mål på busettingsmønster fangar opp smådriftsulempene, som i dag Kommunenivå: ufrivillige smådriftsulemper fanges opp ved å differensiere basistilskotet. Nytt inntektssystem er i seg sjølv ikkje særleg utfordrande. Siste meldingar vi får vil medføre stabil eller ein svak auke i samla overføringar. Kommunar som bestemmer seg for å slå seg saman i denne stortingsperioden, får behalde basistilskot og regionalpolitiske tilskot som i dag uavkorta i 15 år, og deretter få ei nedtrapping over fem år. Ved vedtak om endringar vil kommunane motta tilskot i overgangs/etableringsperioden. Oppsummering framleis Selje kommune. Kommunen yter gode tenester i dag innan dei «store» tenestområda skule, pleie og omsorg og barnehage. Det er krevjande å sikre tenester innan meir utsette områder, som legetenester, helsestasjon, barnevern, ppt, rus, psykiatri. Ein vil måtte møte auka trong for tenester med mindre menneskelege og økonomiske ressursar. Dette vil sette strukturar under press og opne for auka bruk av bemanningsbyrå, interkommunale tenester som er lokalisert andre stader og kjøp av tenester hjå andre aktørar. Den demografiske utviklinga vil krevje auke i ressursar til eldreomsorg. Dette kan til ein viss

15 grad dempast ved effektivisering og digitalisering. Dette vil kunne utfordre demokratisk styring, auke trongen for administrativ kapasitet og ressursar til utviklingsarbeid. Det skjer ei sentralisering i samfunnet som vanskeleg let seg snu i eit omfang som påverkar hovudtrekket i utviklinga. Dette må ein ta omsyn til når ein skal bygge framtidig kommunestruktur. Stortinget sitt reformopplegg legg ei sterk økonomisk føring på arbeidet og grunnlaget for å drive Selje vidare som i dag, blir vanskeleg når kommunane sine oppgåver i så stor grad er finansiert av staten. Isolert sett legg nytt inntekstsystem opp til å skjerme kommunar som Selje. Vurdering / konsekvensar Rådmannen trekkjer her fram nokre moment for nærare vurdering. Det er ei krevjande oppgåve å omtale alle moment og spørsmål som kan ha konsekvensar for denne beslutninga. Samfunnsutvikling Ei større kommune vil gje betre føresetnader for å påverke faktorar som er viktige for styrking av næringslivet. Kommunane samarbeider i dag om fleire av desse prosjekta som omhandlar både kommunikasjon og infrastruktur. Selje kommune har dei seinare åra ikkje hatt ressursar til å vere ein tilstrekkjeleg aktiv utviklar og tilretteleggjar. Kommunen har retta forvetningar mot seg innan reiseliv, næringsutvikling elles, planlegging og evna til å bidra økonomisk. Det skapar frustrasjon når kommunen må nytte alle ressursar på å drive tenester og sikre lovheimla sevice til brukarar av tenestene våre. Manglande ressursar har også medført for lav aktivitet på samarbeid og satsing for å auke innbyggjartal bustadtilrettelegging, markandsføring av kommunen, samarbeid om etablering av arbeidsplassar osv. Tenesteproduksjon Kommunen handterer i stor grad basistenestene på ein god måte. Vi opplever i periodar å vere svært sårbar i rekruttering og utskiftingar i nokre tenester. Innan helsetenester barnevern, ppt. Kvar utfordringane er varierar frå tid til anna, men vi erfarer at dette er kritisk og om vi skal etablere større grad av robustheit som liten kommune så vil dette koste såpass mykje at det vil utfordre andre tenester negativt. I løpet av det siste tiåret har krava til kvalitet og omfang av tenestene auka kraftig. Spesielt gjeld dette innan helsetenestene. Om vi tek utgangspunkt i at denne utviklinga vil halde fram dei neste tiåra så vil dette utfordre kommunen til å auke ressursbruken monaleg på dette området. Desse tenestene er lovheimla med rettar innbyggjarane skal ha på same måte som i alle kommunar. Om vi også ser på demografiutviklinga (befolkningsframkrivingar frå SSB) så ser vi at andelen eldre aukar kraftig samtidig som relativ andel av befolkninga som skal finansiere og drive tenestene går ned. Kostnadene ved tenesteproduksjon vil auke, noko som vil avgrense kommunen sitt prioriteringsrom, krevje omprioiteringa med mindre muligheit for å utvikle kommunen og arbeide for auka sysselsetjing og innbyggjartal. Som eigen kommune er vi også sårbare i høve nye krav som kjem frå sentralt hald. Vi er «svakare» i påverknad og sårbare i høve nye krav til organisering og kompetanse. Konkurranse om arbeidskrat vil auke i dei næraste tiåra. For Selje kommune vert denne forsterka ved auke i talet på eldre med behov for og rett på betre og meir omfattande tenester.

16 I det neste tiåret vil det I Selje kommune vere behov for ein netto auke i arbeidsplassar lokalt. (Reduksjon i oppvekst og auke i helsetenester til eldre). Økonomisk bæreevne/bærekraft Nytt inntektsystem Det er framleis ein del usikre moment knytta til nytt inntekstsystem. Prognosane som er utareida indikerar at Selje er av dei kommune som i utgangspunktet ikkje vil få reduserte overføringar. (sjå berkningsmodell/fordeling til kommunane i sf på Fyleksmannen si side)) Dette er positive signal. Dei ulike kriteria som er lagt til grunn i nytt inntektsystem sikrar Selje utfrå geografi og avstandar, og struktur. Inntekstystemet slik det føreligg no vil openbart samanlikna med ein del nabokommunar, avhjelpe utfordringane vi vil få framover som eigen kommune. Samanhalde med eks Vågsøy og Eid kommunar er vi i utgangspunktet godt stilt. Økonomiske utfordringar Selje kommune har dei seinare åra hatt eit drifstnivå og kostnadsnivå som er høgare enn inntektene gjev rom for. Vi er no inne i ei relativt kraftig omstilling som inneberer reduserte tenester. Måtet er at vi i løpet av 2016 og 2017 skal stabilisere drifta på eit realistisk nivå. Dette arbeidet har medført reduksjonar innan dei fleste sektorane. Vi nyttar det meste av vår leiingskapasitet og styring til å kutte kostnader, vurdere kost/nytte, omorganisere og effektivisere. Vi har i realiteten svært lite til å skape utvikling, læring, samarbeid og alliansar. Kontinuelrleg kostnadsreduksjonsfokus kan også skape for liten evne til å sjå nye muligheiter, vere tilsade der nye idear vert skapt. Der det å investere ,- vil ha potensiale til å gje oss det fleirdobbelte i resultat. Vi vil risikere å ikkje ha tilstrekjkjeleg ressursar til å investere i barn og ungdom, tilsette, folkehelse, trivsel som på sikt vil gje oss auka ressursar og reduserte kostnader. Rådmannen sin (kanskje litt negative) analyse er at Selje kommune nok truleg på bakgrunn i nytt inntektsystem kan haldre fram slik dei komande åra. På sikt vil vi likevel vere ein kommune med for lite ressursar til å utvikle kommunen som heilskap for å motverke redusert innbyggjartal og for liten utvikling innan næringsliv og lokalsumfunn elers. Demokrati Det er stilt ei rekkje spørsmål ved korleis kommunereforma kan oppfattast som tiltak for å styrkje lokaldemokratiet. For å vurdere det spørsmålet må vi leggje ei heilskpeleg tilnærming til grunn. I ein meir ideell situasjon der kommunestyret kan velje og prioritere mellom barnehage, og skulesatsing, tiltak for å utvikle folkehelse, kultursatsing og korleis utvikle lokalsamfunna våre i Selje kommune, så kan dette vere vanskeleg å sjå. I eit meir realistisk framtidsbilete (etter rådmannen si vurdering) vil kommunestyret verte utfordra slik vi kjenner så godt til, på spørsmål utan alternativ. Eit kommunestyre som skal fatte vedtak utan alternativ, men vert «tvunge» utfrå lovkrav kan ikkje oppfattast som eit velfungerande lokaldemokrati. Folkerøysting og innbyggjarundersøking Desse tilbakemeldingane går som råd til kommunetyret direkte. Rådmannen registrerer at det i innbyggjarundersøkinga er eit fleirtal for å slå kommunen saman med andre kommunar. I folkerøystinga er det fleirtal mot aktuelt alternativ som er framforhandla. Spørsmål om endra kommunestruktur er komplisert og uoversiktleg og det er viktig at kommunestyret har ei heilskapeleg tilnærming og vurdering av spørsmålet basert på alle moment av betydning. Det er kommunestyret som fattar vedtak og som i ettertida må ta ansvar for denne beslutninga. I tidlegare drøftingar i kommunestyret no i vår har rådmannen antyda at det burde vore gjennomført ei ny innbyggjarundersøking. I etterkant har vi motteke mange underskrifter mot

17 det standpunktet. Det er ikkje kapasitet og tid til å gjennomføre ei ny folkerøysting basert på konkrete intensjonsavtalar no før endeleg vedtak. Initiativet kom på bakgrunn av at vi er i ein fase med avklaringar i andre kommunar mot nord, aust og sør. Ei innbyggjarundersøking kunne i tillegg til å på ny sjekke ut haldning til å endre kommunegrensene generelt, også få attendemelding på ulike retningsval. Om dette no skulle verte realitet så må vi nytte innbyggjarundersøkinga frå i fjor haust. Intensjonsavtale og konsekvensar ved samanslåing Vedlagt intensjonsavtale liknar på den som vart framforhandla også med Eid som deltakar. Avtalene er intensjonar og verdiar som skal leggjast til grunn i arbeidet med å byggje ein ny kommune. Alle kommunar kring Selje har utfordringar av ulikt slag og vil møte ei krevjande framtid med å sikre det som er omtala over i vurderingstema her. For å sikre tenester,, kvalitet og utvikling må kommunane rasjonalisere som del av ein samanslåingsprosess. For å sikre grunnleggjande helsetenester, barnehage og skule så vil antalet arbeidsplassar og kostnader til administrasjon måtte reduserast. Selje har ein god posisjon i forhandlingar om plassering av fellestenester fordi vi kjem relativt godt ut av endringa i inntekt systemet, vi etter kvart vil ha økonomisk balanse og fordi vil så langt i forhandlingar om intensjonsavtale har fått gjennomslag for fordeling av arbeidsplassar i dei ulike kommunehusa. Som nemnt over, vil auken i kommunale arbeidsplassar skje lokalt og i stor grad i helse og omsorgssektoren. Einaste reelle alternativ no er ei samanslåing med Vågsøy. I og med at signala frå Vanylven allereie før folkerøystinga var negativ, er det truleg at mange som deltok og røystinga er negativ til dette alternativet. Dette må avvegast mot andre positive argument for samanslåing. Dette vil skape auka tryggleik for tenester som i dag er svært sårbare, det vil gje oss samla ei kraftig økonomisk drahjelp i form av eingongstilskot og stimuleringstilskot til endring og utvikling. Det vil samla betre inntekstgrunnlaget for kommunane, vi vil i felleskap kunne nytte kritisk kompetanse i heile den nye kommunen og vi vil kunne rasjonalisere for å oppretthalde tenester direkte til innbyggjarane våre. Vi skulle etter rådmannen sin vurdering ha slått saman fleire kommunar. Selje og Vågsøy vil kunne danne ein ny kommune på under 9000 innbyggjarar. Denne er liten i høve til å ta ansvar for oppgåver innan IKT, helse som vi i dag har interkommunale ordningar for å handtere. Den kan også verte liten i høve det å sikre krevjande nye oppgåver utan å vere avhengig av nye/utvida interkommunale samarbeidsordningar. Selje kommune bør derfor vere opne for også å innlemme andre kommunar i samanslåing dersom dette vert aktualisert etter at denne saksutgreiinga er utsendt til formannskapet. Konklusjon Rådmannen tilrår Selje kommunestyre å vedta å byggje ein større og meir robust kommune for framtida saman med nabokommunar. Tilrådinga byggjer på ei heilskapeleg vurdering der føremålet er å sikre grunnleggjande tenester til innbyggjarane og samtidig etablere ein kommune som er i stand til å utvikle lokalsamfunna, og sikre befolkningsvekst. Det er ein klar risiko for at Selje kommune aleine i periodar i framtida ikkje klarar å gje likeverdige tenester som i større kommunar innan ei rekkje felt som helsetenester, barnevern, rus, psykiatri.

18 Etter kommunestyret sitt vedtak vert det no opp til Fylkesmannen å vurdere kva tilråding som skal sendast vidare til regjeringa for vurdering når den samla proposisjon leggast fram for Stortinget våren TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Selje kommunestyre er positiv til å slå seg saman med andre kommunar. Slik alternativa no framstår vedtek kommunestyret å gå vidare i arbeidet med å slå saman Selje og Vågsøy kommunar. 1. Dersom andre kommunar ynskjer å slå seg saman med Selje må forhandlingsutvalet ta stilling til om desse initiativa skal innlemmast i vedtak i kommunestyret.

19 Vers /EMS INTENSJONSAVTALE Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven 1

20 Vedteke i Vågsøy kommunestyre (xx.xx.2016) Selje kommunestyre (xx,xx,2016) Vanylven kommunestyre (xx,xx,2016) Innleiing Vågsøy, Selje og Vanylven kommunar tek sikte på å slå seg saman til ein kommune frå Det er kommunestyra i kommunane som gjer vedtak om kommunane skal slå seg saman eller ikkje. Den nye kommunen skal legge til rette for folkevekst og vere ein god utviklingsaktør. Vi er samde om å sikre at den nye kommunen er i stand til å ta på seg nye oppgåver frå sentral og regional stat og frå fylkeskommunen. Oppgåver som kan leggast inn i eksisterande organisasjon og som er tenlege for innbyggarane har første prioritet. Måla for reforma er gode og likeverdige tenester til innbyggarane, ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling, kommunar som er bærekraftige og økonomisk robuste og eit styrka lokaldemokrati.

21 1. Mål Vi er samde om at hovudmålet med samanslåinga er å : Sikre gode tenester med høg kvalitet for innbyggarane. Attraktiv lokaliseringsstad for næringsverksemd og sentrale tenester. Sterkare gjennomslagskraft utad. Behalde stadidentiteten til innbyggjarane. Delmåla er å: Skipe ein livskraftig og attraktiv ny kommune Legge til rette for samfunnsutvikling og skape attraktive bu-, arbeids- og fritidsområde i alle deler av kommunen. Styrke folkevald styring, brei deltaking og involvering Byggje ein kompetent, effektiv og attraktiv kommuneorganisasjon med gode fagmiljø Vidareføre det positive ein har tileigna seg regionsvis på tvers av kommunegrensene. 2. Gode tenester Vi er samde om å ha kostnadseffektive tenester ut frå tilgjengelege økonomiske ressursar. Vi skal: Utvikle desentraliserte tenestetilbod som skular, helse og omsorgstilbod, barnehagar og kulturtilbod. Vere ein aktiv samfunns- og næringsutviklar og etablere møteplassar, partnarskap og samhandling. Vere ein utviklande og attraktiv arbeidsplass for dei tilsette Rekruttere dyktige medarbeidarar inn i ein samla kompetanseorganisasjon

22 3. Fylkestilhørighet Det er nokre utfordringar i høve at kommunane høyrer til to ulike fylke, der vidaregåande skular og fylkessjukehus er dei viktigaste. Det vert utført ei utgreiing på fylkesoverføring, og ein vil søkje å finne dei beste løysingane for innbyggjarane. 4. Kommuneorganisering Kommunesenter Vi er samde om at kommunesenteret blir lagt til Måløy. Organisering Den nye kommunen skal arbeide aktivt for å få ei god spreiing av kommunale arbeidsplassar og funksjonar i heile kommunen. Vi er samde om at kommunesenteret bør innehalde den strategiske leiinga: Ordførar Rådmann Kommunalsjefar Fagstab Økonomisjef og personalsjef Overordna plan- og utviklingsarbeid Vi er og samde om at: Det skal etablerast ein kommunedelsadministrasjon med publikumsretta oppgåver, slik at sentra vert stimulert gjennom å vere lokale knutepunkt ved bruk av servicetorg.

23 Likeeins skal mellom anna vaktmesterteneste, reinhald og beredskap ha tilhald der dei er i dag, nær brukarane, men den faglege leiinga må samlast i ei eigedomsforvaltning. Ein skal ha gode, tilfredstillande digitale løysingar, slik at ein kan kommunisere på ein effektiv måte til trass for avstandane. Tverrfaglege kompetansemiljø skal organiserast slik at dei ulike tenestene er lett tilgjengelege for brukarane. Ved framtidig effektivisering vil vi søkje å balansere effekten. Prinsipp: Prinsippet er å fordele oppgåver alle kommunane må ved ei samanslåing få tildelt oppgåver. Verdien av dette må vurderast i høve til ulempene (kva det må takast omsyn til). Det visast til vedlagt notat med fordeling av tenester i den nye kommunen. 5. Politisk styring Vi er samde om at den nye kommunen skal ha formannskapsmodellen etter KL. 8 som styringsform. Kommunestyret skal ha 45 medlemmer. Ein vil ivareta lokaldemokratiet ved å ha eit stort tal medlemmer i kommunestyret. Fellesnemnda (FN jf. inndelingslova 26) har ansvar for å styre og følgje opp samanslåingsprosessen i perioden frå det er gjort vedtak og fram til samanslåinga vert sett i verk. Det operative arbeidet skal utførast av ein prosjektorganisasjon og vere beskrivande i ein prosjektplan. Politikarar, administrasjon og tillitsvalde skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Forhandlingsutvalet vil og halde fram sitt arbeide frå vedtak og til samanslåinga er gjort.

24 6. Kommunenamn og kommunevåpen Namnet på den nye kommunen vert: Statt kommune. Det er Stortinget som gjere endeleg vedtak om kommunenamn. Den nye kommunen skal få nytt kommunevåpen. Dette vert utforma etter at det kommunenavnet er vedtatt. 7. Målform Målforma i den nye kommunen vert nynorsk. 8. Interkommunale selskap/samarbeid Vi er samde om at Fellesnemnda skal gå gjennom samarbeidet med andre kommunar (som ikkje vert del av den nye kommunen) for å endre vedtekter, kostnadsfordeling m.m. og/eller avvikle/melde oss ut av samarbeidet. Målet er at den nye kommunen tek flest mogeleg av oppgåvene. Vi er difor alt no samde om å avvikle, endre eller rydde samarbeid. 9. Økonomi Denne delen av avtalen gjeld frå til Fellesnemnda er etablert. Vi er samde om å vise varsemd og berre gjennomføre tiltak som er i samsvar med kommunane si økonomiske bereevne. Vi skal: Orientere kvarandre gjennom styringsgruppa om investeringar slik dei ligg i vedteken budsjett- og økonomiplan. Peike ut dei viktigaste tiltaka slik at dei andre kommunane får innsyn i dei. Ikkje selje verdiar som t.d. kraftaksjar utan etter drøfting med dei andre.

25 10. Samordning av planverk Vi skal orientere kvarandre om kommuneplanen sin arealdel og samfunnsdel. Kvar kommune skal peike ut sine viktigaste tiltak, slik at dei andre kommunane får innsyn i dei innan Vi er samde om at alle juridisk bindande planar vert overført til den nye kommunen og gjort gjeldande. Planane vert samla og gjennomgått i tida fram til den nye kommunen er formelt skipa. 11. Arbeidsgjevarpolitikk Vi er samde om å etablere ein arbeidsgjevarpolitikk som bidrar til å samle og utvikle arbeidstakarane i den nye kommunen, og som skapar gode relasjonar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarar. Det føreset høg grad av medverknad både på lokalt og sentralt nivå, både under etablering av den nye kommunen og etter at den er etablert. Det betyr at: Alle tilsette sine noverande rettar vert aksepterte i ein ny kommune i samsvar med lov- og avtaleverk. Alle tilsette vil få tilbod om stilling i den nye kommunen i tilsvarande storleik og tidsperiode som ein har i noverande kommune. Dersom det vert overtalige, vil den nye kommunen gje tilbod om anna passande arbeid i rimeleg avstand. Dei tilsette vil framleis vere sikra pensjonsordning gjennom KLP. Det partsamansette utvalet (PSU, jfr. Inndelingslova 26) skal lage eit omstillingsdokument som: Harmonisering av ulike reglement (tilsettingsreglement, permisjonsreglement m.m.) Utarbeider ein felles lønspolitikk for alle tilsette. Harmonisering av lønsskilnader over tid. Dato: Lena Sande Landsverk Kristin Maurstad Stein Robert Osdal Ordførar Vanylven kommune Ordførar Vågsøy kommune Ordførar Selje kommune

26

27 Kommunereformrapport Utgreiing samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven Versjon /EMS 1

28 Innhald: Innleiing Om reformbehovet Mål og rammer for reforma Kriterier for kommunane Framtidsbilete Faktainformasjon 6.1 Folketalsutvikling og demografi. 6.2 Areal og arealbehov 6.3 Overordna statlege planar/andre planar 6.4 Tenesteproduksjon 6.5 Sysselsetting og næringssamansetting 6.6 Sårbarheitsindikator 6.7 Pendling 6.8 Kommunalt tilsette 6.9 Økonomisk status 6.10 Andre økonomiske effekter ved samanslåing 6.11 Interkommunalt samarbeid 6.12 Organisering 6.13 Teknologi 6.14 Avstandar 7. Framtidige oppgåver 8. Tenestetilbodet 9. Interkommunalt samarbeid 10. Korleis kan ein ny kommune vere utviklingsaktør 11. Politisk organisering 12. Administrativ organisering 13. Tenesteproduksjon 14. Økonomi ved samanslåing 15. Arbeidsgjevarpolitikk og arbeidsrettslege problemstillingar 16. Kommunesamanslåing og oppgåver 17. Avsluttande om formalitetar knytt til kommunesamanslåing 18. Referanseliste Sidetal

29 1. INNLEIING Ved handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen 2015 vedtok Stortinget 18. juni 2014 å slutte seg til Regjeringa sitt forslag om å gjennomføre ei kommunereform. Kommunane har fått oppgåva med å vurdere om kommunesamanslåing er aktuelt for den einskilde kommune. Kommunane er bedt om å gjere sine vedtak innan utgangen av juni Stortinget skal handsame ei samla sak om kommunestruktur i juni 2017, og nye kommunar er tenkt å vere etablert seinast frå Kommunane Vågsøy, Selje og Vågsøy har med bakgrunn i dette vedteke å greie ut ei samanslåing av desse kommunane som eit ledd i kommunereformarbeidet. Avgjerd om kor vidt samanslåing skal skje skal mellom anna gjerast på ei utgreiing som gjev tilstrekkeleg grunnlag både for politiske avgjerder og som grunnlag for innbyggarundersøking og mogeleg folkerøysting. 2. OM REFORMBEHOVET. Er det behov for å endre kommunekartet i Norge no? Det er nok delte oppfatningar om dette behovet. Det ein kan slå fast er at det norske samfunnet har gått gjennom store endringar sidan siste store strukturgjennomgang på 1960-talet, og mykje er framleis i endring. Mange av desse endringane har påverka rammevilkåra for kommunane sitt virke, og vil også få konsekvensar for den framtidige utviklinga. Sentrale endringstrekk er: Auka folketal og sentralisering. Globalisering. Nye arbeidsformer og ny teknologi. Transportinfrastrukturen. Betydeleg vidareutvikling av velferdsstaten. Auka rettsleggjering og sterkare statleg detaljstyring. Kraftig auke i bruk av interkommunalt samarbeid. 3. MÅL OG RAMMER FOR REFORMA. Følgjande overordna mål er skissert frå Stortinget: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Styrka lokaldemokrati. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar 3

30 Noko meir konkretisert betyr dette følgjande sett frå regjeringa si side: 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Større kommunar med betre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tenester over heile landet. Større fagmiljø vil gje meir stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetanse og ei breiare tiltaksportefølje, særleg i små og spesialiserte tenester. 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal verte betre i stand til å løyse nasjonale utfordringar. Reforma skal betre føresetnadane for ei styrka og samordna lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjeld arealbruk, samfunnssikkerheit- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklinga i kommunen. Det er ønskeleg at kommunegrensene i større grad er tilpassa naturlege bo- og arbeidsmarknadsregionar. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar. Større kommunar vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha ei meir variert befolkningsog næringssamansetting. Det gjer kommunane meir robuste overfor uføresette hendingar og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar vil legge til rette for ein meir effektiv ressursbruk innanfor avgrensa økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gje større kommunar fleire oppgåver. Større og meir robuste kommunar kan få fleire oppgåver. Dette vil gje auka makt og mynde til kommunane, og dermed auka lokalt sjølvstyre. Større kommunar vil også redusere behovet for interkommunale løysingar. Færre og større kommunar som gjennomfører ein velferdspolitikk i høve til nasjonale mål, vil redusere behovet for statleg detaljstyring. Kommunane vil slik få større fridom til å prioritere og til å tilpasse velferdstilbodet til innbyggarane sine behov. Så langt regjeringa sine vurderingar. Fleire «delreformer» i reformarbeidet. Under paraplyen «kommunereform» er det fleire vesentlege forhold som gjeld kommunane sine rammevilkår som skal utgreiast i åra framover til og med Dette gjeld kommunestrukturen, oppgåvene til kommunane og finansiering av kommunane Stortinget legg vekt på av samanslåingar av kommunar skal skje frivillig. 4. KRITERIER FOR KOMMUNANE Kommunal- og moderniseringsdepartementet sette i 2014 ned eit ekspertutval som på fritt fagleg grunnlag skulle foreslå kriterier som har avgjerd for oppgåveløysinga i kommunane. Utvalet kom fram til følgjande kriterier: Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet 4

31 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet. Kriterier for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring OPPGÅVER: Kommunane har 4 roller: Tenesteyting Demokratisk arena Maktutøvar Samfunnsutviklar Samanhengen mellom dei samfunnsmessige omsyn og dei kriteria som er lagt til grunn for kommunane sine ulike roller: Samfunnsmessige omsyn Kriterier TENESTEYTING Kvalitet i tenestene Tilstrekkeleg kapasitet Effektiv bruk av samfunnet sine Relevant kompetanse ressursar Effektiv tenesteproduksjon Likeverd Økonomisk soliditet Valfridom Statleg rammestyring MAKTUTØVAR Rettssikkerheit Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse 5

32 Tilstrekkeleg distanse SAMFUNNSUTVIKLING Heilskapleg ivaretaking av areal- og Funksjonelle transportinteresser tilpassa klima og samfunnsutviklingsområder miljøomsyn Tilstrekkeleg kapasitet Tilrettelegging for positiv utvikling i Relevant kompetanse lokalsamfunnet og storsamfunnet DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgåver og Høg politisk deltaking rammestyring Lokal politisk styring Lokal politisk styring Lokal identitet Levande lokalt folkestyre Brei oppgåveportefølje Aktiv lokalpolitisk arena Statleg råmestyring 5. FRAMTIDSBILETE Kommunane er i aukande grad påverka av nasjonale og globale utfordringar. Demografi og kommunikasjonar har endra dei funksjonelle samfunnsutviklingsområda. Dei fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområda dekker i dag fleire kommunar. Rolla som aktiv samfunnsutviklar vert utfordra av den sterke sentraliseringskraft i offentleg og privat sektor. Det gjeld busetnad, sysselsetting og tenestetilbod. Spørsmålet er om ein ny og større kommune betre kan fylle samfunnsutviklar-rolla og stå sterkare rusta som motvekt mot utflytting og sentralisering. Innovasjon, næringsutvikling, tettstadutvikling og auka attraktivitet krev kompetanse og kapasitet. Evna til å etablere møteplassar, partnarskap og samhandling med eit breitt spekter av aktørar på ulike nivå vert utfordra. Følgjande utviklingstrekk vil få betydning for kommunane i regionen: 1. Konkurranse om kompetanse/arbeidskraft. Vil framtidas arbeidstakar legge vekt på m.a. følgjande forhold ved val av arbeidsplass? Faglege utfordringar i eit stimulerande arbeids-/fagmiljø. Jobbmoglegheiter for begge ektefellene God tilgang på offentlege tenester som t.d. barnehagar, vidaregåande skule, helsetilbod og kulturelle tilbod. 2. Framleis krav til effektivisering Ein vil framleis oppleve krav om effektivisering av det offentlege tenesteproduksjonen, og at verkemidlane vil vere konkurranseutsetting, ønskje om strukturelle endringar som for eksempel kommunesamanslåingar og ulike former for interkommunalt samarbeid og selskapsdanningar. 3. Framleis press mot den kommunale økonomien. 6

33 Årsakene til dette vil m.a. skuldast: Meir beviste og kravstore brukarar Utvida bruk av rettigheitslovgjeving og forventningar om individuell tilpassing Statlege gode velferdsordningar som ikkje vil bli fullfinansierte Den demografiske utviklinga (Færre yrkesaktive og færre barn og fleire eldre). 4. «Endra» statleg distriktspolitikk. I dette ligg m.a. at staten i sin distriktspolitikk har ein stordriftsfilosofi som dels har som konsekvens at det vert satsa på større senter og at staten i regionaliseringa av statleg verksemd ser bort frå eksisterande administrative grenser og er tilfeldige i den forstand at dei opererer med ulike regionar for ulik verksemd. Sentrale spørsmål kan vere: Korleis kan ei kommunesamanslåing påverke rolla som utviklingsaktør. Og kva vinstar vil det vere mogeleg å realisere? Kva oppgåver og utfordringar krev felles løysingar på tvers av kommunegrensene? Kva føremonar gjev færre kommunar i planlegging av ei langsiktig og heilskapleg utvikling? Reduserer ein samanslegen kommune behovet for interkommunalt samarbeid? Korleis er inn- og utpendlingsmønsteret i regionen og mellom samanslåingskandidatane? Gjev samanslåing betre kapasitet til å drive innovasjonsarbeid? I kva grad er det skilnad mellom kommunane i synet på framtidig utvikling og kva er eventuelt desse skilnadane? 6. FAKTAINFORMASJON 6.1 Folketalsutvikling og demografi: Per 1. januar 2015 er samla folketal i kommunane Eid, Vågsøy, Selje og Vanylven Vågsøy Selje Vanylven Ny kommune

34 Samla har dei 3 kommunane ein nedgang i folketal på 8 % frå 2000 til 2015 Vågsøy kommune har ein nedgang på 6,1%, Selje ein nedgang på 10,2 % og Vanylven ein nedgang på 9.1 % i same periode Vågsøy Selje Vanylven Samla Framskriving (SSB alternativ MMM) 2020 Vågsøy Selje Vanylven Samla På figuren ser ein tydeleg nedgangen i folketalet i dei tre kommunane frå 1980 fram til i dag, Prognosane for dei same kommunane under eitt legg ikkje opp til noko auke dei neste 25 åra. 8

35 Folketalsutvikling Innanlands flytting, Innvandring og fødselsoverskot. Innb Innanlands Innvandring FødselsInnb flytting overskot Vanylven Vågsøy Selje Tabellen viser at innenlands flytting og fødselsoverskot er negativ. Den største årsaka til vekst totalt viser seg å vere innvandring.. Ein ser at innvandringa var høgare for nokre år sidan både i Vågsøy og Vanylven. For 2015 vil nok tala vere stigande grunna at alle tre kommunane har teke i mot flyktningar. Aldersgrupper: Framskrive folkemengde, etter kommune, alder, tid 2015 Kommune Samla Vågsøy Selje Vanylven 0-5 år år år år år år og eldre år år år år år år og eldre Kommune Samla Vågsøy Selje 9

36 Vanylven år år og eldre Kommune Samla Vågsøy Selje Vanylven 0-5 år år år år Innbygjarar år i forhold til eldre innbyggarar 67 år og over Kommune Samla Vågsøy Selje Vanylven 80 år og over Kommune Samla Vågsøy Selje Vanylven ,1 3,3 3,1 2, ,6 3 2,6 2, ,8 9,1 9,5 7,8 1,8 2,1 1,7 1, ,4 9,3 8,4 7,0 4,1 5,1 3,9 2,7 Denne tabellen viser tal personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2015, 2020 og Kjelde: 10

37 6.2 AREAL OG AREALBEHOV Alle kommunane har lagt opp til å dekke den venta etterspørselen på areal til bustad og næringsføremål i kommande kommuneplanperiode. Dette forventar dei og å gjere i framtida. Dette kjem tydeleg fram i den enkelte kommune si kommuneplan. 6.3 OVERORDNA STATLEGE PLANER Stadt skipstunnel 11

38 Kjelde Arbeidet med å få gjennomslag for bygging av Stadt skipstunell har pågått i fleire år, og samarbeidspartar er mellom anna Selje, Vågsøy og Vanylven kommunar. Samferdselsdepartementet har bede Kystverket om å utarbeide eit forprosjekt om Stadt skipstunnel som er ein del av arbeidet med eit forslag som kan leggast fram for stortinget. Ein går no vidare med det største tunnelalternativet i forprosjektfasen. Det betyr til dømes at hurtigruteskipet MS Midnattsol og tilsvarande fartøy skal kunne seile gjennom tunnelen. Stadt skipstunnel er omtalt i Nasjonal transportplan og er ei viktig prosjekt for regionen og heile vestlandskysten. Særleg vil den ha betydning for næringslivet og redusere risikoen for ulukker. Bakgrunnen for prosjektet er dei spesielle seilingsforholdene ved Stad. Ein kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper krevende seilingsforhold med høge bølger, som kjem frå ulike kanter samtidig. Dette fører mellom anna til at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Forprosjektet skal gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2. Når kvalitetssikringa ligg føre, kan det leggast fram ei avgjerande sak for Stortinget. Prosjektet ligg an til å kunne starte opp tidlegast i neste stortingsperiode. Kystvegen 45 minutters regionen 12

39 Kjelde: minuttersregionen er ein del av Kystvegen Ålesund - Bergen. Kystvegen Måløy Florø AS vart etablert i juni 2011 med det formål å føre vidare arbeidet med å få bygd en kystveg mellom Måløy og Florø, via Svelgen. Aksjeselskapet er godt forankra i regionen. Mellom anna Selje og Vågsøy kommunar er aksjonærar i selskapet. Etter oppdrag frå Kystvegen Måløy Florø vart ein trafikk og finansieringsanalyse av ny veg mellom Måløy og Florø vart presentert mellom anna i Vågsøy kommunestyre 19.juni i år Her vart to alternativ presenterte.. Næringslivet på Vestlandskysten står for ein betydeleg del av verdiskapinga i Noreg. Dette Næringslivet treng ein rasjonell transport. Eit næringsliv i stadig raskare omstilling kan berre eksistere der det er tilgang på arbeidskraft med variert kompetanse. Ungdom med kunnskap og ambisjonar vil helst vere der det er tilgang på arbeidsplassar med varierte utfordringar og mogelegheiter. Små lokalsamfunn kan ha større overlevingsevne dersom dei vert knytt saman med veg slik at folk og næringsliv har tilgang til større bu- og arbeidsområde Rovdefjordsambandet Kjelde: 13

40 Tanken om bru over Rovdefjorden vart lansert fleire tiår attende i tid. Prosjektet består av 2 hovuddeler; fjordkryssinga samt innkorting av Fv 61. Primært ser ein prosjektet realisert som eitt anlegg, men inndeling i 2 byggjesteg er fullt mogleg ettersom dei kvar for seg står støtt på eigne bein Rovdefjordsambandet er eit viktig bindeledd mellom ytre Nordfjord og søre Sunnmøre, og vil skape gunstigare rammevilkår for maritimt og marint næringsliv, transport og for ein meir rasjonell bu- og arbeidsmarknad langs kysten. Det er av lokal, regional og nasjonal interesse at prosjektet vert realisert raskt - krysninga av Rovdefjorden er meir enn eit samferdselsprosjekt. Det er eit pionerprosjekt som vil endre korleis ein kryssar fjordar i Norge og internasjonalt. Utover å betre infrastrukturen for innbyggjarar i Nordfjord og på Sunnmøre, vil prosjektet vise veg for utvikling og testing av ny røyrtunell-teknologi og modernisering av flytebru-teknologi. Skal ein kunne bygge betre og smartare vegar må ny vegbyggingsteknologi utviklast. Med Rovdefjordsambandet vert ny teknologi realisert. Planprogram for Rovdefjordbrua vart vedteke i Vanylven og Sande kommunar i juni Flora, Bremanger, Vågsøy, Selje, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid kommunar samt MAFOSS og Nordfjord Vekst har kome med formelle støtteerklæringar for ønska realisering av Rovdefjordbrua: «som eit viktig bindeledd mellom ytre Nordfjord og søre Sunnmøre. Rovdefjordbrusambandet er viktig for å skape gunstigare rammevilkår for maritim- og marint næringsliv, transport og for ein meir rasjonell bu- og arbeidsmarknad langs kysten.» E 39 Regjeringa har valt indre linje for E39 frå Skei til Ålesund. Dette inneber at E39 skal gå i tunnel under Utvikfjellet, før vegen kryssar Nordfjorden via ei hengebru ved Svarstad i Stryn, før den vert kopla til Kvivsvegen. Det vert arbeidd med planar for bru også frå Anda til Lote til avløysing av ferjesambandet her. Gjennomføringa av desse samferdsletiltaka vil også styrke grunnlaget for flyplassen på Anda. 14

41 For ein ny kommune ytre Nordfjord betyr desse vegprosjekta mellom anna kortare reisetid mellom Sandane og til dømes Måløy i ytre TENESTEPRODUKSJON Det er valgt ut to indikatorer for barnehagetjenester, en indikator for grunnskoletjenester og tre indikatorer for pleie og omsorg for å vise ulike aspekter ved tjenesteproduksjonen i kommunene. Kjelde : SSB 2014 Barnehage Dekningsgrad styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend barnehagelærarutdanning Vågsøy Selje Vanylven Andel barn 1-5 år med barnehageplass , ,7 87,8 91,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass Selje Vanylven Vågsøy Alle tre kommunane har full barnehagedekning. Vanylven manglar noko på å ha personale med godkjend barnehagelærarutdanning. Skule Kommune Vågsøy Selje Vanylven Snitt gruppestørrelse, 10. årstrinn 1. 11,3 10,9 8,8 15

42 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 5 0 Selje Vanylven Vågsøy Pleie og omsorg Kommune Vågsøy Selje Vanylven Andel innbyggarar 80 år og eldre som er bebuarar på institusjon 8,8 14,8 20,9 Andel årsverk i Andel innbyggere 80 år brukerretta og eldre som mottek teneste m/ heimeteneste fagutdannning 44,7 68,0 32,0 65,0 30,1 77,0 Selje Vanylven Vågsøy 6.5 SYSSELSETTING NÆRINGSSAMANSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggarar. Denne figuren seier noko om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20-66 år) per 1000 innbyggarar som må brukast innanfor ulike sektorar i 2014, 2020, Ved å sjå på behovet per innbyggar i alderen år korrigert for endringar som kjem av endringar i storleiken på befolkninga. 16

43 I berekningane er det teke utgangspunkt i same dekningsgrad og standard på tenestene som i Tenestedatane er henta frå KOSTRA Framskrivingane er basert på SSB MMM Barnehage Estimert framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggar år Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy ,4 15, , ,8 19,7 21, ,3 24,4 22, Samlet Selje Vanylven Vågsøy Grunnskule Estimert framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggar år. Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy ,5 27,5 26,4 24, ,9 25,4 24,6 24,9 27,9 36,1 30,1 24,2 17

44 Samlet Selje Vanylven Vågsøy Pleie og omsorg Estimert framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggar årkommune Samla Selje Vanylven Vågsøy ,5 66,2 62,6 54, ,1 73,5 69,4 55,7 98, ,6 80, Samlet Selje Vanylven Vågsøy 18

45 Privat og offentleg sysselsetting. Figuren viser del sysselsette i offentleg og privat sektor i kommunane i 2010, 2012 og Tal frå SSB. Det viser at fordelinga mellom offentleg og privat sektor held seg stabil samla sett Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy OFFENTLEG PRIVAT 29 % 34 % 32 % 26 % 71 % 66 % 68 % 74 % 2012 Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy OFFENTLEG PRIVAT 29 % 34 % 32 % 26 % 71 % 66 % 68 % 74 % 2014 Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy Kommune Samla Selje Vanylven Vågsøy OFFENTLEG PRIVAT 29 % 34 % 32 % 26 % PRIMÆRNÆRING 71 % 66 % 68 % 74 % SEKUNDÆRNÆRING TERTIÆRNÆRING

46 PRIMÆRNÆRING 40 SEKUNDÆRNÆRING 30 TERTIÆRNÆRING Samlet Selje Vanylven Vågsøy Næringsstrukturen i dei 3 kommunane er noko ulik. Selje og Vanylven har større sysselsetting innan primærnæringa enn Vågsøy, mens Vanylven ligg noko lågare enn dei to andre innan sekundærnæringa. Nedanfor følgjer eit meir spesifisert oversyn over næringsstrukturen i dei 4 kommunane i 2014 ut frå bustadkommune og arbeidskommune. SSB2015. Næring Sysselsette etter bustadkommune Selje Jord, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri Elektrisitet, vatn og renovasjon Bygg- og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnatting og servering Info og kommunikasjon Finansiering og forsikring Tekniske tenester og eigedom Forretnings tenesteyting Offentleg adm. m.m. Undervisning Helse- og sosialtenester Anna sosial og pers. t.yting Ikkje oppgjeve SUM Antall Vågsøy % Antall 9, , , , ,4 96 6, , ,2 38 2,6 8 0,6 35 2,4 39 2,7 50 3, , ,1 35 2,4 11 0, , Vanylven % Antall 5, , , ,4 15 % 8,4 7,9 9,4 1,0 8,4 13,3 9,0 3,1 1,3 1,4 4, ,2 9,2 12,0 1,2 1,0 0,6 3, , , , , ,7 19 0, , ,5 4,6 7,2 22,4 2,2 0,4 100,0 20

47 Næring Sysselsette etter arbeidsstadkommune Selje Vågsøy Antall % Antall 10, , ,7 18 % 5,0 0 17,3 0,6 Vanylv en Antall ,8 13,2 8,9 2,5 1,6 0,9 5,3 3,5 4,8 8,1 17,3 3, ,6 8,8 10,7 0,8 0,6 0,6 2,2 2,1 4,8 8,2 24,4 1,9 20 0, , ,5 100,0 Jord, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri Elektrisitet, vatn og renovasjon Bygg- og anlegg 88 7,1 Varehandel 67 5,4 Transport og lagring 121 9,7 Overnatting og servering 32 2,6 Info og kommunikasjon 6 0,5 Finansiering og forsikring 5 0,4 Tekniske teneste og eigedom 25 2,0 Forretnings tenesteyting 78 6,3 Offentleg adm. m.m. 42 3,4 Undervisning 88 7,0 Helse- og sosialtenester ,0 Anna sosial og personleg 36 2,9 tenesteyting Ikkje oppgjeve 11 0,9 SUM ,0 % 12,0 9,0 6,1 0,7 Næringsutvikling Telemarksforsking har utført ei regional analyse av attraktivitet og næringsutvikling av Selje (2014) og Vågsøy (2014). Den viser at Selje er ein kommune med aukande attraktivitet (etter 2008) i dei ulike næringane, men må og verte attraktiv som bustad dei næraste åra. Vågsøy har dei siste åra vore lite attraktiv for basisnæringane, mens attraktiviteten har auka for besøksnæringar og regionale næringar. Vågsøy har og helde på innbyggarane til trass for arbeidsplassnedgang. For å fremje ei berekraftig utvikling skal regjeringa kvart fjerde år utarbeide nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. (vedteke i juni 2015 KMD i samarbeid med andre departement.) Her har ein mellom anna fokus på : Framtidsretta næringsutvikling, inovasjon og kompetanse. Regjeringa har forventningar til at fylkeskommunane og kommunane m.a. samarbeider om planlegging for verdiskaping, berekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar sikrar viktige jordbruksområder og legg til rette for nye og grøne næringar som er knytte til jordbruk og skogbruk sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser 21

48 sikrar tilgjenge til gode mineralreserver for mogleg utvinning og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Nordfjord Vekst er næringslivet og kommunane Selje, Eid og Vågsøy sitt felles regionale næringsutviklingsselskap. Det har fokus på økt næringsaktivitet og vekst i regionen. Det er eid 60% av næringslivet og 40% av kommunane. (om lag 160 aksjonærbedrifter) Næringsutviklingselskapet skal ivareta næringslivet sine interesser inn mot fylke, statlege organ og andre næringslivsmiljø. Det skal være kontaktpunkt/ førstelineteneste for bedrifter og gründerar i regionen, og forvaltar dei kommunale næringsfonda i Vågsøy, Eid og Selje. Det fungerer som lokalt kontaktpunkt mot: Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, Forskningsrådet, Forskningsfondet, Fiskeridirektoratet, politiske miljø, andre relevante institusjonar for næringslivet Andre oppgåver : Legge til rette for kurs og kompetanseheving i næringslivet Gjennomføre ulike SMB-prosjekt med eksterne aktørar Sekretariat for ulike prosjekt i regionen; Stad skipstunnel, Kystvegen MåløyFlorø Andre prosjekt; ringvirkninger av Lefdal Mine Datacenter, ringvirkninger av Stad skipstunnel (plan for tunnelmassene, turisme), rekrutteringsprosjekt for Vågsøy. Nokre gode grunnar for å ha eit regionalt næringsutviklingsselskap: Regionen treng robuste, varige kompetansemiljø Jobbe for næringslivet sine premisser utover kommunegrensene Kunne ha løfteevne til å ta tak i større utviklingsprosjekt utover kommunegrensene Utvikle eit sterkare bo- og arbeidsmarknad Står sterkare samla og har betre påvirkningskraft inn mot fylke/stat Fylkeskommunen oppmuntrar til felles førstelineteneste og felles næringsfond ved at kommunane får eit stimuleringstilskot på kr kr kvar i tillegg til dei kommunale næringsfonda. Tre hovudansvarsområde: Næringslivskontakt: Gründerbistand, kommunalt næringsfond, nettverk-/kompetansebygging og kontakt næringsliv skule Næringsutviklingsprosjekt: Drive fram, utvikle og i visse tilfelle gjennomføre prosjektretta næringssatsingar for vekst i eksisterande bedrifter og nye etableringar 22

49 Rammevilkår for næringsutvikling: Arbeide med utvalte næringspolitiske saker av spesiell betyding for næringsutvikling i regionen, som til dømes: Få gode og effektive transportårer og kommunikasjonar inn og ut av regionen Best mulig infrastruktur på datakapasitet og mobilnett i regionen Rådgjevingstenester for gründerar Tilbod om ekstern mentor Nettverk og nettverkssamlingar Bidrag på prosjektnivå Finansiering og finansieringshjelp Gode kommunikasjonsliner og nettverk mellom politisk miljø og næringsliv Kommunalt næringsfond (KNF): Dei kommunale næringsfonda skal gjere kommunane i betre stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Midlane brukast til bedriftsretta støtte til små bedrifter og entreprenører, kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterande verksemder samt tilrettelegging for næringsutvikling og stadutvikling. Dette er tildelt for 2015: Vågsøy kommune: (2015) Eid kommune: (2015) Selje kommune: (2015) Vanylven Utvikling og Nordfjord Vekst i samarbeid med Nordfjord Hamn har no eit samarbeidsprosjekt som skal utgreie ringverknader av Stad skipstunnel Det er to område som skal utgreiast: Bruk av masse Turisme : Mellom anna internasjonal oppmerksomhet, fritidsbåttrafikken Vanylven Utvikling Næringslivet og Vanylven kommune etablerte i 2009 Vanylven Utvikling AS, som har hovudansvar for næringsutvikling i Vanylven kommune. Har ved sida av at kommunen er aksjonær, rundt 60 aksjonærar blant næringslivet i Vanylven. Selskapet skal medverke til å skape fleire arbeidsplassar i regionen gjennom utvikling av eksisterande næringsliv og hjelp til etablerarar. Vanylven Utvikling AS vart skipa i desember 2009 og skal i tillegg til å vere næringsorganet i Vanylven også ivareta omstillingsarbeidet i Vanylven kommune. Som omstillingsorganisasjon er målet vårt å bidra til utvikling av eit robust næringsliv. Vanylven Utvikling AS er hoppid.no-kontor og gir gratis rettleiing til etablerarar og andre verksemder. 23

50 Under er nokre av måla og strategiane som dei fire kommunane har i sine kommuneplanar. Selje kommune: Jf. kommuneplan samfunnsdel : Næring kultur Vågsøy kommune Tenesteytar: Legge til rette for at ein til kvar tid har industriareal tilgjengeleg Vere pro aktiv i høve Stadt skipstunell Starte opp reguleringsarbeid i samband med Stadt skipstunell Legge til rette for å utnytte utviklingspotensial i turisme som næring Legge til rette for nye arbeidsplassar Gjere det enkelt å etablere næringsverksemd Forvaltar. I landbruket fokusere på : Utvikling og modernisering Ta vare på det opne landskapet på Stadhalvøya Lage plan for utbetring av utmarksgjerde i kommunen Legge til rette for drift av utegangardyr Ta godt vare på landbruksareal I næringslivet elles fokusere på: Regulerte industriareal Gode planverktøy Betre infrastruktur Service Med omsyn til kultur fokusere på : Kystkultur Klostersenter Fjellmiljø og turterreng Dugnadsbasert aktivitet Samfunnsutviklar: Skape senter for fornybar energi-bølgje og vind. Skape informasjonssenter for kloster og Stad skipstunnel Skape lønsam næring med utgangspunkt i Selje kloster Legge til rette for utbygging av rorbuer Korte ned avstand til større flyplass hurtigbåtsamband nordover Arbeide for å få ungdom tilbake Satse på kommunikasjon moglegheiter for heimekontor Legge til rette for fleirbrukshamn Som gründerkommune: Samarbeid: 24

51 Jf. Kommuneplan God dialog og felles forståing mellom næringsliv og kommune Næringslivsamarbeid i regionen Samarbeid med næringsliv om felles marknadsførings- og rekruttering-strategi Leggje til rette for utdanning i kommunen, for å ta vare på kompetansebehovet lokalt Felles plan og utviklingsarbeid gjennom ein strategisk utviklingsplan for kysten Satsingsområde: Støtte, tilrettelegge for og dyrke gründerånda Utvikling av eksisterande næringsliv Utvikling av nytt næringsliv Aktiv kommunal tilretteleggarrolle Sentrumsutvikling i Måløy by Synleggjere arbeidslivet/arbeidsplassane ved profilering og framsnakking Forskingsmiljø knytt til grøn teknologi Nytte kommunen sine naturgjevne føremoner, for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og arbeide aktivt inn mot innovasjonsmiljø i Norge Aktiv integrering av tilflyttarar og arbeidsinnvandrarar Arealstrategi: Framtidsretta arealplanar Tilgjengelege differensierte næringsareal Fleksibilitet i planlegginga Nytte fortrinnet med nærleik til sjø og natur Tilrettelegging for hytter og turistformål i sjønære område HOVUDSSTRATEGIAR: Aktivt nytte fordelen med kystkvalitetar og ta vare på inngrepsfri strandsone Unngå og bygge ned godt jordbruksareal Kartlegge område med fare som m.a. ras og steinsprangfare, flaumfare og område utsette for havnivåstigning Vektleggje langsiktig og bærekraft Kommunen skal vurdere energiløysingar knytt til bruk av ny, fornybar energi i alt planarbeid. Alle planar skal ha eit eige kapittel, avsnitt som omhandlar bærekraft, klima og energi 25

52 Vanylven kommune Ref. Jf.Kommuneplan Arealdel tekst 2014 Målet er eit allsidig næringsliv basert på lokale ressursar og naturgjevne tilhøve Kommunen har i dag ikkje nemneverdige unytta næringsareal tilgjengeleg, og det har vist seg vanskeleg å gjere framlegg til større nye næringsområde i kommunen utan at desse inneber klart konfliktpotensial med nærliggande arealbruk. Vidare er det eit ønskje frå kommunen si side at næringsverksemdene i større grad skal etablerast i klynger, både for å stimulere innovasjon og samarbeid, men også for sikre gjenbruksverdi på investeringar i fast kapital. Dette inneber at arealplanen i hovudsak legg til rette for større eller mindre utvidingar av eksisterande næringsareal, som Korsfura, Rovde, Eidså, Åram, Sighaug og sentrumsområda av bygdesentra. Men elles fokuserer kommunen på arealsatsing i høve til næringslivet på Næringsparken på Lilleeide. I denne planen er dette området vesentleg utvida. Kommunen har i denne kommuneplanen vald å styre arealbruken i næringsområda i større detalj enn tidlegare. Dette er gjennomført ved å knytte særskilte føresegner som differensierer mellom lovleg næringsverksemd for dei einskilde områda. Nokre område er til dømes reservert for handel og kontorverksemd, andre for reiselivsverksemd, mens for nokre område er det også høve til etablering av industriverksemd. 26

53 Kommunen sin handelsstrategi er nært knytt opp til tettstadstrategien, og inneber ei satsing på eit differensiert handelstilbod i alle dei tre bygdesentra i kommunen. I tillegg er det også ei viss høve til etablering av handelsverksemd etter nærare kriterium i næringsparken på Lilleeide. Hovudføresetnaden for ein slik moglegheit er at slike etableringar i første rekke skal gjelde typisk areal- og transportkrevjande detaljhandel som til dømes hagesenter, bil-, båt og trelasthandel, og liknande. I samsvar med samfunnsplanen sin ambisjon om auka satsing på reiseliv, legg arealplanen opp til at relativt omfattande område får endra arealbruksstatus til område for fritidsbustader. Kjerneområda for landbruk er basert på kriterium om bonitet, noverande bruk, alternativ bruk, og krav om at det skal vere større samanhengande område. Dette gjeld dei store samanhengande landbruksareala med høgt produksjonspotensial Sårbarhetsindikator Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser sårbarheten til kommunene i Norge basert på 2011-tall. Kjelde: Ny kommune Tabellen har vert noko omstridt, og er for vår del lite retningsgivande, sidan den i høg grad har fokus på fiske og jordbruk PENDLING Utpendling. Denne tabellen viser i første kolonne frå venstre totalt tal arbeidstakar busette i kommunen. Kolonne 2 viser tal og prosentvis arbeidstakarar som arbeider i kommunen og er busette i kommunen. Dei fem neste kolonnane viser dei kommunane som flest pendlar til, og den siste kolonnen viser summen av tal pendlarar til andre kommunar. Det er stor skilnad mellom kommunane når det gjeld eigendekning av arbeidsplassar. Innpendling. Denne tabellen viser i første kolonne frå venstre samla tal sysselsette i kommunen. Kolonne 2 viser tal og prosentvis personar som er busette i og arbeider i kommunen. Dei neste fem kollonnene viser dei kommunane som flest pendlar frå og siste kolonne er summen av dei som pendlar frå andre kommunar. SSB

54 Kommune ArbeidsPendlar 1. takarar ikkje busett i kommunen Samla Bergen Selje Vågsøy: % 8,2% Bergen: ,2% 2,6% Vågsøy Vanylven Ulstein: Sokkelen sør for 62 N 162 Sokkelen sør for 62 N 46 Eid: 75 2,5% Stryn 145 Gloppen 125 Ålesund 106 Eid: 40 2,7% Bergen: 37 2,5% Vanylven: 31 2,1% 147 Ålesund 33 1,1% 241 Sande: 45 Selje 70 Sokkelen sør for 62 N 38 Volda Ålesund Andre 918 Vågsøy Innpendling Kommu ne Sysselsette i kommu nane Samla Selje Vågsøy Vanylven Pendl ar ikkje Bergen 224 Sokkelen Stryn 145 Gloppen 125 Ålesund Vågsøy: 70 6,1% Selje: ,6% 4,0% Volda 32 Vanylven: 21 1,8% Eid: 99 3,3% Selje 31 Eid: 14 1,2% Bremanger: 49 1,6% Ålesund 19 Oslo: 8 0,9% Vanylven: 31 1,0% Vågsøy 12 Bergen: 7 0,6% Bergen: 20 0,7% Eid 9 sør for 62 N 162 Andre ,7% 169 5,7% KOMMUNALT TILSETTE Samla ville ein felles kommune for dei 3 kommunane i 2014 hatt 1117 årsverk eller 7,54 % av innbyggartalet. Det er ein samanheng mellom tal kommunalt tilsette pr. innbyggar og kommunestorleik. Kommune Årsverk Prosent Vågsøy 448,2 Selje 239,1 Vanylven 277,4 Kjelde SSB 2014 (Tilsette eks. lange fraver). 7,37 8,88 8,51 28

55 6.9. ØKONOMISK STATUS Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovudindikatoren for den økonomiske balansen i kommunar og fylkeskommunar. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskot etter at renter og avdrag er betalt, og er eit uttrykk for kva kommunar har til disposisjon til avsetningar og investeringar. Ifølge Det tekniske berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjere om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for same kommune Samlet Selje Vanylven Vågsøy NETTO DRIFTSRESULTAT 1,7-0,5 2,1 2,5 NETTO LÅNEGJELD 72,5 84,1 74,4 65,5 Jf SSB 2014 Samla netto lånegjeld i dei tre kommunane i perioden : Vanylven Selje 197 Vågsøy Ny kommune 952 Kjelde: Økonomiplan for dei tre kommunane

56 Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskot, øyremerka tilskot til løpende drift og gebyr/sals- og leieinntekter Samlet PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN Selje Vanylve n Vågsøy Akkumulert underskot Akkumulert underskot vil tilseie eit rekneskapleg meirforbruk. Dette vil vere det same som at kommunen har overskride det vedtekne, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er frå KOSTRA PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN Samlet Selje Vanylve n Vågsøy

57 Her er eit utval av finansielle nøkkeltal 2014 med samanlikning av tal for fylkes- og landsgjennomsnitt og kostragruppe 11 (Kjelde KOSTRA SSB 2014) 2014 Vågsøy Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekt Overføring frå drifts-rekneskapen, i prosent av brutto investeringsutgift Eigedomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Selje Vanylven 65,6 84,5 74,4 1,1 0 2,3 0,0 0,0 Kostra Fylkesgj. Gr. 11 snitt 75,1 77,6 Landsgj. snitt 56,6 3,1 3,8 5,2 0,4 1,6 2,7 0,0 Netto driftsutgift i kroner per innbyggar Netto driftsresultat i kroner per innbyggar Netto lånegjeld i kroner per innbyggar 2,8 0,0 0,0 3,5 5,3 2, ,5 2,5 2,1 2 1,5 1 1, ,7 0,5 0-0, Vågsøy Selje -0, Vanylven Kostragruppe 11 SFj Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Prosent 31

58 Vågsøy Selje Vanylven Kostragruppe 11 SFj 2014 Landet Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Prosent Det er og stor skilnad mellom kommunane når det gjeld kapasitet og driftsutgifter innanfor dei ulike sektorane. Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 2014 (Kjelde KOSTRA) 2014 Vågsøy Selje Vanylven Fylkesgj. Landsgj. snitt snitt Administrasjon og 8,4 13,4 11,4 10,0 8,2 styring Barnehage 13,5 8,0 10,7 12,6 14,9 Grunnskuleopplæring 27,2 26,5 26,0 25,2 24,4 Helse og omsorg 40,8 45,4 39,7 41,0 38,0 Sosialtenester 2,2 1,3 2,3 3,3 5,1 Barnevern 4,7 2,5 3,4 2,6 3,4 Vatn, avløp, -0,7 0,2 0,1 0,2-0,7 renovasjon/avfall. Fysisk planlegging./ 0,7 0,6 1,3 1,2 1,2 kulturminne/natur/nær miljø Kultur 2,3 0,5 2,8 3,3 3,8 Kyrkje 1,2 1,8 1,9 1,4 1,2 Samferdsle 2,3 2,8 2,7 2,4 1,6 Bustad 0,5-1,7-0,4-0,5-0,1 Næring Brann og ulukkesvern 0,5 1,8 0,6 1,4 0,5 1,4-1,0 1,6-0,2 1,5 32

59 Her er ei spesifisering av posten: Netto driftsutgifter administrasjon og styring: Kommune Netto driftsutg Netto driftsutg. Styring Netto driftsutg. adm. og styring og kontrollvirksomhet administrasjon Vågsøy 8,4 1,0 7,4 Selje 13,4 1,4 12,0 Vanylven 11,4 1,4 10,0 Fylkesgj.snitt 10,0 1,2 8,8 Landsgj.snitt 8,2 0,9 7, Vågsøy Selje SFj Landet VanylvenKostragruppe 11 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Kroner Fondsbehaldning Kommunenes fondbehaldning fordeler seg på disposisjonsfond og rekneskapleg mindreforbruk. Fondene er kommunane sine økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN Samlet Selje Vanylven Vågsøy

60 Eigarskap Kommunane har eigarskap i ulike føretak, her er nokre eksempel: Vågsøy kommune Nordfjord Havnevesen Vågsøy parkering AS Nordfjordhallen drift AS ASVO Måløy AS Kystvegen Måløy-Florø AS Selje kommune Kystvegen Måløy-Florø AS SFE AS KLP, egenkapitalinnskot Sandane Industri Vanylven kommune KLP, EK-tilskot 3) Syvde vassverk Knardal og Årskog vassverk Biblioteksentralen AL andel andel 600 0,05 Merknad: 1) Det er mottatt aksjeutbytte på kr (kr per aksje) frå Tussa Kraft as. 2) Vanylven kommune har 21 A-aksjar og 176 B-aksjar, totalt 197 aksjar pålydande kr pr aksje. 3) Verdi av andel (eigenkapitaltilskot) er auka med kr i samsvar med kapitalinnkalling. 4) Selskapet sitt namn inntil 2013 var Rovde Utleigebygg AS Andre økonomiske effektar ved ei samanslåing: - Harmonisering av eigedomsskatt i ein samanslegen kommune Kor stor er forskjellen i gebyrnivå mellom kommunane Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft INTERKOMMUNALT SAMARBEID Samarbeid Samarbeid om Organisering S e x Andre kommunar 27-samarbeid V å x Nordfjordrådet Regionråd Nordfjord Miljøverk IKS Renovasjon IKS-samarbeid x x Hamnesamarbeid IKS-samarbeid x x Gloppen Hornindal Stryn Bremanger Eid Goppen Stryn og Eid Nordfjord Havn IKS 34

61 Nordfjord IUA Mot akutt forureining Interkommunalt utval x x Kommunerevisjo nen i Nordfjord Revisjon 27-samarbeid x x Kommunenett Nordfjord (Nordfjordnett) IKT-samarbeid 27-samarbeid x x IKT-strategi IKT-samarbeid Vertskommune mod. x x Alarmsentralen i Sogn og Fjordane Alarmtelefon IKS-samarbeid x x Veterinærvakt Veterinærvakt x x Krisesenter Krisesenter Vertskommune mod. Vertskommune mod. 28a 27 samarbeid Interkomm.sama rb. Vertskom.model l Gloppen Hornindal Stryn, Eid og Bremanger Gloppen Hornindal Stryn og Eid Gloppen Hornindal Stryn Bremanger Eid Gloppen Hornindal Stryn Bremanger Eid Alle kommunane i fylket Bremanger x x Heile fylket x x x x Heile fylket Hornindal Stryn Eid Vertsk.om.mode ll x x Hornindal Stryn Eid Interkommunalt samarbeid med spesialisthelsete nesta x x x Gloppen Hornindal Stryn Bremanger Eid Helse Førde Eid kommune og fylkeskom. Hornindal Stryn Kommunar i Sunnfjord og Sogn Kommunane Overgrepsmottak Legevakt/ Legevaktformidli ng Legevakt Kreftkoordinator «God start» eining Ambulant team Knytt til Nordfjord sjukehus Psykiatri 24 timars vakt PPT Pedagogisk rådgjevingsteneste Interkommunalt samarbeid KAD-sengar Vertskom.model x l Interkom. Samarbeid x Smittevern/miljøretta helsevern Kommunal akutt døgneining Smittevern/miljøretta helsevern SEKOM- Sekretæriat- Vertskom.model x x 35

62 sekretæriat tenester for kontrollutvala l Rekneskap Rekneskapsføring Nordfjord Vekst Næringsutvikling Vertskom.model l AS x Reisemål Stryn & Reiselivsutvikling Nordfjord AS In Via (Sandane Industri) AS Arbeidstrening i Nordfjord og Sunnfjord x Eid x Eid Gloppen Hornindal Stryn Bremanger Eid Vanylven og private Fleire kommunar og fylkeskom. x x x Interkommunalt samarbeid Vanylven kommune (2013) Navn Deltakere Innhold Jur form Vertskom/ leverandør Stiftelse Molde Støttesent er mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal (SMISO MR) IKA Møre og Romsdal IKS Møre og Romsdal 110sentral KF Alle kom. i fylket Hjelpe, forebygge og spre kunnskap om seksuelle overgrep Alle 36k i MR + MRFK Ivaretar arkivoppgaver iht arkivloven IKS Ålesund 36k, alle k i Møre og Romsdal Døgnbemannet alarmsentral for brann. Dekker 36 kommuner og 80 brannstasjoner/depoter. Kom foretak Ålesund Driftsassi stansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Alle kommuner i M&R unntatt Eide, med tillegg av RIR og over 30 assosierte medlemme r Har som formål å drive kompetanseheving gjennom opplæring, erfaringsutveksling og erfaringsformidling. Vedtektsr egulert forening/ organisasj on 36

63 Krisesent 17k: er for Sunnmøre Gratis, døgnåpent tilbud for barn, kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold. Avtalebas Ålesund ert IUA 17k: Sunnmøre Beredskap mot akutt forurensning KL 27 styre Sunnmøre 19k på regionråd Sunnmøre IKS inkl. Vestnes og Sandøy i Romsdal Samarbei De fleste d om kommuner energi og på klimaplan Sunnmøre er på Sunnmøre Administr Alle ativ kommunen samhandli e i ngsgruppe regionrådet Sunnmøre Kompetan Alle seløft kommunen Barnevern e i Sunnmøre regionrådet Regionrådsfunksjoner. SR har som IKS målsetting å bidra til en positiv utvikling i medlemskommunene og i regionen samlet. LUK på Alle kom. Sunnmøre i region rådet Sjustjerna Ørsta, oppveksts Volda, amarbeid Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Søre Herøy, Sunnmøre Ulstein, Kommun Hareid, erevisjon Sande, IKS Vanylven, Volda, Ørsta Regionrådet har siden 2010? hatt egen prosjektleder for oppfølging av samhandlingsreformen. Kompetanseregion på grunnskoleområdet, samarbeid om kompetanseutvikling, lederutvikling, leseopplæring osv. Avtalebas Ålesund ert Kommunerevisjon IKS Samarbeid inititert av Sunnmøre Regionråd,tidligere ÅRU. Ålesund Ålesund Avtalebas Ålesund ert Avtalebas Ålesund ert Samarbeid om utdanning- og Avtalebas Ålesund kompetanse/kurstilbud for ansatte i ert barneverntjenestene. I siste fase også utviklling av bedre samhandling mellom kommunene, Bufetat, politi og helseforetak. Finansiering fra Helse Møre og Rosmdal til Egen prosjektleder i 20% stilling i regionrådet. Avtalebas Omgang ert Ulstein 37

64 Vest kontrollut valssekret ariat 9k: Herøy, Ulstein, Hareid, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta med tillegg av Selje og Vågsøy Interkom Hareid, m. Ulstein, gjeldsrådg Herøy, ivning Sande, Hareid Vanylven Sekretariat for kontrollutvalgene i eierkommunene KL 27 styre Felles gjeldsrådgivningstjeneste med utgangspunkt i 100% felles stilling ansatt ved NAV Hareid Avtalebas Hareid ert Tussa kraft AS 7k: Ørsta, Volda, Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Dragsund 6k: Ørsta, bygg IKS Volda, Vanylven, Hareid, Herøy, Sande Energiproduksjon og omsetning av kraft AS Ørsta Eier og forvalter næringsbygg på vegne av kommunene. Tidligere eid av Næringsmiddeltilsynetn på Søre Sunnmøre. IKS Herøy Søre Sunnmøre Innkjøpss amarbeid Felles innkjøpsrådgiver ansatt i Herøy kommune KL 27sty Herøy re 7k: Ørsta, Volda, Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Søre 7k: Ørsta, Sunnmøre Volda, IKT Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Felles fagsystem og driftssenter, utvikles KL 27i retning av felles IKT-system og felles styre IKT-avdeling Vanylven Hareid 38

65 PPT for Sande, Sande og Vanylven Vanylven Spesialpedagogiske tjenester iht opplæringsloven og lov om private skoler KL 28b Dragvoll Asvo AS Arbeidsmarkedsbedrift AS Herøy Senter for mestring og rehabilitering AS Norddal Bredt faglig samarbeid om kompetanseutvikling og tjenesteutvikling inennfor helse og omsorg inkl. oppfølging av samhandlingsreformen.? Omgang Utbyggingsselskap. Prosjektet består av 2 hovuddeler; fjordkryssinga samt innkorting av Fv 61. AS Vanylven Muritunet AS Sjustjerna helse og omsorg Rovdefj.brua AS AVsenteret Fefast AS Herøy, Ulstein, Hareid, Vanylven Norddal og alle øvrige k i MR Ørsta, Volda, Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande 7k på Søre Sunnmøre+ Sula og Ålesund, med tilleggg av kom. i Nordfjord Volda, Sykkylven, Vanylven, Sande 7k: Ørsta, Volda, Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, indirekte eierskap Undervisningstjenester på nett AS Utbyggingsselskap for trasealternativ for E39. Fefast AS arbeider for realisering av ferjefri fjordkryssing for E39 langs aksen Grodås, Volda, Furene, Steinnes, Rjånes, Festøya, Solavågen. Med Fefast alternativet slepp personbilar,bussar og tungtransporten omvendte fjellovergangar gjennom djupe undersjøiske tunellar. AS Volda Ørsta 39

66 6.12. ORGANISERING Politisk og administrativ organisering i kommunane i dag. Vågsøykommune Politisk organisering Kommunestyre Kommunestyret har 27 representantar Partipolitisk samansetting: V3 H8 Sp 4 Krf 1 Frp 2, Ap 6 Rødt 1 Tp 2 Formannskap: 9 representantar Ordførar: Arbeiderpartiet. Utval/komitear Administrativ organisering Organisasjonsmodell Organisering av rådmannsnivået Stabsfunksjonar Oppvekst Oppvekst og kulturutval (7) Helse og omsorgsutval (7) Administrasjonsutval (5) Arbeidsmiljøutval (5) Kontrollutval Eldreråd Råd for funksjonshemma Ungdomsråd To-nivå Rådmann + 2 kommunalsjefar Økonomi/IKT Lønn/Personal Service/fellessekretariat Flyktningteneste Legetenesta ligg direkte under rådmann 1 ungdomsskule 5 barneskular 6 barnehagar (3kom+3priv) Kultur: Vaksenopplæring 40

67 Helse og omsorg Andre sektorar Heimetenesta Område Vågsøy Område Fastlandet Kulatoppen institusjon Velferd::psykisk helseteam, barnevern, fysioterapi, habilitering, helsestasjon, koordinerande eining NAV Vågsøy Rus Drift og anleggsavdeling Plan og utvikling Eigedomsavdeling Brann og feiing VAR IKT-driftsenter Nordfjord Selje kommune Politisk organisering Kommunestyre 17 representantar Partipolitisk samansetting: Ap 1 Frp 4 H2 Krp 2 Sp 3 Tp 5 Formannskap: 7 repr. Ordførar: Krp Utval/komitear Administrativ organisering Organisasjonsmodell Organisering av rådmannsnivået Stabsfunksjonar Administrasjonsutvalet (formannskap + 3 repr frå arb.takarene) Arbeidsmiljøutvalet (4)(ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef) Kontrollutvalet (5) Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne (5, en kom.repr) To-nivå Rådmann + 2 driftsrådgjevarar. Økonomisjef er stadfortredar for rådmann ved fråver. Servicekontoret: Post, Arkiv, service Økonomi IKT 41

68 Oppvekst PPT 3 barneskular 1 oppvekstsenter 2 ungdomsskular 1 vaksenopplæringssenter 3 barnehagar 1 kulturskul Seljetunet omsorg og rehabilitering Eldretun, 34 leiligheter fordelt på Selje, Flatraket og Stadtlandet. Tryggleiksavdeling på Seljetunet. Heimetenesta Institusjonskjøkkenet Legekontoret Helsestasjon Byggesak og regulering Kart- og oppmåling Brann, feiing og redning Kommunalteknikk Helse og omsorg Andre sektorar Vanylven kommune Politisk organisering Kommunestyre Utval/komitear Administrativ organisering Organisasjonsmodell Organisering av rådmannsnivået Stabsfunksjonar 21 representantar Partipolitisk samansetting: V4 Ap 5 Frp 3 H3 Krp 3 Sp 3 Formannskap: 7 repr. Ordførar: Venstre Driftsutvalet Livsløputvalet Planutvalet Råd for funksjonshemma Eldrerådet To-nivå Rådmann + 3 kommunalsjefar Økonomi IKT Løn og Personal Service 42

69 Kultur og Oppvekst 2 ungdomsskular 3 barneskular 3 barnehagar Kulturskule Kultur Bibliotek Helse og omsorg NAV Helse og omsorgsenter Bu og avlastning Legeavdeling Barn og unge Sone nord Stenbakken industri Avd. førebygging og rehabilitering Drift Plan Andre sektorar TEKNOLOGI Løysing Søre Sunnmøre IKT 7k: Ørsta, Volda, Vanylven, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Plassering på Hareid Løysing Nordfjord 7 k: Stryn, Hornindal, Gloppen, Eid, Bremanger, Vågsøy, Selje Unnateke Bremanger er det plassert fiber mellom alle rådhusa. Plassering i Vågsøy med backup på Eid AVSTANDAR Nedanfor følgjer ei oversikt over avstandar mellom kvart kommunesenter og ytterpunkta i kvar kommune. Vågsøy kommune Kråkenes Måløy 23 km Vågsvåg Måløy 5,6 km «ca 8 min Bryggja Måløy 21,6 km «ca. 20 min Refvik Måløy 9,3 km «ca. 11 min Husevåg Måløy 10,7 km «ca. 40 min Reisetid ca. 31 min 43

70 Selje kommune Ytre Fure Selje 26,8 km Ervik Selje 30,4 km «ca. 41 min Flatraket Selje 30,4 km «ca. 34 min Kjødepollen Selje 10,3 km «ca. 13 min Vanylven kommune Rovde Fiskå 27,2 km Åheim - Fiskå 18,8 km «ca 18 min Åramsvika - Fiskå 20,5 km «ca 21 min Korsfurvika - Fiskå 32,6 km «ca. 30 min Reisetid ca. 36 min Reisetid ca 29 min Mellom kommunesentra: Selje Måløy Fiskå Selje Fiskå Eid Fiskå Måløy 7. 45,6 km 38,6 km 66,2 km 54,5 km ««««ca. 51 min ca. 41 min ca. 59 min ca. 50 min FRAMTIDIGE OPPGÅVER. Struktur. Ekspertutvalet si tilråding for god kommunestruktur er: Kommunane bør minst ha til innbyggarar for å sikre god oppgåveløysing. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg dei funksjonelle samfunnsutviklingsområda. Staten bør redusere detaljstyringa, og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Regjeringa meiner det ikkje er naturleg å stille absolutte krav til innbyggartal. Modellar. Ekspertutvalet har vurdert tre framtidige kommunemodellar. Utvalet går gjennom føremonar og ulemper ved disse modellane: Å vidareføre generalistkommune-prinsippet med kommunar som har innbyggarar. Storkommunar med fleire oppgåver som inngår i fylkeskommunane/regionane. Storkommunar med Oslo-status. 44

71 Utvalet har ikkje konkludert. Årsaka er m.m. at fylkeskommunen si rolle ikkje er avklara. Mogelege oppgåver. Ekspertutvalet har kome med indikasjonar på kva som bør vere dei nye oppgåvene. Dei meiner kommunar med minst innbyggjarar, og som utgjer eit funksjonelt samfunnsutviklingsområde, kan overta følgjande oppgåver: Vidaregåande opplæring Kollektivtransport Fylkesvegar Samferdsel Kommunar med minst innbyggarar kan overta: Habillitering og rehabilitering Hjelpemiddel til personar med nedsett funksjonsevne Barnevernsinstitusjonar og fosterheimar Arbeidsmarknadstiltak i skjerma sektor Verkemiddel for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Utvalet meiner at ansvaret for psykisk helsevern og rushandsaming ikkje bør over til kommunane. Dei vurderer at spesialiserte teneste innan rus og psykisk helse bør ligge hos helseføretaka. I Stortingsmelding 14 ( ) har regjeringa vurdert nye oppgåver til større kommunar. Dette gjeld i hovudsak ikkje «vår» kommune, men omfattar mellom anna: Oppgåver som er føreslegne flytta eller vurdert flytta etter Stortinget si handsaming av meldinga om nye oppgåver til kommunar. Kollektivtransport Tannhelse Auka ansvar for rehabilitering (skal utgreiast) Forsøk distriktspsykiatriske senter Forsøk utvida ansvar for barnevern Tilskotsordning for etablering av eigen bustad Tilskot til frivillegsentralar Politioppgåver: Pass, forliksråda, lause og farlege hundar, godkjenne brukthandlarar, hittegods Overføre/omklassifisere Auka mynde. Forslag frå Stortinget Forenkling av plan- og bygningslova Motorferdsle i utmark (snøskuterløyver) Fastsetje forbodssoner for vannskutar Konsesjonsmynde små vasskraftverk Ansvar for utmarksforvaltning Fastsetje jakttider for einskilde arter Forvaltning av små verneområder Utsleppsløyve for grønsakvaskerier Støy frå motorsportbaner, skytebaner og vindmøller Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av symjehallar Ber regjeringa foreslå betra samordning av statleg og kommunal del av NAV Auka kommunalt sjølvstyre i skiltpolitikken Auka kommunalt sjølvstyre med fastsetting av skrivemåte på namn Ansvaret for finansiering av skuleskyss for grunnskuleelevar Oppgåver frå staten til større regionar Landbruksoppgåver Miljøoppgåver Styrke regionale forskingsfond Fordeling av relevante prosjektmidlar Integreringsoppgåver Ny ansvarsfordeling for 45

72 ansvaret for dagens fylkesvegar Tilskot til vegbygging og drift med togbane i skogbruket Tilskot til tiltak i beiteområder Forvaltning av utvalde kulturlandskap Borgarleg vigsel og notarialforretningar kultur og kulturminner, inkl. Riksantikvarens oppgåver Avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi Vurdering av fylkesvegane etter forvaltningsreforma frå 2010 Oppgåvene som er skissert overførde dreiar seg i hovudsak om forvaltnings- og produksjons/driftsoppgåver. Dette er oppgåver som er regulert gjennom lover og forskrifter, og som i hovudsak vert handsama av fagadministrasjonen gjennom delegasjonsvedtak. Utviklingsoppgåvene er svært avgrensa. I etterkant av tilrådinga i St.meld. 14 har samarbeidspartia i Stortinget mellom anna gjort avtale vedkommande oppgåver som kan overførast til kommunane (sjå og tabellen ovanfor): Vidaregåande opplæring skal framleis ligge på regionalt folkevalt nivå. Ansvaret for arbeids- og utdanningsreiser skal framleis vere statleg ansvar. Det vert bedt om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget med korleis den kommunale og den statlege delen av NAV kan samordnast betre. Det blir bedt om at det vert utgreidd eit heilskapleg miljøgebyr som ei utviding av dagens sjølvkostområde innanfor vatn, avløp og renovasjon, men sjølvkostprinsippet skal ligge til grunn. Regjeringa vert bedt om å vurdere korleis fylkesmannsembetet sitt avgjerdsmynde i dispensasjonssaker kan avgrensast, med avgrensing for bygging på dyrka mark og saker som vedkjem kulturminne og andre nasjonale interesser. Det må vurderast auka kommunalt sjølvstende innanfor skiltpolitikken som i dag ligg hos Statens vegvesen. Vurdere auka kommunalt sjølvstyre innanfor fastsetting av skrivemåte og namn innanfor adresse og skiltprosjekt. Vurdere å auke det kommunale ansvaret for finansiering av skuleskyss for grunnskuleelevar 7. TENESTETILBODET I formannskapsmøte mellom dei tre opprinnelege kommunane (Eid, Vågsøy og Selje) kom mellom anna følgjande vurderingar fram: Jf. Innspel på felles formannskapsmøte aug 2015 Kva er det ein ønskjer å oppnå ved ei eventuell kommunesamanslåing? Få eit betre tenestetilbod? Få eit sterkare fagmiljø? Verte ein meir atraktiv kommune i høve busetning og arbeidsplassar? Få ein betre utbygd infrastruktur? Verte meir slagkraftig regionalt og nasjonalt? Få betre kommuneøkonomi og større handlingsrom? 46

73 Sterkare fagmiljø og betre tenestetilbod. Ein ønskjer å få gode fagmiljø, då tenestetilbodet er det folk er opptatt av. Det er ein nøkkel for utvikling å gjere kommunen attraktiv, og det vil bli lettare i ei større kommune (dele suksesshistorier - og større fagmiljø for dei som skal jobbe her) Ein skal prøve å finne "best praksis" i dei tre kommunane - samtidig skal strukturen på tenesteytinga stå fast i dei nye kommunane. Det heng ikkje nødvendigvis saman. Ved å slå oss saman, har vi betre moglegheiter for å oppretthalde eit moderne tenestetilbod. Vi treng større fagmiljø for å trekke til oss ny arbeidskraft og få betre økonomisk handlingsrom. Vi treng store, sterke, robuste miljø innanfor mellom anna rus, skule og helse for å møte utfordringane i framtida. Det kjem stortingsmeldingar i løpet av hausten 2015 og 2016 som vil forsterke dette. Vurderingskriterier kan vere: Innbyggarane si modning for samanslåing Næringsstruktur Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Tilstrekkeleg kapasitet Samfunnsutviklar Som større kommune har ein større føresetnad for å bli betre som samfunnsutviklar og auke folketalet. Ein står betre saman i lag i samfunn-saker, som til dømes samferdsel. Ein må stå samla i regionen for å få gjennomslag på stortinget. Ein vil få ei meir heilskapleg samfunnsutvikling i Nordfjord. Næringslivet treng større bu og arbeidsmarknad. 47